Omklassifisering gir store økonomiske konsekvenser

Andreas Birkeland

Assisterende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening Andreas.Birkeland@kommunalteknikk.no

Omklassifisering gir store økonomiske konsekvenser

NKF har nylig publisert en rapport som har tatt for seg omklassifisering fra fylkesveg til kommunal veg i perioden 2010–2020. Resultatene viser store økonomiske konsekvenser for norske kommuner.

Som en konsekvens av forvaltningsreformen i 2010 fikk fylkeskommunene ansvaret for en vesentlig del av det tidligere riksvegnettet, med tilhørende ferjesamband. Dette førte til betydelig økning i antall km veg som fylkeskommunen forvalter. Kommunene er ikke en del av denne reformen, og i utgangspunktet skal reformen ikke føre til endringer på det kommunale vegnettet.

I 2020 ble det gjennomført en ny forvaltningsreform som endrer både fylkesstrukturen og kommunestrukturen. Sams vegadministrasjon mellom fylkene og Statens vegvesen er avviklet, og fylkene bygger opp egen vegforvaltning. Det kommunale vegnettet er ikke tema i reformen og forvaltes fortsatt av kommunene. Reformen medfører sammenslåing av fylker og kommuner til større enheter.

I rapporten har NKF sett på perioden mellom de to reformene (2010 og 2020) og omfanget av fylkesveger som er blitt omklassifisert til kommunale veger.

Undersøkelsen baserer seg på tall fra Nasjonal vegdatabank NVDB. Det har vært en omfattende jobb å få en oversikt over veger som er blitt omklassifisert. Det er sendt flere forespørsler til Statens vegvesen, og tallgrunnlaget som til slutt ble oversendt har krevd omfattende bearbeiding for å skaffe en oversikt.

Ca. 324 km veg og ca. 82 km gang- og sykkelveg er omklassifisert fra fylkesveg til kommunal veg i perioden fra 2010 til 2020.

Omklassifisering av fylkesveger til kommunale veger fører ikke til at driftsmidler overføres mellom forvaltningsnivåene.

Fastmonterte gassdetektorer

PQ serien

• Detekterer eksplosive gasser, giftige gasser samt mangel på oksygen. • ATEX/IECEx samt SIL 2 godkjenning. • 4-20 mA, Modbus RS485 og rele utgang.

Telefon: 33 14 03 30 E-post: office@processpartner.no Web: processpartner.no

Standarden blir til en viss grad oppgradert i regi av fylkeskommunen basert på NA-rundskriv NR. 97/12, men midler til fremtidig drift og vedlikehold følger ikke med vegen.

Basert på KOSTRA-tall (2019) er netto driftsutgift pr. km fylkesveg i gjennomsnitt for landet kr 214 285,- pr. kilometer veg. Det skilles i denne statistikken ikke på veger og gang- og sykkelveger.

Landet Fylkene sparte i 2020 ca. 87 millioner pr. år som følge av omklassifisering av veger fra fylkesveger til kommunale veger. Omklassifiseringen er blitt gjennomført gradvis gjennom 10-årsperioden fra 2010–2020.

Legges KOSTRA-tall (2019) til grunn, vil kommunene ha en årlige netto driftsutgift pr. km kommunal veg i snitt på kr 147 723,-.

Kommunene er dermed påført en utgift på ca. 60 millioner ekstra pr. år dersom eksisterende kommunal vegstandard legges til grunn. Sannsynligvis vil disse vegene kreve mer en gjennomsnittlig netto driftsutgifter siden transportfunksjonene på denne typen veger er mer krevende enn for en gjennomsnittlig kommunal veg.

Midler til vegdrift er ikke en del av rammetilskuddet fra Staten til kommunene, og denne økningen i infrastruktur som kommunen er ansvarlig for, blir derfor ikke kompensert etter en omklassifisering.

NKF arbeider videre med funnene i rapporten og skal se nærmere på følgende punkter:

• Veglovens § 7 bør vurderes på nytt etter at to forvaltningsreformer er gjennomført. Det er blitt et tydeligere skille mellom stat og fylkeskommune. Den kommunale selvråderetten er blitt styrket og en ensidig rett til omklassifisering, mellom forvaltningsnivåene er gått ut på dato. («Etter at kommunen har uttala seg, kan fylkeskommunen gjere vedtak om at fylkesveg skal leggast ned eller gjerast om til kommunal veg».)

• Det bør utarbeides en forvaltningsmessig veiledning til slike saker i tillegg til den tekniske som foreligger.

• NKF vil anbefale at det stilles strengere krev til å dokumentere konsekvenser for begge parter i omklassifiseringssaker. De økonomiske konsekvensene må synliggjøres for begge parter. o Evt. reduksjon i statlige overføringer til fylket som følge av redusert veglengde må følge saken. o En evt. økonomisk konsekvens med utvidet veglengde uten at driftsmidler følger med til kommunen må belyses.

• Det bør vurderes om drift av det kommunale vegnettet bør sikres gjennom øremerkede midler i rammetilskuddet. Dette bør vurderes når «kommunens inntektssystem» nå gjennomgås. • Omfanget av omklassifiseringer og konsekvenser i relasjon til nøkkeltall (KOSTRA) bør utredes.

• Omklassifiseringstall bør være lett tilgjengelig i NVDB. Bakgrunn for endringer må komme tydelig frem.

• Det bør i et samarbeid mellom forvaltningsnivåene utvikles retningslinjer for hvilke veger som naturlig hører hjemme under de ulike forvaltningsnivåene. Ved omklassifiseringssaker vil slike omforente retningslinjer kunne forenkle saksbehandlingen.

Teksten er hentet direkte fra rapporten. Rapporten kan leses i sin helhet på www.kommunalteknikk.no. Har du kommentarer eller innspill til videre arbeid vedrørende omklassifisering, send en e-post til rådgiver for veg og trafikk, Andreas Birkeland. andreas.birkeland@kommunalteknikk.no

Illustrasjonsbilde: Tobias Bjørkli fra Pexels

Kjell M. Jacobsen

Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk Kjell.Jacobsen@kommunalteknikk.no

Midtre Romerike Avløpsselskap, MIRA IKS, er et interkommunalt selskap som fra 1. januar 2015 overtok ansvaret for avløp og rensing i Gjerdrum, Sørum og Fet. Renseanlegget på Tangen hadde offisiell åpning 24. november 2016. Det nye kalkbehandlingsanlegget ble tatt i bruk februar/mars 2021. I forbindelse med leirskredet på Gjerdrum i romjulen 2020 fikk renseanlegget store utfordringer. Reserveløsning med avløpsrensing (1400m) og ombygd pumpestasjon tok det kun seks døgn å få på plass. Ledningsdimensjonen er PE ledning 315 SDR 17. Det måtte bygges om en pumpestasjon med en kapasitet på 120/130 m3/time. I tillegg måtte det lages en ny midlertid pumpestasjon. Foto: Kjell M. Jacobsen

Nytt kalkbehandlingsanlegg

Midtre Romerike Avløpsselskap – MIRA IKS

– For et par år siden fikk vi store utfordringer med slamtjenestene. Sammen med Nittedal kommune hadde vi en avtale med Norsk Gjenvinning om at de tok imot slammet vårt. Den avtalen gikk ut, og vi måtte fornye avtalen gjennom offentlige anskaffelser. Det var ingen tilbydere, men vi fikk etter hvert en ettårsavtale med Våler kommune om langtidslagring, forteller Andreas Martin Smedsrud, daglig leder MIRA IKS.

Imellomtiden måtte vi se oss om etter andre løsninger og andre metoder for å behandle slammet vårt. Det var flere kommuner som fikk denne type utfordringer etter hvert, blant annet Aurskog Høland, sier Smedsrud.

Markedet for slamhåndtering er for tiden vanskelig, og det er en del kommuner i dag som kjører slammet til Sverige.

– Med den kortsiktige Vålerløsningen på plass, begynte vi å se på hvilke enkle løsninger vi kunne gjøre her. Vi kom fort frem til at et orsa-anlegg var den mest egnede og økonomiske behandlingsmetoden, forteller Smedsrud.

Orsametoden går ut på kalksetting til avvannet slam. Ved denne metoden tilsettes brent kalk i slike mengder at temperaturen kommer over 55° C og holdes på dette nivået i minst to timer, samtidig som kalktilsettingen fører til pH-heving til over pH 12. – Før vi tok beslutningen om den enkleste og rimeligste behandlingsmetoden på kort sikt, studerte vi små biogass-anlegg, men kom etter hvert til at kostnadene ble for høye i og med at

– Det er enkel og praktisk løsning vi har fått til med det nye kalkbehandlingsopplegget, forteller en fornøyd og stolt daglig leder Andreas Martin Smedsrud. Foto: Kjell M. Jacobsen

4

Aquagain ønsker å gratulere

Midtre Romerike Avløpsselskab IKS, Lillestrøm og Gjerdrum kommune med deres nye slammottak og kalkbehandlingsanlegg – en beundringsverdig god løsning.

Vi har satt pris på det gode samarbeidet, og det har vært en stor glede for oss å være deres leverandør på prosjektet.

*Aquagains levering består af design, prosjeksjon, produksjon og montering av bl.a. kalksilo, trakt for ekstern slamopptak, skruetransportørsystem, kalkslamblander og elskap med kontroll. Vælding Bjergvej 4 · DK-6650 Brørup

Les mer på www.aquagain.no

vi i dette området har lite utbygd fjernvarme.

Hvem er kundene? – De som leverer til anlegget er kommunene Fet, Gjerdrum, Sørum. I tillegg kommer Nittedal, Aurskog Høland og Enebakk. Når slammet er kalkbehandlet, henter Nedre Romerike avfallsselskap slammet til jordforbedring, forteller Smedsrud.

Kalkbehandlingen blir et midlertidig anlegg frem til det nye biogassanlegget på Krokstad i Sørumsand er oppe og går en gang i 2022. Det er et prosjekt som Nedre Romerike Avløpsselskap IKS styrer som prosjektleder.

– Vi har bygd et anlegg for kunne behandle 10 000 tonn i året – i første omgang blir det 8000 tonn i året, fortsetter han.

Enkel prosess – Vi har vært rundt og sett på forskjellige anlegg. Det vi har sett mest på, er Tønsberg renseanlegg og et av MOVARs anlegg – Fuglevik renseanlegg i Moss kommune. Vi har prøvd å lage det så enkelt som mulig. Istedenfor å investere i en stor slambehandler som er en mye dyrere løsning, gjør vi blanding på egne containere.

I Skien kommune har de har et tilsvarende anlegg som har fungert optimalt nærmest fra dag én.

– Vi har ikke hatt noen problemer. Prosessen er enkel, og vi foretar prosessen i containerne, sier Stig Simones i drift avløp Skien kommune.

Utvidelsen av MIRA IKS inkluderer en mottaksrampe hvor lastbiler kan tippe av slammet direkte ned i en 35 m³ stor trakt, og på den måten bidra med eksternt slam til anleggets samlede kapasitet. Anlegget er beregnet til å bearbeide slammet til fast konsistens. Det nye anlegget er i stand til å blande store mengder kalk direkte i slammet. På den måten øker tørrstoffinnholdet til en masse som egner seg til enten gjødsel eller til en ny etterbehandling på andre slambehandlingsanlegg. Når slammet blandes med kalk, skjer der en kjemisk prosess hvor massen kan oppnå en temperatur opp til 70° C. Varmen hjelper til å tørre ut slammet, i tillegg til at de mange nye skruetransportørene, som trykker slammet rundt i anlegget, også hjelper med at drenere slammassen.

Alle transportører i systemet er derfor innrettet på avløp for dren. Det avtappede spillvannet behandles i anleggets øvrige rensemaskiner. Kapasiteten er opptil fire tonn pr. time fra det nåværende anlegget, og eksternt kan lastbiler levere opp til ti tonn pr. time. Styringen sikrer at opparbeidingen av slammet skjer uten opphoping ved blandemaskinen, og på en slik måte at prosessen skjer enten med slam fra renseanlegget eller med slam ved mottakstrakten.

Tilkjørselen skråner lett opp over til avtømmingsstedet for slam, og porten kan kun åpnes med et nøkkelkort. Området er overvåket av kamera. Foto: Kjell M. Jacobsen

I prosessrommet står containerne under hver av de 4 nedfallstraktene, som føres ned i et nytt hull forrest i hver container. Bevegelsen skjer via trykkluft på hver side av de fire teleskopene. Foto: Kjell M. Jacobsen

Containerne står under hver av de fire nedfallstraktene, som føres ned i et nytt hull forrest i hver container. Bevegelsen skjer via trykkluft på hver side av de fire teleskopene. De vannrette skruetransportørene er hengt opp i taket i containerrommet. Hver senkeanordning er også innrettet med spadeventiler slik at slammet kan fordeles på containerne, og styringen via nivåfylling kan skje med autoprogram eller enkeltvis direkte ned i hver conteiner.

19 millioner kroner Sørumsand ble sammenslått med Lillestrøm i 2020. Godkjenning av prosjektet med arbeidstilsynet osv. har gått tilnærmet smertefritt.

– Vi valgte en anerkjent metode med en investeringskostnad på 19 millioner kr. Normal produksjon i året er 8000 tonn – med maks kapasitet på 10 000 / 12 000 tonn, sier Smedsrud. – Vi som driver her på MIRA er jo også spesialister på slamhåndtering, og det vi nå retter søkelyset på, er den nye filternikken som er i skuddet nå, avslutter Andreas Martin Smedsrud – daglig leder MIRA IKS.

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

Miljø-og Fluidteknikk AS

Klimatilpasning av avløpsnettet

WaBack

Vår tilbakeslagsventil for enkelthus har blitt enda smartere!

Sikker Unik design sørger for god tetning.

Enkel drift Fritt gjennomløp ved normal drift. Flere installasjonsmuligheter

Automatisk stopp av vannforbruk Kommuniserer med vannstopper. Stengerautomatiskvannforbrukved tilbakeslag

mft.no