Kommunalteknikk #3-22

3-2022 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Skal gjøre kommunalteknikeren til digital mester

Klare for Norges beste uterom

Industrivekst og vannproduksjon: Vorland vannbehandlingsanlegg

ENERGIEFFEKTIVE RENSEANLEGG er avgjørende i det grønne skiftet

TurboMAX blåsemaskin I et renseanlegg med biotrinn er det blåsemaskinene som bruker klart mest energi. Ved installasjon er det derfor viktig å prioritere ny teknikk hvor høy virkningsgrad kan kombineres med enkel installasjon og minimalt med vedlikehold. Sanitaire TurboMAX er en høyeffektiv, direktedrevet turboblåser som bruker den nyeste teknologien for friksjonsfrie luftlagre. Dette gir lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov.

xylem.com/no firmapost@xylem.com 22 90 16 00

leder Vi trenger en handlingsplan for å ta vare på det fantastiske vannet vårt Vi tar vann for gitt, og glemmer fort hvor fantastisk vannet er. Hvordan vi alle er avhengig av vann og hvordan vannet har så mange ulike egenskaper som vi, og naturen, bruker uten å reflektere over det.

Nå står hele kommune-Norge overfor enorme investeringsbe- Kirsti Kierulf. hov innen vann- og avløp de neste årene. Dessverre har vi ikke Foto: Chris Caspersen. vært gode nok til å få våre politikere til å forstå det kontinuerlige investeringsbehovet vannet har for å beholde sine egenskaper, og vi slipper hver dag ut vann som forurenser bekker, fjorder og havet. Ansvaret ligger ikke på vår sektor alene. Mye har vi ikke vist, mye har vi ikke kunnet og mye har vi ikke forstått.

Men nå vet vi, nå forstår vi og nå kan vi gjøre det vi har gjort før.

Vi gjorde det når vi forstod at vi holdt på å ødelegge Mjøsa. Da samlet vi kreftene, sammen med staten. Vi fikk til ekstraordinære investeringer fra staten, fikk oppgradert avløpsanlegg og utviklet ny norsk teknologi som løste rensingen på nye måter.

Norsk Vann har beregnet behovet til 85 milliarder kroner for avløpsrenseanlegg alene for å sikre rent utslipp til bekker, fjord og hav. Tallet er så stort at det er vanskelig å forstå, og vi møter også en utfordring i tilgang til kompetanse.

Det vi vet det er at vi har tre problemer: Utslipp av nitrogen, for lav kvalitet på ledningsnett og for lave vann- og avløpsavgifter i kommunene. Disse må vi finne en løsning på. Da vet vi også at det er en utmerket mulighet for nye og langsiktige løsninger. Vi snakket om dette under Arendalsuka sammen med Norsk Vann og KS. Vi fortsetter å prate om dette og dytter på sentrale statsråder og politikere for å få til en deling av oppgaver og løsninger i en handlingsplan.

Vi mener at staten må bidra til å koordinere de ressursene som er tilgjengelige, bistå med prioritering av tiltak og stimulere til gode samarbeidsløsninger. Samtidig må staten bidra til at direktorater og statsforvaltere har nødvendig kompetanse og ressurser til å veilede og følge opp kommunene i arbeidet de står overfor. Staten må også sammen med oss tre bidra til godt samarbeid på tvers av kommunegrenser, gjennom en prioritering av tiltak og ikke en absolutt tidsfrist som vi har fått i dag.

Vi håper også at Staten vil skaffe frem investeringsmidler til innovasjon og helt nye måter å løse dette på, heller enn slik vi kan så godt, som er å be rådgivende ingeniører om hjelp, gjøre en analyse, lage et investeringsunderlag, investere og så drifte og forvalte.

Selvkostprinsippet begrenser oss i å ta risiko. Her kan staten gjøre en forskjell til kommuner som går sammen og vil tenke nytt.

I denne utgaven av Kommunatleknikk kan du lese om renseanlegget i Åseral og vannbehandligsanlegget på Bømlo. I begge artiklene kommer det tydelig frem at VA-anlegg og ledningsnett må tilpasses forholdene. Det må gjøres grundige vurderinger, utredninger og tester i hvert enkelt tilfelle for å den beste løsningen, både for anlegg og prosess. Dette krever både tid, penger og kompetanse.

Vi er her for dere og for vannet vårt, og dere er miljøagenter, som gjør en forskjell.

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Tollbugata 8 A 0152 Oslo REDAKSJON 115. årgang Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99151428 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Kirsti Kierulf ÅRSABONNEMENT kr. 380,– for 4 utgaver i 2022.

ANNONSER Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no GRAFISK UTFORMING Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings­kriterier i hht. lisens nr. 241577.

ISSN-0452-389x NESTE UTGAVE Artikkelfrist: 4. november Annonsefrist: 4. november Utgivelsesdato: 25. november FORSIDEBILDER Øverst: Sindre Haarr Nederst til venstre: Kjell M. Jacobsen Nederst tiil høyre: Kjell M. Jacobsen

kommunal

teknikk

Sensus iPERL elektronisk vannmåler Sensus iPERL setter ny standard for vannmåling med integrert radio for fjernavlesning. AxFlow leverer komplette system med fjernavlesning, datalogging og presentasjon av målerdata. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 6

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

28.01.2019 13:51:36

3

Møt Geopro-teamet i Ahlsell Kontakt våre spesialister nå! www.ahlsell.no/bransjer/geopro/spesialister

Kristian Eidesvik

Anette Dalen

Jonas Hegerholm

Andreas Bangsund

Pernilla Engebretsen

Erik Trøstheim

Ketil Vassbotn

Willy Andre Mjånes

Nino Dolamic

Rune Kristiansen

”Vi gir råd, teknisk veiledning og har inngående kjennskap til hvilke løsninger som kan tilpasses ulike bruksområder, og hvordan de kan tilpasses for å gi det beste resultatet.”

Henning Sørensen Segmentsjef for Geopro-teamet

innhold 3 – 2022

20

8

40

«Studentene har bemerket seg at IT-faget og det offentlige har noen paralleller: Systemene er bygget opp etter en gjenkjennelig struktur og det kan være vanskelig å få systemene til å snakke sammen.»

Fra artikkelen om NTNU-studentene som har jobbet med IK bygg i sommer.

6 Sven-Ola er ny rådgiver i NKF plan og miljø 8 Sommerstudenter og IK bygg 10 Gode treffpunkt under Arendalsuka 14 Industrivekst og vannproduksjon: Vorland vannbehandlingsanlegg 18 Hallo! Er det mulig å få kontakt med dere planleggere?

20 Fyller kommunegården med brukte møbler 24 Norway cups tekniske sekretariat: Ekeberg servicebygg 27 Norges beste uterom: Juryeleder, anleggsgartnermester og roer 28 Kandidat til Norges beste uterom 2023: Bibliotekparken i Haugesund kommune 30 – Vi gleder oss til neste år i Lillestrøm!

32 Snart får kommunene ansvar for vannmålere i bruk 34 NOU 2022:3: – Oppriktig bekymret for tilgang på nok og riktig kompetanse 36 Forsikringsdata kan styrke arbeidet med klimatilpasning 39 Verdas beste tilsvar på nabovarsel?

40 Standard Norge: – Viktig at fagfolkene i offentlig sektor også er med og setter retning i standardiseringsarbeidet 42 Arkitektur tilpasset landskap og tomt: Ljosland renseanlegg 46 Skal gjøre kommunalteknikeren til digital mester 48 Kurs og konferanser høst/vinter 2022 49 Leverandørguide

Proline Promag W uten krav til rettstrekk - Verdens første elektromagnetiske mengdemåler med full nøyaktighet uten restriksjoner. www.no.endress.com

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

5

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalknikk.no

Sven-Ola er ny rådgiver i NKF plan og miljø Den tidligere arealplanleggeren kommer til NKF med erfaring fra Vestby kommune og er opptatt av mennesker og samfunnsplanlegging. Vi har tatt en prat med 38-åringen som startet opp i august.

S

ven-Ola Brænd kommer rådgiverstilingen i NKF fra jobben som arealplanlegger i Vestby kommune.

– I mine år som arealplanlegger i Vestby kommune har jeg fått være med på mye spennende. Jeg har vært så heldig å få et innblikk i kjente problemstillinger som arealplanleggere møter hver eneste dag. Det å få jobbe nært lokaldemokratiet, befolkningen og utviklingsaktører, i skjæringspunktet mellom fag og politikk er utfordrende og viktig. Jeg vil ta med meg disse erfaringene inn i rollen som rådgiver, og vil jobbe for at vi treffer med kurs- og nettverksvirksomhet som gir kompetanseløft den enkelte fagperson faktisk skal bruke i arbeidshverdagen, forteller Sven-Ola. I tillegg til erfaringen fra kommunen har Brænd med seg en bachelorgrad i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved universitetet i Tromsø, og en mastergrad i By- og regionplanlegging ved NMBU. – Så er jeg glad i sjakk, samfunnsutvikling, teknologifeltet, fjell og natur, supplerer han.

Sven-Ola Brænd er ny rådgiver i NKF. Foto: Chris Caspersen

Brænd tror det på grunn av utviklingstrekkene vi ser i samfunnet at det vil være behov for enda mer deling av praksis og erfaringer i årene som kommer.

Kunnskapsdeling blir avgjørende Den nye rådgivere har forståelse for faget, men stiller seg ydmyk til oppdraget med å bistå i jobben med kompetansedeling i norske kommuner.

– Problemstillingene er ikke nødvendigvis unike, men kompetansen i hver kommune vil variere ut ifra de utfordringene de møter i det daglige. Samlet sitter kommune-Norge på en enorm kunnskapsbank, forklarer han og fortsetter:

– Som så mye i Norge er arealplanleggerrollen også påvirket av store avstander og naturgitte forskjeller. Problemstillingene man står ovenfor kan være nært knyttet til infrastruktur, terreng eller befolkningstetthet, og av den grunn svært annerledes fra kommune til kommune og fra landsdel til landsdel, forteller han.

– Delingen av denne kunnskapen vil være helt avgjørende for å møte fremtiden, som tilsynelatende kommer fortere og fortere.

Klimaendringer har direkte konsekvenser for bruken av enkelte arealtyper. En eldre befolkning stiller nye krav til planlegging av både byer og tettsteder. Teknologi og digitalisering, har vi allerede sett, endrer

6

arbeids- og reisevaner. Disse utfordringene lar seg vanskelig løses av en enkeltkommune. Som en kompetanseleverandør som baserer seg på nettverksarbeid og kompetansedeling direkte med saksbehandlere over hele Norge står NKF i en særstilling for å møte fremtiden og utfordringene vi vet kommer, samt fange opp nye utfordringer som vi må forvente dukker opp i årene som kommer, forteller den nye rådgiveren.

– Det er viktig, spennende og givende at jeg får lov til å jobbe for, og med, dette, avslutter han.

Vi gleder oss over å ha fått med Sven-Ola på laget. Ta gjerne kontakt med han på sven-ola.brend@kommunalteknikk.no.

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Rask levering til kommuner over hele Norge Kvalitetsutstyr til lekeplass, idrettsplass, badeplass, park og anlegg!

Huskestativ, rutsjebaner, hinderbaner, lekehus m.m.

Sykkeltak, parkmøbler, minigolfbaner o.a.

Redskapsboder og lagringstelt i alle størrelser

Flytebrygger, badeflåter, stupetårn, bryggetrapper

Bestill på nett eller telefon 66917320, eller be om tilbud!

Sommerbutikken AS, Stormåsan 16, 1540 Vestby, tel: 66917320, epost: post@sommerbutikken.no

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

7

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalknikk.no

Sommerstudentene har jobbet med videreutvikling av IK bygg denne sommeren. F.v.: Caroline Skjøren, Hallvard Molin Morstøl og Emma Kjelstrup. Foto: Bredvid

Sommerstudenter og IK bygg Denne sommeren har NKF sammen med Bredvid hatt sommerstudenter som har jobbet med et av verktøyene til foreningen. Emma Kjelstrup, Caroline Skjøren og Hallvard M. Morstøl har sammen med Torjus Sæthre i Bredvid jobbet med å blant annet oppgradere hvordan IK bygg ser ut for både administratorer og brukere og knyttingen til bakenforliggende datasett.

D

e tre NTNU-studentene har i syv uker jobbet for Bredvid med å videreutvikle IK bygg. Der andre har jobbet for blant annet Telia og Multiconsult har de tre jobbet for norske kommunalteknikere gjennom sommeren.

– Vi hadde et oppstartsmøte der alle var til stede, fysisk, forteller studentene: – Etter det har vi hatt ukentlige statusmøter på nett gjennom sommeren.

Studentene virker tilfredse med utfordringene sommerprosjektet har bydd på, og har som et resultat av denne sommeren tilegnet seg vesentlig mer

8

kunnskap om kompleksiteten i norske kommuners arbeidshverdag.

ren går femte året på ingeniørvitenskap og IKT.

– Etter å ha vært hos Bredvid og NKF har man fått et innblikk av hva som skjer bak kulissene. For meg var kommunen skole og helse, det som er synlig, og ikke det som skal til for å drifte det, forteller fjerdeårsstudent på datateknologistudiet, Emma Kjelstrup.

Hallvard M. Morstøl har bakgrunn fra forsvaret. Datateknologistudenten går nå siste året og tegner opp en sammenligning der forvaltningen i det sivile viser seg mer interessant.

– Det har gitt en utvidet forståelse for omfanget av oppgaver i kommunene – ikke minst alle nisjene i norske kommuner, følger Caroline Skjøren opp. Skjø-

– Sammenligner man forvaltningen i Forsvaret og i det sivile er det en vesentlig større åpenhet omkring bruken av teknologi, forteller Morstøl og viser til sikkerhetsaspektet som er mye strengere i Forsvaret.

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Studentene har bemerket seg at IT-faget og det offentlige har noen paralleller: Systemene er bygget opp etter en gjenkjennelig struktur og det kan være vanskelig å få systemene til å snakke sammen.

Torjus Sætre har vært ansvarlig for studentene hos Bredvid og er fornøyd med innsatsen de har lagt ned i arbeidet.

– Å invitere sommerstudenter er et flott og viktig initiativ for alle parter. Ikke bare gir det studentene erfaring i arbeidslivet, men det gir også oss en mulighet til å la unge og meget kompetente øyne, kaste nytt lys på problemer. Internkontroll er et komplekst domene som det trolig tar årevis å fullt ut mestre, men på tross av begrenset til ingen bakgrunnskunnskap, har sommerstudentene vist et engasjement og en nysgjerrighet, som har tillatt de å uredd utfordre ting vi kanskje tidligere så på som fakta, forklarer han til Kommunalteknikk.

Det er rådgiver Lene Hollseter som har hatt ansvaret for prosjektet hos NKF. Hollseter er imponert over arbeidet som er gjort i sommer.

Dette er IK bygg IK-bygg er et verktøy for eiere, driftsansvarlige og alle er med på å vedlikeholde bygget. Verktøyet viser vei gjennom jungelen av lover og regler om helse, miljø og sikkerhet. I tillegg består det av en enkel og praktisk sjekkliste som besvares ved hjelp av trafikklys som kartlegger tilstanden på byggene dine. Sjekklisten bidrar til å tydeliggjøre plassering av ansvar og stimulere til samarbeid mellom eiere, forvaltere og brukere.

Fordeler med IK bygg: • Lettere å få gjennomslag for vedlikehold i budsjettforhandlingene • Enklere å nå fram med informasjon til rådmenn, folkevalgte, innbyggere, brukere og presse • Redusert skaderisiko kan gi redusert forsikringspremie • Forenkler kommunikasjonen med tilsynsmyndighetene • Sammenligne tilstand med andre kommuner • God dokumentasjon på tilstandsvurdering kan hindre reduksjoner i forsikringsutbetalinger når uhell og skader inntreffer Les mer på ikbygg.no

– Det er nyttig med nye perspektiver på eksisterende løsninger. Studentene har gjort en veldig fin jobb for å gjøre administratormulighetene enda mer intuitive enn før, forteller hun.

Den nye admin-portalen som studentene har utviklet i sommer, er en av flere applikasjonshovedmodulene som nå utvikles i forbindelse med at NKF løfter IK bygg over på den nye DIKT-plattformen.

Totalleverandør av trafikkmateriell Samferdsel

Sjekk oss ut på www.bdsamferdsel.no

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

9

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalknikk.no

Hele panelet med Norsk Vann, KS, Venste, MDG, Arbeiderpartiet, NKF og Høyre. Foto: Sindre Haarr

Gode treffpunkt under Arendalsuka Under Arendalsuka møtes politikere og organisasjoner fra hele landet for å diskutere og utveksle erfaringer. Norsk Kommunalteknisk Forening, ved administrerende direktør Kirsti Kierulf, var i Arendal for å delta i panelsamtaler om offentlig-privat digitalisering, rekruttering og rent vann.

–Demokratifestivalen Arendalsuka er en fin anledning til å møte mennesker, knytte kontakter og utveksle erfaringer.

Det er også en fin anledning til å, på vegne av kommunalteknikerne, løfte relevante problemstillinger, sier hun til Kommuanlteknikk.

Bedre miljøløsninger krever nye løsninger med ny kompetanse, dette må vi løse på nye måter Rekruttering gikk igjen både hos ByggArena Arendal og hos Norsk Vann. Hos

10

ByggArena ble det snakket om rekrutteringsutfordringene som både konsulentbransjen, og kommunene står overfor i årene som kommer og hos Norsk Vann ble det tydelig at vi står overfor en rekrutteringsutfordring i forbindelse med statsforvalterens krav om oppgradering av renseanlegg i over 150 kommuner på Østlandet frem mot 2026.

– Rekruttering er alltid et vanskelig spørsmål å ta opp. Det er ingen som er uenige i at vi trenger riktig kompetanse

på riktig sted for å løse miljøutfordringene vi står overfor. For NKF sin del er rammevilkårene og det å engasjere studentene ved å vise frem mulighetene hos norske kommuner viktig, forteller Kierulf til Kommunalteknikk.

– Det er viktig at vi tar innover oss at vi står overfor en eldrebølge kombinert med klimautfordringer. Dette gjør at vi må kombinere rekrutteringen til norske kommuner med å konsekvent tenke bærekraft i alt vi gjør. Valgene ansatte

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Rekruttering i BAE-næringen i lys av digitalisering med Norconsult, NKF, GK, Høyre og leder av RIF. Foto: Sindre Haarr

i tekniske tjenester gjør hver dag bidrar til å redde miljøet, og de er miljøagenter, forklarer Kierulf.

Under Norsk Vann og KS sin debatt om utfordringene knyttet til oppgraderingen av vannverkene på Østlandet ønsker kommunene gjennom Norsk Vann en tydelig handlingsplan for hvordan vi skal få dette til før fristen. Den fristen, som Statsforvalteren har satt, er 2026.

Stortingspolitikerne som deltok i debatten, var skjønt enige om at dette er god bruk av penger og at inverteringene skal tas som selvkost i den enkelte kommune.

Direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, ga klart uttrykk overfor stortingspolitikerne at kommunene er villige og klare til å ta oppgaven med oppgradering, men et investeringsbehov på minimum 330 milliarder kroner kombinert med mer enn 150 kommuner og fire års horisont, gjør at det ser mørkt ut. Både med tanke på gjennomføring og rekruttering i konsulentbransjen og kommunene.

FAN–programmet, som var med å redde Mjøsa på 90-tallet, viser at det er fullt mulig å løse disse problemstillingene på innovative måter.

– Programmet fikk ekstraordinær bevilgning som bidro til at miljø-bedrifter som VEAS ble etablert av kommunene for å rense avløp. Vi vet at vi kan når vi får penger som ikke er i konflikt med selvkost-prinsippet. Dette kan vi gjøre igjen, forklarer Kierulf.

– Handlingsplanen for Oslofjorden er god, men så må det settes noen prioriteringskriterier.

Kierulf viser til at man må ta i bruk hele verktøykassen i tiden fremover.

– Dersom vi skal ha noen sjanse til å nå klimamålene og passe på de eldre er

Analyse, Temperatur, Trykk, Mengde, Nivå

Leverandør av måleinstrumenter til norsk industri i mer enn 40 år www.no.endress.com

4KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2021

11

4

Panelet hos Norkart bestod av KS, Kartverket, Geomatikkbedriftene og NKF. Foto: Sindre Haarr

vi nødt til å jobbe smartere. Gjennom å standardisere på tvers av kommunegrenser, se til beste praksis og tenke miljø i alt vi gjør, så gjør vi en forskjell, forteller Kierulf etter debattene.

Gjennom samtalen var panelet enige om at vi har mye data som gir god grobunn for digital innovasjon, men vi trenger å systematisere og standardisere for å sikre at utbyttet av disse dataene blir godt.

Innovasjon i offentlig-privat samarbeid I samtale om innovasjon og digitalisering hos Norkart, fremholdt Kierulf: – Ja vi er gode her i landet, men er det interessant at vi er gode? Vi må samle oss om manglene og ta tak i disse.

– For å skape gode løsninger må vi tilrettelegge for samarbeid med leverandører og myndiggjøre ansatte i kommune, slik at de sitter nærmere avgjørelsen.

Vi kan også i større grad legge til rette for at kommuner og private jobber sammen i innovasjonsprogrammer, forklarer Kierulf i etterkant av debatten.

Oppsparket til panelsamtalen var om Norge er verdens beste på offentlig-privat samarbeid med utgangspunkt i det geografiske økosystemet. Panelet ble ledet av Norkart og bestod av Geomatikkbedriftene, KS, Kartverket og NKF.

12

– Jeg lar meg begeistre av det Norsk Vann og Arendal kommune har fått til.

Fra barnehagebarn til eldre står, gjennom hele dagen, i kø for å kunne få tilgang på godt og friskt Arendalsvann, sier Kierulf.

– Dette er med på å løfte anseelsen av jobben som gjøres med vann i norske kommuner og bidrar til dialog med innbyggerne. Til neste år vil vi sammen med Norsk Vann ta med oss vinneren av Norges beste drikkevann til Arendalsuka, Avslutter Kierulf.

Arendal kommune stiller opp På standen til Norsk Vann stiller Arendal kommune opp hvert år under Arendalsuka for å dele ut vann til alle som går forbi.

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Luktreduksjonsløsninger for renseanlegg, avfall og biogass Centriair tilbyr teknologisk markedsledende løsninger lukt og luftrensing i industrielle prosesser.

Våre løsninger er gjennomprøvde både mht til miljøfotavtrykk og økonomi. Normalt har våre løsninger høyere rensegrad og lavere energiforbruk en konkurrerende løsninger på markedet.

Vårt mål er alltid å tilby den beste løsningen, både teknisk og kommersielt for luktreduksjon/ luftrensing for våre kunder. Vi oppnår dette ved å hele tiden optimalisere våre løsninger og ved utvikling av nye løsninger i tett samarbeid med forskningsinstitutter, industrien og våre kunder.

Ta kontakt om du ønsker bistand og råd rundt luktutslipp og løsninger!

Floodmyrvegen 14, 3946 Porsgrunn Tlf +47 404 00 520 / info@centriair.com www.centriair.com 3-2022 4KOMMUNALTEKNIKK

13

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Med utsyn mot havet i øst ligger det nye høydebassenget majestetisk plassert ved siden av vannkilden Kvernavatnet. Fra høydebassenget går det en ny adkomstvei ca. 500 meter ned til Vorland vannbehandlingsanlegg. Foto: Kjell M. Jacobsen

Industrivekst og vannproduksjon:

Vorland vannbehandlingsanlegg Bømlo kommune er en vekstkommune med 12 000 innbyggere. Kommunen ligger nord for Haugesund og vest for Stord, og er en av de få kommunene i Norge som har skilt ut vann- og avløpsetaten i et eget kommunalt AS, Bømlo Vatn og Avløp AS (BVA).

I langtidsplanen fra 2015-2020 var målet å knytte Vorland vannverk og Bømlo vannverk i sammen. I disse dager ferdigstilles et utvidet Vorland vannverk med et nytt høydebasseng i tilknytning til vannkilden Kvernavatnet. Målet om fast tilknytning til Bømlo vannverk gjenstår fremdeles.

Kommunen har tre godkjente vannverk som produserer vann etter Molde-

14

prosessen. Bosettingene ligger enten nord eller sør på øya, mens det største vannverket ligger midt på øya. Avstanden mellom vannverkene gir distribusjonsutfordringer med 360 kilometer ledningsnett.

Industrivekst 2024 Utbyggingen av ny fiskerihavn på sørsiden av Bømlo har krevd økt kapasitet og styrking av vannforsyningen.

Utbygging med fiskeforedling skjer både på land og i nærheten av havnen.

Først og fremst et lakseslakteri som kommer i drift i 2022. Det er planlagt å øke lakseproduksjonen i løpet av 2024 gjennom bedre videreforedling av fisken. Dette vil skape behov for mer vann.

Generelt i dag står industrien i kommunen for 50% av vannforbruket. Med dagens situasjon på sørsiden av Bømlo

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

er det variabelt vannforbruk gjennom uken, mens utvidelsen av forsyningen kombinert med nytt høydebasseng vil gjøre at forsyningskapasiteten i større grad vil kunne ta av for ekstraordinært vannforbruk.

– Vi har et vannbehov til industrien som vi har utfordringer med og som vi i dag ikke har noen konkret løsning på.

Kildene våre har veldig begrenset kapasitet og derfor har vi lagt opp til overføringsledninger fra nord på øya, hvor vi har gode vannkilder, som vil kunne dekke vannbehovet i sør. Det er enda ikke politisk vedtatt, men vi har allerede regulert og detaljprosjektert for å sette i gang prosjektet. Prosjekttid etter at politikerne har vedtatt er satt til 30 måneder, forteller Odd Petter Habbestad som er drifts- og prosjektleder.

Utvidelse vannverk På den søndre delen av øya Bømlo har det pågått store utbygginger de siste 12 månedene. Eksisterende Vorland vannbehandlingsanlegg (VBA) er utvidet med 50 % ny vannforsyningskapasitet.

Vannverket har fått nytt CO2-anlegg og det er lagt nye vannledninger og ny adkomstvei mellom nytt høydebasseng og vannverket. Fra drikkevannskilden Kvernavatnet er det lagt inn ny inntaksledning og grunnvannssperre. Midlertidige omkoblinger og omlegginger er gjort mens vannverket var i drift gjennom hele byggeperioden september 2021 til juni 2022.

Vorland vannbehandlingsanlegg Totalinvestering 27 millioner kroner Tomteareal 3000 m2 Byggeperiode Sept 2021 – juni 2022 Byggtekniske opplysninger – nye påbygninger: Vba anlegget 140 m2 Høydebasseng 353 m2, volum 1550 m3 Prosessrom 50 m2 Maskinrom underetasje 30 m2 Kontor/garderobe/etc.

30 m2 Co2-anlegg 30 m2 Veganlegg 500 m Nøkkeltall: Vannkilde Kvernavatnet Qdim råvann - Q maks 70 m3/h Inntaks-/råvannsledninger PE 225 Rentvannsbasseng Ett ved vba-anlegget 270 m3 Antall leverte PE – 1500, hvorav ca. 50 % av produsert vann går til industrien

Totalt beløper investeringen seg til 27 millioner kroner.

– Vår utfordring når vi skal bygge er at vi skal produsere vann hele tiden. Det vil alltid være utfordrende å bygge i, eller på, eksisterende vannbehandlingsanlegg. Vi har lagt 2 500 meter med ledninger som vi er veldig fornøyde med, forteller Habbestad.

Høydebasseng – Bømlo-løsningen.

Det nye høydebassenget er på 1500 m3

og levert prefabrikkert. BVA har utviklet et eget konsept for innløp og utløp i bassenget.

– Hemmeligheten med vårt basseng er det vi kaller Bømlo-løsningen. Det betyr at vi har både innløp og utløp i bassenget som er sentrert i midten (se bilde).

Innløpet og utløpet i midten gjør at vi får en rotasjon. Avfall faller til bunnen og flusher ut etter hvert. Metoden gjør at vi har minimalt med vedlikehold og konstant rent vann. Vi har gode erfaringer fra tilsvarende basseng som ble bygd i 2007 og som vi enda ikke har måttet gjennomføre vedlikehold på.

Utfordringer Ethvert prosjekt ha sine uforutsette utfordringer. I dette prosjektet har største utfordring vært der hvor overføringsledningene skulle ut i vannet.

– Der traff vi på fryktelig mye dårlig fjell og vi fikk spesielt store utfordringene med grøftegravingene nærheten av sjøen. Dette forsinket prosjektet med 6 måneder, forteller Habbestad.

2,5 km ledningstrekk fantastisk flott lagt. Foto: BVA

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Hadde dere geolog på forhånd?

– Både ja og nei. Vi hadde geolog her, men for å gjøre kvalitative undersøkelser ville det komme på rundt to millioner kroner. I slike prosesser er det alltid

15

4

Drifts- og prosjektleder Odd Petter Habbestad (til venstre) og kontrollør Steinar Halleraker har opp gjennom årene vært med på å iverksette og ferdigstille en rekke gode VA-prosjekter i kommunen. BVA har som mål at entreprisene skal gis som delte entrepriser slik at driftsorganisasjonen står best mulig rustet ved overtagelse av nye prosjekter. Foto: Kjell M. Jacobsen

vanskelig å vite hva man skal gjøre. I utgangspunktet var vi ikke forberedt på de dårlige grunnforholdene, mens vi i forbindelse med andre prosjekter, hvor vi vet grunnforholdene kan være utfordrende, har vi geologiske undersøkelser på forhånd.

Delte entrepriser – kunnskapsdeling BVA AS er kjent for konsekvent å bruke delte entrepriser ved utbygging av tilsvarende prosjekter. Begrunnelsen er at når prosjektene står klar til bruk er det driftsavdelingen sitt ansvar å drifte anleggene med best mulig kunnskap videre. Deltakelse og kunnskapsdeling mellom prosjektledelse og driftsavde-

ling underveis i utviklingen av prosjektene har vært en sentral suksessfaktor.

– Vårt tankesett er at når vi har detaljprosjektert med konsulent, tar vi med alle driftsoperatørene som blir involvert i drift av prosjektet. Vi jobber tett med prosjektledelse og gir tilbakemeldinger på hva som er best egnet for å oppnå et best mulig resultat. Med andre ord involverer vi alle. Vi skal hele tiden kunne ha maks 10 timer stopp på anleggene, forteller prosjektlederen.

Da anlegget ble bygget i 1995 bestod prosjektledelsen av rådmann og teknisk sjef, og kun en driftsoperatør ble

involvert. Det gikk 6 måneder med tidvise driftsstopper og forsinkelser grunnet begrenset kunnskap om driften.

– I dag kan vi styre og drifte våre anlegg også manuelt hvis spesielle situasjoner skulle oppstå. Et anlegg skal driftes 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Da er det alfa og omega at driftsorganisasjonen kjenner til anleggene i detalj, forteller kontrollør Habbestad og fortsetter: – En annen viktig forutsetning for prosjektets fremdrift er en god kontrollør. For at prosjektet skal gå i havn økonomisk og innenfor planlagt tid er en god kontrollør nøkkelen for suksess, avslutter han.

Vi gratulerer Bømlo Vatn og Avløp AS med flott, nytt Entec Brimer høyde­ basseng. Vi takker for oppdraget! www.entec.no

16

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Vi gratulerer Bømlo Vatn og Avløp AS med nytt utvidet vannbehandlings­ anlegg og nytt høydebasseng.

Rogaland Industri Automasjon AS har levert drifts- og overvåkningssystemene til Vorland vannbehandlingsanlegg.

Vi gratulerer Bømlo Vatn og Avløp AS med nytt utvidet vannbehandlings­ anlegg og nytt høydebasseng.

Innvendige vegger er av helstøpt plast med to inspeksjonsluker både oppe og nede.

Inn- og utløp av vann er sentrert rundt midten av bassenget. Gunstig rotasjon skaper det minimalt med vedlikehold. Foto: BVA

Engelsen Anlegg AS har vært entreprenør for grunnarbeidene til det nye Vorland vannbehandlingsanlegg.

Høydebassenget ved vannkilden Kvernavatnet 500 meter fra vannverket. Foto: Kjell M. Jacobsen

Hartvig Munthe-Kaas Nettverksrådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening hartvig@kommunalteknikk.no

Hallo! Er det mulig å få kontakt med dere planleggere?

Flere nettverk i regi av NKF har tatt opp problemstillinger knyttet til manglede dialog mellom planavdelingen og fagansvarlige for kommuners tekniske tjenester. Ett av mange spørsmål er hvordan vann, avløp og renovasjon tas inn i kommuneplaner?

N

KFs nettverk for avfallsinfrastruktur (nedgravde avfallsløsninger) utfordret tidligere i år førsteamanuensis Aksel Hagen ved Høgskolen i Innlandet til å reflektere rundt disse problemstillingene. Hagen er tidligere stortingsrepresentant og har mange års erfaring fra kommunepolitikken på Lillehammer. Han har også forsket på dialog og samhandling mellom politikere og offentlige etater.

Denne artikkelen bygger i stor grad på Hagens innlegg. Hans presentasjon er utgangspunktet for mine kommentarer og anbefalinger slik de er nedfelt i teksten under.

Samskaping som del av løsningen Hvordan kan, eller bør, vann, avløp og renovasjon (VAR) tas med som en integrert og sentral del av kommunal planlegging?

For meg er løsningen åpenbar: Flere må snakke sammen og vi må ha respekt for hverandres ståsted og utgangspunkt.

Alle parter er like viktige uavhengig av om det er politikere, kommunens administrative ledelse, planavdelingene eller fagmiljøene innen vann, avløp og renovasjon.

For å få til den gode dialogen må vi alle bidra til holdningsendringer og bryte ned siloene mellom de ulike partene i kommunen. Viktig i denne sammenheng er selvfølgelig også statlige rammer for kommunal virksomhet.

18

Noe av utfordringen, men samtidig muligheten, ligger i det offentlige planverket, og da spesielt plan- og bygningsloven (PBL).

Allerede i §1-1 Lovens formål slås det fast viktige premisser for all kommunal planlegging: • Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner • Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser • Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter.

• Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.

Det er min påstand at dagens lovgiving ikke er til hinder for mer og bedre samarbeid mellom politikere, kommuneadministrasjonen og tekniske fagenheter.

En del av løsningen er etter min mening større grad av samskaping. Samskaping er et nytt moteord som brer om seg i kommunene, og er noe «alle» skal drive med.

Samskaping handler om å invitere inn til likeverdige samarbeidende partnerskap hvor ulike aktører får gi selvstendige bidrag til å definere, designe,

implementere og drive fram løsninger sammen med profesjoner, forvalting og politiske myndigheter.

En nyttig inspirasjon til bedre dialog og samhandling kan være veilederen som KS sammen med partnere har utarbeidet for samskapende innovasjon i kommuner.

Vi må gjøre hverandre gode Det nytter ikke at vi alle sitter på hver vår tue, eller holder oss trygt og godt innenfor egen silo. Vi må i felleskap bryte barrierene og gjøre hverandre gode.

For å bli lyttet til og tatt med på råd må alle innen VAR også bidra til å gjøre sitt fagområde til relevant, viktig og interessant for planavdelingen i kommunen.

De må ta initiativ til dialog og bidra konstruktivt til å gjøre planleggerne enda bedre.

Viktig i denne sammenhengen er også politikerne som vedtar planene. Her er det nødvendig å huske på at kommunepolitikere bruker sin fritid på sitt verv, og på ingen måter er spesialister på kommunaltekniske tjenester. Av egen erfaring kan jeg si at faglige innspill og kunnskap fra kommunens egen administrasjon alltid bli lyttet til og tatt imot med åpne armer. Politikere trenger fakta og konsekvensutredninger for å ta de gode beslutningene, også fra de som er involvert i kommunaltekniske tjenester.

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Kilde figur: MDs veileder kommuneplan-prosessen

Hovedplan vann og avløp som del av kommuneplaner Vann, avløp og renovasjon er svært fragmenterte fagfelt. Rammer for arbeidet gis gjennom en rekke sentrale og lokale lover, forskrifter, retningslinjer, normer og plandokumenter.

Flere kommuner bør involvere også fagmiljøene innen nettopp VAR i kommunens overordnede planlegging. Enkelte kommuner har allerede vedtatt hovedplaner for vann og avløp som del av kommuneplaners samfunnsdel.

Også i kommuneplaners arealdel bør det tas hensyn til fremtidige behov for bærekraftige løsninger både for vann og avløp, men ikke minst for avfallshåndtering.

Det er dessverre nok av eksempler på at dette ikke i tilstrekkelig grad har vært fokusert på i planlegging av nye utbyggingsområder. Trolig er det nok å nevne utbyggingen av Bjørvika i Oslo hvor planleggerne «glemte» avfallsløsning for de mange boligene. Først da utbyggingen var i full gang kom prosjekterende med sin anbefaling som innebar en omfattende logistikkløsning med egen innsamling via sjakter (avfallssug) til samlesentraler i kjelleren med påfølgende innsamling og transport ut av bygningene.

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Dersom tekniske tjenester skal få den plassen som den, etter min vurdering, fortjener i kommunal planlegging, må fagmiljøene hos VAR være med allerede i utarbeidelsen av kommunens planstrategi. Her legges premissene for planprosessen og ikke minst defineres det hvem som skal involveres på hvilket tidspunkt i kommunens overordnede planlegging.

For å lykkes må de tekniske fagmiljøene selv bidra til å gjøre sine ansvarsområder relevante i plansammenheng.

Sammen er vi sterke! Flere fagnettverk for VAR? Når flere har samme budskap er det lettere å få gjennomslag. Kanskje er tiden inne for å etablere flere fagnettverk for vann, avløp og renovasjon? NKF er beredt til å bidra i den sammenhengen.

Er det behov eller interesse for VAR-nettverk i din kommune eller din region, ta gjerne kontakt med undertegnede.

For å få til en bærekraftig kommunal planlegging må flere snakke bedre sammen. Dialog og samskaping må skje mellom politikere og administrasjonen. Vann, avløp og renovasjon må kjenne sin besøkelsestid og sørge for å bli inkludert også i kommunenes overordnede planlegging. Ideelt sett bør VAR være med allerede når planstrategi skal utarbeides og vedtas.

Forutsetningen er imidlertid at tekniske etater er villige til å gjøre relevant kompetanse og tilstrekkelig kapasitet tilgjengelig.

Dette er Hartvig Munthe-Kaas: • Nettverksrådgiver NKF • Utdannet ingeniør og siviløkonom • Bred og allsidig erfaring som kommunikasjonssjef/direktør i rådgivende Norconsult samt flere bransjeorganisasjoner • Politisk erfaring fra blant annet kommunestyret i Bærum og fylkestinget i Akershus

19

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Fyller kommunegården med brukte møbler I Bærum skal 37 000 kvadratmeter fylles med brukte møbler.

Når Bærum kommune skal møblere den totalrehabiliterte kommune­ gården i 2023, er ambisjonen at så mye som mulig av møblene skal være brukt.

T

il tross for at Kommunegården i Sandvika tilsynelatende så OK ut fra utsiden var den utdatert og kommunen har estimert et vedlikeholdsetterslep på omlag 200 millioner kroner.

– Sydentemperaturer kombinert med vannlekkasjer gaet svært dårlig arbeidsmiljø for oss som jobbet der, forteller Kjersti Lysne Sanden i Bærum kommune.

Lysne Sanden er prosjektleder for Ny Kommunegård-prosjektet i kommunen.

– I tillegg var arealbruken og driftskostnadene vesentlig høyere enn den er på moderne og mer bærekraftige bygg, forklarer Sanden.

Bygget fra 1991 hadde nesten utelukkende cellekontorer for de ansatte, lite publikumsarealer og manglet en helhetlig sikkerhetsstrategi.

Fleksibel fremtid Når kommunen nå straks ferdigstiller rehabiliteringen av de 37 200 kvadratmeterne har de satt noen ganske hårete mål.

– Det er viktig for oss at prosjektet skal være et eksempel til etterfølgelse, forteller Sanden til Kommunalteknikk.

Det gamle cellelandskapet skal transformeres til å bli en arbeidsplass for 1 300 ansatte og samtidig være et sentralt møtepunkt mellom kommunen og innbyggerne.

– Vi ønsker at bygget skal være fleksibelt, og gi muligheter til mer utstrakt bruk enn de gamle lokalene har gitt oss anledning til, forteller hun. – Vi ønsker å samlokalisere 43 tjenester og samti-

Cellekontorene som var i Kommunegården. Illustrasjon: Bærum kommune.

20

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

dig ha mulighetene til å arrangere kurs og aktiviteter.

Det legges også opp til utleielokaler, kaffebar og kantine i den nye Kommunegården.

– I tillegg legge vi opp til at vi skal nå BREEAM Outstanding-sertifisering ved ferdigstilling, forklarer prosjektlederen.

Ombrukshuset Det finnes klimatilpassede bygninger i hele landet, men ikke mange av disse kan skilte med minimum 50% brukte møbler. Ifølge programmet Sløsesjokket på NRK kastes det 140 000 tonn kontormøbler hvert år i Norge. Det ønsker Bærum kommune å gjøre noe med, uten at det skal gå ut over kvalitet og design.

Derfor har kommunen kartlagt hvilke møbler som allerede finnes i en del av kommunens bygg som en del av kommunens strategifestede satsing på sirkulærøkonomi. Bærum har som mål at

Slik så noen av kontorene i Kommunegården ut før prosjektstart.

Foto: Kjersti Lysne Sanden

kommunen i 2030 er etablert som en foregangskommune på området.

– Prosessen med å karlegging og registrering av 6 500 møbler på seks forskjellige lokasjoner har vi jobbet

med siden 2020, sier prosjektlederen og viser til verktøyet Loopfront.

Etter at eksisterende møblement er kartlagt kan man begynne prosessen med å finne brukte møbler for salg.

Slik er det tenkt at den «nye» kommunegården skal se ut: Tilrettelagt for aktivitetsbasert arbeid, sosiale soner og gangbroer som knytter sammen etasjene. Illustrasjon: Bærum kommune.

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

21

4

Gangbro for å knytte etasjene sammen. Foto/illustrasjon: Bærum kommune

– Hovedfokus i møbelanskaffelsen skal være kvalitet, gjenværende levetid og design, forteller Sanden, og fortsetter: – Kommunen har inngått en kontrakt med en forhandler som omsetter brukte møbler og utstyr, forteller Sanden.

Kontrakten har en verdi på om lag 8 millioner kroner og er en av de største i sitt slag i Norge.

Bærum kommune stiller strenge krav

til møblene som skal leveres, blant annet skal ingen av møblene inneholde tropisk tømmer og annet trevirke skal i hovedsak komme fra bærekraftig drevet skogbruk.

– Bærum kommune ønsker å sette et godt eksempel for andre offentlige virksomheter ved å vise at det er mulig å gjennomføre suksessfulle bruktanskaffelser. Derfor er det også sentralt å illustrere at kjøp av brukte møbler

ikke trenger å gå på bekostning av designkonsepter eller kvalitet, avslutter prosjektleder Kjersti Lysne Sanden i Bærum kommune.

Kjersti Lysne Sanden kommer til Jobb Smartere i Trondheim 27.-28. oktober for å dele erfaringer om ombruk og gjenbruk. Se kommunalteknikk.no for mer informasjon.

Innkjøpsprosessen av brukte møbler i Bærum kommune. Illustrasjon: Bærum kommune

22

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Dypstabilisering Har du en vei som trenger nytt bærelag? En grusvei som må forsterkes før dekkelegging eller en vei som er ufremkommelig i teleløsningen?

Dypstabilisering kan være løsningen.

Dypstabilisering er et rehabiliteringstiltak for å utbedre svakheter og/eller forsterke veiens bærelag og gi veien lengre levetid. Ved dypstabilisering benyttes veiens materialer som utgangspunkt, vi snakker altså om gjenbruk på stedet!

Metoden er både miljøvennlig og kostnadseffektiv.

Vi har erfaringen og deler den gjerne. Kontakt oss, så finner vi den beste løsningen for din vei!

HVORFOR DYPSTABILISERE? ⊲ Det er miljøvennlig ⊲ Naturressurser spares ⊲ Det reduserer fremtidige vedlikeholdsbehov ⊲ Det er svært effektivt ⊲ Tredjepart berøres i svært liten grad ⊲ Mer vei for pengene ... fordi det er smart!

GREVLINGEN & CO AS 3-2022• Tlf: 959 79 120 4KOMMUNALTEKNIKK

E-post: post@dypstabilisering.no • www.dypstabilisering.no • Følg oss! 23

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Nye Ekeberg servicebygg på Ekebergsletta var tidligere en driftsstasjon med røde trebygninger for park og idrett.

Foto: Kjell M. Jacobsen

Norway cups tekniske sekretariat:

Ekeberg servicebygg Ekebergsletta er en stor gresslette som ligger på Ekebergplatået i Oslo. De siste 14 månedene er de røde driftsbygningene for park og idrett revet bort og erstattet av et nytt servicebygg oppført i bindingsverk med teglsteinsforblending til en investering på 22 millioner kroner.

M

idt ute på sletta ligger Park og Idretts utstyrsområde. Plassen heter Smedstua og mellom 1931 og 1967 gikk det trikk tvers over Ekebergsletta. Området benyttes

24

først og fremst til idrett, men er samtidig en del av Oslos største parkområde.

Etter 1967 har det vært en driftsstasjon for park- og idrettsmaskiner.

En fin sommerdag treffer vi prosjektle-

der i Bymiljøetaten, Markus Christensen Kværner, for å høre nærmere om plan- og byggeprosessen rundt prosjektet.

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Ekeberg servicebygg – Jeg tok over dette prosjektet for knapt et år siden. Da var vi allerede to måneder inn i byggeprosessen, forteller prosjektleder Kværner.

Planprosessen Det ble bevilget midler til klubbhus og garderober på Ekebergsletta allerede tilbake i 2008. I 2014 ble det satt i gang arbeid med prosjektet og Bymiljøetaten hadde tidlig i prosessen mål om et servicebygg på sletta. I desember 2016 ble det besluttet et områdeprogram for Ekeberg. Det ble bestilt et forprosjekt i april 2017 og ferdig detaljregulert i desember samme år. Byggeprosessen har foregått i tidsrommet mai 2021 til juni 2022.

Bymiljøetaten og Norway Cup Kværner forteller at det gjennom årenes løp har vært tett samarbeid mellom Norway Cup og Bymiljøetaten.

– Tanken har vært at man ønsker å tilby servicelokaler til idrettsaktiviteter

Totalinvestering Tomteareal Planperiode Prosess for servicebygg Områdeprogram Forprosjekt bestilt Detaljregulert Godkjent rammetillatelse Byggeperiode Servicebygg Garderober Møterom Spise og servicerom

22,1 millioner kroner 2.500 m2 2008 – 2018 2008 des.2016 apr. 2017 des.2017 des 2018 mai2021 – juni2022 BRA 240 m2 – BYA 167 m2 2 á 17,3 m2 25,5 m2 42,2 m2

som fotball, cricket og se videre på Ekebergsletta, forteller Kverner.

Servicebygget har møterom, spiseog servicerom, toaletter og garderober.

– Toalettbygget skal være tilgjengelig året rundt for alle.

I dag fungerer bygget også som servicestasjon for parkmaskinene, men tanken er at det på sikt skal etableres en servicestasjon på sørsiden av Ekebergsletta.

Anbudsprosessen I utlysningen på totalentreprise for prosjektet fikk Bymiljøetaten inn syv tilbud. Kværner forteller om en spesiell anbudsprosess: – Vi hadde i utgangspunktet syv tilbydere. Etter at vi hadde innstilt nummer 1, klagde nummer 2 på prosessen, som medførte at fem av syv forlenget tilbudsfristen. Deretter trakk nummer 1 seg grunnet forsinket prosjekttid og

Fra møterommet er det og utsikt til alle av sider av Ekebergsletta. Prosjektleder Markus Christensen Kværner kom inn i prosjektet på senere stadium og ser frem til å kunne tilby servicebygget til arrangører av forskjellige idretter på Ekebergsletta.

Foto: Kjell M. Jacobsen

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

25

4

det viste seg at nummer 2 står på Oslo kommunes «OBS-liste», så anbudet som vant konkurransen til slutt var det som var rangert som nummer 3, forteller Kværner.

Var det noe spesielt med konkurransen?

– Det man kanskje kan lære er at man i forbindelse med klager bør gjennomføre en utvidet kontroll. Det var leit at opprinnelig vinner av anbudet trakk seg, men vi har skjønt i ettertid at det kom av kapasitetsutfordringer på grunn av oppstart med andre prosjekter.

Utfordringer Byantikvaren har vist stor interesse for området.

– Det er generelt et område med veldig mye lilla farge (som fører til automatisk fredning) og servicebygget er lagt på et kulturminneområde. Infrastrukturen med VA er koblet til eksisterende ledninger i området, men VA-delen var ikke avklart i anbudsinnbydelsen og har skapt en del utfordringer.

– Det var i utgangspunktet opp til entreprenøren å avgjøre hvor man skulle koble på VA-aktivitetene. I mai

2021 startet byggingen av servicebygget og forbefaring av bygget ble gjennomført i desember 2021. Det som gjenstod var primært VA-tilkobling og strømtilknytning. Vi hadde fått en uttalelse fra VA før anbudskonkurransen og som var en del av konkurransegrunnlaget. Det at kummen som entreprenøren hadde forutsatt at de kunne koble seg på ikke var tilgjengelig, ble avdekket av entreprenøren i mai 2021.

– I tillegg var det behov for 400 volt grunnet bruk av snøkanoner på vinteren, men måtte klare oss med 230. Hvor vi skulle hente strøm og vann fra, var ikke avklart før anbudsprosessen. Lærdommen til neste prosjekt er at vi skal få avklart med VA i forkant.

Det er tilrettelagt for 400 volts kapasitet i fremtiden. Det blir aktuelt senere i forbindelse med prosjektet med Ekeberghallen.

– Det har også vært en utfordring at prosjektlederne både hos byggherre og entreprenør har sluttet underveis i prosjektet, avslutter Markus Christensen Kværner, prosjektleder i Bymiljøetaten.

Norway Cups teknisk sekretariat i 2023 Norway Cup hadde i år 50-årsjubileum og har gjennom årene hatt et tett samarbeid med Bymiljøetaten og spesielt park- og idrettsansatte på Ekeberg.

Pål Trælvik, daglig leder for Norway cup, forteller at de sikter inn på å benytte det nye servicebygget som sitt tekniske sekretariat i 2023. De hadde lenge håpet at de kunne ta i bruk det nye bygget allerede til 50-års jubileum i år, men bygget ble ikke ferdig i tide.

– Vi ser frem til å ta i bruk det nye Ekeberg servicebygg i forbindelse medneste års turnering, sier Trælvik.

Smart automasjon for pumpestasjoner

+47 915 02650 no.mitsubishielectric.com/fa

26

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Norges beste uterom: Juryeleder

Anleggsgartnermester og roer

SLAMCONTAINERE

—————————— MED ——————————

MASSEFORDELING Reduser transportkostnadene. Inntil halvering av transportbehov.

SLAMCONTAIN FOR KROKLIFT

FYLLEGRAD: Inntil 93 % Bjørn Aakerholt anleggsmestergartner og fagansvarlig NAML. Han skal lose juryen gjennom fem semifinaler og finalen på Kommunevegdagene 2023. Her samles delfinalistene til kåring av Norges beste uterom i klassene tettsteder og byområder. Med bred erfaring som anleggsgartnermester og tidligere Norgesmester i roing er han nå klar til å ta fatt på oppgaven i sammen med juryen. Foto: Kjell M. Jacobsen

Navn: Bjørn Aakerholt Alder: 55 år Familie: Gift og 3 barn Yrke: Anleggsgartnermester og fagansvarlig NAML Hobbyer: Hage og mye roing

VOLUMSTØRRELSER: Fra 6 til 24 kbm.

LUKKET SYSTEM MED BETYDELIG FORBEDRING FOR ARBEIDSMILJØ • Ingen manuell fordeling • Ingen luktproblem

Hvordan ser arbeidsdagen ut?

SLAMCONTAIN FOR LIFTDUMPER

– Svært variert.

Forventninger til uteromskonkurransen?

– Stort engasjement fra kommune-Norge rundt det å melde seg på. Det er mange flotte parker og uterom i det langstrakte landet vårt.

Juryen?

LÆR MER PÅ: www.kanstad-mek.no TA KONTAKT (+47) 77 72 26 00

firmapost@kanstad-mek.no

– Det vil være meg og en landskapsarkitekt.

Hvordan er kriteriene for bedømningen?

– Det går på brukervennlighet, tilrettelegging for alle grupper og hvordan funksjonene i uterommet er bygd opp. I tillegg skal vi se på hvor enkelt det er å vedlikeholde uterommet samt håndtering av overvann.

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

27

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Biblioteksparken har vært en suksess fra den sto ferdig i mai 2019. Den er trolig byens mest brukte park om man måler i antall besøkende, i tillegg er det et av de byrommene som i løpet av året rommer flest ulike arrangement. Parken har en stor fontene med noe lekemulighet i tillegg til den mindre fontene som hører til biblioteket Foto: Kjell M. Jacobsen

Kandidat til Norges beste uterom 2023:

Bibliotekparken i Haugesund kommune I tilknytning til Folkebiblioteket i Haugesund sentrum ligger Bibliotekparken. Biblioteket er fredet av riksantikvaren og parkens bygde elementer som fontenen og betongarbeid har hentet mye av sitt formspråk fra opprinnelig arkitekt David Sandved. Parken, som ligger på en tidligere parkeringsplass, har kostet omlag syv millioner kroner.

28

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

E

n sommerdag i juni treffer vi byantikvar Trygve Eriksen jr. for å høre nærmere om tanken bak parken.

– Parkens viktigste egenskap er å tilføre biblioteket uteareal. Uteområdet består av et sitteområde som strekker seg gjennom parkens fulle lengde, en stor plen til arrangementer og andre aktiviteter, en spennende løype og klatremuligheter for barn, sykkelparkering og et areal med mulighet for uteservering for bibliotekets nye kafé.

Parken er utformet slik at den gir trinnfri adkomst fra Ludolf Eides plass på høyden øst for biblioteket via en gangsti. Denne gangstien brukes mye av forbipasserende.

Ellers har parken en stor fontene med noe lekemulighet i tillegg til den mindre fontene som hører til biblioteket.

I tillegg til noen nye trær har man tatt vare på eksisterende trær i parkområdet. Ved valg ­av trær, busker og blomster er det vektlagt artsmangfold og polinator-vennlighet. Alle blomster i bed er stauder. I tillegg inneholder parken noen mindre lapper med blomstereng. Kommunen har ellers vært nøye på

Bibliotekparken Totalinvestering Parkareal Fontene i sørvest Planperiode Besluttet bygget Anbud sendt ut Anbudsvinner Godkjent av riksantikvar Byggeperiode

7 millioner kroner 3 000 m2 100 m2 1 år des 2016 mai 2017 okt. 2017 nov 2017 aug. 2018 – mai 2019

Byggingen av parken kom gradvis i gang sommer/høst 2018. Parken var ferdig mai 2019 og biblioteket åpnet september 2019. Parken har dermed hatt en anleggsfase på ca. 1 år, men reel byggetid er ca. et halvt år.

at parken har blitt bygget nøyaktig som tegnet.

Suksess – Biblioteksparken har vært en suksess fra den sto ferdig. Den er trolig byens mest brukte park om man måler i antall besøkende, i tillegg til at den også er

et av de byrommene vi har som i løpet av året rommer flest ulike arrangement, avslutter byantikvar Trygve Eriksen jr.

Meld på din kommunes uterom til å kjempe om tittelen til Norges beste uterom! Vilkår og påmelding finner du i kurskalderen på kommunalteknikk.no

Etter parken sto ferdig er den også tilført et par forseggjorte og stedstilpassede insekts­hotell som etterses av kommunens barnehager. Foto: Kjell M. Jacobsen

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

29

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

F.v.: Styreleder i NKF byggesak, Malvin Bjorøy (Asker kommune), Adm. dir. i NKF, Kirsti Kierulf og styreleder i NKF plan og miljø, Kent G. D. Håkull. Foto: Kjell Jacobsen

– Vi gleder oss til neste år i Lillestrøm!

Fagkonferansen for plan og byggesak er over for denne gang. 280 deltakere har fått faglig påfyll, fått diskutert felles problemstillinger og hygget seg. Rådgiver for NKF byggesak Jon Adler Torp ser allerede frem mot neste års konferanse.

J

on Adler Torp er rådgiver for NKF byggesak og har satt sammen store deler av konferanseprogrammet sammen med styret i NKF plan og miljø og NKF byggesak.

det ifølge Torp om lag 40 påmeldte.

– Det må ha vært opp mot 60 stykker i salen når vi skulle sette i gang. Dette resulterte i noen hektiske minutter med

– Jeg håper, og tror, at vi treffer ganske bra. Det har vært et poeng å gjøre konferansen så matnyttig som mulig for saksbehandleren, så i tillegg til de overordnede «konferansevennlige» perspektivene har vi strebet etter å finne innlegg som er praktiske og i tiden. På den måten kan deltakerne dra rett tilbake på jobb og implementere noe av det de har fått med seg.

– Det er tydelig at kommunene har økt fokuset på tilsynsområdet det siste året, forklarer Torp.

Under sesjonen innføring i tilsyn var

30

organisering. Vi er heldigvis et rutinert mannskap i NKF så fikk vi satt frem nok stoler til at alle fikk sitteplass slik at programmet kunne fortsette. Det er utrolig morsomt å se slikt engasjement rundt tilsynsområdet, sier rådgiveren.

Også styrets gjennomgang av eksempelsaker ble godt mottatt. Her fikk deltakerne en gjennomgang av utvalgte unike byggesaker som tretopphytte, flytende badstue og flyplass til modellfly. – At DiBK-direktør, Per Arne Horne, sitter i salen og deltar aktivt i samtalene rundt og etter disse innleggene er helt unikt. Jeg har aldri vært med på noe tilsvarende, det var nesten som et nasjonalt nettverksmøte, sier Torp med et smil.

Berit Adriansen fra Gjerdrum kommune holdt innlegg om Gjerdrum etter skredet.

Foto: Kjell Jacobsen

Torp trekker frem at den gode samtalen og nettverksbyggingen som skjer under

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

konferansen er en stor del av utbyttet, for de som deltar fysisk.

– Som tidligere saksbehandler vet jeg hvordan det er å føle seg litt alene. Derfor er det godt å kunne være på en arena der man åpent kan diskutere felles problemstillinger. Noen ganger trenger man også, rett og slett, bare å «lufte» litt frustrasjon, forteller rådgiveren.

Blir du med til Lillestrøm i 2023?

Neste års konferanse avholdes i Lillestrøm i september 2023. NKF-rådgiveren vil gjerne løfte konferansen enda et hakk og ser frem til å ta fatt på programarbeidet.

– Fagkonferansen på Lillestrøm neste år blir veldig kjekt, men før den tid skal

vi til Tromsø og avholde Vinterkonferansen for plan og byggesak der.

Torp avslutter med å si at man må følge med på kommunalteknikk.no og nyhetsbrevene fremover, da programmene legges ut fortløpende.

Hvor er feiringen?

Samtidig påpeker han at kommunale saksbehandlere også må være litt flinkere til å feire.

– Det er fryktelig sjeldent at saksbehandlere i felleskap stopper opp og tenker at «dette var et godt stykke arbeid».

Jobber er i all hovedsak å forvalte et regelverk som sørger for at det blir best mulig for flest mulig. I det ligger det også at vi må vi være komfortable med at ikke alle er fornøyde, hele tiden, seir han og fortsetter: ¬– Men det betyr ikke at vi ikke kan feire de tingene vi får til.

Derfor syns vi i NKF at det er viktig at man feirer det gode arbeidet.

Utstiller TietoEvry i dialog med deltaker. Foto: Kjell M. JacobsenKjell Jacobsen

Enkelte ting blir best med kompetente fagfolk Aqua-Safe er en ferdigmontert vannkum som er skrudd sammen innendørs av sertifiserte eksperter. Aqua-Safe er godkjent av uavhengig tredjepart, har garanti mot lekkasje – og leveres direkte på grøftekanten. Hvis du lurer på om vannkummen holder mål, se etter AQUA-SAFE-merket. Da har du ditt på det tørre.

AQS_halv annonser VV.indd 1

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Basal Aqua-Safe HA DITT PÅ DET TØRRE

22.08.2022 09:32:48

31

Justervesenet

Snart får kommunene ansvar for vannmålere i bruk Fra 1. januar 2023 trer en oppdatert versjon av vannmålerforskriften i kraft. Den gir blant annet kommunene ansvaret for å følge opp vannmålere i de tusen hjem.

Tidligere har det kun vært krav til vannmålere når de selges. Det vil si at måleren skal ha vært gjennom testing og at den oppfyller nødvendige krav i Måleinstrumentdirektivet. Forskjellen fra neste år er at de også skal oppfylle krav

når de er i bruk. En del kommuner opererer per i dag med krav til nøyaktighet når de er tatt i bruk hjemme hos kunder, men disse kan være forskjellige i ulike kommuner.

I forskriften pålegges nå brukeren

av vannmålere (kommunen) å ha på plass et internkontrollsystem som ivaretar kravene i forskriften. Dette omfatter i hovedsak kommunale foretak eller andre som leverer vann over vannmålere.

BRUK EN TOTALLEVERANDØR. Nomek utvider med Europeiske kvalitetsprodukt fra Cappellotto og Fico. I tillegg fortsetter vi å levere våre egenproduserte løsninger :

• • •

Mobil avvanning Slamsuger Spylebil/kombi

• • •

Recycler Supersuger Tankhengere

kvalitet setter spor

NOMEK AS Grandevegen 13 6783 STRYN 57 87 07 70 – post@nomek.as

32

www.nomek.as

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

– Det betyr at brukeren blant annet må etablere en systematisk egenkontroll av sine vannmålere. Forskriften stiller også krav til kvalitetssikring av måleverdiene og håndteringen av disse gjennom hele måleverdikjeden. Det kan omfatte avlesning eller fjernavlesning, samt all videre registrering, avregning og fakturering. Justervesenet vil følge opp kommunene med systemtilsyn for å sikre at forskriften ivaretas, sier Andreas Strande Hjorth, tilsynsingeniør i Justervesenet.

– Vi er klar over at det vil være ressurskrevende å kontrollere alle vannmålere i en kommune. Justervesenet legger derfor opp til at det kan benyttes statistisk stikkprøvekontroll, hvor kun et utvalg målere kontrolleres, sier Andreas.

Han oppfordrer kommunene til å sette seg inn i det oppdaterte regelverket, samt å melde seg på kommende kurs i regi av Justervesenet.

– I høst vil vi sette opp digitale seminarer hvor vi går gjennom regelverket og svarer på de spørsmålene kommunene måtte lure på. Vi vil sende ut informasjon om seminarene til kommunene, men følg gjerne med på nettsidene våre utover høsten.

Garantert lekkasjefri

Tilsynsingeniør i Justervesenet, Andreas Strande Hjorth, med en vannmåler av eldre type. Fra neste år skal vannmålere oppfylle krav under bruk, og ikke bare når de selges. Foto: Justervesenet

Godkjent av sertifisert 3.partsorgan • Kum • Innfesting/forankring • Montering • Lokaler og utstyr

Godkjent rørgjennomføring

Innfesting, konsoll og festeører er styrkemessig vurdert Dokumentert, testet og teoretisk vurdert innfestning

Konsoll og armatur er kontrollert og fri for epoksyskader Montert innomhus av sertifisert personell Alle bolter er trukket til/montert med rett moment

Beste garanti mot lekkasjer: Kummen er merket AQUA-SAFE Aqua-Safe er en ny generasjon vannkum. Det er alltid trygt å gå ned i kummen, ingen deler mangler og du får dokumentasjon på alt som er levert. Aqua-Safe er en ferdigmontert vannkum som er skrudd sammen innendørs av sertifiserte eksperter, noe som betyr at det alltid brukes riktig pakning og riktig moment. Aqua-Safe leveres komplett, direkte på grøftekanten.

AQS_halv annonser VV.indd 2

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Basal Aqua-Safe HA DITT PÅ DET TØRRE

31.08.2022 11:59:05

33

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

– På vegne av kommunene er jeg oppriktig bekymret for tilgang på nok og riktig kompetanse, til en lønn som kommunene kan ta seg råd til, forteller Kierulf. Foto: Chris Caspersen

– Oppriktig bekymret for tilgang på nok og riktig kompetanse Norsk Kommunalteknisk Forening leverte i august innspill til høringen til NOU 2022:3 På tryggere grunn. Både nye plikter, kontroll og kompetanse er sentrale deler av høringssvaret. – Det har vært en lang prosess med åpne høringsmøter og god prosess blant foreningens tillitsvalgte. Nå gjenstår det å se hva som blir tatt til følge, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.

N

KF har gjennom høringsuttalelsen valgt å svare ut de punktene som vil få betydning for kommunene, og svaret på den 266 sider lange utredningen deles inn i tre områder:

34

• Kostnader og kapasitet • Digitale løsninger • Kunnskapsformidler og koordinator for å sikre helhet i regelverket

Digitalt gjenbruk og NVEs rolle I dag samles det inn store mengder geografiske data hos Kartverket. NKF mener at data som allerede finnes og som lages i tiden fremover må tilgjengeliggjøres for alle.

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

– Det vil være hensiktsmessig at man, i tråd med Norge digitalt, har anledning til å gjenbruke geodata som samles inn av Kartverket i dag. NOUen forslår også at man bør ha en felles database for alle gjennomførte utredninger, noe som er klok kunnskapsdeling, forklarer Kierulf.

Det er i dag ikke satt noen tydelige føringer for hvem som skal være kunnskapsleder innenfor kvikkleireområdet.

– NKF mener i sitt høringssvar at det vil være naturlig at NVE får et utvidet mandat til å være kunnskapsformidler, koordinator og varslingsinstans for arbeidet dette området. Det vil kreve at mandatet til NVE utvides noe, sier NKF-direktøren.

Kostnader og kapasitet En del av NKFs bekymringer retter seg mot kommunenes kostnader knyttet til de tiltak som er skissert, og den kunnskapen disse tiltakene fordrer at kommunen har.

– På vegne av kommunene er jeg oppriktig bekymret for tilgang på nok og riktig kompetanse, til en lønn som kommunene kan ta seg råd til, forteller Kierulf.

NKF-direktøren forteller at kommunene må greie å beholde medarbeidere med viktig og riktig kompetanse for å løse utfordringene knyttet til naturefare (kvikkleire).

– Å skaffe, beholde og utvikle kompetanse er allerede vanskelig i kommunesektoren. Dette kan bli et uløselig og gjentagende problem, spesielt for små distriktskommuner, sier Kierulf.

Utredningsplikten kan også bli krevende for kommunen å ivareta. Mangel på kompetanse og ressurser, kombinert med hva som skal utredes bør presiseres tydeligere, mener NKF. Bedre kontroll og helhetlig perspektiv Gjerdrumutvalget, som har utarbeidet NOUen, legger frem et forslag til krav om kompetanse. – NKF ser det som positivt at utvalget ønsker at det skal stilles strengere, tydeligere og presise krav til kompetanse, forteller Kierulf.

Risiko- og sårbarhetsanalyser er også en sentral del av kommunenes oppgaver. NKF stiller seg bak forslaget om helhetlig ROS, slik at man kan se disse i sammenheng. Dog savner foreningen en presisering om hvem som skal

gjennomføre ROS-analyser i dispensasjonssaker.

– NOUen er omfattende og dekker veldig mye, men vi ser at vei- og veiperspektivet mangler helt i utvalgets utredning. Vi mener at dette må inn for at man skal få et helhetlig bilde, forklarer NKF-direktøren.

Presisering av regelverk, tilsyn og ulovlighetsoppfølging NOUen legger opp til endringer i SAK. – Vi har påpekt viktigheten av å konkretisere og presisere hva som er unntatt søknadsplikten for tiltak som faktisk ikke vil påvirke et kvikkleireområde, forteller Kierulf.

Partner for Progress

På jakt etter kurs innen HMS, Lean eller ledelsessystemer?

Gjennom vår 100 år lange historie har kurs hele tiden vært en viktig del av virksomheten. Kurstilbudet har kontinuerlig utviklet seg i takt med markedet og fremveksten av nye næringer.

Felles for kursene er at de danner grunnlag for anerkjente personlige sertifiseringer og godkjenninger – eller gjør kursdeltakerne i stand til å jobbe mot sertifisering av systemer og produkter i egen bedrift.

Få kunnskapen du trenger for å bli bedriftens nøkkelperson innen bærekraft.

Med riktig kunnskap innen HMS og risiko skaper dere en trygg og god arbeisplass.

Få den faglige tyngden du trenger for å arbeide systematisk med å møte kundenes krav og forventninger.

Les mer på www.kiwa.no.

Kommunal Teknikk_nr 01 22.indd 1

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

NOUen følger samme retning som vi har hatt de siste årene, med satsing på ulovlighetsoppfølging og tilsyn. Kierulf ser det som positivt at man ønsker bedre oppfølging, men, som med så mye annet så er det også et ressurs­ krevende arbeid.

– NKF støtter forslaget om oppfølging av ulovlige tiltak, men må påpeke at tilstrekkelige ressurser og kompetanse i kommunene er noe som ofte kan være en begrensing. Det er derfor viktig med rett og presis informasjon om regelverket, som er komplisert, og ofte endres. Gode løsninger for oppfølging av ulovligheter og gjennomføring av tilsyn blir viktig, avslutter Kierulf.

07.09.2022 14:08:30

35

Maria Kollberg Thomassen, seniorforsker, SINTEF

Åshild Lappegard Hauge, seniorforsker SINTEF og førsteamanuensis Høgskolen i Innlandet

Forsikringsdata kan styrke arbeidet med klimatilpasning Tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen vil kunne styrke arbeidet med klimatilpasning i norske kommuner. Via Kunnskapsbanken vil kommunene raskt få tilgang til gode skadedata. Men først må de riktige juridiske forutsetningene og strukturene for å dele dataene komme på plass.

DSBs digitale plattform, Kunnskapsbanken, inneholder informasjon om risiko og sårbarhet for naturhendelser basert på data fra ulike kilder. Plattformen skal bidra til økt kunnskap om samfunnssikkerhet. Kunnskap om naturskader og værrelaterte vannskader er viktig for kommunenes arbeid med risiko og sår-

barhet knyttet til klimaendringer.

Forsikringsskadedata fra private forsikringsselskaper har vist seg å være en viktig kilde til informasjon for bedre klimatilpassing i kommuner. Disse dataene gir oversikt over forsikringsskadesaker over tid, og kan dermed være en guide for hva slags forebyggende tiltak

for klimatilpasning som bør igangsettes og hvor. De største forsikringsselskapene i Norge har uttrykt ønske om å bidra til samfunnet ved å dele sine skadedata med kommuner, på tross av konkurransesensitive hensyn (Hauge et al., 2018). Dette er unikt i verdenssammenheng.

Faksimile fra Kunnskapsbanken

36

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Åshild Lappegard Hauge og Maria Kollberg Thomassen hos SINTEF har skrevet om Kunnskapsbanken og hvorfor forsikringsdata kan hjelpe kommunene i arbeidet med klimatilpasning. Foto: SINTEF

Kunnskapsbanken åpnet i 2020, og det har vært stor interesse blant kommuner for å teste ut løsningen og de nye forsikringsdataene. I den første versjonen har DSB og Finans Norge satt opp en midlertidig delingsløsning, der forsikringsdataene som omfatter skader mellom 2013 og 2018, ble lagt til gjennom en engangsoverføring. En undersøkelse blant ansatte i kommuner som har begynt å bruke Kunnskapsbanken, viste at de ansatte har stor interesse for forsikringsdataene, men at de også ser flere kvalitetsmangler som kan hindre at dataene blir utnyttet som forventet i kommunene (Hauge & Thomassen, 2021).

Hvorfor er dette viktig?

Behovet for tilgang til nye klimadata forventes å øke i samfunnet i takt med klimaendringene, og produksjonen av klimarelaterte data øker stadig. Forskning peker på viktigheten av at disse dataene kommer til anvendelse for å redusere klimarelatert risiko og fører til konkrete tiltak for klimatilpasning.

En vanlig utfordring er at det oppstår et såkalt "brukervennlighetsgap", som innebærer at klimatjenester ikke klarer å oppfylle brukernes behov og ønsker.

Samarbeid med målgruppene som skal bruke dataene, er sentralt i utviklingen av nye klimatjenester, slik at dataene kan utnyttes som planlagt. I tillegg stilles krav til datakvalitet. Datakvalitet er

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

viktig både for å skape tillit til dataene, og for at dataene skal være tilpasset spesifikke målgrupper.

I forskningssenteret Klima 2050 har vi kartlagt viktige forutsetninger for å dele skadedata fra forsikringsselskapene med kommunene og for å kunne utnytte dataene som planlagt (Thomassen & Hauge, 2022). Resultatene peker på at en permanent løsning for å dele og utnytte skadedata i kommunene må bygge på et langsiktig juridisk rammeverk samt en standardisert struktur for dataene.

Juridiske forutsetninger En viktig brikke for å få til en mer permanent løsning for deling av forsikringsdataene, har vært å få det juridiske rammeverket på plass. En endring i sivilbeskyttelsesloven (kapittel 5A, § 15 A) trådte i kraft i 2021. Endringen sikrer at DSB får ansvar for databehandlingen som er nødvendig for at de skal kunne behandle personopplysninger.

DSB laget i tillegg et forslag til ny forskrift, Kunnskapsbankforskriften (FOR2022-06-01-954), som trådte i kraft 1. juli 2022. Forskriften beskriver hvordan datadelingen skal foregå, og regulerer krav til dataene, hvem som skal få tilgang, samt innsamling, behandling og overføring av dataene.

Datakvalitet I Kunnskapsbanken finnes allerede for-

sikringsskadedata, registrert mellom 2013 og 2018, tilgjengelig for kommunene som er brukt til uttesting. Det ble tidlig oppdaget at de inneholder en rekke mangler, og DSB la ned stor innsats for å gjøre nødvendige tilpasninger og forbedringer. Den nye forskriften vil sikre høy kvalitet på dataene, siden de nye dataene vil være på et standardisert format med løpende overføring.

Hva betyr dette for kommunene Når den nye forskriften nå er på plass, vil det meste ligge til rette for at forsikringsselskapene kan starte løpende overføring av nye registrerte skadesaker på et standardisert format til Kunnskapsbanken. Kommunene kan derfor forvente en tydelig forbedring i kvalitet ved de nye skadedataene. Men siden den nye formen for deling begynner først i 2022, vil kun data om nye skadesaker fra og med 1. juli bli overført på dette formatet. Avhengig av antall nye skadesaker, vil det ta flere år før brukerne opplever den store effekten av de nye dataene i analyser av skadefrekvenser i ulike geografiske områder.

Dette innebærer at utfordringene med datakvalitet sannsynlig vil vedvare, i og med at de tidligere dataene for skadesaker (2013-2018) vil være tilgjengelige samtidig som nye skadesaker blir overført. Det er videre usikkert om dataene for tidsperioden mellom 2018 og 2022 vil bli overført og hvordan, men

37

4

DSB forventer at dataene som eventuelt vil overføres fra dette tidsrommet kan inneholde kvalitetsmangler. For å sikre høy tillit til dataene, er det viktig å tydeliggjøre kvalitetsforskjellene ved skadesaker registrert før og etter at den nye forskriften ble innført. De nye dataene vil kun komplettere, og de erstatter ikke data for de tidligere skadesakene fra 2013 til 2018 som allerede er tilgjengelige i Kunnskapsbanken og som fortsatt kan ha en verdi for kommunene. En annen mulighet er at selskapene frivillig tilpasser data fra sine tidligere skadesaker til det nye standardiserte formatet og overfører disse til Kunnskapsbanken på nytt. Men dette kan bli altfor tids- og ressurskrevende.

På kort sikt vil det være avgjørende hvordan forsikringsselskapene implementerer forskriften og hvordan rutiner for rapportering og registrering av data blir gjennomført i praksis. Samtidig som selskapene er forpliktet til å oppfylle kravene i forskriften, vil det nok ta tid før de nye rutinene er på plass. En annen potensiell utfordring er at Finans Norge og DSB vil være nødt til å sikre kvaliteten i tillegg til å behandle dataene fra selskapene. Selv om det forventes at potensielle problemer vil bli løst i en innledende fase, kan store tilleggsressurser bli nødvendig for å sikre at dataene som gjøres tilgjengelige i Kunnskapsbanken framover, faktisk oppfyller de definerte kvalitetskravene.

Konklusjon Det er liten tvil om at kommunene vil ha stor nytte av Kunnskapsbanken og forsikringsdataene i arbeidet med klimatilpasning. Det har tatt mange år å etablere den tekniske plattformen for innsamling og overføring av dataene fra forsikringsselskapene til DSB, i tillegg til det juridiske grunnlaget som omfatter rettigheter, behandling av personopplysninger og krav til kvaliteten på overføring av dataene. I år har viktige brikker kommet på plass for en permanent løsning. Det gjenstår fortsatt arbeid med å få løsningen til å fungere godt og effektivt i praksis, samtidig som man tester ut og lærer underveis.

For brukerne i kommunene, er det nødvendig å ha et langsiktig perspektiv.

Dataene vil bli forbedret over tid. Man bør også være forberedt på at selv om

38

en permanent juridisk løsning snart er på plass, vil dataene ha ulik kvalitet og fortsatt inneholde mangler. Kommunene forventes å være delaktige i uttesting av DSB sin Kunnskapsbank de kommende årene, og dele av sine erfaringer ved å bruke den, og forsikringsskadedataene spesielt. Denne innsikten er avgjørende for videre utvikling av Kunnskapsbanken og kvaliteten på skadedataene som tilgjengeliggjøres der.

Kilder: • DSBs Kunnskapsbanken: https:// kunnskapsbanken.dsb.no/

• Hauge, Å, Flyen, C, Venås, C, Aall, C, Kokkonen, A, Ebeltoft, M. Attitudes in Norwegian insurance companies towards sharing loss data. Klima 2050 Report 11. Trondheim 2018 . ISBN 97882-536-1590-5 • Hauge, Å. L. & Thomassen, M.: Evaluering av kunnskapsbanken. Klima 2050 Note 119. Oslo 2021 • Kunnskapsbankforskriften: https:// lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-06-01-954/ • Thomassen, M. & Hauge, Å. L. (2022).

Insurance loss data for improved climate change adaptation. Klima 2050 Report 33. Trondheim 2022.

Vi søker ny leder som skal være med å realisere vår visjon om «Romerikes beste bo-kommune»:

Sjef for samfunnsutvikling og kommunal drift Vi ser etter en samfunnsengasjert leder som evner å tenke helhetlig og strategisk som evner å lede et bredt og sammensatt område. Du blir en del av kommunedirektørens ledergruppe.

For nærmere informasjon kan du ta kontakt med kommunedirektør Runar Kristiansen, telefon 901 13 448, eller vår rådgiver Rune Frøyslie, telefon 402 82 150.

Henvendelser til rådgiver behandles konfidensielt.

Søknadsfrist: 16. oktober 2022

Les mer om stillingen på www.nannestad.kommune.no →

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Anonym

Verdas beste tilsvar på nabovarsel?

Brevet kom inn som eit tilsvar til eit nabovarsel frå ein utbyggjar i samband med ein byggjesøknad i Haugesund.

Korleis har du tenkt til å erstatte den vene songen frå svarttrosten, som før du sjølv veit at det er vår, ein tidleg morgon kjem flygande utor kratt og buskas og får deg til å vakna frå vinterdvalen og tenkja på ein heilt bestemd låt av The Beatles.

Det er ikkje berre tonane frå musikken som endrar lynnet ditt, men går du ut, står heilt still og lyder vidare, vil du varast at det er mindre skilnad på trosten og deg sjølv enn du kanskje hadde trudd.

Korleis har du tenkt til å erstatte sjirpekoret til gråsporven, som mest utan stogg kvitrar i enkle og gjentakande rytmar og som får deg til å bli verande der ute, i solljoset, og sjå at det framleis finst noko anna enn kald vinter kledd i betongens harde fargar.

Eller korleis har du tenkt til å erstatte den raudfarga bringa på bokfinken eller den svarte midtstripa på kjøttmeisen som plystrar lokkande tonar i støytvise remser gjennom heile våren og sommaren?

Kva med berget, visste du kanskje ikkje at det òg har ljod? Det andar tungt og jamt under oss. Du trur kan hende det ikkje gjer noko med deg, men får det eit hogg i seg, andar det brått litt raskare.

Korleis har du tenkt til å erstatte synet av skogstjerna som blomstrar kvit på stader du knapt trudde det fanst liv. Sonen min seier det er ein kvitveis og det er vanske-

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Illustrasjonsbilde: Pixabay

leg å overtyde eit ungt sinn med mykje vilje. Det er først då me kjem til eit våtare lende der kvitveisen kler skogbotnen i bruredrakt eg kan syne han korleis dei tre blada på stilken flikar seg; blada på skogstjerna liknar skjel frå stranda.

Korleis har du tenkt til å erstatte synet av ljosande grått på høge, rette bjørkestomnar, eller dei mange gråtonene i alt det grøne på selja. Lèt meg òg nemne det grøne og brune i dei gamle furene og heile den naturlege lauvskogen som lagar eit skarpt skilje mellom det opphavlege og det meir ”kunstige” granbeltet som finst her. Går du her ein dag, høyrer du at det bivrar som eit ospelauv når eg nemner namnet ditt i lag med vinden.

Ja, korleis har du eigentleg tenkt til å erstatte angen av nye skot, grøne knop-

par og ungane sine gøymestader i all denne skogen som du riv ned på éin dag med svære og tunge maskiner?

Hin kvelden, i skyminga, kom eit ungt piggsvinn ruslande inn i hagen. Sist eg det såg, var i tida før du sprengde vekk eit halvt fjell. Eg ønska det difor velkomen som gjest. Ungane mine og kona var òg glade, og tykte me skulle lage eit hi i ei krå i hagen. Piggsvinet tok imot tilbodet og takka med den vesle, søte snuten sin.

Dagen etter kom brevet frå deg.

Arkitektane, og sikkert òg kommunen, lurer på om eg har merknader til byggjeplanane dine. Eg veit ikkje. Du får mest høyra med piggsvinet.

39

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Standard Norge: – Viktig at fagfolkene i offentlig sektor også er med og setter retning i standardiseringsarbeidet På tampen av sommeren samles organisasjoner, næringsliv og politikere i Arendal for å diskutere felles problemstillinger.

Under Arendalsuka var også Standard Norge på plass, for å snakke om hvorfor de mener at standarder er en sentral del av utviklingen i samfunns- og næringslivet, ikke minst på bærekraftsområdet.

– Det er for eksempel mange kommuner som nå sertifiserer seg etter ISO 14001, systemstandarden for miljøledelse, forteller Jacob Mehus.

Jacob Mehus er administrerende direktør i Standard Norge. Sammen med et stort standardiseringsapparat forvalter organisasjonen 17 300 gyldige Norsk Standard.

– Miljøledelse brukes for å regulere virksomheters innvirkning på ytre miljø.

Det innebærer at en virksomhet formulerer miljøpolitikk og miljømål for å styre aktiviteter, produkter og tjenester.

God miljøpolitikk er god økonomisk politikk.

Gjennom komiteer utarbeides stan-

40

Jacob Mehus er administrerende direktør i Standard Norge og forvalter sammen med standardiseringsapparatet 17 300 gyldige Norsk Standard.

Foto: Nicolas Tourrenc/ Standard Norge

darder etter demokratiske prinsipper.

Mehus mener at man gjennom ganske omstendelige prosesser skaper konsensus og trygghet rundt standardene.

– Skal man ha med alle i arbeidet, så må man tåle at alle er med, smiler Mehus: – Den prosessen tar litt tid, men da står vi også trygt i at arbeidet er både godt forankret og riktig.

Hurtigstandard Standard Norge har også hurtigere prosesser, der det er hensiktsmessig.

Under COVID19-pandemien ble blant annet smittevernsstandarder for ulike bransjer utarbeidet som en «hurtigstandard», en såkalt Norsk Hurtigspesifikasjon.

– Det finnes tre nivåer på standardiseringsarbeidet. Norsk Hurtigspesifikasjon, Norsk Spesifikasjon og Norsk Standard, der standarden er den mest tidkrevende.

Produktene som har raskere produksjonstid enn en Norsk Standard, stiller ikke like strenge krav til konsensus, og kan være et første steg på veien til en ny Norsk Standard.

Det koster å standardisere I juni 2022 lanserte Menon Economics en rapport som er gjort på bestilling fra blant annet Standard Norge. Rapporten ser på bruk av standarder i lovverket og bruk av standarder i myndighetenes lovutvikling. Rapporten konkluderer

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

blant annet med at økt samspill mellom lovverk og internasjonale standarder kan være et effektivt virkemiddel for å forbedre og utvikle regelverk – Standarder bør i større grad inkluderes i strategiske beslutninger om hvordan regelverk skal utformes, og hvordan regelverksutvikling skal organiseres, mener Mehus.

En av de barrierene som rapporten trekker frem om bruk av standarder er kostnaden forbundet med å bruke standarder.

– Ja, det koster å bruke en standard, men det koster også å få bilen sin EUgodkjent. Med andre ord, så er det alltid en pris for å følge regelverket, forklarer Mehus.

– Kostnadsbildet ved utvikling av standarder er helt reelt, og finansieringen bygger på en internasjonal modell.

Vi mener også at det er hensiktsmessig at det ikke er myndighetene som utvikler standardene. Prosessen må være uavhengig, og ulike interessenter både fra offentlig og privat virksomhet skal være involvert, forklarer standarddirektøren.

– Hvis man i tillegg ser på hva det koster å få et konsulentfirma til å gjøre den samme jobben som en standard i mange tilfeller kan gjøre? Da begynner man å se ganske store forskjeller i prisnivået.

Vil ha med kommunene i enda større grad På båten, som en av de ansatte i Standard Norge har tatt med seg til Arendal, mønstrer administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf, ombord.

NKF har nettopp inngått en samarbeidsavtale med Standard Norge som gjør at de to organisasjonene kommer til å jobbe tettere sammen i årene som kommer – også med representasjon i standardiseringskomiteene.

I komiteene som utarbeider standardene, sitter representanter fra både næringsliv og offentlig sektor. Mehus forteller om god kontakt med kommunesektoren, men at bidraget fra norske kommuner inn i komiteene kan ta enda noen steg.

– Kommunale bidrag i komitéarbeidene er ofte tilfeldig og basert på bekjentskaper.

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Adm. dir. i Standard Norge, Jacob Mehus, sammen med adm. dir. i NKF, Kirsti Kierulf under Arendalsuka. Foto: Sindre Haarr

Mehus ser et potensial i den nye samarbeidsavtalen med NKF. – Der er viktig at fagfolkene i offentlig sektor også er med og setter retning i standardiseringsarbeidet, og vi håper at et samarbeid med NKF kan gjøre at det blir enda lettere å systematisere bidragene fra kommunalteknikerne inn i standardiseringskomiteene.

Administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf, mener det vil være i kommunenes egeninteresse å delta i arbeidet.

– Arbeid med standarder bør være basert på kunnskap, både akademisk og praktisk. Derfor er det også viktig at kommunalteknikerne er med å sette kommuneperspektivet inn i standardene. Jeg tror også at et godt samarbeid med Standard Norge kan være med å påvirke standardene slik at vi sikrer kommunenes behov.

– Det skjer veldig mye spennende i norske kommuner. Det kan være motiverende for deltakerne i komiteene at deres kunnskap blir en del av allment akseptert praksis, og vi er opptatt av å lytte til både store og små kommuner, forteller Mehus.

standarder i prinsippet er kostnadsbesparende i form av at ikke alle på egenhånd må «finne opp kruttet på nytt».

– Det er viktig at man her skiller mellom hva som er relevant å standardisere og ikke, forteller Kierulf.

– Offshore og bygg, anlegg og eiendom er kanskje de to næringene som har kommet lengst i standardiseringsarbeidet i Norge. Ser man til Sverige er det helse og omsorg og den tradisjonelle industrien som ligger lengst fremme, fortsetter Mehus: – Innenfor IKT finnes det også en rekke standarder, men på dette området er det en del aktører som velger å ikke forholde seg til dem, legger han til.

– Dilemmaet med IKT er at teknologien over ganske lang tid har beveget seg fryktelig fort og at standardiseringsarbeid går relativt sakte, skyter Kierulf inn.

Mehus avslutter med å påpeke at standardene skal være faglig tilgjengelige for alle: – Standarder skal av natur ligge på et nivå der de ikke ligger helt fremst i utviklingen. De må ligge på et riktig nivå.

Standardisering i en digital verden Mehus og Kierulf er begge enige om at

41

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Renseanlegget ligger med utsikt til Ljoslandsvatnet. Foto: Kjell M. Jacobsen

Arkitektur tilpasset landskap og tomt:

Ljosland renseanlegg Åseral kommune i Agder ligger i en dal 100 kilometer nord for Mandal. Det flotte renseanlegget til 37 millioner kroner ligger idyllisk plassert på en høyde med utsikt til Ljoslandsvatnet.

Å

seral kommune har to større hytteområder som er godt besøkt gjennom året. Ljosland er kommunens skisenter og har over halvparten av kommunens 2 200 hytter i tillegg til noen titalls fastboende. Kommunen utviklet og tilrettela infrastrukturen i området på begynnelsen av 2000-tallet.

Siden den gang har hyttebyggingen vært ekspansiv og noe av forklaring i tillegg til å være et attraktivt rekreasjonsområde

42

kan kanskje være at kommunen er en kraftkommune uten eiendomsskatt.

Karbonreduserende anlegg Kommunen har de siste ti årene igangsatt og fullført en rekke byggeprosjekter til flere hundre millioner kroner. Jan Oddvar Lineikro er prosjektingeniør og prosjektleder. Han har vært sentral i alle prosjektene, også renseanlegget.

– Det var opprinnelig planlagt sol-

celler på tak og massivtrekonstruksjon både i yttervegger og takkonstruksjon.

Bygget var detaljprosjektert som et karbonreduserende bygg. På grunn av kostnadene ble det et mer tradisjonelt anlegg og solceller ble utelatt. Det ble lavere byggekostnader, men driftskostnadene blir allikevel uendret, forklarer Lineikro.

Det gamle renseanlegget som ligger lengre opp i fjellsiden hadde etter

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Ljosland renseanlegg Total investering Tomteareal Byggeperiode Byggtekniske opplysninger Bebygget areal Kjeller 1.Etasje Mesanin Hovedledning

Prosjektleder og prosjektingeniør Jan Oddvar Lineikro i Åseral kommune er klar til å starte opp det nye renseanlegg i september 2022. Foto: Kjell M. Jacobsen

hvert, grunnet hytteutbyggingen, nådd sin kapasitetsgrense.

– I 2016 startet vi arbeidet med nytt renseanlegg. Vi brukte ett år for å måle og beregne kapasitetsbehovet for de neste 20 årene. Det var viktig at at nytt renseanlegg kunne tilfredsstille fremtidige krav. I høysesong, som jul og påske, med 3-4 ganger så mange på hyttene, kan vi nå møte kapasitetsbehovet, forteller prosjektlederen.

Kommunen konkluderte med at de

37 millioner kroner 3000 m2 Sept. 2020 – Sept 2022 668 m2 232 m2 366 m2 70 m2 Ø315 delt i utvendig kum der det blir to parallelle inntak med utvendig ventilstyring Ø225

Avfallscontainer – tømmeintervall 6-8 uker 10 m3 Silskruer 1 iht Q-dimensjonering Slamlager 2 stk 225 m3 Longpack «Fille» søppelkasser 1. etasje 300 liter Kjemikalietank/polymer PAX, 10 m3 Renset vann ut av anlegget som årlig middelverdi av tilført mengde 90% reduksjon av fosformengden beregnet

trengte et fordrøyningsbasseng i forkant av renseanlegget for å kunne ta av rensebehovet i sesongtoppene. Dette bassenget ligger i dag på utsiden av renseanlegget.

– Vi forventer, naturligvis, økt bruk av hyttene i helgene, og anlegget med en kapasitet på 1 900 pe dekker stedet Ljosland med hytter.

Entreprisene – Vi har hatt to entrepriser: En byggentreprise og en maskin- og prosessentreprise, sier Lineikro.

I forkant av valget utredet kommunen eget behov, dimensjoner og typer anlegg. Maskin- og prosessdelen ble et eget anbud som totalentreprise.

Renseanlegget er flott plassert i terrenget og bygget i massivtre med store vinduer som gir godt opplyste lokaler. Fordrøyningsbassenget ligger til venstre for bygningen. Foto: Kjell M. Jacobsen

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

43

4

bra for fisken. Det rensede vannet pumpes nå 150 høydemeter til Agder Energis krafttunnel og sendes deretter ut til et vann lenger nede i dalføret.

– Fordelen nå sammenlignet med det gamle renseanlegget er at renset vann nå sendes videre i Agders tunnel. UVanlegget med kullfilter som ekstra barriere fjerner all lukt, og det var et krav fra nærmeste nabo som vi kjøpte tomta av.

Prosessrommet. Foto: Kjell M. Jacobsen

– Her fikk vi fikk fem tilbydere som vi evaluerte. I kontrakten hadde vi lagt inn at den som fikk anbudet skulle inngå et samarbeid med arkitekten, forklarer han.

Med detaljert tegning på plass gikk kommunen ut med utlysning for en generalentreprise på grunnarbeider og bygg. Valgte byggentreprenør har styrt fremdriften i prosjektet, og kommunen har med det hatt to parallelle entrepriser, som de mener har fungert godt.

Rensemetode: Kjemisk og biologisk – Det har vært en prosess bygd på driftssidens erfaring. Rensemetodisk har vi her valgt en kombinasjon mellom biologisk og kjemisk. Våre lokale folk med erfaring fra andre renseanlegg sier at på dette anlegget er det lite rå kloakk inn, og derfor har vi her et kjemisk tilsetningsstoff for den biologiske prosessen, forteller Lineikro.

Renseanlegget fikk ikke anledning til å bruke Ljosdalsvatnet som resipient, selv om Lineikro mener det kunne vært

Sammenligninger og utfordringer I tidligfase av prosjektet har fagkomiteer reist til forskjellige renseanlegg, som Blakstad og Neset renseanlegg i Froland kommune og renseanlegg i Eigersund kommune.

På spørsmål om hvilke utfordringer de har møtt på underveis svarer Lineikro: – Etter en planlagt opplæringsperiode nå i høst hvor totalentreprenør har prosjektansvaret, planlegges vi overtagelse av anlegget i februar/mars 2023.

Pandemien har ført til lengre leveringstider, prisstigning og med det, utfordringer i prosjektets fremdrift.

Lineikro presiserer at entreprenørene har tatt tak i alle utfordringene, bidratt positivt og vært kompetente, men peker allikevel på noen mindre utfordringer: – En byggeprosess begynner alltid i en ende – det kunne nok vært enda bedre koordinering mellom prosess og bygg. Der har det vært noen små flaskehalser. Endring av konsept i prosjekteringsfasen, fra karbonreduserende anlegg til et mer tradisjonelt et, skapte utfordringer når vi tok ut noen hovedposter. Jo bedre grunnlag og mer detaljprosjektering man har gjort, dess færre uforutsette ting vil oppstå, og man får et bedre sluttresultat.

Særegenhet Anleggets arkitektur er tilpasset landskap og tomt, mens innholdet inne i bygget er mer standard for et moderne renselanlegg. – Vi kunne laget en firkantet kasse som ser ut som en låve, men den ville ikke passet inn i topografien her, så vi er stolte av den løsningen vi til slutt landet på, sier Lineikro.

«Fille-avfall» rommet i 1. etasje. Foto: Kjell M. Jacobsen

44

Tilstedeværelse Til tross for at man har konsulenter med spisskompetanse på denne type

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Vi gratulerer Åseral kommune med nytt Ljosland avløpsrenseanlegg.

Aqwa AS har vært total­ entreprenør for prosess­ tekniske installasjoner til det nye renseanlegget.

UV-behandlingen med kullfilter. Foto: Kjell M. Jacobsen

prosjekt mener Lineikro at kommunens byggeleder bør være tett på prosessen.

– Det holder ikke med ukentlige byggemøter. For min del har jeg dukket opp på anlegget tre dager på rad. Tett oppfølging fra kommunen og god dialog med utførende entreprenør er alfa og omega for å lykkes. Mange har overlatt nesten alt til konsulenten og dertil får

seg en del overraskelser underveis. Du har et samarbeid hvor partene sitter på samme side av bordet frem til det oppstår en tvist du ikke får løst, sier prosjektingeniøren og fortsetter: – Det må være et samarbeidsprosjekt mellom tiltaksentreprenører og konsulent som skal jobbe mot et felles mål. Da blir det moro og da lykkes man.

Vi gratulerer Åseral kommune med nytt moderne rense­ anlegg.Konkret Entreprenør AS har vært byggentreprenør og hatt Generalentreprise med koordinerings- og framdriftsansvar for Ljosland renseanlegg.

Vi gratulerer Åseral Kommune med nytt moderne avløps­ renseanlegg på Ljosland.

STEINDE har levert komplett luktreduksjonsanlegg: STEINDE PHX (UV/Fotooksidasjon) STEINDE ACF (aktivt kull) Avtallscontaineren tømmes hver 3-4 uke. Foto: Kjell M. Jacobsen

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

45

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Gunnar Slinning Østad og Stina Kathrin Lillevik er nestleder og leder i styret til nyopprettede NKF digital. Foto: Sindre Haarr

Skal gjøre kommunalteknikeren til digital mester Under landsmøtet i Brumunddal ble NKF digital opprettet som et eget fagområde og det første fagstyret ble valgt. Nå er styret konstituert og har kommet godt i gang med arbeidet. Nyvalgt styreleder og nestleder, Stina Kathrin Lillevik og Gunnar Slinning Østad, forteller at styret har klare ambisjoner for arbeidet.

– Det er stort engasjement og gode samtaler i det nye styret, forteller styreleder Lillevik, som til daglig jobber med digitalisering Vann og avløp i Ålesund kommune.

– Det er en veldig inspirerende gruppe å jobbe sammen med. Det er stor spredning i gruppa og gode bidrag fra alle. Det snakkes digitalisering både til frokost, lunsj og middag, forteller hun.

Lillevik har blant annet bakgrunn fra designfag og trekker paralleller til visualisering av data og innovasjonsprosesser i designfag: – I digitalisering må man være tett på alle prosjekter som har en

46

start og en slutt – det er ganske likt over alt. Linken mellom de kreative fagene og systematisk innovasjon i offentlig sektor er ganske lik i så måte at man skal konstruere noe fra bunnen av eller forbedre noe vi allerede har. Fra idé til konsept videre til en leveranse med påfølgende evaluering og justering.

Gunnar Slinning Østad er nestleder i det nye styret. Til daglig jobber Østad i Bærum kommune Eiendom og sitter i flere av standardiseringskomiteene til Standard Norge.

Kompetansen i styret er godt spredt, slik at det er mulig både for diskusjo-

ner på teknisk nivå og de store linjene, forteller han.

Lillevik og Østad er klare på at det nye styret ikke kan løfte foreningen digitalt alene.

– Innovasjonen må skje i fagene, og vi kan være en støtte for å bistå med å se sammenhenger, forteller de.

Opp i marsjfart Det nye styret hadde sin første samling direkte etter landsmøtet, 19. mai og har siden den tid konstituert seg selv.

Rådgiver Lene Kristin Hollseter i foreningens administrasjon følger opp styret.

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

– At Lene er med som pådriver og støtte i prosessen under oppstart har vært helt fantastisk, forteller styrelederen.

– Det hjelper også at gruppa er opptatt av utvikling på egen arbeidsplass, supplerer Østad. – Det er jo en egeninteresse i å være med i et slik styre når det gjelder faglig utvikling. Så er det vårt ansvar at arbeidsgiver skjønner hva en tar med tilbake til arbeidsplassen. Det vi driver med «hjemme» er relevant for styrearbeidet og motsatt, forklarer han.

Prosess i en praktisk verden Prosess blir viktig når NKF digital skal bistå norske kommuner i digitaliseringsarbeidet. I sist styremøte satte de et tydelig formål for hvordan NKF digital skal jobbe: «Vi (NKF digital) skal bidra til kompetanseløft og verktøy som utvikler NKFs medlemmer til digitale mestere».

For å underbygge formålet med NKF digital forklarer Lillevik hva styret har tenkt: – Å bidra handler om samarbeid, påvirkning og deling. Kompetansebiten handler om kunnskap om, evne og vilje til å digitalisere, Med verktøy ønsker

Styret å bygge kompetansetiltak rundt metodikk, sertifisering og fellesløsninger. For å gjøre medlemmene til digitale mestere må kommunene bli enda mer digitalt datadrevne.

Duoen presiserer at styret trenger mer tid til arbeid med den digitale handlingsplanen i foreningen. – Strategien må være dynamisk og konkretiseres til noe målbart.

Standardisering er digitalisering – Vi må ha flere standarder og disse må snakke på tvers. Vi som jobber med dette må forstå sammenhengene, og det må settes i et system der folk flest ikke må forholde seg til disse standardene i det daglige, forteller Slinning Østad.

– Bestillere ser sitt behov og glemmer noen ganger den digitale biten og medvirkning. For eksempel må man bestille for en digital drift av bygget. I eiendomsfaget har man sagt at renholdere må tidlig inn i planleggingen; det må de digitale hodene også. Digitaliseringskunnskapen og FDVU-behovet må samkjøres i tidligfase i bestillinger og anskaffelser. Dersom man begynner

å tenke FDVU når den skal leveres 14 dager før overtakelse, så har man allerede tapt, konkluderer han.

– Vi tar mål av oss til at bærekraft og det digitale blir en naturlig del av alt vi gjør.

Vi håper å bidra til at medlemmene blir i stand til å sette fart mot å bli digitalt datadrevne, selv der en velger løsninger som ikke er perfekt, men likevel er en god start om en ikke vet hvor en skal begynne, forklarer styreleder Lillevik og fortsetter: – Da må vi hegne om delingskulturen i norske kommuner.

Suksesshistoriene må opp og frem for å være til inspirasjon for andre.

Administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf, er imponert over kompetansen og nivået på det nye fagstyret i foreningen: – Etter mange år innen digitalisering både på offentlig og privat side, så må jeg si at dette er en av de beste ansamlingene av digitale hoder innen offentlig sektor, sier Kierulf.

NKF digital arrangerer 7.-8. desember DIKT-konferansen om digital kommunalteknikk. Se program og påmelding på kommunalteknikk.no

Under styremøtet til NKF digital ble det også tid til en befaring på nye Deichmanske bibliotek i Oslo. Her fra taket.

Bak f.v: Aileen Jevnaker (Asker kommune), Thomas Schulzki (Bodø kommune), Fredrik Øvergård (Digi Trøndelag), Stina Kathrin Lillevik (Ålesund kommune, Lene Kristin Hollseter (NKF). Foran og foto: Gunnar Slinning Østad (Bærum kommune).

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

47

KURS OG KONFERANSER 2022-23 Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

SEPTEMBER 26.

Kommunens ansvar som broeier 27.

Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng 27.

Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng 28.

Lading på kommunale parkeringsplasser

Digitalt Trondheim Oslo Digitalt

NKF veg og park NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom NKF veg og park

OKTOBER 19.

19.

27.-28.

31.-01.11

Oslo Digitalt Trondheim/Digitalt Digitalt

NKF bygg og eiendom NKF plan og miljø NKF bygg og eiendom NKF byggesak

Bodø/Digitalt

NKF veg og park

Totalentreprise NS 8407 Innføringskurs i reguleringsplanlegging Jobb Smartere Hvordan utforme gode byggesøknader?

NOVEMBER 17.-18.

Vinterdrift

DESEMBER 07.-08.

Digital Kommunalteknikk (DIKT) tidl. IK-bygg Oslo/Digitalt

NKF digital

2023 JANUAR 16.-17

VEGJUS.no-konferansen

Oslo

NKF veg og park /VBT

FEBRUAR 09.-10.

Vinterkonferansen for plan og byggesak

Tromsø/Digitalt

NKF byggesak / NKF plan og miljø

JUNI 06.-07.

Kommunevegdagene

Skien/Digitalt

NKF veg og park

Lillestrøm/Digitalt

NKF byggesak / NKF plan og miljø

SEPTEMBER 07.-08.

Fagkonferansen for plan og byggesak

VÅRE VERKTØY

www.ikbygg.no

48

www.prosjekthjelper.no

www.vegjus.no

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge.

Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no ØLEN BETONG AS Bjoavegen 191 - 5582 Ølensvåg Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, for­sterking, jord- og asfaltarmering.

Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse.

Membraner og radonsperre.

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering.

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no Vi er totalleverandør av driftskontrollsystemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo.

• Driftskontrollanlegg VA • Automatikk og elektro • Skjermsystemer SCADA og DCS • PLS-systemer og instrumentering • Kommunikasjonsløsninger • Rapport- og FDV-systemer for VA • IIoT og skyløsninger

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og ­temperatumåling.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts­ kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort.

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere.

Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.

Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Arbeidstøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

49

LEVERANDØRGUIDE Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap AS NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Leverandør av branndører, sikkerhetsdører og spesialdører. Vi har til enhver tid 1500 branndører i stål på lager. Montering på forespørsel.

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MASKIN AS Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Mob 911 37 400 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

50

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

LEVERANDØRGUIDE Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Leverandør av branndører, sikkerhetsdører, spesialdører, luker og porter. Vi har til enhver tid branndører i stål på lager. Vi har egen monteringsavdeling som monterer alt fra branndører og stableporter, til store spesialporter. Vår datterbedrift, Mekanor, kan produsere større stålkonstruksjoner, dører til tilfluktsromsom, kraftverksdører, spesialdører/porter og luker.

Filter CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Forvaltning, Drift og Vedlikehold AIWELL AS Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter.

INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no REN-CONSULT AS T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Flytebrygger og marina VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 – post@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS

IT-systemer for kommuner IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kommune. kontakt@impreso.no – Tlf: 940 59 810

Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

LEGIONELLA BEKJEMPELSE APURGO AS +47 72 90 96 60 post@apurgo.no - www.apurgo.no Apurgo tilbyr vann- og energibesparende vannbehandling som gir trygghet mot Legionella.

51

LEVERANDØRGUIDE Luktfjerning CENTRIAIR AS +47 47971363 info@centriair.com www. centriair.com CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

Membran anlegg (væskesep.)

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer.

Enkle å bruke. Topp ytelse.

Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

52

Overvåking VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

Park og idrett, lek- og grøntanlegg BANEFILTER AS Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00 Fuglesangs leverer alt av pumper for drikkevann og slam.

Pumpereparasjon og service på alle merker.

Vi optimaliserer gamle pumper og reduserer strømutgiftene med opptil 25%!.

Rask overflatebehandling av pumpekummer i betong.

KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester FRISKE ROM AS Totalleverandør av radontjenester Tlf. 40 61 63 65 post@friskerom.no www.friskerom.no

RADONMANNEN AS Garantert radonsikkert!

Norges største totalleverandør av radontjenester.

Tlf. 63 81 60 00 – post@radonmannen.no – www.radonmannen.no

RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/ Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

LEVERANDØRGUIDE OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

• Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy.

2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing.

Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde.

Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, ­arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, ­Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, ­Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og hav­områder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk ­modellering. Tiltaksanalyser

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge.

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY

trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi­ biler.

NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor.

Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

53

LEVERANDØRGUIDE Internett: www.tess.no Styrt boring ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom AS NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Ledende leverandør av tilfluktsrom. Vi leverer dører, ventilasjon og utstyr til tilfluktsrom.

TP MILJØTEKNIKK AS Kniveveien 29, 3005 Drammen Tlf: 91705880 E-post: post@tilfluktsrom.no Ledende totalleverandør av Varer og tjenester til tilfluktsrom.

Total levererandør av alle godkjente produkter.

Utarbeider statusrapporter og annet konsulent arbeid.

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

54

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringspark - 4994 Aukland Tlf. 37 15 68 00 – Fax 37 15 34 36 bjs@klaro.no -www.rensing.no Renseanlegg 5 - 1000 PE. Klaro renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973 UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring.

3D Design – Prosjektering – Produksjon – Montering - Oppstart – Service.

Komplette løsninger for vannverk.

UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m.

Agentur på LIT og AMIAD. ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vannforsyning, avløp og VVS AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

3

KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

LEVERANDØRGUIDE AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no AVK tilbyr et bredt spekter av ventiler, hydranter og tilbehør for å møte markedets mange behov og krav. AVK tilbyr produkter av høy kvalitet og benytter materiell som sikrer at vannkvaliteten er optimal helt fram til forbrukeren. AVK produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og er solgt i mer enn 100 land verden over.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no

MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA) Factory Automation Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service MILJØ OG FLUIDTEKNIKK AS (MFT) Tlf.: 66 84 88 44 www.mft.no, post@mft.no MFT utvikler og leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann: – mengderegulatorer – nivåregulatorer/terskelsystemer – tilbakeslagsventiler – partikkelavskillende regnvannsoverløp – partikkelavskillere overvann – stengeventiler

4KOMMUNALTEKNIKK 3-2022

Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor.

Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann.

Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCALEIT AS Hovedkontor: Vestvollveien 30B – 2019 Skedsmokorset Tlf: +47 64 83 67 50 E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m.

SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verktøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Verne- og redningsutstyr TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no Sensorer og målesystemer– Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

55

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Tollbugata 8 A 0152 Oslo

Overløpsutslipp – Oversvømmelser – Fremmedvann - VI BISTÅR MED KUNNSKAP OG SMARTE LØSNINGER

Nedbørmålere og partikkelavskillende overløp i Bodø kommune Bodø kommune ved VA avdelingen har installert en rekke partikkelavskillende tverroverløp med skumskjerm og mengderegulator. Det gir redusert forurensning og god hydraulisk kontroll. Overløpene er prefabrikkert i GRP i Norge og konstruert med en kalibrert terskel, Fluidwing og nivåmåler. Dette gjør at en får målt mengde avløpsvann som går til utslipp.

Samtidig er det installert helårs nedbørmålere med oppvarmet kolbe og temperatursensor. Disse er del av et stort nettverk med nedbørmålere som leverer data til met.no over hele landet.

Data fra overløp og nedbørmålere overføres til regnbyge.no. Her vises nedbør, antall avlastninger, driftstid og mengde i overløp.

Kraftig regn over bebygde områder gir overvann som fyller sluk og drenssystemer. Dette blander seg med avløpsvann og strømmer under byens gater igjennom rør, kummer og pumpestasjoner til renseanlegg.

Fortetting i byområder og klimaendringer gir hyppigere overbelastning av rørnettet. Det fører til vannskader i bygninger og utslipp av avløpsvann via overløp til vassdrag og sjø.

Det er beregnet et enormt stort investeringsbehov for det kommunale overvann- og spillvannsnettet de neste tiårene. Dersom skader og ulemper skal forebygges krever det målrettet innsats.

Kunnskap og smarte løsninger vil redusere behovet for å grave opp gater og legge nye rør. Det gir mindre ulemper for beboere og næringsliv, bedre miljø og bedre økonomi i hvert prosjekt.

Rosim leverer nedbør og vannføringsmålinger, bygger og kalibrerer avløpsnettmodeller. www.rosim.no MFT leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann. www.mft.no