Issuu

4-2019

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Det viktige samspillet: Offentlige rom og private bygninger Masteroppgave: Potensialet i lokalt trevirke

Ringerikes nye ÂŤmiljĂ¸fabrikkÂť

Xylem tar ditt rene vann helt på alvor.

Så, når du setter på springen, er det vår ekspertise og utstyr som forsyner deg med rent, sikkert og tilstrekkelig med vann.

xylem.com/no +47 22 90 16 00 firmapost@xyleminc.com

kommunal

LEDER

teknikk Jan-Egil Clausen styreleder Norsk kommunalteknisk forening

112. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Calmeyers gate 5 0183 Oslo

Lederskifte i foreningen Torbjørn Vinje har være direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening i 10 år. Torbjørn overtok den gangen ledelsen av en organisasjon som hadde store økonomiske problemer. Under Torbjørns ledelse har organisasjonen vokst både i omsetning og i antall ansatte. NKF er i dag en organisasjon med solid økonomi, høyt aktivitetsnivå og meget engasjerte medarbeidere.

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje

Torbjørn går av som direktør i NKF etter eget ønske. Han sier selv at rollen som direktør har vært krevende og samtidig meget interessant. Torbjørn forlater heldigvis ikke NKF, men går over i en rådgiverrolle i organisasjonen. Vi er glad for at NKF fremdeles kan trekke på Torbjørns kompetanse og arbeidskapasitet. På vegne av styret vil jeg derfor benytte anledningen til å takke Torbjørn for innsatsen som direktør i NKF, og for den rollen han har spilt i utviklingen av organisasjonen gjennom mange år.

ÅRSABONNEMENT kr. 365,– for 6 utgaver.

Tidligere i høst hadde styret gleden av å ansette Rune Aale-Hansen som ny administrerende direktør i NKF.

ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no

Rune har en bakgrunn som vi håper vil bidra til å komplettere den kompetansen NKF har i dag. Det gjør at vi også har forventninger om at han på en positiv måte vil bidra til videreutviklingen av NKF, blant annet slik at foreningen blir en enda mer tydelig og synlig samfunnsaktør.

GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

Styret mener at Rune kan bidra til å sette dagsorden og å svare på de utfordringer vi møter i kommune-Norge på alle kommunaltekniske områder. Det er en styrke at Rune selv har bakgrunn som mangeårig folkevalgt i lokalpolitikken, i tillegg til erfaring fra sentralforvaltningen. ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x Neste utgave kommer: 25.10 Annonsefrist: 09.10 Artikkelfrist til redaksjonen: 02.10 Forsidebilde: Anja Standal

Dermed har han blant annet sett verdien av god folkevalgtopplæring og kjenner utfordringer i kommunale budsjetter knyttet til drift, vedlikehold og investeringer. Dette er nyttig erfaring i en rolle hvor han nå skal bidra til å formidle kompetanse og kunnskap til nytte for hele kommune-Norge. Ettersom Rune kommer fra en medlemsorganisasjon med mange tillitsvalgte, oppfatter jeg at han har stor forståelse og respekt for den innsatsen tillitsvalgte gjør. Erkjennelsen av tillitsvalgte som krumtappen i NKF er viktig, samtidig som jeg forventer at han også ser mulighet for å bidra til ytterligere samhandling og kunnskapsutveksling i hele NKF. Jeg og resten av styret har store forventninger til Rune, og jeg oppfatter at han også har forventninger til organisasjonen han skal lede. Både hovedstyret, alle fagstyrene, nettverkene og administrasjonen. Det borger for gjensidig interesse, samhandling og spennende utvikling for NKF. Vi gleder oss til hans oppstart 1. oktober. Da gjenstår bare å ønske Rune velkommen!

Monotm munchere spiser dine pumpeproblemer • •

Knuser/maler, skjærer/klipper, river og blander fiber, filler og fremmedlegemer Lavt strømforbruk, høy virkningsgrad og meget stillegående www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no

NO_kommunalteknikk 2019.indd 5

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

28.01.2019 13:51:36

VI HAR ALT DU TRENGER Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, samferdsel, elektro, i tillegg til verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør. ahlsell.no

SJEKK VÅRT SORTIMENT I NETTBUTIKKEN!

innhold NR 4 – 2019 75 tiltak for utviding av et attraktivt sentrum

De mest miljøvennlige kvadratmeterne er de som ikke bygges

Boliger for vanskeligstilte i Lyngdal 6 Slik bygger vi gode kommunale boliger for alle 8 Ringerikes nye «miljøfabrikk»: Monserud renseanlegg 14 75 tiltak for utvikling av et attraktivt sentrum 16 Nedgravde løsninger for bærekraftig avfallshåndtering 18 – De mest miljøvennlige kvadratmeterne er de som ikke bygges 20 KRONIKK: OK at plan og bygg er upopulær tjeneste 22 Kommuneplanens samfunnsdel + avfall = sant 24 Boliger for vanskeligstilte i Lyngdal 27 De viktige folkevalgte

28 Det viktige samspillet mellom offentlige rom og private bygninger 33 Norsk Vanns VA-norm og VA/Miljø-blader blir nytt produkt 34 KRONIKK: Flere bør bo med svigermor 36 VEGJUS.NO 38 Skal rydde i smartbyjungelen 40 Reise- og utdanningsstipendet: Potensialet i lokalt trevirke 44 Vakre kommunale veger på Sørlandet 46 Aktuelt 48 Kurs og konferanser 49 Leverandørguide

– Kravspesifikasjonen kan brukes av alle som er opptatt av god bokvalitet Fredrik Horjen, prosjektleder, NKF prosjektstøtte

Folkevalgtopplæringen for planog byggesak er nå oppdatert! Les mer og bestill på www.kommunalteknikk.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Norsk Kommunalteknisk Forening

PROSJEKTSTØTTE

Godt oppmøte under lanseringen hos Husbanken. Foto: Torbjørn Vinje.

Slik bygger vi gode kommunale boliger for alle NKF lanserte sammen med Husbanken, Difi, og Nelfo siste reviderte utgave av kravspesifikasjonen for kommunale boliger under Arendalsuka 2019. Nå kan alle ta i bruk kravspesifikasjonen! Sindre Haarr Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Torsdag 15. august ble kravspesifikasjonen relansert i Husbanken sine lokaler i Arendal. Det var godt oppmøte og mange hadde også valgt å delta via nettmøte. Sverre Tiltnes, direktør i Bygg21, ledet seansen. – Vi er veldig fornøyde med oppmøte og gode ord under lanseringen. Nå begynner arbeidet med å få norske kommuner

til å ta dette i bruk, sier prosjektleder i NKF prosjektstøtte, Fredrik Horjen. Horjen peker på at kommunene bruker mye ressurser på å lage egne kravspesifikasjoner. Leverandørene bruker mye ressurser på å sette seg inn i ulike kravspesifikasjoner når de skal gi tilbud. Kan brukes av alle som er opptatt av god bokvalitet – Bruk av en standardisert og gjennomarbeidet kravspesifikasjon vil derfor gi effektivisering både for leve-

Kravspesifikasjonen kan brukes av alle som er opptatt av god bokvalitet, ikke bare kommuner, sier prosjektleder Fredrik Horjen. Foto: Torbjørn Vinje

randører og bestillere. Kravspesifikasjonen kan brukes av alle som er opptatt av god bokvalitet, ikke bare kommuner, sier Horjen. Kravspesifikasjonen hjelper deg til å tenke igjennom og stille krav når det gjelder • utforming av boligen • tilrettelegging for velferdsteknologi • bestille miljøriktige og holdbare materialer og løsninger • praktiske tips og råd med tanke på uførhet og demens

F.v.: Sverre Tiltnes (direktør, Bygg21), Anne Gunn T. Mesel (NKF bygg og eiendom og Froland kommune), Marina Gorruso (seniorrådgive, Husbanken), Fredrik Horjen (prosjektleder, NKF prosjektstøtte), Vigdis Sværen (fagsjef næringspolitikk, Nelfo). Foto: Torbjørn Vinje

Hele kravspesifikasjonen kan leses på kommunalteknikk.no eller så kan du sende en mail til nkf@kommunalteknikk.no for å få den tilsendt. KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

BLI MED PÅ EN INDUSTRIELL REVOLUSJON!

BASAL AQUA-SAFE: TRYGGHET FOR GENERASJONER Bransjens sikreste vannkum monteres innomhus i rene lokaler, av montører med spesialkompetanse. Basal Aqua-Safe er dimensjonert for opptredende krefter og kommer med dokumentasjon på at krav i VA miljøblad nr. 112 er fulgt. En vannkum som har 100 års levetid og som er 100% sikker. DET ER DET VI KALLER EN REVOLUSJON.

Bare betong varer evig

Det nye moderne renseanlegget til 360 mill kr. er anlagt tett med eksisterende anlegg (blått) og E16 i bakgrunnen. Foto: Kjell M. Jacobsen

Ringerikes nye «miljøfabrikk»:

Monserud renseanlegg Monserud renseanlegg begynner i disse dager å slippe på avløpsvann til det nye anlegget som har en total investeringsramme på 360 millioner kroner. Hele anlegget består av eksisterende anlegg (24.000 pe) og det nye anlegget (24.000 pe). Begge anleggene har biologisk rensing. Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Nabo- og brukerkontakt i prosjektet og kommunens «avløpsmann» er Jan Kasa. Han har vært med på alle «byggetrinnene» fra det første anlegget som ble etablert i 1977 til det siste nye anlegget som tas i bruk i september 2019. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vi har tatt turen til Ringerike kommune for å se nærmere på det nye renseanlegget som står (54.000m2) i nær tilknytning til eksisterende anlegg. Vi tar av fra europaveien ved Hønefoss og kjører noen hundre meter gjennom et større boligområde før vi kommer frem til Monserud. Her møter vi to av de sentrale personene i prosjektet. Jan Kasa er bruker- og nabokontakt og Svein Morten Lillevik Westgård er prosjektleder i utbyggingsseksjonen i Ringerike kommune.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Bakgrunn Kasa og Lillevik Westgård forteller: «Vi har et eksisterende renseanlegg på Monserud som renser avløpsvannet fra Hønefossregionen. Anlegget har en kapasitet på 24.000 pe, som i dag er fullt utnyttet. I 2014 hadde vi et forprosjekt som så på mulighetene for utvidelse av anlegget med tanke på forventet befolkningsvekst i forbindelse med Ringeriksbanen og utvidelse av E16. Visjonen var at vi skulle bygge en ny linje på eksisterende anlegg, men Statens Vegvesen satte en stopper for det alternativet. I juni 2014 vedtok kommunen at det var økonomisk hensiktsmessig å bygge et nytt renseanlegg, i tillegg til eksisterende anlegg. 2 år etterpå i juni 2016 ble kostnadsrammen på 350 millioner kroner godkjent. Det nye anlegget er bygd på samme tomten som det gamle anlegget og skal rense avløpsvannet fra 24 000 nye innbyggere. Anlegget er bygd slik at det enkelt skal kunne utvides til å rense for 36 000 pe. Det nye anlegget driftes parallelt med det gamle, det vil si at kapasiteten til renseanleggene på Monserud etter utbyggingen, er tilpasset 60 000 innbyggere.» De er begge stolte over kommunens politikere som har vært fremsynte med tanke på å bygge ut infrastrukturen før antatt befolkningsvekst. Nytt vannbehandlingsanlegg (2018) og nå RIngerike kommune.pdf 1 09.09.2019 15:37:12 nytt renseanlegg (2019).

Tørrstoff- og mengdemålere

Eksisterende renseanlegg ble bygget i 1970-årene og oppgradert i 1994 og nå i 2018/2019 utvidet med et biologisk trinn. Foto: Kjell M. Jacobsen

Nabomøter «Høsten 2016 holdt vi to informasjonsmøter for nabolaget. I tillegg ga vi ut informasjonsbrosjyrer. Det samme gjentok vi i forbindelse med testing av anlegget. Vi forberedte naboene som bor like ved kommunens tomt på anleggstrafikken og forklarte hva som skulle skje. Inntrykket vi satt igjen med var positivt, og vi føler at vi har et veldig godt forhold til naboene. Straks det skjedde noe nytt var vi tidlig ute og informerte», forteller bruker- og nabokontakt, Jan Kasa.

Nær 100% renseprosess «Det første renseanlegget er opprinnelig fra 1977. Utover på 80-tallet ble det både for lite og vi fikk klager fra naboer grunnet dårlig luftkvalitet. Førte til at vi bygget ut med to nye linjer i 1994. Dette doblet kapasiteten sammenlignet med 1977. Vi har kjemisk anlegg i dag med for- og ettersedimentering. Det får vi også på det nye anlegget. I tillegg har vi biotrinn med hele 98 % rensing. Slambehandling med plastkuler har vi veldig troen på. Vi bruker biogassmotor på eksisterende anlegg, men på det nye anlegget vil vi gå for gassturbiner som skal være rimeligere å

Vi takker for oppdraget og ønsker Ringerike kommune lykke til med nytt og utvidet renseanlegg!

CMY

produkter løsninger service

for mer info: www.krohne.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Sentrale personer som gleder seg og er klar til å ta i bruk det nye renseanleggets er fra venstre: Jan Kasa (bruker-og nabokontakt) og Svein Morten Lillevik Westgård (Prosjektleder). Foto: Kjell M. Jacobsen

drifte. Det eksisterende anlegget har alle trinnene som også kommer på det nye anlegget.

I 2000 avtalte vi med alle nabokommunene om å ta imot slam fra Gran, Brandbu, Jevnaker, Hole. Det betydde at vi fikk dobbelt så mye slam som

Monserud RA, Ringerike kommune, Norge: CMFF® biofilm prosess i eksisterende og i nytt anlegg.

vi selv lager. Denne avtalen gjelder også i dag, og totalt vil vi ha en slambehandlingskapasitet er 36 000 pe, forteller Kasa.

Biowater Technology AS – totalleverandør av mekaniske, biologiske og kjemiske renseprosesser til kommunale og industrielle renseanlegg. • Avansert biofilmteknologi (CMFF® / CFIC® / CFAS®) • Nøkkelferdig prosjektlevering • FoU, pilottesting og prosjektutvikling • Anaerob behandling av avløpsvann og biogassproduksjon (HyVAB® eller tradisjonelle anaerobe prosesser) • Biomedia og containeriserte løsninger

Saulekilen RA, Arendal kommune, Norge: Salsnes Filter - CMFF® biofilm prosess – kjemisk felling - DAF

GE Healthcare, Lindesnes, Norge: EGSB (Expanded granular sludge bed) + biogass - CFIC® - kjemisk felling - DAF

Tlf: 911 10 600 • E-post: post@biowater.no • www.biowater.no

35 KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Flowchart. Illustrasjon: COWI

Valg av prosess «Innføring av biotrinnet var forskriftsmessig bestemt. Vi har vært veldig for forsedimensjonering. Det føler vi gir oss en god behandling av kloakken. Flotasjonsbehandling vurderte vi også, men kom fort til at for oss ville det kreve mer på drift, så en videreføring av eksisterende system ble derfor konklusjonen.

Vi så på forskjellige anlegg i forbindelse med forprosjektet blant annet så vi anleggene i Follo og Halden.» Utfordringer «Nå i ettertid ser vi at de største utfordringene med prosjektet har vært at vi gikk for sidestilte entrepriser. Totalt har vi gjennomført ni sidestilte entrepriser. Det førte til store utfordringer

med koordinering og fremdrift av prosjektet. Det ble mye frem og tilbake og når en entreprenør blir forsinket blir det dominoeffekter. Byggene har gitt oss de største utfordringene. Blant annet manglet noe underlag, men totalt sett har det gått greit. Vi er nå 4 måneder etter skjema.»

COWI AS gratulerer Ringerike kommune med nytt renseanlegg ved Monserud. Som rådgiver har vi hatt ansvaret for utarbeidelse av forprosjekt, detaljprosjektering samt oppfølging i byggeperioden for alle fag. Dette inkluderer også engasjement av underkonsulenter for arkitekt og geoteknikk. Vi takker for et omfattende og interessant oppdrag!.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

På nytt igjen? «Vi ville ikke hatt sidestilte entrepriser. Sannsynligvis ville vi brukt 4 sidestilte entrepriser fordelt på bygg, maskin, automasjon og VVS/elektro. Det er fordeler og ulemper med totalentrepriser kontra sidestilte entrepriser. Med totalentrepriser har man

mindre kontroll på sluttproduktet sammenlignet med sideentrepriser, der vi er mer involvert og har bedre kontroll på sluttproduktet» Råd til andre «Anbefaler alle å bruke tid og ressurser på forprosjektet. Her har vi vært

heldige som har hatt et eksisterende renseanlegg i drift mens vi har bygget et nytt anlegg på egen tomt. Vi har sluppet drift med overløp av rensingen i løpet av byggeperioden», avslutter prosjektleder Westgård.

—

ABB gratulerer Ringerike kommune med det nye og topp moderne Monserud renseanlegg ABB leverer komplett styre- og automasjonsanlegg til Monserud renseanlegg. Automasjonsanlegget består av ABB’s verdensledende 800xA DCS kontrollsystem med AC800M redundante PLS’er i kombinasjon med remote IO. I tillegg leverer ABB også kameraovervåking og et eget sikkerhetssystem for å kunne ivareta sikker drift i henhold til Maskindirektivet. For nærmere informasjon om hva ABB kan gjøre for din kommune innen VA vennligst besøk oss på vår hjemmeside abb.com/water eller ta kontakt med vår VA avdeling på 22872000.

Enwa Support AS har levert varme- og sanitæranlegg.

05.09.2019 09.16.05

Nye Monserud renseanlegg

Asplan Viak er stolt over å ha prosjektledelse og byggeledelse for Ringerike kommunes nye, flotte renseanlegg på Monserud og utvidelsen av det eksisterende. Renseanlegget er bygget med en kvalitet som vi tror vil medføre lang levetid, lave driftskostnader og godt arbeidsmiljø for de ansatte. Anlegget vil være et viktig bidrag for at kommunen kan fortsette sin vekst med mange flere innbyggere og fortsatt ha god vannkvalitet i Storelva.

asplanviak.no

Water Annonse.indd 1

Vi gratulerer Ringerike kommune med nytt renseanlegg.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Monserud renseanlegg Total investering: 360 millioner kr Tomteareal: ca. 54.000 m2 Byggeperiode: November 2016 – august 2019 Byggtekniske opplysninger: Bebygd areal alle nye bygg BYA: ca. 3541 m2 Bruksareal alle nye bygg BRA: ca. 6184 m2 Renseanlegget (hovedbygget): Bebygd areal BYA: ca. 2570 m2 Utvendige mål BxL: ca. 25x95 m Høyde: varierer mellom ca. 6-10 m Råtnetanker: Utvendige mål: BxL: ca. 12x27 m, Innvendig diameter: 11 m Høyde: varierer mellom ca. 10-12,5 m

Nøkkeltall: 24 000 pe (på hvert anlegg) Qdim = 423 m3/h (117,5 l/s) Qmaksdim = 812 m3/h (225,5 l/s) Behandlingsprosess (se flytskjema) Vannbehandling: Innløpssiler Sandfang Fettfang Forsedimentering Bioreaktor Flokkulering Ettersedimentering Slam behandling: Slam sil Foravvanning Råtnetank Sentrifuger Tørrslamsilo

Nytt biologisk trinn i eksisterende anlegg Utvendig mål. BxL: ca. 16x24 m Bebygd areal BYA: ca. 370 m2 Høyde: Varierer mellom ca. 6-9 m

Anlegget har 19 bassenger og tanker som til sammen kan romme over 7 mill. liter avløpsvann eller slam.

Dimensjonerende produksjonsbelastning: 24 000 pe (totalt begge anlegg 48 000 pe) – kan utvides til 36 000 pe (60 000 pe)

Driftsovervåkningen er et DCS-system.

Anlegget har 43 pumper.

Vi gratulerer Ringerike kommune med nytt moderne renseanlegg. NLI Elektrosystemer AS har stått for de elektroniske installasjonene til det nye Monserud renseanlegg.

Vi gratulerer Ringerike kommune med nytt moderne renseanlegg. OBAS Øst AS har stått for de bygningsmessige arbeidene på det nye Monserud renseanlegg.

Resourcing the world

DIN TOTALENTREPRENØR FOR AVLØPSRENSEANLEGG

Vi takker for oppdraget og ønsker Ringerike Kommune til lykke til med det nye Monserud Renseanlegg!

Vi gratulerer Ringerike kommune med nytt moderne renseanlegg. Nordvest Miljø AS har levert ventilasjonsanlegget til Monserud renseanlegg

w w w. k r u ge r kaldn e s. no WATER TECHNOLOGIES

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

75 tiltak for utvikling av

et attraktivt sentrum Fjordsti, fisketårn, hotellhage, gangbro i elvemunningen, merking av veg og gater og lysstrategi var blant store og små tiltakene som ble presentert på sluttseminaret for parallelloppdraget for Sjøholt sentrum.

Cecilie Solli Planlegger Ørskog kommune

Om lag 100 personer tok turen til kulturhuset i Sjøholt for å se og høre arkitektene fra teamene til Agraff, Lala og Sanden+Hodnekvam presentere deres fremtidsbilder for Sjøholt sentrum, innfallsporten til Ålesund fra øst. Et parallelloppdrag resulterer oftest i to til tre alternative løsninger. I stedet for å levere flere parallelle fremtidsbilder, ble arkitektene enige om én felles visjon, og utnyttet sine fel-

les ressurser og arbeidskapasitet til å lage blant annet en liten bok med en omfattende tiltaksliste. Det ble også utarbeidet en helhetsløsning for sentrum, samt en strategiplan, for å fange opp trinnvis utvikling og knytte "tiltaks-biblioteket" til visjonen. Dette arbeidet var forarbeidet til reguleringsplan for Sjøholt sentrum. Med lettfattelige illustrasjoner og kortfattet tekst, presenteres 75 konkrete, kortsiktige og langsiktige tiltak som bygda kan sette i gang med for å realisere visjonen. Resultatet er på samme tid imponerende og inspirerende, og mange i publikum uttrykte at de kjente igjen sine egne forslag som hadde vært spilt inn underveis i prosessen.

Representant for ungdommens kommunestyre, Josefia Longva Danielsen er veldig fornøyd med hvordan kommunen har involvert innbyggerne. – Det er viktig og motiverende for ungdommen i Ørskog å se at ideene og tankene våre om sentrumsutvikling blir hørt. Det er derfor utrolig gøy å se resultatet av at vi unge har engasjert oss. Som ungdom har vi fått oppleve hvordan det er å oppholde seg i sentrum uten sertifikat og bil. Derfor er ungdommen glade for at det i stor grad blir satset på sykkel- og gangveger, og at kommunen gjør det mer attraktivt å ta sykkelen framfor bilen. Etter at merkingen i sentrum er bedret er det blitt tydeligere hvor myke trafikanter skal ferdes.

BESKREVET OG OPPFATTET: I prosessen har innbyggere og kommunestyret vært med å beskrive Sjøholt sentrum for å få oversikt over hvor skoen trykker. Illustrasjon: Ørskog kommune.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Danielsen setter pris på samarbeidet med både kommunen og arkitektene som ikke har tøylet ideer, men heller fokusert på hvordan innspillene kan brukes i en større kontekst. – Det å vite at vi har en stemme gir drivkraft til å kjempe for Sjøholt og Sjøholts fremtid. Josefia takker arkitektene for at de tok seg tid til å ha et møte med Ungdommens kommunestyre der de ble hørt og ideene deres kunne foredles. Hun er glad for å bli tatt med i samtaler med Statens vegvesen og fylkeskommunen for å diskutere kryssing av E39 i sentrum. – Representanter fra Ørskog kommune har ikke bare stått på for å få gjennom Sjøholts fremtidsplaner, men kjemper og for at alle, og da spesielt ungdommen, skal være en del av planleggingen. Et av tiltakene for Sjøholt er at ungdomsrådet gis større mandat og innflytelse. Målet er å gi barn og unge en tydelig stemme i utviklingen av sentrum og gi dem reelle tilbud på deres premisser. I et lengre perspektiv skal dette være med å sørge for at de unge som flytter ut for å studere etc., kommer hjem igjen.

STOR INTERESSE: Det var stor entusiasme og interesse for arbeidet. Foto: Stedsutvikling.no

Jens Jensen er arkitekt i Lala, og har vært med å arbeide frem tiltaksbiblioteket. På spørsmål om hva som blir Sjøholts største utfordring videre ,trekker Jensen frem at å finne en konkret arbeidsmetode for å forvalte den gode energien som har oppstått under parallelloppdraget, er sentralt. – Når man har lykkes med å få to grunneiere som ikke snakker så ofte med hverandre, til å se på felles løsninger, samt konkurrere om hvem som kan bidra mest til bygda, så har man kommet langt. Men hvordan beholder man denne «stemningen», og omsetter den til praktiske tiltak?

Videre må barna og ungdommene få et utvidet mandat i prosessen som nå starter opp. De har blitt hørt og tatt med i denne prosessen, men det er viktig at de kommer i førersetet og får lov til å ta reelt ansvar i prosjekter som handler om tiltak for dem. Arbeidet med å sammenfatte anbefalingene for kommunens videre arbeid er nå i gang. Det er allerede vedtatt å sette av 1,6 millioner kroner til oppfølging og gjennomføring av tiltakene. Merking av veg og parkeringsplasser i sentrum er gjennomført vår og sommer 2019. Denne merkinga gir et ryddigere og tryggere gatebilde i dette flotte sentrumet på Sunnmøre.

Før og etter merkingen. Foto: Cecilie Solli

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Nedgravde løsninger for bærekraftig avfallshåndtering Nedgravde løsninger for avfallshåndtering blir stadig mer populært, og er blitt innført i mange kommuner. Løsningene har mange fordeler og passer godt inn i et bærekraftig bymiljø. Soretti Watne Avfall Norge

Hvorfor velge en nedgravd løsning? Nedgravde løsninger løser flere av utfordringene som er assosiert med

et tradisjonelt avfallssystem. For det første vil en redusere brannfare, hindre skadedyr og redusere forsøpling. Ettersom avfallet lagres i et lukket rom med stabil temperatur året rundt, vil en også redusere eventuelle problemer med lukt. Det er også en kostnadseffektiv løsning da de er rimeligere å installere og vedlikeholde enn tradisjonelle løsninger. Det er ønske-

lig å gjøre det lett for beboerne å kildesortere, men det har tradisjonelt krevet at en har mange avfallsbeholdere som da opptar en del areal. Nedgravde løsninger tar mindre plass og er mer estetisk tiltalende enn vanlige avfallsbeholdere. Ansvarlig avfallshåndtering Beboerne som er tilknyttet Avfall Sørs

Tydelige avvik i bioavfallet. Foto: Avfall Sør

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Beregning av renovasjonsgebyr per boenhet i Posebyen (alle beløp inklusive moms). Illustrasjon: Avfall Sør

avfallssystem betaler 3925 kroner i året. De kan da kaste så mye som de måtte ønske av ulike avfallstyper. I regionen har de begynt med henting av glassog metallemballasje. Mange av de nyeste nedgravde løsningene har derfor nedkast for restavfall, papp og papir, plastemballasje, bioavfall og glassog metall. Avfall Sør sender også ut en oversikt over hva som inngår i de ulike fraksjonene. Insentivbasert avfallsordning i Posebyen I mai 2017 ble det innført en ny ordning i Posebyen i Kristiansand sentrum som er rimeligere enn hva som ellers tilbys. Her betaler hver beboer i utgangspunktet 3048 kr i året. Da kan hver boenhet kaste så mye bioavfall, papp og papir, plast og glassog metallavfall som de måtte ønske, men det er begrensninger på restavfallet. Kaster hver boenhet mer enn 13 poser restavfall i kvartalet, noe som tilsvarer omtrent én pose i uken, må boenheten betale 8 kroner per pose. Ettersom hver boenhet har personlige brikker, vil antall innkast blir registrert.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

– Dette er en ordning som Avfall Sør har lyst til å ha innført lenge, fordi det belønner de som sorterer. Dersom du ikke velger å kildesortere, og kaster én pose restavfall annenhver dag, vil du betale en sum tilsvarende normalabonnementet, sier sommerpraktikant i Avfall Sør, Helene Jortveit Lauvland. Tiltak mot avvik i bioavfall Etter innføringen av den nye gebyrordningen er det blitt registrert en avviksøkning for bioavfallet. Forklaringen ligger i at enkelte beboere kaster restavfallet sitt i nedkast for bioavfall dersom de overgår grensen på 13 poser. I løpet av sommeren har Lauvland fått i oppgave å vurdere tiltak for å bedre situasjonen. – Per nå har vi laget et dokument som forteller om viktigheten av rent bioavfall. Vi har ringt alle borettslag og spurt om de kan videreformidle dette, og så har det i tillegg blitt levert ut til en del postkasser. Planen er at vi i August skal sette oss ut i Posebyen en gang i uken hvor vi deler ut gratis poser og kommer i snakk med bebo-

erne og håper å være synlig i bydelen, sier Jortveit Lauvland. – Dette blir første tiltak, ellers må de se på om det blir noe endring etter dette. Avfall Sør har veldig lyst til å fortsette med ordningen fordi vi synes at den er positiv, føyer hun til.

Nedgravde løsninger Nedgravde løsninger er en moderne avfallsløsning og egner seg godt for borettslag og sameier. Løsningen kjennetegnes ved at en har en innkastsåpning over bakken og et rør som leder til oppsamlingsenhetens under bakken. Søppelet blir så hentet med jevne mellomrom av en renovasjonsbil med kran. I Avfall Sørs region har de omkring 300 nedgravde containere. Innkastene er utstyrt med en elektronisk lås. Beboerne får utlevert en nøkkelbrikke som gir dem adgang til å kaste avfall i de nedgravde containerne.

– De mest miljøvennlige kvadratmeterne er de som ikke bygges Eiendomsdirektør i Bærum kommune, Kristin Fagerhaug, deltok under Arendalsuka i debatt om eiendomsutvikling og vedlikehold i norske kommuner. Hun utfordrer kommunene til å tenke mer kreativt rundt tjenester og arealbehov.

Sindre Haarr Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening sindre.haarr@kommunalteknikk.no

– De mest miljøvennlige kvadratmeterne er de som ikke bygges. Med andre ord er det viktig at kommunene tar tak i eksisterende bygningsmasse, og at ikke første innfall er å bygge nytt når kapasiteten er sprengt, eller byggets funksjoner er utdaterte, sier Fagerhaug. Bærum kommune fikk i 2013 konstatert et vedlikeholdsetterslep på fire milliarder kroner. Kommunen har siden den gang tatt tak og lagt lang-

Det gode nabolag Prosjektet bygger på en visjon om et godt nabolag for alle, med klare felles mål om å: – Skape et fellesskap mellom mennesker uavhengig av alder og funksjonsnivå, og etablere et mangfoldig boligmiljø med varierte boligstørrelser – Etablere et inkluderende nabolag som bidrar til økt botilfredshet og egenmestring for mennesker med utviklingshemming – Legge til rette for gode familieboliger som sikrer barna gode bovilkår – Skape felles uterom som er gode møtesteder og som stimulerer til sosial samhandling – Bidra til aktivitet og interaksjon og motvirke ensomhet *Kilde: Bærum kommune

siktige planer for eiendomsutviklingen. – Det er viktig at politikerne også er omforente om at langsiktige planer er viktig for å kunne ta gode beslutninger på lenger sikt. Eiendomsavdelingen har delt inn alle kommunens bygg i tre forskjellige kategorier: A, B og C-bygg. C-byggene avhendes, og A-byggene er de som satses på og utgjør 70% av offentlige bygg i Bærum. – De uavklarte B-byggene skaper omkamper blant innbyggere i kommunen. Det krever mye av politikerne og administrasjonen å stå i dette, og det er vanskelig å legge langsiktige planer for bygg hvor det fremtidige behovet er uavklart, og avhengig av befolkningsutviklingen. Hvorfor alltid bygge selv? Fagerhaug viser til at det er viktig å effektivisere arealbehovene, og ikke minst; bruke arealene smartere. – Vi ser på muligheter for å løse kapasitetstopper på fleksible måter. Gjennom leie, bruk av modulbygg og utnytting av ledig kapasitet andre steder. Bygg heller om og bygg på, i stedet for å bygge nytt. På spørsmål om hvilken strategi Bærum bruker i utbygging peker eiendomsdirektøren på at samhandlingskontrakter og offentlig-privat-samarbeid er stadig mer aktuelt. – Hvorfor bygge selv? Hvorfor ikke heller utvikle tomter i samarbeid med utbyggere, og så kjøpe de seksjonene man trenger tilbake? Da kan man minimere arealbehovet og behovet for bygningsdrift, og samtidig integrere forskjellige grupper bedre

Kristin Fagerhaug. Foto: Studio E i samfunnet. Et eksempel på dette er Bærum kommunes nye konsept sammen med Husbanken som heter «Det gode nabolag». Bærum har også, sammen med Accenture, hatt inne studenter sommeren 2019 for å se på mulighetene for å bruke smart teknologi i eksisterende bygningsmasse. Fra sykehjem til kontorbygg – Man må tenke smart når gjenbruk til samme formål ikke går. For eksempel er det svært vanskelig å få til ovennevnte punkter hva gjelder gamle og utdaterte sykehjem. Da må vi som oftest bygge nytt for å få til innovativ tjenestedesign. Gjennom ny type arealbruk, avansert velferdsteknologi, nye funksjoner for de eldre og så videre. MEN, det er ganske enkelt å bygge om et utdatert sykehjem til et kontorbygg, avslutter Fagerhaug.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Sikkert drikkevann? Vi moderniserer høydebasseng med solid hygienisk membran. Resultatet er en kostnadseffektiv sikring av drikkevannskilden. Vi prosjekterer og bygger også nye høydebasseng

Kontakt: Rune Enoksen mob.: 404 14 500 • rune.enoksen@itek.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

www.itek.no

KRONIKK:

OK at plan og bygg er upopulær tjeneste Om plan og bygg gjorde det like bra som skole og helse i en innbyggerundersøkelse i min kommune, ville jeg blitt bekymret. Anders Kirkhus Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk

Logikken er enkel: Jo lavere gebyr, jo dårligere byggesaksbehandling. Det har blitt vanlig å spørre innbyggerne om hvor fornøyde de er med ulike kommunale tjenester. Plan- og byggesaksavdelingen kommer ofte dårlig ut i slike undersøkelser. Da blir politikere og rådmenn bekymret. Det kan være fordi de ikke skjønner arbeidets karakter. Skole og helse er områder hvor kommunen skal dekke innbyggernes behov. På disse områdene er det viktig og riktig å måle hvor fornøyde innbyggerne er med kommunens tilbud. Plan og bygg er annerledes og må derfor måles etter andre kriterier. Hva er formålet med planog bygningslovgivningen? Lovens formålsparagraf sier utvikling til beste for den enkelte og samfunnet og fremtidige generasjoner, men det blir man ikke klok av. Nøkkelen til lovgivningen, mener jeg, ligger i pbl § 21-4: «Når søknaden er fullstendig, skal kommunen snarest mulig … gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven …» Denne setningen sier: 1) Du skal søke kommunen om tillatelse før du bygger, bygger om eller river, og søknaden skal være fullstendig. 2) Du har krav på tillatelse, dvs. eiendomsretten (som sier at du kan gjøre hva du vil med det du eier) gjelder, men 3) under forutsetning av at det du vil gjøre, ikke strider mot bestemmelser i pbl eller tilhørende forskrifter, arealplaner og bestemmelser.

Plan- og bygningslovgivningen er altså skrudd sammen for a) å stille krav til tiltak og b) gi kommunen verktøy til å hindre uønskede tiltak. Planog bygningslovgivningen er ikke der for å hjelpe innbyggerne til å bygge det hjertet begjærer på en lett og smidig måte. Men hvorfor har vi slike regler? Er det ikke bra nok at byggherren lager spesifikasjoner som byggenæringen følger? De har jo en gjensidig interesse i å gjøre hverandre tilfredse? Fram til 1965 var dette godt nok ute på landet. Men ikke i byene. Allerede i middelalderbyene hadde vi vektere som tok en runde hver time om natta for å oppdage brann – for brant det hos én, var det stor sjanse for at hele byen strøk med. Vekterne var der for å sikre allmennhetens interesser. På 1800-tallet fikk vi en voksende arbeiderbefolkning i byene, og mange bodde i leiegårder. Da fikk vi «sunnhetslover» (egentlig: bygningslover) som stilte krav for å ivareta brukernes interesser der brukerne og byggherre/eier ikke lenger var samme husholdning. Dette tenker jeg fortsatt er kjernen i planog bygningslovgivningen: Å ivareta allmennhetens og brukernes (eventuelt også fremtidige eieres) interesser. Dette er interesser som kan gå på tvers av byggherrens og byggenæringens interesser – selvfølgelig i varierende grad. Men likevel: Myndighetene skal bruke planog bygningslovgivningen til å påtvinge byggherren noen hensyn som byggherren ellers ikke ville ivaretatt. Og det er i praksis planog byggavdelingen i administrasjonen som skal gjøre dette. Da blir det litt meningsløst å spørre de innbyggerne som er eller har vært byggherrer om de er fornøyd med å ha blitt tvunget til å bruke penger på noe de selv ikke ønsket!

Og alle oss andre – allmennheten – ser vi fruktene av aktiviteten til plan og bygg? Ser vi hvor stort, stygt og ruvende naboens hus kunne ha vært? Tenker vi på hvor mørk og trang gata kunne ha vært dersom grunneierne kunne boltre seg fritt? Neppe! Derfor blir det feil å måle plan og bygg (som skal begrense innbyggernes frihet) etter samme målestokk som skole og helse (som skal gi innbyggerne tjenester som innbyggerne ønsker seg). Det blir også feil å delta i kommunekonkurransen om de laveste byggesaksgebyrene. Med mindre kommunekassa er så velfylt at politikerne velger å sponse byggherrer, skal byggesaksgebyret dekke de reelle kostnadene for byggesaksbehandlingen. Selvfølgelig skal arbeidet utføres effektivt. Men logikken er enkel: Jo lavere gebyr, jo dårligere byggesaksbehandling, jo mindre blir allmennhetens og brukernes interesser ivaretatt. Det er derimot ikke feil å strebe etter å gi innbyggerne bedre forståelse for arbeidet som plan og bygg gjør – forklare gang på gang, til byggherrer og publikum, hvorfor vi har byggeregler, hvorfor reglene er som de er, hvorfor det er til beste for alle at reglene følges (selv om de akkurat nå smerter deg som byggherre). Men det forutsetter at medarbeiderne i plan og bygg kan gå med løftet hode. Og da må vi slutte å lage målinger som stiller irrelevante spørsmål og hvor plan og bygg – ene og alene på grunn av arbeidsoppgavenes karakter – med stor sannsynlighet kommer dårlig ut. Kronikken ble første gang publisert i Kommunal Rapport.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

KO MMUN E VE GDA G E NE20

Foto: BIR Nett

Kommuneplanens samfunnsdel + avfall = sant Ett år etter høstens lokalvalg må alle kommuner ha vedtatt en planstrategi for samfunnsutvikling, inkludert arealbruk og miljøutfordringer. En slik plan må inneholde klare føringer også innenfor avfallsområdet. Terje Strøm daglig leder BIR Nett / Varamedlem til styret i NKF

Det er en gang slik at vi blir stadig flere mennesker i verden, så også i Norge. Demografiske utfordringer kommer som resultat av at flere ønsker eller må bo i byer og tettsteder; det blir flere og flere urbanister.

Transportsektoren, som også omfatter transport av avfall, er den største kilden til utslipp med en andel på omlag 30%. Selv om utslipp fra personbiler er redusert, blant annet som følge av en stor andel nye elbiler, øker utslippene fra veitrafikk. Dette har sin årsak i høy andel godstransport på norske veier, hvor transport av avfall har sin del av kaken. Det er ingen tvil; dersom vi som nasjon skal innfri på klimamål, så må

noe skje. Men det skjer ikke av seg selv. Fremtredende politikere har sagt at kommunene sitter med nøkkelen. En av nøklene på dette knippet er en klimariktig arealforvaltning med tydelig retning og mål. I Bergen kommune sin vedtatte «Kommuneplanens samfunnsdel» (KPS) er visjonen en aktiv og attraktiv by der den vanlige transport-formen er gange. Målsettingene er å tilrettelegge for et trafikksikkert, miljøvennlig transportmønster, samt redusert arealbruk. KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Et av svarene på dette er fokus på avfallsløsninger ved å legge til rette for nedgravde system som kan være felles for større områder. Avfallsinfrastruktur krever god planlegging for å optimere arealbruken i hele verdikjeden, fra oppsamling i bebyggelsen, via innsamling og transport til behandlingsanlegg. Det er viktig at det avsettes tilstrekkelige arealer de rette stedene, slik at det kan realiseres fellesløsninger som gir høy arealeffektivitet og trafikksikker avfallshåndtering. BIRs største eierkommune, Bergen, har i juni 2019 vedtatt en planstrategi som svarer ut de sentrale områdene samfunnsutvikling, arealbruk og miljøutfordringer; Kommuneplanens arealdel (til 2030) med sine tydelige bestemmelser. Et av hovedgrepene her er å gå fra bilbasert til kompakt by, med bestemmelser som sikrer kvalitet. For å nå målet om kompakt byutvikling med gode kvaliteter for innbyggerne er det blant annet satt kvalitetskrav til byrom. I Bergen sentrum bygger BIR Nett ut et av verdens mest avanserte system for oppsamling og transport av avfall i Bergen sentrum. Det var mange kritiske røster i tidlig prosjektfase, men erfaringene har vist at et slikt felles system innfrir på viktige samfunnsområder. Hvorfor skal avfall legges i dunker som krever areal, øker brannrisiko og stimulerer rottebestanden, mellomlagres på privat eller offentlig areal, for at det skal komme en stor bil å hente avfallet? Det hjelper ikke nødvendigvis at bilen er fossilfri; den tar minst like stor plass der hvor arealene egentlig er eller skulle vært tilrettelagt for menneskene. Bergen kommune sin satsing på en innovativ avfallsløsning i Bergen sentrum med bossnettet høster nasjonal og internasjonal interesse og anerkjennelse. En offentlig strategi for fortetting medfører at tradisjonelle løsninger for opp- og innsamling av avfall utfordres. Det vil derfor i langt større grad legges til rette for fellessystem også i områder utenfor Bergen sentrum. Tilsvarende, men nedskalerte løsninger, kan utgjøre KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

grunnstrukturen i fortettingsområder utenfor sentrum. Dette fordrer at felles avfallsløsninger gis høy prioritet i både planog byggesaker. Her kan ikke tilfeldighetene få råde, her trengs det sterk styring og et tydelig målbilde. I urbane områder har areal en høy pris. Går vi et par tiår tilbake i tid, så brukte Bergen areal til å lagre kloakk i det offentlige rom; før de siste kaggene ble fjernet og de siste bygningene hadde fullverdig tilknytning til avløpsnettet. Ingen ville vel i dag finne på å ta til orde for at «alt var bedre før». Går vi noen tiår frem i tid, så er det kanskje noen som sier at «en gang i tiden hadde de søppeldunker (bosspann) stående ute i gaten». Hæ? Gikk det an da? Et av de tydelige grepene Bergen Kommune har tatt i ny KPA er at avfallsløsninger er løftet opp i «eliteserien»; som samfunnskritisk infrastruktur på lik linje med vann og avløp, med egne bestemmelser om innhold og kvalitet. Dette betyr at areal til samferdselsanlegg, inkludert avfallsløsning, skal vurderes i en tidlig planfase. Der to eller flere utbyggingsområder ligger i nærheten av hverandre, skal disse vurderes i sammenheng, for å sikre en god og felles infrastrukturløsning. Videre skal avfallshåndteringen være effektiv, trafikksikker og bærekraftig, og skal i minst mulig grad beslaglegge uteoppholdsarealer og arealer i byrom. For boligområder og kombinasjonsbygg skal det utarbeides en Renovasjonsteknisk plan, kombinasjonsbygg skal betraktes som husholdning, og avfallsløsninger skal samordnes for bolig- og næringsformål. Med andre ord; unngå parallelle fysiske strukturer. Til sist kan det stilles krav om fellesløsninger for flere eiendommer og utbyggingsområder og krav til universelt utformet adkomst til avfallssystemet. For å sikre helhet og forutsigbarhet har Bergen kommune, ved revisjon av «Prinsippvedtak om forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler», lagt tydelige føringer på at der utbygger ikke ønsker å etablere moderne avfallsløsning (normalt nedgravde

avfallscontainere) på egen eiendom, åpnes det for at tilknytning til bossnett (rørbaserte løsninger) med nødvendige anleggsbidrag kan avklares i utbyggingsavtale. For å sikre realisering basert på kommunenes føringer har BIRs eierkommune (inkludert Bergen) gitt sin tilslutning til at BIR kan etablere bossnett i aktuelle områder utenfor Bergen sentrum dersom følgende forutsetninger legges til grunn: • Lovpålagte brukere av anlegget betaler et brukerpåslag identisk med allerede vedtatt brukerbetaling i Bergen sentrum (ca 300 kr/ år) • Kostnadsreduksjon som følge av at «selvkostområdet» får en lavere driftskostnad kan inkluderes som inntekt • Næringsdrivende i aktuelle områder får mulighet til å benytte løsninger etter samme prismodell som for Bergen sentrum (konkurransenøytralitet) • Anleggsbidrag fra utbyggere på nødvendig nivå slik at investering ikke påvirker resterende lovpålagt kundemasse negativt. Med disse redskapene samlet i verktøykassen har Bergen kommune tatt et tydelig grep om «det grønne skiftet» og sikrer en styrt byutvikling hvor også avfallsløsninger er gitt den status det fortjener, til det beste for oss alle. Det trengs litt kreativitet for å finne gode løsninger for å redusere transportbehov og utnytte arealer bedre. Fokus på avfallsløsninger- og logistikk er nok en lavt-hengende frukt om en bare vil ta tak. Spørs om ikke de som bor og ferdes i byer og tettsteder forventer at noen tilrettelegger gode løsninger for fremtiden! Bli inspirert og les KPA for Bergen (2018-2030): www.bergen.kommune.no/hvaskjer/ tema/kommuneplanens-arealdel-2018/article-133896

Boliger for vanskeligstilte Lyngdal kommune har bygget 4 boliger, 2 akuttboliger og en personalbase. Med en byggetid på 8 måneder ble prosjektet ferdigstilt 1. juni 2019. Tre av byggene er nå tatt i bruk. Kerstin U. Eikeland Prosjekt- og driftsingeniør Lyngdal kommune

Hovedproblemstillingen i prosjektet var: Hvordan skal kommunen bygge robuste boliger som tåler hard bruk fra brukere med manglende boevne, og som samtidig ivaretar god boligkvalitet? Etter en lang prosess landet politikerne på et egnet område for bygging av boligene. Tomten ble regulert til formålet og ligger 2 km fra sentrum. Det er fin utsikt mot Kvavikfjorden og den flotte Kvavikstranden, gang- og sykkelsti til sentrum og kort vei til nærmeste bussholdeplass.

Boligene ligger litt for seg selv i utkanten av et boligfelt og har fått et hyttepreg. De fremstår som trivelige, med forskjellige farger på kledning og dører. Boligene er omkranset av grøntareal, men vi valgte å legge asfalt mellom byggene grunnet enklere vedlikehold. Etterhvert kan det pyntes med blomsterkasser. Prosjektet ble gjennomført som en totalentreprise for selve oppføringen av byggene, hvor totalentreprenøren stod ansvarlig for all prosjektering, koordinering, utførelse og fremdrift når det gjaldt bygging av boligene. Grunnarbeider med framføring av VA ledninger, strøm og klargjøring av tomt med grovplanering og opparbeidelse av utvendige arealer ble utført

som egen entreprise og inngikk ikke i leveransen av boligene. Asplan Viak stod som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende for grunnarbeider og VA anlegg og hadde ansvar for utarbeidelse av alle tilbudsdokumenter. Budsjett Lyngdal kommunestyre bevilget 11 millioner kroner (eks mva.) til hele prosjektet. Endelig sluttføring av regnskapet er ikke ferdigstilt, men havner ca. 400 000 kr. under budsjett. Tilbudskonkurranse – boliger Som del av tilbudet skulle det leveres arkitekttegninger, derav situasjonsplan, planer, snitt og fasader og en kortfattet, men nøyaktig spesifikasjon av de konstruksjoner, materialer, komponenter og installasjoner KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

som ville inngå i leveransen. Vi åpnet for å gi tilbud både på modulbygg og plassbygde boliger. Det viste seg at plassbygdeboliger ble langt rimeligere enn modulbygg. For å finne det økonomisk mest fordelaktige tilbud benyttet vi en evalueringsmodell der pris ble vektet med 70% og kvalitet med 30%. Tilbudskonkurranse – grunnarbeider og VVA-anlegg Arbeidene bestod av grunnarbeider, grøntanlegg, veg, parkering, VAanlegg og kabelanlegg med belysning. Beskrivelse etter NS 3420. Endelig oppgjør ble foretatt etter endelig mengdeberegning. Kontrakten ble tildelt det for byggherren mest økonomisk fordelaktige tilbud på grunnlag av en totalvurdering. Følgende tildelingskriterier ble lagt til grunn i prioritert rekkefølge: a. Totalpris på prosjektet b. Forbehold c. Framdrift Følgende har hatt hovedansvar for gjennomføring av prosjektet: – Ansvarlig prosjekterende og utførende for bygging av boligene: Hellvik Hus – Ansvarlig utførende, VA – anlegg og grunnarbeider: Br. Torkildsen – Byggeleder: Prosjektgruppen AS v/ Christian Reme – Prosjektleder: Lyngdal kommune v/ Kerstin U. Eikeland Planlegging Det ble laget noen prinsippskisser, samt en kravspesifikasjon rettet mot hard bruk som grunnlag for tilbudskonkurransen. Vi hentet erfaringer fra andre kommuner og hadde god brukermedvirkning. Rapporten fra Sintef var nyttig, den sammenfatter erfaringene fra "Robuste boliger i Melhus kommune", et ettårig samarbeidsprosjekt mellom Melhus kommune og SINTEF Byggforsk, støttet av Husbanken. Hensikten her har vært å utvikle helsefremmende, robuste boliger og bomiljø for rusmisbrukere, personer med ROP-lidelser (rus og psykiatri) og andre vanskeligstilte.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Garderobe nisje ved inngangsdør.

Kryssfiner brukt som foring, lakket med et ekstra beskyttende lag.

Utforming/planløsning Boligene/personalbase har et BRA på 52 m² og akuttboligene har et BRA på 30 m². Boligene har tilsvarende utforming som personalbasen nedenfor. I tillegg finnes det en egen søppelbod med teknisk rom som hører til pumpestasjonen.

Tiden får vise om dette er holdbart. Det er laget nisjer for garderobeinnredning, dette for å unngå løse skap. En kan da velge innredning etter behov, noe som gjør løsningen mer fleksibel og robust. Materialer Det ble satt krav til at materialene i minst mulig grad skulle inspirere til skadeverk. Krav til holdbarhet / bestandighet mot påførte skader som følge av spesiell slitasje, hærverk, vandalisme etc. både innvendig og utvendig. Byggene er oppført med Royal impregnert kledning, overbygde innganger. Inngangsdør har kikkehull. Vindu ved inngangsdør er plassert høyt opp for å hindre innsyn. Alle innvendige vegger er kledd med 12mm kryssfiner av lakket bjørk. Alle vegger er forsterket med tettere stenderavstand c/c 300mm. Vi valgte også kryssfiner for alle foringer og listverk rundt dører og vinduer, sammen med aluminiumsprofiler for alle utvendige hjørner. Badet er kledd med Fibo baderomsplater.

Boligene ble utformet med tanke på at det skulle være minst mulig innsyn og mest mulig skjerming mot nabo. Selve boligene ble derfor forskjøvet litt i forhold til hverandre og har fått en grei plassering med tanke på sol, utsikt og tomtens utforming. Det er lagt belegningsheller rund alle sider på byggene som grenser mot plenarealet. Dette for å hindre gress å vokse opp langs kledning, samt lette vedlikeholdet. Boligene har fått et mer hjemlig og varmere preg ved bruk av kryssfiner. Disse er montert med avrundet topp på skruene, noe som ga et mer estetisk preg. Vinylbelegget har oppbrett som er festet med en pålimt gummilist mot kryssfinerplatene en god løsning med tanke på renhold.

Brann Branntrommel er plassert under vask i kjøkkeninnredning, seriekoblede selvkontrollerende røykvarslere med direktevarsling til brannvesenet. Alle bygg er sprinklet. Beboer har en bryter inne i boligen der han/hun kan slå av brannalarmen. Vinduer Aluminiumsvinduer med sikkerhetsglass. Ytterdører Dører av høytrykkslaminat med kikkehull og 4 hengsler. Innvendige dører Høytrykkslaminerte innvendige dører med 3 hengsler. Gulvbelegg Homogent Vinylgulv med PUR overflate og med oppbrett i alle rom. Det er montert sluk foran kjøkkeninnredningen. Kjøkken Kjøkkeninnredning med benkeplate i høytrykkslaminat, skapskrog med vannmotstandig MDF. Dørfronter,

skuffefronter og sider er av høytrykkslaminert overflate. Boligene ble levert med komfyr, kjøl/frys, oppvaskmaskin (kun i boligene/personalbase), ikke integrert løsning grunnet enklere utskiftning. Bad Bad iht. Byggforsk nr. 361.216 og Byggebransjens våtromsnorm, BVN. Skap med laminert overflate. Speil i rustfritt stål, limt på vegg. Plass for vaskemaskin og tørketrommel. Fast vegg i dusjnisjen. Hærverkssikker dusj. Vanlig toalett på vegg grunnet rimeligere løsning og mere boligpreg. Strøm/ventilasjon Varmekabler i alle gulv unntatt bod og teknisk rom, ventilasjon med elektrisk varmebatteri og min 82% varmegjenvinning. Hvert enkelt bygg har egen strømmåler og eget abonnement. Termostat av robust utførelse. Lysanlegg innfelte led lysarmaturer av god standard i alle rom med dimming i stue/ kjøkken. Utvendig vegghengt lysarmatur ved inngangsparti. Lysbrytere og stikkontakter i robust utførelse.

Utfordringer To av boligene er tatt i bruk, samt den ene akuttboligen. Dessverre er akuttboligen allerede ramponert. Kjøkkenskapene er ødelagte og vindu ved inngangsdør er forsøkt knust. Vinduet lot seg ikke knuse men ble presset innover. Vinduene burde derfor ha blitt festet bedre til veggen. Kanskje hadde det vært mer gunstig med åpen kjøkkeninnredning uten skap, eller færre skap. Beboer har ikke tilgang til teknisk rom, dette medfører at vakthavende ofte må rykke ut når brannalarmen eller strømmen går etc. Beboer har mulighet for å stille temperaturen slik han/hun ønsker, men her burde vi kanskje ha lagt inn en sperre slik at det kun var mulig å justere opp eller ned tre grader. Det er mulig at brannvarsler i tak bør sikres mot hærverk Valg av nøkkelsystem er en utfordring. Vi valgte å ha systemnøkler. Elektronisk adgangssystem er dyrt å installere og vi var usikre på om det ville lønne seg. Alt i alt er både ansatte og beboere fornøyd med løsningene og gjennomføringen av prosjektet.

Bad

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Valget 2019:

De viktige folkevalgte Valget er overstått og nye representanter er valgt. Det er viktig at disse folkevalgt får den nødvendige kompetansen innen plan og byggesak. NKF byggesak og NKF plan og miljø har revidert folkevalgtopplæringen for 2019 og heftene kan nå bestilles på kommunalteknikk.no. Hefte 1 gir en oversikt over fagområdene planog prosess. Innhold: • Plan- og bygningsloven • Planmyndigheter og plannivåer • Hva er planstrategi? • Hva er kommuneplan? • Hva er område- og detaljreguleringsplan? • Planprosessen • Veiledningsmateriell for planlegging

Folkevalgtopplæring: Del I Plan og Prosess Plan- og bygningsloven

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

Hefte 2 gir en oversikt over området byggesak.

Folkevalgtopplæring: Del II Byggesak Plan- og bygningsloven

Innhold: • Rollefordeling • Ansvar og kontroll • Sakstyper og prosess • Tekniske krav • Visuelle kvaliteter • Universell utforming • Dispensasjoner • Tidsfrister og gebyrer • Kommunenes saksbehandling • Tilsyn og ulovlighetsoppfølging • Politisk skjønn • Digitale løsninger

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

Alle som bestiller hefter får i tillegg en PDF-presentasjon av innholdet som kan brukes til undervisning. Heftene er mye brukt til kurs og opplæring i de politiske utvalgene som behandler planog byggesaker. KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Det viktige samspillet mellom offentlige rom og private bygninger I hele min profesjonelle karriere som arkitekt og byplanlegger har jeg vært opptatt av sammenhengene mellom alle de små og store bygninger og rom som vi lever og beveger oss i. En stor by eller et lite sted består av en rekke relasjoner og samspill som danner forutsetningene for hvordan vi oppfatter og erfarer våre bygde omgivelser, de danner rammer for hvordan vi lever våre liv.

Anja Standal Fakultet for Landskap og Samfunn Institutt for By- og Regionsplanlegging NMBU

nom en terskel med ulike fremspring, tilbaketrekninger eller som en del av et kvartal. (fotnote 1)

økonomiske problemstillinger som ligger i relasjonen bygning – gate, og i grensen mellom det private og det offentlige. Min forskning konsentrerer seg om dette, om kunnskapen og samspillet mellom bygning og gate og dens relasjon til juridiske og planmessige utfordringer for bybygging. (fotnote 2)

I hele min profesjonelle karriere som arkitekt og byplanlegger har jeg vært opptatt av sammenhengene mellom alle de små og store bygninger og rom som vi lever og beveger oss i. En stor by eller et lite sted består av en rekke relasjoner og samspill som danner forutsetningene for hvordan vi oppfatter og erfarer våre bygde omgivelser, de danner rammer for hvordan vi lever våre liv.

Fasadeterskelen danner forutsetningene for hvor aktiv en fasade er, den gir rammer for hvor mye byliv en gate har, eller premisser for et områdes attraktivitet. Kunnskapen om dette urbane elementet har i en norsk kontekst begrenset seg til en ambisjon om effekten av elementet, gjennom begrepet aktiv fasade, heller enn om elementets karakteristikker og egenskaper. Begrepet aktiv fasade er hverken en presis beskrivelse av et arkitektonisk element eller særlig egnet til å håndtere juridiske og

Fasadeterskel – et nytt begrep for samspillet Den aller minste og tilsynelatende uviktige biten, det urbane elementet, som ivaretar samspillet mellom offentlig rom og private bygninger er fasadeterskelen. Dette er et nytt begrep som vi (Standal & Børrud 2019) har utviklet gjennom en grundig forskning basert på flere tusen bilder og en systematisk litteraturgjennomgang der målet har vært å kunne beskrive elementet på en måte som kan operasjonaliseres i lovverk og planlegging. Begrepet fasadeterskel er faglig presist og operativt og ivaretar to viktige egenskaper dette viktige urbane elementet har; Egenskapen som handler om å bevege seg langs en fasade gjennom sekvenser av visuell og fysisk kontakt mellom inne og ute, eller om å bryte seg gjen-

Nedre Gate, Grünerløkka Oslo (foto: A.Standal)

Kvintessensen av det urbane – byens viktigste element En av de tidligste kunnskapsutviklerne innenfor fagfeltet urbanisme var Ildefons Cerda, kjent fra byutvidelsen i Barcelona på midten av 19 århundre. Han var genuint opptatt av å forstå det urbane, både som fysisk

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Sigurd Hoels vei, Ensjø Oslo (foto: A.Standal)

by men også som et bysamfunn med alle de prosesser som byens produksjon inkluderte. Han var spesielt opptatt av relasjonen mellom bygning og gate som de viktigste byggesteinene i byen, noe han definerte som kvintessensen av det urbane, byens viktigste element. Hans grunnleggende studier av gatens opprinnelse og dens tette og uløselige forhold til tilliggende bygninger, avslørte at avhengighetsforholdet ikke bare la grunnlaget for tilgjengelighet til enkeltbygninger og kontakt dem imellom, men fungerte også som en økonomisk og juridisk utfordring for produksjon og finansiering av og i byen. Hvordan bygger vi samspillet i dag? Vi har alle førstehåndskunnskap til utallige varianter av fasadeterskler som byen er sammensatt av. I dag bygger vi byer av bygninger uten noe særlige krav til bygning-gate relasjonen særlig i boligområder, eller vi KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

bygger byer med krav om aktive fasader der bystrukturen legger til rette for det. Jeg savner en større forståelse av relasjoner og strukturer i lovverk og reguleringsplaner, og deres rolle i å legge forutsetningene til rette for den politikken som er gjeldende. Selv i gode nye prosjekter og boligområder bygger vi kvartaler som fysisk og visuelt er med på å definere byen, men som strukturelt fjerner seg fra byen. Et eksempel på dette er boliggaten Sigurd Hoels vei på Ensjø. Bygningslinje og gatelinje er den samme og de ulike kvartalene er med på å definere et tydelig gaterom, men dette rommet har ingen aktivitet og ingen direkte inngangsområder mellom bygning og gate. Ser vi grundigere på fasadeterskelen oppdager vi dype sekvenser av relasjoner mellom leilighet og byrom. Fra gata og inn til leiligheten må man gå gjennom flere rom, først

inn i en sidegate, så inn i en bakgård, inn i en kollektiv inngang, inn i et trapperom og til slutt inn i privat leilighet. Relasjonen mellom den private leiligheten og den offentlige gaten er så godt som ikke tilstedeværende. Den eneste relasjonen som er ivaretatt mellom leilighet og gate er den direkte kontakten mellom det mest private uterommet, balkongen, og det mest offentlige uterommet, gata. Særlig på første etasje blir denne relasjonen svært direkte og noe krevende. I denne situasjonen kunne en halvoffentlig forhage håndtert noen av de tvetydigheter som strukturen presenterer. Eksemplet i Sigurd Hoels vei står i sterk kontrast til de nye rekkehusene i Nedre gate på Grünerløkka der fasadeterskelen har en direkte og tydelig kobling mellom leilighet/hus og gate. Gaten defineres både fysisk, visuelt og strukturelt gjennom en høy

Burridge Gardens, St. Johns Hill ved Clapham Junction (foto: A.Standal)

inngangstetthet direkte i og langs gaterommet. Fasadeterskelen er inntrukket for å skape en halvoffentlig nisje som er en tydelig del av både bygningen og byen. Bygningen legger til rette for en fysisk, visuell og strukturell overlapp mellom den private boligen og det offentlige gaterommet Disse to prosjektene har forskjeller i både bygningstype, tomtestruktur og eiendomsforhold, noe som har konsekvenser for utvikling og egenskap av fasadeterskelen. Mens det første kvartalet definerer et kvartal av tilgjengelige boenheter, har den andre ikke de samme kravene til dette. De hybride bygningstyper som

Hybrid boligtype med leilighet og rekkehus, Clapham Junction London (foto: A.Standal)

kombinerer disse to er ennå ikke så vanlige i Norge. I England finner vi en rekke kvartaler og leilighetsbygg som i tillegg til leiligheter, gjerne direkte knyttet på bakken, også inkluderer rekkehus med forhager. Disse hybridene, her representert ved et prosjekt ved Clapham Junction i London, har i kraft av sine relasjoner en rekke forutsetninger for å legge til rette for gateaktivitet, byliv og attraktivitet uten å måtte bygge såkalte aktive fasader. Hvordan spiller lovverket og forskriftene inn – lovhistorien gir en pekepinn Fra relasjon til objekt Den første bygningsloven for alle byer og tett-

steder i Norge fra 1924 hadde klare by-tekniske reguleringer for utvikling av fasadeterskelen. Loven definerte tydelige rammer for plassering av bygningslinjen i gatelinjen, med fasader som henvendte seg til gaterommet. Den la til rette for fremspring og tilbaketrekninger som viktige karakteristikker for å legge til rette for samspill mellom bygning og gate. Den andre bygningsloven fra 1965, denne gang med virkeområde i hele landet, definerte det helt motsatte. Alle bygninger skulle bygges som frittliggende objekter på en tomt, med en avstand mellom gatelinje og byggelinje. Den detaljerte by-tekniske kunnskapen om relasjonen mellom bygning og

Figur 4Endringer i Veglovas krav til byggegrense de siste 100 år(illustrasjon: A.Standal)

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

gate forsvant da loven endret seg til å fokusere på det bygde objektet og dets arealbruk. I tillegg bidro stadig økende byggegrenser og økende minimumsstørrelser til å fjerne bygningen fra gaten, og til å dermed ødelegge fasadeterskelen som et viktig urbant element. Et eksempel på dette er endringen i veglovas krav til byggegrenser i ulike tidsepoker i løpet av de siste hundre år. Dersom reguleringsplaner ikke har fastsatt eller tegnet inn byggegrense mot veg, så gjelder veglovens generelle byggegrenser. Som figur 1 viser får dette store fysiske konsekvenser for bybygging. Disse lovtekniske endringene reflekterer også endringer i samfunnsidealer fra en original kompakt byform med blandede funksjoner, som vi kjenner fra kvartalene på Grünerløkka eller Torshov i Oslo, til en funksjonelt separert byform som vi kjenner fra kvartaler i Iladalen eller på Valle – eller i sin fulle helhet på Romsås. Fra material til prosess Den tematiske endringen mellom 1924 og 1965-loven, fra gaterelasjon til objektbygging innen arealbrukssoner reflekterer også en større endring fra regler til skjønn. Bygningsloven endret seg fra å utøve kunnskap om bybygging til å implementere kunnskap om byplanlegging. I denne endringen forsvant mye av den bytekniske kompetansen om den kompakte byen og derunder fasadeterskelen som et vesentlig urbant element. I de to siste revisjonene (1985 og 2008) har planog bygningsloven beholdt grunnstrukturen som i 1965-loven,

men har vokst fra 17 til 35 kapittel. Den gjeldende 2008-loven har fokusert og videreutviklet et sterkt fokus på universell og estetisk utforming av det bygde miljø. Loven er fortsatt mest opptatt av å regulere objekter, selv om noen relasjoner mellom bygning og gate er ivaretatt gjennom reguleringer for universell tilgjengelighet, overvannshåndtering og rømningsveier. Veldig få paragrafer har blitt endret, de fleste har blitt lagt til, noe som impliserer at samfunnsideal fra sekstitallet er fortsatt vesentlige som styringsredskap i dagens noe endrede politikk og idealer. Det er svært lite som direkte styrer utviklingen av fasadeterskelen, med unntak av paragraf om innhegning av tomter i tettbygget miljø. Hva kan kommunene gjøre for å legge til rette for denne samhandlingen? En av utfordringene med utvikling og produksjon av dette urbane elementet er at det ligger mellom flere forvaltningsnivå i kommunen. Gjennom mitt doktorgradsarbeid har jeg fått inntrykk av at det hersker en oppfatning om at reguleringsplanen er den viktigste for å styre god byutvikling. Litt enkelt sagt er en plan god blir en by god. Denne oppfatningen mener jeg er en sannhet med modifikasjoner. Styring og beslutninger om de små tilsynelatende uviktige elementene, fasadetersklene, blir gjerne tatt på byggesaksnivå. Det er få reguleringsplaner som går inn og styrer mikro-morfologien, det vil si de minste urbane elementene, gjennom bestemmelser eller plankart. * (Noen unntak finner vi – eksempelvis Åle-

MFT

Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby

WaBack Tilbakeslagsventilen for enkelthus – WaBack mini for kjellermontasje

66 84 88 44

www.mft.no

sund sentrale sørside med bestemmelser om inngangstetthet, åpninger etc, eller i VPOR etc) . Med bakgrunn i teknisk forskrift eller kommunale normer blir krav om rømningsveger, universell utforming, avfallshåndtering eller parkeringsdekning vesentlige for det fysiske resultatet og utformingen av fasadetersklene. (I tillegg spiller mekanismer i eiendomsutviklingen en rolle i forhold til utbyggingsøkonomi, med rasjonell bygging og til tider en stor grad av repetisjon, disse momentene blir mer utførlig reflektert i doktorgradsavhandlingen). Grunnen til at de tekniske kravene blir viktige for utviklingen av fasadetersklene er blant annet deres tydelige samspill mellom bygning og gate. Det er i koblingen mellom planog byggesaksforvaltningen mange potensialer for bybygging

Toaletthus med solceller – verner om naturen www.danfo.com post@danfo.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

med kvalitet ligger, det er i dette samarbeidet at man kan utvikle fasadeterskler på mikronivå som kan spille en vesentlig rolle for byens egenskaper. Tett samarbeid mellom planog byggesaksmyndighet i utvikling og gjennomføring av prosjekter er vesentlig for å få dette til. Fra kunnskap om prosess til et materielt og relasjonelt fokus i lovgiving og planlegging? Lovverk og plansystem rommer muligheter I min oppfatning rommer lovverket og plansystemet muligheter som kan bedre ivareta måten vi bygger en faktisk by av bygninger og rom, en by som rommer mer enn bare en addisjon av private bygninger. Det har en rekke instrument som har potensial for å legge til rette for bedre relasjoner og samspill mellom offentlig rom og private bygninger. Dette fokus reflekterer også en pågående endring i planteorien fra prosess og medvirkning til relasjoner og materialitet. (kilde: Rydin). For det første kan forskriftene hente frem glemt kunnskap om bybygging og inkludere den bytekniske kompetansen de ga slipp på i overgangen fra bybygging til byplanlegging, i overgangen fra 1924-loven til 1965-loven. Hva med å inkludere en By (gg) teknisk forskrift, som er med å knytte bygg til by- og tettsted gjennom kunnskap og styringsredskap? En forskrift der sammenhengene i byform, tetthet, typologier, strukturer og form fremmes. En forskrift der fasadeterskelen er like viktig for byens kvalitet som de overordnede planinstrumentene. For det andre, kan kunnskapsgrunnlaget om byens form fra mikro til makro styrkes og utvikles for å legge til rette for en politikk som skal bygge byene innenfra og ut. I eksisterende byform ligger allerede kunnskap om beslutninger og bytekniske kvaliteter som bybyggingen kan styres etter. Satt litt på spissen, denne eksisterende byen virker allerede som en reguleringsplan – den gir rammer for utvikling for fremtiden. Sist men ikke minst kan planinstrumenter i arealbruksplanen, som eksempelvis hensynssoner, byggeog bestemmelsesgrenser, legge til rette for å ivareta kompleksiteter som bybyggingen trenger. I kraft av å være et supplerende lag med hovedfokus

på relasjon mellom rom og bygninger, kan disse planinstrumentene hjelpe. Samspillet mellom bygg og byrom er viktig for å legge til rette for de kompakte stedene som politikken etterspør og som Cerda presenterer som kvintessensen for det urbane. Kunnskap om utvikling av fasadeterskelen har potensiale for å presist regulere og utvikle dette samspillet, så la oss sette i gang! Vil du vite mer Denne artikkelen presenterer et lite bruddstykke av min doktorgradsavhandling som er i sluttfasen og med planlagt disputas i første del av 2020. I denne går jeg grundig inn i det teoretiske kunnskapsgrunnlaget for fasadeterskelen, både gjennom litteraturgjennomgang og empirisk arbeide, og hvordan vi bygger denne i dag, studert gjennom Norske case studier. Ta gjerne kontakt på anja.standal@nmbu.no dersom du ønsker oppdatering om dette arbeidet. Fotnote 1 Dette arbeidet er utførlig presentert i et konferansepaper sammen med Elin Børrud på en internasjonal konferanse om bymorfologi (kunnskap om byform) på Kypros i sommer og som blir oppsummert i Arkitektur N senere i høst. I denne artikkelen vil jeg fokusere på sammenhengen mellom dette elementet og hvordan vi produserer dette, med fokus på lovverk og forskrifter. Fotnote 2 I denne artikkelen favner begrepet by også tettsteder. Kilder • Standal & Børrud 2019: The frontage: Uncovering the Public-private interface through sampling and categorization of micro-morphological solutions at street level. Conference paper, XXVI International Seminar on Urban Form, Nicosia, Cypros • Rydin 2014: The challenges of the “material turn” for planning studies,Planning Theory & Practice, 15:4, 590-595 • Standal 2019: Frontage rules: How societal ideas of legal regulation affect micro-morphological solutions at street-level. Conference paper, XXVI International Seminar on Urban Form, Nicosia, Cypros

ANJA STANDAL Fakultet for Landskap og Samfunn – Institutt for By- og Regionsplanlegging – NMBU +47 97644202 anja.standal@nmbu.no

Anja har en Master i Arkitektur fra NTNU (2007) og en Bachelor i Konstruksjonsteknikk fra Høgskolen i Ålesund (2000). Hun har en bred bakgrunn som spenner fra strategisk planlegging til detaljprosjektering gjennom arbeid i private konsulentselskap, offentlig administrasjon og utdanning/forskning. Hennes spesialisme ligger innen fagfeltet Urban Design og inkluderer kunnskap om byens form (Bymorfologi) og prosessene som har skapt denne formen (Byutvikling). Hun er opptatt av sammenhenger mellom bygg og landskap på både prinsipielt strukturelt nivå og de romlige virkningene. Hennes doktorgradsprosjekt studerer relasjoner mellom privat bygning og offentlig rom i kompakt bybygging. Overordnet tema er å utvikle kunnskap om produksjon av fysisk urban form. Prosjektet kobler kunnskap om byens fysiske form (fagfeltet bymorfologi) med kunnskap om byens organiseringer (jus og byplanlegging). Den inkluderer typologiog metodeutvikling for å analysere denne relasjonen, og kobler dette opp mot det juridiske rammeverket (gjennom PBL/TEK og reguleringsplaner). Målet er med oppgaven er å gi ny og utvidet innsikt på en slik måte at kunnskapen fra arbeidet kan fornye og forbedre gjennomføringspraksis, noe som inkluderer både design og planlegging (styring av fysisk design). Avhandlingen er estimert å bli ferdig i første del av 2020.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Norsk Vanns VA-norm og VA/Miljø-blader blir nytt produkt Knut Bjarne Sætre Leder Rådet for VA-normen

Norsk Vanns VA-norm og VA/Miljøblader har til nå vært forvaltet separat, med ulike eierskap, driftsavtaler og abonnementsordninger. Nå jobbes det med ny organisering og drift, slik at innholdet fra normen og VA/ Miljø-bladene skal forvaltes som ett produkt. Dette vil gi bedre synergi mellom det nye produktet og andre utgivelser og arbeid som foregår hos Norsk Vann. Bakgrunn Norsk Vanns VA-norm ble etablert av Norsk Vann i 2003. Driften av normen har, helt siden den ble etablert, vært satt bort til Stiftelsen for VA/ Miljø-blad. Stiftelsen har hatt driftsavtale med Norsk Rørsenter i samme periode, og det er disse som har vært postkasse og sekretariat for ordningen. VA-normen beskriver krav som kommunen setter til VA-tekniske anlegg. Den viser til VA/Miljø-blad, slik at disse to produktene henger tett sammen. VA/Miljø-blad eies av Stiftelsen for VA/Miljø-blad. I utgangspunktet er VA/Miljø-blad en beskrivelse av beste praksis. Slik produktet har utviklet seg gjennom mange år, består VA/miljø-bladene i dag av mye mer enn bare beste praksis. De inneholder blant annet produktfakta og produktbeskrivelser, diskusjoner og eksempler. Det finnes per i dag 127 VA/Miljø-blader, og de handler om alt fra håndtering av grønne tak, nedgravde oljetanker, minirenseanlegg til grøfteutførelse. Mulighetsstudie Det har vært uheldig for utviklingen av de to produktene at de har vært forvaltet separat, med ulike eierskap, KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

driftsavtaler og abonnementsordninger. Det ble derfor i 2015 satt i gang en prosess for å komme fram til hva som vil være en fremtidsrettet organisering og drift av VA-normen og VA/ Miljø-bladene. Saken har vært gjenstand for utredninger og behandlinger i stiftelsesstyret, NKFs hovedstyre (Norsk Kommunalteknisk Forening) og Norsk Vanns styre. Veivalg for framtiden På tampen av 2017 resulterte arbeidet i en enighet mellom Stiftelsen for VA/Miljø-blad, NKF og Norsk Vann om en ny strategi for framtiden. Norsk Vann vil ta tilbake driften av VA-normen i egen regi og etablere «beste praksis» knyttet opp til normen. Stiftelsen VA/Miljø-blad sender inn søknad til Stiftelsestilsynet om opphør av sin virksomhet i disse dager. Målet med det nye produktet er at innholdet fra normen og VA/Miljøblader skal forvaltes som ett produkt, at det skal bli bedre synergi mellom det nye produktet og andre utgivelser/arbeid som foregår hos Norsk Vann, samt at det skal bli en mer hensiktsmessig betalingsordning. Det nye produktet skal forvaltes av «Raådet for VA-normen», med rådsmedlemmer oppnevnt av NKF og Norsk Vann. Rådet hadde sitt første møte i mars 2018 og er i full gang med å planlegge det nye produktet. Framtidens standard for etablering av vann og avløp Innholdet fra VA-normen og VA/Miljøbladene videreutvikles som ett produkt, basert på krav med tilhørende veiledning • for etablering av vannog avløpsanlegg, fra kommunen som ledningseier • for etablering av vannog avløpsanlegg, fra kommunen som myndighet • til drift og vedlikehold av vannog avløpsanlegg

VA-normen og VA/Miljø-bladene, slik vi kjenner dem, vil etter hvert utgå og bli erstattet av et nytt produkt. Det nye produktet vil bli samlet på en hjemmeside, og det vil også få et nytt navn. Framdrift Arbeidet tar lengre tid enn vi først hadde forestilt oss, fordi vi er opptatt av å få god kvalitet på det nye produktet. Det betyr at vi må gjennomgå alt innholdet fra både VA-norm og VA/ Miljø-blad. Noe blir strøket og nytt blir tilført på veien mot en ny, norsk standard for vannog avløpsanlegg. Arbeidet er inndelt i ulike faser. Vi prioriterer å få utarbeidet de kravene som skal stilles fra kommunen som ledningseier først. Det er vi i full gang med, og flere rådgivere hjelper oss med denne jobben. Etter hvert som vi får på plass forslag til framtidens krav, vil vi invitere dere som skal bruke normen, og andre fagpersoner som blir berørt av innholdet, til å komme med innspill. Krav til anlegg som kommunen skal eie, håper vi å få helt ferdig i løpet av 2020. Etter hvert vil vi gå i gang med neste fase, som blir å få utarbeidet krav til etablering av vannog avløpsanlegg, som skal stilles fra kommunen som myndighet. Dette arbeidet håper vi å få ferdigstilt i 2021. Parallelt med utarbeidelse av krav med tilhørende veiledning, arbeider vi med å få på plass den nye hjemmesiden, ny betalingsordning, overgangsordning mellom nytt og gammelt produkt med mer. I 2019 og 2020 vil den eksisterende VA-normen leve videre akkurat som før. I god tid før det nye produktet er på plass, vil det bli informert om fremgangen. Vi har stor tro på at dette kommer til å bli et faglig solid og brukervennlig produkt. Vi gleder oss til å jobbe videre med utviklingen og til å kunne ta dere med på arbeidet underveis. Dersom dere har spørsmål eller innspill til det videre arbeidet, kan det sendes til gjertrud.eid@norskvann.no.

KRONIKK:

Flere bør bo med svigermor Vi trenger boliger som ivaretar flokken, ikke isolerte liv i blokken.

Camilla Moneta Arkitekt MNAL Fagsjef Norske arkitekters landsforbund

I romanen «Jo fortere jeg går jo mindre er jeg» av Kjersti Annesdatter Skomsvold møter vi gamle og ensomme Mathea. Etter at ektemannen dør bor hun alene i en av Oslos boligblokker. Boken skildrer på en rørende og absurd måte et menneske som føler seg på utsiden av fellesskapet: «Jeg ser ut av vinduet og inn i leiligheten i blokka overfor. Det er rart å tenke på hvor mange mennesker som bor der og lever sine liv og ingen ser inn til meg». Mathea tilhører de 35 prosent over 67 år som bor alene. Denne gruppen er utsatt for ensomhet og isolasjon. Studier viser at dette er faktorer som har stor innvirkning på livskvalitet og helse. «Boligmarkedet tar ikke hensyn til at vi blir stadig flere eldre, og at nesten én million bor alene.» Bygger nesten bare samme type boliger Titusenvis av nye boliger bygges hvert år. De aller fleste av disse er blokker. Bare litt over to prosent er en type bofellesskap. Blokkleilighetene har stort sett lik planløsning. De er som regel dyre, og planlagt for den tradisjonelle kjernefamilien eller velstående par. Boligmarkedet tar ikke nok hensyn til at vi blir stadig flere eldre, og at nesten én million er aleneboere. Familiemønstrene er i rivende endring.

Camilla Moneta. Foto: NAL

Derfor er det på tide å bygge flergenerasjonsboliger og deleløsninger. Når mennesker trives og har en god bosituasjon blir vi mindre syke, vi får bedre livskvalitet, og vi kan bidra mer i samfunnet. Vi behøver flere boliger som gir oss mulighet til å dele, og være sammen på tvers av alder og livssituasjon. Boliger som er attraktive og rimelige. Boligkvaliteten er grunnmuren i den norske velferdsstaten, sammen med sosial trygghet, arbeid og helse. Et boligtilbud som svarer bedre på vår livssituasjon og behov, vil altså være samfunnsøkonomisk lønnsomt og skape mer velferd. Dessverre er verken kommunene eller eiendomsutviklere nyskapende nok. «Hvis en som Mathea hadde bodd i et flergenerasjonshus kunne hun vært en ressurs og følt seg inkludert.»

Boliger for flere typer familier Det er ikke bare eldre og aleneboende som trenger et større mangfold i boligtilbudet. Familier hvor barn flyttes mellom skilte foreldre opplever også utfordringer. Eneforsørgere er en annen gruppe som ofte sliter. Dårlig økonomi, anstrengt boligsituasjon og svakt sosialt nettverk gjør hverdagen for mange krevende. Hvorfor har vi ikke flere rimelige boliger som tilrettelegger for sosialt og praktisk fellesskap? Flerfamilieboliger er en type bofellesskap for to eller flere husholdninger. De kan for eksempel dele felles allrom, gjesterom, bodareal og vaskerom. Om du ser for deg et lite familiefellesskap bestående av foreldre, besteforeldre og barnebarn, så kan enhetene være av ulik størrelse og utforming, men ligge vegg i vegg.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

De må være løst slik at privatlivet er ivaretatt.Boenheter som er planlagt for eldre, kan utstyres med velferdsteknologi som kan kobles på i takt med hjelpebehovet. «Når vi har en god bosituasjon, blir vi mindre syke.» Fordelen med disse boligene er lettere kontakt og gjensidig avlastning, og mulighet for å dele oppgaver og gleder i hverdagen. Samtidig kan man opprettholde egne rutiner og vaner og kan trekke seg tilbake når man vil. Boutgifter og vedlikehold kan deles. Vanlige leilighetsbygg kunne tilbudt slike fellesskap.

SLAMCONTAINERE

—————————— MED ——————————

MASSEFORDELING Reduser transportkostnadene. Inntil halvering av transportbehov.

Få gode eksempler Noen veldig få private utbyggere bygger på eget initiativ slike nye boliger. Birk & co. og Link Arkitektur står bak blant annet skilsmisseleiligheter i Oslo. Dette er et FutureBuilt forbildeprosjekt, og skal tilby løsninger der to separate leiligheter kan åpnes mot fellesdel der barna har soverom, lekerom og garderobe. Mor og far eier hver sin del og en ideell andel av fellesarealet i midten. Barna bor fast og for mange vil dette sosialt sett være en god løsning. Arealeffektivt og økonomisk gunstig kan det også være.

SLAMCONTAIN FOR KROKLIFT

Vi kan også la oss inspirere av Generationenes Hus i Århus som skal stå ferdig i 2020. Disse innovative prosjektene viser hvordan vi kan bo godt selv om det er tett på naboen, og antall kvadratmeter for den enkelte bolig er holdt nede. Her er det snakk om initiativ som både er klimasmarte og sosialt bærekraftige. Flergenerasjonshus for flokken Hvis en kvikk og oppegående eldre dame som Mathea hadde bodd i et flergenerasjonshus der hun kunne møte barnefamilier i fellesrom, kunne hun vært en ressurs. Kanskje en enslig forsørger kunne hatt glede av barnepass, mens barn uten egne besteforeldre kunne funnet tilknytning og trygghet i en person med livserfaring og mye fritid. Kanskje er det rimelig å bo her også, fordi man deler storkjøkken, gjesterom, gressklipper, tørketrommel og kopimaskin. Vi må tilbake til de boformene menneskeheten i uminnelige tider har levd i, nemlig fellesskapsløsningene. Vi trenger boliger som ivaretar flokken, ikke isolerte liv i blokken. Saken ble første gang publisert hos NKF Ytring.

FYLLEGRAD: Inntil 93 %

VOLUMSTØRRELSER: Fra 6 til 24 kbm.

LUKKET SYSTEM MED BETYDELIG FORBEDRING FOR ARBEIDSMILJØ • Ingen manuell fordeling • Ingen luktproblem SLAMCONTAIN FOR LIFTDUMPER

LÆR MER PÅ: www.kanstad-mek.no TA KONTAKT (+47) 77 72 26 00

firmapost@kanstad-mek.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

VEGJUS.NO VEGJUS.NO er et hjelpemiddel i saksbehandlingen basert på erfaringer og praksis fra de kommunene som er bidrar.

Turid Åsen Prosjektleder VEGJUS.no

VEGJUS.NO er utviklet og drives i et tett samarbeid mellom Vegforum for byer og tettsteder (VBT) og NKF Veg og trafikk. Hovedaktivitetene er drift av nettstedet og den årlige VEGJUS. NO konferansen. Vegjus.no finansieres gjennom selvkostprinsippet og inntekter fra konferansen brukes til å betale for driften av nettstedet og til å fortløpende besvare spørsmål fra medlemmene. VEGJUS.NO – KONFERANSEN VEGJUS.NO konferansen 2020 arrangeres på Clarion the Hub i Oslo fra 20 – 21 januar. Dette blir den 4. konferansen av sitt slag og i 2019 var det 175 deltakere. Planleggingen av programmet er i full gang og som sist prøver vi å finne en balanse mellom det juridiske og det praktiske i vegforvaltningen.

Programmet gjenspeiler dagsaktuelle tema og spørsmål fra medlemskommunene som er kommet inn i løpet av året. Nettstedet VEGJUS.NO Nettstedet gir tilgang til rettskilder, sentrale juridiske spørsmål og håndbøker med utdyping til bruk i saksbehandlingen innen veg og samferdselsområdet i kommunene. Rettskilder og annet fagstoff På nettstedet legges det fortløpende inn informasjon om aktuelle dommer. Vi er avhengig av hjelp fra medlemskommunene for å få oversikt over lokale saker som har vært til behandling i rettssystemet. Så snart vi er gjort kjent med en sak, legges avgjørelsene ut og gjerne en kommentar hvis det er relevant for saken. Det legges inn lenker til håndbøker og annet sentralt fagstoff som er aktuelt innen vårt fagområde. Vi ønsker tips om dommer du kjenner til som kan deles videre på nettsiden.

Tema og spørsmål Alle medlemmene er velkommen til å stille et spørsmål eller foreslå et tema innenfor fagområdet. Dersom det ikke allerede finnes et godt svar under tema og spørsmål, vil spørsmålet bli sendt til ressursgruppen slik at de kan bidra til et svar. I de tilfeller der spørsmålet er av en slik karakter at det kreves en mer grundig juridisk utredning for å gi et godt svar så vil VEGJUS.NO forsøke å hjelpe til med dette. Den enkelte kommune står ansvarlig for det svar som blir gitt til innbyggerne. Eksempel på tema og spørsmål som er behandlet innen tema vinterdrift: 1. Skader og ulemper ved snøbrøyting 2. Brøyting av snø – private avkjørsler 3. Skade på parkert bil ved brøyting og fresing Spørsmål – Brøyting av private veger Spørsmål – Kommunens strøplikt Spørsmål – Snø fra naboeiendom

FORELØPIG OVERSIKT OVER AKTUELLE TEMA PÅ VEGJUS.NO KONFERANSEN 2020: • El-sparkesykkel regelverk og praksis • Snøhåndtering – Miljørisikovurdering • Kan det komme krav om gebyr på overvann fra offentlig veg? • Hjertesone – bruk av skilt langs offentlig veg • Anskaffelser – viktigheten av en tydelig og avgrenset oppgavebeskrivelse

• Utbyggingsområder – formaliteter i forbindelse med overtakelser • Lokale vegnormer – formell forankring og aktuelle tema • Tilskudd for å plukke søppel langs vegene (ansvar) • Veilederen til § 32 i ledningsforskriften – status • Ansvar for vegskråninger, murer mm.

Det blir VEGJUS-kafé med god anledning diskusjon og erfaringsutveksling med andre deltagere om dagsaktuelle tema. På kvelden vil vi skape en sosial møteplass der felles opplevelser og god mat danner rammen for å utvide og videreutvikle nettverket.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Det er pr dato 220 brukere fra 110 medlemskommuner som har tilgang til tema og spørsmål i VEGJUS.NO Hvis du ikke er registrert kan dette gjøres på nettsiden vegjus.no Arbeidsgruppe Arbeidsgruppen skal bidra til å finne svar på spørsmål som sendes til VEGJUS.NO og videreutvikle nettstedet og konferansen. Gruppen består av jurister og fagpersoner fra medlemskommuner. Dagens medlemmer er: Ann-Janette Hansen, Moss kommmune Iren Meli Lundby, Asker kommune Trygve Petter Nilsen, Stavanger kommune Joakim Hjertum, Oslo kommune Knut Aanerud, juridisk rådgiver, Bytheveg as Andreas Birkeland, Norsk Kommunalteknisk Forening Turid Åsen, Prosjektleder VEGJUS.NO

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Spørsmål fra saksbehandler i en kommune: I vår kommune har vi noen veier som er private. Siden renovasjonen kjører her, har kommunen da vedlikeholdsplikt på disse veiene? Sånn generelt om det ikke ligger en avtale fra gammelt av, har kommunen en plikt til å ha vedlikehold på en privat veg? Det har blitt litt konflikter grunnet at det er privat veg. SVAR FRA VEGJUS.NO: Med mindre kommunene har inngått en skriftlig avtale om vedlikehold eller drift av private veier, har kommunen overhodet ingen plikt til verken vedlikehold eller drift av veien. Hvis kommunen har besørget sporadisk vedlikehold eller drift (vinterdrift) av veiene tidligere, og fortsatt gjør det, har heller ikke det noen rettslig betydning. Kommunen er likevel ikke forpliktet til for framtida å fortsette med dette. Vedlikeholds- og driftsplikt for private veier påhviler de grunneiere/oppsittere som sogner til de forskjellige private veiene, og disse utgjør et veifelleskap/ veglag for hver av veiene enten dette er organisert eller ikke, jf. veglova kap. 7 om private veier. Den omstendighet at det kjøres/utføres renovasjon overfor grunneierne/oppsitterne langs private veier, gir ikke disse noen rettigheter i forhold til at kommunen skal vedlikeholde eller drifte veien. Tvert i mot er det grunneierne/oppsitterne, dvs. mottakerne av renovasjonstjenestene som må sørge for at de private veiene er i en slik stand at det er forsvarlig for kommunen å utføre renovasjonskjøringen gjennom disse veiene.

Skal rydde i smartbyjungelen Norske kommuner får endelig én nasjonal veiviser for sine mange smartbysatsinger. DOGA

– Ved å bli enige om hva vi legger i begrepet smartby, hva det betyr og hva det kan bidra til, øker vi sjansen for å lykkes med å bygge bærekraftige, produktive og tilpasningsdyktige kommuner for fremtiden, sier Malin Kock Hansen, prosjektleder i DOGA. Flere titalls kommuner er allerede i gang med å lage egne smartbystrategier for å takle alt fra klimaforandringer til eldrebølgen og næringsutvikling. Enda flere sitter på gjerdet og avventer. Under Arendalsuka 2019 lanserte Design og arkitektur Norge (DOGA), kommunenettverket Smartbyene og Nordic Edge et nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Styre leder i NKF plan og miljø, Ståle Undheim har deltatt i arbeidet.

«Målet må være å få 356 smart kommuner i Norge» Torstein Tvedt Solberg Stortingsrepresentant (Ap) Ble nedstemt – tok det videre I fjor foreslo stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) en nasjonal smartbystrategi for norske kommuner. Forslaget ble nedstemt, men DOGA og norske smartbykommuner bestemte seg for å ta forslaget videre i form av et felles veikart. – Målet må være å få 356 smartkommuner i Norge, og der er vi ikke i dag. Mens noen kommuner har kommet langt og gjort mye bra, ser vi at andre kommuner så vidt har starta. Forskjellen mellom kommuner bekymrer meg, men et nasjonalt veikart vil gi kommunene noe konkret å peile smartbysatsingen sin etter, slik at gevinsten blir enda bedre tjenester til innbyggerne, sier Tvedt Solberg.

Torstein Tvedt Solberg, stortings representant for Arbeiderpartiet.

Malin Kock Hansen prosjektleder arbeidet med smartby-veikart i DOGA.

Unike norske smartbyer Kock Hansen forteller at veikartet utgjør et felles verdigrunnlag – ett sett med prinsipper og målbilder som kommuner og andre aktører kan jobbe etter. En av hovedmålsetningene er å få til mer og bedre samarbeid på tvers av sektorer, fagmiljøer og organisasjonskart. – Vi må tenke i nye baner for å lykkes med den grønne omstillingen og samtidig legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping. Smartbykonseptet kan hjelpe oss med nå målene våre, men da må vi tenke og agere helhetlig og integrere smartbyarbeidet i by- og samfunnsutviklingen både lokalt og nasjonalt, sier hun.

Ifølge Kock Hansen ligger det et konkurransefortrinn i den såkalte norske smartby-modellen, der teknologien brukes for å løse konkrete utfordringer med utgangspunkt i innbyggernes behov.

«Verdier som tillit, gjennom siktighet og likeverdighet gir en gunstig grobunn for å bygge gode, fremtidsrettede smartbyer.» Malin Kock Hansen Prosjektleder i DOGA

– Verdier som tillit, gjennomsiktighet og likeverdighet gir en gunstig grobunn for å bygge gode, fremtidsrettede smartbyer, men også for å skalere løsninger internasjonalt, sier hun. Robotisering og AI i Narvik I Narvik drives smartbysatsingen av et ønske om økt tilflytting, lavere kostnader og økt effektivisering i kommunen. Strategien «Smart Narvik» er forankret på politisk toppnivå, og kommunen har fått på plass en offensiv IT-avdeling som blant annet jobber med kunstig intelligens (AI) og robotisering. – Vi har stor nytte av å samarbeide med byer med lignende utfordringer. Når aktører som DOGA går i spissen for at alle aktørene får felles språk og grunnforståelse rundt smarte byer, blir det enklere å dele idéer og komKOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn

petanse. Vi håper veikartet kan videreutvikles til en verktøykasse med gode ideer og metoder for gjennomføring og invitasjoner til samarbeidsprosjekter nasjonalt, sier prosjektleder Marianne Ingvill Thomassen i Narvik kommune. Felles verdigrunnlag Veikartet utgjør et felles verdigrunnlag, og blant annet et sett med prinsipper som kommuner og andre aktører kan jobbe etter.

Prinsippene er: • Sett innbyggerne i setnrum • Tenk helhetlig • Prioriter klima og miljø • Vektlegg inkludering og samskaping • Sats på neste generasjon næringsliv • Del og ta i bruk åpne data • Sats på kompetanseutvikling, omstilling og innovasjon • Begynn lokalt, men tenk globalt

• Veikartet er et initiativ av DOGA og Smartbyene i samarbeid med Nordic Edge. • Arbeidsgruppen består av følgende kommuner: Asker, Bergen, Bodø, Fredrikstad, Narvik, Stavanger, Trondheim og Ålesund. • Referansegruppen består av følgende statlige aktører: Kommunalog moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, KS, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Innovasjon Norge samt Norges forskningsråd. • Veikartet definerer den smarte byen i norsk sammenheng og ser på hvordan kan vi få til økt samarbeid på tvers mellom stat, kommune og næringsliv som bidrar til bærekraftige byer og lokalsamfunn. • Lansert 14. august 2019 under Arendalsuka.

Flytekaier og marinaanlegg Vik Ørsta er totalleverandør av flytekaier og marinaanlegg Vi tilbyr: - Markedets beste kompetanse - Høykvalitets produkter - Størst utvalg i standardprodukter - Fleksibilitet i spesialløsninger www.vikorsta.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Hermann Nenning sin arkitektteikna verkstad i Hittisau. Foto: Nikolina Søgnen

Reise- og utdanningsstipendet

Potensialet i lokalt trevirke Ida Wressel er oppvaksen ved eit tjern i Dalarna i Sverige med ein skogforvaltar til bestefar. Nikolina Søgnen kjem frå ein typisk vestlandsgard med altfor mange gamle hus i Sunnfjord. Saman gjorde vi våren 2019 vårt diplomarbeid ved Bergen arkitekthøgskole med oppgåva «Barking up the right tree – or how to promote local wood knowledge in western Norwegian communities”.

Nikolina Søgnen og Ida Wressel Masterstudenter Bergen Arkitekthøgskole

Interesser og målsetnader Overgangen frå arkitektskulen til arkitektvirket kan vere brutal og forvirrande. Vi ønskte å nytte dette siste semesteret, då ein sjølv får velje eit tema å bli skikkeleg ‘nerd’ på, til å lære meir om arkitektens rolle i

forvalting av naturressursar. Kva er eigentleg dei vidtspennande følgene av å velje eitt material over eit anna? Korleis kan vi påverke samfunnsutviklinga gjennom måten vi arbeider? Vi valte å tilnærma oss desse store spørsmåla gjennom å sjå nærare på materialet tre og særskild det lokale trevirket. Trekulturen vår er ein sentral del av utdanninga på Bergen arkitekthøgskole. I løpet av fem år får vi oppleve

alt ifrå stavkyrkjer til trebåtar og lemstover, vi sliper økser, vølar grindbygg og tynnar lauvskog. Det vi derimot ikkje snakkar like mykje om er kvar virket vi bygger med i dag kjem frå eller korleis vi skal kunne bruke tradisjonskunnskapen i arkitektvirket. Vi kan sjølvsagt teikne eit flott hus i ask og osp, men kor lett er det å få det bygd? Byggenæringa er basert på gran og furu i generiske dimensjonar og av til dels generisk kvalitet – mesteparten av virket er heldigvis norsk KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

men det er likevel nokså anonymt. Kvifor i alle dagar gjer vi oss ikkje nytte av alle desse trea som omgir oss? Som arkitektar er vi nøydde til å forstå tresystemet vårt. Studietur Takka vere reisestønad frå Norsk Kommunalteknisk Forening fekk vi erfart eit døme på moderne skogforvalting som skil seg nokså markant frå vår eigen praksis i dag. Bregenzerwald er eit austerrisk område heilt på grensa til Tyskland, Liechtenstein og Sveits. Landskapet er prealpint med grankledde åsar og om lag 300.000 innbyggarar fordelt på 22 landsbyar. I Bregenzerwald fekk vi oppleve ein blømande trekultur med stolte handverkstradisjonar og arkitektur av svært høg kvalitet. Dei gjennomgjekk sjølvsagt brot i sine tretradisjonar med inntoget av stål og betong, men fram mot tusenårsskiftet har særskild arkitektane vore viktige katalysatorar i at området har revitalisert sin bygge-

Svein Nordanger viser oss sirkelsaga si på Vossestrand bygdesag. Foto: Ida Wressel

skikk og no satsar heilhjarta på kortreist virke. Takka vere ein kombinasjon av koordinert innsats, høge ambisjonar og spesialisering er det no relativt billeg å bygge med lokalt tre. Landsbyens forstmann har ansvar for heilskapleg forvaltning av skogressursane og ettersom dei utelukkande driv plukkhogst kan dei ta ut virke av svært høg kvalitet og ta seg betalt deretter. Arkitektane i sin tur teiknar konstruksjonar som tek høgde for den gode kvaliteten. Den store styrken ved tresystemet i Bregenzerwald er at dei har eit breitt perspektiv: Eit nettverk av småskala aktørar samarbeider i staden for å konkurrere og dei stiller strenge krav i alle ledd, også politisk. Mellom anna tillèt dei ikkje hyttebygging men let heller besøkande bidra til lokal verdiskaping ved å inngå i den levande vertshustradisjonen. Kartlegging For å forstå tresystemet vårt har vi snakka med folk i næringa som blant anna sagbrukarar, hogstentreprenørar, skogbrukssjefar, tømrarar, økologar, arkitektar, møbelsnikkarar, skogeigarar og tredrivarar. Lista over ulike spesialistar i treets verdikjede er lang. Somme av desse har vi heldt kontakten med utover semesteret og det har vore svært verdifullt å kunne

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

spele idear fram og attende. Som studentar har vi sjølvsagt kunna bruke «evig» med tid utan å bli målt i produktivitet, men vi tenker at alle i tre-

Kart over bedrifter som jobbar med treforedling. Mange er enkeltmannsføretak med mobile bandsagbruk. Illustrasjon: Nikolina Søgnen

systemet bør snakke meir ilag, om ikkje anna så berre for å vite kva dei hine er så grådig opptekne med. Eit område vi har slitt med å få overblikk over er skogforvaltingstenesta. Vi synest det verkar vanskeleg å vere skogeigar. Noreg har kanskje Europas høgaste del av privat skogeigarskap, teigane er mange og små og spesielt vestlandsbonden har allereie marginale driftsvilkår. Samstundes har mange kommunar bortimot lagt ned skogrådgjevinga og skogeigarlaga fokuserer på industriell skogsdrift. Dersom vi skal kunne hauste frå skogslandskapet og samstundes sikre biologisk mangfald trengst det målretta innsats på dette området. Det er vidare tydeleg for oss at foredling er ein flaskehals i verdikjeda. Eit mål med skogreisinga var å legge til rette for norsk foredlingsindustri, men i dag eksporterer vi kvar tredje tømmerstokk. Ingen har heilt oversikt over kva som er att av sagbruk og høvleri her på Vestlandet. Vi har spurt kommunane direkte, snakka med interesseorganisasjonar og konsultert internett for å kartlegge foredlingsleddet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Vi vart positivt overraska over kva vi fann (sjå kart). Men vi måtte leite grundig for å finne fram til denne informasjonen. I mange tilfelle veit ikkje eingong sagbrukarane om kvarandre. På same vis som folk lystar etter lokal ost og lokalt øl veit vi at det finst ein stor marknad for lokalt trevirke, særskild blant møbelsnikkarar. No får vi stadige spørsmål om kvar ein skal vende seg for å få spesialvirke, sjølv frå aktørar som sjølve er i verdikjeda. Døme på ein strategi Etter kvart som vi har blitt kjende med tresystemet vårt har vi fått stadig meir konkrete idear til kva som bør gjerast for å auke bruken av lokalt trevirke. Men vi trong ein stad å syne korleis. Tettleik av sagbruk, store skogressursar og nærleik til urbane strok gjorde til at vi valde oss Voss som åstad for vårt eksempelprosjekt. Vi kartla så det lokale tresystemet: Voss er ein

Modell i 1:50 av samlingsstaden, sett frå aust. Foto: Ida Wressel kommune prega av rike handverkstradisjonar og godt tilfang av kvalitetsvirke, spesielt av furu. Men ifølge leiaren for byggfag på Voss VGS brukar dei berre nokre dagar av heile tømrarutdanninga på tradisjonshandverk – og då går dei utom retningslinjene frå undervisningsmyndigheitene. Vi valte oss ei tomt på Kløve, ei lita grend langs Bergensbanen mellom Vossevangen og Mjølfjell. Tomta er ei stor hogstflate som nyleg vart avvirka. Ein av skogeigarane fortalde at bestemora sådde trea som han nyss fekk betalt for. Han har sådd ny gran men er uroa over neste generasjon på garden og deira livsgrunnlag. Skogplantasjer gir forseinka utbytte og han gamblar på at nokon vil vere der til å felle om 70 år, at tømmerprisane vil vere gode i det tidsrommet og at skogen er ved god helse når han når hogstmoden alder. Kring dette hogstfeltet er der både yngre og eldre granplantasjer, lauvtredominert blandingsskog og typisk furuskog. Vi gjorde inventering i dei ulike skogstypane for betre å forstå kva romlege kvalitetar dei fører med seg. Kysttredrivar Kristin Wigum peikar på at vi har ein nokså skjematisk kunnskap om kva skogressursar vi faktisk har. Dersom vi kartlegg skogen med større presisjon kan vi gjere ei meir nyansert vurdering av framtidig felling. I høve til økologi og CO2-

balanse gir flathogst lite meining. Vi ville i staden arbeide med å transformere monokulturen til ein variert skog som vert regelmessig skjøtt med omsyn til kvalitet på virket ein haustar – og korleis arkitektur kan bidra i denne prosessen. Kløve treakademi Vi trur det er viktig at alle dei ulike aktørane som har kunnskap om tre får høve til å møtast regelmessig og samarbeide. Vi har kalt programmet for prosjektet vårt for eit «treakademi». Dette er akademi i den klassiske greske tydinga: ei gruppe menneske som forvaltar og utviklar kunnskap. Berre ved at ulik kompetanse kjem saman og løyser problem i fellesskap kan tradisjonar vidareutviklast og innovasjon oppstå. Det er heilt essensielt å involvere unge menneske slik at både kunnskaps- og ansvarsoverføringar kan oppstå. Når vi skal «angripe» tomta byrjar vi med å definere ein akse i landskapet som er heilag. Denne går langs ein rygg frå grenda til skogen og skal haldast fri frå skog. Det første vi gjer er å legge til rette for tørking av trevirke. Dette er eit arealkrevjande og naudsynt steg i foredling av kvalitetsvirke og ein soleklar utfordring for sagbruka. Tørkeplass gir skogeigarar og sagbrukarar frå heile Voss grunn til å komme til Kløve med sitt virke.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Vi legg så til ein verkstad der tørr material kan vidareforedlast. Denne er bygd i massivtre og utforma på akkord med landskapet – i motsetnad til dei fleste andre verkstader. Dei ulike romma er spesialteikna for særskilde trearbeid men grensene mellom dei er fleksible. Overlappinga gir betre rom for samarbeid mellom faga. Dei færraste snikkarar har eigen verkstad i dag og vi trur det er stort potensiale i å tilby fasilitetar som kan nyttast ved behov – kanskje i bytte mot dugnadstimar? Når verkstaden er bygd har ein fasilitetar til å foredle virket som ein haustar på tomta. Etter kvart som skogen veks opp vil ein måtte ta ut ein del virke i små dimensjonar og med «låg» kvalitet. På ei hylle høgare oppe i aksen har vi teikna ein samlingsstad som skal vere ein arena for å eksperimentere med ulike teknikkar, treslag og kvalitetar. For å kunne samlast til bålkaffi med nistepakken sin treng ein berre eit beskytta rom i landskapet. Difor består samlingsstaden først og framst av ein serie volum som gir le i ulike vèrtilhøve eller årstider. Ein kan samle få eller mange – den lokale barnehagen er like velkomen som skogsarbeidaren, snikkaren og sagbrukaren. Samlingsstaden og skogen ikring formar kvarandre gjensidig over lang tid.

Når vi ønskar endring i den generelle haldninga til tre er det sjølvsagt heilt sentralt å invitere offentlegheita inn i treakademiet. Vi lagar difor ein tursti som går gjennom bygningane, ulike skogsrom og forbi restar av våre forgjengarars skogbruk, til dømes ein tjærestein, kolmiler og ein økseplass. Ved å følge den same ruta kvar gong kan besøkande erfare korleis både landskapet og arkitekturen endrar seg etter kvart som tiåara går – og at dette skuldast at vi brukar skogen. Start- og sluttpunkt på turstien er eit dampbøygd busskur i ask. Dampbøying av heiltre stiller svært strenge krav til råstoffet. Det vil vere vanskeleg å finne eigna virke og sjølve utføringa vil kreve kunnskap frå mange ulike fag. Det er jo berre eit lite busskur, men det kan gje eit hint om kva som kan få til dersom vi forvaltar skogen og trekulturen vår annleis. Offentleg forvalting Jamvel om eksamen er avlagt er ikkje dette prosjektet avslutta. Snarare er det ein retningsgjevar og eit springbrett for korleis vi vil jobbe som arkitektar. Difor held vi fram samarbeidet med ulike aktørar i verdikjeda med særskild fokus på korleis småskala og lokale aktørar betre kan marknadsføre seg. Vi trur at med breiare samarbeid, vidare perspektiv og lenger tids-

horisontar kan vi unngå at den lokale kompetansen og den stadsspesifikke kunnskapen om tre går tapt eller skyvast heilt over i det museale. Her har kommunane eit stort ansvar. Dei må gå føre som gode døme i alle sine byggeprosjekt. Vidare skal kommunane koordinere for å stimulere lokal næring – kunnskapen om det lokale tresystemet må gjerast tilgjengeleg for innbyggarane. Og i tur må kommunen kanskje stille strengare krav til sine innbyggarar, spesielt på plan og byggesak i høve til materialbruk, terrengtilpassing og estetikk. Å bruke kortreist virke er ikkje berre eit miljøvenleg val, det har òg positive ringverknader i lokalsamfunnet og bidreg til den kollektive stadsidentiteten. Men dette er gitt at ein tenker kvalitet framfor kvantitet – ein må velje å ha ei lokal verdikjede for tre som kan gå parallelt med den industrielle haustinga etter skogreisinga. Nett no opplever vi to parallelle boomar: industriell avvirking av skog og varig vern av skog – begge representerer nokså ekstreme haldningar til skoglandskapet. Vi erfarer at det sit haugevis med kunnskapsrike og motiverte trefolk rundt i kommune-Noreg. Vi håpar at vi alle kan dra i same retning før det er for seint.

Modell i 1:50 av busskuret. Foto: Ida Wressel KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Vakre kommunale veger på Sørlandet Tvedestrand kommune har rehabilitert sentrumsgatene Hovedgata og Holgata. I arbeidet har det vært en uvanlig høy målsetting med å bevare det gamle preget i gatene, og Vegdirektøren har belønnet arbeidet med Vakre vegers pris 2018.

Tekst og foto:

Andreas Birkeland Rådgiver NKF veg og trafikk Norsk Kommunalteknisk Forening

Hva er vegdirektørens pris for vakre veger? Vegdirektørens pris er opprettet og blir utdelt av Vegdirektoratet ved vegdirektøren. Prisen er en hederspris for anlegg med gode estetiske kvaliteter tilpasset omgivelsene. Det kan være veger, gater, bruer, tunneler eller tilhørende anlegg og utstyr. Anlegget må være en del av det offentlige vegnettet. Prisen kan tildeles hele eller deler av et anlegg. Prisen kan tildeles offentlege etater, private bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner. Det er en forutsetning at kvalifiserte prisobjekter er helhetlig utformet i forhold til sine omgivelser, og fungerer godt for sine formål med tanke på miljø, trafikksikkerhet, fremkommelighet og teknologi.

I 2008 ble det i tillegg innført en Vakre vegers pris for anlegg som fremhever seg når det gjelder drift og vedlikehold. Prisen er innstiftet og deles ut av vegdirektøren. Prosjektet i Tvedestrand Rehabiliteringen av Tvedestrand sentrum med Hovedgata og Holgata inngår i en tradisjon med å prise ambisiøse og godt gjennomførte gatekultiveringsprosjekter. Vetrlidsalmenningen i Bergen fikk prisen i 1993 og Storgata i Drøbak fikk den i 2002. Fra 2008 deles det ut en egen pris til anlegg som fokuserer på særlig høy kvalitet i drift og vedlikehold. I dette perspektivet står gatene i Tvedestrand i en særstilling. Sørlandsbyene er kjent som pittoreske klynger med hvitmalte trehus og trange gater. Byene er anlagt ved gode havner langs kysten i Sør-Norge, og det er sjøen som er transportveien. De trange gatene er sjelden mer enn nødvendige smett mellom vindskjeve bygninger. Opprinnelig har gatene i Sørlandsbyene vært gruslagt eller hatt enkle steindekker,

men fra slutten av 1800-tallet fikk de ofte gatesteindekker. Omfattende gravearbeider for ledninger og rør har som regel ført til flekkvis reparasjon med asfalt, og steingatene har blitt skjult og glemt. Da full omlegging av ledningsnettet i sentrumsgatene i Tvedestrand skulle gjennomføres, ble det lagt en uvanlig ambisiøs målsetting for rehabilitering av gamle natursteinsdekker. Mange steder lå gatesteinen intakt rett under asfalten, supplert med brukt gatestein og et hellefelt sentralt i gateløpene, har byen fått en gjennomført standard på gategulvene som gir den helheten i kvalitet og utførelse den gamle seilskutebyen fortjener. Flomsikring i gateløpet Gateløpene fungerer også som flomløp slik at overflatevann blir ledet bort, og ikke renner ned i kjellere. Nedre del av Møllebekken er åpnet opp ned mot utløpet i havnebassenget ved det gamle rådhuset. Arbeidene med gategulvene er supplert KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

med nytt lysanlegg og godt avstemte, integrerte kunstprosjekter. Tvedestrand kommune har gjennomført en gaterehabilitering, som kan stå som et forbilde for tilsvarende arbeider i alle byer med tradisjonelle gater med steindekker. Prisen ble vunnet i 2018, men 13. august i år ble det invitert til stor markering i nettopp den prisvinnende gata. Det var avdukning av plakett, underholdning, befaring og miniseminar. Prisen ble delt ut av fungerende vegdirektør Bjørne Grimsrud, som denne sommerdagen i Tvedestrand var akkompagnert av juryleder Ola Bettum, ordfører Jan Dukene og fylkesordfører i Aust-Agder, Gro Bråten. – Det er godt å se at gatene i Tvedestrand nå er bedre rustet for fremtiden – med alt den kan by på av flom og ekstremvær og andre utfordringer, sa Bjørne Grimsrud og gratulerte byens innbyggere med dagen. Gateløpene fungerer også som flomløp slik at overflatevann blir ledet bort. En strekning av bekkeløpet gjennom sentrum er også åpnet. Juryleder Ola Bettum forteller at vakre vegers pris er en hederspris for estetisk veldig vellykkede transportanlegg, som henger veldig høyt. Prisen ble innstiftet av daværende vegdirektør, Eskild Jensen i 1988, og blir utdelt annethvert år. Noen ganger finner juryen ut at kandidatene er for dårlige og velger å ikke dele ut. I år var det over 40 innmeldte prosjekter av veldig høy kvalitet, og Bettum forteller at arbeidet i år var morsomt men krevende. Siden 2008 har det vært delt ut 2 priser, en for nyanlegg og en for drift og vedlikehold. Det henger sammen med at det å ta vare på transportanlegg handler om mye mer enn å bygge nytt. Det betyr å ta

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Fungerende vegdirektør Bjørne Grimsrud, fylkesordfører Gro Bråten og ordfører i Tvedestrand Jan Dukese. vare på de over 90 prosentene av landets transportanlegg som har vært der lenge. Bygater har også tidligere vunnet denne prisen, men ambisjonene og utgangspunktet til Tvedestrand trekkes frem. Det er et gammelt arkitektord som heter «Gud bor i detaljene», og dette arbeidet legger hvert fall til rette for at Gud flytter tilbake til Tvedestrand sentrum, avslutter juryleder Bettum til god latter fra forsamlingen.

Det er en forutsetning at kvalifiserte prisobjekter er helhetlig utformet i forhold til sine omgivelser, og fungerer godt for sine formål med tanke på miljø, trafikksikkerhet, fremkommelighet og teknologi.

AKTUELT

Kunstgress er en stor miljøutfordring. Difi vil i løpet av høsten 2019 publisere veiledning om hvordan innkjøp kan gjøres best mulig. Vi oppfordrer til dialog og bevissthet om disse problemstillingene, og at dere stiller krav til miljø og livssykluskostnader ved innkjøp av nye baner (foto: Bjørn Aas i SIAT/NTNU).

Ja, vi ønsker mer miljøvennlige kunstgressbaner! Dag Strømsnes avdelingsleder for offentlige anskaffelser Difi

Kunstgress er en stor miljøutfordring. Gummigranulat som er fra

gamle bildekk eller kunstig fremstilt er den nest største kilden til mikroplast og bidrar også til at andre skadelige stoffer spres i naturen. I tillegg kommer produksjon av mattene. Miljøgifter lekker til grunnen under matten og utfordringer med avhending av de utslitte mattene,

som i dag legges på fyllplasser eller bare ved siden av banen. Norske kommuner og idrettslag er nøkkelaktører. Kommunene kan bruke sin innkjøpsmakt til å fremme nye miljøvennlige løsninger fremfor å kjøpe inn gårdagens miljøutfor-

Bruk av biodrivstoff kan bidra til å redusere klimagassutslipp Difi har i samarbeid med Inventura, på vegne av Klima- og miljødepartementet, utarbeidet en veileder. Bruk av biodrivstoff kan bidra til å redusere klimagassutslipp, men klimaeffekten varierer mye mellom forskjellige typer biodrivstoff. En ny veileder skal gjøre det enklere for offentlige virksomheter å kjøpe klimavennlig biodrivstoff. Veilederen gir nærmere forklaring om forskjellene mellom avansert

biodrivstoff og konvensjonelt biodrivstoff med både lav og høy risiko for indirekte arealbruksendringer (ILUC). Sistnevnte øker presset på karbonrike områder slik som regnskog. Veilederen vil hjelpe offentlige innkjøpere til å velge biodrivstoff med best mulig klimagevinst. Salget av biodrivstoff totalt gikk ned i 2018. Samtidig viser tall fra Miljødirektoratet at det ble solgt

nesten 40 prosent mer avansert biodrivstoff enn året før. Bruk av biodrivstoff som erstatter for fossile drivstoff kan bidra til å redusere klimagassutslipp, men denne klimaeffekten varierer mye mellom forskjellige typer biodrivstoff. For å sikre god klimaeffekt, er det fastsatt bærekraftskriterier for biodrivstoff (produktforskriften kapittel 3). Bærekraftskriteriene stiller bl.a. krav til at biodrivstof-

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

AKTUELT dringer. Det finnes gode kunstgressflater uten kunstige innfyll, og disse er velegnet for barn, ungdom og breddeidrett. Nasjonalt program for leverandørutvikling i samarbeid med Kunstgress 2021, Norges Fotballforbund og Difi arrangerte 15. mai en stor dialogkonferanse på vegne av kommunene som er innkjøperne av kunstgresset. Konferansen samlet 130 personer fra idrettslag, kommuner, leverandører av kunstgress og tilbehør, miljøorganisasjoner, avfallsgjenvinnere, fylkeskommuner, fotballforbund med flere for å diskutere problemstillingen. Det haster! Det var Natur og ungdom som holdt åpningsappellen på konferansen. Natur og Ungdom-leder Gaute Eiterjord avsluttet med «Dette går ikke lenger! Vi må ha bedre løsninger for miljøet!» Vi er helt enig! Og vi vet at det haster. Kommunene Oslo, Bergen og Bærum leverte en klar appell til kunstgressbransjen om at vi trenger bedre løsninger. Fylkeskommunene vil se på mulighetene for å stille vilkår om miljø ved tildeling av spillemidler (som utgjør en 1/3 av finansieringen av alle fotballbaner). Difi vil lage vei-

fet ikke er laget av råstoff som dyrkes på regnskogarealer eller andre arealer med høyt karbonlager eller stort biologisk mangfold. Avskoging og nydyrking av slike arealer for å produsere biodrivstoff (direkte arealbruksendringer) gir store klimagassutslipp, tap av biologisk mangfold og kan påvirke urfolks levesett. Bærekraftskriteriene hindrer slike direkte arealbruksendringer.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

ledning for hvordan kommuner og idrettslag kan gå frem og stille krav når de gjør anskaffelsen og vil også veilede om innovative anskaffelser sammen med Leverandørutviklingsprogrammet. Fotballforbundet stod på scenen med samme budskap, leverandører presenterte dagens og fremtidens løsninger. Danske ReMatch presenterte sin løsning for å materialgjenvinne en utslitt kunstgressmatte. Den brukte matten kan bli nye produkter (i dag) og ny kunstgressmatte (i fremtiden). Her etterlyser vi flere aktører i gjenvinningsbransjen og andre som vil innovere. Det er 1750 kunstgressbaner i Norge hvor matten byttes hvert tiende år – det betyr muligheter for næringslivet. Det beste valget? Hva som er det beste valget for miljø og lommebok må vurderes konkret for hver enkelt bane. Senter for Idrettsanlegg og teknologi/NTNU vil kartlegge miljøbelastning og livstidskostnader ved ulike typer baner så kommuner og idrettslag vil få et bedre grunnlag for valg av bane. Prosjektet ser for seg at både baner med granulat (med inngjerding) og innfyllsfrie baner kan være gode alternativ. Her vil vi vite mer om et år!

Det finnes flere alternativer til fossilt drivstoff: elektrisitet, hydrogen, biogass og flytende biodrivstoff. Denne veilederen sier ikke noe om hvilke av disse alternativene som passer best i din anskaffelse, men gir deg råd om hvilke krav du kan stille ved innkjøp av flytende biodrivstoff for å redusere klimagassutslipp knyttet til biodrivstoffet. Rådene gjelder både for direkte innkjøp av drivstoff og for kjøp av transporttjenester, der du kan

Veldig mange baner eies av kommunen og leies ut eller lånes ut til idrettslag, skoler etc. Noen baner eies av idrettslag, men ligger på kommunal grunn eller idrettslaget mottar økonomisk støtte fra kommunen. Og noen baner eies privat. Et økende antall kommuner ønsker å prioritere sirkulær økonomi og sirkulære anskaffelser. Da er kunstgressbaner er naturlig sted å starte. Ved å velge granulatfri baner forebygger vi avfall på avveie, ved å ombruke paddingen under matta forlenges levetiden og ved å gjenvinne kunstgressmatta etter endt levetid fremmes lukkede materialkretsløp. Vi har i dag eksempler på kommuner som gjør slike tiltak, men for å få en betydelig markedseffekt er det behov for at flere stiller slike krav og kriterier. Difi vil også samordne vår veiledning mot den varslede forskriften. Difi vil i løpet av høsten 2019 publisere veiledning om hvordan innkjøp kan gjøres best mulig. Vi oppfordrer til dialog og bevissthet om disse problemstillingene. Og at dere stiller krav til miljø og livssykluskostnader ved innkjøp av nye baner. Dere kan også stille krav i leieavtaler til idrettslag som har bane på kommunal grunn. Difi ser frem til videre samarbeid med alle berørte aktører.

stille krav til det drivstoffet transportøren bruker (indirekte kjøp av drivstoff). www.anskaffelser.no/verktoy/ veiledere/veileder-i-innkjop-avbiodrivstoff-med-lav-risiko-avskogning-og-iluc

KURS OG KONFERANSER

Alltid oppdatert kurskalender på www.kommunalteknikk.no Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

SEPTEMBER 18.-20. Servicekonferansen 2019 Lofoten 22.-24. Koordinatorsamling 2019 Kristiansand 24. Kurs i byggherreforskriften Stavanger 24. Hvordan skrive en god byggesøknad? Kristiansand 25.-26. VISSK 2019 Oslo

Forum for offentlig service NKF byggesak NKF bygg og eiendom NKF byggesak NKF veg og trafikk

OKTOBER 01. Kurs i byggherreforskriften Bergen 16.-17. Jobb smartere 2019 Trondheim 22. Kurs i byggherreforskriften Trondheim 29. Kurs i byggherreforskriften Bodø

NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom

NOVEMBER 12. Frokostseminar Kristiansand

NKF byggesak

DESEMBER 3.-4.

NKF bygg og eiendom

IK-byggkonferansen

Oslo

JANUAR 2020 20.-21. Vegjuskonferansen 2020 Oslo

NKF veg og trafikk

FEBRUAR 2020 03.-04. Tromsøkonferansen 2020 Tromsø NKF plan og miljø og NKF byggesak

MAI 2020 25.-27. Kommunevegdagene 2020 Trondheim

NKF veg og trafikk

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling.

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Arbeidstøy TESS AS Grønt nummer: 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering. BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vi er totalleverandør av driftskontroll systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift

LEVERANDØRGUIDE Avfall/renovasjon/kildesort. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger. GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning! ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe. Grenderenseanlegg 60-350 pe. Gråvannsrenseanlegg for hytter. Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – Slambehandling

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

LEVERANDØRGUIDE Flytebrygger og marina VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 - firmapost@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Instrumenter

DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no

VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

• Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør. ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180 NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf: +47 35 58 37 00 www.yara.no

Membran anlegg (væskesep.) NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

LEVERANDØRGUIDE KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring ! Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav! Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60 TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

ENCONO AS niolav@encono.no www.encono.no

KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service

GRP rør DN300 - 4000, for rørpressing DN400 - 3000 Duktile støpejernrør, DN80 - 2600 Mek rørkoblinger, innv rehab av rør

SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no Rør og rørdeler i GRP(GUP) og PE. Samt PE gassrør og korrugerte PE drensrør.

Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Rør og rørkoblinger

ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og Industrianlegg NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo Reparerer/sandblåser/belegger også ALLE TYPER PUMPER E-post: office@fuglesangs.no www.fuglesangs.no

HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

LEVERANDØRGUIDE Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør! Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling

INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering

HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Bentsrudveien 19, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: post.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler. NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no

LEVERANDØRGUIDE Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk. Internett: www.tess.no Styrt boring HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

Tilbyr vannbehandlingsprodukter til avløpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskontroll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnettet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest, Midtstegen 2 5382 Skogsvåg, Norge info.no@nordicwater.com www.nordicwater.no Mob: +47 406 22 225 +47 56 31 77 30 Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri. • DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert

AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no

Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

• UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering. NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Vannforsyning, avløp og VVS

AMIANTIT NORWAY AS Postboks 2059, 3202 Sandefjord Tlf: 99 11 35 00 email: info-no@amiantit.eu www.amiantit.eu

AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri.

UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 andri@unikwater.com www.unikwater.com

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

LEVERANDØRGUIDE BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vannog energimålere

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg – slambehandling Epost: post@sigum.no

SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 4-2019

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Calmeyers gate 5 0183 Oslo