Kommunalteknikk #3-19

3-2019

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Skole i limtre og massivtre

Hardangerfjordens nye renseanlegg: Notanes

Utsatt for kraftig teleløsning

Xylem tar ditt rene vann helt på alvor.

Så, når du setter på springen, er det vår ekspertise og utstyr som forsyner deg med rent, sikkert og tilstrekkelig med vann.

xylem.com/no +47 22 90 16 00 firmapost@xyleminc.com

kommunal

LEDER

teknikk Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk

112. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Calmeyers gate 5 0183 Oslo

Wu og veg: Har vi nok midler til å drifte vegnettet vårt?

Rapkollektivet The Wu-Tang Clan hadde sin storhetstid tidlig på 90-tallet. Men hva har Wu med veg å gjøre? Fint lite, men en ting har festet seg hos meg: Cash Rules Everything Around Me. C.R.E.A.M.

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje

Det er (dessverre?) pengene som rår.

Hver gang jeg er i prat med vegfolk i norske kommuner, så ender vi opp med å snakke om den samme utfordringen: Det er for lite penger til å drifte kommunal veg.

Så kanskje vi skal snu på argumentasjonen? Hvilke hjelpemidler kan vi ta i bruk for å overbevise politikerne om at det er lønnsomt å investere i veg?

ÅRSABONNEMENT kr. 365,– for 6 utgaver.

Digitaliseringen av norske kommuner er godt i gang. Noen er kommet lenger enn andre, men sammen har vi vel konkludert med at det ikke er noen vei tilbake. Det vil bli viktig i årene som kommer at vi i dialog med konsulenter og meningsbærere i bransjen, evner å elske problemet. Med andre ord: Vi må ikke forelske oss i den digitale løsningen først.

ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no

Dette høres selvfølgelig ut som en floskel, og det er det. Min kjepphest er dog at teknologien skal være middelet for å nå målet, og at man ikke faller for fristelsen å trakte eksisterende arbeidsmetodikk gjennom et nytt verktøy. Dette gjelder også på veg.

GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

Gjennom solid og god dokumentering av tilstanden på vegnettet og omliggende arealer kan vi spare penger i årene som kommer - gjennom å prioritere riktig. En bonus er at vi skaffer oss bedre argumenter for utbedring overfor våre politikere. ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings­kriterier i ht. lisens nr. 241577.

ISSN-0452-389x Neste utgave kommer: 20.09 Annonsefrist: 03.09 Artikkelfrist til redaksjonen: 28.08 Forsidebilde: KK Eiendom

Ved bruk av digitale hjelpemidler kan vi gjøre oss mindre avhengige av enkeltindivider i forvaltningen som har hele arkivet i hodet. Når de kommunale enhetene blir større, fylkeskommunen skal ta på seg nye oppgaver og Vegvesenet omorganiseres er det viktig at vi har kontroll på vegenes tilstand.

Grøfterensk høres kanskje ikke sexy ut, men det er nødvendig. Hvis man har god dokumentasjon på effekt, nødvendighet og kostnader grøfterensken fører med seg, så er det lettere å presentere det for politikerne.

Dersom man i tillegg kan si noe om eventuell redusert levetid på veien og kostnaden av utbedringen der, vil man ha gode muligheter til å få med seg kommunestyret på å forvalte kommunens økonomi så effektivt som mulig.

Forlenger man levetiden på veien sparer man penger på lengre sikt. Derfor er dokumentasjonen helt nødvendig for å planlegge og prioritere riktig. Økonomi er (dessverre?) noe alle forstår og i mange tilfeller er økonomien et fellende argument.

Derfor: Bruk digitale hjelpemidler til å skaffe gode argumenter for hvorfor vi skal bruke litt av felleskapets midler i dag, i stedet for å ta en gigantinvestering ti år før tiden, grunnet forfallet på veiene.

Tilbakeslagssikringer fra Honeywell Honeywell BA300 er en kontrollerbar TBS-ventil godkjent for væskekategori 4 ihht. NS-EN 1717. AxFlow lagerfører og leverer nå et bredt utvalg av rørarmatur fra Honeywell. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 4

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

28.01.2019 13:51:35

3

Nå ruller Ahlsell ut duker i hele Norge:

Proffduker for små prosjekter Det har lenge vært en utfordring at dukene som er laget for proffmarkedet kun kommer i store ruller – perfekt for entreprenører og anleggsgartnere med store materialbehov – men lite praktisk for deg som skal jobbe hjemme eller på et mindre oppdrag. Nå lanserer Ahlsell både fiberduk og bark/planteduk på hendige småruller.

For den kvalitetsbevisste Rullene passer både til deg som er kvalitetsbevisst og skal gjøre arbeid hjemme, og til eksempelvis anleggsgartnere som skal ut på mindre oppdrag.

– Proffbrukeren er gjerne hakket mer kvalitetsbevisst enn mannen i gata, også når de kjøper utstyr og materiell som ikke er direkte knyttet til eget spesialistområde, og derfor tror vi disse smårullene blir populære blant håndverkere som jobber med prosjekter hjemme. Samtidig ser vi også et behov blant gartnere og entreprenører som jobber på mindre oppdrag – det er ikke alltid like enkelt å frakte de store rullene som er på markedet i dag, sier Henning Sørensen, segmentsjef for Geopro i Ahlsell.

Den universale fiberduken kan brukes til å beskytte sandkasser og lekeplasser, stabilisere under beleggningsstein i innkjørsler, på terasser og parkeringsområder eller til seperasjon under plattingen.

UNIVERSAL FIBERDUK NGS2 NRF: 3256317 Denne fiberduken er godkjent ihht. NGS2 (NorGeoSpec klasse 2), normen profesjonelle brukere ofte må forholde seg til i forbindelse med anbud. Duken benyttes til stabilisering, filtrering og beskyttelse i forbindelse med grunnarbeid - en skikkelig allrounder.

– Vi selger årlig mange millioner kvadratmeter med fiberduken vår til entreprenører og anleggsgartnere og andre som jobber med bygging av infrastruktur, rundt boliger, skoler, barnehager og næringsbygg. Vi tror derfor mange setter pris på at vi senker terskelen for å investere i denne duken, sier Sørensen.

BARK/PLANTEDUK NRF: 3256316 Denne duken brukes til arbeid i hager og parker, og er spesielt effektiv for å hindre at ugress vokser opp. Duken er resistent mot kjemisk påvirkning, mens den samtidig slipper vann og gjødsling gjennom til jorden under.

– Nettopp denne duken skiller seg fra mange andre siden den ikke krever tildekking. Mange tilsvarende duker tåler ikke sollys over tid og må derfor være heldekket av bark. Siden denne duken er UV-bestandig kan hele eller deler av duken ligge synlig, sier Sørensen.

Bark/planteduken sørger for at plantene får vann og næring, og stopper samtidig ugresset fra å vokse opp fra undersiden.

Tilgjengelig i hele Norge Du finner nå både universalduken og bark/planteduken i våre Ahlsellbutikker og i vår nettbutikk.

Les mer på Ahlsell.no/proffduker

anbefaler

innhold NR 3 – 2019 NKF bygg og eiendom i København

28

19

Forebyggende brannvern: Fra ord til handling

8

DiBK deltar på nettverks­samlinger i kommunene 6 NKF prosjektstøtte skrider fremover 7 Kvalitet er ingen selvfølge 8 Utsatt for kraftig teleløsning – utbedring av veg i Kvinnherad 10 Offentlig PhD- ordning: Et samarbeid mellom offentlige etater, Forskningsrådet og gradsgivende institusjon 12 Notanes: Hardangerfjordens nye renseanlegg 18 Brannforebyggende arbeid: Fra ord til handling 22 Kongsvinger ungdomsskole: Skole og hall i limtre og massivtre 25 Stopp fake resirkulering av plast 26 Tiltak i staden for å bruke pengar på skuleskyss 28 NKF bygg og eiendom på studietur til København

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

30 En bevilgende flom 33 Direktoratet for byggkvalitet deltar på nettverkssamlinger i kommunene 34 Fokus på blågrønne overvannsløsninger 36 Fremmede arter 38 Nedbyggingen av strandsonen fortsetter 40 Thorstein og Tore på sporet av fekal forurensing i Asker kommune 42 Smarte bygninger – potensialet for selvfinansiering 45 Aktuelt: Difi 46 Bransjenytt: Forbedrer Osloøyenes publikumstilbud 47 Nettverkspioner Bjørn Herse er gått bort 48 Kurs og konferanser 49 Leverandørguiden

Det har vært et rasjonelt mål å beskytte strand­ sonen mot nedbygging i over 60 år, likevel ser vi at utviklingen stadig går i feil retning.

– Norsk Friluftsliv s. 38

5

Norsk Kommunalteknisk Forening

KUNNSKAPSDELING FOR ET BEDRE SAMFUNN

NKF prosjektstøtte skrider fremover Fredrik Horjen Prosjektleder NKF prosjektstøtte fredrik.horjen@kommunalteknikk.no

Gode kravspesifikasjoner blir forstått av leverandørene og bidrar til mindre uklarhet og mindre konflikt. NKF prosjektstøtte har som mål å utarbeide og revidere felles standard kravspesifikasjoner for kommunale standardbygg. Målet er å tilby disse som digitale, fra en sentral database som kommunene har tilgang til.

Kravspesifikasjon for boliger Kravspesifikasjonen for boliger ble lansert 12.april 2018 og ligger ute på NKFs hjemmesider. Spørreundersøkelsen som ble gjennomført i desember viser at de som hadde brukt den ville fortsette å brukes den på kommende boliganskaffelser.

Kravspesifikasjonen lages sammen med Husbanken og flere kommuner.

Tanken er at kommuner som følger kravspesifikasjonen automatisk vil få lån i Husbanken. Kravspesifikasjonen blir nå revidert og er ferdig til sommeren.

Funksjonskrav for barnehager og skoler Storbynettverket for felles kravspesifikasjoner er ferdige med «Funksjonskrav for barnehager». Funksjonskrav for skoler er på intern høring i storbynettverket og ventes ferdig til sommeren.

Kravspesifikasjon for byggherrens rådgivere Kommunene anskaffer rådgivere for å gjennomføre sine oppdrag. NKF ønsker å tilby et godt verktøy for å stille krav til rådgiverne. Storbynettverket har oppstart på dette arbeidet i mai.

Montasje på svanehals Forhindrer kondens og forurensninger i filteret å falle ned i bassenget

Kraftig rustfri konstruksjon Sikkerhetsskue Vanskeliggjør adkomst for uvedkommende Bøyle for hengelås

Trykksikring Beskytter ved undertrykk Filterinnsats Klasse F7/H13

Digitalisering NKF tar sikte på å tilby en sentral database med tilhørende digitale kravspesifikasjoner for kommunene.

Framtidens byggeprosess er digital, og det ønsker NKF å legge til rette for.

Framdrift Så snart den digitale løsningen er plass vil NKF legge ut kravspesifikasjonene. Vi håper det vil kunne skje i løpet av høsten 2019.

NKFs bestiller og leverandørforum NKF prosjektstøtte arrangerte sitt 14. bestiller- og leverandørforum 9.mai, med sirkulærøkonomi som hovedtema. Oppslutningen fra leverandørenes organisasjoner er god. Dette har blitt en nyttig møteplass for å utveksle erfaringer og ideer til forbedringer.

Ventilasjonssystem for drikkevannsreservoar Amphi-Vent® oppgraderer reservoarets ventilasjon i henhold til Norsk Vanns rapport 181/2011 Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng.

Beskytter vannet mot: • Hærverk og sabotasje • Forurenset luft • Pollen • Insekter og dyr Kan monteres på eksisterende lufterør

Amphi-tech

®

www.amphi-tech.no • +46 582 68 68 90

6

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Kvalitet er ingen selvfølge Kommunene i Norge bygger for om lag kr 50 milliarder årlig. Mange av bygg- og anleggene bør ha en levetid på minst 100 år. Bestiller vi den kvaliteten bygg og anlegg må ha for å fungere optimalt i så mange år, og får vi den kvaliteten vi bestiller?

Eirik Sør-Reime Leder, Kommunalteknikk Hå kommune

Det er ingen selvfølge. For få år tilbake var jeg med på oppgraving av betongrør som var lagt i 1975, restene av enkelte rør var en sort masse i bakken, bare 40 år gamle rør.

Ja, det er gjort mye godt arbeid med produktforbedring siden da, mer stabil kvalitet, flinke produsenter, bedre leggeteknikk og se videre. Men det har ikke kommet av seg selv. Bak ligger mye arbeid utført av ansvarsbevisste fagfolk i alle ledd, inkludert opprettelse av kontrollorgan, som for eksempel Kontroll­ rådet.

I mitt arbeid med bygg og anlegg er jeg ofte betenkt og delvis skuffet over hvor nødvendig det er med oppfølging i utførelsen av arbeidene. Ofte må jeg stille spørsmålet: Blir den kvaliteten som er bestilt levert?

Når vi bestiller en bestemt resept for kvalitetsbetong tiltenkt en bestemt oppgave, sjekker vi at den betongen vi får, faktisk kommer på rett plass, med rett kvalitet? Det er heller ingen selvfølge. Hva blir tilsatt betongen på byggeplass for å lette arbeidet her?

Eller er kvaliteten på betongen justert litt i produksjonen for å få en litt rimeligere produksjon hos leverandør, på bekostning av kvaliteten? Det kan være snakk om betydelige innsparinger i produksjon og utførelse i disse harde konkurranseutsatte tider. Fristelsene ligger på lur.

Det er ikke greit å stille slike spørsmål, men jeg tror vi som bygger Norge har KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

et spesielt ansvar og må være bevisste på valg av kvalitet i alle ledd og følge opp at bestilt kvalitet blir levert helt frem til ferdige bygg og anlegg.

Jeg har ikke vært klar over at Co2 avtrykket på varer levert fra utlandet ikke beregner Co2 fra transporten frem til Norges grense. Det betyr en konkurransevridning som ikke er bra for norske produsenter. Igjen, vi må ha kunnskap om produkter, være bevisste i valgene vi gjør, skal vi få rett produkt til rett pris, i ryddig konkurranseform. En annen sak kan være at sertifisering i annet land ikke fanger opp vesentlige tilleggskrav til produkter, som Norge har, spesielt innen betongleveranser er dette greit å sjekke før vi bestiller.

Jeg har hatt gleden av å være medlem av styret i Kontrollrådet i 6 år. Kontrollrådet (og liknende sertifiseringsordninger) sin funksjon bør bli satt større fokus på i forbindelse innkjøp.

Sett krav om sertifiserte varer i den grad det kan settes krav til sertifisering. Beregning av Co2 avtrykk, sjekk hva som er med i EPD for leverte varer.

Det er urovekkende økning i import av byggevarer. Mange varer har helt sikkert like god kvalitet som Norske varer, men det er og mange varer som leveres og som ikke holder mål (er ikke sertifiserte).

Bygg Norge for fremtiden med riktig kvalitet i alle ledd.

Se video på: www.facebook.com/kontrollradet

7

Det har vært store problemer med teleløsning på vinter og vår på grusveien i Kvinnherad. Nå har kommunen bestemt seg for å utbedre veien ved hjelp av Tensarteknologi. Foto: Kvinnherad kommune.

Utsatt for kraftig teleløsning – utbedring av veg i Kvinnherad Grunnet helt umulige forhold i vår- og teleløsningen på grusvegstrekningen på Varaldsøy i Kvinnherad har kommunen bevilget kr 11 millioner til opprusting. Fremkommeligheten har til tider vært så dårlig at vegen har vært stengt også for personbiler.

Sindre Haarr Redaktør Norsk Kommunalteknisk Forening Sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Standarden på det øvrige veinettet gjør også at omfattende massetransport er utfordrende og kostbart.

Etter en grundig befaring sommeren 2018 la Kvinnherad sammen med konsulentene frem flere utbedringstiltak.

Dimensjoneringsgrunnlag Fjellgardsvegen på Varaldsøy har lenge vært plaget med teleløsning på våren. Grunnen som den veien opprinnelig er bygget på er i hovedsak myr og fyllitt. Siden veien ligger på Varaldsøy i Hardangerfjorden som har begrenset tilkomst via ferge, blir det utfordrende.

Fjellkvaliteten på øya gjør at det ikke kan benyttes i overbyggingen, og en hadde heller ikke tilgang til godkjente deponi for overskuddsmasse.

8

Lengde

2 000 m

Kjørebanebredde

3m

Bæreevnemålsetting

10 tonn helårlig

Trafikk

ÅDT < 300

Trafikkgruppe

A (iht N200)

Vegdekke

Grus til asfalt

Dekketype og tykkelse

Agb 11 = 5 cm

Vegbredde

3,5 m

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Figur 1

Forsterkning av eksisterende veg med bruk av Tensarteknologien De svakeste og bløteste partiene betraktes som undergrunn for dimensjonering av ny vei. Bærrevnegruppe 6 Cu = 37,5-50 kPa. For å øke den effektive bredden ble det anbefalt å grave ut 15 cm av eksisterende vei og legge dette på kanten.

De beste partiene ble antatt å ha en kritisk vårbæreevne på 4 tonn. Svake kanter er gjennomgående og er hensyntatt i dimensjoneringen. Videre kreves det ved overgang fra grusdekke til asfalt en ekstra tilførsel av strukturell styrke på Sn=20.

Forsterkningen utføres med et kompositt av stabiliseringsgeonett med nytt bærelag og asfaltdekke (MSL= mekaniskstabilisert lag).

Tiltak som er satt inn på Varaldsøy 1. Grøfterensk, og på skjæringssiden etablere lukket grøft for å øke den effektive vegbredden og kantstabiliteten.

Grøfterensk med lukking av grøft som vist i figur 1. Det er brukt NGS fiberduk kl. 2.

2. I fjellskjæring breddes veg med 3 meter for fremkommelighet og kantsikkerhet. Møteplasser etableres med frisiktmellom.

Ved fjellskjæringen tilrettelegges det for at massene legges rett ut i skråningen. Det tas hensyn til et mekanisk stabilisert bærelag (MSL) på 25 cm.

Ved flere steder breddes vegen for kurveutvidelser.

Det graves ut en flate i bunn hvor noe av flisfjellet kan benyttes, men som betraktes som undergrunn. Se fig 2.

3. Partier som ble etterfylt med finpukk i teleløsningen dimensjoneres som bygging av ny veg.

• Der det var mulig ble 15 cm fjernet av dagens oppbygging. Disse massene ble lagt i skråningen og får en viss effekt som motvekt.

• Ny traubunn ble planert til riktig profil og komprimert godt.

• Eventuell fiberduk lagt ut før legging av stabiliseringsgeonett.

• Stabiliseringsgeonettet ble lagt helt ut i kanten, også på møteplasser • Nytt bærelaglagt ut med gravemaskin da en ikke kan kjøre på geonettet.

4. Øvrige partier dimensjoneres med grunnlag i 4 tonn vårbæreevne.

• Profil på eksisterende vej etableres • Legging av stabiliseringsgeonett.

• Stabiliseringsgeonettet legges helt ut i kanten også på møteplasser • Bærelaget ble lagt ut med gravemaskin og finavrettet.

Prosjektet startet opp i desember 2018 og i mai ble utlegging av nett og grusmasser startet. Hele strekningen skal være ferdig asfaltert medio juni.

Figur 2 KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

9

Semsvann i Asker. Foto: Carla Kimmels De Jong, Asker kommune

Offentlig PhD- ordning:

Et samarbeid mellom offentlige etater, Forskningsrådet og gradsgivende institusjon Kristin Jenssen Sola Sivilingeniør, VA-teknikk PhD- kandidat NMBU

Våren 2017 fikk jeg innvilget søknad om tilskudd fra Forskningsrådet på å gjennomføre et doktorgradsarbeid.

Arbeidet startet opp i september 2017 og skal avsluttes høsten 2021.

Prosjektet jeg fikk innvilget midler på har den foreløpige tittelen «Fremmedvann- utfordringer og mulige løsninger». Prosjektet gjennomføres som et

10

samarbeid mellom Asker kommune, NMBU og Forskningsrådet. Jeg har veiledere både på NMBU og i Asker kommune, i tillegg har jeg tilgang til kontorplass begge steder. Jeg jobber nå altså 75% av tiden min med PhDprosjektet og så jobber jeg 25% som ingeniør i Asker kommune.

Jeg hadde jobbet som vann- og avløpsingeniør i Asker kommune i fem år før jeg startet opp med doktorgradsarbeidet, og har med meg nyttige erfaringer knyttet til de utfordringene som finnes rundt fremmedvann i Asker. I tillegg nyter jeg godt av alle-

rede etablerte samarbeid med mange andre kommuner. Det å sitte som en del av et større vann- og avløpsfaglig miljø er veldig nyttig i det arbeidet jeg gjør. Jeg har god tilgang på data, og jeg får være en del av et engasjert fagmiljø som gjerne bidrar med innspill og kommentarer til det arbeidet jeg gjør. Det bidrar til at arbeidet mitt er lite ensomt og at det oppleves som nyttig for både Asker og andre kommuner.

Temaet for PhD- prosjektet er fremmedvann. Siden Asker kommune har et 100% separatsystem, defineres KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Figur 1. Utvikling av fremmedvann inn til store norske renseanlegg

fremmedvann i Asker som alt vann til tilføres avløpsnettet som ikke er kloakk. Fremmedvann har de siste årene fått et økende fokus i norsk vann- og avløpsbransje og er løftet frem som et av satsningsområdene til Asker kommune. I kommunedelplan vann for Asker kommune, som ble utarbeidet i 2017, ble fremmedvannsmengdene i anslått til å ligge på rundt 60%.

Fremmedvann kan føre til både store økonomiske og miljømessige konsekvenser.

Jeg har delt arbeidet mitt inn i fire ulike delprosjekt, som alle belyser ulike aspekt rundt dette med fremmedvann. Jeg skriver artikkelbasert PhD, og arbeidet knyttet til hvert delprosjekt oppsummeres i en artikkel.

Foreløpig har jeg gjort ferdig det første delprosjektet mitt, de andre delprosjektene er under arbeid.

Delprosjekt 1 ser på utviklingen av fremmedvann inn til noen av de største avløpsrenseanleggene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Undersøkelsen er en oppfølging av to tidligere publiserte undersøkelser fra 2011 og 2012 av Oddvar Lindholm, Jarle Bjerkholt og Ole Lien. Figur 1 under viser hvordan utvikling i fremmedvann i Norge har vært de siste årene.

Norge har et høyt fremmedvannsnivå i forhold til de andre nordiske landene.

I Danmark ligger snittet på ca 30%, i Sverige på ca 46% og i Finland på ca 40%. Det er også gjort undersøkelser av fremmedvann i Asker og Bærum. I begge disse kommunene er tendenKOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

sen at utviklingen av tilført vann til renseanlegget er god etter 2008, det vil si at mengdene fremmedvann er blitt redusert. Figur 2 viser utviklingen i tilført avløpsvann til renseanlegget hos Asker og Bærum fra 2008 til 2016.

I det andre delprosjektet mitt gjør jeg en analyse av ulike påvirkningsfaktorer til fremmedvann. Faktorene som vurderes er blant annet nedbør, utlekket drikkevann og alder på avløpsledningene. I arbeidet bruker jeg en teknikk hvor flere variable kan analyseres samtidig. Ikke overraskende ser det ut til at nedbør er den variabelen som påvirker mengdene mest. Det betyr blant annet at det vil være vanskelig å sette et nasjonalt mål på fremmedvannsmengdene, men at en målsetting må vurderes for hver enkelt kommune. Hvorvidt målsettingen er oppnådd bør også vurderes som snittverdi over flere år, siden årsnedbøren vil variere mye de fleste steder.

Delprosjekt nummer tre omhandler konsekvenser av et dårlig fungerende avløpsnett generelt og ser spesielt på hvilke konsekvenser fremmedvann gir. Norsk vann beregnet i 2013 at gjenanskaffelsesverdien til norsk vann- og avløpsinfrastruktur var på 1053 milliarder NOK. I mange kommuner har rehabiliteringstakten vært for lav over mange år, så kvaliteten på avløpsinfrastrukturen er dårlig. I tillegg sliter mange norske kommuner med å oppnå tilstrekkelig god vannkvalitet i henhold til krav gitt gjennom EUs vannrammedirektiv. Vannkvaliteten påvirkes sannsynligvis av at avløpsvann lekker ut utette rør, og fremmedvann er skyld i at kloakk blir sluppet ut i elver og sjø via overløpspunkt.

Det aller siste delprosjektet gjennomføres med stor hjelp fra Asker kommune. Data fra flere rehabiliteringsprosjekt i kommunen skal danne grunnlag for å kunne si noe om hvor store fremmedvannsmengder vi kan klare å fjerne ved hjelp av ulike tiltak.

Siden fremmedvannsmengdene i stor grad påvirkes av nedbør blir det en utfordring i dette delprosjektet å finne en metode for å kunne dokumentere effekten av tiltakene som også tar hensyn til de klimatiske variasjonene.

Artiklene som skrives vil bli publisert og kan leses etter hvert som de ferdigstilles.

Figur 2. Utvikling av tilført avløpsvann til renseanlegg for Asker og Bærum

11

Primus motor i den 12 år lange prosessen fra myndighetskrav til nytt renseanlegg for Kvam herad, Erling Eid, driftsleder VA (til venstre), ønsker alle hjertelig velkommen til det nye moderne anlegget. Her i sammen med kommunalteknisk leder Nils Eivind Stranden. Foto: Kjell M. Jacobsen

Notanes:

Hardangerfjordens nye renseanlegg Notanes renseanlegg står klart for offisiell åpning i disse dager. Anlegget er plassert på samme sted som det tidligere renseanlegget i Øystese og har en investeringsramme på 89 millioner kroner. Notanes i Kvam Herad ligger sju kilometer øst for kommunesenteret Norheimsund. Bygda ligger vakkert til ved Hardangerfjorden, med utsikt mot Folgefonna i sør og Torefjellet i nord.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Norsk kommunalteknisk forening kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

En solfylt dag rett før påske har vi tatt turen inn i Hardangerfjorden hvor epletrærne står klare for blomstring.

Vi er på vei til Kvam Herad for å se nærmere på det nye renseanlegget i

12

Øystese og skal treffe representantene for prosjektet.

fra Fylkesmannen i Hordaland av juni 2016.

Bakgrunn for prosjektet Kommunalteknisk leder i Kvam Herad, Nils Eivind Stranden, forteller:

Utslippstillatelsen la til grunn at anlegget skulle bygges med utslipp til Samlafjorden/Hardangerfjorden. Kommunestyret i Kvam Herad vedtok enstemmig desember 2015 at anlegget skulle bygges på Notaneset i Øystese.

«Kvam Herad har Norheimsund, Øystese og Kvamskogen som et utslippsområde for kommunalt avløpsvann etter forurensningsforskriften del 4 om avløp § 14-4 og utsleppsløyve

Det ble satt krav om primærrensing innen 2018. I tillegg er det tatt forbeKOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

hold om at det kan bli gitt påbud om sekundærrensing på et senere tidspunkt dersom resipientforholdene tilsier dette. Anlegget er derfor blitt bygd og tilrettelagt for sekundærrensing innenfor den nye prosessbygningen.

Det nye renseanlegget er bygget på samme tomt som tidligere renseanlegg for Øystese. Et viktig argument for valg av sted var at det nye renseanlegget kunne benytte eksisterende infrastruktur tilrettelagt med overføringsledninger fra Øystese og Norheimsund.

Renseanlegget er anlagt noe inn fra elvekanten for å redusere inngrep mot elva.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har utført hydrografi- og strømningsmålinger som dokumenterer at valgt utslippssted for renset vann fra renseanlegget ligger utenfor elveosen uten mulighet for tilbakestrømming til elveutløp og strandsone. Økt utslipp av avløpsvann, med strengere rensekrav enn tidligere, vil dermed ikke redusere områdets verdi som badeplass.

Bygningsmessig er prosessdelen blitt tilpasset valgte renseteknisk utrustning både i areal og høyde med en grunnflate på ca. 720 m2 og en byggehøyde over bakkenivå på ca. 12,5 m. I tillegg er det ført opp et personalbygg

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

ca. 200 m2 på en etasje med tilkomst til prosesshallen via et mellombygg.

Det er opparbeidet et nytt uteareal sør for renseanlegget som i disse dager ferdigstilles for besiktigelse og godkjenning.»

Informasjonsmøte Bygningene er estetisk godt utformet og tilpasset omgivelsene med et godt miljøuttrykk. Det nye renseanlegget er plassert slik at det er blitt en optimal tilgang for lokalbefolkningen til sjøen.

Nils Eivind Stranden forteller videre: «Vi hadde et Informasjonsmøte med lokalbefolkningen her i Øystese i januar 2016. Som et resultat av dette møte ble det bestemt å ta med utvalgte innbyggere fra Øystese i utformingen av anlegget og inkludert i prosessen med valg av entreprise for bygning og uteareal.

Vi skal ha synfaring med disse når bygning og uteareal er ferdig.»

Valg av behandlingsprosess «I perioden 2014-15 vurderte vi alternative behandlingsprosesser med flere analyser fra forskjellige konsulentselskap. Til slutt landet vi på et tradisjonelt sedimenteringsanlegg med prosessløsning i henhold til det tradisjonelle», forteller Stranden.

I valg av ulike prosessalternativ – vurderte de følgende alternativ:

Vi gratulerer Kvam herad med nytt moderne renseanlegg.

Gbs Entreprenør AS har stått for betong og grunnarbeidene til Notanes renseanlegg.

1. Tradisjonell sedimentering 2. Multisep (Ny sedimenteringsprosess) 3. Musling flotasjon Konklusjonen var at alle prosessene ville gi ok rensing, men flotasjon hadde flest fordeler (se flowchart).

Innløpspumpestasjonen ligger på utsiden av anlegget med store samletanker. Fra samletankene ledes avløpsvannet ved hjelp av 3 innløpspumper opp i prosessanlegget for videre behandling.

«Driften overtas nå i april, med et års med prøvedrift for prosessleverandør. I løpet av året skal det tas

13

Notanes renseanlegg er lagt i et moderne industribygg med flotasjon som renseprosess. Alle prosessdeler er lukket og det som er fremtredende er at det er et lyst og luktfritt miljø. Foto: Kjell M. Jacobsen

et antall akkrediterte prøvetakinger hvor de aller fleste prøvene må ligge innenfor rensekrav for at anlegget skal godkjennes. Det regner vi med skal gå fint. Utgangspunktet fra fylkesmannen var at vi skulle egentlig bygget nytt renseanlegg innen 31. mars 2015, men det greide vi ikke».

Reguleringsplan – forsinkelse?

«Det var mange andre VA-prosjekt i kommunen som måtte prioriteres først,» forteller Stranden.

Driftsleder for VA, Erling Eid, har vært med i hele veien i den 12 år lange prosessen fra myndighetskrav til ferdig nytt felles renseanlegg for Kvam

Herad forteller at det i 2007 manglet en teknisk løsning for kommuner med mer enn 10.000 pe og som dermed ble berørt av forurensningsforskriften.

«Vi hadde to renseanleggene (silanlegg) et i Øystese og et i Norheimsund og måtte tenke nytt for å finne en god

– sa

man

Instrumenter for avløpsindustrien

Se hele vårt produkttilbud: www.e-direct.endress.com/wastewater

14

NOK 3.841,– 11–35 stk.

Micropilot FMR10

om

TECNO AS gratulerer Kvam herad med Notanes Avlaupsreinseanlegg, og takkar for at me fekk vera leverandør av VVS-arbeidet.

kval

itet

www.tecno.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

renseprosess. Dette felles anlegget for hele kommune er dimensjonert for 16.300 pe. Fra fylkesmannens side har tidsfristene vært fleksible.

Det viktigste fra deres side var at vi hadde progresjon i prosjektet. Vi hadde tillatelse til å bygge innenfor eksisterende anlegg i Øystese. Grunnet plassmangel, som resulterte i at vi måtte utvide anlegget ved ervervelse av nabotomt, måtte vi søke om dispensasjon. Dette førte igjen til at vi måtte lage ny reguleringsplan for det nye renseanlegget,» sier Eid. Når startet dere her?

Grunnarbeidene startet i september 2017. Før den tid hadde det vært politisk håndtering og mye diskusjon på hvor anlegget skulle ligge. For hvert innspill fra politisk hold måtte kommunen legge frem nye analyser og beregninger. Gjengs var at ingen ville ha det nye anlegget i nærheten av bosted. En resipientundersøkelse i 2010 viste at nåværende lokasjon var det beste. Avløpsvannet legges ut på ca 40 m dybde og 300 m fra land.

«Mange spør om lengden fra land, men det er dybden og resipientopptaket som betyr mest», sier Eid. Hva var de 3 viktigste milepælene?

«Lokalisering, valg av behandlingsprosess og oppstart. I tillegg har vi brukt mye tid på dette med kvaliteten på vannet. Vi analyserte vannet i 3 år med prøvetaking og i prosessen hadde vi et meieri i Øystese som vi også måtte ta hensyn til», sier Stranden.

Notanes renseanlegg Total investering Prosesshall Grunnarbeider påbegynt Maskin og renseanlegg påbegynt Dimensjonerende belastning

89 MILL KR 700 M2 Sept -17 Aug -18 16.400 pe

Behandlingsprosessen: – Innløpssump, spesiallaget i GUP til maskinrom. Størrelse Ø=3,0m H=5,9m – Innløpspumper: 2 stk – Innløpskasse: Spesialdesignet m/ kapasitet 400 m3 – Innløpsrister: 2 stk m/ kapasitet 400m3 – Fordelingskasse: Spesialdesignet med avlastning til overløp, 400m3 inn 235 m3 ut.

– Sandfang: 2 stk, luftet sandfang m/ kapasitet 40l/s og diameter Ø2135mm – Sandpumper – Sandvasker – Flokkulering: 2 stk m/ dynamisk omrører Total overflate= 22m2 Overbelastning v Qdim m/h 5,4 Overbelastning v Q maksdim m/h 10,7 – Slamlager = 118m3 med omrører. DxH = 5x6m.

– Pumper for slam, polymer, dispergering, spylevann og sand.

– Avvanning, skruepresser 2 stk: Kapasitet 5m3/t 100kg TS/h Nøkkeltall QMAKS: 400m3/h QMINIMUM: 25 m3/h QDIM: 120 m3/h QMAKSDIM: 235m3/h - forbehandling

Noe som skulle vært gjort annerledes?

«Vi har gjort mye rett og vi har opparbeidet oss kunnskap gjennom å ta ett steg av gangen. I utlysningsfasen har vi hatt god hjelp av konsulentselska-

VI GRATULERER KVAM HERAD MED NYTT RENSEANLEGG

pet, mens i byggefasen har vi brukt mest mulig egne ressurser. Vi har fulgt med hver dag i byggeprosessen og ved spesielle tilfeller har vi brukt konsulentselskapet. I tillegg har vi vært aktive med å besøke tilsvarende

Luftreduksjons­anlegget er levert av

Vi sikrer rett pumpe på rett sted

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

15

I forbindelse med overtakelsen av anlegget er det gjennomgang og kvalitetskontroll med konsulentselskap fra venstre: Rannveig Haukeland Paust (siv.ing), Erling Eid (driftssjef) VA og Nils Eivind Stranden (kommunalteknisk leder). Foto: Kjell M. Jacobsen

kommunale anlegg og spurt om deres erfaringer. Driftspersonell har vært involvert hele tiden og vi har erfart at kontinuitet i prosjektledelse er alfa og omega», sier Eid.

Har dere noen råd til andre?

«Det må være å hente inn kunnskap fra andre og være involvert selv i en tidlig fase med driftspersonalet. Åpningen av anlegget vil skje i månedsskifte mai/juni og vi regner

med en person fra klima- og miljødepartementet kommer til å stå for snorklippingen. Ellers ønsker vi alle hjertelig velkommen til å besøke oss», avslutter Eid.

Resourcing the world

Vi gratulerer Kvam herad med nytt moderne renseanlegg.

DIN TOTALENTREPRENØR FOR AVLØPSRENSEANLEGG

Vi takker for oppdraget og ønsker Kvam Herad til lykke til med det

nye Notaneset renseanlegg!

info@huber.no huber.no

www.krugerkaldnes.no WATER TECHNOLOGIES

16

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Klar for å ta i bruk det moderne flotasjonsanlegget er fra venstre: Erling Eid (driftsleder VA), Ranveig Haukeland Paust (siv.ing.) og Nils Eivind Stranden (kommunalteknisk leder).

Norconsult gratulerer Kvam herad med nytt renseanlegg Norconsult er rådgiver ved utbyggingen av Notanes Avløpsrenseanlegg. Vi takker for oppdraget og gratulerer Kvam herad med et flott renseanlegg.

Oppdraget omfatter utarbeidelse av kravspesifikasjoner, samt tilbudsinnhenting, evaluering og kontrahering av totalentrepriser for henholdsvis prosess-/ renseteknikk og bygningstekniske fag.

De valgte løsninger er basert på avansert renseteknologi og bruk av kompakte, prefabrikkerte moduler som gir anlegget en stor grad av fleksibilitet.

Vår kunnskap bidrar til et mer verdifullt samfunn

Foto: Einar Aslaksen

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

17

Fra ord til handling I 2018 hadde norske brannvesen 10 947 utrykninger hvorav 30% var brann i bygning. Jan Tore Dilling i For Sikkerhets Skyld AS mener systematisk sikkerhets­ arbeid og internkontroll i bygg er eiers ansvar, men alles oppgave.

Sindre Haarr Redaktør Norsk Kommunalteknisk Forening Sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Under Brannvernkonferansen 2018 var Dilling til stede for å snakke om systematisk sikkerhetsarbeid, og hvordan ta dette fra ord til handling.

Hvorfor systematisk sikkerhetsarbeid?

– I 2018 var det som nevnt 10 947 utrykninger, men på forsikringssiden var det 26 671 innmeldte skader. Det vil si at mange ordner opp selv og med det en del mindre utbetalinger.

Men dette utgjør over 5 milliarder totalt i utbetalinger, 14 millioner hver dag, 590 000 per time. Dette er alles penger, sa Dilling fra scenen.

Videre la Dilling frem hvilke kriterier som må ligge til grunn for at bygninger og hus skal være gode nok.

– Man skal forebygge at brann oppstår, men hvis det brenner, så skal bygget fungere slik som plan- og bygningsloven har bestemt at det skal fungere. Det er med andre ord PBL som bygget er bygget etter vi skal forholde oss til i driftsfasen. Fra en

Kravene til forebyggende brannvern – en gjennomgang Brann og eksplosjonsvernloven § 6.Forebyggende sikringstiltak og vedlikehold Eier av byggverk plikter å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon eller annen ulykke.

Eier og bruker av byggverk plikter å holde bygningstekniske konstruksjoner, sikkerhetsinnretninger og øvrige sikringstiltak til vern mot brann, eksplosjon eller annen ulykke i forsvarlig stand og påse at disse til enhver tid virker etter sin hensikt.

Forskrift om brannforebyggning § 4.Kunnskap og informasjon om brannsikkerhet i byggverk Eieren av et byggverk skal kjenne kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket.

Eieren skal ha kunnskap om bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann.

Eieren skal gjøre den som har rett til

18

å bruke byggverket kjent med kravene som gjelder for bruken av byggverket, og med alle egenskapene ved byggverket som har betydning for brannsikkerheten.

Er det flere som har rett til å bruke byggverket, skal eieren sikre at all bruk samordnes på en måte som bidrar til å forebygge brann.

Utdrag veiledning til § 4.Kunnskap og informasjon om brannsikkerhet i byggverk (DSB.no) Alle bygningseiere må som et minimum gjøre seg kjent med tillatelsene til byggverket etter plan- og bygningsloven og de prosjekterte forutsetningene og begrensningene. Her fremgår det blant annet hva byggverket er godkjent brukt til, og eventuelle begrensninger i bruken.

Eier må dessuten kjenne den faktiske tilstanden i byggverket sitt. I enkle byggverk er det normalt tilstrekkelig å undersøke sikkerhetsinnretningene selv, men i mer komplekse byggverk

kan det være nødvendig å innhente brannfaglig bistand og teknisk kompetanse på ulike installasjoner og systemer.

Forskrift om brannforebyggning § 5.Kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger Eieren av et byggverk skal sørge for at bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt.

Kontrollen skal avklare om sikkerhetsinnretningene: a) oppfyller kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket b) fungerer hver for seg og sammen med hverandre.

Kontrollens omfang og hyppighet skal være tilpasset sikkerhetsinnretningene og byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

brann oppstår, til et rom er fullstendig oppslukt av flammer tar 3 minutter (!). Dette er god tid, hvis: 1. Bygget er prosjektert riktig 2. Bygget er bygget som prosjektert 3. Og det driftes deretter, i hele byggets levetid.

Det er eiers ansvar at bygget skal tåle en brann. Byggets sikkerhetsinnretninger skal fungere til en hver tid, for å redde liv og materielle verdier.

– Det er bygningseiere som må ta ansvaret for at all FDV-dokumentasjon er på plass. Det er ikke sikkert at det er populært, men det er så viktig at man har all dokumentasjon på plass før man åpner bygget. Ikke la dere bli presset av politikere og entreprenører til å åpne et bygg som ikke er sikkert.

Jan Tore Dilling på scenen under Brannvernkonferansen 2019. Foto: Sindre Haarr

Utdrag veiledning til § 5.Kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger (DSB.no) Kontrollen skal for det første avdekke om sikkerhetsinnretningene fungerer hver for seg og sammen med hverandre. Dette gjelder sikkerhetsinnretningenes iboende egenskaper og funksjoner, slik de er beskrevet fra produsent eller leverandør. Kontroll som er gjennomført i samsvar med leverandørens anvisninger, Norsk Standard eller likeverdig standard vil normalt avdekke om sikkerhetsinnretningene funger hver for seg og sammen med hverandre.

Kontrollen skal imidlertid også avklare om sikkerhetsinnretningene oppfyller kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket. Dette henger sammen med forutsetningene som ble etablert da byggverket ble prosjektert og oppført, og innebærer at sikkerhetsinnretningene må kontrolleres i forhold til beregningen som er gjort av den samlede brannsikkerheten i byggverket.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Blant annet må kontrollen være egnet til å avdekke om dekningsgraden og kapasiteten på sikkerhetstiltakene er tilfredsstillende etter eventuelle bygningsmessige endringer, endret drift eller endret brannbelastning. I komplekse byggverk kan dette stille store krav til kompetanse.

Forskrift om brannforebyggning § 9.Eierens systematiske sikkerhetsarbeid En virksomhet som eier et byggverk skal fastsette mål og iverksette planer og tiltak for å sikre byggverket mot brann.

Virksomheten skal iverksette: a) rutiner som sikrer at kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket blir overholdt b) rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved bygningsdeler, installasjoner og utstyr som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann c) rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved det systematiske sikkerhetsarbeidet.

Det systematiske sikkerhetsarbeidet skal være tilpasset byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

Utdrag veiledning til § 9.Eierens systematiske sikkerhetsarbeid (DSB.no) Sikkerhetsarbeidet skal som et minimum sikre at kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket blir overholdt, og at sikkerhetsinnretningene i byggverket fungerer som forutsatt. De viktigste brannkravene til byggverk fremgår av tekniske forskrifter til plan og bygningsloven og av denne forskriften. Eksempel på sikkerhetsinnretninger er branncellebegrensende konstruksjoner, brannalarmanlegg og sprinkleranlegg.

Det er ikke tilstrekkelig at rutinene blir utarbeidet og formidlet i virksomheten.

Det er en uttrykkelig plikt til å sørge for at rutinene faktisk blir iverksatt. *Hentet fra For Sikkerhets Skyld sin presentasjon under Brannvernkonferansen 2019

19

Internkontroll er nøkkelen for å få systematisk sikkerhetsarbeid til å fungere – Forskrift om brannforebyggning huker seg på internkontrollforskriften som igjen er samlet i DSB og Dibk sin

veileder Systematisk sikkerhetsarbeid for bygningseiere.

Kontroll på detaljene Systematisk sikkerhetsarbeid dreier seg om å ha kontroll på detaljene. I

et bygg er det ekstremt mange detaljer som kan svikte ved en brann. Eier man et stort bygg eller flere bygninger må detaljene overvåkes og systematiseres i et digitalt system. Feks NKFs IK-bygg.

Internkontroll for bygningseier: Innebærer at bygningseier skal: Internkontroll for bygningseier: Innebærer at bygningseier skal: 1. ha oversikt over relevante lover og forskrifter som omhandler byggverk, tillatelser, standarder, produktdatablader, bruksanvisninger m.m som utgjør forutsetningene og begrensningene for bygningen med dens tekniske installasjoner og konstruksjoner.

2. sørge for at eier selv, forvaltere og driftspersonell er i stand til å overholde alle relevante krav etter planog bygningsloven og HMS- lovgivningen som gjelder for bygningen.

Bygningseier må også sørge for at de som har rett til å bruke bygget er kjent med kravene som gjelder for byggverket.

20

3. sørge for at forvaltere, drifts- personell og representanter for leietakere, blir involvert ved innføring og utøving av det systematiske sikkerhetsarbeidet.

4. fastsette sikkerhetsmål for bygningen.

5. ha oversikt over egen eierorganisasjon, samt oversikt over hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med bygningens samlede sikkerhet er fordelt.

og tiltak som bidrar til å ivareta bygningens samlede sikkerhet.

7. sørge for rutiner og system som fanger opp avvik på bygget. Dette systemet bør være tilpasset bygningens kompleksitet og omfang.

8. sørge for kontinuerlig evaluering og oppdatering av det systematiske sikkerhetsarbeidet. *Hentet fra For Sikkerhets Skyld sin presentasjon under Brannvernkonferansen 2019

6. kartlegge om bygningen oppfyller gjeldende krav og brukes som forutsatt. På bakgrunn av kartleggingen må bygningseier utarbeide planer

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

BASAL KAN MED SITT EPD-PROGRAM BEREGNE OG BIDRA TIL REDUSERT CO2 UTSLIPP. TA KONTAKT: www.basal.no

90 kg CO2/m

FORBRUK

GJENBRUK

30 kg CO2/m

SPAR PENGER OG MILJØET

Rør og kummer i betong er solide og bør omfylles og gjenfylles med grove, gjenbrukte masser!  Ledningsgrøften blir mest stabil dersom man benytter tilnærmet lik fraksjonsstørrelse i og utenfor ledningssonen.  Grove omfyllingsmasser 20 -120 mm gir høyere kvalitet (større bæreevne) og en mer stabil ledningsgrøft.  Pukk er omtrent dobbelt så dyrt som maskinkult og genererer i tillegg ca 15 % finstoff.  Anleggsfasen er den delen av VA systemet som gir størst miljøbelastning.

Ved å benytte stedlige masser kan man unngå store mengder CO2 utslipp!  Gjenbruk av kortreiste materialer er bærekraftig og miljøvennlig!

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Facebook “f ” Logo

CMYK / .ai

Bare betong varer evig

www.basal.no

21

Massivtre i ytterveggene fjerner behovet for å tette bygget med plast innvendig. Foto: Pål Hoff, HLM arkitektur

Kongsvinger ungdomsskole:

Skole og hall i limtre og massivtre Kongsvinger kommune er utstrakt i areal og hvor store deler er dekket med skog.

Politiske vedtak i Kongsvinger kommune legger til grunn å bruke størst mulig grad av tre i nye prosjekter.

Tordar Sætheråsen Prosjektleder KKEiendom

Den nye ungdomsskolen var først prosjektert som et stål- og betongbygg. Underveis i prosessen og i takt med myndighetens skjerpede krav til bærekraft i bygg, ble det

22

fokus på om det var mulig å bruke massivtre.

Forankret i politiske vedtak besluttet KKEiendom å omprosjektere skolen til et bygg i massivtre i samspillsfasen med valgt entreprenør.

på forskjellige måter, men felles er at trelasten (planker) bindes sammen, for eksempel med lim (Krysslimt-Tre), treplugger eller skruer til store element. Materialene er enkle å forme og har meget god bæreevne.

Massivtre / Krysslimt-Tre (KL-Tre) Massivtre er en måte å bruke trematerialer på som erstatter konstruksjonsvirke og til dels isolasjon i bygninger.

Massivtreelementer kan bygges opp

Massivtreelementer har lav vekt, gir god isolasjon og høy brannsikkerhet.

Det kan brukes i alle typer bygg, som boliger, leilighetsblokker, næringsbygg, skolebygg, barnehager og KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

helsebygg for å nevne noen. Massivtreelementer kan brukes som veggelement, dekkeelement, takelement, balkonger og svalganger.

Det kan stilles lavere kvalitetskrav til trelast i elementene i konstruksjoner med massivtre enn i ordinære konstruksjoner. Det betyr at man derved kan benytte en større del av tømmeret til bygg.

Bruk av massivtre gir kortere byggetid og tørt bygg, utnyttelse av treets egenskaper, godt arbeidsmiljø og ryddig og «stille» arbeidsplass. Alle byggeprosjekt med massivtre blir klargjort i fabrikk.

Omfang massivtre og limtre i Kongsvinger ungdomsskole Massivtre er brukt i bærende konstruksjoner som yttervegger, dekker og avstivende innvendige vegger, samt i utvendig kledning. Limtre er brukt i dragere og søyler.

Miljø En skole med utstrakt bruk av tre istedenfor tradisjonell bruk av stål,

betong og gips, gir en miljøvennlig skole som er med på å redusere utslipp av klimagasser CO2. Byggenæringen står for hele 14% av de direkte klimagassutslippene i Norge. Økt bruk av tre vil være et viktig bidrag for å redusere klimagassene fordi tre er et fornybart råstoff og fordi tre som bygningsmateriale kan gjenvinnes.

Karbonbinding og reduksjon i klimagassutslipp Skogen er en viktig klimafaktor fordi store mengder karbondioksid (CO2) tas opp og bindes gjennomfotosyntesen av trær i vekst. CO2 er bundet så lenge trevirket ikke råtner eller brennes. Det vil si at økt trebruk i form av byggematerialer, vil gi økt binding av CO2 i byggets levetid, inntil trematerialet nedbrytes eller brukes som bioenergi. I tillegg reduseres bruken av materialer som krever betydelig mer, og ofte fossil, energibruk ved fremstilling.

Nøkkeltall Kostnad skole inkl. idrettshall: ca. 332 mill ekskl. mva Areal skole inkl. idrettshall: ca. 11 300 m2 BTA Skolen er dimensjonert for 720 elever.

Erfaring brannprosjektering ved bruk av massivtre • Usikkert regelverk, liten erfaring blant konsulenter/ rådgivende ingeniører • Lite forskning (SINTEF) • Mangler pre-aksepterte løsninger • Konservativt miljø Dette blir stadig bedre etter hvert som bransjen nå begynner å få mye erfaring fra nybygg.

Erfaring lyd/ akustikk ved bruk av massivtre • Utfordrende å tilfredsstille krav for skole

Bruken av tre i den nye skolen reduserte dermed klimagassutslipp og byggets klimafotavtrykk.

Bruk av massivtre gir kortere byggetid og tørt bygg, utnyttelse av treets egenskaper, godt arbeidsmiljø og ryddig og «stille» arbeidsplass. Foto: Pål Hoff, HLM arkitektur

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

23

KUSK BY NIGHT: I hjertet av Kongsvinger omgitt av Kongsvinger kirke og festning. Foto: KKEiendom

Fordeler ved bruk av tre kontra stål og betong Bruk av tre i skole er positivt for mer enn miljøet. Massivtre i ytterveggene fjerner behovet for å tette bygget med plast innvendig. Dette gir et «pustende» bygg med godt innemiljø. Tre i innervegger tåler større fysisk påkjenning enn for eksempel gips og gir et solid og robust bygg som vil kreve mindre vedlikehold.

Undersøkelser har vist at mye bruk av tre gir et innemiljø som senker

MFT

stressnivået og fører til lavere hjertefrekvens hos elevene målt i forhold til elever i tradisjonelle «betong» skoler.

Dette er fordelene, oppsummert: • Naturmateriale basert på fornybart råstoff • L avt energiforbruk i produksjonen • Stor andel fornybar energi i fremstillingsprosesser •G ir godt inneklima •K ortere byggetid • Mindre støy på arbeidsplassen i byggetiden • Trivsel •H øy brannsikkerhet •G jenvinning og gjenbruk er enkelt

• Gir god substitusjonseffekt som erstatning for andre byggematerialer i klimagassregnskapet.

• Sikrer den skogbaserte verdiskapningen Glad rektor Rektor Jørgen Bo Gundersen som har vært sentral gjennom hele byggeprosessen og som har vært brukerkoordinator, sier seg godt fornøyd med skolen.

– Skolen er i stor grad blitt slikk som vi så for oss på forhånd. Så langt fungerer det også veldig bra med massivtre og både elever og lærere trives godt i bygget, sier Gundersen.

Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby

WaBack Tilbakeslagsventilen for enkelthus – WaBack mini for kjellermontasje

66 84 88 44

24

www.mft.no

Foto: KKEiendom

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Stopp fake resirkulering av plast I mars meddelte India at de kommer til å forby import av plastavfall. De ønsker ikke lenger å fungere som avfallsplass for resten av verdens overflodskonsum. I fjor kom samme beskjed fra Kina. Samtidig spår eksperter at konsumet av plast kommer til å dobles i løpet av de 10-15 neste årene.

Weine Wiqvist VD Avfall Sverige

Det er tydelig at verden savner en mulighet til å ta hånd om alt plastavfall.

Materialgjenvinning er en bra målsetning, men vanskelig å gjennomføre i praksis når det gjelder plast. I alle fall for øyeblikket. Det nye, toppmoderne anlegget for sortering av plastforpakning i Motala (Sverige) forventer en avvisning på 30 %. Det skyldes at produktene er feilkonstruert fra starten, og derfor lærer vi ikke å få bedre resultater i India eller Kina. Åpenbart har vi startet prosesser som vi ikke evner å håndtere – vi er ikke så smarte som vi tror. Og selvfølgelig vil mengden plast i havene fortsette å øke dersom vi holder fast ved strutsementaliteten der vi sender avfall til et annet stopp.

Det er fake resirkulering.

Denne feilen har forårsaket klare, smertefulle effekter på miljøet der mange områder bokstavelig talt drukner i plast. Men det viser også en dyp urettferdighet. Vi i den rike delen av verden kan kjøpe oss ut. For fattigere land er ikke dette mulig.

Hvis vi vil løse plastproblemet, må vi være bedre til å produsere plast, samle det inn og behandle det. Men det krever globale avtaler. Avfall generelt og plast spesielt må bli en del av hver handelsavtale. Her har verdens land muligheten til å sette ned foten, fordi det er i handelsavtalen man snakker penger og kan sette en verdi på ressursene.

Kanskje må vi også undersøke vårt mål om resirkulering av plast – i hvert fall på kort sikt. Forbrenning med energiutvinning og med høy kvalitet på rengjøringen av avgasser gir oss ikke plasten i retur, men kan løse det midlertidige problemet med

plast som ikke kan rengjøres på noen annen måte.

Men vi bør også finne løsninger på at flere lander hardt rammet av plastfjellene. Nemlig forbud mot unødvendig plast. Når plastposene forsvinner, får vi andre mer bærekraftige løsninger.

Drinkpinner, plastkopper og sugerør sugerør er blitt forbudt (i EU om to år – lenke til sak fra TU). Å omstille oss til et samfunn uten plast er ikke mulig eller ønskelig. Men las oss bli inspirert av de langene som har tatt spørsmålet på alvor. Egentlig er det ikke land som Kina og India som burde forby import av avfall, men det er vi som burde forby eksport av avfall til land med fake gjenvinning.

Artikkelen er hentet fra Avfall Sverige sine hjemmesider.

Toaletthus med solceller – verner om naturen www.danfo.com post@danfo.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

25

Langs E134 i Vindafjord har kommunen gått saman med lokalbefolkninga for å byggja ei lysing laga ein snarveg slik at skuleborna ikkje treng å kryssa den farlege vegen. Foto: Hildbjørg Fludal.

Tiltak i staden for å bruke pengar på skuleskyss Trafikken har auka på mange vegar. Det har ført til at skuleveg som var forholdsvis trygg tidlegare, nå blir vurdert til å vere utrygg. Kommunane brukar økonomiske midlar til skyss der skulevegen er særskilt farleg og avstand mellom skuledør og heimetrapp er mindre enn 4 km. (2 km for første klasse).

Hildbjørg Fludal Ingeniør, teknisk tjenester Vindafjord kommune

Også der avstand er lengre enn 4 (2) km kan skyss for særskilt farleg skuleveg vere aktuell på grunn av at det er farleg å krysse veg eller gå langs veg frå heim til busstopp. Denne ekstra-

26

kostnaden er det kommunen som må betale.

taxi, kan kommunen bruke pengane til tiltak som gjere ferdsel tryggare alltid.

Skuleskyss berre på grunn av avstand over 4 (2) km er det fylkeskommunen som betaler. Når vegen er farleg til og frå skulen for elevar, er vegen heller ikkje trygg for andre som ferdast der.

Samarbeid med foreldre kan med forholdsvis små midlar gi praktiske løysingar som gir auka trafikktryggleik for alle heile tida.

I staden for å bruke pengar på skyss til og frå skulen, nokre gonger med

Folkehelse er viktig. Det vil vere viktig at vi held oss i rimeleg god fysisk form KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

lengst mulig. Det å kunne gå trygt i nærmiljøet gir i tillegg miljøgevinst med spart bilbruk.

Bygging av gangvegar nærast skulane har redusert grunnlaget for fri skuleskyss på grunn av farleg skuleveg og gitt tryggare ferdsle for mange elevar med gå- eller sykleavstand til skulen.

Skulane er ofte plassert relativt sentralt i høve til kor folk bur. Det gir også nytte for andre, og ein ser at fleire ferdast langs vegane etter at nye gangvegar er etablert.

Nokre foreldre køyrer barna til skulen, utan å tenke på at dei er med å gi auka trafikk. Dei fleste foreldre ynskjer likevel løysingar der det å gå eller sykle til skulen er trygt.

Det blir alltid frå tid til anna nødvendig at born blir henta med bil på skulen. Då prøver ein å etablere plassar for foreldreparkering på eit område utanom der hovudmengda av elevane går. Særleg er strekning frå skulebuss til skuledører viktige å skjerme mot biltrafikk.

Vindafjord kommune har utarbeidd reglement for skuleskyss I reglementet er skuleveg under 4 (2) km frå skulen vurdert. Skuleveg som gir rett til fri skuleskyss på grunn av farleg veg er forhandsdefinerte for kvar av dei ni grunnskulane som er i

Trapp som ledar ned til kuverten. Foto: Hildbjørg Fludal

kommunen. I medhald av dette reglementet kan kvar skule handsame søknad frå foreldre til aktuelle elevar.

Andre søknader vert handsama på rådmannsnivå, og desse vil primært gjelde strekning mellom heim og busstopp.

Om det er gangveg eller fortau, fartsgrense, trafikkmengde, ulykkesrisiko, veglys, manglande vegskulder, siktlengde langs veg, vegkurvatur og vegbreidde er med i vurdering. Nokre strekk gir grunnlag for fri skyss om morgonen når det er mørkt. Vinterskyss er og eit alternativ.

Utdanningsdirektoratet har i Rundskriv Udir-3-2009 gitt følgjande vurdering av omgrepet «særleg farleg eller vanskeleg skoleveg», jf. Oppl. lova §7-1:

Under vegne er det bygd ein kuvert.

Foto: Hildbjørg Flodal.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Vilkåret «særleg farleg eller vanskeleg» er eit omgrep som det kan vere vanskeleg å definere ut frå lovteksten. Elevar som ferdast i trafikken, vil alltid vere utsette for ein viss fare.

Dette er likevel ikkje nok til å få gratis skyss ettersom det må vere tale om ein «særleg risiko». Dette inneber at faren ved å ferdast på denne vegen må vere utanom det vanlege for at vegen skal kunne karakteriserast som

«særleg farleg eller vanskeleg» skoleveg for den einskilde elev.

Ved vurderinga av om vegen er «særleg farleg eller vanskeleg» må alle relevante tilhøve ved vegen kartleggjast. Det kan mellom anna vere trafikktettleik, vegdekke, breidde, vegskulder, fotgjengarovergangar, fartsdumpar, lys, generell sikt, fartsgrense og ulykkesstatistikk. Ein må vere merksam på at trafikktilhøva kan endrast gjennom årstidene, til dømes når det gjeld lys/sikt, føre og brøyting. Det må deretter gjerast ei vurdering av om den einskilde elev har føresetnader for å ta seg forsvarleg fram i det aktuelle trafikkbiletet. Ved den individuelle vurderinga må det mellom anna takast omsyn til alder, utvikling, syn og hørsel.

Kommunal Rettleiar for vurdering av særleg farleg veg Som ein del av reglementet er det utarbeidd ei rettleiing om skolevegar som må reknast som særleg farlege.

For å få rett til gratis skyss må det vere tale om ein «særleg risiko». Rundskriv Udir-3-2009, s. 9: «Dette inneber at faren ved å ferdast på denne vegen må vere utanom det vanlege for at vegen skal karakteriserast som «særleg farleg eller vanskeleg skoleveg for den einskilde elev».

27

Studietur til København Styret i NKF bygg og eiendom har kombinert styremøte og studietur til København.

Styret samlast søndag 5. mai til styremøte. Dei to neste dagane vart nytta til møter og ekskursjonar med sterkt fagleg innhald.

Torfinn Myklebust Nestleiar NKF bygg og eiendom

Københavns ejendomme Måndag 6. mai hadde styret møte med Anders Chr. Lyngstorp, Chef for Teknik for Københavns ejendomme.

Han var kunnskapsrik og gav mykje informasjon om drift av bygingsmassen i København kommune. Anders var særleg oppteken av energieffektiv drift av bygningar og skrytte av deira sentrale driftskontrollanlegg. Dei har lagt mykje vekt på energieffektivisering, og vil nytte SD-anlegg til utkopling av oppvarming i dei timane straumen er dyrast – om morgonen.

Dei nyttar informasjon frå nye LEDlampar med USB utgang til å behovsstyre reinhaldet. Dei brukar også lampane til måling av inneklima.

Københavns ejendomme har utvikla fleire standardar for bygging av nye bygg og anlegg. Dette gjeld mellom anna for ventilasjon, VA, el, sprinkel, kjøling, sikkerhet og SD-anlegg.

Købenshavns ejendomme har ansvar for vedlikehald av bygningane, medan ansvaret for bygningsdrifta ligg til ulike borgermestere. Det har vore forsøkt å få endring på dette, men borgermesterane vil ikkje gje frå seg ansvaret sidan dei får løn i forhold til kor mange medarbeidarar dei har under seg.

København ejendomme har vore med og utvikla undervisningsprogram for tilsette og for skuleverket. Dei sam-

28

Styret i bygg og eiendom på besøk hos København kommune. Bak f.v: nestleiar Torfinn Myklebust, varamedlem Anne Gunn T. Mesel, styremedlem Hans Christian Gram, sekretær/adm. Elisabeth Leikanger, styremedlem Håvard Heistad, i midten varamedlem Thor Enok Lundquist, foran f.v. styreleiar Anne Aaker og sekretær/adm. Lene Kristin Hollseter

arbeider også med private for at dei skal få kunnskap om energieffektivisering. For å få private byggeigarar til å satse på energieffektivisering har dei også gitt støtte til utbygging av SD-anlegg. Lyngstorp hadde følgande råd til dei som skal bygge: Beskriv kva du vil kjøpe – og sjekk at du får det!

Kommunalteknisk Chefforening KTC Styret hadde også møte med sekretariatssjef Jesper Willumsen i vår danske søsterorganisasjon KTC. Organisasjonen har berre personlege medlemer. Desse er tilsette i dei ulike kommunane. Jesper Willumsen orienterte om organisasjonens historie og verksemd.

KTC er oppbygt av fleire faggrupper.

Dei legg vekt på kunnskapsdeling, og gir digital støtte til ulike nettverk.

KTC arbeider mykje med høyringsfråsegner for å ivareta dei kommunale spørsmål for alle kommunane.

Willulmsen orienterte også gene-

relt om kommunane i Danmark (98 totalt), og korleis dei er organisert.

Dei minste kommunane er ved lov pålagt å samarbeide med større kommunar på einskilde område.

Det var interessant å få meir kjennskap til søsterorganisasjonen vi har i Danmark og dei utfordringane dei har.

BLOXHUB – Danmarks nye base for framtidas byutvikling Bloxhub er ei ny kontorbygning som samlar kompetanse innan arkitektur og design med fokus på framtidas byutvikling. Lokalar som inspirerer til kreativitet. Bloxhub samlar ulike firma og organisasjonar for at desse skal ha gode fasilitetar, kunne bygge fellesskap og få nye samarbeidspartnarar frå heile verda. 20% av leigetakarane er utanlandske firma. Bygget var veldig innbydande både utvendig og innvendig, med gode forhold for samarbeid og fellesskap. Vi fekk ein presentasjon av Bloxhub sin visjon. Vidare vart vi presentert for to firma: KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

LeapCraft ApS var opptekne av luftkvalitet og har utstyr som kan måle og presentere luftkvalitet i sanntid.

Dei har sensorar både for inneklima, og for målingar i trafikk og hamneområde. Firmaets representant nemnte Stavanger kommune som eksempel på en norsk kunde.

Epiito presenterte oss for 1:1 presentasjon av bygningsmodeller i 3D. Vi fekk sjå utvikling av bygg og gjennomgang av ulike byggeprosjekt.

Verktøyet vert nytta både ved bygningsplanlegging og byplanlegging, og verkar nyttig for å kunne ivareta reell medverking. Med visualisering kan bruken av bygget opplevast på ein annan måte enn med planteikningar. Ein spennande og lærerik presentasjon. Firmaet viste mellom anna til samarbeid med Universitetssjukehuset i Stavanger.

Boligorganisasjonen BOVITA Bo-Vita er ein boligorganisasjon som bygger «allmenne bustadar» for utleige. Dei har totalt 5500 bustadar fordelt over heile København.

Kommunen gir 10% støtte (lån) til bygging av bustadane. Dette vert normalt ikkje betalt tilbake. Leigetakarane betaler eit depositum på 3 månaders husleige ved innflytting.

Dette får dei igjen ved utflytting.

Styret fekk sjå eit nytt stort og prislønt prosjekt med fine løysingar, men med dårleg universell utforming. For å få ned kostnadene vart det nytta mykje betong og hulldekker i prosjektet. Inngangsparti og trappeoppgangar hadde overflater av ubehandla betong.

Spennende utforming av BLOXHUB senteret, ei ny kontorbygning som samlar kompetanse innan arkitektur, design og framtidas byutvikling. Her møtast offentlege og private verksemder frå inn- og utland.

Fristaten Christiania Tysdag morgon starta vi med ein tur til fristaten Christiania. Området var frå gammalt av eit forsvarsverk, og dei tomme bygningane vart okkupert på slutten av 1960-talet. Christiania er i dag ein eigen bydel i København, men ein gjennomgåande sykkelsti som integrerer området med resten av byen. Ein av bebuarane, viste oss rundt. Alfred, som har budd i Christiania i 35 år, fortalte interessant og reflektert om livet i fristaten og korleis Christiania er organisert som eit samfunn med sjølvstyre. Ei spanande omvising som gav mange inntrykk.

Copenhill, Amager skibakke, Københavns nye episenter for urban fjellsport På toppen av eit nytt forbrenningsanlegg for søppel, vert Danmarks største skibakke anlagt. Forbrenningsanlegget er 85 meter høgt og det er laga til ein skibakke på 350 meter, med skiheis. Skibakken er plastbelagt.

Vi fekk omvising av ein landskapsarkitekt frå SLA arkitekter, og dette er eit unikt prosjekt. Der blir også anlagt gangstiar på sidene slik at den kan nyttast av dei som likar motbakkeløp.

På toppen av anlegget blir det ein liten restaurant. Anlegget skal kunne nyttast heile året, og det er skiutleige og afterski-restaurant ved botnen av bakken. Der er det også anlagt ein stor parkeringsplass. På eine hjørnet av reinseanlegget blir det også bygt ein klatrevegg på over 80 meter høgde.

Anlegget vil gje tilbod til dei som liker ski, springing og klatring.

Dyvekeskulen Dyvekeskulen var bygt på 70 talet. For 5 - 6 år sidan vart den totalrenovert.

Bygget har eit areal på 10.500 kvadratmeter, kostnadane med rehabilitering var 110 mill. kroner. Det går no ca. 900 elevar ved skulen.

Skulen har fått fleire priser for moderne læringsmiljø, og for satsing på digitale hjelpemiddel.

Med våre norske auge synst vi vedlikehald av uteområdet og reinhald av bygg var forsømt. Men skulebygget hadde gode løysingar, og det var lagt stor vekt på gode lystilhøve og gode lydtilhøve i dei ulike delane av bygget.

Det var og teke grep for at fasade og utemiljø skulle vere fint. Det var nytta mykje perforerte plater der det var lyskjelder bak. Lyskjeldene kunne styrast og gje ulike fargar og intensitet.

Det var kjekt å sjå korleis eit så stort anlegg kan få ei ny spennande utforming.

Her får heile styret teste reell medvirkning av byggemodeller i 3D, med briller hos epiito, som bl.a har samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

29

En bevilgende flom Dette er en artikkel om en flom, som når den først skulle ramme, kom på riktig tid, og om oppgradering av dimensjoner, bokstavelig talt.

Tekst og foto

Inger Anita Merkesdal

Hå kommune har seks tettsteder, er 258 kvadratkilometer og har 7053 avløpsabonnenter.

Fra 2011 økte investeringene i tiltak på avløp, det vil si oppgradering av ledningsnettet, fra 5 millioner kroner til 20 millioner kroner per år. Etter 2014 økte det til 25 millioner per år, men i perioden 2018 – 2021 vil snittet årlig ligge på 45 millioner kroner.

Dette er ikke ubetydelige beløp, fordelt på 7053 avløpsabonnenter.

mer, for å flomsikre disse, fem meter over bakken. Og dette var i et område hvor det var iverksatt tiltak ut fra en 200 års-flom. Tre uker etter befaringen mottok de bilder fra en storflom i området. Da så han flomvann som dekket halve vinduene, fem meter over bakken, i området som var flomsikret. Det satte ting i perspektiv.

– I Hå hadde vi forstått at det ville bli svært ubehagelige konsekvenser hos oss, hvis vi fikk mye vann over kort tid, sier han tørt.

I mars 2014 bestilte Hå bistand til rådgivning innen flomsikringsarbeid fra dr.ing. Halvor Øverland. Så kom flommen, i august 2014.

– Jeg visste det kunne bli ubehagelig, men vi forestilte oss aldri hvor ille det kunne bli.

Hva har skjedd?

Det var en flom i Hå i august 2014.

Allerede før det hadde kommunen startet arbeidet med flomsikring.

De begynte i 2009 – Vi hadde konstatert at nedbørsmønsteret endret seg, og at det skjedde noe med vannmengdene. Allerede fra 2009 endret vi kravet til dimensjoneringene på overvannsledningene fra 160 liter per sekund per hektar til 314 liter per sekund per hektar. I tillegg økte vi avrenningsfaktoren. Dimensjoneringen på overvannsnettet ble i realiteten ganget med tre etter 2009, forteller Eirik Sør-Reime, leder av kommunalteknikk i Hå.

I regi av NKF Rogaland var han på befaring i Tyskland i 2013. Turen ble en vekker.

Bestilte bistand Under befaringen så de mennesker stå i stiger og fuge rundt vinduskar-

30

Iskalde flomfakta Regnet kom om natten, etter en lengre tørkeperiode. Vigrestad fikk 183 mm nedbør på seks timer. Den mest intense timen styrtet 73 mm nedbør

Eirik Sør-Reime, leder av kommunalteknikk i Hå kommune.

over arealene, da var jordene på oppsiden av tettstedet allerede vannmettede. Lite eller ingenting trakk ned i jorden, og hissige småbekker flommet mellom gress-stråene. Øyenvitner har fortalt om en vannvegg på opp mot en meter som kom fossende. Asfalt ble flerret opp i et område som nesten er flatt. På et øyeblikk sto vannet 30 – 40 centimeter opp på veggene på en rekke aldersboliger, og om lag 50 kjellere ble fylt med flomvann.

Samfunnsøkonomisk er det vanvittig mye å hente på å ha tilstrekkelig dimensjon på kloakkledningene. De må være dimensjonert for å håndtere flomvann, når dette trenger inn i kjellere og går i sluken, mener Eirik Sør-Reime. I Hå ivaretas dette ved at de benytter Qmax 300/450 på spillvannsledningene. Dimensjonen er tilstrekkelig til flomhendelser, samtidig som formen på røret sørger for selvrens ved normal vannføring. Bildet er fra Grunn Services arbeide ved Rundevegen.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Ingen liv gikk tapt, men det var flere som sto opp av sengen og trødde i vann, og minutter etter var værelsene fylt til over senga. For mennesker som da er litt ustø til beins, kan liv gå tapt.

Eldreboligene ble evakuert.

Litt nord for Vigrestad ble 30 meter av oppbyggingen under jernbanelinjen skylt bort, det siste lokaltoget kjørte over en hengebru. Oslo-toget ble heldigvis stanset i tide.

Veger ble fossende elver, Vigrestad var isolert og kumlokk fløt opp. Derfor var all ferdsel forbundet med fare. Du ante aldri når du kunne tråkke ned i en 3 meter dyp kum.

Skadeomfanget ble ca. 150 millioner kroner, den største enkeltskaden var 15 millioner kroner alene. Det var ingen forvarsel om flommen. Ingen.

Startet omgående I begynnelsen av april 2019 holdt Eirik Sør-Reime et foredrag på NVEs fagdag i region sør. Der beskrev han hendelsen og tiltak i etterkant. Deler av denne teksten er hentet fra foredraget.

Fordi kommunen hadde startet det skadeforebyggende arbeidet i forkant av flommen, hadde Hå allerede kartgrunnlaget på plass. Få dager etter ødeleggelsene kunne de sammenligne teorien med praksis. Under selve flommen kjørte Sør-Reime rundt og så med egne øyne hva som skjedde og hvor.

Fra venstre Eirik Sør-Reime fra Hå kommune, sammen med Aage Gjesdal fra Skjæveland Cementstøperi. Bildet ble tatt i forbindelse med lanseringen av Skjævelands Fotrør under Klimatilpasningsdagene i 2016.

– I etterkant kunne vi slå fast at flomforløpet, som dr.ing. Halvor Øverland på forhånd hadde beregnet teoretisk, stemte godt overens med det som faktisk skjedde. Det gav trygghet for at beregningsgrunnlaget vårt stemte med virkeligheten, og for at de som arbeidet med dette på oppdrag av oss, var i stand til å løse oppgaven.

Denne tryggheten var veldig viktig i det videre arbeidet, understreker lederen av kommunalteknikk i Hå.

Konkrete tiltak Dr.ing. Halvor Øverland har kommet med sine anbefalinger, og kommunen har selv gjort et grundig arbeid.

Det er gjennomført ROS-analyser av

flom- og skredfare, og de har studert en rekke vegvisere og nasjonale rapporter knyttet til skadeforebyggende tiltak. Fem millioner kroner er benyttet i planleggingskostnader for å lage en grov oversikt over tiltaksbehovene i størstedelen av kommunen.

Det største enkelttiltaket på Vigrestad, i Rundevegen, er kalkulert til 66 millioner kroner. I tillegg har kommunen økt dimensjonene på mange overvannsledninger, separert overvann og spillvann i eldre nett, og fjernet faren for at kloakk ved flom fosser ut i bekker. I områdene hvor ledningsnettet er sanert, er det etablert interne flomveier ved at gatene er senket. De har nå V-profil og sandfangkummer på det laveste punktet.

Vollbekken er senket omtrent 1,5 meter nedenfor tettstedet, og er oppe breddeutvidet fra ca. 6 meter til 21 meter i ca. 450 meters lengde. Det er investert over 50 millioner kroner på Vigrestad de siste 6 – 8 årene. Dette kommer i tillegg til de 66 millionene som går med ved Rundevegen.

Lærerik prosess Tilbake til flomsikringen.

Skadepotensialet kan være enormt.

Det er årsaken til de store summene.

I prosjekteringsarbeidet har kommunen, etter anbefaling fra NVE, sett på hva som kan skje dersom flomvannet økte med en fjerdedel. Hvor mange

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

31

flere bygninger ville da bli påvirket, og hvor ligger de?

På oppsiden av tettstedet Vigrestad ligger ca. 4000 mål jordbruksareal.

Derfra kom vannet som en kanonkule.

– Vær klar over at når flomvannet kommer, er det med enorme krefter.

Da har du ikke sjanse til å reagere i det hele tatt, understreker Sør-Reime.

Etaten han leder har lært mye undervegs.

– Det mangler ikke på vegvisere og nasjonale rapporter, men de forteller i hovedsak hva som må sjekkes. Det veilederne mangler er beskrivelse om hvordan en skal gå fra teori til praksis.

Vi måtte få på plass full digital oversikt over ledningsnettet. Vi har målt bekker, bruer og kulverter, med nøyaktig innmåling av snittet på bekkene, i tillegg laserscannet overflater som vi ikke hadde fra før. Det står det ikke så mye om i håndbøkene, forteller han.

En vesentlig vekker er viktigheten av å se ut over den enkelte reguleringsplanen. I flomsikringsarbeidet må en ta hensyn til alt, også det som ligger utenfor arealet for reguleringsplanen.

En må få oversikt over hva som skjer rundt området som skal reguleres, og hva som kommer inn i reguleringsområdet.

Det har de for alvor lært i Hå, og viktigheten av å ha solide flomveier.

Oppdimensjoner ledningene – Det vil alltid være vann det ikke blir plass til i overvannsledningene. Det vannet vil renne på bakken, enten du liker det eller ei. Det beste vi kan gjøre er å skape trygge flomveier, understreker han. Det er derfor de har senket vegene og gitt de V-fall. Det er langt bedre med flomvann i vegene enn i hus.

Noe mer?

– Ja. En har så lett for å knipe inn på ledningsdimensjonene. Vi burde heller gå opp 2 – 3 størrelser.

– Mener du det?

– Ja, avgjort. Nedbøren må fraktes vekk, så fort som mulig, og for vår del helst før vannet fra Vigrestad fyller ledningen. I anleggssammenheng

32

er merkostnaden for å oppdimensjonere knapt merkbar. Se for deg en fem meter bred gate gjennom et boligfelt, der du jevnt over arbeider på 5 - 6 meters dybde. Asfalten må vekk, alt av kantstein og gatelys forsvinner i grøfta. Vannledningen må reetableres i sin helhet, kantstein, belysning og asfalt koster det det koster, uansett. Å oppdimensjonere overvannsrørene utgjør en brøkdel av totalkostnaden, understreker han.

Du får regnvann i spillvannet Ved sanering, når en separerer overvann fra spillvann, er det vanlig å redusere dimensjonen på avløpsledningen. Det har de ikke gjort i Hå.

– Det kommer større overvannshendelser enn et normalt nett kan svelge unna. Vi vil få flomhendelser enten vi vil det eller ei. Det skal så lite til, bare et sluk i en kjellernedgang går tett, eller drensen ikke svelger unna, så vil vann trenge inn i kjellere.

Dette vannet vil renne ut via slukene i kjellerne. Da fylles spillvannsnettet ofte med nedbør uansett hva vi gjør for å forebygge det. Ofte vil hendelser ramme flere kjellere på rad, det fører til oppstuvning i kloakknettet, og så fylles andre kjellere unødig med kloakkvann på grunn av tilbakeslag fra kloakkledningene. Dette kan forebygges. Samfunnsøkonomisk er det vanvittig mye å hente på å ha store kloakkledninger også, understreker Eirik Sør-Reime.

I Hå ivaretas dette ved at de benytter Qmax 300/450 på spillvannsledningene. Dimensjonen er tilstrekkelig til flomhendelser, samtidig som formen

på røret sørger for selvrens ved normal vannføring. Å få politisk aksept Hå kommune har fått tilsagn om tilskudd på ca. 33 millioner kroner fra NVE, men til syvende og sist er det kommunens innbyggere som betaler det meste.

– Hvordan fikk dere politisk aksept for å øke gebyrene?

– Noen ganger kan en få inntrykk av at kommunene nærmest konkurrerer om å ha lavest mulig gebyr. Men uten penger får du ikke gjort noe.

Våre politikere har vær veldig opptatt av å redusere risikoen for flomskader, redusere overløp av kloakk til bekker og i det hele tatt å etablere solid infrastruktur, understreker han bestemt.

I planfasen for hovedplanen for vann, avløp og vannmiljø, var kommunens økonomisjef direkte involvert.

– Det var vesentlig at han deltok.

Ved å være med i diskusjonene om hvordan utfordringer skulle løses helt konkret, fikk han en direkte innsikt som gav økt forståelse. I hovedutvalget hadde vi en diskusjon om å øke avgiftene 30 prosent. Den diskusjonen gikk snarer på om vi burde øke den ytterligere, enn om den skulle begrenses. Så vidt jeg kan huske var samtlige parti opptatt av at vi måtte gjennomføre dette. Denne diskusjonen var riktignok etter 2014. Vi hadde den bevilgende flommen med oss.

Sørg for større rør, riktige rør og en flomvei for å ta resten.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Direktoratet for byggkvalitet deltar på nettverkssamlinger i kommunene Siden 2017 har Direktoratet for byggkvalitet holdt foredrag på flere av nettverkssamlingene til NKF Byggesak. Nettverksmøtene blir holdt i hele Norge, fra Alta i nord til Utsira i sørvest.

Direktoratet for byggkvalitet

Tema for foredragene er bestemt etter ønske fra kommunene, og direktoratet har svart på spørsmål om temaene. Kan vi ikke svare der og da, sørger vi for at svar kommer i ettertid.

Direktoratet har også på eget initiativ foreslått temaer vi mener er viktig å formidle videre til kommunene.

– Vi får mange ulike spørsmål når vi snakker med de ansatte i kommunene. Vi blir for eksempel spurt om hva som er forskjellen på en balkong og en veranda. Da blir svaret at en balkong henger på fasaden uten noen støtte til bakken. Får den søyler til bakken, er det en veranda. Slike spørsmål kan hjelpe oss til å lage bedre illustrasjoner og veiledninger.

Vi får også en større forståelse av at det er en krevende jobb å være byggesaksbehandler. Det krever blant annet stor kunnskap og forståelse om det svært omfattende bygningsregelverket, sier Rose Byrkjeland, senioringeniør i direktoratet.

Tett samarbeid mellom direktoratet og nettverkssekretærene Direktoratet for byggkvalitet har blant annet ansvaret for byggteknisk forskrift (TEK) samt veiledningen til denne. I tillegg utformer og oppdate-

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

rer vi veiledningene til byggesaksforskriften (SAK) og forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser.

Disse forskriftene er naturlig nok utgangspunkt for nettverksmøtene i NKF Byggesak.

Møtene planlegges av nettverkssekretæren i NKF i god tid. Det skal aller helst passe best mulig både for foredragsholderne og deltakerne. Det er et nært samarbeid mellom direktoratet og nettverksgruppene. Nettverkssekretærene gjør en grundig jobb med planleggingen, den praktiske tilretteleggingen og eventuelle endringer. I dette arbeidet er den stedlige koordinatoren, som jobber i kommunen, en svært viktig støttespiller.

Arrangementene skal være nyttige for deltakerne, og noen av møtene inkluderer en befaring i kommunen der møtet finner sted, for eksempel på en byggeplass.

Møtene er viktige for utviklingen av regelverkene Hittil i 2019 har vi blant annet hatt foredrag om tilsyn med branntekniske krav, ansvarsforhold i byggesak, hva som hører til byggesak og hva som hører til tilsyn.

Rose Byrkjeland, DiBK.

aktuelle temaene vi drøfter, men også om andre områder innenfor det regelverket vi har ansvaret for. Vi får gode og reflekterte meninger og spørsmål under foredragene, i pausene og i etterkant av møtene.

Direktoratet har stor nytte av direkte kontakt med dem som jobber med byggesaksbehandling til daglig i kommunene. Ulike meninger og betraktninger om regelverket blir tatt med tilbake til direktoratet og brukt i videreutviklingen av et brukerorientert bygningsregelverk.

Direktoratet opplever det som svært positivt og lærerikt å møte dyktige og engasjerte saksbehandlere som representerer mange ulike kommuner. Det blir mange spørsmål rundt de

33

Et av flere tiltak i kolonihagen, har vært å legge sedummatter på tak. Tiltakene er finansiert av Oslo kommune og Sparebank­ stiftelsen, mens NIVA og NMBU bidrar med egentid. Foto: Jayne Bettina (NIVA)

Fokus på blågrønne overvannsløsninger Urbanisering og klimaendringer setter overvannshåndtering på dagsorden.

I Oslo utvikler fagmiljøer og kommunen et eget overvannslaboratorium.

Eskild Gausemel Berge NIVA

I 2015 leverte et regjeringsoppnevnt utvalg en utredning om overvannsproblematikk. Den anslår at tematikken kan koste samfunnet et sted mellom 40 og 100 milliarder kroner de neste 40 årene. Årsaken er økt urbanisering i form av mer asfalt, flere bygninger og tette flater. Samtidig forventes det hyppigere og kraftigere regnskyll som følger av klimaendringene.

Bent Braskerud, sjefsingeniør i Oslo

34

kommunes vann- og avløpsetat, deler situasjonsbeskrivelsen.

drenere overvann. Denne tankegangen har gått rett hjem hos politikerne.

– Oslo er i samme endring som mange byer og større tettsteder. Det kommer flere tette flater i form av gater og tak, samtidig som «eplehagene» bygges ned. Dessuten har klimaendringene i form av mer nedbør har pågått i over hundre år. Vi er inne i rekordenes århundre når det gjelder nedbør.

– Spørsmålet er hva vannet kan brukes til. I Oslo har byens politikere bestemt at den «vanlige» nedbøren skal brukes til å gjøre byen blå, grønn og trivelig, mens styrtregnet skal håndteres slik at byen blir trygg, forklarer Braskerud.

Utredningen vektlegger overvannshåndtering utenom avløpsnettet som en viktig løsning på utfordringen.

Dette innebærer tiltak som grønne tak, gjenåpning av bekk- og elveløp og etablering av større regnbed for å

Kolonihage som laboratorium For få bedre innsikt i blågrønne overvannsløsninger inngikk kommunen i fjor et samarbeid med Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Norges Miljø- og Biovitenskapelige universitet (NMBU) og Sogn Hagekoloni. Gjennom KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

I en undersøkelse utarbeidet i forbindelse utredningen om overvann, svarer 40 prosent av kommunene at overvannsutfordringer utgjør en stor kostnads- og velferdstrussel i kommunen. Nærmere 60 prosent svarer at de anser kapasiteten i eget system som mangelfull. Dette skyldes i stor grad at byer og tettsteder ikke er dimensjonert for tilførsel av store mengder overvann.

Forskningen i hagekolonien inngår i det treårige forskningsprosjektet New Water Ways, finansiert av Norges Forskningsråd og ledet av NIVA. Sjefingeniør i Oslo kommunes vann- og avløpsetat Bent Braskerud poengterer at det er viktig med lokale demonstrasjonsanlegg for blågrønne overvannsløsninger. Foto: Eskild Gausemel Berge (NIVA)

et prosjekt i kolonihagen skal man få bedre innsikt i hvordan tiltakene fungerer og kan optimaliseres.

et grønt tak slår ut på temperaturregulering, eller hva slags oppbygning som er ideell i et regnbed.

– I tett samarbeid med Sogn Hagekoloni har vi kartlagt overvannsutfordringer i kolonihagen, utformet og implementert ulike blågrønne løsninger i området, forteller prosjektleder og forsker i NIVA, Line Barkved.

Det er imidlertid ikke kun de tekniske aspektene som er viktig forklarer Barkved. Arbeidet handler også om å skape arenaer for samarbeid, involvering og eksperimentering for å komme fram til løsninger og gjennomføre disse i fellesskap. Noe som er viktig i tverrfaglige problemstillinger og i byutvikling.

Nå er det anlagt flere regnbed, en vadi, en lommevåtmark og grønne tak i kolonihagen, i tillegg til at det er satt opp regntønner og et miniregnbed i tilknytning til taknedløp. Løsningene fungerer som demonstrasjons- og læringstiltak.

– Kolonihagen har blitt et demonstrasjonsanlegg og laboratorium, og vi høster stadig nye erfaringer. Vi er interessert i å måle effekt og finne forskjeller mellom ulike varianter av tiltakene over tid. For eksempel hvordan tykkelsen på

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Fokus på blågrønne løsninger Løsningene i kolonihagen var ferdig anlagt i våres. Braskerud i Oslo kommune er klar på at de vet nok til å kunne anbefale blågrønne overvannsløsninger for å håndtere nedbør som både ressurs og problem.

– Likevel er det viktig å lage lokale demonstrasjonsanlegg for å vise at tiltakene fungerer.

Blågrønne overvannsløsninger har fått en langt mer sentral rolle i planleggingen av Oslo. Dette gjenspeiles i kommunens strategi for overvannshåndtering, og i handlingsplanen for overvann som involverer flere etater.

– Det neste trinnet er stimulere til blågrønne løsninger gjennom krav i kommuneplanen. Det har Oslo gjort, og det fungerer. Utfordringen blir mer komplisert om man vil gjøre større forandringer i allerede ferdig utbygde områder. Samtidig som mindre tiltak, som grønne tak, kan være relativt enkelt å anlegge på eksisterende tak. Hvis kommunene får mulighet til å sponse økonomisk gunstige tiltak slik NOU 2015:16 om overvann foreslår, ville vi for eksempel kunne gi et tilskudd til de som ønsker å anlegge grønne tak. Det gjør mange andre europeiske land.

35

Fremmede arter I 2018 ble det utgitt en ny oversikt over 54 planter i høyrisikogruppen. Hva blir konsekvensene for oss som har vedlikehold langs veier? Dette gir oss nye utfordringer som fagpersoner, og vi må undersøke nye metoder og løsninger.

Oversikten inneholdt ingen økonomisk støtte, som er en utfordring. Rådene om tiltak er mange og noe sprikende.

Lars Breivik Anleggsgartnermester

Jeg har etter fattig evne forsøkt å gi råd og vink om hvordan vi kan praktisk forholde oss til pålegget om å bekjempe fremmede arter.

Mitt råd til alle veiansvarlige som nå skal starte bekjemping av fremmede arter, er å bruke sine ressurser på å kartlegge problemet i sitt område. Det vil gi et grunnlag for å beregne kostnader for å videre bekjempe og synligjøre omfanget og kostnadene.

Hvis vi ikke kjenner til omfanget av problemet, kan vi ikke forutse kostnadene. Vi har heller ikke grunnlag for å utarbeide anbud på bekjemping.

Når vi får kjennskap til omfanget og kostnadene, kan vi be bevilgende myndigheter om midler til å få jobben gjort.

Det vil også gis et verktøy for å hindre videre spredning ved masseflyttinger og kantslått. En hel del av artene som skal bekjempes spres med masseflytting. Hvis vi ikke hvor plantene befinner seg kommer vi til å fortsette å spre dem.

Gravemaskinførere er ikke botanikere, og kan ikke forventes å kjenne igjen de artene vi vil ha kontroll på. Et typisk scenario: Man står med et lastebillass med jord etter en liten jobb, og så trenger Hansen jord i hagen. Vi kjører villig jorden til ham, uvitende om at vi også har gitt ham parkslirekne eller andre arter med på lasset. Hansen synes lasset vi leverte er for stort og han inviterer Olsen og Jensen til å komme og hente litt. Da er spredningen i gang.

Fremmede arter kan registreres i vegvesenets kartverk. Bruk inneværende sesong til å få en oversikt. Gi en botanikk-/gartnerstudent sommerjobb med å kjøre gjennom hele veinettet og registrere det som finnes av fremmede arter.

I registreringen er det viktig å få med: – s tørrelse på populasjonen – kan man nå populasjonen fra vei for bekjemping (rekkevidde på utstyr vi bruker er ca. 30 m fra veikanten).

– f artsgrense på stedet, må vi ha bufferbil for å jobbe der?

– grunnforhold, er det steinet veiskråning eller dyp jord?

Kort sagt flest mulig opplysninger om stedet, og dess bedre registreringer, jo enklere vil det bli å prise bekjemping. Det kommer til å kreve nøye planlegging, ressurser og vilje til å stå i kampen.

Deponering av masser skal håndteres som om de er giftige. De fleste vil se kostnadene gå til himmels med slike krav. Det er planter vi snakker om, ikke tungmetaller og andre miljøgifter. Dersom vi får bekjempet plantene i jordmassene blir massene faktisk en ressurs.

Kanskje det burde komme et punkt i gravemeldingene om det er frem-

Alle foto: Wikholm anleggsgartnermester.

36

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Alle foto: Wikholm anleggsgartnermester.

mede arter i området det skal graves?

Det er viktig å finne løsninger som er praktiske og økonomisk overkommelige, ellers vil vi få en virkelighet hvor kostnadene med å ta fremmede arter på alvor blir så store at mange vil unnlate å gjøre noe og vi vil fortsatt se en spredning av artene.

Bekjempingsmetoder er det mange av. Glysofat er det vanligste, men dette er på vei ut og innebærer også begrensninger ved bruk av vann. I tillegg er det ikke stuerent å bruke plantevernmidler lengre.

Nedkutting kan holde bestander i sjakk, men har liten effekt for reduksjon. Man risikerer også spredning av plantemateriale, og rengjøring av utstyr som blir brukt er viktig. Det anbefales at plantematerialet leveres til forbrenning. Dette ser jeg ingen hensikt i da man får et transportproblem med mulighet for spredning, samt en solid regning fra forbrenningsanlegget.

Området der man har kuttet ned er allerede infisert, det blir ikke noe mer eller mindre infisert om man lar KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

nedkuttet ligge på plassen. Det man må forsikre seg om er at det ikke forekommer spredning av plantemateriale med vann eller vind. Det er flere systemer som bruker varmt vann til bekjemping på en eller annen måte, ut på markedet.

Wikholm har over en 3 års tid prøvd ut Heat Weed til bekjemping av fremmede arter. Vi startet i det små med å se hvordan det fungerte. Resultatene var forbausende gode, både på bekjemping av fremmede arter til ren kosmetisk fjerning av ugress i rundkjøringer, langs kanter og bed i parkanlegg.

Vi utvidet deretter med et dataprogram utviklet av Heat Weed for å holde kontroll på bekjempingen.

Dette sikrer at vi kommer innom alle lokasjoner av planter på det optimale tidspunkt for behandling, samt gir oss mulighet for å lage rapporter om når vi var på de enkelte lokasjonene.

Systemet lagrer også bilder som blir tatt ved hver behandling. Vi prøvde ut systemet i fjorårets sesong, og etter en del innkjøringsproblemer kan vi nå si at vi har et system som virker.

Bekjemping koster, men har god effekt. Etter som behandlingene gjennomføres reduseres kostnadene år for år, og man skal behandle hver bestand 4-5 ganger pr sesong. Etter en sesongbehandling kan vi se en reduksjon i antall planter i bestanden på 60-70 %. Vi har ikke erfaringstall som strekker seg over flere sesonger, men regner med at vi må ha gjentatte behandlinger av bestandene i 4-5 år for å kunne si at de er fjernet. Å bekjempe fremmede arter kommer til å bli tidkrevende arbeid, men ha god virkning på sikt. Det kommer til å kreve et tett samarbeid mellom bestiller og leverandør. Vi som leverandører prøver å finne systemer som er miljøvennlige og effektive. Bestiller må ha oversikt over hva som skal bekjempes. Bevilgende myndigheter må bli informert om hvilke økonomiske ressurser som trengs for å gjøre jobben slik at det kan tilføres bestiller.

Dersom dette ikke skjer vil bekjemping av fremmede arter i beste fall ende med et halvhjertet forsøk.

37

Nedbyggingen av strandsonen fortsetter Allmennhetens tilgang til strandsonen blir stadig mindre til tross for et strengt byggeforbud siden 1950-tallet. Dette går fram av nye tall fra SSB. Hans Erik Lerkelund, fagsjef naturforvaltning, Norsk Friluftsliv

Peter Øygard Oma, friluftslivsfaglig rådgiver, Norsk Friluftsliv

Friluftsliv er den største fritidsaktiveten i Norge. Over 90 prosent av befolkningen driver en form for friluftslivsaktivitet i løpet av året. Mye av dette friluftslivet foregår i strandsonen – enten som nærturer i hverdagen eller på ferie langs kysten. Gjennom de siste 50-60 årene har vi imidlertid vært vitne til en kraftig nedbygging av kyst og strandsone. Dette skylles befolkningsvekst, utvidelser av byer og tettsteder, framveksten av fritidsboliger, reiseliv og annen næringsvirksomhet.

Norsk Friluftsliv er derfor bekymret for den videre utviklingen i denne sonen, en utvikling, som i stor grad styres av dispensasjoner ifølge tall fra SSB. I 2018 ble 747 av totalt 1280 søknader om nye bygninger i 100-metersbeltet innvilget som dispensasjoner fra byggeforbudet. Enda mer skremmende er fjorårstallene fra kystkommunene fra Østfold til Hordaland, hvor 600 av 650 søknader om bygging i strandsonen ble innvilget. Av disse var nesten 400 søknader om dispensasjon fra gjeldende lover og regler .

All denne nedbyggingen fører til at tilgjengeligheten i strandsonen stadig går ned. Tall fra SSB (2018) viser at i overkant av 30 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten er påvirket av menneskelige inngrep. De resterende 70 prosentene er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel . Det er også svært store forskjeller på hvor stor

38

andel av strandsonen som er tilgjengelig rundt om i landet. I befolkningstette fylker som Oslo, Akershus og Buskerud er bare rundt 30 prosent strandsoneareal tilgjengelig for allmennheten. Dette innebærer mindre enn 10 kvadratmeter tilgjengelig strandsone per innbygger i kommunene. På kyststrekningen Rogaland til Finnmark er derimot totalt 70 prosent tilgjengelig strandsoneareal, men en tredjedel av den potensielt tilgjengelige strandsonen er ansett som for bratt for opphold og ferdsel.

Hvordan kan det skje?

Det har vært et nasjonalt mål å beskytte kystsonen mot nedbygging i over 60 år, likevel ser vi at utviklingen stadig går i feil retning. Det har foregått en utstrakt nedbygging og dermed en forringelse av verneverdier og muligheter for allmenn rekreasjon.

Dette går også utover naturmangfoldet, jf. den nylige framlagte rapporten fra FNs naturpanel, der arealinngrep er den største trusselen. Ifølge rapporten har mennesket endret naturen i betydelig grad på 75 prosent av miljøet på land . Hvordan kan det skje?

Norsk Friluftsliv mener det skyldes flere forhold: Manglende vilje til å håndheve lovverket Kystsonen i Norge har siden midt i 1950-årene hatt et særlig vern mot nedbygging, gjennom lovgivning om strandområdene og senere gjennom bestemmelser om 100-metersbeltet i plan- og bygningsloven. Til tross for en sterk beskyttelse i lov har det vært manglende politisk vilje, både sentralt og lokal, til å håndheve dette strenge regelverket. Med manglende vilje fra Storting og regjering, har heller ikke fylkesmannen evnet å sikre håndhevelse av disse bestemmelsene.

Norsk Friluftsliv kan heller ikke se at det finnes økt vilje til å håndheve dette regelverket. Dagens regjering har de siste seks årene systematisk endret lover, forskrifter, rundskriv og håndbøker for å gjøre det lettere å bygge ned norsk natur. Dette ser dessverre ikke ut til å være over. Et eksempel på dette er endringen i forvaltningslovens § 34 om klagebehandling. Tidligere skulle

Figuren viser at det har blitt behandlet over 5.500byggesaker i strandsonen de siste fire årene. Av disse er mellom 80 og 90 % innvilget. Dette blir betydelige inngrep i strandsonen over tid.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Det sprenges, graves og bygges i strandsonen, her fra Telemarkskysten. Foto: Lars Verket.

det i klagebehandlingen legges vekt på hensynet til kommunalt selvstyre ved prøving av det frie skjønn, men nå skal legge stor vekt på dette. Denne endringen gir i praksis kommunene full frihet, uten frykt for innsigelser fra statlige myndigheter.

Regjeringsplattformen fra Granavolden tidligere i år ser heller ikke ut til å bidra til å stramme inn praksisen i strandsonen. I plattformen står det blant annet: • Revidere statlige planretningslinjer for strandsonen med sikte på mer differensiert forvaltning i spredt bebygde strøk, slik at det blir større lokal handlefrihet samtidig som man ivaretar rekreasjonsmuligheter og vern av kulturlandskap.

• Gi lokalt handlingsrom gjennom å utvide kommunenes dispensasjonsmulighet fra eksisterende lokalt vedtatte planer innenfor rammeverket av nasjonalt regelverk.

Manglende kompetanse i forvaltningen Tilstrekkelig fagkompetanse innenfor natur og friluftsliv er nødvendig for å forvalte strandsonen på en god måte.

Forskning viser at mangel på miljøkompetanse og kapasitet svekker muligheten for å ivareta kommunens ansvar som miljømyndighet på en tilfredsstillende måte (EVAPLAN 2008) . Et eksempel på manglende kompetanse kunne vi lese om på nrk.no 26. april, der det refereres til Sivilombudsmannens uttalelse i forbindelse med en utbyggingssak i strandsonen i Bamble kommune: «Ombudsmannen er kommet til at Fylkesmannens klagevedtak er beheftet med feil. Det var ikke sendt inn en grunngitt dispensasjonssøknad og verken kommunen eller Fylkesmannen hadde da hjemmel til å gi dispensasjon».

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Manglende prioritering av friluftsliv I et nærturprosjekt ved NMBU fant forskerne, Kine Halvorsen Thorén og Tove Grande, ut at det er et mål blant politikere og ansatte i administrasjonen, både i fylkeskommunene og kommunene, å legge til rette for turgåing i nærmiljøet . Men til tross for denne enigheten om målet får ikke det lokale friluftslivet gjennomslag i budsjetter og handlingsplaner. Hvorfor er det slik?

Thorén og Grande mener grunnen blant annet er at det mangler dedikerte ressurspersoner til å jobbe med kommunens nærtur- og friluftslivarbeid.

Manglende kunnskap om arealutviklingen I 2007 gjorde Riksrevisjonen en undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering i Norge: «Undersøkelsen viser at arealstatusen og arealutviklingen i Norge på flere områder ikke ivaretar verdier og prinsipper som Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig arealdisponering.» Det er ingen ting som tyder på at dette har blitt vesentlig bedre siden, tvert imot. I følge EVAPLAN 2008 mangler vi oversikt over hvilke naturverdier som går tapt i arealforvaltningen. Ifølge Thorén og Grande bygger nærturarbeidet på et tilfeldig kunnskapsgrunnlag.

Manglende innflytelse fra allmennheten Når det er et politisk mål å bevare strandsonen, er det betimelig å spørre seg hvorfor kommunene gir etter for enkeltpersoners særinteresser, framfor å stå opp for naturen og allmennheten?

Ifølge forsker ved NMBU, Knut Bjørn Stokke, er det utbyggingsinteressene som rår i strandsonen. I markområder, som for eksempel rundt Bodø, Kristiansand og Oslo, er det sterke natur- og friluftslivsorganisasjoner som passer

på marka og markagrensen. Noe tilsvarende finnes ikke for strandsonen, noe som har overlatt den til sterke særinteresser, med kapital og advokater i ryggen.

Noe må gjøres!

Skal vi bevare det som er igjen av strandsonen er det nødvendig å ta kraftige grep, både nasjonalt og lokalt.

Norsk Friluftsliv mener derfor at vi må: • Sikre at innsigelsesinstituttet fungerer etter lovgivers intensjoner, og presisere at dersom nasjonale og vesentlige regionale interesser blir berørt av en plan skal det gis innsigelse.

• Innføre krav om arealregnskap for å føre kontroll med sumeffekten av bitfor-bit utbygging.

• Gjøre regionale planer etter plan- og bygningsloven juridisk bindende.

• Gjennomgå dispensasjonspraksisen i norske kommuner, og stramme inn praksisen slik at dispensasjoner ikke bidrar til å undergrave nasjonale interesser.

• Sikre nødvendig kompetanse og kapasitet om natur og friluftsliv, både i kommuner, fylkeskommuner og hos fylkesmannen.

• Styrke naturmangfoldet og allemannsrettens rettsvern.

• Styrke medvirkningen fra allmennheten, herunder natur- og friluftslivsorganisasjonene.

Uten disse grepene er Norsk Friluftsliv redd for at nedbyggingen av strandsonen fortsetter som før.

Dersom du har innspill til debatten, så send gjerne dette til redaksjon@kommunalteknikk.no

39

Hurtigtesten i Colifast feltkit gir kildesporerne et konkret bakterietall innen 75 minutter etter analysen er startet. (Foto: Ida Øverleir)

Thorstein og Tore på sporet av fekal forurensing i Asker kommune Når det kommer meldinger til Asker kommune fra noen som har kjent kloakklukt fra en bekk i nærområdet sitt, er det ingen på teknisk avdeling som nøler. I Asker kommune er det nemlig ansatt kildesporere, og jobben deres går ut på nettopp dette: å spore kilden til kloakk på avveie.

Ida Maylen Øverleir Colifast

Tore Blåhella Asker kommune

Forurenset overvann er neppe et ukjent fenomen for norske kommuner. Asker var ute så tidlig som i 2013 med å systematisere letingen av potensielt sykdomsfremkallende organismer i overvannssystemet sitt.

Ifølge Carla Kimmels – de Jong, fagansvarlig for vannmiljø, var kravene fra EUs vanndirektiv en av grunnene til dette. Vassdrag skal ha god økologisk

40

og kjemisk tilstand. Det ble målt for høye tall av fekalkoliforme bakterier og et for høyt nivå av fosfor i flere bekker. Dette kom fram av målinger gjort i det faste prøvetakingsprogrammet til avdelingen, uten at man helt visste hvorfor nivåene var slik.

Kildesporerne rykker ut i hele Asker kommune ved mistanke om lekkasje, feilkobling av avløpsrør eller tette kloakkrør. De henter inn bakterieprøver, analyserer dem, systematiserer resultatene og rapporterer videre. Prosessen med å avdekke hva som har skjedd og hvor, starter rett og slett

foran en stor dataskjerm på kontoret.

Ved hjelp av digitale kartverktøy kan man lese av hvor avløpsrør, vannledninger og overvannsledninger er å finne i det aktuelle området.

Kartene gir også informasjon om hvor kummene er lokalisert, slik at man kan få tilgang til rørene. Kildesporerne i Asker kommune, Tore Blåhella og Thorstein Hvesser, avgrenser et leteområde i nærheten av hvor mistanken om kloakkforurensning oppstod. Deretter består jobben i å luke ut deler av ledningsnettet ved å ta bakterieprøver og analysere dem – KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Pingpongball merket med husnummer.

Slippes ned i toalettet og fanges i fella – vips så har man avslørt en feilkobling (Foto: Tore Blåhella)

Kildesporerne i Asker kommune er såpass på hugget at det hender de avdekker flere feilkoblinger på én gang (Foto: Tore Blåhella)

ved elimineringsmetoden med andre ord.

av vannstrømmen? Er det i det hele tatt vann der? Et triks kildesporerne benytter seg av, er å montere en felle i røret. En murstein med metallnetting tvinnet rundt, festes med tau og fires ned i overvannsledningen. Til neste dag vil det muligens feste seg dopapir og mais dersom kloakkvann har funnet veien dit. Ingen er så glad for at nordmenn fortsetter å hive innpå med taco som disse folkene: maisen er med sin gule farge lett å kjenne igjen. Dersom den svelges hel, kommer den gjerne ut hel også!

Selv om alt (som kjent) var mye bedre før, har digitale kart på et nettbrett ute i felten noen klare fordeler. Før hendte det jo at man måtte utvide leteområdet til utenfor grensene til papirkartet man hadde tatt med seg. Da er det noe mer praktisk å bare zoome, istedenfor å slippe å dra tilbake til kontoret for å skrive ut et helt nytt kart.

Etter at Tore og Thorstein har avklart hvor det er mest hensiktsfullt å lete, pakker de bilen og kjører ut på tur.

Første kummen åpnes, klatres ned i og de skaffer seg litt oversikt. Overvannsrørene kan man ofte se rett ned i og et enkelt blikk kan fortelle en del.

Er det rester av dopapir langs kanten

En annen mulighet er å ta vannprøver i kummen. Disse tas med en egenkonstruert prøvetakingsstav, fylles i sterile beholdere og fraktes tilbake til bygget for Drift Avløp. Der står analyseutstyr for hurtigmåling av innhold

Thorstein var den aller første som ble ansatt med tittelen «Kildesporer» i Asker kommune. (Foto: Tore Blåhella)

av fekalkoliforme bakterier klart, slik at kildesporerne kan få svar på vannprøvene sine innen 75 min. Inkubatoren er allerede slått på og temperaturen på 44,5 grader Celsius sikrer gode vekstforhold for nettopp fekalkoliforme bakterier. Med et fluorometer måles økningen i fluorescens i bakterieprøven, en økning som kan kobles til bakterieantall. (Bilde av feltkit) Grunnen til at man ofte måler på fekalkoliforme bakterier er at disse er et ganske sikkert mål på at forurensningen stammer fra kloakk.

En stigning i antall bakterier kan bety at man nærmer seg kilden til forurensning. Men dét er det ikke garantert at man oppdager på første leterunde. Det lengste Thorstein og Tore har brukt på å spore er over ett år. Når kildesporere har funnet en feilkobling, får den aktuelle grunneieren pålegg om å utbedre feilen. Etter at dette er gjort, tar kildesporere en kontrollprøve for å se om overvannsrøret og bekken kan friskmeldes. Det er heller ikke en selvfølge at det bare er én feilkobling som gir kloakktrøbbel.

I visse tilfeller har det vist seg at flere hus har feilkobling, slik at avføringen havner på ville veier.

Thorstein skaffer seg et overblikk på dagens første kumbesøk. (Foto: Ida Øverleir)

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Å være kildesporer handler med andre ord om å være kontinuerlig på leting – det er ikke rom for å hvile på laurbærene! Med Thorstein og Tore på sporet er Asker Kommune godt rustet for å avdekke skiten.

41

Smarte bygninger

– potensialet for selvfinansiering • Nyere forskning anslår potensialet for selvfinansiert konvertering til smarte bygninger i kommersielle bygninger, offentlige bygninger og sykehus • Finansløsninger for privat sektor, som er kjent som «smarte bygninger som en tjeneste», fanger opp fremtidige besparelser fra energieffektivitet og distribuerer deretter det som er spart, til konverteringen til selvfinansierte smarte bygninger • Studien merker at smart teknologi kan redusere energiforbruket i ikke-husholdningsbygninger med opptil 25 % • Hver dag som ikke brukes til konvertering til smarte bygninger, er en dag der verdifulle økonomiske og miljømessige ressurser har blitt sløst vekk

Anne-Marie Tanton Journalist ThoughtSpark

Siemens Financial Services (SFS) har utgitt en ny forskningsartikkel som undersøker hvordan konvertering til

42

smarte bygninger kan oppnås uten behov for å legge inn kapital, ved hjelp av teknikker kalt «smarte bygninger som en tjeneste».

Ved å konvertere til teknologi for smarte bygninger kan organisasjoner redusere energikostnader, overholde forskrifter om for eksempel luftkvalitet og gi beboere, besøkende og

ansatte et optimalt miljø. Press på budsjetter i offentlig og privat sektor betyr imidlertid at økonomiledere og finansdirektører sliter med å prioritere kapitalinvesteringer for konvertering av bygninger.

Som et resultat av dette kommer alternative finansieringsløsninger fra den private sektoren – «smarte bygKOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

ninger som en tjeneste», som bruker besparelser fra smarte oppgraderinger – opp og frem for å muliggjøre selvfinansiert investering.Undersøkelsen beregner potensialet for selvfinansiert konvertering til smarte bygninger i 13 land i tre sektorer: 1) kommersielle bygninger, 2) offentlige bygninger og 3) sykehus.

Smarte bygninger bruker avansert teknologi og data til å forbedre bygningens ytelse i områder som energi, drift, sikkerhet og komfort – som til slutt reduserer kostnadene for byggeoperasjoner og service og genererer betydelig høyere brukertilfredshet og produktivitet hos ansatte. For å oppnå disse fordelene distribuerer smarte bygninger den intelligente infrastrukturen som digitalisering tillater.

«Smarte bygninger som en tjeneste» representerer et skifte i tankesettet til økonomiansvarlige og finansdirektører. Banebrytende finansdirektører har identifisert potensialet til å forbedre effektivitet og produktivitet. Ved å distribuere finansieringsordninger som alt i alt betaler for utfallene – i dette tilfellet energibesparelser og andre smarte bygningsfordeler – blir ofte eierne av bygningene i stand til å forstå fordelene ved lavere eller null netto kostnader i forhold til deres eksisterende oppsett. Ved å engasjere firmaer for integrert teknologi, tjenester og finans for å finansiere byggingen av bygningene, er huseiere og selveiere i stand til å bevare kapitalen for alternative forretningsinitiativer.

«Markedet for smart bygningsteknologi vokser, og innovative finansieringsmetoder i privat sektor vil sannsynligvis akselerere den veksten ved å la organisasjoner oppnå konvertering på en bærekraftig måte», sier Petter Winzer Falch, Teamleder Salg I Siemens Financial Services. «Finansdirektører i privat og offentlig sektor anerkjenner stadig de uimotståelige argumentene for smarte bygninger, men synes det er vanskelig å prioritere kapitalinvesteringer over andre forretnings- eller driftskrav. Fordelene

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

«Markedet for smart bygningsteknologi vokser, og innovative finansieringsmetoder i privat sektor vil sannsynligvis akselerere den veksten ved å la organisasjoner oppnå konvertering på en bærekraftig måte», sier Petter Winzer Falch, Teamleder Salg I Siemens Financial Services. «Finansdirektører i privat og offentlig sektor anerkjenner stadig de uimotståelige argumentene for smarte bygninger, men synes det er vanskelig å prioritere kapitalinvesteringer over andre forretnings- eller med selvfinansieringsordninger, som akutt behandling (offentlige og pridriftskrav. Fordelene med selvfinansieringsordninger, som gir fremtidige gir fremtidige energibesparelser, er at vate sykehus) sett på separat. Disse energibesparelser, er at kapital ikke lenger er en hindring.» kapital ikke lenger er en hindring.» økonomiske volumene ble deretter

redusert med 50 % for å eliminere Metode Metode effekten av eksisterende satser for Eiendomsbeskyttede data om gjennomsnittlige kostnader for konvertering til Eiendomsbeskyttede data om gjen- konvertering til smarte bygninger, nye smarte bygninger per kvadratmeter, ble brukt på kommersielle bygninger, nomsnittlige kostnader for konver- konstruksjoner som allerede leverer offentlige bygninger og helsevesenbygninger i hvert av de 13 landene. I de første to tering til smarte bygninger per kva- smarte egenskaper, og bygninger segmentene ble de øverste 40 % av byene tatt som den grunnleggende dratmeter, ble brukt på kommersielle som kanskje ikke er – av ulike årsaker undergruppen. For helsevesen ble sentere for akutt behandling (offentlige og bygninger, offentlige bygninger og – aktuelle for selvfinansieringsordprivate sykehus) sett på separat. Disse økonomiske volumene ble deretter redusert helsevesenbygninger i hvert av de 13 ninger som bruker energibesparelser med 50 % for å eliminere effekten av eksisterende satser for konvertering til smarte landene.

I de første to segmentene til å finansiere en smart bygning-oppbygninger, nye konstruksjoner som allerede leverer smarte egenskaper, og ble de øverste 40 % av byene tatt gradering. bygninger som kanskje ikke er – av ulike årsaker – aktuelle for som den grunnleggende undergrupselvfinansieringsordninger som bruker energibesparelser til å finansiere en smart pen. For helsevesen ble sentere for bygning-oppgradering.

Land Kommersielle bygninger Sykehus Offentlige bygninger

Smarte bygninger – potensiale for selvfinansfinansiert konvertering ($ millioner)i Norge 113 24 80

43

Foto: Jonathan Stone

Fremtidens prosesser og verktøy Innovativ og bærekraftig utvikling Smarte bygg Ola By Rise, kommunaldirektør, Trondheim

Ledelse av drift, renhold og byggeprosjekt

-for deg som ikke vil stå igjen på perrongen

Michael Forselius, hotelldirektør, Britannia

16.-17. oktober 2019 Britannia Hotel, Trondheim

g din l e rg o . e Påm r rte a bsm b o j am r g Pro

AKTUELT

Ny stortingsmelding: En mer helhetlig og effektiv anskaffelsespolitikk Nå er regjeringens stortingsmelding om offentlige innkjøp lagt frem. – Vi må sørge for at offentlige innkjøp gjennomføres på best mulig måte, slik at innbyggerne får enda bedre kvalitet til en enda bedre pris enn i dag, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Stortingsmeldingen Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser ble lagt frem av onsdag. Meldingen inneholder en rekke tiltak som skal bidra til at det offentlige bruker fellesskapets midler best mulig. Den varsler ikke endringer i regelverket, men har som mål å legge til rette for bedre ressursbruk gjennom en mer helhetlig og effektiv anskaffelsespolitikk.

Les Nærings- og fiskeridepartementets pressemelding Regjeringen varsler blant annet at den vil: • I samarbeid med næringslivet og oppdragsgivere utarbeide felles kjøreregler for offentlige anskaffelser.

• Utarbeide en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon.

• Styrke Difis rolle innen veiledning og oppbygging av kompetanse på innovative anskaffelser.

• Videreutvikle kompetansetilbudet for innkjøpere, inkludert veiledning, maler og eksempeldokumenter, særlig rettet mot planleggingen og oppfølgingen av anskaffelsene.

• Utvikle et bedre kompetansetilbud om offentlige anskaffelser for ledere av offentlige virksomheter.

• Ha som mål at alle offentlige virksomheter innen utgangen av 2024 skal bruke digitale verktøy i hele anskaffelsesprosessen og at det skal være sømløs informasjonsflyt mellom ulike digitale løsninger.

• Styrke samarbeidet mellom oppdragsgiverne og kontroll- og tilsynsmyndighetene i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

• Evaluere hevingen av nasjonal terskelverdi i anskaffelsesregelverket.

• Foreta en utredning av de markedsmessige konsekvensene av store offentlige anskaffelser.

• Videreføre og videreutvikle Leverandørutviklingsprogrammet

Viktig å tenke på livssykluskostnader (LCC) tidlig i byggeprosjekter Erfaringer fra offentlige byggherrer viser at det er viktig å bruke LCC som tenkemåte allerede i tidligfasen av et byggeprosjekt. Samtidig bør LCC implementeres tverrfaglig i kommunen og ha en god politisk forankring.

LCC er et uunnværlig verktøy for å få bedre underlag for investeringsbeslutninger i et byggeprosjekt.

Dette gjelder for eksempel hvordan investeringer påvirker drift- og vedlikeholdskostnader.

Ny veiledning om LCC for Bygg lansert 7. februar – Da vi lanserte Difis nye LCC- veiledning så vi et stort engasjement hos de ulike aktørene, sier seniorrådgiver Dominique Sellier i Difi.

Veiledningen inneholder anbefalinger for å gjøre konkrete vurderinger av LCC i hver enkelt fase i bygge-

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

prosessen, og det legges vekt på gode rutiner for å beregne LCC og planlegge et effektivt drift- og vedlikeholdsbudsjett. I veiledningen finnes det også noen eksempler på beregningstabeller som viser hvordan du kan gjøre alternativsvurderinger.

På frokostmøtet 7. februar delte kommunene Asker, Nesodden, Sør-Odal og Oslo (Undervisningsbygg) sine erfaringer med bruk av LCC. Anne Dybevold, kommunalsjefen i Nesodden kommune, oppsummerte viktigheten av temaet: «Det er LCC som teller i et byggeprosjekt». Om investeringssummen er høy eller lav avgjøres av den samlede LCC analysen.

I tillegg fikk Difi innspill fra bransjeorganisasjonene Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og entreprenørforeningen bygg og anlegg

(EBA). Circular Norway viste også hvordan LCC kan bygge en bro til sirkulærøkonomien.

Kriteriesett for miljø i leige av eigedom Kriterievegvisaren til Difi (https:// kriterieveiviseren.difi.no/) har nå blitt oppdatert med kravspesifikasjonar for miljøomsyn ved leige av eigedom.

I Difis kriterievegvisar kan du nå velge "Leige av eigedom" og få forslag til krav med ulike ambisjonsnivå som du kan stille til mellom anna inneklima, driftskostnadar og materialkvalitet.

Kriteriesettet er henta frå Enova, Grønn Byggallianse og Norsk Eigedom sin veileder for kravspesifikasjon for leige av eigedom. Rettleiaren har blitt tilpassa til kriterievegvisaren og oppdatert i samarbeid med Enova.

45

BRANSJENYTT

Forbedrer Osloøyenes publikumstilbud Med minimert miljøfotavtrykk oppgraderer NCC infrastruktur for forbedret forsyning av drikkevann, avløp og elektrisitet på Hovedøya og byøyer i Oslo foran årets besøkssesong.

Byøyene i Oslofjorden er populære utfartsmål med rundt én million besøk årlig. For å møte økende besøkstall utfører NCC i disse dager en total oppgradering av ledninger for drikkevann, avløp (VA) samt elektrisitet.

Prosjektet utføres for Oslo kommunes Vann og avløp- samt Bymiljøetat.

– All vannforsyning ut til byøyene går via Hovedøya. Her graver, sprenger og pigger og besørger vi nye rør- og el-traséer ned i bakken, og fyller igjen slik at gangveier og mark tilbakeføres slik det var. Samlet sett utgjør dette en total oppgradering av infrastrukturen på Hovedøya, som nå får et VA- og el-nett som er bygget for framtiden, forteller prosjektleder Tor Andre Rugland i NCC Område Oslo.

De nye VA- og el-ledningene vil forbedre publikumstilbudet på øyene, blant annet ved bedre tilretteleggelse for drikkevann og toaletter.

Ledningene følger veisystemene og gir tilkoblingsmuligheter for blant annet båtforeninger, sjøskole, kafé og annet.

Skånsomme anleggsarbeider Hovedøya er vernet område, et naturreservat med plantelivsfredning og kulturminner.

Anleggsarbeidene gjennomføres dermed så skånsomt som mulig, og med et lavest mulig klimaavtrykk.

– Vi tilrettelegger anleggsarbeidene ekstra nøye her ute. For å minimere CO2-avtrykket har vi valgt å kjøre alle maskiner på biodiesel og miljøolje, samt at vi bruker så mye elektrisk utstyr som overhodet mulig i arbei-

46

det. Vi har også med oss arkeolog fra kommunen som jobber sammen med oss og har gjort en rekke arkeologiske funn, som en ikke visste om tidligere, forteller prosjektlederen.

Også massehåndteringen skjer med miljø i fokus. Alle masser, både jordog fjellmasser, gjenbrukes i størst mulig grad. Forurensede masser på øya fjernes og fraktes bort med lekter til deponi (i Holmestrand).

– Vi har et miljøaspekt i prosjektet som gjør at vi sparer miljøet for enormt mange lastebillass gjennom byen, avslutter prosjektleder Rugland.

Om prosjekt VA-forsyning til byøyene • Verdi opp mot 40 mill kr (uten mva) • Oppgradere ca 2 500 meter vannog avløpsledninger (VA) samt ca 2 500 meter el-ledninger/nett (for høy/lavspent, gatebelysning, fiber og telefoni). Dessuten oppgradering med 45 nye VA-kummer, bygging av nye offentlige toaletter og baderampe på Hovedøya, samt bygging av ny kai, pumpestasjon og off toaletter på Gressholmen m.v.

• NCC og UE-personell: Til sammen 20-25

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

Nettverkspioner Bjørn Herse er gått bort Bjørn Herse født 24. august 1924 døde 12. april i år, 94 år gammel.

Bjørn Herse kom inn i Norsk Kommunalteknisk Forening i 1996 i forbindelse med utarbeidelse av NKFs temahefter om kommunal eiendomsforvaltning. Kunnskapen skulle formidles og regionale nettverk skulle bli metoden for spredning.

Bjørn hadde et langt virke i Kommunenes Sentralforbund (KS) bak seg når han gikk av med pensjon og begynte som nettverkssekretær for NKF. Bjørn hadde en betydelig kunnskap og et stort hjerte for kommunene.

Hans kommunekunnskaper, interesse og evne til å lytte gjorde han til

en god nettverkssekretær. Bjørn ble sekretær for eiendomsnettverkene i Østfold, Buskerud, Romerike, Agder og Oppland Sør og han var med å dra igang nye nettverk i resten av landet.

Svært mange lærte Bjørn å kjenne gjennom dette arbeidet.

Han sa flere ganger at nettverkene var det morsomste han hadde arbeidet med i sin lange yrkeskarriere. Nettverkene realiserer idag NKFs visjon om «Kunnskapsdeling for et bedre samfunn». Nye nettverk etableres for stadig nye fagområder i foreningen.

Ingen legges ned.

Bjørn ga seg som nettverkssekretær i 2007, 82 år gammel. Det er ikke mange som beholder sin nysgjerrig-

het og vitalitet så lenge. Vi er mange som takker Bjørn for hans innsats.

Han var en pioner. Vi lyser fred over hans minne.

Fredrik Horjen

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEM • • • • •

BRIMER AS, N-6087 KVAMSØY E-mail: firmapost@brimer.no | Tel: + 47 70 01 55 00

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

HØYDEBASSENG I GLASSFIBER GODKJENT FOR DRIKKEVANN VEDLIKEHOLDSFRI INNSIDE RASK MONTERING 40 ÅRS ERFARING

www.brimer.no

47

KURS OG KONFERANSER

Alltid oppdatert kurskalender på www.kommunalteknikk.no Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

JUNI 03.-05 Kommunevegdagene 2019 Kristiansand 6.

Hvordan skrive en god byggesøknad?

Bergen

NKF veg og trafikk NKF byggesak

SEPTEMBER 03.-05.

Fagkonferansen 2019 DFDS Oslo

- København

NKF plan og miljø og NKF byggesak

19.-20.

Forum for offentlig service

Servicekonferansen 2019

Lofoten

OKTOBER 16.-17.

Jobb smartere 2019 Trondheim

NKF bygg og eiendom

DESEMBER

IK-byggkonferansen Oslo

NKF bygg og eiendom

JANUAR 2020 20.-21.

Vegjus.no-konferansen 2020 Oslo

NKF veg og trafikk Vegforum for byer og tettsteder

FEBRUAR 2020 03.-04.

Tromsøkonferansen 2020 Tromsø NKF plan og miljø og

NKF byggesak

48

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no

BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge.

Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann­ lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • ­Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og ­temperatumåling.

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, for­sterking, jord- og asfaltarmering.

Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse.

Membraner og radonsperre.

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Arbeidstøy TESS AS Grønt nummer: 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering.

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts­ kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vi er totalleverandør av driftskontroll­ systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift

49

LEVERANDØRGUIDE Avfall/renovasjon/kildesort.

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere.

Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.

Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Avløpsrenseanlegg

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

50

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe.

Grenderenseanlegg 60-350 pe.

Gråvannsrenseanlegg for hytter.

Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – ­Slambehandling

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

LEVERANDØRGUIDE Flytebrygger og marina VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 - firmapost@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Instrumenter

DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no

VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

• Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør.

ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf: +47 35 58 37 00 www.yara.no

Membran anlegg (væskesep.)

NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer.

Enkle å bruke. Topp ytelse.

Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

51

LEVERANDØRGUIDE KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring !

Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav!

Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60 TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

ENCONO AS niolav@encono.no www.encono.no

KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service

GRP rør DN300 - 4000, for rørpressing DN400 - 3000 Duktile støpejernrør, DN80 - 2600 Mek rørkoblinger, innv rehab av rør

SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

ENCONO LTD Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tlf: 913 53 850 encono@encono.no www.encono.no Rør og rørdeler i GRP(GUP) og PE. Samt PE gassrør og korrugerte PE drensrør.

Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Rør og rørkoblinger

ISOTERM AS Frya Industriområde, 2630 Ringebu Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 isoterm@isoterm.no – www.isoterm.no Isoterm produserer og leverer preisolerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA og ­Industrianlegg NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo Reparerer/sandblåser/belegger også ALLE TYPER PUMPER E-post: office@fuglesangs.no www.fuglesangs.no

52

HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

LEVERANDØRGUIDE Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, ­arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, ­Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, ­Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør!

Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og hav­områder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk ­modellering. Tiltaksanalyser

INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling

INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering

HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge.

Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

• Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy.

2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing.

Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde.

Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Bentsrudveien 19, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: post.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi­ biler.

NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor.

Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no

53

LEVERANDØRGUIDE Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

Internett: www.tess.no Styrt boring HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass

54

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

Tilbyr vannbehandlingsprodukter til avløpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskontroll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnettet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest, Midtstegen 2 5382 Skogsvåg, Norge info.no@nordicwater.com www.nordicwater.no Mob: +47 406 22 225 +47 56 31 77 30 Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri.

• DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert

AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no

Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

• UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Vannforsyning, avløp og VVS

AMIANTIT NORWAY AS Postboks 2059, 3202 Sandefjord Tlf: 99 11 35 00 email: info-no@amiantit.eu www.amiantit.eu

AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri.

UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 andri@unikwater.com www.unikwater.com

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

LEVERANDØRGUIDE BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no

Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg – slambehandling Epost: post@sigum.no

SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor.

Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann.

Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 3-2019

55

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Calmeyers gate 5 0183 Oslo

Fagkonferansen NKF plan og miljø og NKF byggesak Oslo - København // 3.-5. september

Jobb Smartere 2019 NKF bygg og eiendom Trondheim // 16.-17. oktober

Vegjus.no-konferansen NKF og VBT Oslo // 21.-22. januar 2020