Kommunalteknikk #1-22

1-2022 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Nye byggeprosjekter i Eidsvoll

Sola kommune med kommunedelplan klima og miljø

Norges beste drikkevann

ENERGIEFFEKTIVE RENSEANLEGG er avgjørende i det grønne skiftet

TurboMAX blåsemaskin I et renseanlegg med biotrinn er det blåsemaskinene som bruker klart mest energi. Ved installasjon er det derfor viktig å prioritere ny teknikk hvor høy virkningsgrad kan kombineres med enkel installasjon og minimalt med vedlikehold. Sanitaire TurboMAX er en høyeffektiv, direktedrevet turboblåser som bruker den nyeste teknologien for friksjonsfrie luftlagre. Dette gir lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov.

xylem.com/no firmapost@xylem.com 22 90 16 00

leder

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Tollbugata 8 A 0152 Oslo

NKF med spisset strategi – vi er fremtidens mijøutviklere Det går mot vår, og 19. mai skal NKF avholde sitt landsmøte i Wood hotell – ofte omtalt som Mjøstårnet. I år skal landsmøte vedta ny strategi, som skal gjelde for perioden 2022–2024. Vi har brukt KS’ strategi som modell i arbeidet, og med ny stra- Kirsti Kierulf. tegiplan i 2024 vil også våre strategiperioder være samkjørte. Foto: Chris Caspersen.

NKFs nye strategi skal støtte opp om FNs bærekraftsmål. Vår politiske bestilling er satt i KS’ langtidsstrategi, derfor er denne et viktig underlagsdokument for vår strategi. Faktisk så viktig at vi har plukket ut de tre målene (av KS sine seks) som vi mener kommunaltekniske tjenester kan løse bedre. For å sikre en strategi som har mål med virkemidler har vi prioritert inn tre førende nasjonale styringsdokumenter i strategien. Vi ser til regjeringens innovasjonsmelding, digitaliseringsstrategien for offentlig sektor og tillitsreformen.

Dette er dokumenter som stiller store krav til oss i kommunal sektor, noe som også er tydelig uttrykt i KS’ langtidsstrategi. Vi har analysert planer, stortingsmeldinger og tildelingsbrev og identifisert to virkemidler som førende for våre prioriteringer i strategien.

I Innovasjonsmeldingen defineres det en ambisjon om at vi skal tenke og jobbe annerledes. Vi skal se på oppgavene våre med nye øyne og vurdere om det finnes måter å utføre dem på som gir enda større verdi for innbyggere og næringsliv. Meldingen peker på en rekke virkemidler – og disse har vi tatt inn i vår strategi under de forskjellige satsingsområdene.

Innenfor digitalisering savner vi tydeligere satsing på våre tjenesteområder. Vi vet at digitalisering av kommmunalteknikk-feltet har satt fart og vil gå enda fortere i årene som kommer. Vi har et tydelig mål om å jobbe aktivt for å sikre at våre tjenester blir omtalt og inkludert i det fremtidige arbeidet med digitalisering av det offentlige, men også satse mer på egne verktøy som gjør en forskjell i hverdagen ute i kommunen.

En strategi er aldri bedre enn når den svarer på våre medlemmers behov. Vi vet at det er et stort behov for rekruttering av nye, dyktige medarbeidere, enda bedre kunnskapsdeling innsikt i beste praksis – helst forvaltet gjennom digitale verktøy.

Dette er hensyn vi har søkt å få med i alle delmål i den nye strategien.

Strategidokumentet som skal opp til avstemming den 19. mai ligger nå tilgjengelig på våre websider. Jeg vil gjerne invitere alle våre medlemmer til å laste det ned og gi oss innspill. Jeg vil også gjerne få minne om at årets landsmøte er åpent for digital deltakelse – velkommen skal du være!

REDAKSJON 116. årgang Redaktør: Kjell Jørgen Holbye Tlf: 452 42 553 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Kirsti Kierulf ÅRSABONNEMENT kr. 380,– for 4 utgaver i 2021.

ANNONSER Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no GRAFISK UTFORMING Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings­kriterier i hht. lisens nr. 241577.

ISSN-0452-389x NESTE UTGAVE Artikkelfrist: 27. mai Annonsefrist: 3. juni Utgivelsesdato: 17. juni FORSIDEBILDER Øverst: Kjell Jørgen Holbye Nederst til venstre: Elisabeth Tønnessen Nederst tiil høyre: Shutterstock

kommunal

teknikk

Tilbakeslagssikringer fra Honeywell Honeywell BA300 er en kontrollerbar TBS-ventil godkjent for væskekategori 4 ihht. NS-EN 1717. AxFlow lagerfører og leverer nå et bredt utvalg av rørarmatur fra Honeywell. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 4

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

28.01.2019 13:51:35

3

Derfor kan du handle hos Ahlsell med trygghet og god samvittighet Vi vet at konsernets størrelse gir oss stor påvirkningskraft. Vi kan sørge for bedre arbeidsvilkår på utenlandske fabrikker. Vi kan minimere utslippene våre. Vi kan gjøre en forskjell – og et stort apparat er i sving for å gjøre nettopp det.

Du ser det ikke nødvendigvis når du kikker i butikkhyllene våre, men bak ethvert produkt ligger flere prosesser som sikrer at du kan være trygg på at vi har gjort alt vi kan for å: • gjennomføre ansvarsfulle innkjøp • stoppe klimaendringene • trygge helsen og sikkerheten til alle involverte • utvikle den beste løsningen i samarbeid med partnerne våre

”Bærekraft i alt vi gjør”

Ord som etikk og bærekraft tar stadig større plass i bevisstheten til oss alle. De finnes som krav i anbudene, i krav til deg som leverandør og er en prioritet hos mange sluttkunder. Som Ahlsell-kunde kan du være trygg på at løsningene du handler både er produsert og transportert på mest mulig bærekraftig og etisk måte.

Les mer om Ahlsells bærekraftsarbeid på våre nettsider: Ahlsell.no/om-oss/barekraft

innhold 1 – 2022

30

12

34

«Det gjør at vi har kniven på strupen når det gjelder skole og barnehage på kort sikt. På lengre sikt vil vi i likhet med andre kommuner få større behov i forbindelse med den aldrende befolkningen.»

Lars Prestegård, eiendomssjef Eidsvoll kommune.

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

6. Norges beste drikkevann 2022–23 8. Nye byggeprosjekter i Eidsvoll 12. Endelig tid for Kommunevegdagene 2022 14. Fremtidens utendørsbelysning i Bærum kommune.

18. Hva er moderne, tidsmessig og nyskapende arkitektur?

22. Reservekraftforsyning og nødvann – Brekke vannverk 26. Kongsvingerregionens nye vannfabrikk – Granli vannbehandlingsanlegg 30. Nytt avløpspumpekonsept – Stord kommunalteknikk / Lyngneset pumpestasjon 32. Huset Mitt – et helt spesielt borettslag 36. Sola kommune med kommundelplan klima og miljø 39. Tidsregistrering – Karmøy kommune 44. Arealeffektivitet – et viktig miljøtiltak 46. En nestor takker av 48. Kurs og konferanser vinter/vår 2022 49. Leverandørguide

5

Kjell Jørgen Holbye Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Norges beste drikkevann 2022–2023 For niende gang arrangerer NKF i samarbeid med Norsk Vann konkurransen om Norges beste drikkevann. Første semifinale går av stabelen på VA-dagene i Sola 26.–27. april.

Skaper blest om vann – Det var veldig moro, og ikke minst ga det oss mye blest og PR, både på NRK og i aviser. Det ble absolutt lagt merke til, og det trenger jo vi som jobber med vannforsyning. Det er jo stort sett usynlig frem til det ikke er der, sier han.

– Vannforsyning fortjener absolutt oppmerksomhet.

En fagjury på fire personer vil bedømme vannet basert på lukt og smak. To av dem er oppnevnt av Habbestad.

Odd Petter Habbestad er prosjektleder i Bømlo Vatn og avløpsselskap AS og styreleder i Rogaland driftsoperatørforening.

26.–27. april ønsker han velkommen til VA-dagene på Sola og første semifinale i konkurransen om Norges beste drikkevann. Foto: Kjell Jacobsen.

– Jeg håper vi kan ønske riktig mange kommuner velkommen hit til Sola for å delta i kåringen, sier prosjektleder Odd Petter Habbestad i Bømlo Vatn og avløpsseskap AS, som også er styreleder i Rogaland driftsoperatørforening.

Han vet hva han snakker om: I 2018 ble vannet fra Bømlo kåret til Vestlandets beste i klassen for overflatekilde.

– Det blir én driftsoperatør og én sommelier – vinekspert. Det skulle gi godt grunnlag for en avgjørelse, smiler han. – Nå håper jeg at riktig mange Rogaland-kommuner har mulighet og vil stille. Og jeg vil selvsagt også ønske hjertelig velkommen til VA-dagene på Sola. Det blir et interessant arrangement, både når det gjelder program og utstillere, sier han.

Finale våren 2023 Konkurransen om Norges beste drikkevann er åpen for alle vannverk med kapasitet over 300 pe. Det konkurreres i klassene overflatevannkilde eller grunnvannskilde. Åtte semifinaler over hele landet ender med 16 finalister (en fra hver klasse) som møtes til finale våren 2023. Listen over hvor semifina-

lene skal avholdes er ikke klar, men blir oppdatert fortløpende. Sted og tid for finalen vil bli offentliggjort i god tid før arrangementet.

– Jeg oppfordrer alle kommuner til å melde seg på – dette er både viktig og moro, sier Habbestad i Bømlo. – Her i Bømlo innleder vi med en internkonkurranse om hvilket vannrenseanlegg som skal representere kommunen i konkurransen. Det gir anledning til å møtes internt og er en morsom oppkjøring før selve konkurransen. Bare et tips! avslutter han.

Forrige vinnere i kåringen av Norges beste drikkevann var Brettenes vannverk (overflatekilder) og Tonstad vannverk (grunnvannskilder).

Påmelding: Kommunalteknikk.no, kurskalender.

Når går semifinalene: Rogaland 26.–27.april Møre og Romsdal 11.–12. mai Vestlandet 21.–22. september Nord-Norge 18.–19. oktober Midt-Norge 2.–3. november Innlandet 8.–9. november Østlandet 16.–17. november Sørlandet nov/des

TIL ALLE VANNVERK PÅ HAUGALANDET OG ROGALAND 26. april blir det arrangert semifinale og kåring av Rogaland og Haugalandets beste drikkevann.

Konkurransen skjer på Quality Airport Hotel, Sola 26.-27.april 2022 Arrangør: Rogaland driftsoperatørforening.

Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

6

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

Rask levering til kommuner over hele Norge Kvalitetsutstyr til lekeplass, idrettsplass, badeplass, park og anlegg!

Huskestativ, rutsjebaner, hinderbaner, lekehus m.m.

Sykkeltak, parkmøbler, minigolfbaner o.a.

Redskapsboder og lagringstelt i alle størrelser

Flytebrygger, badeflåter, stupetårn, bryggetrapper

Bestill på nett eller telefon 66917320, eller be om tilbud!

Sommerbutikken AS, Stormåsan 16, 1540 Vestby, tel: 66917320, epost: post@sommerbutikken.no

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

7

Kjell Jørgen Holbye Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Nye Vilberg barneskole er planlagt for fleksibilitet og trygghet. Ill. Filter/Arkitekter AS.

Nye prosjekter i Eidsvoll I Eidsvoll kommune står byggeprosjektene i kø. Vekstkommunen har behov for både skoler, barnehager og omsorgsboliger. Vi har tatt en prat om eiendomsstrategi og fått en presentasjon av spennende prosjekter.

H

ele Romerike opplever vekst, og det gjør at vi har behov for nye arealer, forteller eiendomssjef Lars Prestegård i Eidsvoll kommune.

Per i dag omfatter det blant annet nye Vilberg barneskole og en kombinasjon av nybygg og restaurering av Råholt barneskole. Dessuten er Sundet Omsorgssenter og bosenter under planlegging, i tillegg til fire barnehager.

8

Per i dag forvalter og drifter Eidsvoll kommune ca. 100 000 kvadratmeter formålsbygg, et areal som vil øke til 110 kvadratmeter de neste årene. I tillegg kommer 30 000 kvadratmeter boliger.

Kommunen med 26 500 innbyggere vokser årlig med omkring én prosent, og er en klar tilvekstkommune med utstrakt pendling til Hamar i nord og Oslo i sør.

– Det gjør at vi har kniven på strupen når det gjelder skole og barnehage på kort sikt. På lengre sikt vil vi i likhet med andre kommuner få større behov i forbindelse med den aldrende befolkningen, sier Prestegård.

Nye Vilberg barneskole Kjell Ivar Ørbæk er konstituert avdelingsleder for prosjektavdelingen og forteller at Nye Vilberg barneskole er

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

Eiendomsavdelingen i Eidsvold kommune, her representert ved (bak f.v.) avdelingsleder drift Arnstein Bakken, konstituert avdelingsleder for prosjektavdelingen Kjell Ivar Ørbækk, eiendomssjef Lars Prestegård og avdelingsleder vedlikehold Jan Roger Lund. Foran varaordfører Tove F. Brodshaug og fungerende ordfører Hege Svendsen. Foto: Kjell Jørgen Holbye.

planlagt i massivtre, etter politisk vedtak. 3-parallell-skolen er formgitt for å gli godt inn i terrenget og eksisterende bebyggelse, og er planlagt for tverrfaglig og differensiert undervisning, møteplasser og trygghet og nærhet – både

inne i skolen og i lek- og aktivitetsområdene rundt. Skolen skal bygges med en flerbrukshall som skal benyttes av skolen på dagtid og idrettslag og annen frivillighet på kveldstid. – Når vi bygger for skattebetalerens penger er det viktig

at flest mulig kan dra nytte av investeringen sier Prestegård.

– Brukermedvirkning har vært i fokus helt fra vi begynte planleggingen, sier Ørbæk. – Det gjelder verneombud, brukerrepresentanter, idrettsråd, samt drift og vedlikeholdsavdelingen sier han.

Prosjektet har vært lagt ut som totalentreprise med løsningsforslag. Forprosjektet blir ferdigstilt i mars 2022, med planlagt byggestart i august. Overtakelsen er planlagt til mai 2024.

Den viktige fleksibiliteten Med så sterk vekst, puster elevtallet prosjektet i nakken. Prognoser viser at skolen vil være fullsatt noen få år etter at den tas i bruk, og en utvidelse er allerede under vurdering. Bygget er designet med tanke på at det skal være enkelt å utvide.

Innbydende inngangsparti med beplantning og grønne lunger. In’by er landskapsarkitekt på prosjektet. Ill. Filter/Arkitekter AS.

4KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2021

– Alle arealene er designet med henblikk på å kunne benyttes til undervis-

9

4

Fra interiøret. Her er det lagt vekt på lys og luft. Ill. Filter/Arkitekter AS

ning. Den fleksible løsningen gjør at det vil være relativt enkelt å frigjøre plass til en parallell til ved å bygge en ny etasje til administrasjonen, forteller Ørbæk.

Råholt barneskole Barneskolen med 370 elever og 70 ansatte ble opprinnelig bygd i 1979, med påbygd del fra 1994. Etter utvidelsen vil skolen bli en 3-parallell barneskole med plass til ca. 560 elever.

Prosjektet omfatter både rehabilitering av eksisterende bygg og nybygg. – Her bygger vi en miniatyrskytehall, nærmiljøanlegg og flerbrukshall, forteller Ørbæk.

Prosjektet har et totalbudsjett på 302 millioner inkl. mva., og i begynnelsen var det faktisk vanskelig å finne tilbydere, forteller Lars Prestegård. – Vi måtte ta noen grep, og skilte blant annet ut rehabiliteringsprosjektet og nybygg. Det gjorde at vi til slutt satt med ni tilbud, forteller han. – Det er mulig at korona spilte en viss rolle, også, påpeker han.

Solceller og fjernvarme Energibruk står selvsagt sentralt, også i Eidsvoll. Politikerne har bestemt at det skal bygges så miljømessig som mulig, og det foreligger blant annet et krav å vurdere massivtre i alle prosjekter. I til-

10

legg utstyres de nye byggene med solcellepaneler, og får oppvarming med fjernvarme og varmepumper.

på eksponerte massivtreoverflater, smiler han.

– Her må vi selvsagt tilpasse løsningene til de lokale forholdene. Bergvarme ble for eksempel vurdert på Råholt, men med 40 meter ned til grunnfjellet var ikke det en god løsning, sier Prestegård.

Sundet omsorgsboliger I Sundet i Eidsvoll sentrum er reguleringen for nytt omsorgs- og bosenter.

Gladbakk, et tilsvarende senter på Råholt oppført i 2000 er benyttet som modell, forteller Ørbæk.

– Det blir spennende å få erfaring med massivtre, ikke minst i forbindelse med de tekniske installasjonene, sier Arnstein Bakken, som er avdelingsleder drift. – Sjakter, kanalføringer og branntekniske forhold kan være mer komplisert med massivtre, og fremtidig ombygging kan være mer komplisert med så mange bærevegger. Det koster litt ekstra i planleggingsfasen, men fordelene er jo innemiljø og samlet miljøbelastning, sier han. – Uansett blir jo teknikken mer og mer kostbar, og i dag beregner vi det som 50 prosent av totalen, sier han.

– Sundet kommer til å bestå av ca. 48 leiligheter på ca. 55 kvadratmeter og dagsenter med kafe, kantine, kjøkken, treningsrom, hobbyrom og kontorer.

Også her vil det bli lagt solceller, mens øvrig oppvarming vil bli med fjernvarme basert på flisfyring, forteller han. – Her vil det bli mulig å bo for eldre som har et visst funksjonsnivå, men det vil også legges til rette for helsepersonell, for eksempel er det planlagt skyllerom i alle etasjer. Målet er at beboerne skal kunne leve så selvstendig som mulig, men med stor grad av trygghet, sier han.

Jan Roger Lund er avdelingsleder vedlikehold, og er også spent. – Vi har veldig få erfaringstall å forholde oss til, og det er klart at overflatene er eksponert på en annen måte enn med tradisjonelle gipsvegger. I en barneskole er det mange svarte sprittusjer, og det blir interessant å se hvordan det fungerer

Eiendomsstrategi på gang Med såpass store demografiske endringer i prognosene, hva er strategien med etterbruk og strategisk utnyttelse av kommunens arealer?

– Vi er nesten i mål med en langsiktig strategi for den samlede bruken av

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

Fasaden på planlagte Sundet omsorgsboliger sett fra øst. Ill. Pir II Oslo AS

kommunens bygningsmasse, sier Lars Prestegård, – blant annet har vi gitt Multiconsult i oppdrag å kartlegge hele bygningsmassen som grunnlag for stra-

tegiarbeidet. Vi tilstreber mulighet for bruksendringer, og rehabilitering er nok mer aktuelt for oss en avhending. Vi er som mange andre opptatt av å fylle byg-

gene våre og øke bruken så mye som mulig. Dette er innbyggernes eiendom, og jo flere som bruker byggene våre, jo bedre er det, sier han.

Sundet omsorgsboliger, skråfoto fra nord. Ill. Pir II Oslo AS.

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

11

Kjell Jørgen Holbye Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Endelig tid for nye kommune­ vegdager – nå også med park!

Kommunevegdagene er vårens faglige høydepunkt for deg som jobber med kommunale veg og uteområder. Denne gang går turen til fantastiske Trondheim.

E

tter et par års opphold grunnet pandemien har vi igjen gleden av å kunne ønske velkommen til Kommunevegdager – årets største møteplass med et rikt og variert faglig innhold, spennende befaringer, messeområde og ikke minst påfyll av god mat, drikke og underholdning.

Nytt i år, i tillegg til et variert program for både ledere og praktikere innen veg, er en egen parallell rettet mot deg som drifter og forvalter park og uteområder – Miks og sett sammen ditt eget program. Har du ikke anledning vil det bli mulighet for å få med seg deler av konferansen digitalt, men vi anbefaler å ta turen fysisk til Trondheim for å få fullt utbytte, sier fagrådgiver veg og park i NKF, Andreas Birkeland.

12

Verdifullt med større mangfold Leder av fagstyret veg og park Rita Regbo er enhetsleder for park i Skien kommune.

Hun mener utvidelsen med park vil være svært positiv for åretskonferanse.

– Det kommer til å skape en konferanse med større bredde i temaene, der også det grønne aspektet blir dekket, sier hun. – Jeg håper og tror at det også vil føre til et tettere samarbeid mellom veg og park, og at vi får større bredde og mangfold på konferansen, der vi kan samles om felles interesser så vel som felles utfordringer. Vi kan skape større nettverk, både på tvers av fagene og kommunene. sier hun.

– Når vi har planlagt programmet, har vi lagt vekt på at det skal være både spennende og variert, og at temaene skal være relevante for administrasjon

og fagarbeidere innenfor både veg og park. Derfor har vi lagt opp til noen felles sesjoner som samler andre, og noen bolker der man kan shoppe foredrag etter behov og interesser, sier Regbo.

– Mellom førti og femti utstillere er bekreftet, og de kommer også til å bidra til en interessant og relevant konferanse, understreker hun. – Dessuten har vi lagt opp til at vi også skal bevege oss litt ut og se ting i praksis.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

Selv gleder hun seg til å møte gode kollegaer fra hele kommune-Norge fysisk etter pandemien. – Men det er selvsagt ikke alle som har anledning til å stille fysisk, så det er også mulig å følge konferansen digitalt, poengterer hun.

– Løp og kjøp! Jeg tror alle kommer til å reise hjem fra konferansen med nye bekjentskaper, ideer og input i bagasjen.

Noen smakebiter fra programmet Felles program: – Bydrift i Trondheim – Torg og fordrøyningsanlegg – Forskning veg og park – Bekjempelse av fremmedarter – Kommunale brukerundersøkelser veg, park og byliv – Parken og vegen i miljøregnskap – Varsling av vann og ekstremvær

Veg ledelse – Bærekraftig vedlikeholdsinnsats – Smart gatebelysning – Hjertesone – praktisk eksempel – Slik samarbeider fylket og kommunene i Trøndelag – Lading av el-bil i lyktestolper – Tilskuddsordninger ved overgang til fossilfri maskinpark – Skybruddsplan i kommune Veg praktisk: – Kvalitetskontroll asfaltprøver – Problemer med kantklippere i forhold til kabelskap ol.

– Maskiner og utstyr – Vegoppmerking Park (NY): – Hvorfor vil vi lage en hovedplan park i Skien?

– Strategi for bytrær – Beplantning i tettbebyggelse

Andreas Birkeland gleder seg til kommune­ vegdager – med park.

– Anlegg for hurtigkompostering – Grøntstrategi for fylkesveger – Klimasatsprosjekt: opprustning Marinen – Nyhet: Fremtidig regionale nettverk og fagnettverk park Vi gleder oss til å ønske deg velkommen til samling i Trondheim og håper å se så mange som mulig. Konferansen finner sted på Scandic Nidelven, 30. mai til 01. juni og påmelding skjer på www.kommunalteknikk.no – Vi sees! avslutter Andreas Birkeland

Smart automasjon for pumpestasjoner

+47 915 02650 no.mitsubishielectric.com/fa

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

13

Kjell Jørgen Holbye Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Kalvøybroen. Foto: Datek

Fremtidens utendørsbelysning i Bærum kommune Med 22 366 lyspunkter og 644 tenn-/fordelingsskap fordelt på fem avdelinger, har Bærum kommune en stor oppgave foran seg når de sikter mot fulldigitalisert vegbelysning innen 2026.

– I utgangspunktet er vi to personer i kommunen som drifter utendørsbelysningen, sier Kirill Semenov, prosjektleder i kommunens prosjektavdeling. – Ved siden av meg selv er det en stilling på drift og vedlikehold i avdeling Vei og trafikk, så det blir travle dager, smiler han.

14

Semenov er prosjektleder for prosjektet som skal lede frem til heldigital utendørsbelysning i løpet av 2026 – og han er allerede på god vei. Om lag 25 prosent av lyspunktene er digitalisert per i dag. Målet med prosjektet er energieffektivisering, energimåling og energiav-

regning, noe som kan oppnås gjennom bruk av moderne lysstyringssystem og LED-armaturer. Bruk av styring på lyspunktnivå, tilpassing av belysning ved dimming og bruk av diverse sensorer gir oss mulighet til å få riktig lysnivå til riktig tid og i riktig sted. I tillegg vil nettverket

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

av lysmaster kunne fungere som et energidistribusjonssystem for andre SmartCity-komponenter, siden alle lysmaster blir kontinuerlig spenningssatt.

Direkte kontakt med hvert lyspunkt Målet er å innføre et feller styringssystem for all utendørsbelysning i kommunen.

– Ved å optimalisere dimming, tenning og slukning kan vi både tilby bedre tilpasset belysning, samtidig som vi sparer energi og effektiviserer drift og vedlikehold, sier Semenov.

– Lysstyringssystemet har direkte kontakt med hvert enkelt lyspunkt, som kan dimmes opp og ned i forhold til trafikk gjennom trafikktellere, bevegelsessensorer eller publikumsbetjente brytere, for eksempel på en idrettsplass, sier han. – Her har vi noen piloter, men har som ambisjon å utvide bruken.

Kirill Semenov (t.v) sammen med leder for prosjektavdelingen i Bærum kommune, Jan Willy Mundal. Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Kommunen har valgt administrasjonssystem ArcGIS for gatelys, mens selve lysstyringssystemet er levert av Datek Light Control på Lillestrøm. ArcGIS for Gatelys er en skybasert løsning for utendørsbelysning som består av diverse moduler som er utviklet for forvaltere, entreprenører og publikum som kan melde inn feil på veilys. ArcGIS dashboard inneholder nøkkeltall om utendørsbelysningen og benyttes av ledel-

Zigbee radioprotokoll Styringssystemet fra Datek Light Control.

Systemet baserer seg på en sentral server, «undersentraler» (Gateways) og styringsenheter i lysarmaturer. Det benyttes GPS/GPRS-kommunikasjon mellom serveren og gatewayer og Zigbee radioprotokoll mellom gatewayer og styringsenheter ute i felt.

sen og forvaltere i Bærum kommune for å planlegge drift og vedlikehold, samt reinvestering i anleggene.

– Systemet sikrer toveiskommunikasjon

Bærum kommune tester også solcelledrevet utendørsbelysning. Over 25 lysmaster med integrerte solceller belyser per i dag en turvei og en hundeluftepark i Bærum kommune. Foto: Bærum kommune.

med lysarmaturene og samler automatiske feilmeldinger fra armaturer ute i felt. Det gjør det også mulig å dimme lyspunktene og reagere på feilsituasjoner raskere, sier Semenov. – Det betyr i praksis at operatøren har full kontroll med hele veilysnettet til enhver tid, sier han.

Fremdrift Bærum kommune anskaffet styrings- og administrasjonssystemene i 2018, og så langt er ca. 5 500 lysarmaturer skiftet ut

Sandvikalykta er designet av Zenisk for Bærum kommune til den nye Elvepromenaden langs utløpet av Sandvikselva ved Bærum Rådhus.

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

15

4

til moderne LED-armaturer – eller ca. 25 prosent av alle kommunens lyspunkter.

Samtidig ble det etablert over 40 gatewayer som sikrer at Zigbee mesh-nettverket dekker store deler av kommunen.

Det er også gjennomført et pilotprosjekt for eiendomsavdelingen der utendørsbelysning ved seks skoler er blitt modernisert. Pilotprosjektet var en testarena for innovative løsninger og omfatter parkeringsplass der lysnivå justeres basert på bevegelsessensorer, og ballbinge der barn kan få styre lysnivå selv ved å trykke på knapp. Lyset kan også styres fra en app som rektor eller skoleansatte kan bruke for å styre lysnivået.

– Nå er vi i gang med Fornebu-området, som skal være ferdigstilt i løpet av 2022, og innen 2026 skal all resterende belysning være skiftet ut, sier Semenov.

Vil måle hvert punkt Per i dag er 55 prosent av lyspunktene umålt. I det nye systemet vil det være energimålere på hvert enkelt lyspunkt. Så langt har ikke kommunen kommet i mål med en avtale med nettselskap Elvia om bruk av energimåling i lysarmaturene.

– Vi ønsker å kunne levere måledata fra den enkelte måler i armaturen for strømavregning, men har så langt ikke kommet til en avtale med Elvia om dette, til tross for at andre nettselskap har godtatt dette, sier Semenov. – Vi ønsker å investere i nye moderne lysarmaturer med bedre lyskvalitet og dimming, i stedet for kostbare tiltak med store skap med AMS-målere og med mye gravar-

16

beid. Vi jobber fremdeles med dette, blant annet i et samarbeid med Viken fylkeskommune, sier han.

Kombinerer systemer Selv om Datek Light Control kan styre alle lyspunktene, har systemet også mulighet for å benytte lokale styringssystemer der det kan oppstå behov for det. Sandvikalykten er et eksempel, der Datek står for overordnet styring, mens lyset lokalt styres via Pharos.

– Det tilfører fleksibilitet dersom det er spesielle oppgaver som skal løses, som for eksempel skifte av farger, sier Semenov.

– Vi ønsker å ta i bruk innovative løsninger som vi har testet i skoleprosjektet og på fotballbaner i større skala. Det gir oss masse muligheter i forbindelse med energieffektivisering, redusering av lysforurensing, samt det blir mer interaktivt, for eksempel for skolebarn som kan få mer lys når de trenger det.

Klargjort for IoT og SmartCity Med Zigbee mesh-nettverk etablert i hele kommunen gjør Bærum seg klar for SmartCity-revolusjonen. Men utendørsbelysningen har også en viktig rolle å spille.

– Alle nye lysarmaturer skal nå bestilles med to stk. Zhaga-socket. Den ene vil benyttes til lysstyring, mens den andre kan brukes til å drive eksterne sensorer.

Det kan for eksempel være trafikktellere og andre sensorer. Veilysanleggene våre blir spenningssatt døgnet rundt, og diverse sensorer, infotavler og annet utstyr kan enkelt kobles til lysmasten som strømkilde. Det betyr at vi har både kommunikasjon og strøm er på plass i hele kommunen ved utgangen av 2026, sier Semenov. – For eksempel har vi per i dag luftkvalitetssensorer montert i noen av våre lysmaster. Det er svært praktisk, sier han.

Sensorer for måling av luftkvalitet får strøm fra lysmaster. Foto: Bærum kommune.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

Tenk overvann.

Tenk rensing.

Tenk Basal.

Permakum - et nytt og spennende sandfang!

Permakum er et lokalt overvannstiltak som hindrer overvannstilførsel og forurensning av lokal resipient ved normale regnskyll.

Permakum infiltrerer overvannet til grunnen rundt hele kummen, mens det meste av forurensning og partikler blir igjen i kummen. Brukt i et sandfang kan den bli et LOD-tiltak i én kum. Gjenbruk av overvann er fremtidsrettet og fornuftig!

Våre norske eiere har god geografisk spredning og leverer kortreiste produkter direkte til grøftekanten.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Beisfjord Sementvarefabrikk AS · Bodø Betong AS · Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS · Førde Sementvare AS · Hedrum Cementstøperi AS · Holmen Betong AS · Jaro AS · Loe Rørprodukter AS · Loe Narmo Betong AS · Loe Rørprodukter Nord AS · Loe Sylteosen Betong AS · Midt-Norsk Betong Mosjøen AS · Midt-Norsk Betong Verdal AS · Nobi AS · Skjæveland Cementstøperi AS · Ølen Betong AS · Østfold Betongprodukter AS

Eskild Narum Bakken Universitetslektor, NTNU

Hva er moderne, tidsmessig og nyskapende arkitektur?

Hvordan kan slik argumentasjon forstås i plan- og byggesaker?

«I hvilken stil skal vi bygge?» (Heinrich Hübsch, 1828) Stildiskusjoner koblet til et ønske om å bygge tidsmessig er ikke et nytt fenomen.

Den tyske arkitekten Heinrich Hübsch publiserte i 1828 skriftet «I hvilken stil skal vi bygge?» («In welchem Style sollen wir bauen»?) Dette var et innspill i en pågående diskusjon blant tidens arkitekter; hvilken arkitektur var riktig for deres tid? For å forstå argumentasjonen i dag må vi ta et tilbakeblikk på problemstillingens historie.

B

akgrunnen var at man siden renessansen hadde resirkulert antikkens stilarter, og at samfunnet var i endring, både kulturelt og materielt. Hübsch argumenterte for en tilpasningsdyktig stil basert på materialer og konstruksjon, og foreslo søyler som understøttet rundbuer for å krage over større spenn. Alt var ornamentert på klassisk vis, estetisering var en selvfølge. Søken etter det tidsmessige ledet på 1800-tallet til historismen.

Tidens filosofer snakket om tidsånden, særlig Hegels teoretisering om «Zeitgeist» fikk innflytelse på arkitektdiskursen på 1800-tallet (Werne, 1998).

Hver tidsperiode hadde i følge Hegel sin

tidsånd, som særpreget kulturens og arkitekturens estetiske uttrykk. Den norske ingeniør Theodor Broch utga i 1846 Lærebog i Bygningskunsten, der han hevdet at en del av idealene fra antikken ikke lenger var aktuelle, at vi bare måtte videreføre det som passet i samtiden: «[…] Altsaa kun det i vore Tider Anvendbare bör vi efterligne hos de Gamle […]»

(Broch, 1846, s. 132).

På 1920-tallet kom arkitekturens modernisme til Norge, ledsaget av samme tidsånd-argumentasjon. I 1927 holdt Johan Ellefsen foredraget «Hvad er tidsmessig arkitektur?» i Oslo arkitektforening. Dette har blitt kalt modernismens manifest i Norge. Inspirasjonen kom

også nå fra tyskspråklig kulturområde, arkitekten Adolf Loos holdt i årene før første verdenskrig det berømte foredraget «Ornament und Verbrechen» (ornament og forbrytelse), der han hevdet at «Kulturens evolusjon er ensbetydende med fjerning av ornamenter fra bruksgjenstander» (Loos, 1962, s. 277). Loos mente at arkitektur først og fremst var bruksgjenstander og ikke kunst. Han argumenterte for at tiden krevde en nytteorientert og materialistisk holdning til bygde omgivelser, der skjønnheten ikke lenger hadde noen sentral plass.

Modernismen fikk raskt universelle pretensjoner, og ble på MoMA-utstillingen i 1932 karakterisert som «the international style». Moderniteten ble kontekstfri,

TIL ALLE VANNVERK I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK 18. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Nord-Norges beste drikkevann.

Konkurransen skjer på VANNDAGENE 2022 i Narvik 18.-19. oktober.

Arrangør: Driftsassistansen VA i nordre Nordland.

Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

18

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

uavhengig av nasjonalitet, kultur og historie.

Begrepet «modernisme» er upresist, det dreier seg om modernismens hovedstrøm; funksjonalismen. Betegnelsene benyttes om hverandre. Uttrykket «form følger funksjon» ble både en fanesak og et argument, arkitekturen skulle framstå som en konsekvens av praktiske funksjoner. Nyskaping ble et ideal, funksjonalismen representerte et radikalt brudd med arkitekturens årtusenlange historie. Samfunnsplanleggingen skulle ikke lenger bygge på det beste fra fortiden, men bryte med tradisjoner og gå fra estetisk til utilitaristisk fokus. Den norske modernistgruppen PAGON skrev i 1952 at «funksjonalismen var ikke en stil, den var et program og en arbeidsmåte» (PAGON, 1952, s. 93). Resultatet ble likevel en stil, en estetisk minimalisme som i Norge ble til «funkis».

Funksjonalismens fremste argument var at den var moderne, tidsmessig og nyskapende. Man skulle representere tidens ånd. Men modernismen tok «patent» på definisjonen av moderne arkitektur, ideen om det tidsmessige ble knyttet til en avgrenset stil og ideologi. Modernismen har senere hatt hegemoni i arkitekturen i ca. 100 år, den sluttet raskt å være nyskapende, og har i denne tiden i stor grad repetert seg selv. Se bildeeksempel nedenfor.

Sett i dette perspektivet er argumentasjon om moderne, tidsmessig eller nyskapende arkitektur i plan- og byggesaker vanligvis et vikarierende argument for å benytte en stilretning som allerede er gammel.

Funksjonalismens aspirasjon om å være en logisk konsekvens av tekniske og materielle krav gjør at man ender

Shimon Hamadi Levy (1934). Bauhausarkitektur i Tel Aviv.

Foto: ukjent. Wikimedia commons.

med naken nødvendighet der andre estetiske muligheter elimineres. Dette gjenspeiles i en retorikk som illustreres av konkrete byggesaker. Sundt-bygget på Torgalmenningen i Bergen ble byggemeldt i 1936, denne tunge byggesaken satte for alvor modernismen på kartet i Norge. Stilens karakteristiske vindusbånd var et hovedtrekk i fasaden, og gis i følgende resonnement en rasjonell begrunnelse av direktør Arthur H. Norill i Sundt & Co.: Først og fremst må ytterveggene i stor utstrekning disponeres for reoler […] op til en høide av 1,80-2 m. fra gulv. Vinduene tvinges altså over denne høide, hvad der for øvrig er belysningsmessig riktigst efter moderne og videnskapelige undersøkelser. Men da der samtidig er et nesten ubegrenset behov for dagslys i de nokså dype etasjer, mens vinduenes høide er begrenset, vil vinduene nødvendigvis måtte utstrekkes i bredden, hvilket vil si samenhengende båndvinduer i fasadens lengde. På anden måte kan der ikke tilveiebringes tilstrekkelig lys. (Norill, 1937)

Basaren, Wingårdh arkitekter (2018).

Foto: SKB/baraBild.se.

Byplanrådet i Bergen hadde dessuten nedstemt den utkragede baldakinen i 1. etasje, men Norill mente den var nødvendig av estetiske hensyn fordi terrenget skrånet, og bygningen ville virke skjev uten et «kraftig horisontalt ledd». Modernismen brøt sterkt med Torgalmenningens nyklassisisme, Norill argumenterte derfor med at dette også var en praktisk nødvendighet: Det er, som man vil se, ikke noget arkitektonisk motepåfunn eller en radikal smak for det hypermoderne, som søkes realisert, men en bevisst arkitektonisk utforming av et nødvendig, praktisk krav (Norill, 1937).

Sundt-bygget var i realiteten nær plagiat av varehuset Bijenkorf i Rotterdam, Norill ville ha et signalbygg for å promotere sin bedrift, og hadde vært på studietur med arkitekt Per Grieg. Man søkte en estetisk signaleffekt, og begrunnelsen for baldakinen var et vikarierende argument.

Bijenkorf hadde en tilsvarende baldakin, men lå på flat tomt.

TIL ALLE VANNVERK I MØRE OG ROMSDAL 11. mai blir det arrangert semifinale og kåring av Møre og Romsdals beste drikkevann.

Konkurransen skjer på Scandic Parken, Ålesund 11.-12.mai 2022 Arrangør: Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal.

Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

19

4

To ting festet seg med funksjonalismen; for det første at modernitet og tidsmessighet var et arkitektonisk ideal, for det andre at modernitet var ensbetydende med funksjonalisme, som derved ble det estetiske ideal. Arkitektenes nye holdning ble normgivende og bidro til at standen som helhet skiftet smak, etikk overstyrte estetikk. Funksjonalismen utviklet sin egen minimalistiske ikonografi under slagord som «less is more».

Heretter var andre stilarter passè, etter hvert ble rasjonalistiske argumenter overflødige, det var tilstrekkelig å vise til nyskaping, modernitet eller tidsmessighet for å legitimere funksjonalisme som estetisk valg.

Tradisjonelle stilarter ble bare akseptert i forbindelse med bygninger og miljøer preget av kulturarv og vernestatus, og ellers kategorisert som nostalgi, pastisj, falskhet o.l. Men modernismens argumentasjonsstrategi anvendes i våre dager også for å tilsidesette estetiske hensyn i slike områder. Arkitekt Kai Reaver skrev i 2020, på vegne av Norske arkitekters landsforbund, om et solcelleprosjekt i Olsengården borettslag på Bjølsen i Oslo, at «Grønne tak og fasader bør i størst mulig grad fristilles fra estetisk vurdering eller skjønn» (Reaver, 2020). Byggesaken dreide seg om montering av sorte solcellepaneler på bygårder i et historisk område dominert av saltak tekket med rød stein.

Reaver mente at estetiske krav «stadig skal kunne omtolkes og tilpasses vår tid», og at plan- og bygningsetatens avslag i byggesaken, begrunnet i estetiske hensyn, viser at «det er tid for å vurdere hvilke estetiske krav vi setter på fremtidsrettede løsninger på klimautfordringen». Kommunen burde ifølge Reaver stimulere slike tiltak og ikke «skape byråkratiske hindre i form av estetisk kontroll basert på utdaterte normer». Byggesaken presenteres som prinsipiell, fordi den viser «hvor viktig det er at grønne tak vurderes som positivt i seg selv, og ikke utsettes for estetisk kontroll». Reaver mente at den kan sette en ny standard som vil «begrense kommunens utøvelse av skjønn ved vurdering av grønne tiltak».

I dette tilfelle benyttes en enkeltstående byggesak som bakteppe for et ønske om generell og prinsipiell tilsi-

20

Arkitekt Per Griegs tegning av Sundt-bygget (1936). Illustrasjon: Grieg Arkitekter.

Skrånende tomt vises på tegningen.

Varehuset Bijenkorf, Rotterdam (1930).

Arkitekt: Willem Dudok. Foto: ukjent (1935).

Wikimedia Commons. Flat tomt vises på bildet.

desettelse av plan- og bygningslovens estetikkbestemmelser, evt. kommunens rett til tolkning eller håndhevelse av disse. Innfallsvinkelen er at «grønne tiltak» ansees som tidsmessige, og estetiske hensyn bør føye seg etter dette. Et slikt krav om tidsmessighet gir imidlertid ikke arkitekturen et konkret innhold, det er prisgitt øyeblikkets tekniske løsninger, markedsøkonomiske svingninger og ideologisk pregede oppfatninger om sivilisasjonens hovedutfordringer. Kravet om tidsmessighet gjør estetiske hensyn til kasteball på en kamparena for politiske interesser og definisjonsmakt.

ging vil kulturarv kunne være en positiv ressurs og en del av løsningen på vår tids samfunnsutfordringer.» Bevaring framstilles her i seg selv som moderne og tidsmessig. Slik prioritering vil likevel være løsrevet fra konkrete estetiske føringer, da bevaringen er betinget av den aktuelle bygningsmassens preg i enkeltsaker. Verken bærekraft eller vern har et bestemt utseende. I Ålesund vil vern være rettet mot jugendstil, men i Drammen kan kulturarv snarere dreie seg om funksjonalisme.

En oppsummering av disse momentene viser at argumentasjon om modernitet, tidsmessighet og nyskaping er en kilde til uklarhet og estetisk nedprioritering i plan- og byggesaker. Noe forenklet og punktvis kan det framstilles slik: 1) Argumentasjonen mangler konkret og estetikkrelatert innhold som kan gi mulighet for verifiserbar kravsoppfyllelse. Etterfølgelse av slike føringer vil være tolkningsbasert, og kan inneholde avvikende eller uforenelige synspunkter i en kamp om hegemoni, preferanser og definisjoner. Dette blir f.eks. synliggjort av «arkitekturopprøret» i sosiale media.

2) Argumentasjonen hviler på en instrumentell forståelse av omgivelsesplanlegging, der estetiske hensyn marginaliseres. Tekniske løsninger kan i et begrenset tidsrom være nyskapende og moderne, men estetikken er i større grad tidløs. Arkitektur som var vakker i antikken oppfattes vanligvis som vakker også i dag,

Dette illustreres av Riksantikvarens nylig lanserte bystrategi, der den samme argumentasjonen slår tilbake i motsatt retning. Bystrategien promoterer bevaring av etablerte kulturmiljøer, av nettopp bærekrafthensyn: «Bærekraftig utvikling av kulturmiljøer i byer og tettsteder handler om å bevare bymiljøer og bygge videre på byens særpreg og egenart» (Riksantikvaren, 2021, s. 2). Strategien er tidsmessig med tanke på bærekraftspørsmålets aktualitet, og er forankret i statlig politikk gjennom stortingsmeldingen Meld.

St. (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken. I sistnevnte dokument heter det bl.a. at menneskelige spor «er miljømessige, sosiale og økonomiske ressurser […]. De er blant annet verdifulle bidrag i et gjenbruksperspektiv. Gjennom god og helhetlig samfunnsplanleg-

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

uavhengig av om den materielt sett er gammeldags.

3) Argumentasjonen sikter ensidig mot tidsfaktoren, med sekundært blikk for stedsfaktoren og andre kontekstuelle forhold som lokal kultur, historie eller klima. I realiteten vil tidsmessige og nyskapende løsninger, også koordinert mot dagens bærekraftfokus, lede til ulike arkitektoniske valg i ulike territorier. Det moderne og tidsmessige har både varierende utseende og forskjellige tekniske løsninger. I denne sammenheng har Riksantikvarens bærekraftrelaterte bystrategi særlig tidsaktualitet, da en økende andel av byggeaktiviteten består av oppgradering av allerede utnyttet areal og eksisterende byggverk (f.eks. fortetting).

Nybygg og vern blir sammenvevd.

4) Tidsmessighet som førende premiss leder over tid til et fragmentert arkitekturbilde uten helhetlig preg. Tidsaktualitet som ideal overser dessuten at nyskapende valg kan vise seg som dårlige valg på sikt. Vakre omgivelser er vanligvis kjennetegnet av sammenheng og stilkontinuitet, eventuelt fornyet gjennom etablerte løsninger.

Dette er et velkjent fenomen i by og bygd, stedenes karakter og identitet oppløses over tid dersom det ikke foregripes gjennom reguleringsplanleggingen. I tråd med dette har man i mange attraktive europeiske bysentra beholdt de tradisjonelle fasadene, og jevnlig oppgradert det tekniske innenfor. Dette blir iht. Riksantikvarens nye bystrategi og den underliggende stortingsmeldingen en tidsmessig og moderne løsning.

Referanser Broch, T. 1846. Lærebog i bygningskunsten. II. bind. Borgerlig bygningskunst.

Vandbygningskunst. Vei- og brobygningskunst. Christiania: Werner.

Hübhsch, H. (1828). In welchem Style sollen wir bauen? Karslruhe: Verlag der Chr. Fr. Müller’schen Hofbuchhandlung und Hofbuchdruckerei.

Klima- og miljødepartementet. (2020).

Meld. St. 16 (2019-2020). Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Hentet fra Meld. St. 16 (2019–2020) (regjeringen.no) Loos, A. (1962). Sämtliche Schriften in zwei Bänden – Erster Band. Wien: Franz Glück.

Norberg-Schulz, C. (1986). Modern Nor-

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

Partner for Progress

Sikkerhetskontroll av alle typer heiser Plan- og bygningsloven stiller krav om at alle heiser og rulletrapper skal kontrolleres av kvalifisert personell minimum hvert andre år.

Eier har ansvar for at kontrollen gjennomføres.

Kiwa utfører periodisk sikkerhetskontroll av alle typer heiser. Vi er utpekt sikkerhetskontrollorgan og teknisk kontrollorgan i henhold til heisdirektivet, og er en ledende leverandør i Norden av både periodisk sikkerhetskontroll og førstegangskontroll av nyinstallerte enheter.

Kiwa er utpekt teknisk kontrollorgan for heiskontroll av Direktoratet for byggkvalitet Kiwa er en ledende leverandør av heiskontroll i Norden Vi utfører alle typer heiskontroll

Les mer på www.kiwa.no/heis

Kommunal Teknikk_nr 01 22.indd 1

wegian architecture. Oslo: Norwegian University Press.

Norill, A. H. (1937). Brev til Bergen formannskap. Arkivet etter Bygningssjefen, BBA-0430. Hentet fra https://issuu.com/ bergen_byarkiv/docs/norills_brev_til_ bergen_formannskap PAGON. (1952). Hva er CIAM? Byggekunst nr. 6-7. Hentet fra: 1952 - Nr. 6-7 - Arkitektur N (arkitektur-n.no) Reaver, K. (2000, 2. juni). Grønne tak og fasader bør i størst mulig grad fristilles fra estetisk vurdering eller skjønn. Sagene avis. Hentet fra Solcelle-prosjektet: «Det er viktig at estetiske krav stadig skal kunne omtolkes og tilpasses vår tid» (sageneavis.no)

25.03.2022 08:24:36

Riksantikvaren. (2021). Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling. Hentet fra RA_BYSTRATEGI_2021.10.26_WEB_150dpi_oppslag.pdf (riksantikvaren.no) Vogt, C. E. (2014, 11. November). Vern funkisen nå! Dagsavisen. Hentet fra https://www.dagsavisen.no/debatt/ vern-funkisen-na-1.450646 Werne, F. (1998). Arkitekturens ismer.

Stockholm: Arkitektur förlag.

21

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Foran vannverket ligger det nye hvite bygget for reservekraftforsyning. Bygningen er et tidligere verksted som ble ombygget til det nye reservekraftanlegget. Fra dette anlegget går det en kanal for strømkabler inn til vannverket/prosesshatt. I bakgrunnen skimtes det nye bygget (blå porter) som skal huse blant annet nødvann for Haugalandet. Foto: Kjell M. Jacobsen.

Reservekraftforsyning og nødvann

Brekke vannverk Med kommunens største abonnent Hydro i ryggen som økonomisk bidragsyter både med hensyn til drift og investering, har vannverket fått en ny reservekraftforsyning etter drikkevannsforskriftens § 9 om leveringssikkerhet. Et dieseldrevet nødstrømsaggregat testes i disse dager. I tillegg har kommunen gjennom utvidelse av tomt fått på plass til et nytt bygg som etter all sannsynlighet skal huse en nødvannsordning for Haugalandet. Totalt er investeringen på 17 mill. kr.

Nødstrømsaggregat – ombygget verksted Knut Leirvåg, avdelingsleder vann i Karmøy kommune, forteller at plassmangel

22

gjorde at de kom frem til dagens løsning med plassering i tidligere garasje.

– Eksisterende bygningsmasse hadde

ikke ledige areal som kunne benyttes som aggregatrom. Hovedtavle i vannverket var heller ikke bygget eller klargjort

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

for å kunne tilknyttes reservekraftforsyning. Det var heller ikke ledig fysisk plass til å få innmontert dette. Løsningen ble et felles teknisk bygg for hhv. nettstasjon, reservekraftaggregat og hovedtavle plassert så nært dagens inntak for elkraft som mulig, sier Leirvåg.

Plassmangel – nytt bygg Begrenset med plass for tekniske oppgaver blant annet hvor man måtte ta hensyn til eksisterende infrastruktur i bakken, gjorde at man landet på en løsning med et nytt bygg for verksted, garasje og nødvannordning.

– Prosjektet har kostet mye penger, og infrastrukturen utelukket alternative løsninger. For eksempel i forbindelse med nødvannordningen, så vi at dette er vannkilder som skal løftes på lasteplan for å bli transportert ut ved behov. Som en følge av dette kommer utfordringer med begrenset løftehøyde under eksisterende høyspentledning.

Dermed ble det iverksatt plan for å legge denne høyspentledningen ned i bakken, sier Leirvåg.

I alle vannverkets utbyggingsprosjekter står Hydro for minst 50 prosent av investeringskostnaden.

Det nye nødstrømsaggregatet har en max-kapasitet på 1320 kW. Aggregatet testes månedlig, og lasttest gjennomføres fire ganger i året. For å drifte aggregatet har anlegget en dieseltank på utsiden med en kapasitet på 18 517 liter.

Nødvannsordning Situasjonen generelt i Europa for tiden har satt beredskap på kartet. I drikkevannsforskriften § 9 om leveringssikkerhet heter det at kravene innskjerpes under kriser, katastrofer og krig. Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og

Brekke vannverk – nødstrøm- og nødvannsanlegg NØDSTRØMSANLEGG (GAMMELT VERKSTED) Bebygget areal 85 m2 Aggregatrom 39 m2 Kabelkanaler til prosessrom 32 m Max kapasitet 1650 KVA/1320 kW Dieseltank 18 517 l NØDVANN- / VERKSTED-/GARASJE ANLEGG Bebygget areal 315 m2 Nødvann 87 m2 Verksted 48 m2 Garasje 96 m2 Kontorer/dusjanlegg etc.

45 m2 Total investering

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

17 mill. kr.

dimensjonert samt ha driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid.

Videre skal vannverkseieren legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære distribusjonssystemet.

I §11 om beredskap heter det at vannverkseiere har ansvar for å gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser, slik at man også under kriser eller katastrofer i fredstid og ved krig kan levere tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann.

Nødvann-status på Haugalandet er at de fleste kommunene er positive til et felles opplegg. Det planlegges for et nødvannsprosjekt for 5000 innbyggere med utkjøring av drikkevann ved hjelp av krokbil.

– Informasjon til abonnent om tappepunkter i kommunen vil skje i form av SMS – det blir det samme som ved ledningsbrudd. Vi begynte i 2018 å plan-

23

4

Det nye bygget for nødvannsordningen med nødvendig utstyr vil også huse garasje og verksted. Foran nødvannsrommet er det støpt en ekstra sterk betongplate på 85 m2 for lasting av nødvannsutstyr/containere. Foto: Kjell M. Jacobsen

legge nødvannprosjektet, og i hele perioden har vi hatt godt samarbeid med arealplanleggerne, forteller Leirvåg.

En rundspørring til noen aktuelle kommuner ga positive tilbakemeldinger. De fleste savnet imidlertid nærmere informasjon om praktiske og økonomiske sider ved prosjektet.

– I Vindafjord kommune har vi nødvann

i 1 m3-vannbeholdere, og vi er positive til å følge samme prosedyre som Karmøy kommune – men vi er litt usikre på fremdriften, forteller ingeniør Hildbjørg Fludal.

Fredrik Aalo Flood Leiar drift og anlegg i Sveio kommune forteller at de har prøvd å finne en felles løsning. – Det har vært mange møter, men vi har ikke kommet frem til en konkret løsning

enda i sammen med de andre kommunene på Haugalandet, sier han.

I Tysvær kommune er de på nåværende tidspunkt ikke interessert, som teknisk sjef, Trond Jøsand, sier det.

– Vi er ikke med i samarbeid om nødvann – vi har et godt nok opplegg i dag med egen mobil vanntank.

TIL ALLE VANNVERK I TRØNDELAG 2.november blir det arrangert semifinale og kåring av Midt-Norges beste drikkevann.

Konkurransen skjer på VA dagene i Midt-Norge 2.-3. november.

Arrangør: Sintef/Siv.ing.Tobias Dahle AS/Norconsult Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

24

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

lagt prosjektet for nødvannsutstyr ut på anbud. Koordinering med Haugesund kommune vil være et viktig premiss for at prosjektet blir gjennomført for hele Haugalandet.

På landsbasis forteller en av bransjenestorene – Morten Grannes i KZ Handels – at kommunene har en varierende oppslutning om en felles ordning.

Knut Leirvåg – avdelingsleder for vann­ produksjon og sentral prosjektleder.

Foto: Kjell M. Jacobsen.

Håkon Døsen i Karmøy kommune har vært en av krumtappene i prosjektet.

Han håper at de i nær fremtid kan få

– Noen steder er kommunene enige om samarbeid – mens andre steder i landet er det enkeltkommuner som går til anskaffelse av nødvannssystemer. Det er også kommuner som kjøper ekstra nødvannsutstyr til seg selv – selv om de er med i et samarbeid med flere kommuner, sier han.

Vi gratulerer Karmøy kommune med nødstrømsbygg/garasje-/ verksted- og nødvannsbygg.

Acrylicon Rogaland AS har levert acrylgulvene til det nye bygget.

Industrigulv

Så gjenstår det å se om Haugalandet kan bi enige om en felles løsning for nødvann.

Industrigulv

BRUK EN TOTALLEVERANDØR. Nomek utvider med Europeiske kvalitetsprodukt fra Cappellotto og Fico. I tillegg fortsetter vi å levere våre egenproduserte løsninger :

• • •

Mobil avvanning Slamsuger Spylebil/kombi

• • •

Recycler Supersuger Tankhengere

kvalitet setter spor

NOMEK AS Grandevegen 13 6783 STRYN 57 87 07 70 – post@nomek.as

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

www.nomek.as

25

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Tomten til det Nye Granli vannbehandlingsanlegg ligger på kote 150 m o h for å kunne mestre 1000-årsflom, mens det gamle anlegget (grønt) ses i bakgrunnen sammen med Vesle Vingersjøen som har direkte tilknytning til Glomma via Vingersjøen.

Foto: Kjell M. Jacobsen

Kongsvingerregionens nye vannfabrikk

Granli vannbehandlingsanlegg Etter en kjøretur på åtte km fra Kongsvinger sentrum mot svenskegrensen kommer vi til Nye Granli vannbehandlingsanlegg med sitt karakteristiske «luftehus» på toppen av to rentvannbasseng. Anlegget med en investeringskostnad på 80 mill. kr. holder på i disse dager med prøvedrift, og distribusjon til abonnent forventes senere i vår.

Det nye vannbehandlingsanlegget ligger på et oppfylt område ved siden av dagens vannbehandlingsanlegg. Vannbehandlingsanlegget produserer 900 m3 drikkevann i timen til ca. 18 000 PE i Kongsvinger regionen.

I skisseprosjektet ble lufting, UV og dosering av vannglass valgt som prosessløsning, med klor i beredskap. Alle elementer skal plasseres over bakkenivå. Denne anskaffelsen gjelder selve

26

prosessanlegget med røropplegg og prosessutstyr. Det nye anlegget skal ha netto produksjonskapasitet til å produsere 900 m3/time med rentvann.

58 år flomutsatt Nåværende gamle anlegg oppfylte ikke drikkevannsforskriften, blant annet manglet trinnet for desinfeksjon i vannproduksjonen.

Som vi har sett fra tidligere prosjekter, tar slike byggeprosesser av denne type anlegg opp mot 10 år fra planleggingsstart til ferdig anlegg. Og som en følge av den lange prosjekt- og byggeperioden, blir det endringer prosjektledelse.

Prosjektleder Tom K. Bratberg forteller at opprinnelig prosjektleder sluttet – så jeg ble kastet ut i dette prosjektet midt i prosessen. Det gamle anlegget hadde bare et nødkloranlegg som ble

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

anvendt ved flom. I tillegg ligger vannverket under flomnivå veldig flomutsatt og var ved å bryte sammen i forbindelse med den store flommen i 1995. Det gamle anlegget ligger rett i nærheten av det nye anlegget, og er fra 1960-tallet.

Utredninger viste at anlegget var for lite, og det kunne ikke utvides mer. Vi startet å prosjektere et nytt vannbehandlingsanlegg i 2017, samtidig som vi rehabiliterte det gamle vannverket som ligger under akseptabelt flomnivå ved å bygge en stor mur rundt for å demme opp for storflom. I tillegg la vi inn en UVbarriere, forteller Bratberg.

Våren 2022 står det nye vannverket klart til å forsyne abonnentene – 58 år etter at det gamle ble åpnet.

Vannkilden – Vannkilden er grunnvannsbrønner fra løsmasser. Vi har veldig fine sandmasser her som gjør at vi slipper et rensetrinn, og vi har hatt litt mangan i brønnene våre – men ved lufting har vi løst den utfordringen. Det nye anlegget har mye større kapasitet og ligger høyere oppe og er ikke flomutsatt – det er den store forskjellen fra det gamle anlegget.

Det nye vannverket produserer 900m3/h – mens det gamle hadde en kapasitet på 450m3/h.

VI GRATULERER GIVAS MED NYTT FLOTT VANNVERK! Vår leveranse har vært Komplett Driftskontrollanlegg med PLS • Skjermsystem SCADA • Allen-Bradley PLS-system • FDV-system og rapportsystem Vi takker for oppdraget!

Granli vannbehandlingsanlegg Total investering 80 mill. kr Tomteareal GIVAS eier en større tomt i området som inkluderer bl.a. brønnparken Byggeperiode august 2020 – våren 2022 Byggetekniske opplysninger Bebygget areal 430 m2 pluss to basseng på Ø22m som delvis er innlemmet i bygget.

Processrom 110 m2 Styrings-/overvåkningsrom 25 m2 Ventilasjonsrom 120 m2 Automasjonsrom 6 m2 Kontor/garderobe etc.

50 m2 Luftehus 75 m2 Nøkkeltall Driftsstart til abonnent Grunnvann fra løs masser Qdim råvann Råvannsledninger Rentvannsbasseng Antall PE

Våren 2022 900 m3/h 250 mm og 315 mm 2 stk à 1500 m3 18 000

Prosessmetoden – Det er mange av kommunene rundt her som produserer vann fra grunnvannsbrønner med manganproble-

matikk som må løses. Vi har fått vekk mangan ved lufting, sier Bratberg. – Prosessmetoden er lufting, UV og dosering av vannglass og med klor i bered-

Vi gratulerer GIVAS IKS/ Kongsvinger kommune med nytt, moderne vannverk.

Brimer Servitech AS har levert maskin-og prosessanlegg til det nye Granli vannbehandlings­ anlegg.

Vi gratulerer Kongsvinger kommune med nytt, moderne vannverk.

VA-Tek AS har levert rentvannsbassengene til det nye Granli vannbehandlingsanlegg.

Avdeling i Porsgrunn, Oslo og Bergen www.controlpartner.no

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

27

4

Det kan tidvis være litt mangan i grunnvannsbrønnene. Dette har vannverket her løst ved å benytte seg av et dansk luftekonsept. Denne innovasjonen er ny i Norge og ses her i forbindelse med monteringen av de moderne og tidsmessige ventilasjonssystemene.

Foto: Kjell M. Jacobsen

Tom Kenneth Bratberg, prosjekt- og avdelingsleder vann, viser stolt frem prosess­ rommet og er snart klar for å levere drikkevann til abonnentene i Kongsvinger­ området. Foto: Kjell M. Jacobsen

landet på, er ikke installert tidligere i Norge.

Råd På spørsmål om noe skulle vært gjort annerledes, er svaret at de er veldig godt fornøyde med den løsningen de har valgt.

– Ved denne type prosjektet – ta med driftspersonell på tur for å se på praktiske løsninger, avslutter Tom K. Bratberg prosjektleder og avdelingsleder vann GIVAS.

skap. Alle elementer er plassert over bakkenivå. Vannprøver tar vi 16 ganger i året, i tråd med drikkevannsforskriften. Den økte produksjonskapasiteten gjør at vi har reservevannforsyning mot Sør-Odal, forteller han.

Delte entrepriser – Største utfordring var at tomten måtte fylles opp for det nye anlegget. Delte entrepriser gav oss noen utfordringer i koordineringen – men alt i alt gikk det bra. Vi har hatt en egen byggeleder fra kommunen som har koordinert arbeidet med byggentreprenør.

Det ble delt opp tre entrepriser: Rentvannbasseng – 2 stk Prosess- og maskin Bygg I tidsaspektet planmessig skulle anlegget vært i prøvedrift i november, men ble utsatt til etter nyttår av praktiske årsaker. Men alt i alt har hele prosjektet har stort sett godt etter målsetning.

Grunnvannsbrønner – Det spesielle ved dette prosjektet er at området her er flomutsatt. Vi har god bar kvalitet på grunnvannet som vi nå drifter med fire brønner. I tillegg har vi boret to stk til, slik at vi i løpet av 2022 vil ha seks brønner. Hver av brønnene har en kapasitet på 250 m3/h.

Vi gratulerer Kongsvinger kommune med nytt, moderne vannbehandlingsanlegg.

Vi takker for oppdraget som hovedentreprenør på prosjektet.

Nytt luftekonsept – I forbindelse med manganfjerning på vannverk har vi samarbeidet tett med Norsk Vann. Vi så på forskjellige lufteløsninger, blant annet i Danmark, som er kjent med denne type produksjonsproblematikk. Den lufteløsningen vi har

28

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

Luktreduksjonsløsninger for renseanlegg, avfall og biogass Centriair tilbyr teknologisk markedsledende løsninger lukt og luftrensing i industrielle prosesser.

Våre løsninger er gjennomprøvde både mht til miljøfotavtrykk og økonomi. Normalt har våre løsninger høyere rensegrad og lavere energiforbruk en konkurrerende løsninger på markedet.

Vårt mål er alltid å tilby den beste løsningen, både teknisk og kommersielt for luktreduksjon/ luftrensing for våre kunder. Vi oppnår dette ved å hele tiden optimalisere våre løsninger og ved utvikling av nye løsninger i tett samarbeid med forskningsinstitutter, industrien og våre kunder.

Ta kontakt om du ønsker bistand og råd rundt luktutslipp og løsninger!

Floodmyrvegen 14, 3946 Porsgrunn Tlf +47 404 00 520 / info@centriair.com www.centriair.com .1-2022 4KOMMUNALTEKNIKK

29

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Det er en stolt gjeng som har vært med på å utvikle det nye avløpspumpestasjon-konseptet og som nå er klar til å ta fatt på moderniseringen av kommunens øvrige 44 pumpestasjoner – fra venstre: Arnstein Hetlesæter, konstituert einingsleiar, Knut Kattetvedt, prosjektleder og Helge Lindseth, driftsoperatør, alle Stord kommunalteknikk. Foto: Kjell M. Jacobsen

Nytt avløpspumpestasjon-konsept

Stord kommunalteknikk Stord kommunalteknikk er en av mange innovative og driftige kommunaltekniske av delinger som man finner på Vestlandet. Vi fikk for en tid tilbake en henvendelse fra kommunen om å komme å se på det siste nye innenfor avløp – Lyngneset avløpspumpestasjon – til en investering på ca. 11 mill. kr.

Avløpspumpestasjonen Konstituert einingsleiar for Stord kommunalteknikk Arnstein Hetlesæter forteller engasjert at prosjektet har blitt en fornyelse og et standardiseringskonsept for avløpsstasjoner som sparer

30

mye arbeid i fremdrift og lavere prosjekteringskostnader.

– Den gamle stasjonen hadde avløpspumpene stående i selve innløpssumpen under stasjonsbygget. Veldig

mye teknisk utstyr stod eksponert for avløpsvannet, også for våre driftsoperatører. Arbeidsmiljø og HMT var ikke tilfredsstillende i tillegg til at selve stasjonen var utslitt. Avløpspumpene sto neddykket i avløpsvannet mens ny sta-

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

Innløpssumpen på utsiden av bygget har en kapasitet på 23 m3.

Foto: Kjell M. Jacobsen

Fra gateplan og ned til bunnen på stasjonen er det 8,8 meter. Golvet nede i maskinrommet der pumpene står er 8 meter under gulvet oppe i stasjonen, altså 8 meter under gateplan. Selve maskinrommet er 3 meter i diameter. Vindeltrapp som henger på ytterveggen, er 60 cm brei og har to hvileplan. Selve overbygget er 3x5 meter stort. Innløpssynken er plassert delvis under overbygget, men har bare tilkomst fra utsiden. Foto: Kjell M. Jacobsen

sjon nå har pumpene stående tørt og rent i maskinkjelleren under stasjonsbygget. Ny innløpssump med kapasitet på 23 m3 står for seg selv utenfor bygget.

Under stasjonsbygget står en sirkulær maskinkjeller der avløpspumpene er plassert i bunnen. For å komma ned er det laget en vindeltrapp som henger på innsiden av ytterveggen til maskinkjelleren. Denne løsningen er unikt utviklet til en standardisert løsning i et samarbeid mellom Stord kommunalteknikk og pumpeleverandør. Standardiseringen gjør det svært enkelt å lage en dyp avløpsstasjon, det er nærmest bare å velge hvor dyp den skal være. Vi sparer mye arbeid, fremdrift og dyr prosjektering ved hver anskaffelse, sier Hetlesæter.

Tilstøtende avløpsnett til Lyngneset avløpspumpestasjon har dårlig fall. Ved fremtidig rehabilitering av dette ledningsnettet, blir fallet bedre og innløpet til Lyngneset avløpspumpestasjon tilsvarende dypere. Den nye stasjonen er derfor svært djup, bunnen er hele åtte meter under bakkenivå.

I prosjektet inngår utskifting av pumpestasjon, nye innløpssynk og nytt kumarrangement rundt stasjonen samt ny 130 meter lang grøft for nødoverløpsledning og ny hovedvannledning frem til sjø.

Total prosjektkostnad er kr. 10,8 mill.

Byggeperioden har blitt ni måneder på grunn av COVID-tiden.

Avløpet fra Lyngneset avløpspumpestasjon blir pumpet videre til et renseanlegg i nærheten. Dette renseanlegget planlegges fornyet med nytt renseanlegg. Det blir neste steg i tillegg til fornyelse av kommunens mange gamle pumpestasjoner.

Ordrereserve – 43 pumpestasjoner Prosjektleder Knut Kattetvedt forteller at kommunen har 44 pumpestasjoner.

Alle pumpestasjonene skal suksessivt fornyes etter forurensingskravene. Tilsvarende konsept som her ved Lyngneset avløpspumpestasjon, blir det fire dypstasjoner, mens de 39 resterende oppgraderes til løsning med tørroppstilte pumper oppe på dekke.

– Kort fortalt vi har ikke problemer med ordrereserven innenfor vår VA-sektor, konstaterer Kattetvedt.

Avløpspumpestasjonen ligger midt i et boligområde. Foto: Kjell M. Jacobsen

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

31

Kjell Jørgen Holbye Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Inger Christensen på scenen under Boliger for fremtiden. Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Huset Mitt – et helt spesielt borettslag Hun kaller seg autistmamma, Inger Christensen fra Tønsberg. Da dagen kom da sønnen skulle flytte for seg selv, stilte hun seg i spissen for en pårørendegruppe som sammen etablerte ti boliger for sine ungdommer med ulike funksjonsnedsettelser.

V

i møter Inger på Bolig for fremtiden 2022, der hun forteller om prosjektet Huset mitt borettslag.

Etter en lang karriere som næringssjef og kommuneplanlegger i blant andre Holmestrand og Vardø kommuner, gikk hun av med afp i 2021. Nå er det vervet som styreleder i Huset Mitt Borettslag som opptar henne.

– Men prosjektet har vi arbeidet med siden mars 2014, sier Christensen. – Det begynte med at vi anmodet Re kommune om å ta prosjektet vårt inn i den nye boligsosiale planen. Det ble tatt inn som prioritert tiltak. Kommunen sa seg

32

villig til å være støttespiller dersom vi ville gjøre jobben – og slik ble det, slår hun fast. – Vi hadde ambisjoner om å være støttende og aktive foreldre, og det løftet har vi holdt. I dag er vi i foreldregruppa en sammensveiset gjeng, sier Christensen.

Flyttet inn i januar I januar 2021 kunne 10 forventningsfulle ungdommer endelig flytte inn i egen bolig. Hver boenhet er på 50–60 kvadratmeter, og i tillegg har beboerne tilgang til gode uteområder, feller kjøkken og fellesstue. Selv om det for de flestes vedkommende var første gang

i egen bolig, og til tross for innflytting midt under pandemien, har ting gått bra.

– Alle har måttet lære seg å bo alene, og det har gått veldig fint. Ungdommene våre har kjent hverandre under oppveksten, og det viser seg hvor viktig fellesområdene er. Der er det karaoke, sang og dans på programmet hver eneste helg, forteller Christensen. Det er lagt stor vekt på ønsker og behov for den enkelte beboer, forteller hun. – Må døren være blå, så er den blitt blå. Han som elsker å se på bilene som kjører forbi, må ha anledning til det – og da kunne

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

det jo ikke bli noe gjerde eller jordvoll som sperret utsikten, smiler hun.

Kommunen tett på I tillegg til de ti enhetene som er eid av beboerne, er en andel kjøpt av Tønsberg kommune, som benytter den som personalbase for pleiepersonellet som assisterer beboerne.

– Det er et stort spenn blant beboerne – fra helkontinuerlig én-til én tilsyn til timebaserte tjenester, sier Christensen.

– De med størst behov er plassert nærmest personalbasen, men de som er mest selvstendige har egen inngang og kan komme og gå som de vil. Det er ikke adgangskontroll på huset, men personalet har god oversikt, sier hun.

I utgangspunktet er ti boenheter i samme bofellesskap for mange. Etter flere runder med kommunen og statsforvalteren fikk Huset mitt gjennomslag – det var ti ungdommer som trengte bolig.

– Bofellesskapet er delt inn i to bygningskropper, der to leiligheter ligger i den ene og de resterende åtte i den andre, forteller Christensen. – Men det er tak mellom, så det er mulig å gå tørrskodd mellom bygningene.

Husbanken uvurderlig Men hvordan klarte foreldregruppen å

Samlet til 17. mai-feiring.

finansiere et borettslag der driftsutgiftene skal betjenes av ti uføretrygder?

Her kommer Husbanken inn, forteller Christensen.

– Det er ytterst tvilsomt om vi hadde klart dette uten Husbanken og støtten derfra. Prosjektet har mottatt investeringstilskudd og grunnlån, og enkelte av beboerne har mottatt startlån.

Dessuten har vi fått mva-kompensasjon for byggingen, og håper også å få det på driften, sier Christensen. – Tomten er en kommunal festetomt, og Tønsberg kommune solgte oss prosjekt- og byggeledelse. Vergene sitter i styret i borettslaget, og vi har USBL som forretningsfører, forteller hun. – Husbankens veileder er vel og bra, men vi fikk også masse hjelp fra Romsdølen borettslag i

Arendal. i form av råd, tegninger og vedtekter, forteller Christensen.

Aktiv byggekomité I utgangspunktet ble foreldrene fortalt at det ikke var nødvendig å være med i byggekomiteen, men at de var velkomne. Tre representanter deltok i komiteen, og det er Christensen glad for.

– Når ni familier – og mødre – skal være med å bestemme hva slags fliser det skal være på kjøkkenet, tar ting tid, ler hun. – Og om vi skulle betalt konsulenthonorar for alle de timene, ville prosjektet sprengt alle kostnadsrammer.

Samtidig ble familiene enige om fire prinsipper som skulle følges i arbeidet.

Sikkerhet har første prioritet. Det gjelder selvsagt brann, men også andre aspekter som for eksempel klemfare.

Sikkerheten hadde førersetet hele veien, sier hun. – På andre plass kom tilgjengelighet, universell utforming var en selvfølge, men vi måtte gå lenger i noen tilfeller. På tredje plass kom vedlikeholdsvennlighet, mens estetikken måtte nøye seg med jumboplass.

Uteplass med bålpanne. Alle foto: privat.

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

– De sikkerhetsmessige og praktiske hensynene måtte veie tyngre enn estetikk, selv om det ble vektlagt ved for eksempel innkjøp av møbler, sier Christensen. – Etter et år er vi forresten litt usikre på om det var helt ideelt, sier hun.

33

4

Hva er det å lære?

Christensen er klar på den aller viktigste læringen hun har fått ut av prosjektet.

– Foreldregruppen er nøkkelen. De må skjønne, delta og eie prosjektet fra start til slutt. Uten aktivt engasjement og masse tid, går det rett og slett ikke, understreker hun. – Foreldrene går inn i et samarbeid som skal vare livet ut – og det er helt sentralt å samarbeide godt.

Det andre er at de gode økonomiske støtteordningene, særlig mva-fritak og Husbankens ordninger, er gull verdt.

Faktisk har dette prosjektet gjort at våre ungdommer i dag betaler vesentlig lavere husleie enn de ville gjort i en kommunal bolig, sier hun. – Og så må man hele tiden passe på at dette dreier seg om et hjem, ikke en institusjon. Det er en kamp som stadig pågår. Det at våre ungdommer skal behandles som enkeltpersoner og ikke som en gruppe, er noe som i stor grad følger kommunale budsjetter, sier Christensen.

Fornøyd prosjektleder Anne Margrete Økstad har vært prosjektleder for Tønsberg kommune. Hun bekrefter at også kommunen anser dette som et vellykket prosjekt.

– Det viktigste er jo at de som bor der – de unge selv – og deres pårørende er fornøyde, sier hun. – Denne typen prosjekter må initieres av pårørende, og det er viktig at de er helt innforstått med at det krever et voldsom driv og engasjement for å komme i mål. Det er mange beslutninger som skal tas, og det er ikke minst svært mye arbeid, ikke bare frem til bygging og innflytting, men også med drift av borettslaget. Så lenge man er sikre på at de pårørende har et realistisk bilde av hvor krevende et slikt prosjekt

er, har jeg ikke noe imot å anbefale tilsvarende prosjekter, sier hun.

veldig godt botilbud, og det er det aller viktigste.

Hun understreker at også kommunen tar på seg et stort ansvar, særlig ved å garantere for investeringstilskudd fra Husbanken.

NKF lager prosjekthjelper Da Christensen fortalte om prosjektet på Boliger for fremtiden 2022, etterlyste hun en veileder som kunne belyse hele prosessen med å føre opp et borettslag tilpasset personer med funksjonsnedsettelser. NKFs Kirsti Kierulf tok utfordringen på strak arm og lovte fra scenen støtte til en slik prosjekthjelper.

– Om prosjektet ikke oppfyller kriteriene fra Husbanken, er det kommunen som er ansvarlig for tilbakebetaling. I dette tilfellet var tilskuddet på 14,9 millioner kroner, så det er et betydelig ansvar, sier hun. – En annen problemstilling oppstår ved salg av leilighetene. Siden dette er tilrettelagte boliger, kan de ikke omsettes på det åpne markedet, og i praksis vil det si at kommunen må overta. Men samtidig kan ikke kommunen etter loven eie mer enn 30 prosent av enhetene i et borettslag. Dette er forhold vi ikke helt har kommet gjennom hva innebærer, sier hun. – Men samtidig er det jo et ganske usannsynlig scenario.

– Alt i alt har disse ungdommene fått et

– Huset Mitt er et veldig godt eksempel på hva det er mulig å få til, og vi vet at det er stort behov for boliger tilrettelagt for folk med ulike funksjonsnedsettelser. Derfor er vi i NKF glade for å være med på å utarbeide en prosjekthjelper som beskriver hele gangen i Huset mitt borettslag, sier hun. – Foreldre til ungdom med funksjonsnedsettelser kan være en stor ressurs i kommunene, og vi håper prosjekthjelperen skal gjøre det enklere å sette i gang lignende prosjekter, sier hun.

TIL ALLE VANNVERK I AUST-AGDER, TELEMARK, BUSKERUD, VESTFOLD OG ØSTFOLD 16. november blir det arrangert semifinale og kåring av Østlandets beste drikkevann.

Konkurransen skjer på Quality hotel, Fredrikstad i forbindelse med VA dagene på Østlandet -16.-17. november.

Arrangør: Driftsassistansen I Østfold IKS/Rambøll Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

34

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

Dypstabilisering gir støtte til asfalten!

Grevlingen & Co AS liker nyasfalterte veier.

Vi liker også at det nye dekket holder lenge.

For å få dette til, bør mange veier forsterkes før dekketiltak. Dypstabilisering er en svært effektiv måte å forsterke veiens bærelag på og gir veien lengre levetid.

FYLKESVEI, ASFALTERT 2018 Ingen forsterkningstiltak i forkant.

Langsgående asfaltsprekker i hele veiens lengde.

Telehiv og hjulspor.

Bilde er tatt januar 2019.

KOMMUNAL VEI, ASFALTERT 2018 Grevlingen & Co dypstabiliserte veien med skumbitumen.

Asfaltdekke lagt noen tid i etterkant, samme år.

Bilde tatt oktober 2021

Vi bidrar gjerne til å forsterke veien og redusere veivedlikeholdsetterslepet.

GREVLINGEN & CO AS .1-2022 Tlf: 959 79 120 4KOMMUNALTEKNIKK

• E-post: post@dypstabilisering.no • www.dypstabilisering.no • Følg oss!

35

Kjell Jørgen Holbye Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Hellestøstranden, som er en del av Jærstrendene, er en vakker strand med både sand og rullesteiner og hvor det i tillegg er gode surfemuligheter. Foto: Elisabeth Tønnessen.

Sola kommune med kommunedelplan klima og miljø Med en av Norges største havner, Sola flyplass og betydelig petroleumsvirksomhet står Sola kommune overfor mange utfordringer i det grønne skiftet. Men kommunen har handlet offensivt, og 28. oktober 2021 kunne kommunestyret sluttbehandle Klimaog miljøplan 2021–2023.

Klima- og miljøplanen i Sola tar for seg de viktigste klima- og miljøutfordringene i kommunen. Målet er å få ned klimagassutslippene, og at jord, luft og vann skal være rent og sunt for både mennesker, dyr og planter.

36

– I tillegg inneholder planen en egen handlingsplan med konkrete tiltak innenfor de ulike områdene, forteller Ståle Undheim, som har vært prosjektleder for planarbeidet. Han forteller at planarbeidet har foregått i nærmere to og et halvt år.

– Vi har samarbeidet tett med næringslivet, og vi har ikke minst lagt stor vekt på lokal medvirkning, sier Undheim. – Dessuten la vi fra starten av opp til en tverrsektoriell tilnærming, der samarbeid på tvers av kommunens avdelinger har vært viktig.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

– Planen er knyttet opp til FNs bærekraftsmål, og tar stilling til hva Sola kommune kan gjøre for å bidra til bærekraftig utvikling, sier Undheim. Det innebærer både å sikre sosial bærekraft gjennom god helse blant innbyggerne og satsing blant barn og unge ikke minst innen utdanningen, og miljømessige bærekraft med stansing av tap av naturmangfold og klimaendringer.

– Vi valgte å utarbeide dette som en kommunedelplan, dette sikret en bedre prosess for kommunen, sier Undheim.

– Alternativet var å utarbeide planen som en temaplan, men vi har store ambisjoner og ønsket å skape større eierskap til planen, sier han.

Samskaping og involvering Planarbeidet som Undheim har vært prosjektleder for, startet opp med en samskapingssesjon som samlet 60 deltakere og genererte over 200 innspill.

I tillegg har det i hele perioden vært mulig å gi innspill på Facebook eller via kommunens hjemmesider.

– I høringsrunden til planen hadde vi et stort opplegg rundt medvirkning internt og eksternt. Blant annet samarbeidet vi med Sola-skolenes 7.–9. trinn, og når det gjaldt landbruket har vi arrangert innspillsmøte med Bondelaget, forteller Undheim.

Samarbeid med næringslivet og andre kommuner har også vært sentrale virkemidler i arbeidet med planen.

– Vi har vært opptatt av å kartlegge våre kontaktpunkter med næringslivet og videreutvikle disse i grønn omstilling,

Prosjektgruppen klima og miljø på utflukt langs Ørdalsvatnet i Bjerkreim.

Fra venstre: Ståle Undheim, Linn Naomi Garborg, Randi Storhaug, Henrik Emil Greve.

Foto: Sola kommune.

forteller Undheim. – Vi i kommunen møter næringslivet i mange forskjellige roller, fra myndighetsutøver til kunde – og disse relasjonen kan utvikles i grønn retning, for eksempel gjennom innovative anskaffelser, lokale og kortreise anskaffelser og ved å tilrettelegge for fremtidens bærekraftige næringer. Det finnes en rekke regionale og nasjonale møteplasser, og vi skal samarbeide med relevante institusjoner og partnerskapsorganisasjoner som for eksempel Næringsforeningen, Nordic Edge, Grønn by og Klimapartnere, sier Undheim. – Kommunen kan ikke ensidig bestemme utviklingen, så det er svært viktig at vi klarer å etablere gode kommunikasjonslinjer og nettverk, sier han.

hetsområder og peker på utfordringer og utviklingsmål innen hvert enkelt område.

I tråd med FNs utviklingsmål er den delt inn i tre: Miljø og bærekraft, sosial bærekraft og økonomisk bærekraft.

Tverrfaglig plan Grønn og bærekraftig utvikling er bare mulig i et helhetlig perspektiv, og Solas plan reflekterer dette. Den omhandler temaer fra en rekke kommunale virksom-

«Slik vil vi gjøre det • Vurdere og inkludere effekten av klimaendringene i all relevant planlegging • Inkludere klimaendringer i risiko- og sårbarhetsarbeid

– Det har vært viktig å gjøre planen så konkret og operasjonell som mulig, sier Undheim. Et eksempel kan være klimatilpasning. I planen er det her vist til FNs mål nummer 13, og målet er brutt ned i tre deler: «Kort fortalt», «Miljøutfordringer» og et punkt som heter «Vi vil».

Planen inneholder videre en tekst om klimatilpasning i Sola kommune, som i dette tilfellet har mest å gjøre med håndtering av vann på avveie. Punktet munner ut i en liste over tiltak:

TIL ALLE VANNVERK I VEST-AGDER SØRLANDETS BESTE DRIKKEVANN 1.desember blir det arrangert semifinale og kåring av Sørlandets beste drikkevann.

Konkurransen skjer på Rosfjord Strand Hotel, Lyngdal.

Arrangør: VAVA ( Vannassistansen i Vest-Agder).

Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

37

4

Idylliske Tananger havn er en gjestehavn med 20–30 gjesteplasser. Tidligere var det et velkjent lossted, preget av salg og eksport av hummer, og området hadde et rikt sildefiske. Foto: Elisabeth Tønnessen.

• Tilegne oss ny kunnskap om effekter av klimapåvirkninger • Vurdere naturbaserte løsninger for overvannshåndtering • Utarbeide en plan for havnivåstigning og flomhåndtering • I fremtidige planer vil Sola kommune gi tydelige føringer for bruk og vern av areal med flomdempende virkning slik som våtmark, myr og flerfunksjonelle parker, elvebredder og skog.

Slik måler vi utviklingen • Overløpslogging • Holde oversikt over antall regressaker som skyldes overbelastning på ledningsnett som følge av ekstremvær» – Som kommunedelplan er klima- og miljøplanen en del av kommunens planhierarki, og her har vi rett og slett konkrete mål og tiltak, og ikke minst en måte å måle utfordringen over tid. Som planlegger vet jeg hvor viktig det er med konkrete formuleringer i planverket, og her mener jeg vi har skapt en praktisk rettet plan for noe av det viktigste arbeidet vi skal utføre i årene som kommer, sier Ståle Undheim.

Tverrfaglig miljøforum Planen ble vedtatt av Sola kommune-

38

styre den 28. oktober 2021. Samtidig ble det gjort vedtak om opprettelsen av et tverrfaglig miljøforum for å sikre gjennomføring av handlingsplanen.

– Forumet består av representanter som samsvarer med ansvar i den vedtatte handlingsplanen, sier Undheim.

– En rekke tjenesteområder er repre-

sentert i forumet, blant annet Samfunnsutvikling, Oppvekst og kultur og kommunedirektørens stab innen organisasjonsutvikling og økonomi, samt kommunikasjon.

– Her vil møtehyppigheten ligge på 3–4 møter årlig, sier Undheim. – Det er avgjørende med tanke på gjennomføring.

Ståle Undheim har noen gode råd til kommuner som skal utarbeide klima- og miljøplan 1. Velg kommunedelplan etter plan- og bygningsloven med planprogram. Da sikrer prosessene i pbl en god fremdrift og medvirkning, ikke minst politisk, dvs. oppstart, høring av forslag til planprogram (plan for planen), fastsetting av planprogram, utarbeidelse av plan ut fra fastsett planprogram, høring av planen og til slutt godkjenning av planen i kommunestyret.

2. Lag oppstartsmelding og forankre oppstarten i aktuelt politisk styre. Beskriv mandat, formål, organisering og fremdrift. Det er viktig at prosjektgruppen har mandat fra kommunedirektøren og er tverrfaglig sammensatt.

3. Sats på utvidet medvirkning og prøv å jobb med samskaping i alle faser i planarbeidet. Viktig med stor innsats i oppstarten, men også når planen er på høring.

4. Tenk gjennomføring. Ta med et punkt i handlingsplanen som handler om gjennomføring.

5. Sist og ikke minst, skriv planen i klart språk, begrens antall sider. Utform planen med god sideutforming. Sikre dette med å ta med kommunikasjonsrådgivere i planarbeidet.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

Av Malvin Bjorøy virksomhetsleder byggesak, Asker kommune

Tidsregistrering Hvorfor skal man drive med det og hva er poenget? Er det overvåking av ansatte, og vil det få i gang et dårlig arbeidsmiljø og motstand mot ledelsen?

E

ller kan tidsregistrering skape grunnlag for å fastsette gebyrer mer riktig for ulike kategorier og danne bakteppe for vurdering av klage på gebyrer – og ikke minst et argument

mot statsforvaltere som nesten alltid korter gebyret med 50 prosent, uten helt å vite noe som helst om hvilket arbeid som nedlegges.

Gebyrregulativene innenfor byggesak varierer mye rundt omkring i kommunene. Én ting er sikkert, og det er at de aller fleste kommuner er avhengig av en viss inntekt fra gebyrer for å kunne opp-

Foto: Malvin Bjorøy

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

39

4

rettholde en effektiv og funksjonell byggesaksavdeling. Gebyrene som betales er som regel en svært liten sum i forhold til byggeprosjektets kostnad. Skal kommunen gå inn med kraftig subsidiering av mindre byggetiltak, må vi krysssubsidiere mellom sakstyper, noe som ikke er tillatt. Denne artikkelen viser hvordan kommunen kan dokumentere sine utgifter med byggesaksbehandling. Det lan være nyttig ved evt. klage på gebyr. Den peker også på forskjellige gebyrmodeller.

Så hvordan kan man gjøre dette på en konstruktiv måte?

Vi gjennomførte tidsstudier i Karmøy kommune i 2018 og fikk fram svært nyttig informasjon. Det var en konstruktiv og positiv gjeng ansatte som stille og rolig registrerte timer og leverte lister til sin leder hver uke eller hver 14. dag om det passet slik. Arbeidet med registering av timer foregikk i neste tre måneder.

Poenget med tidsstudier bør det ikke være noen tvil om. De må ikke benyttes for å overvåke de ansattes produksjon, det er første bud. Skal man det, må det være som en åpen dialog med hver enkelt ansatt i oppfølgingssamtaler og ikke på bakgrunn av registrering av timer. Da kan man risikere å få inn feil tall som danner feil grunnlag for vurdering av resultatene.

Tidsstudier vil gi grunnlag for å vurdere om gebyrene er noenlunde riktige. For hver enkelt saksbehandler vil tiden brukt på ulike sakstyper kunne variere fra sak til sak. Her er det snittverdier over tid som er nøkkelen til suksess (i den grad resultatene blir suksess). Det man kan måle, er om f.eks. gebyrsummen for eneboliger virkelig tar 10 timer, 20 timer, 40 timer eller mer. Det kan være diskusjoner om størrelsen for 20 rekkehus eller 4–5 blokker med 50 leiligheter osv.

Noen ganger vil små tiltak være ressurskrevende, samtidig som store bygg med mange enheter vil være rimeligere å behandle – men stemmer gebyrene med tidsbruken? Tidsstudier vil kunne danne et grunnlag for å justere gebyrer enten ned eller opp eller beholde de på det nivået dere allerede har. I forbindelse med klagesaksbehandling

40

Malvin Bjorøy. Foto: privat.

vil vel alle kommuner ha behov for å kunne forsvare eller ev justere gebyret.

Tidsstudier vil kunne dannet et godt grunnlag for slike vurderinger. Men, som denne tidsstudien viste, er det ikke bestandig sammenheng mellom tidsbruk og gebyrstørrelser.

Hvordan gjorde vi det i Karmøy, og hva ble resultatet?

Alle ansatte på byggesak ønsket å bli med på dette. Forutsetningen var at alle kunne velge om de ville skrive ut excel-skjemaet og legge det i min posthylle eller sende det på epost. Jeg mottok begge former for tilbakemeldinger. Excel-skjemaet ble satt opp med de ulike kategoriene og aktivitetene i kolonne A og i kolonne B og utover ble ulike trinn i saksbehandlingen satt opp.

F.eks. slik i rekker A til P: • Fra gebyrregulativet • Forhåndsk • Møter • Mottaksktrl • Mangelbrev • Dok.tilsyn • Befaring/godkjenning av høyde ellerplassering •A lt arbeid før vedtak •K un vedtak- till. og ramme •A lt arbeid til og med till og ramme • Ig • Ferdigatt

• Tilsyn - kjøring t/r, befaring og rapport • Arkiv • Alt før og etter vedtak og arkiv • Midlt bruks Nedover ble kolonne A satt slik: 3.1 Bolig/hytte 3.10 Deling av eiendom 3.11 Vesentlig terrenginn 3.2 Tilbygg/påbygg osv 3.3 Forretning, kontor 3.4 Andre bygninger 3.5 Fasadeendring, rep 3.6 Bruksendring 3.7 Riving 3.8 Byggtekn inst.

3.9 Innhegning mot veg 3.12 Anlegg av veg/p.pl.

4 Utslippstillatelse 3.14 Dispensasjon 3.16 Ikke igangs/stanset..

3.18 Annet arbeid 3.15 Rev. Tegninger 3.13 Gjentatt utstikn.

3.17 Refusjon Oppgaven til hver enkelt ansatt var å sette antatt antall timer de brukte i kolonnene fra kolonne B og utover. Ikke alle sakene man hadde å jobbe med hadde timer i alle feltene, men der hvor det ble brukt tid, ble det satt et 1-tall per time. Det ble ikke brukt et skjema per sak, men det ble satt tall inn per sak.

F.eks. kunne man i feltet under forhånd-

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

skonferanse og linje bolig/hytte sette inn tallene 1.3.5.7.4. Dette betydde for meg som leste av denne uken at denne medarbeideren hadde hatt 5 forhåndskonferanser som varte fra 1 til 7 timer.

Alle medarbeiderne leverte ulike skjema fra uke til uke og satte også inn eventuelle avspaseringsdager, sykedager og feriedager. Alle hadde et referansetall på 37,5 timer per uke, som er antallet timer i et ukesverk. Det var ikke noen målsetting at alle skulle levere 37,5 timer saksbehandling, siden 37,5 timer omfatter også interne møter, lunsj o.a. Det ble for meg et referansetall som viser hvor mange timer i snitt per uke som kan benyttes til saksbehandling, samtidig som alle ansatte skulle kunne ha det som egen referanse når de leverte inn lister. Noen få leverte inn 37,5 timer og over 40 timer. Det var helt innenfor, fordi de da samtidig la inn lunsj og møter inn i timene og leverte alt som saksbehandlingstid. Det varierte ned til 0 timer, da enkelte var fraværende enkelte uker av ulike årsaker.

De store tallene som teller Her må det igjen understrekes at individuelle forskjeller i det store og hele har mindre betydning for sluttresultatet og for meg som leder. Det som er viktigst, er det store tallene, og de får man inn over tid. Man må ha tålmodig og en flott gjeng ansatte som er nysgjerrige på sluttresultatet for å få dette til – og en leder som vil alle vel og som ikke mistror ansatte for føring eller ansatte som mistenker at leder har negative baktanker.

Etter at alle månedene med føring av tid ble ferdig, ble sluttresultatet samlet i en felles tabell, og de enkelte innleveringene av timer ble destruert/kastet.

Resultatet ble distribuert til alle ansatte, og det ble gjennomført et åpent møte med de ansatte hvor resultatene ble presentert og diskutert. Jeg kan i ettertid ikke gå inn og sjekke ut tall mm. Hvis vi går til måten dette ble analysert på, er svaret ganske så enkelt. Ta utgangspunkt i medarbeider 1 som leverte inn 1.3.5.7.4 timer på forhåndskonferanser bolig/hytte – så fikk han 20 timer fordelt på 5 forhåndskonferanser noe som ga en snittid på 4 timer. Dette ble satt sammen med snittid som de andre

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

medarbeiderne fikk og et felles gjennomsnitt ble satt inn i samletabellen.

Dette ble også gjort i de andre kolonnene, og ut fra en felles analyse av alle tallene fant vi at en forhåndskonferanse i gjennomsnitt tok ca. 3 timer. Det ble da summen for så godt som alle forhåndskonferansene. Det er lett å tenke seg at en forhåndskonferanse er 1 time forhåndsarbeid, 1 time møte og 1 time etterarbeid.

Den samme utregningen ble gjort i de andre kolonene også. Ikke alle kolonnene og linjene fikk etter 3 måneder full score og mange tall å legge seg på, men her tok jeg mer gjennomsnittet av de tallene som jeg allerede hadde og som var ganske så godt registrert.

I sluttkolonnen er det også satt opp noen gjennomsnittssummer som viser hoveddelprosessene samlet.

Resultater og funderinger over tid Som matrisen viser, vokser gebyret i takt med arbeidsomfanget i en sak. Strengt tatt kan man klare seg med tre timer i en sak – såfremt den er enkel og grei og innenfor lovverk og planer og tre uker saksbehandlingstid og ingen dispensasjoner, naboklager eller annet som drar på tiden. Så er det klart at har man som tiltakshaver mye energi og fantasi og elsker naboklager og utfordringer i hverdagen, er det duket for rabalder.

Feier du inn en søknad med diverse mangler i tegningsgrunnlag og annet og legger opp til en heftig nabokrangel ved å ture fram en form, plassering, høyder etc. som er hinsides i forhold til plan og område – og hvis du i tillegg tukler med regelverk og bruker foretak som så vidt har hørt om plan- og bygningsloven og får krav om uavhengig kontroll og tilsyn, vil det fort bli en sak som krever det meste av en kommunal administrasjon. Da kan man legge på tidsbruk så det griner etter. Man må kunne forme gebyrregulativet såpass fleksibelt at man som saksbehandler kan nippe de eplene man vil i saken – dvs. ta betalt for det man gjør.

Samtidig er det verdt å merke seg at det er noe forskjell på saker fra herr og fru Hvermansen og Solid Søker Hansen & Co. En god og real søker vil kunne lose sin kunde inn i systemet og ut igjen med minst mulig kostnad og levere en

søknad helt fri for mangler. Slike saker vil fort kunne vurderes og behandles i administrasjonen til en lav kostnad.

Det er verre når herr og fru Hansen sitter på materialhaugen de allerede har kjøpt og skal søke i all hast. Det er ikke lett for alle å lese kart, tegne inn bygg eller måle avstander korrekt eller sitte på sakene om sin ene tomt og skjønne begreper som BYA, gesims osv. For ikke å snakke om alle de ulike papirene og nabovarsel og dispensasjoner m.m. som eventuelt skal inn til kommunen.

Da må også herr og fru Hansen akseptere at det vil koste noe mer å få sin sak behandlet enn om de hadde gått til Solid Søker Hansen & Co. Konklusjonen er at gode søknader innenfor regelverket ikke skal koste mer enn saksbehandlingstiden det tar å behandle saken – og det er ikke mange timene. Videre må alle søkere der ute forstå på en enkel måte at mangler, krangler, dispensasjoner m.m. – det vil koste mye mer. For mange er nok det likevel en marginal kostnad sammenlignet med hele byggerikostnaden og er kanskje ikke det som trekker budsjettet i stor negativ retning.

Så er vi over til det spennende Så hva fikk vi ut av dette? Hvis vi legger til grunn at tallene er 75-80 prosent korrekte, er det et godt nok grunnlag for vurderingene i regulativet. Men er regulativet riktig? Nei, disse tallene viser ikke det. Det meste er snudd på hodet. Tabellen viser at ulike inndelinger vi gjør i regulativet, ikke stemmer med virkeligheten. Er det for eksempel riktig å prise bygg forskjellig i forhold til størrelse, slik at større bygg er dyrere å behandle enn mindre bygg?

Nei, viser tallene. Det som tar tid, er saksbehandlingsprosessen, og alle saker som skal gjennom den vil ha omtrent like lang saksbehandlingstid.

Vil det da være «riktig» å prise en garasje med samme gebyr som en enebolig på 300 kvm? Ifølge tidsstudien, ja, ifølge innbyggernes oppfatning av hva som er «rett eller galt» vil det oppleves urimelig. Ifølge studien vil det å behandle en boligblokk ta omtrent like lang tid som en garasje/liten bolig.

Tabellen viser i snitt noen og tretti timer på de øverste linjene. Med andre ord – i praksis betyr det at «gamlemor» som

41

4

kjøper en leilighet i en blokk, er med og sponser behandlingen av en som allerede har en enebolig og vil ha et hus til Porschen sin (satt litt på spissen).

I praksis vil ikke alle sakene ha tid i alle kolonene. I snitt vil en sak uten mangler, forhåndskonferanser, tilsyn mm kun bestå av 3 timer, pluss arkiv m.v. Ikke noen ufin timesum. Det er tross alt noen dokumenter som skal registreres og vurderes og vedtak som skal skrives og arkiveres og legges inn i kart. Når man har regnet ut selvkost for byggesak, kom vi i Karmøy fram til at gjennomsnittlig timesum skulle ligge på ca. 1600 kroner. Det betyr at et lite gebyr for en sak uten mangler vil kunne komme på ca. 5-6 000 kroner – nesten uansett hva det var snakk om.

Men slik er ikke hverdagen. Andelen saker med mangler osv. er ganske høy, enten kommunen er Gran, Oslo eller Karmøy. Det blir også lagt inn et fast påslag for tilsyn, arkiv, egne summer for igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse osv. Det betyr at man fort kan doble gebyret fra 5000 og vel så det. I det vanlige vil de fleste sakene ligge mellom 10 og 30 timer.

Uansett er dette gode tall å ha i bakhodet om noen skulle klage på gebyrene.

Hva kan dette ha å bety for gebyrene og gebyrregulativet?

Konsekvenser for gebyrregulativ med utgangspunkt i totaltallene: Det kan grupperes slik Nr. 4 og 5 slås sammen. Dvs. at deling av eiendom og vesentlige terrenginn-

grep går sammen.

Nr. 6,7 og 8 går sammen. Dvs. at riving, byggtekniske installasjoner, innhegning mot vei, ikke igangsatt/stanset, dispensasjon, utslippstillatelse, anlegg av vei slås sammen.

Nr. 10 og 11 slås sammen. Dvs. at bolig/hytte, tilbygg, påbygg, forretninger, kontor, andre bygninger, fasadeendring, bruksendring og vesentlige terrenginngrep slås sammen.

Det blir tillegg for forhåndskonferanser, møter, mottakskontroll, mangelbrev, dokumenttilsyn, igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse.

Ny form for gebyrregulativ?

Det betyr at man kan velge noen enkle måter å sette opp gebyrregulativ på.

Kort fortalt kan man dele dette inn i fire, kanskje flere former for gebyrer, men de fire nedenfor viser de grove inndelingene: 1) Hver sak time for time. Ingen begrensninger. En sak tar den tiden det tar å behandle.

Det betyr at saksbehandlere må føre timelister. Skal dette gå opp økonomisk, bør en saksbehandler fakturere ca. 25 timer per uke med en timepris på ca. 1400–1600 for å få regnskapet til å gå i null. For brukeren kan dette bety at en tiltakshaver for sin garasje kan betale 5000, mens naboen må ut med 10 000. Dette kan skyldes ulike saker inn eller ulikt arbeidstempo hos saksbehandlerne.

2) Time for time med begrensning ift enkel sak/omfattende sak/meget omfattende sak og prosjekt. Med

f.eks. begrensning på 6, 12, 18 timer og etter tidsbruk over det (prosjekt).

Dette bygger på nr. 1, men det settes timetak på sakstypen ut fra hva hvilken sakskategori (f.eks. innenfor plan, med liten disp, flere disper eller større utbyggingsprosjekter). Dette skaper mer forutsigbarhet for brukeren, mens det for saksbehandler fort blir slik at sakene får enten 6, 12 eller 18 timer flatt. Det må uansett produseres ca. 25 timer pr uke, men kanskje lettere i forbindelse med timeføring.

3) Gebyrreglement som vurderes etter størrelse og type tiltak (akkurat som vi har nå, men satsene justeres i forhold til hva man tør etter å ha gjort tidsstudier).

Dette blir bare en justering av det gebyret enhver kommune til enhver tid har, men at summene justeres opp og ned i forhold til kompleksitet og omfang og ikke kvm. Gebyret vil da bli enklere å forstå, men kommunen bør ha gjort unna en tidsstudie eller to før man kan dokumentere de prisene som velges.

Kommunen trenger ikke da føring av timer – om man da ikke har noen tjenester som timelegges.

4) Sats etter per time eller annet bestemt av hva slags behandlingsprosess som må foretas. Dvs. §§ 20-4/20-3 med og uten dispensasjon (enkel/omfattende) med/uten innhenting av interne uttalelser o.a.

Tabellen viser resultatene av tidsstudien.

42

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

Dette er et enkelt oppsett som bygger på excel-skjemaet som er satt opp i denne artikkelen. Man kan gjøre kolonne A svært enkel i type tiltak (basert på tidsstudier) og prise prosessen i byggesaksbehandlingen. Da kan en bolig komme på ca. 5000 kr eller på 50 000 – litt avhengig av søkers/tiltakshavers ambisjoner og ønsker. De fire modellene her er ikke grundig vurdert, men gir en enkel oversikt. Det er trolig både flere fordeler og ulemper ved forslagene som ikke er tatt med her, men det få bli en annen diskusjon. De fire forslagene her skal bare få dere til å tenke nytt og alternativt og ikke bare fortsette som før som før …

Konklusjon Gebyrregulativet som man har/har hatt på Karmøy gjenspeiler ikke tallene som kom fram i tidsstudien. For det første er tidsregistreringen gjort én gang, og det er uvant for mange å gjøre dette slik at det kan være mange feilkilder.

Min logikk for å ta gjennomsnittstall

og igjen gjennomsnittstall og samtidig «ekstrapolere» der det mangler tall, er også en usikkerhetskilde. Dessuten løftet jeg alle tallene opp til nærmeste hele runde tall i siste runde – for å ha noe å gå på i tilfelle feilføringer osv.

Dessuten – å bygge opp et gebyrregulativ på denne måten vil nok i stor grad skape både bekymring hos politikere og store spørsmål hos innbyggerne.

Samtidig setter det fast stopp ved alle justeringer knyttet opp mot kvm. «Alle» mener det er naturlig at en enebolig på 199 kvm må være billigere å behandle enn en enebolig på 210 kvm, men slik er det ikke. Det er ingen forskjell.

Men hvordan skal man da bygge opp et regulativ? Jo, det må gå etter antall timer og kompleksitet/arbeidsomfang å behandle – ikke etter størrelsen på prosjektet.

De gebyrregulativene som norske kommuner i dag har, er nok i stor grad bare framskrivning over tid og har hatt en eller annen kjerne en gang i tiden.

Ser asfalten din slik ut?

Regulativene er jevnt over uoversiktlige og ulogiske og gjenspeiler ikke tidsbruken som er foretatt i sakene, men lever sitt eget liv. I forhold til brukerne der ute er dette «gresk».

Det er på sin plass at norske kommuner jobber fra regulativer som gjenspeiler tidsbruken i den enkelte sakskategori og skriver på en måte som gjør at Ola og Kari forstår det som står der. Så kan jo departement og direktorat få lov til å fundere over hvorfor det er samme saksprosess i en kommune enten det er en liten garasje eller en boligblokk, og om kommunene skal få gjøre som før – dvs. la store prosjekter subsidiere de små. Det er jo en saksbehandlingsprosess som alle sakene skal kunne gå gjennom, og da blir det ikke riktig at en garasje er en garasje og at en enebolig på 210 kvm er mye dyrere å behandle enn en enebolig på 199 kvm.

På l

ag

er

NÅ

!

- fiks det med vår reparasjonsasfalt!

Brødrene Dahl Bentsrudveien 19, 3083 Holmestrand | Tlf: 33 06 66 00 | post.samferdsel@dahl.no

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

43

Kjell Jørgen Holbye Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Arealeffektivitet – et viktig miljøtiltak I 2020 brukte norske kommuner 32 milliarder kroner til drift av formålsbygg i tillegg til 33 milliarder i investeringer – til sammen 65 milliarder. CO2-regnskapene viser at nybygg gir store utslipp sammenlignet med eksisterende bygg. Derfor er det å bruke eksisterende bygg fremfor å bygge nytt det mest miljøvennlige.

N

KFs Osloregionnettverk nedsatte i 2020 en arbeidsgruppe for bedre arealeffektivitet, som har utarbeidet rapporten «Arealeffektivitet i kommunene. Hvorfor og hvordan». I rapporten analyseres arealbruken i kommunene, og det drøftes hvordan kommunene kan benytte sine arealer bedre. Rapporten er basert på kompetansedeling i fagsamarbeidet i nettverket, analyse av KOSTRA-tall, intervjuer med ordførere og kommunedirektører og tidligere forskning.

Sammenligner med Nittedal – I rapporten sammenlignes bygningsarealene i kommunene i Osloregionnettverket med Nittedal, som er den av kommunene med minst areal per innbygger, forteller Fredrik Horjen, som har vært sekretær for gruppen og ført rapporten i pennen.

Analysen viser at nettverket totalt sett har nærmere 600 000 kvm «for mye» areal i forhold til Nittedal. Hvis man legger til grunn en nybyggekostnad på kr 45 000 per kvm, utgjør dette en merinvestering på 26 milliarder – og CO2utslippet fra byggingen av 600 000 kvm utgjør over 4000 tonn når vi legger til

Osloregionnettverket Osloregionnettverket er et NKF-nettverk for Osloregionen og omfatter samarbeid mellom Asker, Bærum, Frogn, Lillestrøm, Lørenskog, Nesodden, Nittedal, Nordre Follo, Rælingen, Vestby, Ås, Ringerike og Oslo kommuner.

44

Nettverksrådgiver dr. ing. Fredrik Horjen og eiendomssjef Linn Christin Reppe i Ås kommune.

Foto: Kjell Jørgen Holbye

grunn 7 kg/kvm. Merkostnaden til drift er 778 millioner kr per år.

– Dette er store tall, og det viser hvor mye det er å hente ved å utnytte og bruke bygningsarealene bedre, sier Horjen. Sammen med eiendomssjef Linn Christin Reppe i Ås kommune la han frem resultatene av rapporten på NKFs IK-BYGG-konferanse i Oslo i november 2021.

Det er derfor lite overraskende at de kommunene i nettverket som ligger nærmest Nittedal, og altså har relativt sett lite areal per innbygger, også har de laveste utslippene og mindre andel av merkostnaden enn kommunene med mer areal. Ås er den kommunen i nettverket med mest areal per innbygger, noe som har medført en årlig merkostnad i driftsbudsjettet på 53 millioner kroner i forhold til Nittedal.

– Mens Nittedal har 3,75 kvm per innbygger, har Ås i den andre enden av

skalaen 5,78. Oslo er for øvrig den kommunen som ligger nærmest Nittedal med 3,82 kvadratmeter, sier Horjen.

Kommuneøkonomi står sentralt Men hva forklarer forskjellen i areal mellom kommuner i regionen? For å få et svar på det, har arbeidsgruppen intervjuet politisk og administrativ ledelse i Nittedal, Ås, Asker, Rælingen, Lillestrøm og Ringerike.

– Kommuneøkonomi er en viktig del av forklaringen. Nittedal har vært på ROBEK og har over tid slitt med stram kommuneøkonomi. De har derfor vært tvunget til å utnytte eksisterende arealer maksimalt, siden det er billigere enn å bygge nytt. Nittedal har samtidig valgt å satse tungt på vedlikehold og har blitt kåret til norgesmester i kommunal eiendomsforvaltning to ganger, sier Horjen.

I Ås er situasjonen en annen. Eiendomssjef Reppe forteller om en kommune som ruster seg til vekst, med høy investerings-

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

vilje og romsligere kommuneøkonomi.

– Stor aktivitet og ikke minst høye vekstambisjoner har blant annet ligget bak byggingen av store, nye sentrale skoler og utvidelse av sykehjem. Når veksten ikke skjer i samme takt som forventet, vil det bli en periode med overkapasitet og stram kommuneøkonomi, sier Reppe.

– Utfordringen kan oppstå dersom forventningene ikke blir innfridd, legger Horjen til. – Vi ser konturene av en syklus der romslig økonomi fører til større arealer, som igjen kan føre til høyere kostnader. Dette er noe man bør være svært bevisst på, sier han. Økt bevissthet – Intervjuene viser at det er en økende bevissthet om sammenhengen mellom investeringer og CO2-utslipp, og at dette innebærer at kommunene i mye større grad må bruke og ivareta eksisterende bygg fremfor å bygge nytt, sier Horjen. – Samtidig pekes det på en rekke utfordringer, fra problemer med flytting av skolegrenser og idrettslag som ønsker seg nye anlegg til mangel på

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

Arbeidsgruppens anbefalinger Kommunene bør opprette et arealbruksråd som har som oppgave å vurdere om nye behov kan dekkes i eksisterende bygg eller på andre måter. Andre aktuelle tiltak som anbefales i rapporten er: • Styrke kompetansen i arealkartlegging, analyse og prosess • Vurdere dagens arealbruk 24/7 • Innføre bookingsystem for arealer • Sammenligne CO2-utslipp ved nybygg kontra vedlikehold/rehabilitering/ombygging av eksisterende bygg • Vedlikeholde og tilpasse eksisterende bygg etter behov • Erfaringsutveksling med andre kommuner om metoder og resultater Hele rapporten ligger tilgjengelig på NKFs nettsted kommunalteknikk.no

sykehjemsplasser – og mye annet. Skoler utgjør halvparten av arealene i kommunene, mens sykehjem disponerer ca. en femdel av dagens arealer i nettverket.

Mange peker på at eldrebølgen vil kreve nye løsninger, sier Horjen.

Han peker på at kommunene som inngår i analysen har lite areal per innbygger sammenlignet med kommunesektoren på landsbasis. Ås, som ligger på topp i nettverket, ligger på en beskjeden 126.

plass av landets 356 kommuner.

– Arealeffektivitet er et svært viktig tema for alle norske kommuner i tiden fremover. Det er et viktig tiltak for å redusere miljøutslipp og vil kunne gi bedre kommuneøkonomi. Derfor er det viktig å ta bedre vare på de byggene som allerede er oppført. Vedlikehold har lenge vært en utfordring i kommunene, men vil bli stadig viktigere som miljøtiltak, sier Horjen.

45

Kjell Jørgen Holbye Journalist kjell.jorgen.holbye@kommunalteknikk.no

Takker av som styreleder i NKF byggesak Etter 23 års innsats i styret for NKF byggesak, de siste 15 årene som leder, takker byutviklingssjefen i Haugesund kommune Elisabeth Kynbråten av på årsmøtet i mai.

– Det har vært fine år der vi har spredd kunnskap og kompetanse til alle hjørner av kongeriket, sier Elisabeth, som fortsetter som nettverksrådgiver for NKF i Trøndelag, Sunnhordaland og Rogaland.

– NKF gjør en svært viktig jobb for norske kommuner, og jeg vil gjerne fortsette mitt engasjement i foreningen, sier hun.

Utdannet skredder Det var egentlig søm som var Elisabeths yrke. Med fagbrev i kjole- og draktsøm tilbrakte hun et par år som kostymesyerske på Rogaland teater før hun tok fatt på byggingeniørutdanning ved NKI-skolen, først i Haugesund og deretter Oslo.

– Etter ingeniørutdanningen jobbet jeg i noen år i et rådgivende ingeniørfirma, men i 1983 søkte jeg på jobb i Karmøy kommune som bygningskontrollør, det fantes fortsatt på den tiden. Jeg har aldri angret på at jeg begynte i kommunen. Det er et spennende og viktig samfunnsoppdrag. Vi er med på å skrive historie. De valgene vi tar får betydning for generasjoner. Det gjør meg ydmyk, sier Elisabeth.

I Karmøy steg hun raskt i gradene og endte opp i stillingen som konstituert

bygningssjef. I 1989 begynte hun i Haugesund kommune. Der hadde hun i tillegg til byggesaksbehandling også hadde ansvar for å kontrollere statiske beregninger. Vi gjorde faktisk det i kommunen på den tid.

I 2003 gikk Haugesund over til to-nivåmodellen, og Elisabeth fikk stillingen som forvaltningssjef, med ansvar for plan, bygg og kart og oppmåling.

Inn i NKF på den første Tromsø­ konferansen – Det var på denne tiden jeg engasjerte meg i NKF, forteller Elisabeth. – Det var på den aller første Tromsø-konferansen at jeg ble valgt inn i styret. Etter at jeg hadde født tvillinger i 1990, var det ut i fødselspermisjon, men så ble jeg valgt til styreleder i 2007. Statuttene sier at åtte år er maksimal tjenestetid i styret, så nå er det på tide at jeg takker for meg, smiler hun.

– Jeg har også sittet 12 år i et fagutvalg for byggforskserien. De fleste bladene var innom dette utvalget for kvalitetssikring.

Dette var et lærerikt oppdrag, som ga meg innblikk i mange fagområder. Alt fra pla-

Elisabeth Kynbråten. Foto: privat.

legging, fjernvarmeanlegg, tilsetningsstoff i betong og byggdetaljer, for å nevne noe.

I 2007 ble Elisabeth tilbudt jobben som plan- og bygingssjef i Asker kommune, der hun arbeidet frem til 2014. I Asker kommune fikk hun tilbud om å påbegynne en master i ledelse fra på BI, sammen med alle virksomhetslederne i kommunen. Den første modul (ledelse, makt og mening) var kjempespennende.

Det handlet om å se egne bidrag i en større sammenheng – å stå for noe, velge det, brenne for det og samtidig kunne begrunne sin rolle som leder. Dette mas-

TIL ALLE VANNVERK I AKERSHUS, OPPLAND OG HEDMARK INNLANDETS BESTE DRIKKEVANN 8. november blir det arrangert semifinale og kåring av Innlandets beste drikkevann.

Konkurransen skjer på VA dagene Innlandet 2022, Hamar 8.-9. november.

Arrangør: Driftsassistansen i Hedmark og Oppland – Tekna Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

46

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

terprogrammet går i dybden, og bygger på ledelsesteori, filosofi, historie og kultur. Så tok hun «team og teamledelse», som 2. modul og avsluttet med Consulting i 2014 og hadde da fullført Executive Master of Management.

Da var Haugesund igjen på tråden, de hadde problemer med å fylle en stilling og ville ha Kynbråten tilbake, denne gangen i rollen som virksomhetsleder for byutvikling. Hun søkte og fikk permisjon fra jobben i Asker og reiste tilbake til Haugesund, der det i mellomtiden hadde kommet et barnebarn. Det har hun aldri angret på.

Spennende byutvikling – I Haugesund skjer det så mye spennende på byutviklingssiden, sier Elisabeth. – I 2015 fikk vi en ny kommuneplan, og den innebar et paradigmeskifte. Vi tok opp kampen mot kjøpesentre og satte sentrumsutvikling høyest opp på planen.

Tanken var å hindre byen i å spre seg uhindret utover, men i stedet konsentrere boliger, kontorer og handel i sentrum og bydelssentrene. Det har vært noen harde kamper, men i dag er det større forståelse for at det var et nødvendig grep.

– Erfaringene nå, viser at dette var et riktig valg, positivt for folkehelse og miljø.

I samme ånd har vi utarbeidet områdeplan for Flotmyr, som ble tildelt Bolig og Byplanprisen for i 2020. En pris for fremragende planarbeid. Flotmyrplanen startet med Europankonkurranse i 2011 og vedtatt områdeplan i 2019. Haugesund er også med i Europan16 i 2021, med Risøy, en av byøyene. Tema denne gang er «Living Cities» og undertema på Risøy er inkludering. Jeg vil også gjerne nevne

Elisabeth i hjemmesydd vikingdrakt. Foto: privat.

arkitekturfilmfetivalen Arkfest, som vi arrangerer i samband med filmfestivalen i August. Et treffsted for alle som jobber med byutvikling.

Gode minner Blant de beste minnene fra NKF har Elisabeth fra 2007, da hun sammen med mannen Malvin reiste land og strand rundt med kurs for ansvarlig søkere, som de to hadde utarbeidet, og hvor de traff et marked. Dette er et kurs som NKF fortsatt tilbyr.

– Vi reiste i hele Norge og holdt kurs for fulle hus. Tenk deg 120 bergensere som sitter fjetret. Vi hadde nok over tusen deltagere på disse kurset i 2007.

– Hovedmålet for NKF byggesak er mest mulig lik behandling i kommunene. Vi har samme regelverk, men store forskjeller i praktisering. Ta f.eks. vedtaksmalene.

Vi fikk utarbeidet maler som ble tilbudt

alle de ca 300 kommunene som deltok i NKF nettverk, men det var få som ønsket å bruke dem uten å gjøre til dels store lokale tilpasninger. Det er ingen grunn for at de skal være forskjellige fra kommune til kommune – når alt kommer til alt er norske kommuner mer forskjellige enn vi kanskje liker å tro. Dette er et problem for foretakene, som skal forholde seg til flere kommuner, som har forskjellige krav, sier Elisabeth Kynbråten.

Mer sying?

Blir det noe særlig mer sying? vil vi vite.

Kynbråten trekker på det.

– Faktisk liker jeg best å tegne plaggene, og så får jeg syerske til å sy. Men jeg har ett plagg som jeg har laget selv, for hånd og helt fra bunnen av. Det er en helt autentisk vikingdrakt. Den er så fin at jeg helst ville brukt den 17. mai! sier Elisabeth Kynbråten.

TIL ALLE VANNVERK I VESTLAND FYLKE 21. september blir det arrangert semifinale og kåring av Vestlandets beste drikkevann.

Konkurransen skjer på Quality Hotel Edvard Grieg, Sandsli 21.-22. september 2022 Arrangør: Vann Vest AS. Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

4KOMMUNALTEKNIKK .1-2022

47

KURS OG KONFERANSER VINTER/VÅR 2022 NKF følger hele tiden myndighetenes anbefalinger vedrørende COVID-19. Flere av årets store konferanser kommer til å holdes både digitalt og fysisk.

Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

MARS 14.-21.

24.-25.

Innføringskurs reguleringsplan Innføringskurs i byggesak

Webinar Webinar

NKF Plan og miljø NKF byggesak

APRIL 4.-5.

25.

28.

28.

28.

VEGJUS.NO-konferansen 2022 Tiltak i eksisterende bygg Energiløsninger - det vanskelige valget - erfaringer fra Drammen Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Kurs i Teknisk forskrift

Fornebu Webinar

VEGJUS.NO NKF byggesak

Webinar Oslo Webinar

NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom NKF byggesak

MAI 11.

31.-1.6

Renhold av sanitæranlegg og svømmehaller Webinar NKF bygg og eiendom Kommunevegdagene 2022 Trondheim/Webinar NKF veg og park

OKTOBER 27.-28

Jobb smartere 2022

Trondheim

NKF bygg og eiendom

Brimer høydebasseng

-

Høydebasseng med innside av glassfiber Lyse og glatte innsider Lett å halde reint Lave driftskostnadar

Det er tanken som teller!

Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

www.entec.no

48

Entec Group AS | Storehølvegen 9 | 6065 Ulsteinvik | post@entec.no

Effektive løysingar

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge.

Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no ØLEN BETONG AS Bjoavegen 191 - 5582 Ølensvåg Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, for­sterking, jord- og asfaltarmering.

Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse.

Membraner og radonsperre.

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering.

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no Vi er totalleverandør av driftskontrollsystemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo.

• Driftskontrollanlegg VA • Automatikk og elektro • Skjermsystemer SCADA og DCS • PLS-systemer og instrumentering • Kommunikasjonsløsninger • Rapport- og FDV-systemer for VA • IIoT og skyløsninger

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og ­temperatumåling.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts­ kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort.

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere.

Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.

Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Arbeidstøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

49

LEVERANDØRGUIDE Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap AS NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Leverandør av branndører, sikkerhetsdører og spesialdører. Vi har til enhver tid 1500 branndører i stål på lager. Montering på forespørsel.

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MASKIN AS Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Mob 911 37 400 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

50

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

LEVERANDØRGUIDE Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Leverandør av branndører, sikkerhetsdører, spesialdører, luker og porter. Vi har til enhver tid branndører i stål på lager. Vi har egen monteringsavdeling som monterer alt fra branndører og stableporter, til store spesialporter. Vår datterbedrift, Mekanor, kan produsere større stålkonstruksjoner, dører til tilfluktsromsom, kraftverksdører, spesialdører/porter og luker.

Filter CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Forvaltning, Drift og Vedlikehold AIWELL AS Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter.

INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no REN-CONSULT AS T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

Flytebrygger og marina VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 – post@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

IT-systemer for kommuner IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kommune. kontakt@impreso.no – Tlf: 940 59 810

Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no ITAS – VOLUE INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning CENTRIAIR AS +47 47971363 info@centriair.com www. centriair.com

51

LEVERANDØRGUIDE CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

Membran anlegg (væskesep.)

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer.

Enkle å bruke. Topp ytelse.

Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

52

Park og idrett, lek- og grøntanlegg BANEFILTER AS Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00 Fuglesangs leverer alt av pumper for drikkevann og slam.

Pumpereparasjon og service på alle merker.

Vi optimaliserer gamle pumper og reduserer strømutgiftene med opptil 25%!.

Rask overflatebehandling av pumpekummer i betong.

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service

SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester FRISKE ROM AS Totalleverandør av radontjenester Tlf. 40 61 63 65 post@friskerom.no www.friskerom.no

RADONMANNEN AS Garantert radonsikkert!

Norges største totalleverandør av radontjenester.

Tlf. 63 81 60 00 – post@radonmannen.no – www.radonmannen.no

RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/ Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

LEVERANDØRGUIDE Rør og rørkoblinger PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, ­arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, ­Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, ­Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og hav­områder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk ­modellering. Tiltaksanalyser

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge.

Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

• Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

Sand/saltspredere, feiemask.,

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy.

2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing.

Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde.

Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi­ biler.

NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor.

Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Slanger og armatur TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen

53

LEVERANDØRGUIDE 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

Internett: www.tess.no Styrt boring ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringspark - 4994 Aukland Tlf. 37 15 68 00 – Fax 37 15 34 36 bjs@klaro.no -www.rensing.no Renseanlegg 5 - 1000 PE. Klaro renseanlegg

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Tilfluktsrom AS NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Ledende leverandør av tilfluktsrom. Vi leverer dører, ventilasjon og utstyr til tilfluktsrom.

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

54

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973 UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring.

3D Design – Prosjektering – Produksjon – Montering - Oppstart – Service.

Komplette løsninger for vannverk.

UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m.

Agentur på LIT og AMIAD. ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vannforsyning, avløp og VVS HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

3

KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

LEVERANDØRGUIDE AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no AVK tilbyr et bredt spekter av ventiler, hydranter og tilbehør for å møte markedets mange behov og krav. AVK tilbyr produkter av høy kvalitet og benytter materiell som sikrer at vannkvaliteten er optimal helt fram til forbrukeren. AVK produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og er solgt i mer enn 100 land verden over.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service

MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA) Factory Automation Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

4KOMMUNALTEKNIKK 1-2022

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCALEIT AS Hovedkontor: Vestvollveien 30B – 2019 Skedsmokorset Tlf: +47 64 83 67 50 E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m.

SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verktøy SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Verne- og redningsutstyr TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS – VOLUE INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling

Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor.

Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann.

Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

55

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Tollbugata 8 A 0152 Oslo

Overløpsutslipp – Oversvømmelser – Fremmedvann - VI BISTÅR MED KUNNSKAP OG SMARTE LØSNINGER

Nedbørmålere og partikkelavskillende overløp i Bodø kommune Bodø kommune ved VA avdelingen har installert en rekke partikkelavskillende tverroverløp med skumskjerm og mengderegulator. Det gir redusert forurensning og god hydraulisk kontroll. Overløpene er prefabrikkert i GRP i Norge og konstruert med en kalibrert terskel, Fluidwing og nivåmåler. Dette gjør at en får målt mengde avløpsvann som går til utslipp.

Samtidig er det installert helårs nedbørmålere med oppvarmet kolbe og temperatursensor. Disse er del av et stort nettverk med nedbørmålere som leverer data til met.no over hele landet.

Data fra overløp og nedbørmålere overføres til regnbyge.no. Her vises nedbør, antall avlastninger, driftstid og mengde i overløp.

Kraftig regn over bebygde områder gir overvann som fyller sluk og drenssystemer. Dette blander seg med avløpsvann og strømmer under byens gater igjennom rør, kummer og pumpestasjoner til renseanlegg.

Fortetting i byområder og klimaendringer gir hyppigere overbelastning av rørnettet. Det fører til vannskader i bygninger og utslipp av avløpsvann via overløp til vassdrag og sjø.

Det er beregnet et enormt stort investeringsbehov for det kommunale overvann- og spillvannsnettet de neste tiårene. Dersom skader og ulemper skal forebygges krever det målrettet innsats.

Kunnskap og smarte løsninger vil redusere behovet for å grave opp gater og legge nye rør. Det gir mindre ulemper for beboere og næringsliv, bedre miljø og bedre økonomi i hvert prosjekt.

Rosim leverer nedbør og vannføringsmålinger, bygger og kalibrerer avløpsnettmodeller. www.rosim.no MFT leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann. www.mft.no