Issuu

5-2018

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Temanummer

HAUGALANDET

Sykkelbyen Haugesund – Karmøy

Haugesund – et arkitekturpolitisk laboratorium

Regionalt energisamarbeid skaper grønne arbeidsplasser

NYE

CONCERTOR PUMPESYSTEM MED

INTEGRERT INTEL LI GE N S

Verdens første avløpspumpesystem med integrert intelligens Dette banebrytende systemet leverer optimal ytelse og reduserer samtidig dine totale kostnader. Det gir også unik fleksibilitet og et helt nytt nivå av enkelthet. Man kan nesten si at det tenker selv. Vi inviterer deg til en ny æra innen avløpspumping med Flygt Concertor.

En kraftfull løsning. Ubegrensede muligheter.

kommunal

LEDER

teknikk Malvin Bjorøy NKF byggesak Areal- og byggesakssjef Karmøy kommune

111. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo

Dette nummeret presenterer ulike sider ved et område i Norge som mange har et relativt ukjent forhold til. Man kjenner godt til region ene rundt Stavanger, Bergen og Trondheim, men Haugalandet; hvor og hva er det?

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje

Det bor om lag 150 000 innbyggere i regionen som har helårsvei over fjellet til Østlan det via E134 og fergeforbindelse til Stavanger og Bergen. Dette er en region som tradi sjonelt har vendt seg mot havet med fiske og nå olje, men lite østover. Den er kanskje betegnende, historien om den eldre mannen fra Karmøy som ikke hadde vært i Oslo, men over 20 ganger i New York.

ÅRSABONNEMENT kr. 350,– for 6 utgaver.

Haugalandet er på mange måter et litt glemt sted, inneklemt mellom to større byer på Vestlandet. Vel har Haugesund som by både filmfestival, sildajazz og Sjøfartsdirek toratet, men høykompetent arbeidskraft trekker i stort monn til Bergen, Stavanger og Oslo. Regionen har mange gründere og mange «self made» bedrifter og virksomheter. Innbyggerne preges av sterk individualisme og ønske om å klare seg selv - uten inn blanding fra utenforstående i Oslo. Dette gir seg også utslag i null interesse for kom munesammenslåing.

ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 annonser@kommunalteknikk.no

På en annen side er ikke regionen så særpreget som man skulle tro i forhold til andre ste der i landet. Vi har de samme utfordringene, kanskje bortsett fra været og boligprisene. Her, som andre steder er det kniving om bompenger, hvilke veier skal bygges og ikke minst: I hvilken kommune skal tiltakene komme først. Skal det være omkjøringsveg på Karmøy eller utbedring av E134? Vi har problematikk knyttet til etablering av detaljhan del utenfor bykjernene, som blør, mens folk handler villig vekk på kjøpesentrene.

GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x Neste utgave kommer: 12. desember Annonsefrist: 26. november Artikkelfrist til redaksjonen: 20. november Forsidebilde: Grethe Nygaard

Karmøy kommune, er meg bekjent, den eneste kommunen i Norge med tre byer. Det er tre vidt forskjellige byer som hadde trengt en aktiv bypolitikk, men politikerne mener at folk må få bo hvor de vil - og bygge akkurat som de vil. Det gjør at byene utarmes med hensyn på innbyggere, butikker og aktiviteter, mens det grunnet bosettingsmønsteret er skapt grunnlag for mye privat kjøring. Desentralisert bosetting gjør det også utfor drende for det lokale busselskapet å sette opp attraktive ruter. Når det gjelder vær og klima har Haugalandet mye av det, men vi har ikke de store vass dragene som går i flom og fjellene er lave og skaper lite utfordringer med tanke på ras. Til gjengjeld har vi havnivåstigning, springflo og mye vind som er utfordrende for hus, sjøhus og ikke minst skipsfarten. Vi har ikke tog, men til gjengjeld har vi svært mye av godstrafikken på skip. Faktisk har vi en av Norges travleste og største havner. Du kan gjerne ta fly til vår region - så lenge det varer. Om noen år åpner ny tunnel under Boknafjorden så du kan kjøre til Stavanger på omlag en time, og da spørs det om ikke flytrafikken blir overtatt av Sola. Skal jeg på tampen trekke fram noe som er særpreget her i regionen, så er det de lave boligprisene. Her kan du få deg en rimelig flott enebolig for mellom 2 og 3 millioner.

SK luftdrevet tørrslampumpe For transport av avvannet slam fra sentrifuger og filterpresser og annet materiale med høy TS (%), uavhengig av viskositet. Systemet er lukket og i henhold til god HMS- og arbeidsmiljøpraksis.

NO_kommunalteknikk 2014.indd 2

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

www.axflow.no tel. 22 73 67 00 axflow@axflow.no 28.02.2014 10:15:08

Ahlsell – din samarbeidspartner på VA

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Samferdsel, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør. ahlsell.no

innhold NR 5 – 2018

Oversvømte kjellere, overløp og flom. Nytt VA-anlegg på Sandane.

Høyteknologisk klimavennlig pilot for fremtiden.

KOTE: Vil ha slutt på symbolpolitikken 6 Aktuelt 8 Regionalt energisamarbeid skaper grønne arbeidsplasser 13 Haugesund: – et arkitektur politisk laboratorium 16 Sykkelbyen HaugesundKarmøy prioriterer planarbeid 20 Samarbeid på tvers av etater 22 Rekruttering i Karmøy kommune 24 Fossilfrie kommunale kjøretøy og maskiner 26 Haugesund med vind i seilene 28 VA-anlegg på Sandane 30 Sentrumsplanen for Haugesund får oppgradert verktøykasse og økt brukervennlighet 32 En høyteknologisk, klimavennlig pilot for fremtiden

34 Vestlandets beste drikkevann 2018, Overflatekilder: Bømlo vannverk 36 Vestlandets beste drikkevann 2018, Grunnvannskilder: Skare vannverk 38 Sogn og Fjordanes beste drikkevann, Grunnvannskilder: Øvre Årdal Vassverk 39 Sogn og Fjordanes beste drikkevann, Overflatekilder: Høyanger vassverk 40 Vil ha slutt på symbolpolitikken 42 Profilen: Kent G. Dagsland Håkull 44 Nytt fra NKF 46 Kurs, konferanser og messer

Viktig at kommunal teknikere utfordrer alt som i dag ikke er bærekraftig – særlig innenfor eget fagområde. Kent G. Dagsland Håkull NKF plan og miljø

= Haugalandet

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

AKTUELT

Enklere søknadsskjemaer for privatpersoner Direktoratet for byggkvalitet har laget nye søknadsskjemaer for privatpersoner. Nå blir det enklere å fylle ut byggesøknader for mindre byggeprosjekter på boligeiendom, nabovarsel og bruksendring. De nye skjemaene kan brukes av alle som skal søke om å bygge eller rive for eksempel frittliggende garasje eller bod inntil 70 kvm og tilbygg inntil 50 kvm. Du kan også bruke skjemaene hvis du skal søke om bruksendring, og i tillegg er det laget et enklere skjema for nabo varsling. Hvorfor nye søknadsskjemaer? – Mange opplever dagens bygge søknadsskjema som uoversiktlige og vanskelige. Det er lett å hoppe over spørsmål man ikke forstår, og sende inn søknader som mangler viktig informasjon om det man skal bygge. Dette fører til at det tar len gre tid enn nødvendig før den som søker får svar fra kommunen og kan sette i gang med byggingen, sier seniorrådgiver Ragnhild Olin Amdam i Direktoratet for byggkva litet. Hva har blitt enklere? – Dagens søknadsskjema dekker alt fra landbruksbygninger til rekla meskilt. I de nye skjemaene har vi skrelt bort alle spørsmål du ikke trenger å svare på dersom du skal

bygge en garasje eller en bod. Skje maet tar utgangspunkt i brukerens situasjon. Vi har derfor endret rek kefølgen på spørsmålene, og vi har gjort språket enklere. Vi har også laget bedre veiledning til skjemaet. Denne forklarer på enkelt vis hva du må finne ut gjennom søknadspro sessen, fortsetter Amdam. – På samme måte som mange opplever byggesaksskjemaer som vanskelige, oppleves nabovarsling som komplisert. Skjemaet for nabo varslingen har derfor også fått en oppussing, og vi har fått gode tilba kemeldinger fra dem som har prøvd. Det er lettere å snakke med naboen om hva du skal bygge, når samtalen ikke lenger handler om hvilke felter i skjemaet som skal fylles ut. Hva er uendret? Prosessen med å søke byggetilla telse er den samme som før. Du må fortsatt sette deg inn i planene som gjelder eiendommen din, regne ut hvor stort du får lov til å bygge, sette deg inn i kravene byggereglene set ter til det du skal bygge og lage detaljerte tegninger av bygningen. De gamle blankettene er fortsatt der. De som ønsker å bruke dagens nabovarsel og blanketten «Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvar» kan fortsette å bruke disse som før.

Hvordan er skjemaene testet ut? – I utviklingen av de nye skjema ene har vi samarbeidet tett med kommunene Hamar, Kongsberg, Nedre Eiker og Asker. Byggesaks behandlere og søkere har testet og gitt innspill til de nye skjemaene. Vi er takknemlige for at så mange har satt av tid for å hjelpe oss å gjøre skjemaene bedre, sier Amdam. – Selv om skjemaene har vært testet ut i flere kommuner, kan det fortsatt finnes barnesykdommer. Vi setter derfor pris på innspill om hvordan vi kan gjøre dem enda bedre. Skjema: dibk.no/bygge-selv/ soknadsskjema-for-mindre-bolig prosjekter-pa-boligeiendom Veiviser: dibk.no/bygge-selv/ dette-kan-du-bygge-uten-å-soke

NTNU BYGGESAKSKOLEN - VÅREN 2019

Estetikk, byggeskikk og stedsforming Nettbasert kurs kurs med med oppstartsamling oppstartsamling 8. 11.januar januarpåpåNTNU NTNU i Gjøvik. Nettbasert i Gjøvik. Søknadsfrist: 5. 10.desember. desember. Søknadsfrist: Kursansvarlig er erstipendiat Eskild Narum Bakken Kursansvarlig Eskild Narum Bakken, foredragsholder på Byggesaksdagene 2017. NTNU VIDERE

Videreutdanning og deltidsstudier tlf. 73596643 / videre@ntnu.no / ntnu.no/videre

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Ny veiledning om krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser For å bedre etterlevelsen av regelverket har Difi på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet utformet en ny veileder som viser hvordan offentlige innkjøpere skal etterleve forskriften om lønns- og arbeidsvilkår og kontrollere at kravene er oppfylt i sine kontrakter. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), KS, Arbeidstilsynet og Difi har med dette gjennomført et av tiltakene i regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminali tet for å sikre bedre etterlevelse av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Veilederen finnes på: https://www.anskaffel ser.no/arbeidslivskriminalitet. Den nye veilederen skal fungere som en bruksanvisning i hvilke krav

som forskriften stiller, og ikke minst hvordan kravene kan følges opp. Den nye veilederen er nettbasert, og er basert på innspill fra kommunale innkjøpere som viste at den tidli gere veiledningen om forskriften var for komplisert. – Det å stille relevante krav til lønnsog arbeidsvilkår krever både kom petanse og ressurser. Vår veiled ning skal derfor tydelig vise hvordan offentlige innkjøpere kan etterleve regelverket, sier avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi. Riksrevisjonens påpekte i sin for valtningsrapport om myndighete nes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser (Dokument nr. 3:14 (2015-2016) at offentlige virksomheter ikke i tilstrekkelig

grad etterlever regelverket som skal bidra til å forhindre arbeidslivskri minalitet og sosial dumping ved egne anskaffelser. Offentlige anskaffelser er på grunn av sitt omfang et viktig strategisk virkemiddel i kampen mot arbeids livskriminalitet. Offentlige innkjø pere har et samfunnsansvar, og skal derfor stille krav til lønns- og arbeidsvilkår. Dette bidrar til å sikre anstendige arbeidsvilkår for de som for eksempel bygge skoler og syke heim eller yter renholdstjenester for det offentlige. Difi har også utviklet et nytt risiko styringsverktøy som kan hjelpe inn kjøperne med å vurdere risiko og prioritere hvilke kontrakter hvor det skal gjennomføres mer kontroll.

Konferanse om

konfliktløsning – bygg og anlegg

Torsdag 29.11 kl. 09.30 – 15.00 - Næringslivets hus, Middelthunsg. 27, Oslo

• Hvordan løse konflikter i bransjen? • Konfliktsmodeller • Eksempler fra næringen • Paneldebatt Påmelding via arrangørenes hjemmesider innen 20. 11.18: www.eba.no / www.bygg21.no / www.kommunalteknikk.no / ks@eba.no

Arrangementet er

GRATIS

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

REGIONALT SAMARBEID OM GRØNNE ARBEIDSPLASSER : Tysvær-ordfører Sigmund Lier hadde initiativet til Norwegian Clean Energy Cluster. Annette Sæther i Haugaland Vekst har vært fasilitator fra starten, og Karmøy-ordfører Jarle Nilsen er eier i form av å lede regionrådet. (Foto: Bjarne Laastad/PYX)

Regionalt energisamarbeid skaper grønne arbeidsplasser Energiprogrammet Norwegian Clean Energy Cluster på Haugalandet har på kort tid blitt et gigantisk regionalt samarbeidsprosjekt mellom ti kommuner, høyskolemiljøet og nærmere 60 næringslivsaktører. Alt for å skape vekst og fremtidsrettede grønne arbeidsplasser.

Bjarne Laastad Partner PYX

Oljekrisen ga både myndigheter og næringsliv en stor utfordring - de måtte tenke annerledes og finne nye måter å sikre samfunnsutvikling og

økonomisk vekst på. I tillegg til olje krisen står næringen i dag overfor store omstillinger med utgangspunkt i internasjonale klimamål. Under gasskonferansen i Bergen for to år siden, så Tysvær-ordfører Sigmund Lier plutselig hvilke muligheter som lå åpne. – En ordførers viktigste oppgave er å tilrettelegge for at det skapes arbeids

plasser og et godt liv for innbyggerne. På Haugalandet står prosess- og energiindustrien med tilhørende mil jøer for en meget stor andel av verdi skapingen og sysselsettingen. Det var åpenbart at vi måtte ta tak i de utfor dringene som hadde meldt seg, men mulighetene åpenbarte seg også som veldig mange. I Tysvær kommune er vi vertskap både for gassanlegget på Kårstø og Norges største ferdig KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

regulerte næringspark, Haugaland Næringspark. Med de nye klimamå lene måtte noe gjøres med avfallet og spillenergien fra industrien, og det var ved å se på mulighetene for at avfallet kunne bli en viktig ressurs for andre næringer, at vi for alvor begynte å tenke stort, sier Lier. Resirkulert og grønn energi Samtidig som norsk prosessindus tri arbeider for økt verdiskapingen gjennom økt produksjon, skal kli magassutslippene reduseres til null mot 2060. For bare få år siden ville dette fremstå som en gedigen selv motsigelse. Men gjennom å utnytte spillenergi og klimagasser som råva rer til annen næring i eksisterende næringsområder, er dette i dag fullt mulig, og vil i tillegg føre til en grønn næringsvekst. Målet om nullutslipp fra energi-indus trien kan være mulig ved at energief fektivisering bidrar med 38 prosent av kuttene, fornybar energi bidrar med 30 prosent, samt at fangst og

lagring av CO2 blir stadig viktigere og bidrar med 32 prosent. Og her ligger grunntanken bak NCEC. – Ved å kartlegge industriens ener gistrømmer og fange energitapet, kan man omgjøre spillenergien til grønn og kortreist energi til bruk på andre områder. Gjennom slike industrielle sidestrømmer vil det kunne vokse frem spennende symbioser som sør ger for en grønn næringsvekst, forkla rer Lier. Den regionale kongstanken Men selv om de har mye godt å bygge på i Tysvær, var ordføreren veldig klart over at det ville gi mye større gjen nomslagskraft og gjennomførings evne om man kunne tenke regionalt. – Skulle vi lykkes, så måtte hele regionen stå bak. Det vi kunne få til sammen ville være mye bedre enn det vi kunne gjøre hver for oss. Å jobbe på tvers av kommunegrensene vil dessuten være helt naturlig. Ringvirk ningene vil nemlig bli så store at det

ville være det samme hvor i næringen kom, så lenge det skjer i regionen. Annette Sæther i Haugaland Vekst har vært Tysvær kommunes nærings sjef, og svært sentral i energiklyngearbeidet fra første stund. Haugaland Vest er det regionale organet som arbeider med kommunal og regional næringsutvikling, og eies av Roga land Fylkeskommune og kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord. Haugaland Vekst har gjennom arbeid med å sikre flyplass driften i regionen og utbedring av E134 mot Østlandet, allerede vært tungt inne i viktige samferdselspro sjekter med enorm betydning for energiklyngen som fikk navnet «Nor wegian Clean Energy Cluster» (NCEC). – Vårt generelle oppdrag er å tilret telegge for å skaffe og sikre arbeids plasser, og et så spennende prosjekt som NCEC treffer sånn sett midt i vårt kjerneområde. I et regionalt samar beidsprosjekt fungerer vi som fasilita

Full kontroll på alle overløp Chatter®

MagFlux®

Batteridrevet datalogger med modem

Elektromagnetisk flowmåler

MµConnect®

MJK 713 Flow Converter®

Modulbasert RTU for styring og overføring

www.xylem-analytics.no

Mengde- og overløpsmåler

Ny webside

69 20 60 70 KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

NORGES STØRSTE NÆRINGSPARK: Haugaland Næringspark på Gismarvik i Tysvær er landets største ferdigregulerte industri- og næringspark. Området på hele 5000 dekar har havneanlegg med dypvannskai og kan tilby effektive logistikkløsninger knyttet til kombinasjonen vei, sjø og luft.

tor og mulighetsutvikler, og fordelen vår er at vi har muligheten til ha det store overblikket, se ting litt uten fra, og arbeider aktivt med å koble sammen virksomheter, kommuner og andre der det ligger potensielle sym biosemuligheter som kan gi nyttig samarbeid og vekst, sier Sæther. Misjonsbefalingen Det var en spent Lier som i juni 2016 presenterte det grønne energiklyngeprogrammet Norwegian Clean Energy Cluster for ordførere og rådmenn i regionrådet til Haugaland Vekst. «Vi vil bli en ledende energiregion, og da må vi ha dere med», sa han. Det var helt stille i salen da han var ferdig, men Lier hadde lite å frykte. Alle de ti kommunene i regionrådet til Hauga land Vekst var entusiastiske og ville være med.

«– Et ambisiøst mål, men etter denne presentasjonen har jeg tro på det!», sa Karmøy-ordfører og leder av regionrådet, Jarle Nilsen i Haugesunds Avis dagen etter. Nilsen er fortsatt imponert over initia tivet: – Jeg må få gi stor ros til Tysvær og ordfører Sigmund Lier. Da han lan serte dette i regionrådet i juni 2016, så vi umiddelbart mange synergimu ligheter. Tysvær har tatt et stort øko nomisk ansvar i dette prosjektet, og er også en viktig motor i fremdriften av det, poengterer han.

Gode forutsetninger og hårete mål For å kartlegge realismen i program met, ble det raskt satt i gang et mulig hetsstudie. – Her ble det tydeliggjort at Hauga landet er en sterk energiregion som både har kompetansen, de grønne energiressurser og infrastrukturen som ville være nødvendig for å kunne sikre smarte og gode løsninger for økonomi, klimaeffekt og en grøn nere hverdag. Og viktigste av alt var mulighetene vi så for å skape og sikre arbeidsplasser i industrien og i kom petanse- og teknologimiljøene i regi onen, sier Nilsen. KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

– Det var viktig for oss å få synliggjort vekstpotensialet innen energieffek tivisering i industrien, styrke kunn skapsgrunnlaget om energiressurser og sirkulærøkonomi og tilrettelegge for etablering av nye industri- og teknologivirksomheter, samt innova sjonssamarbeid mellom næring, myn digheter og forskning og utvikling. Og så var det et mål å sette regionen på den internasjonale grønne agendaen, sier Annette Sæther. Mobilisering: «Du ringer – vi springer» Styringsgruppen brukte et halvt år på å rigge prosjektet, og har så brukt et år på å konkretisere prosjektene og mobi lisere næringen innenfor de forskjellige satsingsområdene. Siden oppstarten har det vært gjennomført over 130 møter med alle mulige interessenter.

Leveregelen i energiprogrammet har vært «Du ringer – vi springer», et ter rørleggerbilen til Liers nabo i barn dommen. – Dette har vi prøvd å leve opp til i hele prosessen. Det er et ressurskre vende maratonløp, men det har hatt veldig god effekt. Det har vært utro lig kjekt å oppleve at så mange har troen på konseptet. Med nærmere 60 samarbeidspartnere er ringmuren for NCEC nå satt opp, sier Lier.

– Det har vært utrolig positivt å opp leve hvor langt det har vært mulig å komme på ganske kort tid. Det har også vist seg å være vesentlig flere samarbeidsmuligheter i prosjektet enn vi opprinnelig så for oss, sier Jarle Nilsen. Norges største næringspark Haugesund-regionen har siden vikingtiden hatt en strategisk plasse ring langs Nordsjøen, med sterke tra disjoner for kontakt med kontinentet. En sentral faktor i Norwegian Clean

RESIRKULERT OG GRØNN ENERGI I SAUDA: Eramet-fabrikken i Sauda skal teste ut gassmotorer som skal gjøre COgassen, som i dag ryker ut pipene, om til strøm og varme.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Energy Cluster er Haugaland Nærings park, lokalisert i Tysvær kommune. Gismarvik ligger like nord for Stavan ger, og blir lokasjon for landets største ferdigregulerte industri- og nærings parker på hele 5000 dekar. Området har havneanlegg med dypvannskai og kan tilby effektive logistikkløs ninger knyttet til kombinasjonen vei, sjø og luft. Veiene i næringsparken er dimensjonert for industri- og spesial transport. – Med åpningen av T-forbindelsen høsten 2013, ble næringsparken på Gismarvik helt sentralt i Hauge sundregionen, bare 10 minutters kjøring fra Hydro Karmøy og vel 15 minutter fra Haugesund sentrum og Haugesund Lufthavn, Karmøy. Når Rogfast står ferdig i 2023, vil kjøre tiden til Stavanger reduseres til 45 minutter, og en ny og forbedret trasé langs E 134 til Oslo vil i tillegg for korte kjøretiden østover betydelig. Hordfast vil gjøre det samme med veien nordover til Bergen. Nærings parken på Gismarvik vil da få en unik beliggenhet i nasjonal sammenheng, forklarer Annette Sæther. Etableringer på vei Én ting er å tilrettelegge for grønn næringsvekst, noe annet er å levere gjennom faktiske etableringer. Gjen nombruddet for energigrupperingen kom da selskapet Algaepro bestemte seg for å investere over 200 millio ner i ny fabrikk på Gismarvik. Ved å utnytte ammoniakk og CO2 til alge mat, vil Algaepro produsere tonnevis med biomasse hver uke. Og spennende ting skjer også på Husøy på Karmøy, på Killingøy i Haugesund og i de andre klyngekommunene. Giftig gass blir til miljøvennlig varme Det e her med like oss best Det e her me føle oss fri Blant høge bratte fjell og røyk Og gammal industri ... sang Vestlandsfanden og Bjørn Eidsvåg om hjemkommunen sin, Sauda. For det har vært mye røyk fra fabrikkpipene til Eramet Norway. Utslippene tilsvarer faktisk det årlige

HUSØY-TERMINALEN: Haugesund Cargo Terminals på Husøy på Karmøy blir en viktig del av Norwegian Clean Energy Cluster. Sammenlignet med 2017 var det første halvpå i år en økning på hele 29,6 % innen containertrafikken på anlegget.

energiforbruket til hele Drammen by eller 500 000 elbiler. – Jeg må si at jeg er veldig imponert over hva ordfører Asbjørn Birkeland har fått til sammen med Eramet Nor way i Sauda. Det er et fantastisk godt eksempel på at det som kan oppfat tes som avfall for én næring, kan utnyttes og bli en viktig ressurs for andre næringer, forteller Jarle Nilsen. Eramet Norway Sauda er den før ste industribedriften som får støtte gjennom Enovas program for støtte til pilotering av ny energi- og klima teknologi i industrien. Nærmere 12 millioner kroner har Eramet fått for å for å teste ut gassmotorer som skal omdanne CO-gass til strøm og varme. – Lykkes de med dette, vil det gi stor effekt i betydelig bedre utnyttelse av energien – og ikke minst i redusert utslipp av klimagasser, sier Nilsen. Næringen og kompetansemiljøene styrer fremdriften Håpet er at det skal oppstå mye knoppskyting i forbindelse med energiklynge-programmet, og at det i samarbeidet NCEC har med Høgs kulen på Vestlandet hele tiden skal være kompetanseutvikling i tråd med det næringen har behov for.

– Så er det viktig å understreke at dette programmet ikke bare er et offentlig avtrykk. Nå har det offentlige sett mulighetene og tatt initiativet. For å komme videre er det avgjørende at de ulike fagmiljøene og næringene samarbeider for finne synergiene. Derfor er det utrolig inspirerende å se at næringslivet og forskningsmiljøene gjør nettopp det. Og etterhvert kan det også være aktuelt å se på samar beidsmuligheter med naboregioner, og sånn sett styrke prosjektet ytterli gere, sier Nilsen.

MFT

Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby

WaBack Tilbakeslagsventilen for enkelthus – WaBack mini for kjellermontasje

66 84 88 44

www.mft.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Haugesund – et arkitekturpolitisk laboratorium Morten R. Ednes seniorrådgiver, DOGA

Vigleik Winje Planlegger Haugesund kommune

«Et laboratorium er et arbeidsrom eller en bygning som blir brukt til å drive med vitenskapelig forskning, eksperimentering og måling under kontrollerte forhold.» Norsk Form startet Bylab 2010 som et laboratorium for byutvikling som inn gikk i regjeringens arkitekturpolitiske handlingsplan, arkitektur.nå, som var betegnelsen på den første arkitektur politikken. I arkitektur.nå heter det: «BYlab skal arbeide for et inklude rende lokalmiljø ved å styrke kommu nenes kunnskap og bevissthet, spesi elt med tanke på barn/ unge og eldre i by- og stedsutvikling». Kommuner ble invitert til samarbeid ut fra noen kriterier som Norsk Form mente måtte være på plass for kunne kalle seg en skikkelig by: • Folketallet må være over en viss størrelse. Vi inviterte kommuner med mellom 5 000 og 100 000 inn byggere. (Innenfor dette spennet finner vi de fleste byer i Norge, men ikke de aller minste og de største som Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger.) • Bosettingen må være konsentrert. (Bebyggelsen skulle ha en bymes sig tetthet med en kvartalstruktur.) • Næringslivet og aktiviteten må være bymessig Flere byer deltok i konkurransen om å bli en Bylab-by og av dem ble seks valgt. Ved siden av Haugesund var det Florø, Jessheim, Moelv, Kongs berg, Sarpsborg.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Lyssatt: Under bruen som går fra Haugesund sentrum til Risøy. Foto: Morten R. Ednes

Byutvikling er komplekse saker. I Bylab ble det ikke drevet forskning i vitenskape lig forstand, men det ble engasjert kom petente fagmiljøer som gikk i dybden på temaer som trenger oppmerksomhet. Bylab satt ikke med fasiten på alle utfordringer som måtte finnes, men som laboratorium ønsker de å ekspe rimentere og tillate seg å prøve og feile sammen med vertskommunen, som for eksempel å prøve ut nye metoder for innbyggerinvolvering.

Bylabsamarbeidet ga mulighet for å dele erfaringer og få inspirasjon fra andre norske byer. Å delta i Bylab innebar å dele kunnskap. Alle byene kan dele noe andre byer har nytte av. Planprosess i byene og fagstoff skulle deles, som for eksempel barnefami lier i sentrum (Sarpsborg 2012) Etter at både Bylab og Norsk Form var avsluttet, fortsatte DOGA sitt gode

samarbeid med Haugesund. Kom munen er så heldig at den har flere av landets mest drevne planleggere offentlig ansatt. Haugesund kommune ønsket å gripe de muligheter og ta det ansvar som fulgte av å være distriktets regions senter. Derfor vedtok Haugesund en ny kommuneplan med en ambisiøs samfunnsdel i 2015. Den la til grunn en bymessig utviklingsstrategi hvor Haugesund skulle styrke sine kom parative fortrinn ved å bygge by. Byen måtte få rett funksjon på rett sted og skulle nå å vokse innenfra bykjernen og utover. Som så mange norske byer, var også Haugesund preget av byspredning, lav tetthet; høy grad av eneboliger og rekkehus, samt et bysentrum som hadde lidd under en sterk konkurranse fra omliggende bilbaserte næringsområder og kjøpe sentre. Å skape en god by for både innbyg gerne og BYEN for hele regionen er to sider av samme sak. Både kom munen og regionens attraktivitet hen ger sammen med en bærekraftig og

robust utvikling av Haugesund som by. Å være et regionssenter handler om identitet og fremtidsvisjon. Det er i byens egeninteresse å styrke de urbane kvalitetene. Haugesund kom mune mener at regionen vil øke sin attraktivitet ved å ha et sterkt regions senter og videre vil Haugesund styrke sin attraktivitet ved å ha en sterk og robust region. Et levende sentrum er en forutsetting for å fylle rollen som regionssenter. Derfor blir et styrket sentrum viktig både for byen og regio nen. Kommuneplanen ville derfor styrke og bygge videre på byens konkur ransefortrinn: Kommunen har ikke mye areal, men er rik på funksjon. Haugesund spiller en nøkkelrolle innen offentlig tjenesteyting, kultur, næring, handel, forskning, utdanning og byliv. Dette er funksjoner og kva liteter som er direkte viktig for inn byggerne og omlandet. Mange regi onsbyer omtaler seg som «regionens motor», men en analyse fra Menon kunne i Haugesund sitt tilfelle faktisk underbygge denne metaforen med tall som viste at Haugesund er regio nens økonomiske motor.

Mye av en kommunes arbeid er regu lert ved lover og retningslinjer. For Haugesund kommune blir det derfor særs viktig å utnytte det handlingsrom man har for å kunne stake ut en tyde lig kurs. Haugesund kommune ønsker å stimulere til bærekraftig vekst både i folketall og næringsliv. En bymessig utvikling fordrer blant annet en høy ere boligtetthet, variert jobbmarked, aktivt kultur- og fritidsliv og en are albruk som stimulerer til bruk av kol lektiv, gange og sykkel. Byen, som et sted hvor liv leves, evner å svare opp flere av vår tids største oppgaver; reduksjon i klimagassutslipp, bedret folkehelse og samfunnsbygging med mennesket i sentrum. Byens karakter og puls påvirkes av hvor mange som jobber, handler og bor sentrumsnært. Dette er forhold som best kan styres via en strategisk kommuneplan. Det en illusjon å tro at det er markedets usynlige hånd som bestemmer hvor vi bor og jobber. Markedet operer alltid innenfor gitte rammer og da blir det særs viktig at politikerne evner å ta i bruk de verk tøy de besitter for å nå flest mulig av

Aibel, tidligere Haugesund Mekaniske Verksted er en av hjørnesteinsbedriftene i regionen. Foto: Morten R. Ednes

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Trehusbebyggelse: På Risøy ligger hyggelige trehus i nærhet til cruise terminal og Aibel sin karakteristiske blå arbeidshall. Foto: Morten R. Ednes

de mål de har satt seg. Mål som strek ker seg fra trygghet og folkehelse til vekst og innovasjon. Haugesund kommune ville derfor ved en strate gisk arealdisponering stimulere til økt boligbygging og næringsvirksomhet i sitt sentrumsområde. Utviklingen av byen må skje i sam spill med eksisterende omgivelser og bebyggelse og alltid gi noe tilbake til byen. Å bygge tett gir ikke automatisk liv i gatene. Fortetting i en bykjerne er en komplisert øvelse. Det kreves god og samordnet planlegging og styring av utviklingen, i og ved sentrum, om denne skal foregå på en måte som bidrar til å gjøre byen mer attraktiv for innbyggere og bedrifter. Kommunen har derfor vist, gjennom forretningsa nalyser og formingsveileder, at sen

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

trumskjernen har et stort potensial både for boliger og næring.

realisere målsetting om å bli byen for hele regionen.

I tillegg til rollen som planmyndighet, valgte kommunen og investere stra tegisk i noen byfornyingsprosjektet. I løpet av en fireårsperiode har Hau gesund sentrum fått tyngre inves teringer i infrastruktur som legger til rette for myke trafikanter og øker tilgangen på grøntarealer i byveven, en parkeringsplass omgjøres i disse dager til en helt ny park som vil styrke biblioteket som et målpunkt for bar nefamilier, barn- og unge har fått en etterlengtet skatepark i sentrum. Kommunen har også etablert fora hvor den er i dialog med næringslivet for å avdekke hva som skal til for at Haugesund sentrum blir den fore trukne investeringsarenaen. Kommu nen har søkt å bruke utbyggingsavta ler for å stimulere til realiseringen av boligprosjekter i sentrumskjernene hvor omliggende parker og uterom kan inngå som en del av utomhusa realet. Videre har administrasjonen valgt å prioritere sentrumsprosjekter, slik at disse får en best- og raskest mulig saksbehandling. Alt sammen for å støtte opp om satsningen på Haugesund sentrum.

Effekten av en fornuftig arealbruk påvirkes også av hva nabokommu nene foretar seg, derfor var det særs viktig for Haugesund at fylket bidro til at Haugalandet fikk en areal- og transportplan – som legger opp til at alle kommunene skal styrke sine sen tra; være seg byer eller bygdesenter. Det er offentlig kjent at det har vari ert noe hvor entusiastisk kommunen har vært til denne samordningen – og planen ble klaget inn til KMD. Men i all hovedsak sto planene seg og Hau galandet må forholde seg til ambisjo nen om å samordne areal- og trans portplanleggingen. Haugesund har hele tiden vært klar over at det pålig ger regionssenteret et særlig ansvar i det «grønne» paradigmeskiftet som nå preger norsk kommuneplanleg ging. I flere tiår har norske kommuner bygget ned sine byer og blitt stadig mer bilavhengige, dette har satt dype spor og vil ta tid og endre. Men smått om senn ser man at stadig flere nå får øynene opp for det potensial som lig ger i å satse på egne sentra.

Fortetting og urbanisering skal bidra til å bygge opp under byen som et regionalt, bærekraftig, økonomisk, kulturelt og sosialt senter. Det er de bymessige kvalitetene som skiller Haugesund fra sine nabokommuner. Vekstkraften er en begrenset ressurs som må styres om den skal bidra til å

Arealplanlegging og byutvikling viser med all mulig tydelighet at det ikke finnes en eneste kommune eller by som er seg selv nok – derfor blir for holdet mellom selvråderett, koordi nering, samordning og styring svært viktig når regioner og samfunn skal utvikles mot en mer bærekraftig frem tid.

BARN OG UNGE ER PRIORITERT: Barnetråkkregistreringer gir et godt grunnlag for Snarveiprosjektet. Foto: Grethe Nygaard

Sykkelbyen Haugesund-Karmøy prioriterer planarbeid Sykkelbyen Haugesund-Karmøy ble etablert i 2013 som en del av den nasjonale sykkelsatsingen. Nå prioriteres planarbeid for å få fortgang på utbygging av hovednettet for sykkel. Lorna Mannes Dyrkolbotn Prosjektleder Sykkelbyen Haugesund-Karmøy

Bakgrunn for arbeidet i Sykkelbyen Sykkelbyen Haugesund-Karmøy omfatter hele Haugesund kommune med forlengelse av byen til Vormedal på fastlands-Karmøy (Karmøy kom mune). Trepartssamarbeidet mellom kommuner, fylke og stat skal gi et for pliktende samarbeid om konsentrert innsats for økt sykkelbruk. Sykkel byen er organisert med en styrings gruppe og tre ulike faggrupper. Pro sjektleder er ansatt i 100% stilling og prosjektet finansieres av partene.

Hvorfor sykle? Sykling bidrar blant annet til bedre folkehelse, bedre miljø og redusert bilbruk som skaper mer trafikksikre utemiljø for alle. Sykling gir fleksibili tet, opplevelser og uavhengighet. Strategi og hovednett for sykkel I oppstarten ble det utarbeidet en sykkelstrategi for Haugesund med fastlands-Karmøy. Denne danner grunnlaget for arbeidet med å øke sykkelandelen i Sykkelbyen, der hovedmålene er: • Flere skal sykle • Det skal være enkelt og attraktivt å sykle • Det skal være trygt å sykle

Det ble samtidig kartfestet et hoved nett for sykkel, med vekt på transport syklisten. I senere tid har hovednet tet blitt revidert, med fokus på barn, unge og hverdagssyklistene som mål grupper. Vi ønsker å prioritere gode forbindelser til skole, barnehage og fritidsaktiviteter, men også til mål punkt som arbeidsplasser, kino, bibliotek, lokalsenter mv. Hovednet tet er for øvrig vedtatt i kommunepla nens arealdel i begge kommuner. Parallelt med disse større prosjek tene ble det også jobbet med ulike kommunikasjons- og driftstiltak (som er videreført i denne prosjektpe rioden) og med en sped oppstart av reguleringsplaner for å kunne bygge sykkelveier, som langs Floravegen i KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Lenker Nettside Sykkelbyen Haugesund-Karmøy: http://sykkelbyenhaugesundkarmoy.no/ FB-side Sykkelbyen Haugesund-Karmøy: https://www.facebook.com/SykkelbyenHaugesundKarmoy/ Barnetråkk: http://alturl.com/ymbo9 Kontaktinfo: Prosjektleder Lorna Mannes Dyrkolbotn tlf 52 74 32 83 e-post: lorna.dyrkolbotn@haugesund.kommune.no

FØRSTE REGULERINGSPLAN I SYKKELBYEN: Reguleringsplanen ble vedtatt i 2017 og bygging av sykkelvei med fortau langs Floravegen i Haugesund er i gang. Foto: Lorna M. Dyrkolbotn

Haugesund og pilotprosjektet sykkel felt med buffer i Salhusvegen (begge kommuner). Planlegging av sykkelveier Sykkelbyen Haugesund-Karmøy er inne i en ny fase i prosjektarbeidet. Nå prioriteres planarbeidet som grunnlag for bygging av sykkelveinet tet, som en del av arbeidet med å øke sykkelandelen.

Vi har lagt følgende prinsipper, foran kret i overordna planer, til grunn for våre prioriteringer: • Bygge by og tettsteder innenfra og ut • Prioritere barn og unge og hver dagssyklisten • Prioritere traséer til/fra viktige mål punkt • Prioritere «Missing links», koble traséer sammen Ulike områder, ulike prinsipper Det foreligger to prioriteringslister i dette arbeidet: 1. Viser de traséene som bør priori teres i forhold til finansiering av utbygging (som er regulerte). 2. En prioritering av nye regulerings planer og enklere tiltak for å kunne bygge gode traséer. For noen av traséene vil det ikke være behov for en reguleringsplan, men det er likevel tatt med i prioriterings

BARNETRÅKK VED 12 SKOLER: 5.trinn ved 12 skoler i Sykkelbyen har registrert skole- og fritidsveier i 2017. Foto: Lorna M. Dyrkolbotn KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

listen. Dette gjelder stort sett tiltak i sentrum eller sentrumsnære områ der, der vi tenker tiltak som sykkelfelt og sykkelprioriterte gater. Her er det gjerne mangel på areal til å bygge sykkelvei med fortau. I områder der hovednettet ligger til veier hvor målpunkt er skole og fri tidsaktiviteter, er det mange barn og unge som sykler og trafikksikkerhet må i stor grad være i fokus. Noen av disse traséene er gjerne hovedårer inn mot sentrum med mye trafikk og høy hastighet. Dette tilsier at gående og syklende separeres, også i forhold til kjørebane. Det er partene som er planbestillere og en prioritering av nye planer vil bli lagt inn i de årlige handlingsplanene for Sykkelbyen. I tillegg vil nye vannog avløpsprosjekt (hvor vi samhand ler), trafikksikkerhetstiltak og tiltak

PILOTPROSJEKT: Det pågår arbeid med reguleringsplan for traséen Salhusvegen som går gjennom begge kommuner, der det skal etableres sykkelfelt med buffer. Foto: Statens vegvesen

rundt skolene, sammen med øko nomi, være avgjørende for de årlige prioriteringene. Barnetråkk og Snarveiprosjektet Det er et nasjonalt mål om at 80% av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Våren 2017 ble det foretatt en Barnetråkkregistrering i 5.trinn ved 12 skoler i Haugesund og på fastlands-Karmøy. Elevene registrerte sine skole- og fritidsveier (spor) digi talt. Det ble også registrert punkt langs disse strekningene (opplevd farlige områder og positive områder). Det er utarbeidet en hovedrapport med registreringene, med en delrap port til hver skole. Arbeidet har blant annet dannet grunnlaget for den revi derte trafikksikkerhetsplanen i Hau gesund kommune.

ENKLE TILTAK I SENTRUM: Prøveprosjekt med sykkelfelt mot enveiskjøring i Skjolda vegen, Haugesund. Foto: Grethe Nygaard PLANSTATUS Prioritert planarbeid Pågående planarbeid

Det ligger mange potensielle snarveitraséer i Barnetråkkregistre ringen. Snarveiene kan være «mis sing links» i hovednettet og kan også være gode trafikksikre traséer, spe sielt for barn og unge. Ved å sikre og oppruste snarveier og markedsføre disse som gode alternativer på vei til målpunkt, tror vi at enda flere i mål gruppene vil gå og sykle i hverdagen. I høst utarbeides det et eget kart over planlagte og prioriterte snarveier.

Ferdig planarbeid Opparbeidet Mot enveiskjøring Sykkelgate Snarvei Framtidig hovednett Sykkelhovednett

Byvekstavtale kan sikre sykkeltiltak En del av tiltakene i porteføljen til Sykkelbyen vil også ligge som del av en framtidig bypakke. Haugesunds regionen er med i et nettverk for mellomstore byområder som ønsker byvekstavtale. En byvekstavtale vil være med og sikre gjennomføring av sykkeltiltak.

PRIORITERTE PLANER: Sykkelbyen har vedtatt en liste og kartfestet traséer der planarbeid skal prioriteres i denne prosjektperioden.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

BRUKSOMRÅDER FOR AVLØPSVANN:

SPAR TID OG ØK PÅLITELIGHETEN VED TRANSPORT AV AVLØPSVANN GRUNDFOS iSOLUTIONS PUMP

CLOUD SERVICES

INTELLIGENTE LØSNINGER FOR AVLØPSNETT Grundfos iSOLUTIONS gjør det lettere å arbeide med avløpsvann i form av automatiserte pumpeprosedyrer, selvrensingsfunksjoner og ved å bidra med verdifulle driftsdata til systemene. Til disse fordelene kan du også føye til lavere investeringskostnader. La oss hjelpe deg med å kombinere pumper med vårt styringssystem, våre overvåkningsløsninger og serviceavtaler for en mer pålitelig og effektiv drift av pumpenettverket. Finn ut hvordan Grundfos iSOLUTIONS kan optimalisere avløpsanlegget med intelligente løsninger på grundfos.no

Murar blir nødvendige for å gi plass til å gå rundt bygning for ettertida. Foto: Hildbjørg Fludal

Samarbeid på tvers av etater Vossaplassvingen i Vikebygd har vore ein trafikkfarleg plass i mange år. Elevar som elles kunne gå til skulen har fått fri skuleskyss på grunn av at vegen har vore så uoversiktleg, smal og utan vegskuldre.

Hildbjørg Fludal Ingeniør Veg og VA Vindafjord kommune

Det er mange år sidan regulerings planen som ga plass til både bilar og fotgjengerar vart laga, men ein nådde ikkje i mål med finansiering. Arbeida som måtte utførast for å gjennom føre reguleringsplanen var forholds

vis omfattande på grunn av at fleire eigedommar låg nær arealet for veg utviding og avkøyringar måtte leggast om via ny veg på andre sida av av byg ningane. Det måtte også løysast inn grunn frå mange eigedommar. Grendeutvalet i Vikebygd har vore svært engasjert i dette prosjektet gjennom mange år, og har danna grunnlag for at innløysing av grunn vart ordna greitt for dei aller fleste eigedommane.

I 2015 overtok Vindafjord kommune Vikebygd vassverk. Vassverket har vore drive privat fram til då, og hadde starta å føre fram ein ringleidning som også måtte passere strekninga forbi Vossaplassvingen. Deira planar var å legge leidning saman med ny høgspentleidning for det lokale ener giverket. Det hadde vore eit samar beid om dette på tidlegare strekk, og traceen som var valt då var gjennom landbruksareal og utmark.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Vindafjord kommune Vindafjord kommune ligg på halvøya Haugalandet, nord i Rogaland fylke. Vikebygd låg i tidlegare Ølen kom mune og Hordaland fylke. Vindafjord og Ølen vart slått saman til ein kom mune frå 2006. Innbyggartalet i Vindafjord kommu ne ligg i underkant av ni tusen. Kom munen er 620 km2 stor. Det er 9 sku lar i kommunen. Forsiktig sprenging må til når vegen kjem nær bygningen. Foto: Hildbjørg Fludal

I Vindafjord kommune har ein prøvd å ha felles planmøter med leidnings eigerar og liknande aktørar. Slik vart det råd å sjå at trafikksikringstiltak kunne kombinerast med legging av rin gleidning for vatn og høgspentkablar. Vindafjord kommune har spelt inn til handlingsplanar for fylkesvegar i Roga land at ein ynskte å prioritere Fv 734. Frå 2019 er det sett av midlar til tiltak på Fv 734, også til gangveg på mellom anna dette strekket. På grunn av frist på framføring av høgspent kunne ikkje det lokale energiverket vente så lenge.

Vindafjord kommune tok kontakt med Statens vegvesen med tanke på ein avtale om å vere byggherre for prosjektet og forskottere midlar til 2019. Men slik avtale i boks, og poli tisk godkjend, starta arbeidet opp på nyåret 2018. Det var då henta inn anbod, der også avløpsleidning var tatt med i grøfta. Under anleggsarbeidet har ein fått erfart at det er større trafikk enn det som var venta på denne vegen, og det er med på å gi samarbeidet og slutt

resultatet ein større verdi enn mange hadde trudd. Samarbeidet mellom Rogaland fyl keskommune, Statens vegvesen, det lokale energiverket, vassverket, gren deutval og kommunen si kommunal tekniske eining har gjort at Vindafjord kommune sparer pengar på skuleskyss, og både unge og gamle får ein trygg veg til søre delen av bygda si heile døgnet. I tillegg er vegen utvida og retta opp, så også som bilistar er det grunn til å vere nøgde, på dette strekket i alle fall.

Før arbeidet blei satt i gang. Foto: Hildbjørg Fludal

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Illustrasjonsfoto, Karmøy kommune

Rekruttering i Karmøy kommune

Karmøy kommune er en av Haugalandets største arbeidsgivere med i overkant av 3400 ansatte. Hvert år utlyses rundt 400 nye stillinger. Kommunens innsats, som legges ned mellom opprettelse av stilling og intervju/ansettelse, er noe av det viktigste vi gjør. Gyda Dickson Personal- og organisasjonssjef Karmøy kommune

Konsekvensen av dårlig rekrutte ringsarbeid kan i verste fall være feilansettelse. En feilansettelse har store økonomiske og organisasjons messige konsekvenser og skader vårt omdømme og vår attraktivitet i arbeidsmarkedet. Vår evne til å forstå arbeidsmarke det er avgjørende for om vi klarer å rekruttere for framtidige kompetan sebehov. Karmøy kommune har som målsetting å gjøre de riktige valgene

på kort og lang sikt. Vi må sikre at vår rekruttering er rigget riktig med tanke på utfordringene i dagens arbeids marked. Hvordan nå søkerne Vi har hatt fokus på å få mange og gode nok søkere til våre stillinger. Vi skal identifisere områder hvor det er ekstra vanskelig å rekruttere, og utvikle strategier og tiltak for å styrke denne rekrutteringen. Det er også en viss variasjon i graden av og hvem kommunen konkurrerer med om ansettelser. I noen tilfeller er rekrut teringsområdet hele landet, i andre tilfeller lokalt. Ulike stillinger innbyr til ulike grader av mobilitet. Når vi annonserer en ledig stilling,

forventer vi ganske mye av stillings annonsen – at den skal vekke opp merksomhet, skape interesse for stillingen og utløse en søknad. Kom munens virkemidler for å få søkere på ledige stillinger i dag, er i hovedsak annonser i digital stillingskarusell til Haugesunds Avis, kommunens stil lingsportal på nettet, Facebook, og nettsida til NAV. Vi har tidvis bruk av utlysninger via Finn.no, og tidvis bruk av byrå til hele eller deler av ansettelsesprosessen. I noen grad fagblader og andre spe sialannonseringer (nett/papir), samt nettsider og i noen grad tiltak rettet mot nyutdannede (gjennom ferie jobb-ordninger mv.). Vi har ønsket å utvide og spisse denne «menyen» for KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

å få flere og bedre søkere. Vi tenker vi må eksperimentere for å vinne erfa ringer med hva som egner seg. Deltakelse i regionalt samarbeid på Haugalandet (Haugesundregionen) har vært et viktig bidrag for å nå ut til unge studenter i tillegg til arbeids søkende. Vi har fått gode tilbakemel dinger fra besøkende på studentmes ser og erfart å etablere kontakt med etterspurte fagområder på høyskole/ universitet. Regionalt samarbeid synes å være et viktig bidrag i å spre kunnskap om kommunens mangfold og kompleksitet i oppgavebildet til viktige målgrupper. Redusere risiko for feilansettelse Fundamentalt for en vellykket rekrut tering er en grundig jobbanalyse. Der avdekker vi mål, arbeidsoppgaver og ansvarsområder, samt kvalifikasjoner og kompetanseprofil. Feilrekruttering skyldes ofte at man har tatt for lett på denne delen av prosessen og at krav spesifikasjonen ikke er grundig/god nok.

Vi har hatt gode erfaringer med å anvende case under intervjuene av kandidater som skal bekle nøkkelrol ler, slik at vi ser hvordan kandidatene løser oppgaven. Eiendomsavdelingen bruker også en prosess hvor andre fra teamet får delta i utplukkingen av aktuelle kandidater. Dette fører til at ansatte føler eierskap til kandidatene som velges ut til intervju. Vi jobber mye med å avdekke hva som faktisk motiverer og driver kandi daten. Deretter sikrer vi at det er sam svar mellom stillingens innhold og det kandidaten motiveres av. Dette er en kritisk faktor for å nå fastsatte mål og sikre suksess i det lange løp. I større grad tar vi i bruk testverktøy som kartlegger personlighet, evner og ferdigheter, verdier, motivasjon og interesser. Testverktøyene utgjør en motvekt til at vi baserer oss på sub jektive vurderinger med relativt høye feilmarginer i intervjuer.

Møte med kandidaten setter tonen for ansettelsesforløpet Å komme på intervju i en organisa sjon er som å komme inn i en butikk. Kommunen som arbeidsgiver er på utstilling og vi bør gripe muligheten til å gi kandidaten et godt førsteinn trykk. Vår evne til å komme godt ut i møte med kandidaten setter en vik tig positiv tone i relasjonen. Opplevd rekrutteringsløp påvirker hvordan den ansatte finner seg til rette i ny jobb og hvor raskt en får brukt sin kompetanse og blir en bidragsyter i organisasjonen. Hva kommunen kan tilby av kar rieremuligheter er et tema vi må fo kusere på. Vi legger stor vekt på at ansatte skal ha utviklingsmuligheter i tråd med kommunens behov for kom petanse, nå og i fremtiden. Det er vik tig at vi selger dette gode budskapet. Motivasjon, mestring og meningsfulle oppgaver er viktige stikkord for sam taler med potensielle kandidater og i intervjuer.

Montasje på svanehals Forhindrer kondens og forurensninger i filteret å falle ned i bassenget Kraftig rustfri konstruksjon

Bøyle for hengelås

Trykksikring Beskytter ved undertrykk Sikkerhetsskue Vanskeliggjør adkomst for uvedkommende

Filterinnsats Klasse F7/H13

Amphi-Vent Ventilasjonssystem for drikkevannsreservoar

Oppgraderer reservoarets ventilasjon i henhold til Norsk Vanns rapport 181/2011 Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng. Beskytter vannet mot: • Hærverk og sabotasje • Forurenset luft • Pollen • Insekter og dyr Kan monteres på eksisterende lufterør

Dokumentert over 10 år

20 års erfaring i drikkevann behandling

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Arbeide forebygging • Heve sikkerheten • Vannsikkerhet +46 582-686 890 www.amphi-tech.no

Fossilfrie kommunale kjøretøy og maskiner Alle kommuner i Østfold og Folloregionen har forpliktet seg til fossilfri transport innen 2030. Prosjektet Test av fossilfrie maskiner og kjøretøy ble startet av Østfold fylkeskommune i januar 2017, og er 50 % delfinansiert fra Miljødirektoratet med midler fra Klimasats og Interreg.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Vi så nærmere på problemstillingen og tok en prat med prosjektleder i Østfold fylkeskommune, Gabriel Wer geland Krogh. Bakgrunnen – klimamål 2030 – Bakgrunnen er at vi i Østfold job ber veldig aktivt for å få ned klimaut slippene. Her har jo alle Østfold- og Follo kommunene signert på å få ned nullutslipp innen 2030. Fra før har vi hatt test av el-biler og dette prosjektet. Test av fossilfrie maski ner er en videreføring av nullutslipp maskiner/kjøretøyer. Vi har fått de 6 fylkene, Østfold, Akershus, Oslo,

Prosjektet låner ut alt fra elektriske hjullastere på 4,5 tonn til mindre arbeidsmaskiner. Foto: Østfold fylkeskommune

Vestfold, Buskerud og Telemark med tilsammen 92 kommuner som kan dra nytte av prosjektet pluss

entreprenører og bedrifter i samme område. Konseptet – Det er jeg som er prosjektleder og vi støvsuger hele tiden markedet hva angår el-baserte maskiner, biogass eller hydrogen. Vi leier inn for å kunne låne ut. Maskinleiene er på et års kontrakter som vi fornyer etter behov. I tillegg har vi en avtale med et trans portfirma som står for transporten til kommunene. For kommunene er det kostnadsfritt, så de trenger egentlig ikke å løfte en finger. Det eneste vi forlanger for leieperioden er en bru kerrapport.

Den revolusjonerende fossilfrie gravemaskinen går på i låneprosjekt i samarbeid med Statsbygg i Oslo sentrum. Maskinen lades med 63 ampersikring og har 7 timers brukstid. Ladetid 7 timer. Foto: Pon-Cat

Prøveprosjekt i norske kommuner – Dersom en kommune ønsker å anskaffe utstyr, men ikke helt ut tør å satse på fossilfritt utstyr fordi verdi ene er store og helst ønsker testing KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Statsbygg: 25 tonns fossilfri gravemaskin – Generelt er det gode tilbakemeldin ger, men noen ganger har kravspesifi kasjon til oppdraget ikke stått i stil til størrelse på lånemaskin. I dag har vi 3 forskjellige størrelser på hjullastere, en lastebil og små gravemaskiner fra 1,5 til 2,0 tonn. I tillegg gjennomfører vi i disse dager et stort prøveprosjekt med Statsbygg hvor vi tester en 25 tonns gravemaskin.

Prosjektleder Gabriel Wergeland Krog med bakgrunn fra maskinbransjen og elbil produksjon er primus motor i Østfold fylkeskommunes prosjekt. Foto: Kjell M. Jacobsen

før de bestemmer seg, så kan pro sjektet bistå med utlån i 2-4 uker uten omkostninger. Hva som kreves av elektriske kontakter og kapasitet for lading avklares før utkjøring av mas kinene, alt etter hvilken type maskin/ redskap som er aktuelle. Prosjektstatus – 60 kommuner – Av de 92 kommunene som omfattes av prosjektet – er det 60 kommuner og bedrifter som har lånt maskiner. Det er en god spredning fra Halden i sør til Gol nord. Østfold har vært mest toneangivende blant fylkene.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Etterspurte fossilfrie maskiner – Generelt har gartnermaskinene er vært veldig etterspurte i tillegg til de 3 forskjellige hjullastere. I sommer fikk vi en elektrisk lastebil. Etter vel dig gode tilbakemeldinger står denne høyt på ønskelisten hos mange kom muner. På vinteren? – Gartnermaskinene ligger på lager på vinteren - mens alle de andre mas kinene er ute på lån. Etterspurte maskiner – På nåværende tidspunkt finnes det veldig få batteridrevne gravemaski ner i markedet. Det vi ønsker oss er gravemaskiner i størrelsesorden 6- 8 tonn. Fylker / Oslo kommune – Prosjektet er under stadig utvidelse. I det siste har det vært stor interesse fra kommuner i Hordaland, Trøndelag og Statens vegvesen.

Fossilfri lastebil med rekkevidde opptil 171 km, lastekapasitet over 1000 kg og maks hastighet på 70 km/t, tar de aller fleste oppgaver for kommunale etater som for eksempel park- og idrett, renovasjon, etc. Foto: Kjell M. Jacobsen

Oslo kommune er langt fremme med krav om miljøvennlig maskiner og redskaper til utførelse av prosjekter i kommunens regi. På idrettsbygg og omsorgsbygg krever kommunen at det skal brukes fossilfrie maskiner når oppdrag skal utføres. Dette har også Østfold og Vestfold lagt vekt på. Kommunalteknisk messe – Miljø og Teknikk 2019. – Mulighet for å høre nærmere om prosjektets status og fremdrift vil det være gjennom foredrag fra prosjekt lederen på messen Miljø og Teknikk 2019 – 5.-7. mars på Norges Vare messe neste år.

Ordfører Arne-Christian Mohn i bystyresalen i Haugesund. Foto: Grethe Nygaard

Haugesund med vind i seilene Arne Christian Mohn er inne i sitt tredje år som ordfører i Haugesund. Kommunalteknikk møtte Mohn for å få en oppdatering på hva som skjer på Haugalandet.

Sindre Haarr Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening

Etter Terra-saken har Haugesund kommune tilbrakt årene mellom 2010 og 2017 på ROBEK-lista. Nå har kommunen fått orden på økonomien, og satser samtidig på samarbeid og videreutvikling. – Vi er i prosess med å søke om by vekstavtale. Det er 66 milliarder kro ner i potten, og vi er overbevist om at næringslivet og kommunen må jobbe tett sammen for at vi skal kunne kom me frem til en løsning som departe mentet kan godta, sier Mohn. Kommunen har i flere år jobbet stra tegisk med byutvikling. Men som de fleste kommuner ser også Haugesund noen utfordringer med tanke på hvor strenge man skal være i forbindelse

med utbygging. Ordføreren sier at det skal være forutsigbart å søke så lenge man forholder seg til kommune planen. – Det er viktig at vi er gode på vei ledning, og at vi konsekvent viser til kommunens arealplan. Vi vil gjerne at de som søker hos oss skal ha forut sigbarhet innenfor kommuneplanen, som igjen er basert på areal- og trans portplanen som er vedtatt i fylket.

Satser på IT, big data og grønne løsninger i kommunen I løpet av skoleåret 18/19 vil alle elever i Haugesund ha et eget nett brett eller PC. – Karmøy kommune var tidlig ute med PC i skolen, og de har høstet gode erfaringer. Derfor er det viktig å utveksle erfaringer og bistå hveran dre på tvers av kommunegrensene. Kommunesammenslåing eller ikke.

Samarbeid med naboene Ordføreren sier at kommunen har et solid samarbeid med Karmøy kom mune gjennom hyppige formelle og uformelle møter. – Ordfører, varaordfører og råd mann fra Haugesund og Karmøy møtes 6 ganger i året der vi uformelt diskuterer saker sammen. Dette er et godt forum for meningsutveksling og for å forme ideer. Vi har også en lik nende løsning med Tysvær og Stord kommune.

Sammen med Tysvær og Karmøy kom mune har Haugesund startet samar beidet om Clean Energy Cluster i Gis marvik næringspark. Prosjektet, som du kan lese mer om i denne utgaven av Kommunalteknikk, tar sikte på å bli et grønt næringsområde der det legges til rette for at overskuddsener gien fra de store bedriftene kommer de mindre virksomhetene på området til gode. – Det har tatt litt tid å få arbeidet opp å gå, men nå er vi i gang. Tysvær kommune, med ordfører Sigmund Lier KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

i spissen, og Haugaland Vekst har gjort en fenomenal jobb her. Det blir helt sentralt at vi har et godt offentlig-pri vat-samarbeid i gjennomføringsfasen. Tysvær, Karmøy og Haugesund har blitt enige om å skille ut arealet fra tidligere eier Haugaland kraft slik at kommunene kan overta driften av området. Nå gjenstår det bare å behandle avtalen politisk. Havneom rådet og næringsparken på Gismarvik er ikke den eneste felles havna kom munene jobber med. Gjennom Karm sund Havn IKS har regionen, over tid, jobbet frem flere av de mest tonean givende havnene på Vestlandet. - I tur og orden har vi rustet opp Killingøy, Garpaskjør og Husøy. Kil lingøy subsea og offshore er nå Eqi nor sin base for operasjoner i Nord sjøen, mens Garpaskjær ligger an til å ta imot 100.000 cruiseturister i 2019. Dette gir selvfølgelig store ringvirk ninger for regionen. I tillegg har Karmsund Havn rustet opp Husøy på Karmøy. Husøy er en av de mest trafikkerte havnene på Vest

landet allerede. Ordføreren påpeker at trafikken her vil øke enda frem mot at E-39 blir ferjefri innen 2029. Den digitale infrastrukturen blir like sentral som den fysiske i årene som kommer. Haugesund kommune skal sammen med Atea sette opp anten ner som skal samle inn data. – Vi tar sikte på at big data skal kunne brukes i planleggingen i årene fremover. På den måten kan vi dimen sjonere for reell trafikk og vekst i ste det for antatt. Fremtiden i kommunehender Da hjørnesteinsbedriften Aibel måtte permittere 1.000 ansatte grunnet den lave oljeprisen og manglende opp drag, tok de kontakt med kommunen. – Haugesund kommune la, sammen med NAV, til rette for at det ukentlig ble en møteplass for de som ønsket og trengte det. Her kunne man få hjelp til å utforme CV, søknad og så videre. Dette har, selv etter at arbeidsledig heten gikk ned igjen, fortsatt å være et populært tilbud. Vi ønsker jo selv

sagt å hjelpe våre innbyggere så langt det lar seg gjøre. For Haugesund er det flere maritime planer på beddingen. Maritime Clean Tech er igang med en miljøferjepilot mellom Haugesund og Torvastad (Kar møy) og Høgskolen på Vestlandet er i gang med å søke om en forskningslab og det er etablert en PhD innen mari time operasjoner. Ordføreren forteller at politikerne og administrasjonen i Haugesund ønsker å forme et levende sentrum for innbyggerne, og har gjort et bevisst valg om å snakke opp mulighetene i sentrum. Gjennom å legge til rette for aktivitet og gradvis opprustning av sentrum, har man også sett en gradvis oppgang i byhandelen. Nye grønne lommer og oppdaterte syk kelveier er også på agendaen i tiden fremover. – Vi ønsker å legge til rette for unge voksne gjennom å ta utgangspunkt i det vi har og forskjønne gradvis, avslutter Mohn.

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Bare betong varer evig

www.basal.no

Basal Vannkum

BETONG VARER LENGST OG TÅLER MEST

i tillegg til å være mest miljøvennlig. Basal leverer store, robuste og sterke betongrør og kummer i verdensklasse, slik at du kan være trygg på at anlegget holder de neste 100 årene. Betong er også rimeligst i lengden og ligger støtt under alle forhold – inkludert ekstreme klimaendringer.

DN1200 – DN3000

Tilgjengelige konsoller iht. VA-Miljøblad nr. 112: se www.basal.no Basal har kompetansen og løsninger som sikrer en trygg leveranse.

VA-anlegg på Sandane Karmøy er en øy mellom Bergen og Stavanger, som består av tre byer og flere tettsteder. Til sammen bor det ca 42000 innbyggere i Karmøy kommune, hvor ca 8000 av dem holder til på Åkra – en av øyas tre byer. For de fleste er Åkra mest kjent for vakre, langstrakte sandstrender. I senere tid har klimaendringer og økt bebyggelse medført stort press på eksisterende VA-anlegg, og det har blitt en større og større utfordring med oversvømte kjellere, overløp og flom.

Erlend Dale Jr. Avdelingsingeniør VA Karmøy kommune

Sektor for vann og avløp i Karmøy kommune har på bakgrunn av dette satt i gang et omfattende arbeid med utbedring og sikring av fremtidig VA-anlegg i området. Ulempen med Åkras vakre sandstrender, er at mas sene i området stort sett består av sand. Dette har gjort utbedring av VAanlegget utfordrende i forhold til valg av omfyllingsmasser og oppbygning av fundamenter og dype grøfter nær eksisterende bebyggelse.

Illustrasjon av grøftesnitt

Eksisterende forhold Åkra er et område med veldig flatt ter reng, og massene i grunnen er stort sett sand.

Rør med innvendig v-profil skal sikre bedre selvrens. Foto: Erlend Dale Jr.

I og med at området er flatt er fall en gjennomgående utfordring, og flere eksisterende ledninger hadde for lite fall. I tillegg har eksisterende over vannsledninger ikke stor nok dimen sjon til å ta imot det vannet som forventes fremover, og eksisterende kloakkpumpestasjoner trengte en oppgradering. Prosjektering og utførelse Det er brukt mye tid på å finne gode VA-tekniske løsninger, da området er flatt og massene i hovedsak består av sand. Ulike rørtyper har blitt vurdert, og løsninger med tanke på å sikre godt nok fall har vært et gjennomgå ende tema gjennom hele prosjekte ringen. I selve ledningsgrøftene ligger laveste ledning direkte på sanden uten å lage pute. De som ligger høy ere ligger på et fundament med 0-32 masse med 2 lag geonett, pakket inn i duk. Vi bruker denne løsningen for å hindre setninger ved at sand drene res inn i omfylingsmassene. KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Gravearbeid i tett bebyggelse, med spunt. Foto: Erlend Dale Jr.

Bruk av Wellpoint Vi har brukt Wellpoint for å senke grunnvannet i hele prosjektet. Well point er en liten brønn som brukes for å drenere bort grunnvann. Denne består av flere små rør sjakter som plasseres langs grøftetrasé, og en vannpumpe som suger opp grunn vannet og pumper det til overvanns ledning eller sjø. Spunting Vi har benyttet spunt ved bygging av pumpestasjon og i traseer som lig ger nær eksisterende bebyggelse. En spunt er en støttekonstruksjon som brukes for å holde løsmasser unna utgravinger på land og i sjøen. Noen hus var kun 2 meter fra spuntveggen. Multiconsult har vært inne som kon sulent for å lage beskrivelse og bereg ning av spunt og wellpoint, resten har Karmøy kommune prosjektert og beskrevet selv. Spillvannsanlegg Som en del av nytt spillvannsanlegg, KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

inngår en pumpestasjon, spillvanns ledninger og kummer. De nye pumpestasjonene er bygget av Xylem, og holder høy kvalitet. Gamle pumpestasjoner har stort sett hatt pumper som står nedsenket i kloakk, mens det i nye stasjoner kun benyttes tørroppstilte pumper (pumper som ikke er nedsenket i kloakk). I tillegg til å utføre pumpingen på en effektiv måte, er de nye stasjonene utformet slik at våre ansatte kan jobbe trygt og sikkert. De er også utstyrt med høy teknologisk overvåkningsutstyr og bygget deles med friluftsrådet som tilbyr toalettfasiliteter og dusjer for badegjester på Åkrasanden. På den måten får vi utnyttet bygget til flere formål. Da det i utgangspunktet er utfordrin ger med å oppnå nok fall i området, har prosjektet valgt å bruke Briljant kummer. Denne typen kummer sør ger for at man ikke mister fall i selve kummen. Et annet tema har vært

hvordan man skal klare å fange opp private påkoblinger på en fornuftig måte. Da det er store dimensjoner på overvannsledninger, har dette blitt løst ved at store deler av anlegget har en spillvannsledning på hver side av overvannsledningen. Overvann og flomveg Det er lagt ned overvannsrør med stor dimensjon, og utfordringer med fall har vært det samme som for spill vann. Det ble derfor valgt å benytte overvannsrør med innvendig V profil, som skal sikre en god flyt og dermed bedre selvrens av røret. Flomveger har vært et klart fokusom råde. Fylkesveg 47 går tvers gjennom hele Åkra, vegen er i dag et hinder for flommvegen. Fra dette punktet og til sjø er derfor ny overvannsledning oppdimensjonert slik at den kan fun gere som flommveg. Inntaket her er utformet som et lite bekkeinntak. Anlegget skal være ferdig i 2019.

Sentrumsplanen for Haugesund får oppgradert verktøykasse og økt brukervennlighet Ada Scheffler og Kent G. Dagsland Håkull Byplanleggere Haugesund kommune og saksbehandlere for rullering av Sentrumsplanen

Samme visjoner som i 2015 Den overordnede planen for alle søknadspliktige tiltak i Haugesund sentrum gjennomgår i disse dager en større oppdatering. Kommunens politikk for samfunnsutviklingen fra 2015 med tilhørende visjoner og mål setninger skal ikke endres, men vide reutvikles. Verktøykassen og bruker veiledningen trer frem i ny drakt. Kommunedelplan for Haugesund sen trum 2014-2030 ble vedtatt i 2015 og erstattet forrige plan fra 2004. Sen trumsplanen har målsettinger om å styrke Haugesund sentrum som det urbane regionsenter, videreutvikle sentrum med flere boliger i byen, for sterke den vakre og attraktive byen, og bygge opp under den tilgjengelige byen, med byliv for alle. Tidligere var bestemmelser og ret ningslinjer plassert i både kommu neplanen og sentrumsplanen. Nytt i 2018 er at de samles, slik at Sen trumsplanen vil være hoveddoku mentet for alle søknadspliktige tiltak og nye detaljreguleringsplaner i Hau gesund sentrum. Intensjonen er å sikre økt brukervennlighet og mer for utsigbar og effektiv saksbehandling.

En viss folkelig skepsis kan være berettiget. Flere kommuner i Norge har underskudd på plankompetanse og –kapasitet. Dette er en faglig og demokratisk utfordring, fordi plan- og bygningsloven er vår viktigste lov for å sikre helhetlig planlegging og med virkning til samfunnsutviklingen. Inn byggere, utbyggere og alle relevante parter er dermed prisgitt kommunens tilgang på ressurser og kompetanse til å anvende plan- og bygningsloven. Haugesund kommune har siden 2015 prioritert en mer offensiv sam funnsplanlegging enn tidligere; frem tidsrettet, bærekraftig og strategisk arealutvikling skal prioriteres over opportunistisk byspredning, separerte funksjoner og ukritisk plasseringer av nye byggeprosjekter. Dette er fulgt opp med økt satsning på plan- og arkitek turkompetanse. Vi jobber målbevisst for å innfri forventningene. Økte høyder for syv kvartaler i sentrumskjernen I 2015 ble det utført en fortettingsa nalyse for 41 kvartaler i Haugesund sentrum for å kartlegge fortettings potensialet. Analysen kartla ledige tomter med stort potensial for infill/ nybygg og eiendommer med lav utnyttelse og/eller svak arkitekto nisk/kulturhistorisk verdi.

I 2018 er det utført en detaljering av analysen. 7 kvartaler er vurdert å ha potensiale for fortetting med høyere byggehøyder enn gjeldende maks høyder. De nye byggehøydene vist i fortettingsanalysen er retningsgi vende ved regulering av ny bebyg gelse. Ny soneinndeling og tydeligere krav til uteoppholdsareal Å vurdere krav til uteopphold er kre vende. Vi ønsker uterom med god kvalitet, slik at folk vil bo i byen og tri ves, men det må blant annet vurderes opp mot utbyggere og eieres evne og vilje til å gjennomføre.

Mer enn tilfeldige farger og kreative formuleringer Det kan være lett å tenke at en kom munal plan for fremtidig byutvikling inneholder tilfeldige farger på et kart og kreative formuleringer. Ja, av og til kan det føles som at byplanleggere prøver å løse problemer som ingen visste at vi hadde, på en måte som ingen helt forstår.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

I 2018 er sone 1 og buffersonen inn ført i 2016 endret til sone 1A, 1B og 1C, med nye forslag til bestemmelser. Kort fortalt, i sone 1A kan inntil 100 % av samlet krav til felles/offentlig ute oppholdsareal løses på lokk eller tak, forutsatt universell tilgjengelighet og tilfredsstillende sol- støy- og miljøfor hold. Beregning av uteoppholdsareal i sone 1 forholder seg bare til antall boenheter, uten å differensiere krav ut fra boligtypologier. Utregning av uteoppholdsareal varierer ut fra antall boenheter og baseres på variabler som minimum 20 m² per boenhet eller fastkrav. For sone 1A og 1B kan inntil 50% av arealkravet av felles uteoppholdsa real/lek dekkes utenfor tiltakets område. Nærlek/møteplass eller områdelekeplass kan dekkes gjen nom å opparbeide eller forbedre eksisterende eller planlagt parkan legg, lekeplass eller annet egnet ute rom utenfor egen tomt og innenfor maksimum 200 m gangavstand. Ny formingsveileder for byrom Haugesund kommune vil arbeide sys tematisk med oppgradering av byrom for å nå målsettingen om en vakker og attraktiv by. En forutsetning av dette er utforming av en formingsveileder som legger tydelige føringer. Arbeidet ble igangsett våren 2016 og inkluderte workshop med byens arki tekter, kulturinstitusjoner, gårdeiere og folkevalgte med flere. Resultatet var konkrete innspill til programme ring av flere offentlige byrom/gater. I kapittelet om kunst i det offentlige rom er hensikten å etablere en felles forståelse for hvordan sammenhen gen mellom byrom og kunst bør være. Tydeligere regler for bygninger med høy bevaringsverdi Innenfor Sentrumsplanen er det i dag ti ulike hensynssoner for kulturmiljø. Hensynssonene skal styrke byens identitet. Etablering av hensynssoner gir tydelige retningslinjer for forvalt ning, bevaring og utvikling. Samtlige soner er i 2018 gjennomgått for en større detaljering av verneverdi. KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Foruten syv kulturminner av høy beva ringsverdi som er fredet og 73 som er regulert til spesialområde bevaring, så er 462 bygninger vurdert av Byanti kvaren å ha høy bevaringsverdi. Disse bygningene er nå avmerket og liste ført under hver enkelt hensynssone og gitt tydeligere forvaltningsregler i planbestemmelsene. Fremtidig havnepromenade skal gå langs sundet Trasé for fremtidig havnepromenade er flyttet fra Asalvikvegen og ned til fastlandssiden av sundet mellom Indre kai og Asalvika. Dette er den eneste løsningen for å sikre univer sell utforming av havnepromenaden. Andre alternativ, som traseen fra Has seløy og over fremtidig gangbro til Asalvika, vil ligge høyere i terrenget og kan derfor ikke sikre universell utforming. Øvrige forslag til endringer inkluderer: • Tydeligere om havstigning, og minimumskote endret fra +2,7 til +2,0. • Ny bestemmelse om midlertidige og flyttbare konstruksjoner. • Ny bestemmelse for å bedre hånd tere etablering av hybler i bolighus. • Boligområder som ikke er detalj regulert og tidligere vist i sen trumsplanen som boligformål der næringsvirksomhet er tillatt i første etasje, er nå vist som «kombinert boligbebyggelse og forretninger».

• Krav til ladestasjoner for ladbare motorer er utdypet og skjerpet. • Krav om lysforhold i boenheter er tilpasset TEK17. • BYA for villabebyggelse er økt fra 25% til 30%. • Bestemmelse om garasje er endret etter TEK17. • Bestemmelse for næringsbebyg gelse er nå i samsvar med veileder og forskrift. • Ny bestemmelse for grav- og urne lund definerer arealbruken og kre ver kirkegårdsplan. • Ny bestemmelse om farleder. • Mer detaljert bestemmelse om småbåthavn. • Sone for båndlegging i påvente av vedtak for E134 er fjernet. Vi går nå inn i en høringsperiode og ønsker både å nå ut med og få til bakemelding på det forslaget som presenteres. Planforslaget ble lagt ut på høring i slutten av oktober og alle relevante dokument er samlet på kommunens nettside: https://www. haugesund.kommune.no/lokalde mokrati/kommunale-planer/9684kommunedelplan-areal-sentrum

En høyteknologisk, klimavennlig pilot for fremtiden Hydro Karmøy produserer aluminium i en teknologipilot som skal verifisere verdens mest klimaog energieffektive aluminiumteknologi i industriell skala. – Dette er en høyteknologisk, klimavennlig pilot for fremtiden, sier fabrikksjef Ingrid Guddal.

Marius Motrøen Communication advisor, Communication & Public Affairs, Hydro

Teknologipiloten på Karmøy er en av Hydros viktigste innovasjoner i sel skapets 112 år lange historie. Med teknologipiloten ønsker selskapet å industrialisere verdens mest klimaog energieffektive teknologi for alu miniumproduksjon, eller sagt med andre ord, produsere verdens grøn neste aluminium. Fabrikksjef Ingrid Guddal sier tek nologipiloten er et teknologisk gjen nombrudd. – Sammenlignet med verdensgjen nomsnittet, vil teknologien Hydro selv har utviklet, redusere energiforbruket i aluminiumproduksjonen med 15 prosent, sier hun. Lavt energiforbruk kombineres med opprettholdelse av høy produk tivitet, som er noe av det unike ved teknologipiloten. – Det er nettopp det lave energi forbruket kombinert med fortsatt høy produktivitet som gjør at vi kan si at teknologipiloten på Karmøy er ver densledende, sier Guddal. En digital pilot inn i fremtiden, og for ungdommen Teknologipiloten representerer også en helt ny måte å drive aluminium produksjon på, med mer automatise ring og bruk av avansert teknologi. Det har vært stor interesse fra unge på Haugalandet for å jobbe i tekno logipiloten. Sten Roar Martinsen, ansattrepresentant i Hydros styre og

Hydros teknologipilot på Karmøy produserer aluminium med verdens mest klimaog energieffektive produksjonsteknologi. Foto: Marius Motrøen/Hydro

fagforeningsleder i Industri Energi på Karmøy, tror mye av interessen skyl des satsing på ny teknologi og måter å jobbe på. – Vi har gått fra hammer og slegge til å bruke iPader. Industri 4.0 repre senterer noe spennende og vi ser at flere og flere unge ønsker å jobbe for Hydro. I teknologipiloten alene er 30 prosent kvinner, og vi ser stadig et ter unge, spesielt lærlinger, med høy kompetanse som kan hjelpe oss inn i framtiden, sier Martinsen. Teknologi utviklet av Hydros egne forskere I aluminiumindustrien er Hydro ver densledende innen forskning og utvikling, med forskningssentre flere steder verden over. Siden starten av 2000-tallet har Hydros forskere i

Årdal, Porsgrunn og Neuss i Tyskland utviklet neste generasjons elektroly seteknologi, som kan redusere ener giforbruk og utslipp fra aluminiumin dustrien. – Det er denne teknologien vi nå tester ut i vårt fullskala produksjons anlegg på Karmøy. Det har vært og er fortsatt tett samarbeid mellom for skermiljøet, ingeniørene og operatø rene for å optimalisere teknologien, forklarer fabrikksjef Guddal. Hydro jobber parallelt med å se på hvordan selskapet kan dra nytte av teknologielementene fra teknologipi loten inn på eksisterende verk. – Teknologien er derfor ikke bare godt nytt for Karmøy, men for alle pri mærverkene i Hydro, sier Guddal.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Ingrid Guddal startet i jobben som fabrikksjef på Hydro Karmøy i august 2018, og leder arbeidet med å industrialisere og verifisere teknologien. Foto: Marius Motrøen/Hydro

Haakon Haakonsen har jobbet i Hydro siden 1986, og har tidligere vært elektrolysesjef i Hydros deleide aluminiumverk i Qatar. Foto: Nils Vibe-Rheymer/Hydro

Fagforeningsleder Sten Roar Martinsen gleder seg stort over at stadig flere yngre ser Hydro som en spennende arbeidsplass og ønsker å ta del i teknologiutviklingen. Foto: Marius Motrøen/Hydro

Stolt, spennende og krevende Elektrolysesjef i teknologipiloten, Haakon Haakonsen, sier det er spen nende å håndtere verdensledende teknologi på daglig basis. – Det hviler et stort ansvar på oss i å drifte teknologien og sette den ut i live, men vi har de beste folkene på plass til å drifte anlegget, fra opera

tører til forskere. Det er krevende og spennende arbeid, og jeg er stolt av måten organisasjonen har håndtert arbeidet så langt, sier Haakonsen.

tet på om lag 200,000 tonn per år ved Hydro Karmøy. Hydro Karmøy produserer alumini umsprodukter som benyttes i plater og profiler i bygg- og anleggsindustri, bilindustri, samt aluminiumtråd til for eksempel høyspentledninger.

Aluminium til biler og bygg Den årlige aluminiumsproduksjonen vil være på 75,000 tonn i teknologipi loten, i tillegg til eksisterende kapasi

Dette er teknologipiloten på Karmøy

Ida Marie Jakobsen var sommervikar i Hydro i syv år, før hun i 2018 startet i Hydros «Graduate-program» for nyansatte, som tar sikte på å utvikle morgendagens spesialister og ledere. Foto: Marius Motrøen/Hydro

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Gjertrud Louise Sandhåland startet som lærling på Hydro Karmøy og jobbet i oppstartsteamet i Teknologipiloten med ansvaret for å klargjøre og starte opp elektrolysecellene. Hun nå fast ansatt som Prosessoperatør på Hydro Karmøy. Foto: Marius Motrøen/Hydro

• En fullskala pilot for testing av verdens mest klimaog energief fektive produksjonsteknologi for aluminium • Teknologi utviklet av forskere og ingeniører i Hydro • Investeringskostnader: 4,3 milliar der kroner, inkludert støtte på 1,6 milliarder kroner fra Enova • Ligger ved Hydros eksisterende aluminiumverk på Karmøy i Norge • Energiforbruket per kilo alumini um vil bli om lag 15 prosent lavere enn gjennomsnittet i verden i dag • Produksjon: 75,000 tonn primæra luminium i året

Vestlandets beste drikkevann 2018 Overflatekilder: Bømlo vannverk For 15 år siden bestemte Bømlo kommune at Vann- og avløpsetaten skulle skilles ut som et eget kommunalt selskap, og med det samle de 38 private vannverkene til et kommunalt vannverk. Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Bømlo vannverk har i 2018 fått titte len: Vestlandets beste drikkevann i klassen grunnvannskilder. Vannver

ket er det ene av to godkjente vann verk i kommunen.

forteller prosjekt- og driftsleder Odd Petter Habbestad.

Vannbehandlingen – Vannet til abonnent blir produsert gjennom Molde-prosessen som filtre rer vannet gjennom store tanker med forskjellige sandtyper og filtre. Tilslutt kjøres vannet gjennom UV-stråling,

Egen vannkonkurranse – Før vi tappet vannet som skulle være ned i konkurransen hadde vi en egen intern testing av hvilket uttak vi skulle velge. Gjennom en blindtest fant vi ut av vannet fra det uttaket vi

Vi gratulerer Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS med “Vestlandets beste drikkevann 2018 - Klasse overflatekildevann.”

Gemini Fagsystemet for vannbransjen

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

valgte var det beste, fortsetter Hab bestad. Lekkasjekontroll Det kommunale selskapet er kjent for å drive systematisk lekkasjekontroll og Habbestad er en hyppig benyttet foredragsholder på temaet i forskjel lige VA-arrangementer. – For 12 år siden begynte vi å dele opp vanndistribusjonsnettet vår i 50 soner. Gjennom systematisk bearbei ding ser vi nå endelig klare resultater fra vårt langsiktige arbeid. I 2010 produserte vi 2,5 mill m3 vann til vanndistribusjonen, mens vi i år kom mer til å produsere 1,7 mill m3. Med andre ord er vannlekkasjen redusert med 20% de siste 8 årene. Dette er vi stolte over!

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Gratulerer med prisen til Bømlo vannverk for beste drikkevann! Vi takker for tilliten som deres leverandør.

Visnes Kalk AS gratulerer Bømlo kommune med prisen Vestlandets beste drikkevann i klassen overflatekilder. Visnes Kalk AS har levert marmorert filtermasse til Bømlo vannverk.

Rogaland Industri Automasjon AS gratulerer Bømlo kommune med prisen Vestlandets beste drikke vann i klassen overflatekilder. Rogaland Industri Automasjon har levert elektro/automasjon og overvåkningssystemene til Bømlo vannverk.

  

 

Vestlandets beste drikkevann – Det er jo et bevis på at vi har gjort noe rett opp gjennom tidene. Nå skal vi markedsføre prisen for det den er verdt. Vi skal finne enkle markedsfø ringstiltak som skal bli synliggjort for innbyggerne våre. Vi er veldig stolte over å ha fått denne prisen, og den henger veldig høyt hos oss, forteller nestor og driftsopreatør, Leif Økland.

Fra venstre: Leif Økland driftsoperatør, Jan Ottar Hope driftsoperatør, Rankeen Zeikar driftsassistent, Morten Andreassen driftsoperatør og Elise H. Halleraker sekretær.

   

Prosjekt- og driftsleder Odd Petter Habbestad foran kartet som viser Bømlo med dens utfordringer til øyas 12000 innbyggere. Bant mange prosjekter er han spesielt stolt over arbeidet selskapet har greid i forbindelse med lekkasjekontroll, hvor vannlekkasjene er redusert med 20 % siste 8 år.

For andre gang på rad vinner Odda kommune prisen Vestlandets beste drikkevann i klassen grunnvannskilder. Prisen ble behørig feiret med champagne. Fra venstre: Tore Hamre, Janne N. Rønning, Pål Rogne, Gunnvor Dagestad og Torgeir Lutro Foto: Odda kommune

Vestlandets beste drikkevann 2018 Grunnvannskilder: Skare vannverk

- Få med d

Skare vannverk (Odda kommune) vant i klassen grunnvannskilder i den fjerde av i alt 9 semifinaler i konkurransen Norges beste drikkevann. Konkurransen gjennomføres på landsbasis med finale neste år 5. mars på Miljø og Teknikk 2019. Kommunen vant også i 2015 grunnvannstittelen Vestlandets beste drikkevann. Den gang med Odda vannverk.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Vannbehandling Finalekandidaten, Skare vannverk, forsyner ca 400 personer i Odda kommune. Råvannet kommer fra grunnvannskilden Svortebekklia. Pro duksjonsprosessen skjer via trykkre duksjonskammer og UV-filter, før rentvannet går inn i bassenget. Fra bassenget blir rentvannet ført ut på ledningsnettet til abonnenter. For å komme til anlegget må man gå

opp en bratt gressbakke ca 100 meter fra kjørevei. Anlegget ligger flott plas sert med utsyn over hele bygdedelen Skarsmo. I tilknytning til anlegget er det høydebasseng. Annerkjennelse – Premien den skal stå på stas og ord føreren har allerede gått ut på Face book og gratulert oss. Vi gleder oss og skal gjøre alt for at innbyggerne skal kunne se og høre at de fremdeles har Vestlandets beste drikkevann, fortel ler en smilende Gunnvor Dagestad avdelingsleder VA.

Pål Rogne har driftsansvaret for 4 av Odda kommunes 8 vannverk og er «vannmesteren med trylleformelen» som skal til for å produsere Vestlandets beste drikkevann i klassen grunnvannskilder. Han ser nå frem til finalen 5.mars på Lillestrøm. Foto: Kjell M. Jacobsen

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

OVAL tar opp aktuelle saker om VA-bransjen i Norge

VA-situasjonen i Norge: Fra flom og oversvømmelse til tørke og vannmangel

deg de siste nyhete Sommeren 2018 gikk inn i historien som den varmeste og tørreste på mange, mange år

Kommunesammenslåing: Vi får til mer sammen enn hver for oss

- Få med deg de siste nyhetene du også! Påmelding

NYHETSBREV Få Oval-bulletinen rett inn på din mobil eller PC! www.ovalinfo.no

http://eepurl.com/dle3of

Sogn og Fjordanes beste drikkevann Grunnvannskilder: Øvre Årdal Vassverk Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Øvre Årdal vassverk leverer vann til ca 3500 personer. Hvert år blir det levert 600000 m3 vann av beste kvalitet. Anlegget er eid og driftet av Årdal kom mune. Årdal ligger innerst i Sognefjor den og danner porten til Jotunheimen fra vest. Kommunen har to tettsteder, Årdalstangen og Øvre Årdal, med et folketall på til sammen 5500. Bakgrunn og historikk Årdal er bygd opp på den store indus tribedriften i bygda, Hydro Aluminium AS (tidligere Årdal og Sunndal Verk). Bedriften har bidratt aktivt ved utbyg gingen av den lokale infrastrukturen både til veg og VA. Heilt siden 1949 har Årdal kommune hatt en avtale med Årdal og Sunndal Verk (ASV) om uttak av drikkevann til Øvre Årdal fra bedriftens sitt prosess vannanlegg. Vannet blir her tatt ut etter at det hadde gått gjennom turbinene i Tyin kraftverk, men før utløpet i elva Tya. I 1996 søkte Hydro Aluminium konsesjon for bygging av Nytt Tyin Kraftverk. Det nye kraftverket skulle bygges 1300 meter inne i fjellet med dertil utslipp i Årdalsvannet. Eksisterende vannkilde ville der med bli borte. Arbeidet med å finne en alternativ vannkilde for Øvre Årdal ble starta opp umiddelbart. Flere alterna tiv ble utredet. I september 2000 ble det inngått en ny avtale mellom Årdal kommune og Hydro Aluminium. Vannkilde I 2000 forpliktet Årdal kommune seg til å bygge og drifte et vannverk basert på grunnvannsbrønner plassert i løsmasser ved østsiden av Årdalsvannet på Grandane.

Med det kjente fjellet Skåla i bakgrunnen er det en glad gjeng med høy vannkompetanse og tidligere Norgesmester (2008) som skal til finalen 5. mars på Norges Varemesser Lillestrøm å prøve å ta tittelen tilbake. Fra venstre: Per Kristian Høgberg, Stian Wee, Oddgeir Bukve alle driftsoperatører og Arne Kjos, Seksjonsleiar VAR. Foto: Kjell M. Jacobsen

Brønnene er etablert nedenfor fabrikkområdet til Hydro Aluminium og leverer til hele befolkningen i Øvre Årdal. Arealet på Grandane ble benyt tet til avfallsplass frem til 1950 tallet. Ved boring av brønnene ble det boret igjennom avfallsfyllinga. Folkehel seinstituttet var lenge tvilende til prosjektet, men kom frem til slutt at anlegget kunne bygges. Arbeidet med bygging av nytt vassverk startet opp våren 2002. Prosjektet omfattet byg ging av to brønner med tilhørende vannbehandlingsanlegg, Høydebas seng i fjell på 5000 m3 og utskifting/ forsterking av deler av ledningsnettet. Total prosjektkostnad var 46 millioner kroner. Grunnvannskilden har bety delig kapasitet. Teoretisk kan kom munen ta ut 5000 l/sekund, mens de tar normalt ut maksimalt 100 l/ sekund. Det er dokumentert at kommunen ikke tar inn vann fra Årdals vannet og heller ikke fra den øvre delen av grunnvannsmagasinet. Eventuelle forurensninger på overflaten vil ikke nå ned til der man tar ut vannet. Vannbehandling Grunnvannsstrømmen er så stor at en slik forurensing vil bli ledet ut i Årdals

vannet. Det er boret to grunnvanns brønner i løs-masse i strandsonen mot Årdals vannet. Brønnene er 46 meter dype med filter plassert mel lom 28 og 44 meter. PH på råvannet er på ca. 6,5. På vannbehandlings anlegget blir vannet ledet gjennom et marmorfilter. Marmorfilteret hever pH på vannet til ca 8,5 samtidig som alkaliteten og kalsiuminnholdet blir økt. Kloranlegg står i reserve. Vann kvaliteten har vært svært god og sta bil siden vannverket ble satt i drift i juni 2003. Norges rimeligste VA-avgifter Vi spør seksjonsleder Arne Kjos hvor dan de skal markedsføre prisen. – Vi har Norges rimeligste VA-avgifter. Forrige gang vi vant laget vi egne vann flasker som vi delte ut til skoleklasser og til befolkningen. Det var uhyre populært. Ellers har vi hatt årlig skoleklassebesøk fra 4. og 7. klasse med omvisning på anlegget. I senere tid også fra videregå ende skole. Det er vi stolte over. Så gjenstår det å se om Øvre Årdal vassverk klarer å ta tilbake tittelen som Norges beste drikkevann i klas sen grunnvannskilder - som de vant første gang i 2008.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Sogn og Fjordanes beste drikkevann Overflatekilder: Høyanger vassverk

To glade representanter fra Høyanger kommune med diplom for Sogn og Fjordanes beste drikkevann 2018 i klassen overflatekilder. F.v: Asle Værøy (ingeniør) og Olav Nordgulen (leder drift og vedlikehold). Foto. Kjell M. Jacobsen

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening

Høyanger kommune har 6 vannverk, 8 høydebasseng og 8 pumpestasjo ner til distribusjon av vann til kom munens 4200 innbyggere. Det største vannverket, Høyanger vassverk, er nå kåret til Sogn og Fjordanes beste drik kevann i klassen overflatekilder. Vann fra egen kjøkkenkran – Det er andre gang vi deltar. Forrige gang tappet vi vannet i flaske helt nær vannverket i tilknytning til et industri område, men denne gangen tappet

jeg vannet fra min egen kran - og det gikk jo veldig bra! Vi er stolte og glade for å kunne si at vi har Sogn og Fjor danes beste drikkevann, sier leder for drift og vedlikehold, Olav Nordgulen. Vannkilden Vannkilden er Nedre Breidalsvatn. Vannet går i tunnel på to kilometer til Høyanger og så i rørgate ca 700 meter ned Hydro. Herfra tappes vannet opp fra turbinene på Hydros anlegg til et høydebasseng som ligger ca 70 meter ovenfor. Deretter blir vannet UV-behandlet og har en PH-verdi på ca. 6,2-6,5 før tilsetting av lut, som gir den akseptable PH-verdien på 8,2- 8,5.

En stolt Olav Nordgulen, leder drift og vedlikehold har nettopp blitt utrop til i klassen overflatekilder. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vil ha slutt på symbolpolitikken

magasinetKote.no

Legg ned flyplassene, fjern økonomisk profitt og slutt å rive hus, foreslår forsker Ståle Holgersen som bypolitiske tilsvar på FNs nye klimarapport. Sigurd Oland Nedrelid Nettredaktør Magasinet KOTE / magasinetkote.no

Vi vet at byene står for 70 prosent av jordas klimagassutslipp, og at verden urbaniseres. Ifølge FNs nye klimarapport styrer vi mot 1,5 gradersmålet innen 20-40 år, og de uttaler at det trengs «radikale tiltak». Ståle Holgersen, forsker ved Uppsala Universitet, er mannen for radikale tanker? – Haha. Bra tenkt. Malmø har markedsført seg som, og høstet anerkjennelse for, en progressiv miljøpolitikk. Men i boken Staden och Kapitalet kritiserer du byen for å bruke økologi til internasjonal merkevarebygging. Hva skal man liksom gjøre da? – Vi må slutte med symbolpolitikk og tulleting som ikke har god effekt på klima i det hele tatt. Og så må vi innse at økonomisk vekst er en del av problemet. Ofte går man rundt grø ten. Siden man i miljøpolitikken ikke utfordrer noens makt eller kapital,

så ender man veldig ofte opp med å gjøre ting som nesten ikke har noe å si. Den store elefanten i rommet er så klart økonomisk vekst. Den har en pro duksjons- og konsumside, og begge er avgjørende. I Malmø for eksempel, har produksjonsbaserte utslipp gått ned, ettersom industrien har flyttet. Men dersom man måler med konsum, så øker byens utslipp hele tiden. «Den store elefanten i rommet er så klart økonomisk vekst. Den har en produksjonsog konsumside, og begge er avgjørende.» Det fins jo tendenser til miljøvennlig byutvikling. Vi fortetter, reduserer bilkjøring, vi kan lage smartere energiproduserende bygg, og flere snakker mer om transformasjon og gjenbruk av bygninger. Hvorfor er ikke dette nok? – For det første er alt det der bra. Problemet er at sånne ting kommer, fordi noen tjener penger på det, og de vil også stoppe opp når de ikke er lønnsomme lengre. Hvis næringsli vet taper masse penger på å stoppe bilismen inn til sentrum så minsker sjansen drastisk for at instramninger i bilismen skjer. Dette er et reaksjo

nært premiss. Å gjøre en bilgate om til gågate kan være bra i seg, men blir fort en dråpe i havet så lenge folk har mulighet til å eie tre biler. Men hvorfor er premisset om økonomisk inntjening reaksjonært så fremt tiltakene faktisk er positive? – Det er reaksjonært fordi det kun fører til kortsiktige løsninger. Slik det har vært de siste årene. Det er gal skap å satse alt vi har på at klimaet bare kan reddes om noen kan tjene penger på det. Jeg er ikke villig til å ta den sjansen. Det fins selvsagt tek nologiske forbedringer som er bra, og måter å planlegge på som min sker utslippene. Problemet er jo at de disse forbedringene skjer under evig eksponensiell økonomisk vekst. Det betyr at om disse forbedringene skal føre til en faktisk reduksjon i utslip pene, så må de «slå» den eksponen sielle veksten, til evig tid. «At Oslo, den økonomiske og politiske hovedstaden i en oljeproduserende nasjon, har nerver til å kalle seg miljøby er bare helt utrolig.» Flere byer har jo klart å forene øko nomisk vekst med reduserte klima

TIL ALLE VANNVERK I BUSKERUD, VESTFOLD OG ØSTFOLD 14. november blir det arrangert semifinale og kåring av Østlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på Quality Hotel Sarpsborg 14.-15. november 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Østfold IKS / Rambøll Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

gassutslipp. Oslo skal bli Europeisk miljøhovedstad 2019. Kan ikke dette inspirere? – Altså, at Oslo, den økonomiske og politiske hovedstaden i en oljeprodu serende nasjon, har nerver til å kalle seg miljøby er bare helt utrolig. Listen over verdens mest miljøvennlige byer domineres alltid av rike byer i rike land, som Stockholm, Oslo, Portland, og København. Dette er byer med store markedsføringsapparat som utfører symbolhandlinger. Når man trekker inn forbruket i disse byene, så kan vi lett konkludere at mange innbyggere i disse byene er blant klo dens mest forurensende individer. De mest miljøvennlige menneskene som finnes i dag, er de fattigste folkene i de fattigste byene i de fattigest lan dene. Men ingen bryr seg, og disse byene kommer aldri på en sånn liste. «For det første kjøper jeg ikke premisset ditt. Byers økonomiske vekst er ikke miljøvennlig.» Flere vil hevde det ikke er mulig å skape miljømessig bærekraft uten at det også er økonomi i det, som også kan sies å være en nødvendighet for sosial bærekraft. Du er ikke redd for at forslagene dine vil slå bena under byers økonomi? – For det første kjøper jeg ikke premis set i det du sa der. Byers økonomiske vekst er ikke miljøvennlig. Historisk har økt økonomisk vekst under kapi talismen alltid ført till økt forbruk av naturen, og økte utslipp av klimagas ser. Om vi ser både på produksjonsog konsumbaserte utslipp, er det åpenbart at økonomisk vekst, også i det globale nord, er et hovedproblem om vi vil stoppe klimaendringene. Samtidig er det heller ikke ønskelig med en kapitalisme som ikke vokser, det er jo ingenting annet sosial depre sjon. Vi må derfor åpne diskusjonen for hvordan vi kan organisere hele vårt økomomiske system annerledes. Produksjon og forbruk kan ikke være diktert av kapitalkrefter om vi skal stoppe klimaendringene på en sosial rettferdig måte.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Hva skal planleggere i offentlig og privat sektor gjøre i din visjon? – Mange planleggere som arbeider innenfor dagens regime tenker sik kert: om ikke de private får gode for utsetninger for å planlegge, så blir jeg arbeidsløs. Dette er helt feil. I en ikkekapitalistisk verden kommer by- og regional-planlegging til å bli mye mer interessant og spennende enn det er i dag. Jeg vil at planleggere får utforske hvordan byer og regioner skal plan legges og bygges best mulig, basert på at klimaendringer stabiliseres og at mennesker får det best mulig. Det er en helt annen måte å tenke på. Som arealplanlegger skulle i alle fall jeg mye heller arbeidet innenfor en sånn kontekst, enn dagens der planleggingen stadig må tilpasse seg behovet for økonomisk vekst og pri vat profit.

Ståle Holgersen. Foto: Uppsala universitet

«Utvikling kan innebære ting og produkter som varer i et flere-hundreårsperspektiv, mens økonomisk vekst handler om hvor mye penger man kan tjene på kort sikt» Temaet til Oslo arkitekturtriennale i 2019 er degrowth, nedvekst på norsk. Målet er å utforske nye måter å forme samfunnet på, med utgangspunkt i ideer, diskusjoner og eksperimenter knyttet til begrepet. Hva er forskjellen på vekst og utvikling?

– Skal vi ta FNs klimapanel på alvor, kommer vi ikke utenom sterk statlig og kommunal styring. Den svenske byggebransjen er veldig sentralisert med store selskaper som i praksis styrer butikken. Flere har derfor nå tatt til ordet for å introdusere kommu nale byggeselskaper. For mange vir ker dette helt fjernt, men det er ikke mer enn 50-60 år siden mange kom munene hadde egne avdelinger som bygde boliger selv.

– Utvikling er mye bredere enn vekst. Det kan innebære ting og produkter som varer i lang tid, i et flere-hundreårsperspektiv, mens økonomisk vekst handler om hvor mye penger man kan tjene på kort sikt. Det er klart at øko nomisk vekst har ført til mange forbe dringer mange steder. Men det har også alltid kommet med en bakside, med fattigdom, utbytting og makt konsentrajon. Med klimaendringene kommer et nytt, og for mange, helt avgjørende argument: nå blir konflik ten mellom økonomisk vekst og utvik ling tydeligere enn noensinne.

Men, er ikke det her helt urealistisk?

«Här är ingenting vackrare än byggkranar med Skanskas eller Peabs logotyp på», skriver du ironisk i Staden och Kapitalet, hvor du synes å kritisere private utbyggere. Hva er næringslivets rolle?

– Kommunale boligbyggelag og økt offentlig styring er langt fra urealis tisk. Den eneste urealistiske posisjo nen er at man kan holde den globale oppvarmingen under to grader, men samtidig fortsette som før. Når kriser kommer har også mennesker mulig heter til å endre seg fort. Problemet er at selv om klimaendringene allerede har begynt å ta liv, så går endringene så sakte at vi ikke klarer ta innover oss den enorme faren vi står overfor. Artikkelen er hentet hos magasinet kote.no. Magasinet er drevet av studenter og nyutdannede.

PROFILEN

– Viktig at kommunalteknikere utfordrer alt som idag ikke er bærekraftig – særlig innenfor eget fagområde Navn: Kent G. Dagsland Håkull Yrke: Planlegger Alder: 37 Stilling: Byplanlegger i Hauge sund kommune Utdanning: Bachelor i interna sjonale utviklingsstudier ved La Trobe University, Australia/ University of Guelph, Canada og master i planlegging fra Univer sity of Waterloo, Canada Styreverv: Styremedlem i Norsk kommunalteknisk forening (NKF) Plan og miljø og Forum for kommunal planlegging (FKP). Representerer FKP i The Euro pean Council of Spatial Planners (ECTP-CEU)

Hvordan ser din arbeidsdag ut? Etter en 15-minutters sykkeltur først innom barnehagen og så videre inn til kontoret i sentrum, starter dagen en gang mellom 7:30 og 8:30. Opp gavene varierer ut fra hvilke planer som er under arbeid og hvor vi er i planprosessen. Arbeidet er i stor grad prosjektbasert. Det er mye kontor tid ved skrivebordet, men like mye tid går med til drøftinger internt og eksternt. I noen perioder settes det av halve eller hele dager til å utarbeide dokumenter, men som oftest inklude rer dagen en rekke korte eller lange samtaler med kollegaer, der aktuelle plan- og byggeprosjekter vurderes. Mellom kl. 15 og 16 er det på tide å komme seg hjem. Hva ser du på som de største utfordringene i framtida for ditt fagfelt? Ingen planlegger kan påkalle seg ekspertise i alle typer planleggerferdig heter. Alle planleggere bør likevel ha en forståelse for planleggerprofesjonens bredde i kompetanse og ferdigheter.

Planleggerprofesjonen har ekspertise i territoriell utviklingsprosess, som er ulikt andre profesjoner. Planleggeres forpliktelser går ut over teknokratiske krav til forsking og analyse, og inklu derer elementer som det å være både en støttende og aktiv talsperson og meklende i tilnærmelsen. Sentralt for profesjonen er evnen til å se framover og visualisere, evaluere og promotere potensielle fremtidige alternativ for urban, romlig og territoriell utvikling. De største utfordringene i dag og i fremtiden er for planleggere å være bevisst profesjonens egne sentrale kompetanser innen: • Begrunnelsen for planlegging • Sosioøkonomiske systemer • Det bygde miljø • Miljøsystemer

• Planleggingsteknikker • Planleggingsinstrumenter • Planleggingsprodukter • Selvstendig forsking Hvordan tilegner du deg ny kompetanse? Ny kompetanse kommer gjennom arbeidserfaring og ved å aktivt opp søke relevant og oppdatert videre- og etterutdanning gjennom hele karri eren. Hjemme leser jeg fagblader og bøker om planlegging. På kaffebordet ligger Ronny Spaans sin bok «Kjøpe senterlandet: Planlaus norsk stadut vikling». Jeg liker å bidra til fagsamlinger og delta eller ha innlegg på konferanser. Å være med i nettverk lokalt, nasjo nalt og internasjonalt har stor verdi for meg. Det er også nyttig å søke KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

tverrfaglige diskusjoner og prosesser i det daglige, for å lære av den høye kompetansen som finnes lokalt. Hvorfor valgte du ditt fagfelt / Hvordan endte du opp i stillingen du har i dag? En professor ved universitetet i Guelph gav meg noen gode råd da jeg holdt på med det siste semeste ret i internasjonale utviklingsstudier. Som mastergradsstudent innen plan legging videreutviklet jeg interessen innen samfunnsutvikling ved å lære inngående om betydningen av areal planer og planprosessene. Jeg inter vjuet ca. 60 planleggere i og rundt Toronto som del av et større fors kningsprosjekt, i tillegg til min egen masteroppgave. Oppgaven fulgte planprosessen til en ny sentrumsplan for byen Guelph, og jeg utviklet et ønske om å være en planlegger fordi der kunne jeg bruke og utvikle meg selv til det fulle. Jeg startet som Ullensvang herad sin kommuneplanlegger i 2011. Det var noen grunnleggende gode år, som la til rette for en god og allsidig start på karrieren. Jeg var innom Odda kommune som samfunnsplanlegger i 2016, men med familieøkning kom ønsket om å ha storfamilien i nærhe ten og vi flyttet derfor til Haugesund i 2017. Hva mener du er det viktigste kommunalteknikere kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn? Med utgangspunkt at et bærekraf tig samfunn er en visjon og globalt sett ikke en særlig nært forestående situasjon, så er det viktig at kommu nalteknikere utfordrer alt som i dag ikke er bærekraftig – særlig innenfor eget ansvarsområde. Jeg tenker da særlig på systemer, prosesser, løs

ninger og rutiner som teknisk sett kan endres fra å ikke være bærekraftige, til å kunne en dag bli det. Hvert lille bidrag hjelper, men det er trolig et evighetsprosjekt. Hvis du skulle jobbet som noe annet, hvilket yrke ville du da valgt? Jeg gjennomførte siviltjenesten i Austrheim kommune som lærerassis tent og barne- og ungdomsarbeider. Etterpå bar det til Tromsø på lærer høgskolen, fordi jeg likte å bidra til andres læring. Etter et halvt år over tok eventyrlysten og spørsmålet om hvorfor verden er slik den er, som førte meg til Australia. Dersom jeg skulle jobbet med noe annet, så ville jeg nok først søkt universitetet som doktorgradsstudent innen planleg ging og siktet meg inn på et yrke som professor. Hvordan er forholdet ditt til fag miljøet utenfor arbeidsplassen? Som student i Canada var jeg nestle der i Canadian Association of Plan ning Students (CAPS), som blant annet samlet over 300 planleggerstu denter til konferanse i tre dager. Det var en unik mulighet for nettverks bygging og gjennom sosiale medier opprettholder jeg kontakten i Nord Amerika. I 2016 kom jeg inn som styremedlem i Forum for kommunal planlegging (FKP). Nettverket er tett knyttet KS, vi arrangerer studieturer og den årlige Kommuneplankonferansen. Vi har også samarbeid med Forum for utdan ning i samfunnsplanlegging (FUS). Jeg representerer FKP i The European Council of Spatial Planners (ECTPCEU), som er en paraplyorganisasjon for planleggerorganisasjoner i Europa og bidrar til økt kunnskap og felles identitet på tvers av landegrensene.

Ja, jeg liker unektelig nettverksarbeid og NKFs struktur for å etablere fag nettverk gjorde det enkelt å få dette til for planleggere på Haugalandet. Jeg sendte rundt noen e-poster før sommerferien og på første møte i oktober møtte 13 arealplanleggere fra Karmøy, Tysvær, Vindafjord og Haugesund. Alle var enige om beho vet og utbyttet var bra, så vi ser frem til neste møte i februar. Når du tenker deg tilbake, hva burde det vært mer av i utdanningen din? Arealplaner er selve kjernen av plan faget, dokumentet som samler sam funnets aktører og kommuniserer hvordan arealet skal disponeres. Pla ners innhold har endret seg i takt med samfunnsutviklingen og ofte blitt mer ordrikt og sammensatt enn tidligere. Planlegging som teknikk, instrument og produkt har slik sett også endret seg, men i det sammensatte oppstår det uklarheter og behov for forenk ling. Det hadde vært nytt med mer grunnleggende kunnskap om plan dokumentet som instrument og pro dukt, fordi det er ikke lett å samle ulike teoretiske idealer, byråkratiske formaliteter og politiske ambisjoner i et klart og tydelig språk som folk flest og forvaltningen selv skal forstå. Hvem ville vært de 3 andre i din 4-stjerners middag og hvorfor? I en periode av livet som består av små barn, oppussing av hus og hage, familiebesøk og en svært engasje rende jobb og organisasjonsliv, så ville jeg prioritert tiden med min sam boer og våre to barn. Det å samles til et godt måltid, om det enten er et lyk kelig hverdagskaos eller luksuriøst, er alltid et kjærkomment avbrekk fra alt som skal gjøres.

TIL ALLE VANNVERK I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK 30. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Nord-Norges beste drikkevann. Konkurransen skjer på VANNDAMMEN 2018 i Narvik 30.-31. oktober 2018. Arrangør: Driftsassistansen VA i nordre Nordland Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Norsk Kommunalteknisk Forening

KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN

Bak fra venstre: Egil Stabell-Rasmussen, Fredrik Horjen, Jørn Gjennestad, Elisabeth Leikanger, Andreas Birkeland, Turid Aasen, Oddvar Anfindsen, Jan Atle Stand, Harald Andersen, Øyvind Lyngroth. Foran fra venstre: Fridtjof Denneche, Bjørg Kristin Langnes, Bjørn-Tore Dilling, Ivar Faksdal, Erik Hole

Nettverkssekretærene samlet i Oslo For første gang var nettverkssekretæ rer fra alle NKF sine fagområder sam let på ett sted. Det har tidligere vært arrangert samlinger for hvert enkelt fagfora, men denne gangen ble det lagt opp til god erfaringsutveksling mellom nettverkssekretærene på tvers av fagområder. – Vi er veldig fornøyde med at vi klarte å samle så mye kompetanse på ett sted, smiler rådgiver for NKF veg og trafikk, Andreas Birkeland.

Birkeland ser at det blir viktig å ha tverrfaglige arenaer i årene som kom mer. Også for nettverksekretærene. – Nettverkssekretærene er gode representanter og ambassadører for foreningen ute i norske kommuner. Innspill fra dem på aktuelle temaer til konferanser og på saker som forenin gen skal jobbe med er helt nødven dig for at foreningen skal følge med i tiden.

En stadig utvidelse av nettverksdrif ten gjør at NKF hele tiden er på jakt etter gode ressurspersoner som kan tenke seg å jobbe som nettverksse kretær. Dersom du, eller noen du kjenner, ønsker å vite mer om nettverkene eller sekretærrollen, så ta kontakt på nkf@kommuantleknikk.no

Nytt plannettverk på Haugalandet Det ble i september stiftet et nytt nettverk for NKF plan og miljø på Haugalandet. Kommunene som deltar er Karmøy, Haugesund, Vindafjord og Tysvær. Vi ser frem til et godt og produktivt samarbeid! Synes du din kommune burde ha et slikt nettverk i sitt nærområde? Ta kontakt med rådgiver for NKF plan og miljø, Fridtjof Denneche. E-post: Fridtjof.Denneche@kommu nalteknikk.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Norsk Kommunalteknisk Forening

KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN

Her er representanter fra Tyrkia, Slovenia, Croatia, Nederland, Finland, Estland, Norge, Storbritannia, Frankrike, Irland, Island, Kypros, USA og Latvia. Foto: Sindre Haarr, NKF

CEBC samlet i Sandnes Byggesaksrepresentanter fra store deler av Europa var samlet 8.-9. oktober for å diskutere felles utfordringer og utveksle erfaringer. CEBC, Consortium of European Building Control, er en internasjonal non-profit organisasjon med med lemsorganisasjoner fra hele Europa. Medlemsmassen består av private og offentlige foretak som jobber med byggesak, kontroll og tilsyn. Informasjon om Twitter Ads og per sonvern På agendaen for møtet sto blant annet brannen i Grenfell tower i Lon don der 71 mennesker mistet livet. Representanten fra LABC, Paul Eve rall, informerte i sitt innlegg om at det fortsatt finnes over 600 høyblokker med samme materialer som Grenfell. Ett av områdene som er problemati sert i etterkant av dødsbrannen, er til

synet som er satt ut til private aktører og for dårlig oppfølging av disse aktø rene fra det offentlige. Lederen for utredningen i etterkant av brannen, Dame Judith Hackitt, sier til AP at hun er sjokkert over dårlig byg geskikk og manglende brannsikrings regler. – Tanken om å gjøre det billigst mulig, og gi andre ansvaret, må stanse. Under samlingen kom det tydelig frem at brannen kommer til å sette retningslinjer for fremtidige stan darder i Storbritannia og i resten av Europa. I tillegg var vår egen Mette C. Brox som sitter i styret for NKF byggesak på talerstolen. Hun presenterer Norsk Kommunalteknisk Forening og arbei det som gjøres på tvers av kommune grensene for å dele beste praksis med

hverandre. Brox er til daglig plan- og bygningssjef i Sandnes kommune. NKF var denne gangen vertskap for samlingen og deltar i CEBC på opp drag fra DiBK. Tor Hegle (Lindås kom mune) og Mette C. Brox (Sandnes kommune) deltar fra NKF byggesak. Hegle mener det er et solid utbytte av å møtes på tvers av landegrenser. – Det er veldig nyttig å få en opp datering på hva som er status ute i Europa, og det kan være med å skaffe oss enda bedre forståelse av vårt eget lovverk som igjen kan formidles til NKF sine medlemmer. Det er viktig at det lages standarder på tvers av len degrenser, avslutter Hegle. Neste CEBC-møte avholdes i Køben havn 11.-14. mai 2019.

TIL ALLE VANNVERK I AKERSHUS, OSLO, HEDMARK OG OPPLAND 6. november blir det arrangert semifinale og kåring av Innlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på Scandic Ringsaker, Furnes 6.-7. november 2018. Arrangør: Driftsassistansen i Hedmark og Oppland – Tekna Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

NKF KURS & KONFERANSER 2018 Dato Arrangement

Arrangør

Sted

NOVEMBER 8.-9. 14.-15. 22. 29

Servicekonferansen Fra analoge til digitale bygg Hvordan skrive en god byggesak Konferanse om konfliktløsning

Forum for offentlig service Norges eier- og forvalterforum NKF byggesak Bygg21, EBA og NKF

Bergen Oslo Førde Oslo

DESEMBER 12.-13.

IK-bygg-konferansen

NKF bygg og eiendom

Gardermoen

JANUAR 21.-22. VEGJUS.no-konferansen

NKF veg og trafikk Vegforum for byer og tettsteder

Oslo

FEBRUAR 4.-5. Tromsøkonferansen 5.-6. Boliger for fremtiden

NKF byggesak NKF plan og miljø NKF bygg og eiendom

Tromsø Oslo

JUNI 4.-5.

NKF veg og trafikk

Kristiansand

Kommunevegdagene

PÅ FORESPØRSEL: IK-Bygg innføringskurs Renhold av offentlige bad/svømmehaller Totalentreprise NS 8407: Særpreg og utvalgte juridiske emner Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Bygg- og entrepriserett Byggherreforskriften (dagskurs) KOSTRA og Tjenesterapport Innføring i byggesaksbehandling Hvordan utforme gode byggesøknader Digitalisering – eByggesak NVDB-kurs Drift, vedlikehold og forsterkning: Kommunale veger og broer

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

MESSER & KONFERANSER 2018 Dato Aktivitet

Sted

NOVEMBER 6.-7. 4.-15.

VA-dagene for Innlandet www.tekna.no VA-dagene på Østlandet www.ramboll.no

Hamar Kongsberg

MARS 5.-7.

Miljø & Teknikk

Lillestrøm

Send oss artikler og stoff for publisering ! Vi ønsker at kommuner og relevante fagmiljøer innen Kommunalteknikk vil bruke oss som talerør. Har du noe å formidle av prosjekter dere er fornøyde med, gode løsninger, dårlige løsninger- vi vil bidra til at kunnskap deles! Har du erfaringer du mener har verdi for andre i vårt fagmiljø, send oss et tips ! Forslag til artikkelstoff sendes til sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder. Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no ENCONO LTD Postboks 146, 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no • www.encono.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong ØPD GROUP AS www.opd.no, tlf: 35 96 72 10, post@opd.no ØPD Subsea AS – Sjøledninger, undervannsarbeid ØPD Onshore AS – Trykkavløp, inspeksjoner, rehab ØPD Solutions AS – Plastsveising, rør, konstruksjoner

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dre neringsmatter • Betongmadrasser • Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

Vi er totalleverandør av driftskontroll systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjo neringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

DANFOSS AS Årenga 2, 1340 Skui Tlf.: 67 17 72 00 kundeservice.no@danfoss.com www.danfoss.no • Magnetventiler • Trykktransmittere • Temperaturfølere • Frekvensomformere

Arbeidstøy TESS AS Grønt nummer: 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling. GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

LEVERANDØRGUIDE KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Ditt måletekniske kompetansesenter. Komplette løsninger innen instrumentering MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ONECO ELEKTRO AS Dølasletta 5, 3408 Tranby Tlf: 66 76 18 50 www.OneCo.no, elektro@oneco.no Leverandør av automatikk- og elektroin stallasjoner innen VA • Trådløs datakommunikasjon • Systemintegrasjon VA og Bygg • SCADA og PLS-systemer • Rapporteringssystemer for VA-bransjen. ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort. ACCON AS Tel: 33 35 93 00 info@accon.no • www.accon.no Leverandør av avfallsbeholdere, plast kasser, traller, storsekker, plastcontai nere og plastpaller. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjen nomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industri elt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulent tjenester, forstudier og utredninger. BOKN PLAST AS Postboks 177 • 4291 Kopervik www.bokplast.no NATURren avløpsrenseanlegg med tilnærmet 0-utslipp. 5 – 500 pe GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, contai nervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjø ring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning! ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe. Grenderenseanlegg 60-350 pe. Gråvannsrenseanlegg for hytter. Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav PRIDAK AB Box 13113 250 13 Helsingborg +46 706 377 157 rep@pridak.se www.pridak.se Har dere problemer med fett og/eller dår lig lukt i deres avløp, pumpestasjoner, fettavskillere, septiktanker eller liknende installasjoner. Da er Mika-Bakt den mest effektive og miljøvennlige løsningen på deres problem. Besøk: www.pridak.se for å finne infor masjon. SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – Slambehandling SOBYE MILJØFILTER AS postboks 2, 5371 Skogsvåg Tlf. 56 31 77 30 – Fax 56 33 75 60 post@sobyefilter.no – www.sobyefilter.no Leverandør av Mekanisk og Kjemisk/Mekanisk avløpsrenseanlegg VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glass fibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri,fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

LEVERANDØRGUIDE Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip pere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam feiemaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsy ning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon. SATEMA A/S P.B. 21 - Manglerud - 0612 Oslo E-post: satema@satema.no www.satema.no SATEMA AS – Komplett leverandør av strømforsyning siden 1963. Strømaggregater 7 – 3000kVA for sik ker reservekraft, spesialist på mobile løsninger. Eneleverandør av SDMO aggregater i Norge.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

Gassmåling og åndedrettsvern DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com

KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.:69 26 48 60 • Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, Yara NutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering. VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

LEVERANDØRGUIDE IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør.

ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 itas@it-as.no – www.it-as.no

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Måleutstyr for: væske, gass og fast stoffer

Legionellakontroll og -bekjempelse TERMORENS AS Postboks 2535 Kjørbekk 3702 Skien www.termorens.no La oss ta ansvaret for dine bygg: Fjerner Legionella i anlegget 24 timer i døgnet med Anodix. Fjerner belegg i vannledninger Kartlegging av alle typer bygg og oppfølging med legionella prøver Eget kundenett for dokumentasjon Kurs i Legionella problematikk Rens av alle typer rørsystemer Meget gode resultater og dokumentasjon

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180 NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50

MILJØ-TEKNOLOGI AS www.mtgruppen.no Tlf. 35 58 37 00 • Fax 35 58 37 01

Membran anlegg (væskesep.) NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

BOKN PLAST AS Postboks 177 – 4291 Kopervik www.bokplast.no Oljeutskillere NS-EN 858- 1 klasse og 2 med Koalescensfilter. 7 – 90 liter/sek. Fettutskiller NS-EN 1825-1. 4-60 liter/sek.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Markedsleder i Norge på olje-og fettut skillere med 35 års erfaring ! Norske produkter tilpasset strenge nor ske rensekrav! Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60 TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip pere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SO BERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

LEVERANDØRGUIDE Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo Reparerer/sandblåser/belegger også ALLE TYPER PUMPER E-post: office@fuglesangs.no www.fuglesangs.no GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring. XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no

Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no Rør og rørdeler i GRP(GUP) og PE. Samt PE gassrør og korrugerte PE drensrør. ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preiso lerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør! Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydrau lisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

LEVERANDØRGUIDE INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi. PÖYRY NORWAY AS Hundskinnveien 96, 1711 Sarpsborg Tlf: 69 97 34 00, www.poyry.no E-post: poyry.norway@poyry.com Prosjektledelse, Geologi – Hydrologi, Elektro – Instrumentering – Automatikk, SD/PLS/SCADA, Drikkevannrensing, Komm. og Industr. Avløpsvann, Biogass, 3D mod. av vannsystemer. RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip pere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner VEIM a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3414 Lier Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 E-post: kjell@veimas.no • Web: www.veimas.no Kahlbacher ploger / snø fresere Kupper Weisser salt spredere Boschung GS maskiner Beam feiemaskiner

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler. NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no

Strømaggregater SWECO NORGE AS www.sweco.no post@sweco.no Drammensveien 260 Postboks 80 Skøyen 0212 Oslo Kontorer i hele landet. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning i alle faser innen vannog avløpsteknikk, modellering, 3D, miljø, hydrologi, vassdrag, plan, land skap, arkitektur, samferdsel, vei, bane, trafikk, flyplass, geoteknikk, og ingeniør geologi, anleggsteknikk, forurenset grunn, energi, dam, vannkraft, vindkraft, bygg og konstruksjoner, akustikk, VVS, brann, elektro, prosjektadministrasjon, prosjektledelse og byggeledelse.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Bentsrudveien 19, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: post.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Ef fektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Euro power strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk. Internett: www.tess.no Styrt boring HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

LEVERANDØRGUIDE KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjen nomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

NORDIC WATER PRODUCTS AB, NORGE Dølasletta 7, 3408 Tranby Tlf.: 66 75 21 10 E-post: info.no@nordicwater.com www.nordicwater.com Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri. • DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

STH ENGINEERING AS Østre Rosten 78B, 7075 Tiller Tlf. 73 96 99 00, www.sth.no – firmapost@sth.no Et spesialfirma for vannbehandling Prosessløsninger for vannbehandling i 30 år. Din naturlige servicepartner

XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr vannbehandlingsprodukter til av løpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskon troll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnet tet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

Vannforsyning, avløp og VVS AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AMIANTIT NORWAY AS Postboks 2059, 3202 Sandefjord Tlf: 99 11 35 00 email: info-no@amiantit.eu www.amiantit.eu Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri. AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri. BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vannog energimålere DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

LEVERANDØRGUIDE ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 RINGEBU Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preiso lerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service. PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg – slambehandling Epost: post@sigum.no

SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc. VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 post@vpi.no – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glassfibertanker (GRP) til kommunale anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe XYLEM WATER SOLUTIONS NORGE AS Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: firmapost@xyleminc.no www.xyleminc.com/no

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vann pumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesial pumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasi tet som tar partikler opp til 32mm.

Vanntetting GULV OG TAK A.S Solbergveien 5, 4050 Sola Tlf.: 51 64 64 94 • Fax: 51 64 64 99 E-mail: eimund@c2i.net www.gulvogtak.no Distributør av THORO systemet. Tetting av direkte vannlekkasjer i betong og mur.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS-INSTRUMENTTJENESTEN AS Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 itas@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og komplette løsninger.

Norsal – Totalleverandør av salt KOMMUNALTEKNIKK NR. 5-2018

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Borggata 1 0650 Oslo

Ledige utstillingsplasser!

Innovasjon og digitalisering i det grønne skiftet Her treffer du beslutningstagere fra 200 norske kommuner! Her skapes relasjoner, kompetanse og grunnlag for investeringer i vedlikehold, steds- og byutvikling. Dette skjer i møte mellom bestillere, leverandører, planleggere, konsulenter/ rådgivere, entreprenører, organisasjoner og myndigheter. Gled dere til et aktuelt og innholdsrikt seminarprogram og spennende nye produkter! Ny teknologi, beste praksis, innovasjon og bærekraft er fellesnevnere for arrangementet når vi møtes innen: * Avfall og gjenvinning * Brann, sikkerhet og beredskap * Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg og eiendom * IT, kart og geodata * Plan- og byggesak * Utemiljø, veg, trafikk, parker, idretts- og grøntanlegg. * Vannforsyning, avløp og overvann

Mer informasjon om messen kommer fortløpende på: www.miljoogteknikk.no