Kommunalteknikk #1-20

1-2020

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Bedre samarbeid gir økt kvalitet

Økt samarbeid for å forebygge skader på kommunale bygg

Mjøsas nye drikkevannsfabrikk

SmartBall® Verktøyet for å oppdage lekkasjer og luftlommer i rørledninger.

SmartBall® registrerer nøyaktig hvor en lekkasje befinner seg.

Ved bruk av SmartBall® kan du trygt finne ut, og utføre vedlikehold av rørsystemer. xylem.com/no +47 22 90 16 00 firmapost@xyleminc.com

kommunal

LEDER

teknikk Rune Aale-Hansen Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening

113. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Calmeyers gate 5 0183 Oslo

Nytt år og stadig nye muligheter 1. januar i år var starten på en ny hverdag i kommune-Norge.

Endelig så mange nye kommuner dagens lys. NKF har ingen sterke meninger om kommunesammenslåing som sådan. Det vi er mest opptatt av er at vi får på plass gode strukturer som sikrer god forvaltning, drift og vedlikehold. Det er gjort en stor innsats for å forberede sammenslåingen: Avdelinger er slått sammen, systemer er avstemt mot hverandre og nye driftskontrakter er inngått. For å nevne noe.

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Rune Aale-Hansen

NKF har også hatt full gass inn i det nye året, i vårt arbeid med å dele kunnskap for et bedre samfunn. Vi er nå i god dialog med SSB om videreutvikling av KOSTRA-tall; i denne omgang knyttet til samferdsel. Vi har dialog med storting og departementet om bekymringer vi har registrert knyttet til omklassifisering av fylkesveger. Vil kommunene få tilstrekkelig med vedlikeholdsmidler når de overtar ansvar for enkelte veier fra fylkene.

Dette er kjente problemstillinger for mange kommuner, men hvor løsningen tydeligvis ikke er like lett å finne. Vi gir oss ikke!

ÅRSABONNEMENT kr. 365,– for 4 utgaver i 2020.

ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no

NKF har også innledet det nye året med nytt strategisk samarbeid blant annet med Virke.

Konkret er vi nå i gang med å utarbeid en veileder knyttet til etablering av ladestasjoner over hele landet. Det er ønskelig å legge til rette for et økt omfang elbiler. Da er det hensiktsmessig med en nokså enhetlig byggesaksbehandling fra kommune til kommune.

På andre områder er vi i ferd med å se på samarbeid for å øke kommunenes innkjøpskompetanse og bevissthet om tiltak for å bekjempe svart arbeid. Mange er interessert i å selge varer og tjenester til kommune-Norge, som samlet er landets største innkjøper. Da er det viktig at både små og store kommuner har god anskaffelseskompetanse, og er i stand til å møte private leverandører med profesjonelle krav og oppfølging.

GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings­kriterier i ht. lisens nr. 241577.

ISSN-0452-389x Neste utgave kommer: 15.05.

Annonsefrist: 29.04.

Artikkelfrist til redaksjonen: 22.04.

Forsidebilde: Mad arkitekter

Fjoråret var for mange et vendepunkt i klimadebatten. Nå på nyåret har regjeringen sendt på høring «Klimakur 2030». Dette er et overordnet dokument som systematiserer mulige klimatiltak på alle samfunnsområder. Også kommunene har, naturlig nok, fått stor plass dokumentet. På vegne av NKF og alle medlemskommunene våre, er det tilfredsstillende å kunne konstatere at svært mange kommuner jobber veldig godt og målrettet med bærekraftig samfunnsutvikling. Dette skal vi fortelle regjeringen, og vi skal dele med dem, den kunnskap og erfaring vi har tilegnet oss på dette området.

Klima og bærekraft vil ha en sentral plass i NKFs arbeid i tiden fremover. Ved siden av å spre kunnskap, vil dette også handle om å utvikle nye verktøy og metoder som gjør at kommunalteknisk sektor fortsetter å videreutvikle seg i bærekraftig retning.

Ventiler for vann og avløp Axflow lagerfører et bredt utvalg av ventiler. Leveringsprogrammet omfatter blant annet sluseventiler, lufteventiler, tilbakeslagsventiler, reguleringsventiler, samt skyve- og dreiespjeldventiler. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 1

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

28.01.2019 13:51:34

3

Rent og sikkert drikkevann!

Ahlsell leverer store pumpestasjoner for vann og avløp.

Vår kompetanse på tilbakeslagssikring av drikkevann i henhold til NS-EN1717 gjør at dine kunder er sikret rent drikkevann.

Ahlsell kan vann og avløp!

Vi leverer markedets bredeste utvalg innen VA. Vårt VA-team står klar til å hjelpe deg!

Finn din kontaktperson på ahlsell.no!

Sammen leverer vi verdens viktigste næringsmiddel!

NORGES STØRSTE FLERFAGLIGE GROSSIST

innhold NR 1 – 2020 Bærekraftig bygging i fem punkter

20

8

Beskyttelse av drikkevannskilder

46

NKFs byggherrekurs

6 Beskyttelse av drikkevannskilder 8 Bedre bygg med mer brukermedvirkning 10 NKF og KLP med økt sam­ arbeid for å forebygge skader på kommunale bygg 12 Nye Moelv vannverk: Mjøsas nye drikkevannsfabrikk 16 Hvordan bedre bestiller­ kompetanse bidrar i bygnings­ politikken 18 Direktoratet hjelper seks kommuner i gang med tilsyn 20 Bærekraftig bygging i fem punkter 22 Bedre prioritering av sikrings­ tiltak mot skred 24 – Lettkrenket personalledelse i Larvik vs. god service og kundeopplevelser

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

26 Nå skal kommunen lage ny klima- og miljøplan 28 Hvordan sørge for at bygg fungerer for de som skal bruke dem?

32 – Energiloven må grønnvaskes 34 Korrupsjonsrisiko i plan- og byggesak 36 Kan spare kommunene for milliarder 38 Et historisk blikk på NKF: Fra kunnskapsleverandør til samfunnsaktør 42 Bedre samarbeid øker kvaliteten i prosjektene 46 NKFs byggherrekurs 48 Kurs og konferanser 2020 49 Leverandørguide

«Klima og bærekraft vil ha en sentral plass i NKFs arbeid i tiden fremover. Ved siden av å spre kunnskap, vil dette også handle om å utvikle nye verktøy og metoder som gjør at kommunalteknisk sektor fortsetter å videreutvikle seg i bærekraftig retning.»

Rune Aale-Hansen, adm. dir., NKF

5

Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Beskyttelse av drikkevannskilder Plan- og bygningsloven og drikkevannsforskriften er to regelverk som sammen kan gi meget effektiv beskyttelse av drikkevannskilder. Etter drikkevannsproblemene i Askøy kommune har dette temaet fått stort fokus både blant fagfolk og politikere.

Magnar Danielsen Fagdirektør Kommunal- og moderniserings­ departementet

6

Drikkevannsforskriften har regler som pålegger kommunen særlige plikter for å ivareta folkehelsen på drikkevannsområdet. Det fremgår av drikkevannsforskriften § 26 at kommunen skal ta drikkevannshensyn når

den utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner og når den gir tillatelser etter relevant regelverk. Kommunen skal om nødvendig ta initiativ til interkommunalt plansamarbeid for å ivareta drikkeKOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

vannshensynet der vannforsyningssystemet ligger i flere kommuner.

Kommunen skal vurdere behovet for restriksjoner for å beskytte råvannskilder og vanntilsigsområder i samarbeid med vannverkseieren.

I denne artikkelen skal jeg konsentrere meg om kommunens plikter ved bruk av planlegging etter planog bygningsloven som et tiltak for å beskytte drikkevannskilder. Det er naturlig å begynne med kommuneplanens arealdel som kommunen skal rullere hvert fjerde år. Rulleringen gir mulighet til å holde planen oppdatert i forhold til risiko- og sårbarhet for forurensing av drikkevann.

I plankartet kan kommunen bruke hovedformålet i pbl. § 11-7 nr. 6, Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, sammen med planbestemmelser, for å legge restriksjoner på etablering av fysiske tiltak og virksomhet i området. Fordelen med dette er at restriksjonene ikke bare er begrenset til selve vassdraget, men kan strekkes et stykke inn på land. Alternativt kan kommunen bruke arealformålet «drikkevann» på vannflaten, som er et underformål, og la arealet på land være LNFR-område (Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift) etter pbl. § 11.7 nr. 5.

Skal en slik arealdisponering få god effekt på drikkevannshensyn, er det nødvendig å gi planbestemmelser til LNFR som sikrer kommunen nødvendig kontroll. En måte å gjøre dette på er å fastsette en planbestemmelse om at det skal utarbeides reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak før det kan gis byggetillatelse, jf. pbl. § 11-9 nr. 1. Kommunen kan også gi bestemmelser med krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, avrenning, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf. nr. 2. Rekkefølgekrav vil også kunne være et effektivt virkemiddel for å sikre at tiltak ikke blir etablert før nødvendige drikkevannshensyn er ivaretatt, jf. nr. 4. Endelig kan kommunen i planbestemmelse fastsette KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

krav til byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav for tiltak i området, jf. nr. 5.

I tillegg til arealformål og planbestemmelser bør kommunen benytte hensynssone (sikringssone) etter pbl. § 11-8 andre ledd bokstav a for å sikre kontroll over hele influensområdet til drikkevannskilden. I praksis kan det være nødvendig å legge en slik hensynssone over store deler av tilsigsområdet (nedbørsfeltet).

Fordelen med hensynssoner er at kommunen kan gi juridisk bindende bestemmelser til denne sonen som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/ eller virksomheter i området. Adgangen til å gi bestemmelser til hensynssonen går altså lenger enn det det er hjemmel for etter pbl. § 11-9. Den eneste begrensningen som gjelder, er at bestemmelsene må ivareta de hensyn som sikringssonen er ment å beskytte og være saklig begrunnet.

Det kan følgelig gis bestemmelser om ferdsel, som f.eks. forbud mot motoriserte kjøretøy, camping, bading, fisking. Det kan også gis bestemmelser som begrenser igangværende virksomhet i området. Dette kan være krav om sikring av avløpsledninger, sikring av oljetanker, stoppe husdyrhold, gjødsling, plantevernmidler, og masseuttak, eller det kan settes krav om etablering av gjerder og andre stengsler.

Et viktig poeng er at kommunen ikke kan ekspropriere med grunnlag i kommuneplanens arealdel. Det kan bare skje med grunnlag i reguleringsplan. I lovforarbeidene er følgende sagt om behovet for bruk av reguleringsplan, jf. Ot.prp. nr. 32 (20072008) side 212: "Reguleringsplan må også benyttes i tilfeller som er så inngripende at det kan bli snakk om erstatning for rådighetsinnskrenkninger etter de alminnelige rettsgrunnsetninger som gjelder for dette og når gjennomføringen av planen er avhengig av ekspropriasjon. Dette er nødvendig der det offentlige ønsker å erverve eiendomsretten til et areal eller til å etablere et grunnlag for å begrense eller stanse en igangværende virksomhet på en måte som de ellers ikke har rettslig grunnlag

for. Dette er ytterligere utdypet på side 217: "Videre vil det måtte kreves reguleringsplan der det skal innføres restriksjoner som har karakter av varig båndlegging, vern eller fredning og der det skal innføres restriksjoner av slik karakter at de vil få vesentlig betydning for igangværende virksomhet." Ønsker kommunen å fjerne lovlige etablerte utslipp av sanitært avløpsvann i planområdet, kan dette skje uten ekspropriasjon ved å anvende en særskilt hjemmel i forurensningsforskriften § 12-16 andre ledd. Det fremgår her at kommunen i forskrift eller enkeltvedtak kan bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist.

De restriksjoner som kommunen setter for tiltak og/eller virksomheter innenfor en hensynssone med grunnlag i drikkevannshensyn, vil normalt være rådighetsbegrensinger som grunneieren må tåle uten erstatningsrettslig vern. Det vil imidlertid kunne oppstå grensetilfeller der restriksjonen vil være så inngripende at det kan bli snakk om erstatning for rådighetsinnskrenkninger etter de alminnelige rettsgrunnsetninger som gjelder for dette. Dette vil gjelde der rådighetsinnskrenkningen er så tyngende at den må likestilles med ekspropriasjon.

Siden restriksjonene ofte vil kunne ramme igangværende landbruksvirksomhet, er det i denne sammenheng greit å vise til bestemmelsen i pbl. § 15-3 der det er gitt en særbestemmelse om erstatning. Det fremgår her at det skal betales erstatning hvis reguleringsplanen medfører at eiendom som bare kan nyttes til landbruksformål ikke lenger kan drives regningssvarende. Dersom restriksjonene bare gjelder en del av landbrukseiendommen, som f.eks. den delen som er nærmest drikkevannskilden, og gårdens drift fortsatt vil være regningssvarende basert på øvrige arealer, oppstår det ikke erstatningsplikt etter bestemmelsen. Når det skal vurderes om driften fortsatt vil være regningssvarende, må det gjøres en samlet vurdering av hele eiendommen under ett.

7

Bedre bygg med mer brukermedvirkning Bærum kommune er snart i gang med prosjektet Brukermedvirkning og samhandling i byggeprosjekter. Målet er blant annet å sikre reell medvirkning i hele planleggingsog byggeprosessen, og med det sikre gode løsninger for alle brukere.

Torbjørn Vinje Seniorrådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening torbjorn.vinje@kommunalteknikk.no

Byggeprosjekter er utfordrende Byggeprosesser er komplekse, og skal forholde seg til norske regler og krav. Samtidig skal god brukermedvirkning bidra til et godt, varig og funksjonelt bygg med rett kvalitet, og til at både indre og ytre miljø ivaretas.

Mange aktører og store pengesummer er involvert. Samtidig forventes det at byggeprosjektene leveres innenfor budsjett og til avtalt tid.

Hvordan lykkes med å gjennomføre komplekse byggeprosjekter med god brukermedvirkning og involvering av relevante aktører uten at det går ut over forutsetninger som tid, kostnad og ønsket kvalitet? Som også svarer på de faktiske behovene når byggene står ferdige, og når behovene endres gjennom dets livsløp? Det er noe av det de ønsker å finne gode svar på i prosjektet Brukermedvirkning og samhandling i byggeprosjekter.

Oppstart i mars Vi har tatt en prat med prosjektleder Julie Landmark. Hun arbeider i Strategi og utvikling i Bærum kommune, og har vært ansatt siden september 2018.

– Dette virker som et nyttig og innovativt prosjekt, Julie, med høye ambisjoner. Når starter dere opp, og hvilken tidshorisont har prosjektet?

8

– Planen er å starte opp i løpet av mars. Prosjektet og kontrakten skal vare i ett år, med mulighet for forlengelse inntil 1+1 år.

– Kan du si noe om budsjett og finansiering?

løsninger. Dvs. sikre at valg av teknologiske løsninger gjøres på det mest hensiktsmessige tidspunkt i byggeprosessen, og unngå å stenge for nyvinninger som kan oppstå underveis i prosjektet, før byggestart.

– Budsjettet er på 2,5 millioner kroner, og finansieringen skjer gjennom StimuLab-midler (se faktaboks).

Test og prototype av ideer og konsepter – Kan du si noe om hvilke byggeprosjekter dere vil brukte?

Sikre reell brukermedvirkning På Digitaliseringsdirektoratets nettsted står det en del om arbeidsmetodikk og forventede effekter.

– Det er ikke helt bestemt ennå, men Bærum er en stor kommune med mange pågående og planlagte byggeprosjekter. Vi ønsker å bruke de som virker mest aktuelle å hente innsikt fra, og til å teste idéer og konsepter gjennom prosjektløpet.

Prosjektet ønsker å utforske hvordan man ved hjelp av tjenestedesign og systemorientert design i samarbeid med andre fagfelt som arkitektur, planleggings- og byggfag, kan utvikle en bedre og mer pedagogisk prosess, som kan; • Styrke samhandlingen mellom utviklerne av byggeprosjekter og de ulike interessentene knyttet til et prosjekt, på rett tidspunkt i prosessen (profesjonelle og ikkeprofesjonelle, offentlig og privat sektor).

• Sikre reell brukermedvirkning gjennom hele planleggings- og byggeprosessen, og med det finne frem til gode løsninger for alle brukere innenfor prosjektets rammer.

• Bidra til at det som bygges har tilstrekkelig generalitet og fleksibilitet til å møte fremtidige endringer (endrede brukerbehov, demografiske endringer, teknologisk utvikling osv.).

• Unngå at man bygger gårsdagens

Metodebeskrivelsen kan brukes av andre Bærum kommune har et helhetlig perspektiv, og vil se på hele «økosystemet» rundt byggeprosessene, helt fra starten av prosjektet (innmeldte behov, valg av tomt) til byggene står ferdige.

Fokuset ligger på prosessinnovasjon, og prosjektet kan dermed også teste ut hvor endringsvillige slike «økosystem» er. På bakgrunn av dette vil StimuLab sikre at prosjektet også nedfeller seg i en metodikk/prosessbeskrivelse som egner seg for videreformidling og spredning. Kroner 500 000 av summen skal derfor øremerkes til en generalisert «metodebeskrivelse» som kan spres til andre kommuner og andre byggeprosjekter.

Forankring og spredning i leverandørmarkedet KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Bredt samarbeid i organisasjonen – Helt til slutt, Julie. Hvem er dine samarbeidspartnere i kommunen?

– Prosjektet vil jobbe bredt i organisasjonen, men også naturlig nok trekke inn brukere (ansatte i pleie og omsorg, beboere/brukere og pårørende). Det er prosjektledere og spesialrådgivere som representerer de ulike enhetene Eiendom, Pleie og Omsorg og DigIT inn i prosjektgruppen.

Prosjektleder Julie Landmark arbeider i Strategi og utvikling i Bærum kommune.

Foto: Privat.

Prosjektet samarbeider med Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP), og deres erfaring og nettverk styrker prosjektet og vil blant annet være viktig med tanke på forankring og spredning. Prosjektet innebærer også offentlig-privat samarbeid, og kan bidra til å utvikle både markedet og bestillerkompetansen hos offentlige aktører.

– Hva med erfaringer fra eksterne miljøer?

– Ja, det pågår for tiden mange initiativer på ulike områder innenfor byggebransjen. Det er naturlig at vi høster erfaring fra initiativer som DigiBygg, Opptrinn, arbeidet med digitale tvillinger og det tidligere StimuLab-prosjektet som Statsbygg har gjennomført.

– Jeg ønsker lykke til. Det skal bli spennende å følge prosjektet når dere kommer i gang, og spesielt når det blir resultater av arbeidet.

Om StimuLab StimuLab er stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign, og skal støtte og stimulere til brukerorientert eksperimentering og nyskapning i forvaltningen. Digitaliseringdirektoratet og Design og arkitektur i Norge (DOGA), støtter statlige og kommunale virksomheter som ønsker å tenke nytt om roller og systemer, og som er villige til å endre disse for å levere bedre tjenester til brukerne. StimuLab stiller krav om at prosjektene skal utvikles gjennom en designdrevet prosess, og midlene skal gå til å kjøpe design – og annen kompetanse i markedet.

Les mer på: digdir.no

Kilder: Digitaliseringsdirektoratet, kommune.

Bærum

Goupil elektriske nyttekjøretøy - løser mange oppgaver Kassevogn

Kassevogn, pick-up eller lasteplan

Nå får du støtte fra Enova for kjøp av el-varebil!

GOUPIL G2 er 3,2 m lang, veier 600 kg og tar opp til 500 kg nyttelast. Leveres som pick-up, med lasteplan eller som kassvogn.

GOUPIL G4 har et modulbasert chassiskonsept og kan tilpasses mange bruksområder ved å tilby skreddersydd utstyr, og er meget godt egnet for bynær varetransport, vedlikehold av parker, idrettsanlegg og kirkegårder, samt et stort antall kommunale og private oppgaver.

NORGESLANSERING! GOUPIL G6 vises for første gang under ”Elektriske Dager” 16. og 17. mars.

GOUPIL G6 leveres med tippbart plan eller kassevogn, har 150 km rekkevidde og 80 km/t toppfart. 9 m3 lastevolum og inntil 1000 kg nyttelast.

Pick-up med tipp

Norgeslansering av Goupil G6

Elektriske dager 16. og 17. mars Velkommen til ”Elektriske dager” hos oss.

Her viser vi vårt brede utvalg av miljøvennlige løsninger for både kommunale og private oppgaver. Vi stiller ut Ravo suge/feiemaskin,

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Glutton vakuumsuger, Husqvarna skog- og hageprodukter, samt Goupil elektriske nyttekjøretøy.

Se www.multimaskin.as for mer informasjon Pølsekoker’n er på hele dagen!

Brobekkvn. 113, 0582 Oslo • T: 22 65 79 40 post@multimaskin.as • www.multimaskin.as

9

NKF og KLP med økt samarbeid for å forebygge skader på kommunale bygg Norsk Kommunalteknisk Forening og KLP Skadeforsikring forsterker nå sam­arbeidet som et ledd i å forebygge brann og andre uønskede hendelser i kommunale boliger og formålsbygg.

– NKF har utviklet et internkontrollsystem, IK-bygg, som gjør at kommuner til enhver tid vil kunne ha kontroll på tilstanden på kommunale boliger og formålsbygg, og dermed forebygge kostbare skader. Vi er glade for at KLP Skadeforsikring anbefaler IK-bygg til kommunale kunder. Systemet vil kunne spare kommunene for millioner av kroner i reduserte skadekostnader, sier Rune Aale-Hansen administrerende direktør i NKF. Kommune-Norge eier kommunale boliger, barnehager, skoler og sykehjem for flere titalls milliarder kroner. Bare i boligene anslås de årlige kostnadene i forbindelse med brann, vannskader, feil og hard bruk å beløpe seg til to milliarder kroner.

Noen kommuner opplever i tillegg redusert forsikringsutbetaling når det avdekkes at bygget ikke har vært i forskriftsmessig stand.

– Poenget med et internkontrollsystem er at kommunene skal ha kontroll på at byggene deres er i forskriftsmessig stand. Det betyr at IK-bygg avdekker feil og mangler som oppstår når bygget blir eldre og nedslitt eller forskrifter endres. Når feil avdekkes kan man tidlig nok sette av midler og forebygge uønskede hendelser som brann og lekkasjer. Et oppegående internkontrollsystem vil kunne gi en reduksjon på disse kostnadene, uavhengig av om de er forsikringsmessige eller ikke, foreller Rune AaleHansen, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening.

– IK-bygg er unikt. Det er utviklet av kommunene selv, og er gjenstand for årlig revidering i samarbeid med

10

representanter fra myndighetene.

180 av landets kommuner har allerede tatt systemet i bruk, og gir tilbakemelding på stadig bedre kontroll med den kommunale bygningsmassen. Det viktigste er å hindre at uønskede hendelser oppstår. Det nest viktigste er å sikre at tilstanden er god nok til at forsikringen utbetales uten avkortning, når uhellet skulle være ute. Det er dyrt nok å måtte bygge opp et bygg på titalls millioner kroner, om kommunen i tillegg opplever kraftig redusert forsikringsutbetaling.

Et verktøy som kan forhindre brann Gjennom mange år har KLP lagt vekt på systematisk sikkerhetsarbeid for å forebygge skader på kommunale bygg.

– KLP er til for kommunene, og vi ønsker å være en sparringspartner i arbeidet med å redusere risikoen for brann. En av måtene vi tar samfunnsansvar på er å støtte opp under gode arbeidsverktøy for å øke sikkerheten i kommunale bygg. IK-bygg er et slikt praktisk verktøy som gir oversikt over hvor «skoen trykker», og som gjør det mulig å prioritere det viktigste først.

Dette bidrar til færre skader, sier administrerende direktør i KLP Skadeforsikring, Tore Tenold.

Flere av fjorårets mange og kostbare branner i kommunale bygg startet i avfallsbeholdere. Avfallsbeholdere som står inntil eller er festet rett på vegg er en stor brannrisiko når det blir kastet avfall som kan selvantenne eller bli påtent. Slike branner kan få store økonomiske konsekvenser for kommunen, blant annet gjennom redusert erstatningsutbetaling.

ØKT SAMARBEID FOR Å FOREBYGGE SKADER PÅ KOMMUNALE BYGG: Tore Tenold, administrerende direktør i KLP Skadeforsikring (t.v.) og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør, Norsk Kommunalteknisk Forening.

Foto: Marianne Wright Pedersen

Derfor sier sikkerhetsforskriftene at alle avfallsbeholdere skal plasseres minimum 5 meter bort fra vegg. Dette vil et internkontrollsystem fange opp ved riktig bruk.

– Det beste rådet vi kan gi, er å fjerne alle avfallsbeholdere som er brennbare og kan flyttes på. Vi ser også at kommuner som aktivt bruker et internkontrollsystem har en god forutsetning for registrering og oppfølging, slik at risikoen for skader blir redusert. Også når det gjelder en av de største brannfellene, nemlig avfallsbeholdere, sier Tenold.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

HVEM ER BOLIGEN EGNET FOR? OVERSIKT OVER FAKTISK, TEKNISK TILSTAND DOKUMENTERE AT DU HAR VURDERT RISIKOEN DOKUMENTERE BEHOVET FOR BEVILGNINGER

HAR DU KONTROLL? IK-BOLIG ER EN MODUL AV IK-BYGG - ET DIGITALT INTERNKONTROLLSYSTEM AV OG FOR KOMMUNENE V/NKF

Det nye moderne anlegget skiller seg ut med vertikalt trepanel og en flott glassfasade. Foto: Kjell M. Jacobsen.

Nye Moelv vannverk

Mjøsas nye drikkevannsfabrikk Mjøsas nye drikkevannsfabrikk har en total investeringskostnad på 169 millioner kroner og står i disse dager klar for prøvedrift. Det nye moderne anlegget skiller seg ut med vertikalt trepanel og en flott fasade i glass. Ny råvannspumpestasjon er bygget noen steinkast fra anlegget, nede i Hagavika like ved E6 broen over Mjøsa.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk Kommunalteknisk Forening kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Ringsaker kommune er med sine 34 000 innbyggere og 1 280 kvadratkilometer den klart største kommunen i nye Innlandet fylke. Kommunens vekstsentre er småbyene Brumunddal og Moelv, i tillegg til tur og hytteområdet Sjusjøen.

Moelv har 4 400 innbyggere og ligger ved utløpet av Moelva, ved like ved Mjøsas østre bredd.

12

Bakgrunnen for byggingen av alle nye vannverk i Norge de senere årene har hatt referanse fra drikkevannsforskriften.

– Forskriften om vannforsyning og drikkevann pålegger kommunen som vannverkseier å sikre et vannforsyningssystem som er utstyrt og dimensjonert for å kunne levere tilstrekkelig mengder drikkevann til enhver tid, forteller Magnus Petersen, prosjektleder for teknisk drift.

I dag finnes det to større vannbehandlingsanlegg i kommunen. Moelv vannverk og Narud vannverk i Brumunddal. Prognoser for befolkningsutvikling utarbeidet i 2010 viste at nåværende Moelv vannverk hadde

kun 20 % reservekapasitet. Dette gir for lav leveringssikkerhet. Dagens forbindelse mellom vannverkene har begrenset kapasitet på reservevann, og gir derfor ikke tilstrekkelig gjensiKOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

dig forsyning hvis det skulle trengs.

– Bygging av en ny overføringsledning er planlagt i 2022. Ledningen skal ivareta reservevannforsyningen mellom Moelv og Brumunddal, fortsetter Petersen.

Valg av prosessmetode – I starten hadde vi som mål å få til enda bedre vannbehandlingsmetode enn dagens vannverk klarer. Vi vurderte fem ulike prosessalternativer: Ultrafiltrering, nanofiltrering, Moldeprosessen, DynaSand og Larvikprosessen.

Petersen og resten av prosjektgruppa har besøkt aktuelle vannverk for de forskjellige alternativene som en del av forarbeidet. De har blant annet besøkt Skjelbreia vannverk (nanofiltrering), Levanger vannverk (ultrafiltrering) og Hurdalsjøen vannverk (Moldeprosessen).

– Vi lot oss tidlig fascinere av vannbehandling med nanofiltrering. Forprosjektet med prøvetaking og test av vannkvaliteten i Mjøsa viste at ultrafiltrering ville være den prosessen som var best egnet.

Den nye pumpestasjonen har to inntaksledninger. En hovedledning (Ø630), 1700 meter fra stasjon med inntakspunkt på 70 meters dyp.

Den andre er en reservevannledning (Ø500), 380 meter fra stasjon med inntak på 30 meters dyp. Deretter sørger fire råvannspumper for videretransport til vannbehandlingsanlegget. I

Fakta om nye Moelv vannverk Vannbehandlingsanlegg: Bygg: 650 m2 Prosesshall: 382m2 Råvannspumpestasjon: 42 m2 Inntaksledninger: to stk, Ø630 og Ø500 Avløpsrensestasjon: 31 m2 – 300m3/t Byggetid: 2018 -2020 Kapasitet: Anleggets UF-kapasitet bygges i to trinn.

Trinn 1: Netto produksjon 350 m3/t – dette prosjektet Trinn 2: Netto produksjon 500 m3/t – fremtidig utvidelse Alt annet utstyr er dimensjonert for 500 m3/t Vannbehandling ved ultrafiltrering: Prosess med koagulering og ultrafiltrering (UF), forbehandling med automatfilter, desinfeksjon med UV og klor og pH heving og korrosjonskontroll med vannglass.

prosjekttrinn 1 er pumpekapasiteten 350m3/t.

Fra to mikrosiler blir vannet tilsatt koagulant og videreført til ultrafiltrering i fire rigger. Dernest går vannet til forbehandling med automatfilter før desinfeksjon med UV, klor og pH heving. Til slutt er det korrosjonskontroll med vannglass.

Entreprisemodell – Tidlig i prosjektfasen tok vi lærdom fra studiebesøk til andre nyere vannverk at i all hovedsak ville entrepriser være det best mulige for vårt prosjekt.

Vi har ikke evaluert prosjektet ennå, men vi har gjort oss opp noen erfaringer og er stort sett fornøyd med til-

takene. Nå som vi har fått prosjektet litt på avstand, kunne det med fordel vært bedre tilpassing mellom anlegg og bygg. Men alt i alt har vi truffet ganske bra, forteller Petersen.

Entrepriser 1. Maskin: Prosessanlegg og råvannspumpestasjon.

2. Bygg: Vannbehandlingsanlegg med tiltransporterte entrepriser for tekniske fag.

3. Bygg: Råvannspumpestasjon med tilhørende sjøledninger.

4. Avløpspumpestasjon (med tilhørende ledninger).

5. Automasjon: Drifts- og adgangskontroll. Utført på rammeavtale.

Det moderne anlegget på 650 m2 består i hovedsak utvendig av moderne vertikalt trepanel Foto: Kjell M. Jacobsen KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

13

Prosjektgruppen for anleggets tekniske drift i det nye råvannspumpehuset i Haga vik. Fra front: Mari Ophus (prosjektleder avløp), Kai Olafsen (arbeidsleder), Geir B. Martinsen (driftsleder) og Magnus Petersen (prosjektleder).

Foto: Kjell M. Jacobsen

Den nye avløpsstasjonen til vannverket er på 31 m2 med høyde 3,5m og har en kapasitet på 300m3/t, forteller en stolt prosjekt­ leder for avløp, Mari Ophus.

Foto: Kjell M. Jacobsen

Tre milepæler Petersen trekker frem tre milepæler for prosjektet: • Kontraheringen av prosjektet.

• Pilotprosjekt med UF-membranfiltrering før valg av renseprosess.

• Nært forestående oppstart av prøvedrift.

Råd til andre – For det første må man bruke god tid i forkant. Det er viktig at man forstår den vannkilden man arbeider med. For vårt vedkommende var vi veldig fornøyd med piloteringen av UF-membranfiltrering. Å finne riktig renseprosess er veldig viktig. Man bør også kartlegge hvor mye kompe-

Vi takker for det spennende oppdraget og for samarbeidet, og gratulerer med et nytt flott vannbehandlingsanlegg.

Vi gratulerer Ringsaker kommune med nytt moderne vann­ behandlingsanlegg.

tanse har i forskjellige faser. Riktig oppdeling av entreprisene er veldig avgjørende og vi er veldig fornøyde med den hos oss, avslutter prosjektleder for teknisk drift, Magnus Petersen.

Gratulerer med nytt vannverk!

Totalentreprenør av maskin- og prosessanlegg.

Rørlegger-Service AS har stått for de rørtekniske systemene til nye Moelv vannverk.

14

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Vi gratulerer Ringsaker kommune med nytt moderne vann­ behandlingsanlegg.

Dobloug Entreprenør AS har vært utførende entreprenør av grunn­ arbeid/bygg vann­ behandlingsanlegg samt avløpspumpestasjon og ledningsanlegg.

Arbeidsleder Kai Olafsen gleder seg til å ta i bruk det nye anlegget. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vi gratulerer Ringsaker kommune med nytt moderne vannverk.

Stanley Security AS har levert adgangskontroll systemene til Nye Moelv vannverk.

Vi er takknemlige for at vi fikk oppgaven som automasjonsleverandør til nye Moelv vannverk.

Gratulerer til Ringsaker kommune med Norges råeste vannverk!

Toaletthus med solceller – verner om naturen www.danfo.com post@danfo.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

15

Tale: Hvordan bedre bestiller­ kompetanse bidrar i bygningspolitikken Daværende statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Tom Staahle, åpnet lanseringen av NKFs kravspesifikasjoner for kommunale bygg.

Staahle snakket om fremtidens bygg, bygge- og anleggsnæringen og kommunene.

Innlegg under lansering av kravspesifikasjoner, 12. desember 2019

generasjoner kan leve like godt som vi gjør i dag.

«Det er hyggelig å bli invitert til å delta på lanseringen av dette viktige arbeidet. Som ny statssekretær med ansvar for bygningspolitikken synes jeg også det er fint med en anledning til å treffe sektoren jeg skal forholde meg til fremover.

Bærekraftig utvikling handler om sammenhengen mellom økonomisk, sosial og miljømessig utvikling.

Siden jeg har ansvar for regjeringens bygningspolitikk, og ikke regelverket for anskaffelser, vil jeg benytte anledningen til å snakke om betydningen av NKFs prosjekt for bygningspolitikken.

Fremtidens bygging De fysiske omgivelsene danner rammene for livene våre og samfunnet vårt.

Uten gode barnehagebygg er det vanskelig å se for seg en god barnehage.

Uten gode skolebygg eller helsebygg er det vanskelig å se for seg en god skole eller et godt helsetilbud.

Bygg er et grunnleggende gode, og slik jeg ser det er gode bygg en forutsetning for et velfungerende samfunn.

Når vi snakker om bygningspolitikk må vi tenke langsiktig. Byggene vi bygger i dag er også fremtidens bygg.

Samfunnet står overfor en rekke viktige utfordringer. Befolkningen blir stadig eldre, vi skal være mer klimaog miljøvennlige og offentlige budsjetter blir stadig strammere. I møte med disse utfordringene er vi avhengig av å bygge bærekraftig. Vi må bygge på en slik måte at fremtidige

16

Sosialt bærekraftige bygg handler om trygghet, tilgjengelighet, universell utforming, arkitektur og byggeskikk.

Når antallet eldre stiger, får velferdsstaten store utfordringer. Bygningene må så langt det er mulig og kostnadsmessig forsvarlig, legge til rette for en aldrende befolkning der de eldre kan leve og mestre sine egne liv.

Klima- og miljømessige bærekraftige bygg handler om energibruk, klimagassutslipp, klimatilpasning, miljøfarlige stoffer, kildesortering og gjenbruk. Behovet for å redusere klimagassutslipp stiller nye krav og forventninger til at byggsektoren kan lage mer energieffektive og varige bygningsstrukturer som er mest mulig miljøvennlige. Økonomisk bærekraftige bygg handler om produktivitet, kostnadseffektivitet, samfunnsøkonomi og livssykluskostnader.

Samtidig blir offentlige budsjetter trangere. Utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. Aldringen av befolkningen betyr også at en mindre andel av befolkningen jobber og betaler skatt. Det er nødvendig med økt tilførsel av bygg og boliger. Samtidig må vi bygge smartere og mer kostnadseffektivt. Det offentlige må omstille seg og bli mer effektiv. Bærekraftig bygging får vi bare hvis det offentlige og næringen samarbeider.

Byggenæringen Offentlige byggeprosjekter består i hovedsak av innkjøpte varer og tjenester. Eksempelvis kommer nærmere 95 prosent av aktivitetene i statlige byggeprosjekter fra det private markedet.

Det offentlige avhengig av en produktiv og kostnadseffektiv bygge- og anleggsnæring.

Vi vet at produktiviteten kan bli bedre.

Her har utviklingen i de siste 20 årene vært negativ, ifølge tall fra SSB. Det er et problem for næringen, og det er et problem for samfunnet.

Hvis vi skal løse samfunnets utfordringer, må denne næringen løse sine utfordringer. Hvis næringen klarer å bli mer produktiv og bygge bedre til lavere kostnader, kan det bygges mer. Det kan også bygges med bedre kvalitet til lavere priser for brukerne.

Dessuten betyr en mer produktiv næring med lavere kostnader mer fortjeneste. Alle vinner når næringen leverer.

Forrige uke ble det formelle arbeidet som er gjort gjennom Bygg21-prosjektet avsluttet av kommunalministeren.

Målet for samarbeidet har vært å legge til rette for at næringen bedre kan løse utfordringer innenfor bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling ved at næringen selv foreslår og sprer tiltak.

Det er vanligvis ikke de store, toneangivende aktørene som sliter med å finne og bruke beste praksis. Det er de mange små og mellomstore KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

ende forutsetninger for å gjøre gode innkjøp.

Kommunene bruker betydelige ressurser på å utarbeide kravspesifikasjoner. Leverandørene bruker også ressurser på å sette seg inn i beskrivelsene. Et viktig tiltak for å oppnå besparelser og bedre bygg er profesjonalisering og utforming av felles «kjøreregler».

Felles kravspesifikasjoner for kommunene er et godt eksempel på et slikt tiltak.

Statssekretær Tom Staahle under lanseringen av NKFs kravspesifikasjoner for kommunale bygg. Foto: Sindre Haarr

bedriftene som har størst utfordringer når det kommer til dette. For at næringen som en helhet skal bli bedre, må de gode løsningene deles og tas i bruk bredt.

Det er gjort et stort stykke arbeid, blant annet representert gjennom sju veiledere, men det er nå den viktige jobben starter med å ta i bruk disse erfaringene i praksis ute i næringen Det er positivt at hele 444 virksomheter har signert Bygg21-signaturen, der man forplikter seg til å jobbe etter en eller flere av Bygg21s veiledere. Bygg21 er et godt eksempel på samarbeid og dialog mellom myndighetene og næringen. Dette trenger vi mer av.

Også når det kommer til å skape bedre og mer effektive anskaffelser er det mye byggenæringen kan gjøre.

Først og fremst gjelder dette i tidlig fase, ved å bruke tid på henvendelser og gå i dialog.

Når oppdragsgiverne presenterer sine utfordringer og behov, kan leverandørene bidra med rådgivning og veiledning i stedet for salg. På den måten kan økt kunnskap hos begge parter om hverandres begrensninger og muligheter, bidra til bedre løsninger.

Leverandørene har også et ansvar for å sette seg godt inn i anskaffelsesdokumentene til de enkelte anskaffelsene. Jo flere tilbud som har med KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

alt og besvarer alt som etterspørres på en god måte, jo raskere og enklere blir den videre prosessen.

Leverandørene bør også ta tidlig kontakt med oppdragsgiverne hvis de ser at det er feil i anskaffelsesdokumentene eller at det er satt krav som er umulige å oppfylle. Det kan spare prosessene for lange klagerunder eller konflikter.

Kommunene Vi er avhengig av næringen, men som den største samlede byggherre- og eiendomsforvaltergruppen i landet, kan det offentlige spille næringen god gjennom offentlige anskaffelser.

Norske kommuner investerer 25 milliarder kroner i kommunale formålsbygg og 10 milliarder i kommunale boliger hvert år.

Ved å stille gode krav kan offentlige byggherrer og eiendomsforvaltere fungere som en katalysator for bedre og mer kostnadseffektive bygg i Norge. Undersøkelser viser imidlertid at kostnadene ved å gjennomføre anskaffelser i dag er høye, både på oppdragsgiver- og leverandørsiden, og at det er betydelige muligheter for besparelser.

I Norge er offentlige anskaffelser desentralisert og fragmentert. Offentlig sektor består av et stort antall oppdragsgivere med svært varier-

Dersom kommunene kan redusere kostnadene til bygging, drift og forvaltning samtidig som de holder oppe eller øker kvaliteten på bygget, kan de frigjøre midler til andre formål.

Bedre investeringer og drift av et offentlig bygg kan dessuten også bidra til besparelser på andre, større utgiftsposter. Et rimelig, men dårlig sykehjem kan totalt sett gi større utgifter over helsebudsjettet. Det er derfor en stor utfordring å finne de beste byg-ningsmessige løsningene for den offentlige tjenesteytingen som skal skje i bygget. Sist men ikke minst øker standard kravspesifikasjoner forutsigbarheten for begge parter og bidrar til lavere transaksjonskostnader.

Dette er god samfunnsøkonomi. Det vil medvirke til å sikre at det offentlige får levert varer og tjenester til avtalt tid og kvalitet, og bidra til å profesjonalisere leverandørene.

Jeg vil gi honnør til NKF som i sitt arbeid med kravspesifikasjonene samler og profesjonaliserer kommunene som landets største utbygger.

Dette er godt nytt for en regjering som er tydelig på behovet for effektivisering av offentlig sektor og forenklinger i byggesektoren. Slike tiltak er nødvendig for at vi skal lykkes med omstilling gjennom offentlige anskaffelser. Jeg vil oppfordre til og håper at norske kommuner bruker malene og henter ut gevinstene.»

17

Direktoratet for byggkvalitet var med som observatør på Trysil kommunes tilsyn med firmaet ByggePlan AS. Fra venstre: Martin Sand Eriksson (Trysil kommune), Sissel K. Andersen og Stein Håvard Røstad (begge fra Direktoratet for byggkvalitet), Rune Møller Poulsen (Trysil kommune) og Simen Moren, André O. Lianger og Jørn Øyvind Simensen fra ByggePlan AS. Foto: Ramona Nordnes, Trysil kommune

Direktoratet hjelper seks kommuner i gang med tilsyn Direktoratet for byggkvalitet

– Det er motivasjon og inspirasjon for oss å delta i dette pilotprosjektet, sier Rune Poulsen, som leder bygg- og geodataavdelingen i Trysil kommune.

Gjennomførte tilsyn med kvalifikasjoner Trysil er blant kommunene som er i ferd med å øke tilsynsaktiviteten i byggesaker. I første omgang handler det om tilsyn med kvalifikasjoner, det vil si å sjekke at tømrerfirmaer, rørleggerbedrifter og andre foretak har kompetansen som er nødvendig i et aktuelt byggeprosjekt.

– Med Direktoratet for byggkvalitet til stede gjennomførte vi nylig et tilsyn med ByggePlan AS, et lokalt firma vi hadde tro på hadde alt orden. Vi hadde noen små bemerkninger til

18

foretaket, men ellers viste tilsynet at firmaet har god orden i sine systemer, forteller Rune Poulsen.

Skal også gjennomføre tilsyn med byggevarer Tilsyn med kvalifikasjoner og produktdokumentasjon er prioriterte tilsynsområder for kommunene.

Produktdokumentasjon handler om egenskapene til byggevarer. I et tilsyn kan kommunen be om dokumentasjon på at byggevarene har gode nok egenskaper der de skal brukes, for eksempel når det gjelder brannmotstand, bæreevne og U-verdi.

Hovedmålet med pilotprosjektet er økt tilsynsvirksomhet i kommunene, opplyser prosjektleder og senioringeniør Helena Langeland i Direktoratet for byggkvalitet.

– I tillegg er det viktig for oss å se hvilke behov og utfordringer kommunene har når det gjelder tilsyn. Vi

ønsker at disse seks hedmarkskommunene skal samarbeide om tilsyn og utveksle erfaringer seg imellom og med andre kommuner. Kommunene har gjort en god innsats allerede, og det blir spennende å følge prosjektet videre, forteller Langeland.

Direktoratet har forbedret tilsynsmalene Direktoratet har forbedret maler kommunene kan bruke når de gjennomfører tilsyn. Det synes Rune Poulsen i Trysil kommune var til stor hjelp.

– Malene var gode veivisere til innkalling til tilsynsmøtet og til gjennomføring av selve tilsynet. Til neste år skal vi gjennomføre produkttilsyn, noe som kan være komplisert i enkelte byggesaker. Men produktdokumentasjon er et viktig område å ha tilsyn med, og vi gleder oss til å jobbe videre med tilsynsarbeidet, sier Poulsen.

Malene vil etterhvert bli tilgjengelige på Dibk sine hjemmesider.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Din totalleverandør av VMT- og Trafikkmateriell

Vannkum i PE

en solid, varig og bærekraftig løsning.

47 nye kommuner etableres i 2020

Er din kommune klar?

Vi kan levere gatenavnskilt etter kommunesammenslåingene

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

19

Nye Flesberg skole. Foto: SPINN arkitekter

Bærekraftig bygging i fem punkter Bærekraft, klima og miljø er på alles lepper og høyt på agendaen i kommune-Norge. Men hva handler det egentlig om når behovet for ny skole, barnehage, omsorgsboliger eller kulturhus melder seg? Det korte svaret er at bærekraftig bygging handler om å tenke helhetlig og være ansvarlig innkjøper. Her får du bærekraftig bygging i fem punkter.

Morten Haugerud PEFC Norge

1) Bærekraft innebærer å ta mange hensyn samtidig. Planlegg et bygg som er miljøvennlig, ressurseffektivt og funksjonelt. Samtidig. Bygg21,

20

bygge- og eiendomsnæringens store samarbeidsprosjekt, listet opp ti kvalitetsprinsipper for bærekraft. Første punkt er å lage bygg som er bra for menneskene som skal bo, lære, jobbe og utfolde seg der. Gode bygg må stimulere til kontakt mellom mennesker og gi oss gode opplevelser og sanseinntrykk. Dette er vel også kjernen for et formålsbygg i kommunen? Litt på samme måte som en tur i

skogen gir gode opplevelser, forteller mange om det samme ved bruk av tre i bygg. Det foregår nå mye spennende forskning på positive effekter av tre når det kommer til helse og trivsel.

Forresten, før du går i gang: Still spørsmål om du faktisk må rive. Kan hende at det mest bærekraftige faktisk er ombruk og oppgradering av den eksisterende skolen.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

2) Materialvalg er viktigste beslutning i byggeprosjekter. Spesielt i et klimaperspektiv. Visste du at klimagassutslippet relatert til materialer er viktigere enn energi knyttet til oppvarming og drift? Jo, en studie av åtte pilotskoler i Framtidens bygg og Futurebuilt viser at gevinsten ved materialreduksjon er større enn energigevinsten helt fram til bygget er 34 år gammelt. Og gevinsten med materialer kommer umiddelbart. Det passer jo bra for et klima som trenger tiltak nå, ikke sant?

Bruk av tre i bygg er opplagt klimavalg, vi snakker om vinn-vinn. Det ene er at skog bruker CO2 i fotosyntesen og binder karbon i trevirket. Dette betyr at i et byggeprosjekt i størrelse 20 boenheter kan du regne med å binde ca.

100 tonn CO2. Det andre er at trelast og byggematerialer av tre gir mindre klimagassutslipp i forbindelse med produksjonen. Bruk av mye tre som massivtre gir derfor typisk utslipps­ reduksjon på over 50 % i byggeprosjekter. Og i tillegg; lokale løsninger gir mindre transport og klimagassutslipp.

Du gjør derfor klokt i å bruke lokale, norske produsenter.

3) Still miljøkrav som bruk av sertifiserte produkter. Ifølge anskaffelsesloven skal offentlige oppdragsgivere legge vekt på å minimere miljøbelastningen og å fremme klimavenn-

Nye Flesberg skole. Foto: SPINN Arkitekter

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

lige løsninger ved sine innkjøp. Som offentlig innkjøper har du også rett til å stille miljøkrav og kriterier i alle trinn i anskaffelsesprosessen, og kreve at enkelte produkter oppfyller visse merkeordninger. For eksempel er PEFC merket for bærekraftig skogbruk som sikrer god tilgang til sertifisert trevirke fra Norge og over hele verden.

Det er enkelt å stille miljøkrav. Da Lillesand kommune gikk ut med anbud på nye omsorgsboliger i massivtre la de helt enkelt inn setningen i konkurransegrunnlaget «Trevirket skal være miljøsertifisert, for eksempel PEFC eller tilsvarende sertifisering». Krav om sertifisert trevirke er selvfølgelig like relevant for oppgradering som for nybygg, og alle typer byggekonstruksjoner.

4) Kontraktsgrunnlaget med entreprenør er nøkkelen for gjennomføring av miljøkrav. Ved at kommunen som byggherre stiller krav om sertifisert trevirke får entreprenøren ansvaret for å følge opp krav mot sine byggevareleverandører. Alle seriøse entreprenører har allerede policy på bærekraft og ansvarlig innkjøp. Men like fullt, erfaringen er at gode intensjoner ofte feiltolkes, glipper og i verste fall overses i praksis. Kommunen gjør derfor klokt i å følge opp byggeprosjektet underveis og å be om dokumentasjon ved prosjektslutt.

PEFC sertifisering er kundemakt satt i system PEFC er en internasjonal, non-profit organisasjon som arbeider for å fremme bærekraftig skogbruk etter miljømessig, sosiale og økonomiske interesser. Ordningen er basert på internasjonale standarder og uavhengig, tredjepart kontroll. PEFC sørger for at skogeiere må følge bestemte krav som blant annet går på biologisk mangfold, hensyn til friluftsliv og et klimavennlig skogbruk. Tømmer spores gjennom verdikjeden ved hjelp av PEFC Sporbarhetssertifisering, hvor alle produsent- og handelsledd må være sporbarhetssertifisert. Ved å stille krav om bruk av sertifisert trevirke støtter du opp om bærekraftig skogbruk som bidrag til en mer bærekraftig verden.

Et konkret tips for god systematikk rundt oppfølging av miljøkrav er å bruke NS 3466 «Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan» (MOP). En rådgivende ingeniør eller entreprenøren vil kunne hjelpe til med å utarbeide planen spesifikt for ditt prosjekt.

5) Søk kunnskap og bruk beste praksis. Selv om det kanskje er mest morsomt å finne opp hjulet selv, er det ikke alltid like effektivt. Bygg heller på erfaring fra andre og bruk tilgjengelig bistand og veiledere. For eksempel koordinerer Innovasjon Norge et nettverk av «Tredrivere» som hjelper til med planarbeid og kompetanseheving rundt i hele kommune-Norge. Ta også en kikk på Kriterieveiviseren til Difi for bærekraftig anskaffelser. Her er tre kommuner: Horten, Gran og Lillestrøm – piloter. Og ikke minst, NKF sin splitter nye standard kravspesifikasjon for formålsbygg som er basert på erfaringer fra en rekke større kommuner.

Som du forstår, mange kommuner har tatt endringene i tiden på alvor og går foran som gode eksempler innen bærekraftig bygging. Sørg for at din kommune også bygger bærekraftig.

Lykke til!

21

Bedre prioritering av sikringstiltak mot skred Skred mot bebyggelse og infrastruktur kan ha store konsekvenser. Økt nedbør fører til både hyppigere og mer intense skred, og behovet for sikring øker. Null-visjon for skredskader er utopisk, og midlene til sikring er begrenset. Derfor må det prioriteres hardt når områder skal sikres. Da er nytte-kostnadsanalyser viktige verktøy!

Unni Eidsvig og Anders Solheim Norges Geotekniske Institutt

Lovverket inneholder krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved planlegging av utbygging, og i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Vurdering og evaluering av skredrisiko inngår som en del av slike ROS-analyser, som også identifiserer behov for sikringstiltak. NVE bistår kommunene i form av finansiering, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak mot skred, men det søkes om flere sikringsprosjekter enn det er midler til, både hos NVE og i stramme kommunebudsjetter. Da må det prioriteres ut fra samfunnsøkonomiske hensyn, og til dette kreves gode og pålitelige verktøy. Slike finnes, men de har mangler. Dette jobbes det med å forbedre.

Tilgjengelige analyse-verktøy Det finnes flere verktøy for nyttekostnadsvurdering av skredsikring. Et pågående prosjekt i forskningssenteret 'Klima2050' har gått gjennom verktøyene som er utviklet for dette formål hos Statens Vegvesen (SVV), og hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), samt verktøy fra Sveits og Østerrike. Flere av disse er åpent tilgjengelige for bruk, og alle har åpen og tilgjengelig dokumentasjon eller brukermanual. På et overordnet nivå er alle de tilgjengelige verktøyene basert på felles rammeverk for risikovurderin-

22

ger og prinsipper for nytte-kostnadsanalyser. Samtlige av de verktøyene som er vurdert vil være nyttige hjelpemidler for å vurdere samfunnsøkonomisk nytte i forhold til kostnadene ved ulike risikoreduserende tiltak for skredutsatte områder.

Norske kommuner har derfor tilgang til verktøy som kan benyttes for å vurdere om nytten ved et tiltak er større enn kostnadene, og dermed for prioritering av områder som bør sikres.

Imidlertid viser studiene i Klima2050 at analyseverktøyene har mangler.

Disse bør utbedres gjennom videre forskning og metodeutvikling, og det bør etableres felles verktøy og metodikk for norske kommuner.

Rest-risiko og endrede forutsetninger Et område, en bygning, vei eller annen infrastruktur er ikke 100 % sikret om man etablerer et sikringstiltak, som f.eks. en voll eller et steinspranggjerde. Det er alltid en 'rest-risiko'.

Denne beregnes ikke i analyseverktøyene, og er i tillegg noe som oftest er mangelfullt kommunisert. Den andre mangelen ved verktøyene er at få av dem tar hensyn til endringer over tid, og de som gjør det, gjør det kun i begrensede tema. De fleste gir egentlig bare et bilde av nå-situasjonen. Endringer skjer ofte raskt i dag, og kan omfatte endring i trafikkmønster og demografiske endringer, som urbanisering og fortetning. I tillegg endres både skredhyppighet og intensitet, og også hvor skred forekommer, som følge av klimaendringer, skogsdrift arealbruksendringer etc. Å avdekke slike mangler, som er

felles for de undersøkte metodene, er viktige funn når verktøy for nyttekostnadsberegninger skal forbedres.

Utviklingsarbeidet Klima2050 utvikler mer robuste verktøy til bruk for norske kommuner, og andre eiere av infrastruktur. Det skal gi bedre grunnlag for prioriteringer, der vurderingene skal gjelde i årtier fremover. Dette vil bli gjort i tett samarbeid med Klima 2050 sine partnere i offentlige etater og næringsliv. Ved hjelp av eksisterende verktøy, med forbedrede beregninger som tar hensyn til så vel klimaendringer som andre endringer i risikobildet, og som vurderer restrisiko etter sikring, er målsetningen å gi klare anbefalinger og ha et felles verktøy til bruk for norske kommuner ved slutten av prosjektet i 2022.

Denne teksten er basert på en rapport om håndtering av skredrisiko. Ønsker du mer informasjon om dette du få tilgang til rapporten hos sintefbok.no.

Om Klima 2050 Klima 2050 (www.klima2050.no) er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd og de 20 partnerne som er med i senteret. Klima 2050 varer fra 2015 til 2022 og har som hovedmålsetning å redusere risiko knyttet til klimaendringer på infrastruktur og det bygde miljø. Senteret ledes av SINTEF Community. På hjemmesidene til Klima2050 ligger også rapporten som denne artikkelen bygger på.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

KOMMUNEVEGDAGENE SCANDIC NIDELVEN - TRONDHEIM - 25. - 27. MAI 2020

På programmet i år finner du blant annet NVDB Graving i offentlig veg Renhold av offentlig veg Lading Bærekraftige løsninger Samspill mellom myndigheter Fremmedarter KOSTRA Fremtidens utendørsbelysning Trygg skolevei Vann fra veg Vegoppmerking Rekruttering Krav fra fylkesmannen

WWW.KOMMUNALTEKNIKK.NO WWW.KOMMUNEVEGDAGENE.NO

GJERT INGEBRIGTSEN

JAN TORE GJØBY

– Lettkrenket personalledelse i Larvik vs. god service og kundeopplevelser To kommuneansatte i Larvik kommune har høstet kritikk som følge av formen på et foredrag som ble holdt i fjor høst. Både ordfører og rådmann har vært sterkt kritiske til de ansatte. En av dem har nå valgt å si opp. – Etter å ha sett opptaket fra den omtalte presentasjonen er min første tanke at kritiske reaksjoner på dette er storm i et vannglass. At ordfører og rådmann samtidig stiller seg bak den kraftige kritikken, gjør meg bekymret både hva angår respekt for ytringsfrihet og ikke minst personalledelse, sier adm. dir. i NKF, Rune Aale-Hansen.

Sindre Haarr Redaktør Norsk Kommunalteknisk Forening sindre.haarr@kommunalteknikk.no

To ansatte i Larvik kommune har høstet kritikk etter et foredrag på en konferanse om byggesaksbehandling i regi av Direktoratet for Byggkvalitet – DiBK. Foredraget ble tatt opp på video og er blitt publisert på YouTube.

I etterkant har blant annet ordfører og rådmann stilt seg kritiske til formen på deler av foredraget. En av de

ansatte i kommunen har nå valgt å si opp, som følge av kritikken.

– Etter at saken ble kjent har jeg sett gjennom den aktuelle videoen. Den er nesten 40 minutter lang, hvor særlig en sekvens på 2-3 minutter har utløst reaksjoner. Ifølge rådmannen er «holdningene som ble formidlet i foredraget, ikke representative for de ansatte generelt», sier Rune AaleHansen, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening.

– For meg fremstår dette som storm i et vannglass. Dette var et fagsemi-

nar om byggesaksbehandling. Som i ethvert godt foredrag ble det brukt konkrete eksempler fra virkeligheten for å peke på utfordringer, problemstillinger og løsninger knyttet til byggesaksbehandling. Dette er et komplisert område. Ikke bare juridisk, men også fordi dette ofte utløser stort engasjement og følelser blant berørte aktører. Dette var for øvrig et foredrag for og med kommunale saksbehandlere, og da er det ikke overraskende at man også peker på utfordringer i relasjon innbyggere, folkevalgte og administrasjon, samt privatrettslig

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEM • • • • •

BRIMER AS, N-6087 KVAMSØY E-mail: firmapost@brimer.no | Tel: + 47 70 01 55 00

24

HØYDEBASSENG I GLASSFIBER GODKJENT FOR DRIKKEVANN VEDLIKEHOLDSFRI INNSIDE RASK MONTERING 40 ÅRS ERFARING

www.brimer.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

Våre prefabrikkerte regnvannsoverløp har blitt enda smartere!

Reduserer forurensning Partikkelavskillende overløp. Hindrer utslipp av kloakksøppel.

Adm.dir. i NKF Rune Aale-Hansen.

Foto: Alex Asensi

og offentligrettslige problemstillinger. Ikke minst i valgkamper kan man oppleve et engasjement i byggesaker hvor folkevalgte tar litt lettvint på formalia.

Det må være takhøyde – Kritikken knytter seg til uærbødig omtale av folkevalgte, samt anonymiserte innbyggere i case som ble presentert. Jeg er ganske sikker på at de fleste som har sett foredraget både på konferansen og i etterkant, ikke har noen anelse eller interesse av å prøve å finne ut hvem de anonymiserte personene var. Hvis noen likevel mener dette er injurierende, vel, så får man prøve dette i en domstol. Jeg tipper utfallet av en slik sak er gitt, og at det derfor ikke er blitt noen injuriesak, sier NKF-direktøren. – At rådmannen så lett skyver disse ansatte vekk og kritiserer dem for det jeg mener må

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Hindrer oversvømmelser og overbelastning Overløp med mengderegulator gir full kontroll på vannføringer og vannivåer.

Registrerer overløpsutslipp Integrert system for registrering av vannføringer og overløpsmengde. Ferdig webbasert løsning for måling, overføring, lagring, behandling og rapportering av data.

Systemet krever ikke nettstrøm.

Miljø- og Fluidteknikk AS

Klimatilpasning av avløpsnettet

kunne karakteriseres som uhøytidelig fleipete omtale av folkevalgte, er skuffende. Rådmannen er arbeidsgiver. Dersom han mener en arbeidstaker har gjort noe som er ugreit, får han håndtere dette på en skikkelig måte i tråd med god personalledelse.

Dette foregår ikke i offentligheten, men i medarbeidersamtaler.

– De som ser gjennom hele presentasjonen vil kunne notere seg et av spørsmålene på slutten: «Hvorfor omtaler dere dem som kunder?».

mft.no

Dette er et kardinalspørsmål, hvor svaret burde få ordfører og rådmann til å gjøre det stikk motsatt av det de har gjort i denne saken. Hvor ofte hører man ikke klager over dårlig service i kommunene? Her står to ansatte frem og forteller at «jo, vi ser på innbyggerne som kunder. Det er jo viktig å yte god service». Når rådmannen til ØP tar avstand fra holdningene til sine medarbeidere, håper jeg ikke han tenker på dette, avslutter AaleHansen.

25

Representanter fra mange ulike miljøer møttes til workshop for å finne løsninger på klima– og miljøutfordringer.

Foto: Helene Pahr-Iversen

Nå skal kommunen lage ny klima- og miljøplan

– derfor inviterte de folket til å delta – Klima- og miljøplanen skal være en folkelig plan, sier leder av Smartbykontoret, Ståle Undheim.

Helene Pahr-Iversen Journalist Solabladet

Torsdag 30. januar var kafeen i kulturhuset full: politikere, næringslivsrepresentanter, kommunalt ansatte, skoleelever og representanter fra landbruk, forskning og utdanning. De deltok på en workshop der de skal

komme med innspill til hva kommunens klima– og miljøplan skal inneholde.

– Ved å samle folk til en slik workshop skaper vi en samskapingsform. Det

MILJØ: Sola kommunes klimaplan er ti år gammel, og fikk stor kritikk fra politiske partier som er opptatt av miljø, især av Sola Venstre. Kritikken gikk på at planen var for lite ambisiøs, for overfladisk, og den ble omtalt som "et halvhjertet forsøk på en klimaplan", som Venstre sa den gangen.

Siden ble planen i liten grad tatt opp og diskutert. Nå skal det lages en ny plan, og denne gangen blir det gjort på en helt annen måte. I stedet for at en saksbehandler sitter og lager planen fra et kontor, eller kjøper innhold fra en ekstern konsulent, skal innbyggerne delta.

26

Deltakere fra både næringsliv, forvaltning, forskning, politikk og akademia var samlet i kulturhuset. Foto: Helene Pahr–Iversen KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

skjer noe når folk fysisk møtes, og gode ideer blir til, sier Ståle Undheim, leder av Smartbykontoret i Sola.

Under workshop–øktene kom deltakerne med sine innspill til løsninger.

Hensikten med samskapingen er å diskutere det som kan gjøres lokalt; altså det som hver og en av oss kan gjøre. Og forslagene var mange: Bruk av kollektivtransport, solceller, redusere strømforbruket, flere elbiler, kortreist mat, mer bevissthet omkring reising, forbruk, avfall og så videre.

Diskusjonene gikk ivrig rundt bordene under workshop–øktene. Foto: Helene Pahr–Iversen

– Jeg tror mange er opptatt av å bidra til et mer bærekraftig samfunn, sier Undheim.

ger, vaner og atferd for å vise at vi alle må bli mer bevisste slik at vi kan gjøre endringer i våre liv.

Som en innledning på dagen holdt Cato Aall fra Vestlandsforskning et innlegg som gjorde stort inntrykk på mange av dem som deltok. Den handlet lite om olje og gass, vindmøller, eller andre tema som den vanlige innbygger har liten innflytelse på. I stedet rettet forskeren oppmerksomheten mot folks forbruk og holdnin-

Budskapet hans er likevel tydelig: Klimautfordringene angår alle, de må løses og det må skje nå. Og det var nettopp hva disse drøyt 65 deltakerne fra ulike miljø, og med forskjellig alder og bakgrunn satte seg ned for å gjøre. Et sentralt spørsmål var derfor hvilke miljøutfordringer vi har i Sola som vi kan gjøre noe med nå.

Innspillene som kom inn i løpet av workshopen skal brukes i planprogrammet som nå skal lages. Det skal være klart til politisk behandling neste vår, og vil basere seg på mye av det som deltakerne bidro med. * Artikkelen er trykket med godkjenning fra journalisten, og ble første gang publisert i Solabladet 1. februar 2020.

Drift og vedlikehold av veier og bruer Bæreevnemåling

Hovedplan vei

Andre oppgaver

• • • • •

• • • • •

• Inspeksjon og prosjektering av bruer.

• Konkurransegrunnlag (forsterkning, vinterdrift, bruer).

• Byggeledelse.

• Måling av tykkelse på asfalt.

• Kurs.

Måleavstand ca. 20 m.

Beregning av bæreevne i tonn.

Registrere svake lag i veien.

Beregne forsterkningsbehov.

Anbefaling av bruksklasse.

Tilstandsregistrering av veidekke og grøfter.

Visuell vurdering av bæreevne.

Forslag til tiltak for oppgradering.

Kostnadsoverslag for oppgradering.

Beregne kostnader for drift og vedlikehold av hele veinettet.

• Utarbeide handlingsplan (1 år) og økonomiplan (8 år).

• Anbefaling av prioriterte veier.

Veibilder 360° Plan for forsterkning av vei • Basert på bæreevnemåling, befaring og lokalkunnskap.

• Registrering av dekketilstand, bredde, mengder.

• Beskrivelse av tiltak på veikroppen og veiobjekt.

• Detaljert kostnadsoverslag.

• • • •

Bilde hver 5. meter.

Koordinatfestet.

Ta mål i bilder.

Registrere vegobjekt direkte i vegdatabanken (NVDB) • Tilgang til bilder over internett.

Vi har økende oppdragsmengde og søker etter en vei-ingeniør med litt erfaring.

Arbeidsoppgaver, arbeidssted og øvrige betingelser blir vi enige om.

Kontakt Ivar Faksdal Hammarsvevegen 10, 7820 Spillum Tlf.: 41 43 52 49 E-post: ivar@safecontrol.no www.safecontrol.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

27

Teknisk funksjonalitet for brukerne

Hvordan sørge for at bygg fungerer for de som skal bruke dem?

En helsesjef sukket og sa: «Vi planlegger og planlegger, og prosjekterer og prosjekterer, leier inn folk og holder på, og så, når bygget er ferdig, så står jammen meg doen på feil plass likevel.» En annen helsesjef sa: «Det er helt utrolig hva vi som er helsepersonell må ta stilling til i prosessen. Vi leier inn folk til å prosjektere, og i konkurransen krever vi at de skal ha erfaring fra lignende bygg. Men en skulle ikke tro de hadde vært borti tilsvarende bygg i det hele tatt. Og så dytter de prosjektering over på oss, noe som går langt utenom vår kompetanse.» En avdelingsleder ringte meg under innflytting i nye omsorgsboliger og sa: «Du vil ikke tro det, men vi får ikke pleiesengene gjennom døråpningen fra stua til soverommet.»

Tekst og foto Anne-Ruth Jangaard Prosjektleder for prosjektet Smart bygging av omsorgsboliger Komposium utvikling AS.

Med undring som utgangspunkt Et av mine hovedprosjekter de siste årene startet tilbake i 2015. Det var et helseutviklingsprosjekt i Vikna kommune helt nord på Trøndelagskysten (fra 01.01.2020 Nærøysund kommune). Jeg ga prosjektet navnet Helse for framtida. Prosjektet dreide seg om planlegging, organisering og utøvelse av framtidas helse- og omsorgstjenester, og etablering av nytt Rørvik helsesenter, som ble åpnet i september 2019.

Med utgangspunkt i prosjektet i Vikna tok jeg initiativ til et annet prosjekt, Smart bygging av omsorgsboliger (SBO). Utgangpunktet var kontakt med andre kommuner om bygging av helsebygg og drift av tjenestene, både gjennom samtaler og ekskursjoner.

Jeg registrerte frustrasjon, som i innledningen. Det var frustrasjon over

28

vanskelige prosesser, umulige oppgaver som ble lagt på helsepersonell, og resultater som ikke ble som forventet.

Kort sagt: Høy risiko, høye kostnader og store konsekvenser ved feil.

• redusere risikoen for ikke-funksjonelle og lite bærekraftige bygg • sikre kvaliteten på boligene • redusere kostnadene for kommunene

Er det virkelig slik?

Da stilte jeg meg noen spørsmål: Skal det virkelig være sånn? Skal hver eneste lille kommune her i landet faktisk begynne med et blankt ark, og så gå i gang med tomt og regulering og arkitekt og prosjektering for å bygge det samme? Og så gjøre de samme feilene? Det må da være mulig å gjøre dette smartere!

Livskvalitet og verdier Det er viktig å gjøre oppmerksom på at vi med funksjonelle bygg mener funksjonelle for brukeren, altså beboeren, og de som skal hjelpe beboeren i boligen. Da må vi stille det jeg kaller verdibaserte funksjonelle krav. Da snakker vi om en annen type funksjon enn de som stilles i tekniske kravene og kravene om universell utforming.

Bygget er ikke resultatet, men et verktøy for å skape verdi for noen. Det skal skapes boliger som bidrar til livskvalitet. Det er vel det at vi ønsker en bolig skal være for oss alle, er det ikke?

Dette ble utgangspunkt for prosjektet Smart bygging av omsorgsboliger, som er finansiert av Fylkesmannen i Trøndelag. Vikna kommune tok initiativet, Overhalla kommune, der doen kom på feil plass, ville straks være med. Vi har dessuten hatt Sintef og Nasjonalt program for leverandørutvikling med oss hele veien. Vi har hatt samlinger med flere kommuner, arkitekter, rådgivere og leverandører, og vi har vært på ekskursjoner.

Vi har jobbet bredt og tverrfaglig for å nå prosjektets mål: Å bidra til å

Vi må spørre oss: • Hva skal bygget «gjøre» for beboeren?

• Hvordan skal bygget utformes for å legge til rette for mestring, trygghet, selvstendighet, opprettholdelse av egne funksjoner, verdighet, sosialt liv, privatliv, trivsel, kunne motta hjelp, etc.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Disse verdibaserte, funksjonelle kravene må «oversettes» til utforming av bygg, og det går ikke av seg selv.

Kommune-Norge Per 01.01.20 har vi 11 fylker og 356 kommuner i Norge. Dette har endret noen kommunestørrelser, men vi har fremdeles mange små kommuner i Norge, vi er like langstrakte og folk bor like spredt som før nyttår.

Jeg har ikke helt ferske tall, men for å illustrere situasjonen tar jeg utgangpunkt i en sammenstilling jeg laget til en samling i prosjektet i 2018, basert på SSB-tall per 01.01.18. Da var det 426 kommuner i Norge.

Tre av fire kommuner, altså ca.

75% av kommunene, hadde under 10 000 innbyggere. Ca. 20% av befolkningen, altså hver femte innbygger, bodde i en av disse kommunene. Og selv etter kommunesammenslåingene, har vi kommuner med under 1000 innbyggere.

Alle landets kommuner skal levere gode tjenester til sine innbyggere, og bygge gode formålsbygg. Dette gjelder også de små kommunene, som i tillegg bygger sjelden. Dette har det vært et anliggende å løfte fram i prosjektet.

til at mange godt voksne kjøper seg lettstelte leiligheter der de kan klare seg lenge. Men for de som rammes av kognitiv svikt, er det begrenset hvor lenge tilrettelegging i eget hjem kan fungere. Derfor må omsorgsboliger bygges med tanke på at det er personer med kognitiv svikt som skal bo og få hjelp der. En god bolig for personer med kognitiv svikt vil også være en god bolig for alle, så man kan trygt innrette seg mot denne målgruppen.

En annen side av saken er at det trengs institusjonsplass dersom det skal kunne fattes tvangsvedtak for en beboer, f.eks. tilbakeholdelsesvedtak. Her har kommuner erfart at de har måttet omklassifisere omsorgsboliger til institusjon på grunn av dette. Mange av de erfaringene jeg trekker fram videre vil for øvrig også gjelde for institusjoner.

Er det egentlig så ille?

Det hadde vært veldig fint om vi tok feil. Men jo mer vi har hatt samlinger med kommuner, jo mer vi har vært på ekskursjoner, også til større Østlandskommuner, jo tydeligere blir det at det ikke bare er i småkommuner i Trøndelag det kan være ønskelig å jobbe smartere med bygging av omsorgsboliger. Jeg skal illustrere dette med noen eksempler hentet fra ulike kommuner, små og større, som

raust har delt sine erfaringer med oss, også det som ikke ble så bra.

Det er overraskende mange «sluttendefeil», som jeg kaller det. Det er feil som ikke kommer av at teknisk forskrift eller kravene om universell utforming ikke er fulgt. Ingen har gjort noe «feil», men det blir feil i sluttenden likevel.

Dette er svært frustrerende, fordi det er dette beboere og ansatte møter straks de flytter inn i et nytt bygg de som regel har store forventninger til.

Eksempler på sluttendefeil Tidlig i dette prosjektet (Bilde 1) ble det understreket at seng måtte kunne trilles gjennom døra mellom stua og soverommet i omsorgsboligen. Det ble derfor prosjektert med en bred tofløyet skyvedør med 1000 mm lysåpning.

Dørbladene fikk gode håndtak som er lette å få tak i selv om førligheten i hendene blir nedsatt. Skål og ring er ikke noen god løsning for disse beboerne.

Men slike håndtak spiser selvfølgelig litt av lysåpningen på hver side. Kravene til lysåpning for slike dører er i henhold til NKFs kravspesifikasjon 760 mm, men i spesifikasjonen anbefales 860 mm. Det viste seg at pleiesengene fra hjelpemiddelsentralen, senger de fleste beboere slike steder har, hadde en bredde på mellom 96 og 98 cm. De gikk ikke gjennom døra. Her må det gjøres tiltak for å rette opp dette.

Kognitiv svikt I løpet av de knapt fem årene jeg har jobbet med helseprosjekter har det skjedd noen tydelige endringer: • de som flytter i omsorgsboliger er dårligere enn før • de aller fleste har en eller annen form for kognitiv svikt, altså det vi populært kaller demens • flere kommuner sier at de som flytter inn er vesentlig dårligere enn det de så for seg da de startet prosjekteringen Denne endringen har blant annet skjedd fordi hjemmesykepleien har blitt flinkere til å jobbe med hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som metode, slik at folk blir i stand til å bo lenger hjemme.

Dessuten fører en massiv leilighetsbygging i det kommersielle markedet KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Bilde 1.

29

Bilde 2.

Ett år før montering (Bilde 2) gjorde byggherren oppmerksom på en mulig konflikt mellom skyvedørshåndtak på dør mellom soverom og bad og innredning på badet. Likevel ble montering gjennomført slik at skuff og øverste skap i innredningen ikke vil la seg åpne helt når skyvedøra står åpen.

Dette vil være en daglig frustrasjon.

To større kommuner vi besøkte måtte hakk i hæl med hverandre bytte lysbryterne (Bilde 3) i samtlige omsorgsboliger fordi beboerne ikke forsto dem. Å ta fra folk muligheten til å skru lyset av og på i sin egen bolig er ikke verdig, og ivaretar ikke deres funksjonsnivå eller deres evne til å mestre dagliglivet. Betjening av alminnelige vippebrytere sitter i ryggmargen lenge etter at du har blitt dement.

Bevegelsesstyrt lys fungerer også dårlig i omsorgsboliger, for eksempel på

Bilde 3.

30

Bilde 4.

badet. Noen bruker lang tid på badet, og om det plutselig blir mørkt, er det svært forvirrende. Det samme vil det være om man faller på badet og blir liggende i mørket. Helsepersonell ønsker at lyset på badet skal kunne stå på om natta, og at døra til badet skal kunne stå på gløtt. Videre ønsker de at toalettet skal være sentrert i lysåpningen og være synlig fra senga.

Beboeren som våkner om natta og må på toalettet, kan da lett orientere seg og se og skjønne hvor man får utrettet ærendet sitt. Slik ivaretas verdighet, selvstendig liv og mestring av dagliglivet så lenge som mulig.

I denne kommunen (Bilde 4) tenkte man at det var et smart trekk å bruke to farger i gulvbelegget for å markere ledelinje i korridoren. Men for per-

soner med kognitiv svikt kan synspersepsjon være endret. For noen av beboerne framsto fargeforskjellen som om det var en avgrunn i korridoren som de måtte prøve å snike seg forbi. Konsekvensen er forvirring, og økt fare for fall. Og denne utfordringen vil være der hver dag, igjen og igjen, fordi korttidsminnet er svekket så det vil være vanskelig å holde fast på forklaringen man får. Også speilende gulvflater med farger som kan minne om vann bør unngås, samt mønstrete belegg, der inntrykket kan være at det ligger noe på gulvet som må plukkes opp. Igjen ønsker fallfaren. Dempende gulvbelegg som reduserer konsekvensene av fall bør velges. Fall kan føre til brudd, med store smerter og utfordringer, og kan også redusere førlighet og generell allmenntilstand permanent.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Bilde 5.

Bilde 6.

Bilde 7.

Badet til venstre (Bilde 5) har ikke vegghengt toalett, men en smal gulvstripe bak som gjør renhold vanskelig. Kontraster mangler. Toalettet til venstre sto ikke i lysåpningen inn fra soverommet (Jf. beskrivelse av toalettbesøk om natten). Begge badene (Bilde 6 og 7) har gulvbelegg med god oppbrett. Kanten på gulvbelegget opp på veggen forsegles for å unngå væskenedtrengning bak belegget (vann, urin, blod). Dette blir ikke gjort om det ikke blir spesifisert. For helsepersonell og renholdere er dette så selvsagt at de glemmer å si fra om det, og det blir snakk om fordyrende etterarbeid.

Nisje for vaskemaskin (Bilde 8), og tørketrommel med inspeksjonsskap som vil komme bak oppvaskmaskinen. Dette er uhensiktsmessig.

personer med kognitiv svikt kan bli urolige av et kjøkken de tror det er meningen de skal bruke: De bekymrer seg for om det er mat i kjøleskapet og hva de skal lage. En gitterport vil antagelig skape minst like mye forvirring. Det er et spørsmål om det skal være egne kjøkken i omsorgsboliger

Forsøk på anordning for å kunne skjule kjøkken (Bilde 9): En gitterport/industriport. Poenget er at

Utforming av bad er svært vesentlig for å opprettholde egen funksjon lengst mulig, og for å kunne yte hjelp på en verdig måte.

Bilde 8.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Bilde 9.

31

for demente. Samtidig har pårørende behov for tilgang til kjøkken når de er på besøk. Her må det finnes løsninger ut fra hva behovet er, og for hvem.

Murvegg i omsorgsbolig (Bilde 10) gir en enorm romklang. Akustiske forhold er vesentlige for personer med nedsatt hørsel og for personer som ikke bør stresses med sanseinntrykk.

For øvrig har vi også sett mange gode løsninger, og de bør man også lære av! Her har jeg valgt å ta med eksempler på sluttendefeil som det bør være mulig å unngå.

NKFs kravspesifikasjon for kommunale boliger Våren 2018 oppdaget prosjektet Smart bygging av omsorgsboliger at NKF lanserte sin Kravspesifikasjon for kommunale boliger. Dette var i slekt med det vi jobbet med i vårt prosjekt.

Jeg tok kontakt, og det førte til at jeg på vegne av SBO-prosjektet fikk være med i gruppa som reviderte kravspesifikasjonen høsten 2018 og våren 2019. Det førte også til at det kom til et nytt kapittel 4: Råd for detaljprosjektering av boliger for personer med demens, basert på vår samling av erfaringer. Det er veldig bra, og NKF ønsker flere innspill fra kommuner til nye revisjoner av kravspesifikasjonen. En web-versjon lanseres våren 2020.

Hvordan lære av erfaringer?

Samtidig arbeider SBO-prosjektet videre, blant annet med fokus på økt læring av erfaringer. Hvordan kan vi få til en mer systematisk læring av erfaringene som gjøres når byggene tas i bruk? Det brukes mye penger på disse boligene, offentlige penger. For å si det kort: Disse pengene kan brukes bedre. Og boligene kan bli bedre for beboerne og hjelperne! Vi må slutte å produsere, og repetere, sluttendefeil.

Jeg etterlyser en helt vanlig læringssløyfe, der man planlegger, gjennomfører, evaluerer og drar med seg det man har lært inn i nye prosjekter – og deler med andre. Her er det akkurat som taket slippes når bygget står ferdig, men det er jo da det starter. Det er da verdiskapingen skal begynne!

32

Bilde 10.

Det lages rapporter fra prosjekter, det er eksempler i Husbankens veileder.

Det finnes ting, for all del. Men det blir for spredt og for lite tilgjengelig, og det er ikke søkbart, på «bad», for eksempel. Og selv om kommunene krever at arkitekter og rådgivere har erfaring fra helsebygg, har ikke de vært tilbake og evaluert byggene sine i bruk. De kan rett og slett ikke svare når kommunene spør om hvordan ulike løsninger fungerer i bruk. Dette holder ikke.

Går det an å få til en mer systematisk læring som ivaretar det byggene er der for – funksjon og verdi for de som skal bruke byggene, funksjon i sluttenden – slik at vi kan få redusert antallet sluttendefeil? Kan vi være smarte på en lur måte, uten nødvendigvis å sylte oss ned i flere krav?

Hvordan kan vi få til det?

I prosjektet jobber vi videre med hvordan erfaringer med både gode og dårlige løsninger kan bli gjort tilgjengelig for andre som skal bygge. Erfaringer må hentes inn, og erfaringene må gjøres tilgjengelige og kommuniseres hensiktsmessig til ulike målgrupper.

Kommunikasjon og formidlingsformer vil være vesentlig.

Vi spør oss også hvordan erfaringene fra omsorgsboligbygg kan gjøres tilgjengelig for den storstilte utbyggingen av leiligheter på det kommersielle markedet. Dette er den «private delen av omsorgsboligutbyggingen», der mange skal kjøpe seg boliger de kan bo lenge i, og motta hjelp i. Her er det mange rare planløsninger! Hvorfor plasserer man for eksempel soverom og bad lengst mulig fra hverandre i leiligheten? Enhver sykepleier i hjemmetjenesten ser at dette ikke vil være gode boliger å få og yte hjelp i.

Smartere bygging i helse/kommuneNorge Det er 356 kommuner i Norge. Alle disse kommunene skal levere gode tjenester til sine innbyggere, og bygge gode formålsbygg. Det må da i det minste gå an å lære av de erfaringene som gjøres, erfaringer fra byggene i bruk, med beboere og hjelpere på plass. Det er dem byggene skal skape verdi for.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

– Energiloven må grønnvaskes I økende grad tenker kommunene miljøvennlige løsninger når nye kommunale bygg planlegges, blant annet knyttet til energi. Et problem er at overskuddsstrøm, eksempelvis fra solcelleanlegg, ikke kan deles mellom flere kommunale bygg. – Vi har en klar energilov. Den gir ikke adgang til å dele strøm mellom ulike gårds- og bruksnumre. Dette bremser klimavennlig løsning og bør derfor revurderes, sier Rune AaleHansen, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening.

Ser man kommune-Norge under ett, er kommunene landets største byggeier og bygger årlig for rundt 35 milliarder kroner. For å nå FNs bærekraftmål, ser kommunene aktivt etter løsninger som er miljøvennlige, blant annet knyttet til energi.

– Et svært dagsaktuelt tema er energi, hvor målet er todelt: produksjon av fossilfri energi, og energieffektivisering. Da er det frustrerende å oppleve at energiloven bremser en slik utvikling, sier Rune Aale-Hansen administrerende direktør i NKF: – Over hele landet planlegger kommuner utbygginger av skoler, barnehager og sykehjem. Flere prosjekter vurderer å bygge solcelleanlegg som ledd i målet om å få utslippsfrie bygg. Skal dette være økonomisk bærekraftig må anleggene bli så store at det blir overproduksjon av strøm. Tanken er da at overskuddsstrømmen kan overføres til andre kommunale bygg. Det vil kunne gjøre at enda flere kommunale bygg blir nullutslippsbygg, hva gjelder energiforbruk.

– Dessverre hindrer energiloven slik overføring. Det er synd. NKF mener det er samfunnsnyttig at kommunen må kunne overføre energi kostnadsfritt internt mellom "egne" nabobygg og eiendommer selv om det er ulikt gårds og bruksnummer når energien ikke går via offentlig nett. Dette lar seg ikke gjøre på grunn av dagens energilov. Dermed torpederes energisatsingen i noen av prosjektene, sier Aale-Hansen: – NKF oppfordrer mynKOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Rune Aale-Hansen, adm.dir., NKF. Foto: Alex Asensi

dighetene til å modernisere energiloven slik at den kan bidra til å underbygge FNs bærekraftmål.

Andre løsninger – Inntil en grønnvasket energilov er på plass, jobber kommunene med andre energiløsninger. Drammen jobber med å teste ut en «geo-termos» som skal lagre varmere grunnvann til bruk om vinteren. I Oslo er det forsøk i en barnehage med batteripakke til å lagre energi. Noen kommuner ser på fjernvarme i et forsøk på å kunne bruke egenprodusert energi til å øke

varmen på vannet internt, forteller NKF-direktøren: – Over hele Norge er kommuner opptatt av å redusere behov for ekstern tilføring av energi og det pågår mye spennende utviklingsarbeid. Det er likevel ingen grunn til at ikke også lovverket kan moderniseres, og å slippe til løsninger som allerede er tilgjengelig.

33

Korrupsjonsrisiko i plan- og byggesak En femtedel av innbyggerne i Norge er årlig i kontakt med kommunenes plan- og byggesaksavdelinger, ifølge Difis innbyggerundersøkelse fra 2019. Folks opplevelse av kvaliteten på tjenesten oppstår i møtet mellom kommunens plan- og byggesaksbehandlere og de berørte innbyggerne.

Tor Dølvik spesialrådgiver Transparency International Norge

Det ligger i tjenestens natur at folk ikke alltid er fornøyd med plan- og byggesaksbehandlingen.

Mange skal jo få avslag på sine ønsker eller forslag, noe som kanskje er en del av forklaringen på at «plan- og bygningskontoret» er den kommunale tjenesten som innbyggerne har dårligst inntrykk av, ifølge innbyggerundersøkelsen.

Mer alvorlig er det hvis folk har inntrykk av at ikke alt går riktig for seg innenfor denne tjenesten. Økokrim framhevet risikoen for korrupsjon innenfor kommunal plan- og byggesaksbehandling i sin siste trusselvurdering i 2018. Og i en undersøkelse for KS i 2018, oppga kommunale ledere at plan- og byggesaksbehandling var den tjenesten som oftest var utsatt for uetisk atferd og korrupsjonslignende forsøk.

Korrupsjon handler om at beslutninger blir annerledes enn de skulle ha vært. Beslutningstakere gjør noe annet enn de skulle ha gjort, fordi de tar utenforliggende hensyn som følge av f.eks. favorisering, bestikkelser eller andre former for fordeler.

De senere årene har det vært en del korrupsjonssaker i kommunal sektor, og ikke sjelden berører det plan- og byggesak. Motivet for å påvirke saksbehandlingen på en utilbørlig måte, er åpenbart: Store økonomiske verdier står på spill. Kommunene fordeler gjennom sin myndighetsutøvelse

34

på dette området økonomiske og velferdsmessige goder og byrder av stor verdi i lokalsamfunnet; mellom innbyggere, grunneiere og næringsdrivende.

ler om å sette faren for korrupsjon på dagsordenen i kommunene, og å avdekke risikoområdene, slik at forebyggende tiltak kan settes inn der risikoen er størst.

Slike saker er ødeleggende for tilliten til kommunen, samt plan- og byggesaksbehandlingen. Korrupsjonssaker har også store samfunnsmessige omkostninger: Det handler om feilaktig bruk av arealer, tillatelser som ikke skulle ha vært gitt til påbygg og nybygg og oppføring av farefulle bygg. Omkostningene for samfunnet kan langt overstige verdien av de bestikkelsene eller de utilbørlige fordelene som i utgangspunktet påvirket beslutningene.

Ledere og ansatte i kommunenes plan- og byggesaksavdelinger må derfor sette korrupsjonsrisiko på dagsordenen, reise dilemmaer for diskusjon, trene på situasjoner og kommunisere tydelig utad.

Slik kan de redusere risikoen og bidra til et godt omdømme for egen tjeneste. Både innbyggere og kommunene er avhengig av at plan- og byggesaksavdelingene er upartiske, profesjonelle og nyter en høy tillit.

Transparency International Norge samarbeider med KS og kommuner for å motvirke korrupsjon. Det hand-

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

WaBack Vår tilbakeslagsventil for enkelthus har blitt enda smartere!

Sikker Unik design sørger for god tetning.

Enkel drift Fritt gjennomløp ved normal drift.

Flere installasjonsmuligheter

Miljø- og Fluidteknikk AS

Klimatilpasning av avløpsnettet

Automatisk stopp av vannforbruk Kommuniserer med vannstopper.

Stenger automatisk vannforbruk ved tilbakeslag

mft.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

BRANNVERNKONFERANSEN

2020

11. - 12. MAI

GARDERMOEN

NÅR ER BYGGET DITT GODT NOK?

Årets viktigste konferanse om brannsikkerhet i bygg!

• Brannsikkerhet i bygg en helhetlig tanke

• Styring og kvalitetssikring i driftsfasen

• Hva kan vi lære av Sola-brannen?

• El-branner i næringsbygg

Les mer og meld deg på: brannvernkonferansen.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

35

– Kan spare kommunene for 3,5 milliarder kroner – Dersom disse malene tas i bruk i norske kommuner vil det kunne føre med seg store økonomiske gevinster. I tillegg vil det kunne det forkorte prosjekteringsfasen betraktelig, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening – NKF. I desember 2019 lanserte foreningen nye kravspesifikasjoner for kommunale skoler, barnehager og sykehjem.

Sindre Haarr Redaktør Norsk Kommunalteknisk Forening sindre.haarr@kommunalteknikk.no

– Norske kommuner bygger for 35 milliarder kroner hvert år. Våre beregninger tilsier at man kan spare 10% av prosjektkostnadene, og gi så mye som 6 måneder kortere prosjekteringstid. Dette er ressurser som kan omfordeles og brukes i andre deler av allerede trange kommunebudsjetter, sier Aale-Hansen.

NKFs nettverksgruppe for storbyer har de siste årene jobbet med å samle sine felles erfaringer i standard kravspesifikasjoner for kommunale formålsbygg og boliger. I arbeidet har Asker, Bergen, Bærum, Drammen, Fredriksstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Tromsø og Trondheim deltatt.

– Det er en no-brainer. Vi trenger kravspesifikasjoner, sier Kristin Fagerhaug, eiendomsdirektør, Bærum kommune: – Dette er dyrekjøpte erfaringer fra alle de største kommunene i landet. Med en standardisering av felles kravspesifikasjoner, er det mulig å få til kontinuerlig forbedring i hvordan norske kommuner bygger.

Eiendomsdirektøren peker også på at eierskap til kravspesifikasjonene er viktig i kommunen, og at man i tillegg må involvere byggets brukere i tidlig fase, slik at man ender opp med gode og funksjonelle bygg for alle.

36

– Norske kommuner bygger for 35 milliarder kroner hvert år, og våre beregninger tilsier at man kan spare 10% av prosjektkostnadene og så mye som 6 måneder kortere prosjekteringstid. Dette er ressurser som kan omfordeles og brukes i andre deler av allerede trange kommunebudsjetter, sier Aale-Hansen.

Oslo kommune, ved Undervisningsbygg – UBF, har i over 10 år jobbet med standard kravspesifikasjoner.

Eiendomsdirektør i UBF, Tore Fredriksen, påpeker at arbeidet med standard kravspesifikasjoner kan være svært lønnsomt.

– Undervisningsbygg er av den oppfatning at arbeidet med kravspesifikasjoner er viktig og vil kunne gi store gevinster. UBF har gjennom egen bruk av Standard Krav for Oslo Kommune erfart at dette har stor nytteverdi. Vi vil støtte arbeidet gjennom storby-

nettverket til NKF, og inn mot andre aktører som bidrar positivt til å realisere dette arbeidet.

Adm.dir. Aale-Hansen i NKF sier at det første kvartal 2020 vil lanseres en brukervennlig webløsning, som skal bistå kommunene i utarbeidelsen av kravspesifikasjoner.

– Tas abonnementstjenesten i bruk i stor skala, så kan dette spare opp mot 10 % pr. byggeprosjekt, 3,5 milliarder kroner og gi opp mot 6 måneder i tidsbesparelse, avslutter Aale-Hansen.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

BLI MED PÅ EN INDUSTRIELL REVOLUSJON!

BASAL AQUA-SAFE: TRYGGHET FOR GENERASJONER Bransjens sikreste vannkum monteres innomhus i rene lokaler, av montører med spesialkompetanse. Basal Aqua-Safe er dimensjonert for opptredende krefter og kommer med dokumentasjon på at krav i VA miljøblad nr. 112 er fulgt.

En vannkum som har 100 års levetid og som er 100% sikker.

DET ER DET VI KALLER EN REVOLUSJON.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

37 Bare betong varer evig

Et historisk blikk på NKF:

Fra kunnskapsleverandør til samfunnsaktør NKF er en vital 113-åring, med en mengde aktiviteter gjennom året. I den største satsningen noensinne er det lansert maler for kravspesifikasjoner for formålsbygg, som kan gi besparelser i milliardklassen. Foreningen har et solid fundament for å nå ambisjonene om å bli en stadig tydeligere og mer markant samfunnsaktør, til det beste for kommunene og innbyggerne. Hva har skjedd de siste årene med en forening som i stor grad har vært en kunnskapsleverandør?

Torbjørn Vinje Seniorrådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening torbjorn.vinje@kommunalteknikk.no

Historisk avstemning De to stemmetellerne kom fram til ordstyrer Marit S Bendixen, og overleverte resultatet.

– Vedtatt med mer enn 2/3 flertall, sa hun høyt og klart, og slo klubba bestemt i bordet. Ett av æresmedlemmene hadde rett før avstemningen prøvd å få utsatt avstemningen gjennom et benkeforslag, men ble avvist av flertallet. Den ladede stemningen var til å ta og føle på, og resultatet var tungt å svelge for de som hadde vært med gjennom mange år. Men – nå var det for sent, nå var det endelig.

Evnen til endring Det som en gang var ryggraden, det som en gang var foreningen, var borte med et pennestrøk. Regionalavdelingene var nedlagt. Stifterne av Norske Kommunale Ingeniørvæseners Forening i 1907, disse 14 samfunnsstøtter i hatt og fotsid frakk, ville snudd seg i graven. Eller ville de hatt forståelse for vedtaket, ville de skjønt at alt er i forandring, ingenting varer evig – selv i en forening som på årsmøtet i 2016 var 109 år gammel? For er det ikke nettopp derfor foreningen har over-

38

levd – denne evnen til endring i takt med behovene i samfunnet?

Tidsskille Tegnene hadde vært der lenge. Det var bare et tidsspørsmål, selv om noen kjempet iherdig imot. I ettertid står nedleggelsen som et tidsskille, et skille mellom fortid og framtid. Og flertallet av de stemmeberettigede var overbevist om at dette var en riktig avgjørelse.

Uoversiktlig organisering Jeg begynte i NKF mot slutten av 2006.

Det tok tid å forstå hvordan organisasjonen var sammensatt og oppbygd, og ikke minst hvorfor. NKF hadde tidligere aktive avdelinger i hvert fylke, som drev helt selvstendig med hver sin økonomi. Jeg deltok på representantskapsmøtet i 2008, og oppfattet raskt konfliktlinjene. Foreningen var åpenbart i motstrid med seg selv.

Først på et ekstraordinært representantskapsmøte samme år ble det vedtatt at avdelingenes økonomi skulle integreres i totalforeningen – senest fra utgangen av 2010. Dette var det siste representantskapsmøtet før årsmøtene ble gjeninnført.

Varsel om en langsom død Årsberetningen samme år taler sitt tydelige språk. Hele syv avdelinger har ikke gjennomført årsmøte på over to år, og er uten lovlig valgte styrer. Av de gjenværende er det gjennomgå-

ende tekster som «Østfold avdeling har invitert til en befaring/fagtreff som måtte avlyses...», «Hedmark avdeling har ikke hatt arrangementer de to siste årene...». Bare tre avdelinger har hatt arrangementer i tillegg til årsmøtene. Både i denne og tidligere årsberetninger er det varsel om død.

I praksis ble det en unødvendig langsom død.

Revitaliseringsforsøk som endring av navn til lokalavdelinger i 2008 og regionalavdelinger i 2012 var uten virkning. Det ga bare åtte nye år med forvirrende organisering, og nye og gamle «småkonger» som skulle gjenreise avdelingenes stolthet. Regionalavdelingene hadde styremøter, og minimalt med aktiviteter ellers. I den grad de klarte å lage arrangementer var det som regel helt eller delvis overlappende med fagforas områder.

Hvordan kunne fylkesavdelingene gå fra å være lokale og gode møteplasser innen teknisk sektor, til å bli nærmest uten innhold?

Norsk Vann Vann og avløp (VA) var et sentralt område for de fleste fylkesavdelinger.

Etablering av Norvar i 1986 (skiftet navn til Norsk Vann i 2008) var langsomt med på å rive bort avdelingenes markedsgrunnlag. Dette preger NKF fremdeles. Foreningen er svært tilbakeholden med aktiviteter som kan KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

oppfattes som å være i konkurranse med Norsk Vann.

Vital kraft Fagfora kom inn som en vital kraft fra midten av 90-tallet, med Forum for bygningskontroll, Forum for fysisk planlegging, Forum for offentlige bygg og eiendommer, Forum for veg og samferdsel og Forum for administrasjon og ledelse.

De faglige nettverksgruppene etablert i regi av fagfora fungerer som lokale og regionale møteplasser. Her møtes fagfolkene, som diskuterer og utveksler erfaringer og kompetanse på akkurat de områdene de er opptatt av. Fagfora og nettverksgruppene ble etablert som svar på et behov i markedet, men samtidig bidro aktivitetene til ytterligere å redusere avdelingenes marked.

Teknisk sektor i endring Organisatorisk endring av teknisk sektor i kommunene har sannsynlig-

vis også bidratt til avdelingenes fall og fagforas framvekst. Før var det teknisk sjef som hadde hele området. Nå var det enhetsledere på ulike områder.

Før var det stort sett tekniske sjefer som var ledere av fylkesavdelingene, mens nå var bildet et helt annet.

Fundament for en sterk samfunnsaktør Fagfora har vist seg som en levedyktig organisasjonsform gjennom 25 år.

NKF bygg og eiendom, NKF byggesak, NKF plan og miljø og NKF veg og trafikk, som de fire gjenlevende heter, har «æren» for dagens NKF. I løpet av disse 25 årene er omsetningen tredoblet fra 10 til 30 millioner.

Omsetningen skapes gjennom en mengde aktiviteter, med blant annet rundt 2500 personer på ulike kurs og konferanser og over 950 kommunale organisasjonsenheter i faglige nettverksgrupper. NKFs 9 ansatte gjør dette mulig, i godt samarbeid med 35 tillitsvalgte i hovedstyret og fagfora,

16 innleide nettverkssekretærer og mange kompetente fagfolk fra kommunene.

Overskuddet pløyes tilbake. I NKFs største satsning noensinne er det brukt betydelige midler til utvikling av maler for kravspesifikasjoner for formålsbygg (barnehager, skoler og sykehjem). Hvis disse tas i bruk i bred skala i kommunene, kan det gi flere milliarder i sparte byggekostnader.

NKF har et solid fundament til å drive og utvikle organisasjonen videre, både økonomisk og med en langt mer ryddig struktur enn tidligere. Foreningen har ambisjoner om å bli en stadig tydeligere og mer markant samfunnsaktør. Målet er å legge til rette for at teknisk sektor gjør en best mulig jobb. Det handler blant annet om riktige verktøy i arbeidshverdagen og tilstrekkelige budsjettmidler. NKF er klar for jobben!

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder.

Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

39

For lenge, lenge siden Her er vedtektene fra den gangen Norsk Kommunalteknisk Forening ble stiftet i 1907.

113 år senere, 9. juni, avholder NKF sitt årsmøte i forbindelse med lederkonferansen.

Alle medlemmer ønskes velkommen! Mer info finner du på kommunalteknikk.no.

40

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

41

Transformasjonsområde Elveparken i Sandnes sentrum. Oversiktsbilde av den nye sentrumsbydelen.

Fase: Regulering. Oppdragsgiver: Elveparken Sandnes AS. Illustrasjon: Mad arkitekter

Bedre samarbeid øker kvaliteten i prosjektene Alle ønsker å planlegge for bærekraftige, levende og attraktive byer. Samtidig øker kravene og kompleksiteten i byutviklingsprosjekter og plansaker. For å lykkes må vi finne bedre måter å samarbeide på.

Kirsten Welschemeyer Arkitekt AKNW, MNAL & Partner i Mad arkitekter Universitetslektor ved Universitetet i Stavanger

42

Vi i Mad arkitekter har jobbet med mange komplekse byutviklingsprosjekter, særlig i Stavangerregionen, og vi har bistått både private og offentlige aktører.

Som arkitekter har vi et ansvar som samfunnsbyggere. Målet er alltid å bidra til bedre by- og samfunnsutvikling. Det er nødvendig at vi stiller spørsmål ved viktige parametere før vi konkluderer. Erfaring viser at dette hjelper oss i alle faser av prosjekter.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Vi opplever at denne tilnærmingen fører til bedre prosesser med alle involverte gjennom hele prosjektet, noe som har stor positiv innvirkning på kvaliteten.

I denne artikkelen peker jeg på 8 punkter, som hver og én spiller en rolle og som sammen kan bidra til bedre prosesser. Ved hjelp av disse mener jeg at vi kan oppnå stedsutvikling med bærekraftige løsninger også i de mest krevende prosjektene.

1. Definer oppgaven sammen Første bud er en omforent oppgaveforståelse i tråd med overordnede føringer og globale bærekraftmål, som baseres på fagkunnskap fra alle perspektiver.

For å komme dit, må vi ofte gjennom krevende diskusjoner med aktørene og de ulike fagdisiplinene. Men når vi har en solid felles visjon om hva vi skal skape, er det lettere å navigere gjennom utfordringer som dukker opp senere. Åpenhet, nysgjerrighet og evne til å lytte for å forstå, er et godt utgangspunkt for et vellykket samarbeid. Jeg mener også at særlig vi som arkitekter bør bli bedre til å forstå vår faglige rolle som utviklernes rådgivere, for å kunne definere en god, bærekraftig og omforent oppgave.

2. Krisemaksimer Kartlegg risikomomentene i hele prosessen, og drøft verst tenkelige scenarier allerede fra dag én. Ved å ha en inkluderende dialog rundt disse fra starten av, er vi mentalt forberedt og bedre rustet til å løse problemene tidlig, eller til og med før problemene kommer. Det senker terskelen for å se utfordringene og ta tak i dem med en gang, i stedet for å vente til de har vokst seg store og unødvendig smertefulle.

3. Godt samarbeid mellom kommunen og politikerne I samarbeid med noen kommuner opplever vi at avstanden mellom politikerne og administrasjonen er veldig stor. De mangler felles verdigrunnlag og forståelse, samt sliter med å jobbe sammen. I noen kommuner er avstanden så stor at det går utover den gjensidige respekten. Da blir prosessen KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Transformasjonsområde Elveparken i Sandnes sentrum. Perspektiv i nabolagsgate.

Fase: Regulering. Oppdragsgiver: Elveparken Sandnes AS. Illustrasjon: Mad arkitekter

både for offentlige prosjekter og ikke minst for private utviklere, veldig vanskelige.

I de beste tilfellene derimot, fungerer administrasjonen som faglige rådgivere til politikerne, som fatter beslutningene på bakgrunn av rådene. Det forutsetter at administrasjonen har tilstrekkelig fagkompetanse, eller at de henter inn kompetanse når det mangler eller ikke har kapasitet.

Prosessene er best i de kommunene som greier å ha en respektfull dialog basert på et felles verdigrunnlag mellom politisk agenda og kommunens faglige utredninger.

4. Åpen dialog og respekt Kravene til prosjektene øker i takt med klimaendringene, og behovet for tilpasninger i henhold til bærekraftmålene. Samtidig ser vi at folk flest har større interesse for og økt

bevissthet rundt byutvikling. I praksis betyr dette at flere fag må trekkes inn i utredningene. Stadig flere vedlegg skal sendes inn til en reguleringsplan.

For at en reguleringsplan ikke bare blir en leveranse, men et attraktivt og bærekraftig byutviklingsprosjekt, krever det at rådgiverteamet har en veldig god dialog og en grunnleggende vilje og holdning til å spille hverandre gode. Prosjektet må stå i fokus.

5. Riktig medvirkning og involvering lønner seg for alle!

Medvirkning og involvering må gjøres klokt og tidlig nok for at innspillene skal kunne vurderes og hensyntas.

Lokalbefolkningens kunnskap og innspill er svært verdifull informasjon som kan gi stor merverdi for alle prosjekter, og særlig i større byutviklingsaker. Vi planlegger for alle generasjoner, og da må vi sørge for å innhente innspill fra alle aldersgrup-

43

per. For å sikre en reell medvirkning som gir innbyggerne anledning til å påvirke prosjektet, må det gjennomføres tidlig og planlegges nøye. Da får vi en stor mengde informasjon som gir oss god innsikt i behov og etterspørsel. Vellykket medvirkningsarbeid er verdifullt både for innbyggerne, utviklere, næringsdrivende, boligkjøpere og selve bymiljøet som skal skapes.

Dessverre ser vi at medvirkningen som vi har i våre demokratiske planprosesser ikke fungerer. Informasjonen som gis ved varsel om planoppstart, er oftest dårlig egnet for at innbyggerne skal kunne mene noe konstruktivt. Allerede ved 1. gangsbehandling er mange valg låst. Tvert imot sin hensikt utløser medvirkning basert på sort-hvite oversiktskart, som kun markerer et område og en liten funksjonsbeskrivelse, ofte stor usikkerhet i lokalbefolkningen. Resultatet er motstand. Tilbakemeldingsfunksjonen fungerer da mest som en klagemur om det som innbyggerne frykter skal skje, fremfor en konstruk-

tiv dialog og tilgang til viktige innspill.

Medvirkningen må opprettholdes gjennom alle fasene i prosjektet. For å få kunnskap om hvordan flertallet opplever prosjektet, hva slags bo- og bymiljø som er ønsket og for å sikre en større robusthet gjennom de ulike fasene. Mangel på en godt organisert medvirknings- og involveringsprosess gjennom hele prosjektet, gjør at det oppstår et informasjonsvakum.

Ressurssterke enkeltgrupper benytter da ofte anledningen til å la egne særinteresser prege debatten om prosjektet, mens diskusjon om andre behov og synspunkter uteblir. Der glipper ofte muligheten til å sikre en reell og langt mer demokratisk involvering.

6. Faglig integritet: Analyse og forskning Klimaendringer, befolkningsvekst og sentralisering fører til mer by- og områdeutvikling enn noen gang. For å sikre at vi skaper bærekraftige og attraktive områder, må vi utvikle og forbedre konseptene og løsningene. Da kreves

det god fagkunnskap, faglig integritet, forskning og gode analyser. Dette gjelder både for oss arkitekter, andre rådgivere og også saksbehandlere i kommunen. Utviklingen og saksbehandlingen av prosjekter må i større grad skje på bakgrunn av faglige vurderinger, enn på bakgrunn av personlige synspunkter.

Vi ser også at de kommunene som går foran som gode eksempler når offentlige prosjekter utvikles og bygges, oppnår større troverdighet og framstår med sterkere integritet. Det bidrar også til at private utviklere får en klarere oppfatning av ambisjonsnivået.

For å øke felles forståelse for kvaliteter og hva som fører til attraktiv og miljøvennlig stedsutvikling, vil en arkitekturpolitikk kunne spille en stor rolle. Et dokument for arkitekturpolitikk bør da også utvikles med høy faglig kompetanse og en bred involvering, slik at dokumentet blir forankret helt fra starten.

Transformasjonsområde Straen brygge i Sandnes sentrum. Oversiktsbilde av et nytt bolig- og næringsområde langs Gandsfjorden.

Fase: Regulering. Oppdragsgiver: Straen brygge AS. Illustrasjon: Mad arkitekter

44

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Transformasjonsområde Vossevangen på Voss. Oversiktsbilde av et nytt boligområde i sentrum ved Vangsvatnet.

Fase: Bistand til revisjon av Sentrumsplanen for Voss kommune. Oppdragsgiver: Voss kommune. Illustrasjon: Mad arkitekter

7. Byutvikling versus regulering Analyser, faglig integritet og bruk av forskning vil hjelpe alle parter med å forstå byutviklingen bedre. Interessen for mer miljøvennlig og attraktiv by- og stedsutvikling er stigende, og det publiseres mye forskning på området. Det er nyttig for å øke kompetansen i prosjektene.

Vi må først forstå hva slags bymiljø vi skal skape, og hva slags bomiljø som er ønsket. Hvilke typer uterom benyttes, og hvordan vi skaper de gode stedene.

Reguleringen er til syvende og sist kun et verktøy, da en skal sikre de kvalitetene som er essensielle for at prosjektet blir vellykket, og samtidig gi rom for videreutvikling av prosjektene fra fase til fase.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Dersom man først definerer hva som er verdiene i byutviklingen, blir det også enklere å velge de rette SOSIkodene i plankartet og bestemmelsene som følger reguleringen.

8. Bærekraftig design Helt til slutt, men viktigst av alt, er at prosjektet har et superfint design.

Estetikken gjennom skala, volumsammensetning, struktur, brukbarhet, fasader, materialer og detaljeringsgrad er viktige parametere for hvordan vi oppfatter arkitekturen og uterommene. Krav om kvaliteter som gjør omgivelsene attraktive, øker derfor i takt med stadig mer fortetting i sentrum og langs kollektivaksene.

Samtidig må vi sikre at disse kvalitetene blir miljøvennlige og sosialt

bærekraftige. Vi er derfor nødt til å være mer kvalitetsbevisste for å skape bedre bymiljøer og bedre arkitektur.

Ved å legge disse punktene til grunn for samhandlingen i et prosjekt, kan vi få til bedre og mer innovativt samarbeid, samtidig som prosjektene oppnår et høyere kvalitetsnivå. Det å ta valgene i lag fører ikke til økte kostnader. Tvert imot vil en åpen og tillitsfylt dialog om hvordan ressursene skal benyttes, føre til mer forutsigbarhet og bedre kontroll på økonomien.

45

NKFs byggherrekurs Norsk Kommunalteknisk Forening har i flere år gjennomført kurs innen byggherreforskriften med det mål at medlemmene og andre kursdeltakere skal sitte igjen med solid kunnskap om forskriften. Kurset er primært bygget opp for byggherrefunksjonen og for å dekke deres behov, men er og verdifullt for arkitekter og medlemmer av RIF som fungerer som prosjekterende eller koordinator på vegne av kommunen/ byggherre.

Foto: Per Stranger-Thorsen

Målet er å gi deltakeren relevant kunnskap om forskriftens intensjon, innhold og ikke minst hvordan forskriften skal følges opp og etterleves.

Byggherrekurset har som overordnet mål å skille på entreprenørenes HMSansvar og byggherres SHA-ansvar.

Hvem har ansvar for hva, og hva er viktig for byggherren. Som byggherre er kommunene, Fylkeskommunen og andre offentlige byggherrer pliktig til å tilegne seg kunnskap om hvilke krav som stilles til byggherre og byggherres stab med tanke på byggherreforskriftens innhold og intensjon.

Alle som på vegne av byggherre har en funksjon eller oppgave tilknyttet et byggprosjekt, som for eksempel beslutningstakere innen offentlig virksomhet, arkitekter, prosjektene og koordinatorer samt anskaffelse-/ innkjøpsavdelinger bør tilegne seg kunnskap om byggherreforskriften.

46

Foto: Per Stranger-Thorsen

Hvem er kurset relevant for?

Etter at fylkeskommunen overtok ansvaret for fylkesveiene fra Statens vegvesen, og flere kommuner ble sammenslått 1. januar kan det være behov for å samle kollegaer, for å bli bedre kjent med hverandre og sammen bygge opp en omforent byggherrepolicy i de nye enhetene.

Ellers er alle som har en funksjon eller oppgave tilknyttet et bygge- eller anleggsprosjekt relevante kursdeltakere.

Byggherrekursets varighet, omfang og sted.

Kurset er lagt opp som et dagskurs med materiale som ettersendes og kan benyttes i arbeidet som byggherre, prosjekterende, KP og eller KU. Det utdeles kursbevis som dokumentasjon på gjennomført kurs, som kan brukes der byggherre forlanger bevis på tilegnet kompetanse. Det vil i løpet av første halvår i 2020 bli lagt til rette flere kurs hvis det er tilstrekkelig deltakelse. Du finner alle kursene på KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Foto: Per Stranger-Thorsen

kommunalteknikk.no. Hvis ønskelig kan det gjennomføres interne kurs.

Byggherrekurset gjennomgår følgende tema: – Bakgrunnen for byggherreforskriften – Roller, plikter og ansvar i forhold til byggherreforskriften – Gjennomgang av byggherreforskriften: • Når og hvor kommer byggherreforskriften til anvendelse?

• Byggherres plikter, og det ansvar det innebærer.

• Byggherres krav til risikovurdering.

• Utpeking av koordinator og koordinators plikter.

• Hva innebærer det å være koordinator?

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

Foto: Per Stranger-Thorsen

• Hvilke krav er det til en god SHAplan?

• Erfaringer fra tilsyn overfor byggherremiljøene.

Hva kreves av forkunnskaper til kurset.

I utgangspunktet er det ikke krav om forkunnskaper, men det er en stor fordel om man har et minimum av HMS-kunnskap. Forskriftens krav for å fungere som koordinator, er nødvendig kunnskap om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, inkludert arbeidsmiljølovgivningen og nødvendig kompetanse for å følge opp aktuelle risikoforhold i prosjektet. I samarbeid med Per Stranger-Thorsen, seniorrådgiver hos SHA-kompetanse, tilbyr NKF nå dagskurs i byggherreforskriften.

Kurset er lagt opp slik at det vektlegger byggherres ansvar, og tar for seg både den den praktiske og teoretiske delen av byggherreforskriftens intensjon og innehold. Stranger-Thorsen var tidligere ansatt i Arbeidstilsynet (24 år), og har erfaring fra tilsyn/revisjon overfor flere kommuner, fylkeskommuner og andre byggherremiljøer. Han var også prosjektleder for det nasjonale informasjonsprosjektet Arbeidstilsynet hadde i perioden 2009 til 2014. Stranger-Thorsen har også besøkt flere av nettverkene til NKF bygg og eiendom.

47

KURS OG KONFERANSER 2020 Alltid oppdatert kurskalender på www.kommunalteknikk.no Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

MARS 11.

16.

24.

30.

Kommunale veger og broer Byggherreforskriften Vegfaglig nettverk Byggherreforskriften

Oslo Drammen Gol Kristiansand

NKF veg og trafikk NKF bygg og eiendom NKF veg og trafikk NKF bygg og eiendom

APRIL 16.

20.

27.

Frokostseminar Byggherreforskriften Byggherreforskriften

Bodø Sarpsborg Hamar

NKF byggesak NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom

MAI 04.

13.-14.

14.

19.

25.-26.

26.

Byggherreforskriften Offentlige byggeprosjekter – Bli en bedre bestiller Byggherreforskriften Byggherreforskriften Kommunevegdagene Roller og ansvar i byggesaken

Kristiansund Oslo

NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom

Oslo Bergen Trondheim Oslo

NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom NKF veg og trafikk NKF byggesak

JUNI 3.

9.-10.

Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Hå Lederkonferansen 2020: Oslo Mellom fag og politikk

NKF bygg og eiendom NKF

SEPTEMBER 1.-3.

Fagkonferansen Oslo-København NKF byggesak

NKF plan og miljø 23.-24.

Jobb Smartere Oslo NKF bygg og eiendom

48

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no

BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge.

Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann­ lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • ­Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og ­temperatumåling.

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, for­sterking, jord- og asfaltarmering.

Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse.

Membraner og radonsperre.

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Arbeidstøy TESS AS Grønt nummer: 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering.

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts­ kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vi er totalleverandør av driftskontroll­ systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift

49

LEVERANDØRGUIDE Avfall/renovasjon/kildesort.

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere.

Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.

Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Avløpsrenseanlegg

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe.

Grenderenseanlegg 60-350 pe.

Gråvannsrenseanlegg for hytter.

Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

50

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Alltid branndører på lager

Diesel- og reservekraftaggreater Brønnboring

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

Brøyting

BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

LEVERANDØRGUIDE Forvaltning, Drift og Vedlikehold AIWELL AS Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter.

INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no REN-CONSULT AS T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

Flytebrygger og marina VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 - firmapost@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern

YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Instrumenter

DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no

VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

• Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør.

ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf: +47 35 58 37 00 www.yara.no

Membran anlegg (væskesep.)

NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

51

LEVERANDØRGUIDE Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer.

Enkle å bruke. Topp ytelse.

Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921 KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring !

Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav!

Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60 TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

52

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00

Fuglesangs leverer de fleste pumpeteknologier, også spesial løsninger som chopper pumper og kverner.

Energi optimalisering av pumper: reduserer strømutgiftene opp til 25%.

Overflatebehandling av pumpekummer i betong. Pumpereparasjon og service.

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger ENCONO AS niolav@encono.no www.encono.no GRP rør DN300 - 4000, for rørpressing DN400 - 3000 Duktile støpejernrør, DN80 - 2600 Mek rørkoblinger, innv rehab av rør NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

LEVERANDØRGUIDE Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, ­arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, ­Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, ­Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør!

Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og hav­områder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk ­modellering. Tiltaksanalyser

INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling

INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering

HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge.

Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

• Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy.

2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing.

Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde.

Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi­ biler.

NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor.

Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no

53

LEVERANDØRGUIDE Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

Internett: www.tess.no Styrt boring ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

54

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest, Midtstegen 2 5382 Skogsvåg, Norge info.no@nordicwater.com www.nordicwater.no Mob: +47 406 22 225 +47 56 31 77 30 Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri.

• DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973 UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 andri@unikwater.com www.unikwater.com

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr vannbehandlingsprodukter til avløpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskontroll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnettet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

Vannforsyning, avløp og VVS AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no

AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

LEVERANDØRGUIDE BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no

Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service.

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor.

Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann.

Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2020

55

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Calmeyers gate 5 0183 Oslo

Kommunevegdagene NKF veg og trafikk Trondheim // 25. - 27. mai 2020

NKFs lederkonferanse Norsk Kommunalteknisk Forening Oslo // 9. - 10 juni 2020

Fagkonferansen NKF byggesak og NKF plan og miljø Oslo - København // 1. - 3. september 2020