Kommunalteknikk #2-22

2-2022 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Nye styrer og ny strategi

Norges største membrananlegg

Se til Hemsedal

ENERGIEFFEKTIVE RENSEANLEGG er avgjørende i det grønne skiftet

TurboMAX blåsemaskin I et renseanlegg med biotrinn er det blåsemaskinene som bruker klart mest energi. Ved installasjon er det derfor viktig å prioritere ny teknikk hvor høy virkningsgrad kan kombineres med enkel installasjon og minimalt med vedlikehold. Sanitaire TurboMAX er en høyeffektiv, direktedrevet turboblåser som bruker den nyeste teknologien for friksjonsfrie luftlagre. Dette gir lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov.

xylem.com/no firmapost@xylem.com 22 90 16 00

leder

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Tollbugata 8 A 0152 Oslo

Nå kommer miljøagentene Hver dag, i hver eneste kommune, er det noen som går på jobb for deg og miljøet. De sjekker lyset, døren, sluket, låsen, broen eller vinduet. De kjører vekk søppel, snø, grus, møbler og annet. De lagrer og sorterer. De registrerer og oppdaterer.

De jobber i team, sammen med kollegaer og på tvers av ulike Kirsti Kierulf. funksjoner i kommunen din, for å bidra til at den kommunen Foto: Chris Caspersen. du våkner i hver dag, fungerer. Og at den gjør det samme når du går og legger deg.

Vi antar det jobber i overkant av 280 000 mennesker med samfunnstekniske tjenester i kommunesektoren. Blant disse finnes de beste praktikere som har lært av kollegaer og gjort seg erfaringer, satt disse i system og vet hvordan jobben gjøres.

De jobber sammen med kollegaen som har en bachelor- eller mastergrad.

Side om side løser de hver dag små og store utfordringer. Utfordringer som gjerne handler om klima og miljø.

Når de salter sykkelvegen med saltfritt salt som ikke ødelegger treet langs sykkelvegen sørger de for at du kommer frem på vinteren og treet fortsetter å vokse slik at det kan gi deg skygge når sommeren kommer. Når de tar vekk halve parken din for å gi lagringsplass til anleggsmaskiner som entreprenøren skal bruke for å bygge den broen eller det bygget, sparer de miljøet for mange tonn klimagassutslipp. Når de designer vannrenseanlegg som samtidig produserer biogass får du rent vann og kommunens biler kan kjører på miljøvennlig drivstoff. Når de bestiller nye bygg, setter de seg sammen og finner ut hvordan de kan stille krav om klimagassregnskap, ikke bare på selve bygget, men på materialer, opprinnelsesland og drift etter at bygget er overlevert kommunen.

Eksemplene er uendelige og vokser i rekordfart, og våre medlemmer er opptatt av å være miljøagenter.

Derfor har vi nå vedtatt en ny strategi på vårt landsmøte. Her har vi tatt frem 12 mål som støtter opp om tre politikkområder i KS, fordi det er her vi kan bidra.

Det er så mye som er bra, men aller beste er at vi i NKF blir ledet av dere som jobber i sektoren. På vårt landsmøte valgte vi 62 nye tillitsvalgte som er organisert i fem fagstyrer og hovedstyre, hvor NKF digital er vår nye satsing.

I denne utgaven kan du lese intervjuet med vår ny styreleder Kjetil og du kan lese refleksjonene fra Jan-Egil som nå trapper ned etter lang og tro tjeneste. Ellers inneholder Kommunalteknikk som alltid kunnskap som vi deler med deg for et bedre samfunn. Les, ble engasjert, gi oss tilbakemelding og når sommeren kommer, nyt den og tenk på at: Uten de flotte kollegaene dine kunne hverken du eller jeg gledet oss over fine sommerdager slik vi er vant til.

REDAKSJON 115. årgang Redaktør: Sindre Harr Tlf: 99151428 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Kirsti Kierulf ÅRSABONNEMENT kr. 380,– for 4 utgaver i 2021.

ANNONSER Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no GRAFISK UTFORMING Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings­kriterier i hht. lisens nr. 241577.

ISSN-0452-389x NESTE UTGAVE Artikkelfrist: 2. september Annonsefrist: 9. september Utgivelsesdato: 23. september FORSIDEBILDER Øverst: Kjell Jørgen Holbye Nederst til venstre: Kjell M. Jacobsen Nederst tiil høyre: Odd Magne Anderdal

kommunal

teknikk

Monotm munchere spiser dine pumpeproblemer • •

Knuser/maler, skjærer/klipper, river og blander fiber, filler og fremmedlegemer Lavt strømforbruk, høy virkningsgrad og meget stillegående www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no

NO_kommunalteknikk 2019.indd 5

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

28.01.2019 13:51:36

3

— Byggherrer og entreprenører bør velge grossister som kan levere «alt» Stadig flere anbud vekter klima- og miljøkrav – og vektingen blir stadig større. Nå maner Morten Østebø , markedssjef for VA i Ahlsell, til at det i større grad velges én grossist til alle faser av byggog anleggsprosjekter. Målet er mer effektiv logistikk og dermed lavere utslipp.

For Ahlsell har det vært viktig å gjøre bærekraft til handlekraft. I bunn ligger miljøhensyn, men også en tanke om at handlekraft på bærekraft betyr konkurransekraft for kundene.

— Staten og kommunene går i front på vekting av miljø- og klimahensyn i anbudene sine. De private entreprenørene ser ut til å ha viljen til å følge opp. Disse kravene kommer nå i større grad, og det er viktig at man er med på denne utviklingen for fremtiden. Vi arbeider for at våre kunder skal ha stor konkurransekraft på anbud der miljø og klima blir vektet, innleder Østebø.

Kuttet utslipp på varetransport Han viser blant annet til Ahlsells storstilte utslippskutt på varetransport ut til kunder, hvor målet om 70% kutt innen utgangen av 2021, ble nådd. Innen 2023 skal tilnærmet alle utslippene være borte. At kundene øker konkurransekraften på grunn av utslippskuttene har allerede vist seg flere ganger, blant annet på Klosterenga i Oslo.

— Da Braathen Landskapsentreprenør ble valgt av Oslo Kommune til å oppgradere Klosterenga Park var det helt sentralt at

Braathen kan drive en utslippsfri byggeplass.

Med oss på laget fikk de også utslippsfri levering av varer Ahlsell kan levere gjennom hele byggeprosjektet Østebø sier at utslippsfri levering har kommet for å bli. Samtidig peker han på at klimaregnskapet til byggeplassen kan påvirkes i enda større grad om grossisten som velges har et helhetlig tilbud, som oppfyller et slikt krav.

— I Ahlsell kan vi levere nesten alt – fra starten av byggeprosjektet med alt til betongkomplement og VA-løsninger, til arbeidsklær og verneutstyr, VVS- og Elektro underveis, og selvfølgelig verktøy og festemidler.

— Nå er også BREEAM-NOR 3.0 kommet, og der blir transport vektet tyngre. Vi er klare til å levere på disse kravene, så da håper vi byggherrer og entreprenører er klare til å velge grossister som kan levere uten transportutslipp gjennom hele byggeprosessen, avslutter Østebø.

Nysgjerrig på Ahlsells arbeid med bærekraft?

Gå til ahlsell.no/om-ahlsell/barekraft/ eller kontakt:

Ahlsells første levering med elektrisk lastebil til Braathen Landskapsentreprenør sin byggeplass i Oslo.

Elisa Gasperini Leder bærekraft og samfunnsansvar +47 91 19 92 76 | elisa.gasperini@ahlsell.no

”I Ahlsell kan vi levere nesten alt – fra starten av byggeprosjektet med alt til betongkomplement og VA-løsninger, til arbeidsklær og verneutstyr, VVS- og Elektro underveis, og selvfølgelig verktøy og festemidler.”

Morten Østebø Markedssjef for VA i Ahlsell

innhold 2 – 2022

24

43

14

«De fleste av landets kommuner har satt langt høyere klimaabisjoner enn regjeringen, og for å nå de, må utslipp fra kommunale byggeprosjekt reduseres.»

Jonas Tautra Vevatne miljørådgiver Asker kommune

6 8 11 12 14 18 19 20 24 28 31 32 34 38 40 42 45 46 47 48 49

Jan Egil Clausen Nye styrer og ny strategi Ny leder for NKFs hovedstyre Dette er de nye styrene Jordskred og flomskred i kommunal beredskap Fagkonferansen for plan- og byggesak Bærekraft eller brenne inne med all kunnskapen?

Vurdering av estetikk i byggesak Gjør byen klar til sommeren Asak vannbehandlinganlegg i Halden kommune Profilen: Vil utgjøre en forskjell – Se til Hemsedal – Sletta park i Sørumsand Hvordan forholder norske kommuner seg til digitalisering?

Jobb smartere 2022 Krever klimagassregnskap Lyssetting av Kalvøybrua Vinnere av Møre og Romsdals beste drikkevann Vinnere av Rogalands beste drikkevann Kurs og konferanser høst/vinter 2022 Leverandørguide

Analyse, Temperatur, Trykk, Mengde, Nivå

Leverandør av måleinstrumenter til norsk industri i mer enn 40 år www.no.endress.com

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

5

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalknikk.no

Clausen gir seg etter 23 år i NKF Tidligere leder av både hovedstyret og NKF bygg og eiendom, Jan-Egil Clausen, ble takket av under landsmøtet i Brumunddal med NKFs hederstegn.

Jan-Egil Clausen ble første gang valgt inn i styret for NKF bygg og eiendom, den gang FOBE, i 1999. Siden den gang har nå 68 år gamle Clausen vært styremedlem og styreleder i NKF bygg og eiendom. De siste fire årene har han sittet som leder i foreningens hovedstyre.

Under landsmøtet, der Clausen selv var forhindret fra å delta, fikk han, velfortjent, NKFs hederstegn i gull.

– Gjennom hele NKF-karrieren min har jeg prøvd å ta skritt fremover, og ikke stivne til i gamle mønster, sier Clausen til Kommunalteknikk. – Det er både enkelt og behagelig bare å snu bunken fra i fjor, men det driver ikke en organisasjon fremover.

Den tidligere direktøren i Omsorgsbygg Oslo KF har gjennom årene som styreleder for fag- og hovedstyre i foreningen hatt mange saker å bryne seg på. Når han nå trer til side, ser han tilbake på 23 år som tillitsvalgt.

– En av de tingene som er lett å se tilbake på som et høydepunkt er utviklingen av IK-bygg. Dette er et verktøy som ble tatt fra å være et enkelt excel-ark til å bli et omfattende system for internkontroll som brukes aktivt i nesten halvparten av landets kommuner, forteller han.

Jan-Egil Clausen bærer hederstegnet (pin på jakkeslaget) han fikk under landsmøtet i Brumunddal i mai. Foto: Sindre Haarr

Clausen peker på at foreningen nå tar en fornuftig retning ved å opprette NKF digital, et eget tverrfaglig styre som skal ivareta de digitale verktøyene i NKF. I utviklingen av prosjekter og verktøy forteller han at det er viktig å satse.

– Jeg har både i bygg og eiendom og i hovedstyret vært opptatt av at vi hele tiden skal øke aktivitetsnivået og bli mer synlige. En sunn og god økonomi er også en forutsetning for å skaffe foreningen

handlingsrom for videre utvikling. Jeg er derfor glad for at foreningen nå har et solid økonomiske fundament.

På spørsmål om hva som har vært høydepunktet i årene som tillitsvalgt i NKF forteller Clausen etter å ha tenkt seg om: – Det må vel være strategien som ble vedtatt nå i mai. Ny og ambisiøs strategi kombinert med en ny og ambisiøs direktør og en større og mer profesjonell administrasjon.

TIL ALLE VANNVERK I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK 18. oktober blir det arrangert semifinale og kåring av Nord-Norges beste drikkevann.

Konkurransen skjer på VANNDAGENE 2022 i Narvik 18.-19. oktober.

Arrangør: Driftsassistansen VA i nordre Nordland.

Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

6

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Rask levering til kommuner over hele Norge Kvalitetsutstyr til lekeplass, idrettsplass, badeplass, park og anlegg!

Huskestativ, rutsjebaner, hinderbaner, lekehus m.m.

Sykkeltak, parkmøbler, minigolfbaner o.a.

Redskapsboder og lagringstelt i alle størrelser

Flytebrygger, badeflåter, stupetårn, bryggetrapper

Bestill på nett eller telefon 66917320, eller be om tilbud!

Sommerbutikken AS, Stormåsan 16, 1540 Vestby, tel: 66917320, epost: post@sommerbutikken.no

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

7

Kjell Jørgen Holbye Journalist

God stemning i salen under landsmøtet 19. mai i Brumunddal. Foto: Kjell Jørgen Holbye

Nye styrer og ny strategi Det var et begivenhetsrikt landsmøte som gikk av stabelen på Wood hotell i Brumunddal 19. mai. Landsmøtet valgte ny leder for hovedstyret, opprettet en ny fagavdeling i NKF og vedtok ny strategi.

D

et var tidligere nestleder i styret, kommunalsjef for by, miljø og arbeid i Hamar, Kjetil Wold Henriksen som ble valgt til ny leder for hovedstyret med akklamasjon. Med lang fartstid både i sentrale roller i Ringsaker og Hamar kommuner og fire års erfaring fra hovedstyret i NKF, de to siste som styrets nestleder, tar han nå over styrelederrollen etter Jan Egil Clausen.

– Jeg har ambisjoner om å gjøre NKF enda mer synlig enn foreningen er i dag, og vil særlig arbeide for å styrke arbeidet med myndighetspåvirkning, sier Henrik-

8

sen. Han mener det er vanskelig å overdrive viktigheten av NKFs virksomhet som samfunnsaktør.

– NKF representerer noe av det aller viktigste i samfunnet. På mange måter representerer vi navet i samfunnet og muliggjør det gode livet i Norge, sier han.

Ny strategi Bærekraft står sentralt i den nye og ambisiøse strategien som ble enstemmig vedtatt på landsmøtet, og den er

knyttet opp mot FNs bærekraftsmål og KS sin langtidsstrategi med tilhørende politikkområder. Oppvekst og gode liv, klima- og miljøvennlighet og attraktive steder og byer er de tre politikkområdene som er valgt. NKF har utarbeidet 12 mål som skal være styrende for foreningens virksomhet de neste fire årene.

– I arbeidet med ny strategi har vi valgt å legge oss tett opp mot våre søsterorganisasjoner KS, Samfunnsbedriftene og Norsk Vann. Det vil bidra til slagkraft og gjennomføringsevne, siden våre

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

virksomheter henger tett sammen, sier adm. dir. i NKF, Kirsti Kierulf. – Vår jobb er å ta ned bærekraftsmålene og bidra til å omskape dem til konkret praksis i kommune-Norge. 280 000 ansatte i de kommunaltekniske fagene kan ta de rette valgene hver dag og på den måten bidra til at Norge kan levere på klima- og miljømål fortere enn vi tror, sier hun.

Blant måtene NKF skal bidra på fremover, er å arbeide for at de ansatte i kommunene har riktige verktøy og riktig kunnskap for å løse oppgavene sine på en bærekraftig måte. Kunnskapsproduksjon og digitale løsninger står sentralt, og parallelt med den nye strategien ble også enn ny fagavdeling etablert.

– NKF digital vil få en sentral oppgave i å videreutvikle våre digitale verktøy innen eiendomsledelse og anskaffelser, IKbygg og Prosjekthjelperen, til løsninger som kan benyttes i andre fagområder

som for eksempel vegforvaltning. Det er nødvendig med nye innfallsvinkler for å sikre at ressursene benyttes treffsikkert og målrettet innenfor disse områdene, sier Kierulf, – og det vil vi legge stor vekt på fremover.

Ved siden av å sikre kompetanse, kunnskap og verktøy, inkluderer NKFs rolle som kunnskaps- og samfunnsutvikler også en rolle som pådriver for at kommunene får riktige rammevilkår og ressurser til å gjennomføre arbeidet på en bærekraftig måte. Og ikke minst at unge talenter får øynene opp for at kommuneNorge har noen av landets mest interessante og viktigste arbeidsplasser for å være med på å bidra til det grønne skiftet.

– Det er, når alt kommer til alt, i kommunene mye av det konkrete arbeidet skal gjøres. Hvert enkelt valg, i de tusenvis av prosessene kommunene står i for å

levere tjenester, danner grunnlaget for et godt liv for innbyggerne. For å lykkes må kommunene ha motiverte og kompetente fagarbeidere, sier Kierulf. – Det betyr igjen at kommunene må tilføres tilstrekkelig ressurser til å utvikle sine ansatte i en tid preget av omstilling – og ikke minst fortsette å tiltrekke seg unge talenter på alle nivåer, sier hun.

– Jeg pleier å si det sånn av at vi i NKF er kommunenes treningspartner, og vi skal fortsatt være en vaktbikkje for at de kommunaltekniske områdene får den oppmerksomheten og ikke minst prioriteten de fortjener, avslutter hun.

NKF digital Landsmøtet vedtok også opprette fagavdelingen NKF digital, som får i oppgave å videreutvikle og samle NKFs tilbud innen digitale verktøy. Det nye fagstyret, som konstituerte seg selv på styremøte i etterkant av landsmøtet, består av

Det nye styret i NKF digital. Foto: Kjell Jørgen Holbye

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

9

4

Det nyvalgte styret i NKF bygg og eiendom sammen med rådgiver Elisabeth Leikanger (midten). Foto: Kjell Jørgen Holbye

Fredrik Øvergård, Gunnar Slinning Østad, Thomas Schultzki, Stina Kathrin Lillevik og Terje Dalgård. Aileen Jevnaker og Jan Froger Humlebekk ble valgt som varamedlemmer.

Fagstyrene godt i gang I etterkant av landsmøtet hadde alle

fagstyrene sine første møter. På alles agenda var den nye strategien og hvordan fagstyrene skal arbeide med å gjøre mål om til handling.

munddal. Men med hybride møter får alle styremedlemmene vært med på det viktige oppstartsmøtet etter valget for NKF bygg og eiendom, forteller rådgiver Elisabeth Leikanger.

– Våre tillitsvalgte har travle hverdager, og det er dessverre slik at ikke alle har anledning til å møte fysisk her i Bru-

TIL ALLE VANNVERK I VEST-AGDER SØRLANDETS BESTE DRIKKEVANN 1.desember blir det arrangert semifinale og kåring av Sørlandets beste drikkevann.

Konkurransen skjer på Rosfjord Strand Hotel, Lyngdal.

Arrangør: VAVA ( Vannassistansen i Vest-Agder).

Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

10

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Kjell Jørgen Holbye Journalist

Ny leder for NKFs hovedstyre Landsmøtet i NKF valgte den 19. mai ny leder for hovedstyret. Vi tok en prat med Kjetil Wold Henriksen for å høre mer om hans tanker rundt det nye vervet.

– Jeg gleder meg til å være med å sette dagsorden. Det har også vært store utskiftninger i de øvrige fagstyrene i NKF på dette landsmøtet, så det blir morsomt å ta fatt på arbeidet sammen med hele organisasjonen, sier Henriksen.

Sivilingeniøren har lang erfaring fra kommunalteknisk sektor, og som ansatt i NVE har han besøkt samtlige elver i Norge.

Etter en runde i Ringsaker kommune som blant annet vannverkssjef og bygg- og eiendomssjef, er han i dag kommunalsjef by, miljø og arbeid i Hamar kommune.

De to siste årene har han vært nestleder i hovedstyret, og nå gleder han seg til å ta fatt på sin nye rolle.

– Jeg brenner for at NKF skal bli enda mer synlig, særlig som myndighetspåvirker, sier Henriksen. – Under pandemien har administrasjonen og nettverksrådgiverne vært uvurderlige i hvordan de har levert kurs, konferanser og nettverksmøter på tross av nedstengninger og uforutsigbare betingelser. Nå som landet har åpnet igjen ønsker jeg at vi skal fortsette å levere gode møteplasser for medlemmene våre, samtidig som vi går inn i en mer utviklingspreget fase, forteller han.

– NKF representerer noe av det aller viktigste i samfunnet. Uten det arbeidet som foregår innenfor kommunalteknikken, ville det vanskeligere å leve gode liv, sier Henriksen og fortsetter: – Gode planer, rettferdig behandling av søknader, tilgjengelige, trygge og vedlikeholdte bygg og veger, rent vann i springen er bare noe av det kommunalteknikerne skal sørge for.

Derfor er han også veldig fornøyd med at landsmøtet vedtok ny strategi, som Henriksen mener vil bidra til å aktualisere NKFs arbeid ytterligere.

4KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2021

Ny styreleder i NKF Kjetil Wold Henriksen. Foto: Kjell Jørgen Holbye

– Det at vi nå har koordinert strategien vår med KS, og lagt FNs bærekraftsmål til grunn, gir en god plattform for fraspark i videre arbeid. Strategidokumentet er klart og tydelig, og reflekterer den viktige rollen kommunene vil spille dersom vi skal nå klimamålene. Klima og miljø har stått på agendaen i flere år, men nå er det åpenbart at vi setter bærekraft på topp, sier han. – Nå gjelder det å spisse mål og ambisjoner fremover, sier han.

Han er også opptatt av å øke NKFs avtrykk, både nasjonalt og lokalt.

– Kommunene er Norges største eier av infrastruktur, og på det nasjonale planet blir det stadig viktigere å påvirke lover og regelverk som er viktige for vår virksomhet. Det betyr at vi må bli mer aktive i vårt arbeid opp mot myndighetene, sier den nyvalgte styrelederen.

Hvordan vil medlemmene merke skiftet?

Henriksen mener at NKF er unikt plassert for å ta ansvar for bærekraftsarbeidet i kommunene. Det er et stort komplisert område, og det er få andre som har forutsetninger for å jobbe med hele spennet. Det har NKF, mener Henriksen.

– Vi skal finne den rette balansen mellom kunnskapsutvikling innenfor bærekraftige løsninger og utvikle digitale verktøy som kommunene kan ta i bruk.

I tillegg har jeg en klar ambisjon om å enda videreutvikle foreningens gode tilbud innen kurs og konferanser, og vil ha økt trykk på etablering av nettverk.

Nettverkene har en viktig faglig og sosial rolle, og står helt sentralt i vårt arbeid, sier Henriksen.

– De vil merke at vårt arbeid tar en ny retning med sterkere fokus på bærekraft med den nye strategien. Her er våre medlemmer det viktigste teamet, og vi er der for å bidra til å gjøre dem enda bedre. Som Kirsti Kierulf har sagt, skal vi være deres viktigste treningspartner, sier Henriksen. – Norge er et langstrakt land, og jeg har respekt for at det er vi som har maktet å lage verdens beste velferdssamfunn. Kommunene, med bredden tjenestene de leverer, er bærebjelken. En av våre viktigste oppgaver er å jobbe på lag med kommunepolitikerne med å utvikle sektoren ytterligere, avslutter han.

11

Dette er de nye styrene Under landsmøtet i Brumunddal 19. mai 2022 ble det valgt nytt hovedstyre og nye fagstyrer for perioden 2022 – 2024.

HOVEDSTYRET Kjetil Wold Henriksen Leder Norsk Kommunalteknisk Forening Kommunalsjef, by, miljø, arbeid, Hamar kommune Terje Strøm Nestleder Norsk Kommunalteknisk Forening Daglig leder, BIR Infrastruktur AS

Hanne Cecilie Høgmo Varamedlem NKF byggesak Fagleder byggesak, Sarpsborg kommune Gudmund Røgeberg Varamedlem NKF byggesak Sweco

Cecilie Solli Styremedlem Norsk Kommunalteknisk Forening Seniorrådgjevar, Ålesund kommune

NKF BYGG OG EIENDOM Anne Gunn T. Mesel Styreleder NKF bygg og eiendom Adm. leder Teknisk, Froland kommune

Dag-Ivar Andreassen Styremedlem Norsk Kommunalteknisk Forening Seksjonsleder byggforvaltning, Tromsø kommune

Hans-Christian Gram Nestleder NKF bygg og eiendom Eiendomssjef, Kristiansand kommune

Mette Cecilie Nystrøm Brox Styremedlem Norsk Kommunalteknisk Forening Eiendomssjef, Klepp kommune

Tore Fredriksen Styremedlem NKF bygg og eiendom Seniorrådgiver, Oslobygg KF

Odd-Magne Anderdal Varamedlem Norsk Kommunalteknisk Forening Leiar eigedom, Hemsedal kommune

Tove Lill Refvik Volle Styremedlem NKF bygg og eiendom Leiar reinhald, Kinn kommune

Venke Moe Varamedlem Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og bygningssjef, Kristiansand kommune

Tore Myrvold Styremedlem NKF bygg og eiendom Utbyggingssjef, Trondheim eiendom

NKF BYGGESAK Malvin Bjorøy Styreleder NKF byggesak Virksomhetsleder byggesak, Asker kommune Jens Daniel Vinvand Nestleder NKF byggesak Jurist, Kristiansand kommune Gudrun Holm Styremedlem NKF byggesak Fagleder byggesak, Molde kommune Marianne V. Estevenin Styremedlem NKF byggesak Avdelingsleder byggesak, Asker kommune Anne-Marte Tøgersen Styremedlem NKF byggesak Enhetsleder byggesak, Tromsø kommune

12

Laila Jensen Varamedlem NKF bygg og eiendom Daglig leder, Nittedal eiendom KF Kathrine Emilie Standal Varamedlem NKF bygg og eiendom Daglig leder, Boligstiftelsen i Trondheim NKF DIGITAL Fredrik Øvergård Styremedlem NKF digital Digitaliseringsleder, Digi-Trøndelag Stina Kathrin Lillevik Styremedlem NKF digital Rådgiver digitalisering, Ålesund kommune Thomas Schulzki Styremedlem NKF digital Prosjektleder, Bodø kommune

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Anne-Gunn Taraldsen Mesel går inn i sin andre periode som styreleder i NKF bygg og eiendom. Til daglig er hun administrativ leder for eiendom i Froland kommune.

Foto: Kjell Jørgen Holbye

Dag-Ivar Andreassen er ny i hovedstyret til NKF. Til daglig er han seksjonsleder byggforvaltning i Tromsø kommune Foto: Kjell Jørgen Holbye

Stina Kathrin Lillevik er nyvalgt tillitsvalgt i NKF. Hun går inn som styremedlem i nyopprettede NKF digital. Til daglig er hun rådgiver innen digitalisering og prosjektleder i Ålesund kommune.

Foto: Kjell Jørgen Holbye

Gunnar Slinning Østad Styremedlem NKF digital Bærum kommune

Ulf Sæterdal Varamedlem NKF plan og miljø Avdelingssjef - Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune

Terje Dalgård Styremedlem NKF digital Avdelingsleder, Oslobygg KF

Kristine Røiri Styremedlem NKF plan og miljø Byarkitekt, Sortland kommune

Jan Roger Humlebekk Varamedlem NKF digital Øvre Eiker kommune

NKF VEG OG PARK Rita Regbo Styreleder NKF veg og park Enhetsleder drift av veg og park, Skien kommune

Aileen Jevnaker Varamedlem NKF digital Seniorrådgiver, Asker kommune

Bjørn-Egil Olsen Nestleder NKF veg og park Samferdselssjef, Askøy kommune

NKF PLAN OG MILJØ Kent Geirmund Dagsland Håkull Styreleder NKF plan og miljø Avdelingsleder plan, Haugesund kommune

Agnete Haugland Styremedlem NKF veg og park Enhetsleder, Bjørnafjorden kommune

Ebba Friis Eriksen Nestleder NKF plan og miljø Byutviklingssjef, Porsgrunn kommune

Jostein Vandaskog Styremedlem NKF veg og park Overingeniør, Vestland fylkeskommune

Klara Malene Bjørkli Styremedlem NKF plan og miljø Arealplanlegger, Arendal kommune

Sveinung Sviland Styremedlem NKF veg og park Virksomhetsleder, Sandnes kommune

Hilde Hanson Styremedlem NKF plan og miljø Rådgiver, Vestfold og Telemark fylkeskommune

Anniken Iversen Varamedlem NKF veg og park Driftsleder veg, Narvik kommune

Øyvind Sundquist Styremedlem NKF plan og miljø Avdelingsleder planavdelingen, Hammerfest kommune

Leif Harald Pedersen Varamedlem NKF veg og park Enhetsleder bydrift, Tromsø kommune

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

13

Unni Eidsvig, NGI Graziella Devoli, NVE Hervé Colleuille, NVE

Flom og jordskredvarslingsrommet i NVE (Foto: NVE)

Jordskred og flomskred i kommunal beredskap Kommunene skal ivareta befolkningens sikkerhet og har en sentral rolle når det gjelder forebygging, beredskap og håndtering av uønskede hendelser som kan ramme kommunen. Eksempler på slike uønskede hendelser er skred som rammer bebyggelse og infrastruktur.

J

ord- og flomskred er vanlige skredtyper i Norge, som utløses av regn og/eller snøsmelting. Klimaendringer i form av økte nedbørmengder og kraftigere og hyppigere episoder med styrtregn kan gi flere og større skred i fremtiden. I tillegg til fysisk sikring av skredutsatt bebyggelse og infrastruktur må samfunnet ha en beredskap for å håndtere hendelser som rammer områ-

14

der som ikke er sikret, og hendelser som går ut over det sikringstiltak er dimensjonert for. Et velfungerende varslingssystem for skredfare kombinert med godt beredskapsarbeid, som utføres av lokale aktører før og under en hendelse, kan begrense skadeomfanget. De lokale aktørene, som kommunene, utgjør derfor en viktig del av slike varslingssystem.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utsteder daglig gjennom sin Jordskredvarslingstjeneste, regionale prognoser av jordskredfare som publiseres på varsom.no. Vurderingene omfatter jordskred, flomskred og sørpeskred for fastlands-Norge. Faren for disse skredtypene angis ved hjelp av en fargeskala fortsettelse side 16

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

4

Figur 1. Forslag til et trinnvist beredskapssystem for de ulike regionale varslingsnivåene for jordskredfare.

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

15

med fire varslingsnivåer; grønt, gult, oransje og rødt. Disse gjelder for et større geografisk område som for eksempel en gruppe av kommuner eller ett eller flere fylker. Varslene gjør det mulig for lokale aktører å starte beredskapsarbeidet eller å øke beredskapen, før kritiske værsituasjoner som kan utløse slike skred.

Innen Klima2050-prosjektet er det utarbeidet en rapport, som gir anbefalinger om hvilke oppgaver og tiltak som bør utføres på lokalt nivå for å øke nytten av de regionale jordskredvarslene fra NVE. Følgende anbefalinger gis til lokale myndigheter: • Gjennomfør risiko- og sårbarhetsanalyser. I denne oppgaven gjøres det vurderinger av hvor og hvor ofte skred kan forekomme, samt hvor store skredene kan bli. Aktsomhetskart og faresonekart som er tilgjengelige via NVE Atlas kan benyttes. Det anbefales også at kommunen kartlegger infrastruktur og bebyggelse, spesielt infrastruktur av høy samfunnsmessig verdi og bebyggelse hvor det kan oppholde seg mange mennesker. Ved et regionalt jordskredvarsel vil det være naturlig å rette beredskapsfokus til områder der viktig infrastruktur og bebyggelse ligger nært eller innenfor potensielle skredområder. Ved behov kan også nødvendige permanente tiltak gjennomføres.

• Samle kunnskap om jordskredfare utenfor kommunegrensene (spesielt langs viktige transportårer inn og ut av kommunen). Det er viktig for kommunen å få en oversikt over hvilke vei- eller banestrekninger til og fra kommunen som kan bli stengt på grunn av jordskredfare, og vurdere alternative transportveier.

• Etablere beredskaps- og krisehåndteringsplaner på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalysen. Beredskapsplanen skal beskrive handlinger forut for en uønsket hendelse (her: en jordskredhendelse), for å redusere potensielle skader i det berørte området.

Beredskapsplanen bør inneholde oversikt over og beskrivelse av mulige forebyggende tiltak, oversikt over tilgjengelige ressurser (både materiell og personell) og over høyrisikoobjekter som vil trenge oppfølging etter et farevarsel, samt planer for informasjonsformidling og opplæring. De regionale varslene vil være mest effektive om en på forhånd har definert hvordan beredskapen skal økes med økende farenivå (trinnvis beredskap) og at en konkretiserer hvilke tiltak som skal iverksettes i de ulike situasjonene. Figur 1 viser et forslag til et trinnvist beredskapssystem for de ulike regionale varslingsnivåene for jordskredfare.

• Motta og forstå regionalt varsel fra NVE. Daglige varsler fra varsom.no kan fås på e-post og/eller SMS gjennom en gratis abonnementsordning.

• Samle observasjoner og informasjon for å bidra til bedre regionale varsling og til risiko- og sårbarhetsvurderinger.

Gode data om tidligere skredhendelser (som plassering, tidspunkt, størrelse og skredtype, samt registrerte skader etter hendelsen) er svært nyttig for evaluering av den regionale varslingen og bidrar til å kunne forbedre varslingsverktøyet på sikt. Målinger (f.eks. av nedbør, grunnvann eller poretrykk) og observasjoner av faretegn under en nedbørshendelse (f.eks. bilder av vann på avveie, flom og skred) er også nyttig

for vurderinger av varslings- og beredskapsnivå og endringer i disse. Det anbefales derfor at kommunen registrerer slike data og observasjoner f.eks. gjennom Regobs.no.

• Iverksette nødvendige midlertidige tiltak etter utstedt regionalt varsel.

Midlertidige tiltak kan implementeres i henhold til anbefalinger indikert i Figur 1. Midlertidige tiltak kan være farebegrensende, som rensing av vannveier etc. Midlertidige tiltak kan også omfatte ekstra oppfølging i form av inspeksjon i områder med høy sårbarhet/høy risiko, involvering av fagekspertise og konsekvensreduserende tiltak som flytting av verdier og iverksetting av evakuering i de mest kritiske områdene.

• Oppdatere beredskaps- og krisehåndteringsplaner. For skredrisiko vil oppdateringer av beredskapsplanen kunne bestå i å innlemme eventuelle nye kartlegginger av skredfaresoner og/eller av sårbar infrastruktur eller annen relevant kunnskap ervervet løpende. Det bør også vurderes om det er behov for oppdateringer i beredskaps- og krisehåndteringsplaner etter en skredhendelse.

Rapporten, som denne artikkelen er basert på, er publisert på www. klima2050.no. Klima2050 er et senter for forskningsdrevet innovasjon finansiert av Norges forskningsråd og de 20 partnerne som er med i senteret. Hovedmålsetningen til senteret er å redusere risiko knyttet til klimaendringer på infrastruktur og det bygde miljø.

TIL ALLE VANNVERK I TRØNDELAG 2.november blir det arrangert semifinale og kåring av Midt-Norges beste drikkevann.

Konkurransen skjer på VA dagene i Midt-Norge 2.-3. november.

Arrangør: Sintef/Siv.ing.Tobias Dahle AS/Norconsult Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

16

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Betong - det naturlige valget.

ROBUST

STERKT

Basal betongrør er robuste, tåler enorme belastninger og kan omfylles med grove omfyllingsmasser, som gir betydelig redusert miljøfotavtrykk!

KOSTNADSEFFEKTIVT

STABILT

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

MILJØVENNLIG

Betongrør mister ikke formen eller styrken gjennom levetiden. De er tøffe nok til å tåle anleggstrafikk og store leggedyp. Betong er også rimeligst i lengden og ligger støtt under alle forhold – inkludert ekstreme klimaendringer.

Nå kan Basal bedriftene tilby sterkere rør med enda lavere CO2 fotavtrykk. Spør etter BASAL VARIG.

Beisfjord Sementvarefabrikk AS · Bodø Betong AS · Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS · Førde Sementvare AS · Hedrum Cementstøperi AS · Holmen Betong AS · Jaro AS · Loe Rørprodukter AS · Loe Narmo Betong AS · Loe Rørprodukter Nord AS · Loe Sylteosen Betong AS · Midt-Norsk Betong Mosjøen AS · Midt-Norsk Betong Verdal AS · Nobi AS · Skjæveland Cementstøperi AS · Ølen Betong AS · Østfold Betongprodukter AS

Adm. dir. i NKF Kirsti Kierulf, her på podiet under plan-delen av Fagkonferansen i 2021, kommer til Drammen.

Foto: Sindre Haarr

7.-9. september i Drammen

Fagkonferansen for plan- og byggesak Endringer i klimaet stiller stadig strengere krav til kartlegging og undersøkelser av naturfarer og bygging på usikker grunn. Kommunens saksbehandling er avgjørende for å forebygge og redusere risikoen knyttet til dette. I fellesprogrammet under årets fagkonferanse retter vi søkelyset på kommunens oppgaver som kan bidra til å unngå slike uønskede hendelser.

F

ørst ut i fellesprogrammet er en presentasjon av Gjerdrumutvalgets NOU: På trygg grunn. Ketil Matvik kommer til konferansen for å presentere utvalgets funn og anbefalinger om tiltak for å bedre forebyggende arbeid av ødeleggende kvikkleireskred.

Boligfortetting i pressområder gir utfordringer med økt overflateavrenning.

Overvannskoordinator Yvona Holbein fra Oslo kommune kommer for å presentere kommunens nye flomkart og veileder for håndtering av overvann, og hvordan

disse skal benyttes i planarbeid og under byggesaksbehandlingen.

Ekstremvær og intense nedbørsituasjoner stiller store krav til eksisterende ledningsnett og andre overvannstiltak.

Skien kommune har utarbeidet en egen skybruddsplan for å imøtekomme fremtidens utfordringer. Tonje Brommeland Olstad gjester konferansen og vil forklare hva en skybruddsplan er, hvordan kommunen har jobbet med planen, hvordan plan- og byggesak er involvert i prosessen og ansvarsfordelingen mellom de to.

Fagkonferansen for plan og byggesak arrangeres i Drammen og inkluderer aktuelle temaer for plan, byggesak og tilsyn og har normalt 300 deltakere både digitalt og fysisk. Årets konferanse arrangeres på Quality Hotel River Station.

Vi ser frem til et spennende arrangement i Drammen med høyt faglig innhold og sosiale sammenkomster.

Se kommunalteknikk.no for program og påmelding.

TIL ALLE VANNVERK I AUST-AGDER, TELEMARK, BUSKERUD, VESTFOLD OG ØSTFOLD 16. november blir det arrangert semifinale og kåring av Østlandets beste drikkevann.

Konkurransen skjer på Quality hotel, Fredrikstad i forbindelse med VA dagene på Østlandet -16.-17. november.

Arrangør: Driftsassistansen I Østfold IKS/Rambøll Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

18

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Lene Kristin Hollseter Rådgiver Norsk Kommunalteknisk Forening

Bærekraft eller brenne inne med all kunnskapen?

Tar vi som forvaltere av fellesskapets verdier og fagtekniske tjenester vårt ansvar på alvor, ved å være gode kommunikatører? Eller brenner vi inne med all kunnskapen? Det er mye bærekraft i godt vedlikehold, og en nøkkel til suksess er kommunikasjon.

G

odt, verdibevarende vedlikehold av kommunens bygningsmasse er som vi vet en god forvaltning av bygningskapitalen, og dermed god ivaretakelse av felleskapets verdier. Vi kan med sikkerhet si at verdibevarende vedlikehold er bærekraftig og lønnsomt. Både miljø og lommebok nyter godt av mindre nybygg, mer ombruk, flerbruk og gjenbruk. Vi tar vare på det vi har.

Internkontroll = Helseattest + Sikkerhetskontroll For å få til denne «livsforlengende» behandlingen av objektene er det forebygging og planlagt vedlikehold som gjelder. Dette gjør vi ved å ta sunne valg i hverdagen, og jobbe systematisk i fagsystemene. Dernest måler og kvalitetssikrer vi hvor godt vi lykkes med arbeidet, gjennom den årlige/periodiske «helseattesten» til bygget. Denne rapporten avdekker tilstand og skaderisiko, slik at vi er i stand til å gjøre justeringer i tiltak, rutiner og arbeidsprosesser, der det er behov. Dette for å forbedre byggets helse og immunforsvar/forsvarsevne om du vil.

Altså sikre at vi lykkes med det verdibevarende, livsforlengende, arbeidet.

Vi er stolte av våre forvalteres viktige bidrag til økt bærekraft. Uten dem blir det vanskelig å nå bærekraftmålene vi er nødt til å nå, for å ivareta også kommende generasjoners fellesverdier. Vi er nødt til å samarbeide. Vi er nødt til å dele kunnskapen. Vi har ikke noe valg.

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Kommunikasjonsverktøy for bærekraft Av erfaring ser vi stadig at god kommunikasjon og samhandling mellom eier/ forvalter og bruker av byggene er helt avgjørende for god kvalitet og sikkerhet.

Det gir et langt og godt byggliv. Motsatt ser vi at mangel på kommunikasjon er en stor risikofaktor, dessverre altfor ofte med alvorlige uønskede konsekvenser.

Ikke minst gjelder dette informasjon om rett og feil bruk i et skadeforebyggende perspektiv.

Kommunenes egenutviklede internkontrollsystem er nettopp en slik kommunikasjonsplattform, skreddersydd for dette formålet. Ikbygg.no koordinerer og oppdaterer alle lov- og forskriftskrav fra de ulike tilsynsmyndighetene for bygg, svarer ut kravene til kommunens internkontroll, og krav til tverrfaglig samhandling. Verktøyet bygger på standarder og tilrettelegges nå for kobling mot alle de ulike FDV-systemene. Alle kommuner skal ha lik tilgang på de oppdaterte sjekklistene, gjennom kobling til sitt fagsystem, uavhengig av fagsystem som brukes i det daglige.

Lene Kristin Hollseter er rådgiver i Norsk Kommunalteknisk Forening.

Foto: Lena Giil

På samme måte som legen din og du kommuniserer om hva som er helsebringende og opplevd helse er informasjon om tilstand og opplevd tilstand fra både forvalter og bruker av et bygg avgjørende for et godt, trygt og langt (bygg)liv.

Ikke brenn inne med all den gode kunnskapen!

Ikke brenn inne med all den gode kunnskapen, men del den med brukerne av byggene og med eier/politikerne i kommunen. Vær en bærekraftig bærebjelke.

Vi i NKF vil fortsette å hjelpe kommunene med bærekraftig utvikling, gjennom gode digitale verktøy, nettverk og kurstilbud, for deling av erfaring og beste praksis. Vil du vite mer om våre digitale verktøy? Eller prøve å delta i et av våre brannforebyggende nettverk? Ta kontakt med Lene, rådgiver i NKF på lene.hollseter@ kommunalteknikk.no.

Du kan også lese mer om IK-bygg på www.ikbygg.no

19

Kjersti Moen Fagerheim Sivilarkitekt, byggesak Haugesund kommune

– Et raskt søk viser boliger med moderne og spennende arkitektur og saltak, skriver Kjersti Moen Fagerheim. Illustrasjonen er valgt av redaksjonen. Foto: Vecislavas Popa fra Pexels.com

Vurdering av estetikk i byggesak I byggesaken skal estetikk vurderes for det omsøkte tiltaket: «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering».

M

ed dette gjøres det i enhver byggesak en vurdering om hvordan tiltaket forholder seg til sine omgivelser og hvordan bygningsvolumene påvirker sine nærområder.

Tiltakene vurderes i forhold til følgende kriterier:

20

• Tiltaket i seg selv og tiltaket i forhold til dets funksjon. Med dette vurderes det om bygget har kvaliteter i seg selv og hvordan utformingen påvirker publikum sin forståelse eller opplevelse av tiltaket eller nærområdet.

• Tiltaket i forhold til dets bygde og natur-

gitte omgivelser. Det gjøres en vurdering i forhold til om bygget passer inn eller bryter med sine omgivelser. Påvirker tiltaket viktige strukturer eller funksjoner i positiv eller negativ grad.

• Tiltaket i forhold til dets plassering.

Her vurderes plasseringen av bygget i

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

forhold til solforhold, utsyn- og innsyn samt nær- og fjernvirkning. Blant annet vurderes det om bygget vil oppleves som et fremmedelement i nærmiljøet eller på annen måte påvirke områdets visuelle karakter.

Partner for Progress

Tiltaket skal ha gode visuelle kvaliteter i forhold til sine bygde og naturgitte omgivelser som det skal plasseres i. Dette er et selvstendig krav og innebærer at selv om bygget i seg selv har gode visuelle kvaliteter, er det ikke sikkert at det kan plasseres i enhver type omgivelse.

Vurdering av estetikk når det søkes om dispensasjoner fra bestemmelser i reguleringsplan De gamle reguleringsplanene er bygget på byggestil og tradisjon med stort fokus på hvilke bo- og levekvaliteter man ønsker i de ulike delområdene i kommunen eller byen. Ofte inneholder reguleringsplanene bestemmelser som sier noe om hvilke typer bebyggelse som gir grunnlag for den ønskede målgruppe for området. Dette inkluderer tilpasset boligtypologi og boligtetthet som samsvarer med ønsket byutvikling eller bydelsutvikling.

Problemene kommer når det oppstår ønske om å bygge nytt, eller dele av eiendommer i eldre og veletablerte boligområder. Disse er gjerne populære boligområder på grunn av sine gode bokvaliteter.

I en overvekt av tilfeller søkes det om dispensasjon for å bygge med større tetthet eller å bygge større og mer moderne boliger, ofte med flatt tak og moderne detaljer som utløser behov for dispensasjoner.

Dispensasjonsbehovene kommer fordi prosjektet bryter med planbestemmelser som igjen har dannet grunnlag for byggeskikken og bokvalitetene i området.

I den forbindelse oppstår et dilemma: Skal man øke fortettingen, la strøkskarakteren endres eller la noen bygge større enn det som allerede har blitt godkjent?

I motsatt fall, skal man forholde seg til den situasjonen som eksisterer og som gjør at området er populært og godt å bo i? Dette vurderes i hver enkelt sak, og typisk påpekes det at andre har fått tilla-

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Sikkerhetskontroll av alle typer heiser Plan- og bygningsloven stiller krav om at alle heiser og rulletrapper skal kontrolleres av kvalifisert personell minimum hvert andre år.

Eier har ansvar for at kontrollen gjennomføres.

Kiwa utfører periodisk sikkerhetskontroll av alle typer heiser. Vi er utpekt sikkerhetskontrollorgan og teknisk kontrollorgan i henhold til heisdirektivet, og er en ledende leverandør i Norden av både periodisk sikkerhetskontroll og førstegangskontroll av nyinstallerte enheter.

Kiwa er utpekt teknisk kontrollorgan for heiskontroll av Direktoratet for byggkvalitet Kiwa er en ledende leverandør av heiskontroll i Norden Vi utfører alle typer heiskontroll

Les mer på www.kiwa.no/heis

Kommunal Teknikk_nr 01 22.indd 1

telse til tilsvarende, og årsaken til at det søkes om dispensasjon er ofte at det er en bedre økonomisk løsning for utbygger, eller det er behov for mer brukbart areal evt. utleieleilighet i forbindelse med byggeriet.

Det er vanskelig i slike situasjoner å se fordeler av tiltaket som klart veier tyngre enn ulempene når personlige fordeler ikke skal vektlegges. Den åpenbare samfunnsmessige eller arealmessige ulempen i de fleste slike situasjoner er at strøkskarakteren brytes og at reguleringsplanens relevans reduseres. Fordelene finnes det få eller ingen av, og grunnlaget for å kunne gi dispensasjon mangler derfor i de fleste slike tilfeller.

25.03.2022 08:24:36

Å gi dispensasjoner fra en eldre plan virker fornuftig i mange tilfeller fordi samfunnet er i stadig endring. Samtidig vil hver enkelt dispensasjon som gis, redusere planens relevans og i mange tilfeller endrer prosjektene strøkskarakteren som igjen er en del av bokvaliteten i et område. Områdene gjennomgår slik en ukontrollert transformasjon, som heller hadde vært tjent en helhetlig plan gjennom en planprosess der man har større mulighet til å gjøre en helhetlig vurdering av et område. Et avslag på dispensasjon er en tydelig tilbakemelding om at et prosjekt ikke tilfredsstiller krav som stilles, eller at tomten ikke er egnet for den type prosjekt som ønskes gjennomført.

21

4

Arkitektopprøret, hva har det å si?

Kvaliteten på nybyggeri har i mange år vært synkende som følge av fokus på økonomisk profitt for utbyggere. Med kvalitet mener man de aspekter som gjør at bygningene er holdbare, gode å leve i og rundt, og at de passer inn i sine omgivelser. Dette gjenspeiler både kvaliteten på materialer og bygningskomponenter så vel som prosjektering og forståelse av området bygget plasseres i.

Arkitektopprøret er en bevegelse som har til mål å legge fokus på det menneskelige og estetiske aspektet ved arkitekturen vi opplever i hverdagen. Gruppen er en avlegger av det svenske Arkitekturupproret som under mottoet «Det finns alternativ til fyrkantige lådor» har samlet titusentalls medlemmer. Kritikken rettes i hovedsak mot den moderne arkitekturen som i stor grad har vært preget av moderne, funksjonell arkitektur der fokuset på rimelige og enkle løsninger har bidratt til en byutvikling der bokvalitet, estetikk og bymiljø forkastes til fordel

for økonomisk profitt fordi det velges billigere materialer og løsninger som ikke tilpasses stedet bygningene plasseres i.

Arkitekturopprøret er i hovedsak rettet mot arkitekter og utbyggere, men er relevant for kommunen fordi det rettes et kollektivt fokus mot et mer menneskelig og estetisk fokus i by- og stedsutvikling.

Det finnes moderne alternativer til flate tak Et moderne bygg kan ha alle former for tak, og funkishuset er ikke definert av takformen. Nordisk og norsk arkitektur har mange gode eksempler på arkitektur som beholder vår klimatilpassede byggeskikk og tilfører moderne elementer og uttrykk.

Et raskt søk viser boliger med moderne og spennende arkitektur og saltak.

Kjersti Moen Fagerheim er sivilarkitekt hos byggesak i Haugesund kommune.

Foto: Haugesund kommune

Det er ingenting galt i å bygge hus med flate tak, det er kvaliteten i utførelsen, og byggets påvirkning på omgivelsene som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Noen steder fungerer det, mens andre steder samspiller slike bygg dårlig med bygde

og naturgitte omgivelser. Rent volummessig vil et bygg med flatt tak fremstå som vesentlig større enn tilsvarende boliger med 1–1,5 etasje og saltak, fordi saltaket i seg selv visuelt vil bryte ned volumet.

Smart automasjon for pumpestasjoner

+47 915 02650 no.mitsubishielectric.com/fa

22

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Luktreduksjonsløsninger for renseanlegg, avfall og biogass Centriair tilbyr teknologisk markedsledende løsninger lukt og luftrensing i industrielle prosesser.

Våre løsninger er gjennomprøvde både mht til miljøfotavtrykk og økonomi. Normalt har våre løsninger høyere rensegrad og lavere energiforbruk en konkurrerende løsninger på markedet.

Vårt mål er alltid å tilby den beste løsningen, både teknisk og kommersielt for luktreduksjon/ luftrensing for våre kunder. Vi oppnår dette ved å hele tiden optimalisere våre løsninger og ved utvikling av nye løsninger i tett samarbeid med forskningsinstitutter, industrien og våre kunder.

Ta kontakt om du ønsker bistand og råd rundt luktutslipp og løsninger!

Floodmyrvegen 14, 3946 Porsgrunn Tlf +47 404 00 520 / info@centriair.com www.centriair.com 2-2022 4KOMMUNALTEKNIKK

23

Kjell Jørgen Holbye Journalist

Driftsansvarlig park, Trond Farsjø, og enhetsleder for drift av park og styreleder i NKF veg og park, Rita Regbo, gjør Skien klar for sommeren. Foto: Kjell Jørgen Holbye

Gjør byen klar til sommeren I vårsesongen kostes, spyles og plantes det over hele landet før feiringen av nasjonaldagen og sommersesongen. I Skien innebærer det blant annet feiing av 6 000 tonn grus og utplanting av 40 000 tulipanløker.

D

et er strålende sol når vi ankommer en av landets eldste byer, Henrik Ibsens fødeby, lokalisert mellom kysten og fjellet og med Skienselven og Telemarkskanalen som sentrale vannveier. Her skal vi få

24

se hvor mye arbeid som inngår i det å få en mellomstor norsk by ut av vinterdvalen og klar for 17. mai og resten av sommersesongen. Idet vi ankommer, er enhet for veg og parkering og enhet for avløp i gang med å spyle og koste områ-

det rundt Ibsenparken midt i byens sentrum.

– Det er mye som skal være i orden til den 17. mai, og for hele sommeren, for den saks skyld, sier Rita Regbo, enhets-

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Årlig tulipan-rush Men det er slett ikke bare veiene som skal fremstå i all sin prakt når våren kommer. Rita Regbo har ansvaret for at Skiens mange parkanlegg, friområder, lekeplasser, badeplasser, parkbenker og fontener bidrar til innbyggernes trivsel. Hun peker på ett av de beskårne lindetrærne som omkranser Ibsenparken.

leder for drift av park i Skien kommune, som vant Attraktiv by-prisen 2021 sammen med nabobyen Porsgrunn.

Sammen med senioringeniør Bjarne Skauen i avdeling for veg og parkering er hun sentral i arbeidet med å børste støvet av byen etter vinteren.

50 kubikkmeter vann – Vi spyler og koster hele sentrum på én natt i den første uken av mai, forteller Skauen. Da er 20 mann i arbeid, sammen med tre spylebiler og like mange feiebiler. – Til sammen går det med 50 000 liter vann på de tre spylebilene vi har i drift, og på det meste har vi 20 mann i arbeid, forteller han. – De store spylebilene er det vann og avløp som disponerer, mens vi i avdeling veg og parkering disponerer en litt mindre bil.

Etter spyling kommer kommunens tre feiebiler. Fra Skiens 400 kilometer kommunal vei, 50 kilometer gang- og sykkelstier og ti kilometer fortau feies det opp mellom fem og seks tusen tonn grus og strøsand. Dette regnes som forurenset masse, og blir deponert miljømessig forsvarlig.

Miljøet sentralt – Vi skiller mellom masser som feies opp fra kjørebanen, de blir deponert, siden de kan være forurenset av oljelekkasjer, svevestøv, mikroplast og gummirester. Massene fra fortau og gang- og sykkelstier kan vi benytte til utfylling av for eksempel turstier og idrettsanlegg, forklarer Skauen. – De blir ikke regnet som forurenset, så de kan trygt benyttes.

En av årsakene til at veien spyles før feiebilene slipper til, er å unngå støvplager.

– Vi er svært oppmerksomme på å gjennomføre vårrengjøringen med så lite belastning for innbyggerne som

– Vi har til sammen 333 slike trær i Skien, det vi kaller kolletrær. De ble faktisk plantet etter bybrannen i Skien i 1886, som gikk veldig hardt ut over Skiens sentrum. Trærne ble plantet for å fange opp gnistregn i tilfelle det skulle brenne på nytt, forteller hun. – De beskjæres/kolles om vinteren, og så fjerner vi stammeskudd gjennom sommeren, sier Regbo. Knutekolling er oppbyggingsbeskjæring som gir trærne en spesiell form. Utplanting av ca. 20 000 tulipanløker her i sentrum og minst like mange i Brekkeparken, som tilhører Telemark Museum, hører også med, i tillegg til løvblåsing, raking og generelt vedlikehold av parkanleggene.

Skien kirke ble oppført i 1894 i nygotisk stil. Foto: Kjell Jørgen Holbye

mulig, men det er dessverre ikke mulig å unngå at det støver noe, sier Skauen.

Samtidig er vegavdelingen opptatt av miljø, og har blant annet innført miljøkrav til asfalten som benyttes i kommunen, etter modell av Oslo.

– Vi gjennomfører felles anbud om anskaffelse av asfalt sammen med nabokommunene Siljan, Bamble, Kragerø og Porsgrunn. Det er et omfattende prosjekt med ca. hundre millioner kroner i budsjett. Miljøasfalt er et ledd i kommunens arbeid med bærekraft, der også bruk av biodrivstoff som biodiesel og biogass inngår, sier Skauen.

– Når tulipanene blomstrer av og skal skiftes ut, gir vi løkene videre til innbyggerne, som kan ta dem opp selv i Brekkeparken. Det skaper det reneste tulipan-rushet her i Skien hvert år, sier hun. – Det skaper glede blant innbyggerne, og løkene kommer til nytte. På den måten unngår vi merarbeidet med å lagre løkene, og unngår at de blir kastet, sier forteller driftsansvarlig park Trond Farsjø.

Norgesflagg av blomster Dette året har avdelingen plantet et helt nytt felt. Tusenvis av stemorsblomster i rødt, hvitt og blått danner det norske flagget, og området rundt blir raket og stelt med etter alle kunstens regler.

TIL ALLE VANNVERK I AKERSHUS, OPPLAND OG HEDMARK INNLANDETS BESTE DRIKKEVANN 8. november blir det arrangert semifinale og kåring av Innlandets beste drikkevann.

Konkurransen skjer på VA dagene Innlandet 2022, Hamar 8.-9. november.

Arrangør: Driftsassistansen i Hedmark og Oppland – Tekna Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

25

4

– Foran Borgengården var det bare en gressplen tidligere, men nå har vi anlagt et flott bed. Det både håper og tror jeg innbyggerne vil sette pris på, sier Regbo.

– I tillegg til bedene, har vi over 200 ampler som skal henges ut og skjøttes, og når sommerblomstene skal ut, bruker vi ti arbeidsdager på jobben med seks ansatte i arbeid, forteller Farsjø.

Men parkavdelingens ansvar stanser ikke ved plenklipp, beskjæring og utplanting. Rita Regbo og hennes folk har også ansvaret for 180 lekeplasser, ti badeplasser, byens syv fontener og ikke minst laksetrappen i Skienselven.

I tillegg skal en lang rekke maskiner og annet utstyr, i tillegg til 200 parkbenker lagres og vedlikeholdes, og batterier lades og kontrolleres.

– Du vet, bare vanning av blomster, ampler og nyplantede trær er så godt som en heltidsjobb. Vi tester for tiden robotplenklippere, og det er et spennende prosjekt som gjør at vi sparer en del arbeidstimer som kan benyttes på annet påkrevd vedlikehold, sier Rita Regbo. – Dette er en fantastisk jobb, der vi får jobbe med ting som øker innbyggernes livskvalitet og gjør det enda bedre å bo i Skien!

26

Ronny Bang spyler før kostebilen kommer etter. Foto: Kjell Jørgen Holbye

Kommunevegdagene med park til Skien i 2023 Neste år blir Kommunevegdagene med park lagt til Skien kommune. For mer info ta kontakt med rådgiver i NKF veg og park, Andreas Birkeland på andreas. birkeland@kommunalteknikk.no.

Artikkelen ble først publisert i NKFmagasinet, et bilag til DN. Magasinet er et samarbeid mellom Markedsmedia og Norsk Kommunalteknisk Forening.

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Dypstabilisering Har du en vei som trenger nytt bærelag? En grusvei som må forsterkes før dekkelegging eller en vei som er ufremkommelig i teleløsningen?

Dypstabilisering kan være løsningen.

Dypstabilisering er et rehabiliteringstiltak for å utbedre svakheter og/eller forsterke veiens bærelag og gi veien lengre levetid. Ved dypstabilisering benyttes veiens materialer som utgangspunkt, vi snakker altså om gjenbruk på stedet!

Metoden er både miljøvennlig og kostnadseffektiv.

Vi har erfaringen og deler den gjerne. Kontakt oss, så finner vi den beste løsningen for din vei!

HVORFOR DYPSTABILISERE? ⊲ Det er miljøvennlig ⊲ Naturressurser spares ⊲ Det reduserer fremtidige vedlikeholdsbehov ⊲ Det er svært effektivt ⊲ Tredjepart berøres i svært liten grad ⊲ Mer vei for pengene ... fordi det er smart!

GREVLINGEN & CO AS 2-2022• Tlf: 959 79 120 4KOMMUNALTEKNIKK

E-post: post@dypstabilisering.no • www.dypstabilisering.no • Følg oss! 27

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Asak vannbehandlingsanlegg er Norges største membranrigganlegg som ligger fem kilometer fra Halden sentrum. Vannverket har et mindre rentvannsbasseng i prosessanlegget og et frittstående rentvannsbasseng. I bakgrunnen ligger vannkilden Femsjøen.

Foto: Kjell M. Jacobsen

Asak vannbehandlinganlegg i Halden kommune

Norges største membrananlegg Norges største membranrigganlegg, Asak vannbehandlingsanlegg, starter i disse dager opp prøvedriften. Anlegget har en total investeringsramme på 160 millioner kroner og ligger tett på vannkilden Femsjøen. Vannverket er et fullverdig reservevannsanlegg som skal produsere og distribuere like mye vann som hovedanlegget Lille Erte. At en kommune bygger et helt nytt reservevannsanlegg med samme kapasitet som hovedanlegget er unikt i norsk sammenheng.

Vi møtte kommunens prosjektrepresentanter en fin vårdag i mai for å snakke med dem om prosessen i forbindelse med oppføringen av det nye anlegget.

Mattilsynet – Vi hadde besøk fra Mattilsynet i 2017 som så på leveringssikkerhet, og i den forbindelse fikk vi avvik fordi vi ikke

28

hadde samarbeid med andre kommuner hvis hovedanlegget vårt ikke kunne levere vann i en gitt situasjon. Vi fikk da alternativene; enten å bygge nytt reservevannsanlegg eller samarbeide med andre kommuner. Etter en god prosess valgte vi å bygge et nytt, forteller Marit Nilsen som er ingeniør og fagleder renseanlegg for kommunalteknikk i Halden kommune.

Vannverket på Asak vil være et fullverdig anlegg som skal produsere og distribuere like mye vann som hovedanlegget Lille Erte. Dermed oppfylles drikkevannsforskriften.

Norges største membranrigganlegg Anlegget har et begrenset tomteareal.

Det gjorde at valget falt på membran-

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

rigganlegg som er en plassbesparende prosessmetode sammenlignet med hovedanlegget Lille Erte som produserer etter Molde-prosessmetoden.

– Selv om vi har levert rent drikkevann 24 timer i døgnet siden hovedanlegget stod ferdig i 1999 så var det ikke godt nok med tanke på drikkevannsforskriften. Etter å ha undersøkt priser på forskjellige alternativer fant vi ut at det å bygge selv var det mest økonomiske.

Fredrikstad var nærmeste alternativ, men etter en evalueringsrunde konkluderte vi med at det ikke var aktuelt. Nå bygger vi Norges største membranrigganlegg og det er vi stolte av, sier avdelingsleder Sven Rune Løkkeberg.

Vannkvalitet Vannkilden Femsjøen ligger like ved.

Navnet Femsjøen kommer av at det er den femte og nederst av innsjøene i Haldenvassdraget. Fra 37 meters dyp hentes råvannet inn i 800mm vanninntaksledninger. Fargetallet ligger normalt rundt 50 og anlegget har fått en garanti på 100. Kravet til garantien er basert på erfaringene fra flommen i 2000 som nådde fargetall på 100.

– Vi tar et sted mellom 60 og 100 vannprøver i året og har eget laboratorium.

Hvis det skjer noe med vannkilden i sentrum, er det mulighet til å kjøre vann herfra og omvendt, sier Nilsen.

Valg av prosessmetode – I valg av prosessmetode gjennomførte vi først et pilotprosjekt fra Femsjøen. Resultatene fra det prosjektet gjorde at vi valgte membranfiltrering med nanofilter. Vi har også erfaring i bruk av membranfiltrering fra to mindre kommunale vannverk. Blant annet

Asak vannbehandlinganlegg Total investering 160 Mill kr.

Tomteareal 6694 m2 Vannkilde Femsjøen med Holvannet og Lille som

reservekilder Byggeperiode Sept. 2020 – Juni 2022 Byggtekniske opplysninger Bebygget areal 1049 m2 Membran-/nanofiltrering prosessrom 395 m2 Membranrigger 3 stk med opsjon på ytterligere 1 rigg Styrings-/overvåkningsrom 19 m2 Ventilasjon-/automasjons/-tavlerom 35 m2 Nøkkeltall Qdim råvann 708 m3/t Råvannsledninger 800 mm Rentvannsbasseng Et basseng i vannbehandlingsanlegg 500m3 og et frittstående basseng 2.500 m3 Antall pe 29.000

på Kornsjø der vi har fargetall inn på 80 og membranfiltret ut på 2. I tillegg til membranfiltrering har vi også UV og klor, men membranprosessen er en veldig god barriere i seg selv, forteller Løkkeberg.

Entrepriseform Normalt sett, på anlegg av denne størrelsen, velger de fleste delte entrepriser for å kunne tilegne seg erfaring når de selv skal drifte det ferdige anlegget. I dette tilfelle valgte Halden totalentreprise som er normalt for nye vannverk i størrelsesorden opp til 7.000 pe. Prosjektgruppen forteller at de har gjort delentrepriser på større prosjekter, men i dette tilfelle hadde de en detaljert beskrivelse av hva anlegget skulle inneholde.

– Vi har hatt to hovedentrepriser på

prosjektet. En på bygg og maskin/ prosess og en på sjøledninger. Det var etter anbefaling fra konsulentfirma at vi valgte totalentreprise. Entreprenøren har vært fornøyd, forteller Marit Nilsen Grunnforhold – reguleringsplan Det var mye leire og bløt grunn i området, noe geologiske undersøkelser i forkant bekreftet.

– Grunnvannet kom fram allerede en meter med graving. Det er ikke kvikkleire her. Imidlertid støtte entreprenøren på store utfordringer i forbindelse med inntakskummen som ligger ca. ni meter ned i bakken. Det medførte mye dykkerarbeid og slamsugging under vann før man fikk støpt såle. Den harde vinteren i fjor skapte også store utfordringer og forsinkelser. Konsulenten til hovedentreprenøren anbefalte å jobbe under vann, men det tok lengre tid enn planlagt, forteller Nilsen.

Før det kunne bygges måtte en ny reguleringsplan på plass. Denne skapte seks måneders forsinkelse.

Prosjektgruppen i Halden kommune som ser frem til å starte prøvedriften av det nye membrananlegget. F.v.: Sven Rune Løkkeberg (avd. Leder), Svein-Erik Antonsen (SDansvarlig) og Marit Nilsen (fagleder).

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

– Vi har hatt tett samarbeid arealplanleggeren og de regulerte i tillegg vannbehandlingsanlegget også et dagsenter her. Frigjøring av areal skapte problemer og en del politisk involvering, forklarer Nilsen.

29

4

Milepæler – Det første var det å få plass en ny reguleringsplan, deretter kontroll på grunnforholdene under byggeprosessen og til slutt ferdigstillelsen av anlegget, sier Nilsen.

Sett i ettertid – hva kunne vært gjort annerledes – Vi kunne ha beskrevet enda mer detaljert. I tolkningen av avtaler ble det vrengt og endret på selv om vi i utgangspunktet tenkte at vi hadde en vanntett deltajbeskrivelse. Vi burde også hatt alt i en totalentreprise, inklusive sjøledningene. Det ble noe koordineringsutfordringer mellom leverandørene. De burde kunnet snakke bedre sammen, forklarer fagleder Nilsen.

Råd til andre – Det bli aldri god nok deltaljbesrivelse. Der hvor det i kontrakten står «kan eller bør», må det stå «skal», avslutter Marit Nilsen.

Vi gratulerer Halden kommune med nytt, moderne reservevannsanlegg.

Vi gratulerer Halden kommune med nytt, moderne reservevannsanlegg.

Noka AS har levert prosess­ utstyret til det nye ASAK vann­ behandlingsanlegget.

Actemium Electro AS har stått for elektroinstallasajonene på det nye ASAK vannbehand­ lingsanlegget

Vi gratulerer Halden kommune med nytt, moderne reservevannverk.

COWI har prosjektert røranlegget og totalentre­ prisebeskrivelsen for vann­ behandlingsanlegget.

Vi gratulerer Halden kommune med nytt moderne reservevanns anlegg.

AF Gruppen har vært totalentreprenør for bygg og prosess til nye ASAK vannbehandlingsanlegg.

30

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Kjell Jørgen Holbye Journalist

Vil utgjøre en forskjell Etter lang fartstid som konsulent i privat sektor, ville Heidi Bergom gjøre en forskjell i hjemkommunen Hole.

I november 2021 tiltrådte hun stillingen som tjenesteleder for areal, byggesak og miljø i hjembygda, og stortrives i den nye rollen.

H

eidi Bergom kommer fra rollen som arealplanlegger og landskapsarkitekt i COWI, der hun jobbet med tunge samferdselsprosjekter som E18 Tvedestrand–Bamble og Intercity Fredrikstad–Sarpsborg. Hun er heller ikke ukjent med kommunalsektor, og har tidligere jobbet i Jevnaker kommune som leder for planavdelingen og Kristiansand som arealplanlegger.

mye å sette seg inn i, og jeg tenker i et toårsperspektiv før jeg er fullt ut operativ og har den oversikten jeg trenger for å få det til å gå på skinner, sier hun. – Men det går fremover, og jeg merker at det er lettere å møte de tretti uleste epostene nå enn for tre måneder siden, smiler hun.

– Hole kommune ligger i «planskyggen» for FRE 16, som omfatter Ringeriksbanen og E16. Prosjektet har pågått i mange år, og har nesten virket lammende på kommunen. Med min erfaring fra arealplanlegging og store samferdselsprosjekter følte jeg det nesten som et kall å bruke kompetansen til å påvirke utviklingen i hjemkommunen min, sier Heidi.

– Det å få aksept for fortettingsstrategien, der vi bygger høy og tett i forbindelse med samferdselsknutepunkter og reduserer den spredte boligbyggingen er ikke alltid så enkelt i kommuner der man er vant til å bruke bilen overalt. Det kan være utfordrende å få gjennomslag for at dette er fornuftig arealplanlegging for fremtiden, med de klima- og miljøutfordringene vi står overfor, sier hun.

Avdelingen hun har overtatt ledelsesansvaret for, består av tolv personer – to på overordnet planlegging, to på detaljplanlegging, tre byggesaksbehandlere, en miljøansvarlig, en oppmålingsingeniør, en juridisk rådgiver og en geodataansvarlig, samt Heidi selv. I tillegg har kommunen en samarbeidsavtale med nabokommunen Lier om utslippstillatelser og har felles landbrukskontor med naboen i nord, Ringerike kommune. Det er mye å sette seg inn i, forteller Heidi.

– Akkurat nå bruker jeg mye tid på å skaffe meg oversikt, både internt i mitt tjenesteområde og kommuneorganisasjonen som helhet. Samarbeidsavtaler, overordnet strategi, restanser – det er

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Hole er en typisk bygdekommune, med bygdekommunenes særlige utfordringer.

– Dette er også en strategi som bidrar til å bevare kommunens særpreg. Hole har et svært vakkert kulturlandskap, med gårdstun og landbruksområder. Det er viktig at dette landskapet blir bevart, og det oppnår vi ved å skjerme landskapet for utbygging, sier hun.

Hole har opplevd vekst i innbyggertallet de siste årene, og flere og flere for opp øynene for at dette er en kommune som kombinerer både natur- og kulturopplevelser med kort pendleravstand til Bærum og vestsiden av Oslo.

– Det er bygd ut en del boligområder, og vi ser den samme tendensen her som

Heidi Bergom er tjenesteleder for areal, byggesak og miljø. Foto: Kjell Jørgen Holbye

mange andre steder. Eldre selger eneboligen til barnefamilier og flytter inn i leilighet, og vi har derfor hatt en ganske stor innflytting av barnefamilier fra Bærum, Asker og Lillestrøm og Lørenskog på østsiden av Oslo. Det er et fantastisk område å flytte til, sier hun entusiastisk. – Tilflyttingen har flatet ut de siste årene, men når vi får på plass nye boligprosjekter kommer den til å ta seg opp igjen, sier hun.

Rosinen i kommune-pølsa heter Ringeriksbanen. Med planlagt stasjon på Sundvollen vil reisetiden til Oslo kortes ned til 15–20 minutter og dermed øke attraktiviteten ytterligere. Men det er langt frem, tror Heidi Bergom.

– Dette er et prosjekt som ble påbegynt omtrent da moren min var barn, og det er fortsatt vanskelig å få noe klart svar på fremdriftsplanen for prosjektet. Nå er det overtatt av Nye veier, og det er jo lov til å håpe at det vil bli litt fortgang. Det vil ha stor betydning for Hole, sier Bergom.

– Hvordan kommer NKF til å være til hjelp i den nye jobben?

– Jeg har ikke hatt særlig kjennskap til NKF fra tidligere, og har nå vært med på ett nettverksgruppemøte for byggesak i Midtre Buskerud. Ser at forum for faglig påfyll og erfaringsutveksling er svært viktig, kanskje særlig for små og mellomstore kommuner som ikke har store fagmiljøer internt i egen organisasjon, sier Heidi Bergom.

31

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

– Se til Hemsedal Under pandemien ble vi alle vant til å sprite hendene – grundig og ofte. Men hva gjør egentlig de alkoholholdige desinfeksjonsmidlene med innemiljøet? Rapporten som ble lagt frem i Hemsedal i begynnelsen av juni og viser at det er en sammenheng mellom sykefravær, bruk av desinfeksjonsmidler og temperatur.

Hemsedal kommune har sammen med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), SoftOx Solutions/SoftOx Defense Solutions (SDS) og Airthings analysert fordeler og ulemper med alkoholfrie desinfeksjonsmidler, sammenlignet med alkoholholdige desinfeksjonsmidler. Dette har de gjort gjennom å analysere data fra luftkvalitetssensorer, spørreundersøkelser og laboratorieeksperimenter.

Pilotprosjektet startet våren 2021 etter at Hemsedal kommune i 2020 fikk installert inneklimasensorikk i alle kommunale formålsbygg. Under gjenåpningen etter COVID19-pandemien ble det merket at det var for høye verdier av VOC, eller flyktige organiske forbindelser, i lufta.

Odd Magne Anderdal er leder for eiendomsavdelingen i Hemsedal kommune

Sjefsforsker ved FFI, Frank Brundtland Steder, presenterte rapporten i Hemsedal 1. juni. Foto: Odd Magne Anderdal

32

I rapporten fremkommer det at de ansatte i Hemsedal kommune opplever også inneklimaet i byggene som bedre når alkoholfrie desinfeksjonsmidler brukes. Foto: Shutterstock

og har siden endringene i luftkvaliteten ble oppdaget, vært interessert i hvordan VOC påvirker menneskene i bygget.

– Sammen med leverandørene og FFI har det vært gjennomført et ganske omfattende prosjekt på relativt kort tid.

Eiendom i Hemsedal kommune har et hårete mål om å være best i klassen, og da må vi lære av de beste der vi kan og sørge for at vi har god nok kunnskap der kunnskapen mangler, forteller Anderdal.

Bedre inneklima med alkoholfritt Resultatene fra stordataanalysen viser at alkoholfrie desinfeksjonsprodukter reduserer nivået av flyktige organiske forbindelser (VOC) med 30–60 prosent, sammenlignet med alkoholholdige desinfeksjonsmidler. Med andre ord kan vi si at alkoholfrie desinfeksjons-

midler påvirker VOC i mindre grad enn alkoholholdige.

De ansatte i Hemsedal kommune opplever også inneklimaet i byggene som bedre når alkoholfrie desinfeksjonsmidler brukes. Rapporten viser også at det er sammenheng mellom rapportert langtidssykefravær, VOC og temperatur.

– Disse funnene er relevant for ansattes prestasjon, trivsel, miljø og sykefravær i enhver organisasjon, forteller sjefsforsker ved FFI, Frank Brundtland Steder, som har ført rapporten i pennen.

Han forteller at rapporter som FFI lager skal være grunnlag for gode beslutninger i etterkant, både for Forsvaret og andre.

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

– Erfaringene fra Hemsedal kommune kan bidra til å styrke Forsvarets operative evne gjennom økt tilgang på friskt og stridsdyktig personell. Erfaringene kan også bidra til bedre forebygging og avgrensning av virusutbrudd i operasjoner og på øvelser i regi av Forsvaret.

Naturlig skepsis Men det er ikke alltid like lett når forskerne tropper opp på døren og skal gjøre eksperimenter.

– De fleste er skeptiske til å slippe forskere inn i organisasjonen sin – også i Hemsedal, forteller Steder til Kommunalteknikk. – Det er naturlig at man er skeptisk, da eksperiment kanskje høres litt farlig ut, men det man ønsker er å dokumentere hva som skjer med en kontrollert endring over tid.

For å få til dette presiserer Steder at man trenger tid.

– Kommunen har her brukt mye tid på å informere og gjøre brukerne komfortable med ideen. Men, vi har tross alt gjort forarbeidet, gjennomført eksperimenter i Hemsedal og laboratorium, analysert to spørreundersøkelser og ferdigstilt en rapport på 12 måneder som skal publiseres internasjonalt. Så det har gått relativt fort.

– Det er fortsatt et stort behov for mer kunnskap om VOCs påvirkning på menneskers miljø og helse, sier Steder.

– Når det brukes alkoholfrie desinfeksjonsprodukter, faller VOC-nivået med 30–60 prosent. Vi finner også at VOC er på sitt høyeste på ettermiddag/kveld og faller gjennom natten når aktiviteten i bygningene er på sitt laveste, sier han.

Denne forskjellen i VOC kan, ifølge rapporten, føre til bedre inneklima, tryggere arbeidsforhold og lavere sykefravær. Spørreundersøkelsene blant de ansatte, før og etter eksperimentet, bekrefter også dette.

Fjernet alkoholbasert håndsprit Hemsedal kommune har nå fjernet all alkoholholdige desinfeksjonsmidler og håndsprit i sine bygg og opprettholder overvåkingen av inneklimaet i kommunens bygg.

Mange involverte i prosjektet: F.v.: Frank Brundtland Steder (sjefsforsker, FFI), Tore Rismyhr (salgsdirektør, Airthings), Hans Petter Grette (rådgiver, SoftOx Defense Solutions), Erika Liutkeviciene (renholdsleder, Hemsedal kommune), Stephan Gundersen (kommunaldirektør, Hemsedal kommune, Søvli Aalrust (hovedverneombud, Hemsedal kommune), Rune Jomaas (adm. dir., SoftOx Defense Solutions). Bildet er tatt av en av hovedpersonene, leder for eiendom I Hemsedal kommune, Odd Magne Andredal.

renhold og drift. I tillegg har det vist oss at digitale hjelpemidler og godt samarbeid internt, og med andre, er helt nødvendig for å flytte kommunen fremover, forteller Anderdal.

Anderdal er overbevist om at norske kommuner må tørre å involvere seg i piloter og nybrottsarbeid.

– Vilje og engasjement rundt arbeid med pilotprosjekter er motiverende, inspirerende og gir økt kunnskap.

Anderdal og Hemsedal får skryt av Rune Jomaas, administrerende direktør i SoftOx Defense Solutions, som har levert desinfiseringsmidlene til forsøket i Hemsedal og bidratt i gjennomføringen av pilotprosjektet.

– Som leverandør drar man nytte av å være med på prosjekter som dette. Norske kommuner er flinke til å dele i utgangspunktet, men Odd Magne og Hemsedal kommune er veldig rause og det smitter over på resten av gruppa, forteller Jomaas som forklarer at SoftOX fikk øynene opp for prosjektet etter at NKF og Hemsedal hadde kommentert de første funnene av økte VOC-verdier i Renholdsnytt.

Sensorleverandør, det norske selskapet, Airthings, har også merket seg delingskulturen i norske kommuner og tar nå med seg Hemsedal ut i den store verden.

– Vi er i 20 forskjellige land i dag og kan ta med oss til utlandet at de må se til Hemsedal som har verdens beste luft, ute og inne, sier Tore Rismyhr, salgsdirektør i Airthings.

Eiendomsledere må være mer strategiske Anderdal forteller avslutningsvis at eiendomsledere, som sliter i tildelingen av ressurser, bør tenke enda mer strategisk.

– Vi må være mer taktiske og gjennomføre tiltak som fører til politisk og administrativt engasjement. Med inneklimasensorikk kan Hemsedal lett ta ut forståelige og gode rapporter som synliggjør behov. Dessuten får vi drahjelp av rektor og omsorgssjefen som aldri vil godta at eksempelvis CO2 er et stort problem i «deres» bygg. Helse og oppvekst har alltid sterke kort i kommunale budsjettprosesser, så vi på eiendomssiden må jobbe sammen med helse og oppvekst for å belyse felles behov på tvers av områdene, avslutter han.

VOC – flyktige organiske forbindelser Omfanget av flyktige organiske kjemikaler (VOC) varierer med aktivitet, forurensningskilder, materialer og luftevaner. Det kan ikke utelukkes at eksponering av VOC utgjør en helserisiko, og ifølge Eurolab er VOC-forbindelser skadelig for menneskers helse og miljø.

– Piloten har ført til nye rutiner innen

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

33

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Parken skaper nysgjerrighet og tilfører noe unikt i Sørumsands sentrum. Konseptet for parken er inspirert av tre ulike landskaps­ typologier: Terrassert terreng, skogholt og bekkeløp. Foto: Kjell M. Jacobsen

Terrassert landskap, skogholt og bekkeløp

Sletta park i Sørumsand Det flotte anlegget Sletta park på 2 648 m2 ligger i sentrum av Sørumsand og ble åpnet i juni 2022. Parken, med en total investeringskostnad på om lag 18 millioner kroner, var opprinnelig planlagt å stå ferdig i slutten av 2019, men forskjellige utfordringer underveis gjorde at prosjektet ble tre år forsinket.

Parken ligger sentralt i Sørumsand, lokalisert på en trekant-tomt nord for sentrumsfunksjonene. Parken avgrenses av Kuskerudveien i sør og Sletta i nord. Mot vest grenser parken til villabebyggelsen. Parken ligger som et bin-

34

deledd mellom sentrum og Glomma.

Konseptet for parken er i hovedsak inspirert av tre ulike landskapstypologier: terrassert landskap, skogholt og bekkeløp.

En tidlig morgen treffer vi prosjektleder Sajad Seyedi fra Lillestrøm kommune (tild. Skedsmo, Fet og Sørum kommuner) som forteller at han kom inn i prosjektet i månedsskiftet februar/mars 2020.

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Sletta park - Sørumsand

Opprinnelig var det Sørum kommune som har vært oppdragsgiver og ansvarlig for kontrakten. Skedsmo kommune har bistått med kunngjøring av konkurransen. Helt fra starten av prosjektering har det vært forsinkelser på grunn av budsjetter og kommunesammenslåing.

Seyedi overtok prosjektet fra en konsulent i Sørum kommune.

– Jeg tok over prosjektet i starten av 2020. Da var kontrakt med entreprenør tildelt, alt var ferdig og vi var klare til å begynne. Planen var at entreprenørarbeidene skulle starte sommeren 2020.

Søknadsplikt – reguleringsplan – Vi samlet alle involverte parter; prosjekterende, utførende og prosjektleder til et oppstartmøte i mars 2020. Vi var allerede forsinket og prøvde å forsere prosjektet. Da planen for denne parken ble godkjent var dette ikke søknadspliktig i Sørum kommune, men det var det etter sammenslåingen (1. januar 2020) til Lillestrøm kommune, forteller Seyedi.

Da begynte utfordringene.

– Området var tidligere et boligfelt hvor det har vært regulert inn en turvei i den vestre enden av denne parken. Vi

12.07.2019: Kunngjøring av konkurranse.

27.09.2019: Det er ikke budsjettmessig dekning på nåværende tidspunkt til å gå videre med

konkurransen. Konkurransen avlyses.

22.11.2019: Ny kunngjøring gjennom konkurranse.

30.03.2020: Tildelt Landskapsentreprenør.

Investering: Areal:

18 millioner kroner 2647 m2

Planperiode: September 2019 - april 2022 Byggeperiode: April 2021 - juni 2022

sendte prosjektet til plan og bygg og det ble mye frem og tilbake. Vi forklarte at vi hadde dårlig med tid og var allerede sterkt forsinket, men vi nådde ikke frem i første omgang. Det neste vi gjorde var å innkalle til en forhåndskonferanse med blant andre vei og avløp og kultur.

Etter flere runder med møter blir resultatet at parken må prosjekteres på nytt for å ta høyde for turveien.

– I rammesøknaden måtte vi tilbake til tegnebrettet. Tilleggsarbeider skapte nye kostnader og med det måtte nye budsjetter utarbeides, forklarer Sayedi.

Blant annet vann- og avløpskostnader for drening av parken kom som et tillegg til opprinnelig planen. I området her var det også tre lysmaster som måtte endres. Det skapte nye utfordringer.

– Alle de nye og uforutsette elementene medførte at alt måtte omprosjekteres med nytt kostnadsbudsjett. Blant annet varslet entreprenør tilleggsarbeider. Jeg har faktisk aldri brukt mer tid på møter enn på dette prosjektet.

Kabelledninger – Sent på høsten 2020 måtte vi involvere nettleier grunnet at vi trengte hjelp til å kartlegge hvor ledningene lå. Det førte til 2-3 måneders forsiktig graving

Sajad Seyedi, prosjektleder i kommunalområde forvaltning og utvikling, har tatt plass i en av de nye hengekøyene i parkens sørvestlige del. Han er glad for at de kunne åpne den nye parken sommeren 2022. Foto: Kjell M. Jacobsen

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

35

4

Parken sett fra vest. Foto: Kjell M. Jacobsen

etter kabelledninger og nye seks måneder forsinkelse på prosjektering, forteller prosjektlederen.

Planen var at vår og sommer 2020 skulle brukes på å sluttføre prosjektet, men først sommeren 2022 står parken ferdig.

Planleggingsperiode: 2020-2022 – Normalt når alt er tilrettelagt skal et prosjekt som dette ha seks måneder planleggingstid deretter en prosess og ferdigstil-

lelse i løpet av de neste 5-6 månedene.

Bortsett fra forsinkelsene har samarbeidet mellom arealplanleggerne, prosjekterende og utforørende vært godt. – Vi har fått mye hjelp fra spesielt miljøteknikketaten i kommunen som har bistått oss med prosjektering og mange andre oppgaver. Når de først ble involvert, så må jeg si at avdelingen har vært veldig løsningsorienterte.

Parken De utførende entreprenørarbeidende begynte i april i år og blir ferdig sommeren 2022. Det etableres tre hovedsoner i parken.

I det nord-vestlige hjørnet etableres en sone for sosiale sammenkomster og utendørs undervisning. Her er det sittebenker til skoleaktiviteter, gruppesamlinger og mulighet for piknik. I det sørvestlige hjørnet etableres en lund med

Vi gratulerer Sørumsand med ny park og takker for prosjektsamarbeidet med Lillestrøm kommune.

Parken fra nord til sør med dreningsrister, metallplater, bro sten og trær.

Foto: Kjell M. Jacobsen

36

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

hengekøyer mellom trærne. Den østlige delen av parken er dedikert til lekeplass med et lekekonsept som tilbyr et bredt spekter av lekeverdi, samtidig som det blir et identitetsskapende element i nærmiljøet.

Største utfordring På spørsmål om hva som har vært den største utfordringen med parken svarer Seyedi: – Oppstart. Det å få prosjektet i gang har vært den største utfordringen.

Opprinnelig var det budsjettert med en prosjektkostnad på 7 millioner kroner.

Underveis ble det 14 millioner kroner, og nå viser alle beregninger at vi lander på om lag 18 millioner kroner. Med andre ord nærmer det seg en tredobling av prosjektkostnad fra opprinnelig budsjett.

Hva kan man lære?

– Dette prosjektet ble skadelidende av at det kom skjevt ut fra start. En kombinasjon av en ugunstig start, kommunesammenslåingen og endring i søknadsplikt eller ikke har vært veldig uheldig.

Flere omdisponeringer, ny regulerings-

Den østlige delen av parken er dedikert til lekeplass. Foto: Kjell M. Jacobsen

plan, nye forsinkelser og følgelig ekstra prosjektkostnader.

– Man må bli flinkere på grunnleggende undersøkelser i detaljprosjekteringen og enighet om prosjekteringsfasen.

Samspillet mellom avdelinger kan alltid bli bedre og hele prosessen må gå mer på skinner for at man skal kunne oppnå en best mulig prosjekttid og lavest mulig kostnad, avslutter prosjektleder Sajad Seyedi.

BRUK EN TOTALLEVERANDØR. Nomek utvider med Europeiske kvalitetsprodukt fra Cappellotto og Fico. I tillegg fortsetter vi å levere våre egenproduserte løsninger :

• • •

Mobil avvanning Slamsuger Spylebil/kombi

• • •

Recycler Supersuger Tankhengere

kvalitet setter spor

NOMEK AS Grandevegen 13 6783 STRYN 57 87 07 70 – post@nomek.as

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

www.nomek.as

37

Kyra Byrne Mastergradsstudent

Hvordan forholder norske kommuner seg til digitalisering?

Basert på erfaringer gjennom intervju, praktikk og konferanser muner og fylkeskommuner ved bruk av kunstig intelligens. Min rolle i selskapet har vært å innsamle data om den norske veisektoren, alt fra hvordan veisektoren i kommunene fungerer rent praktisk, hvilke problemer de møter på i hverdagen og hva de gjerne skulle ønske var bedre. Selv om Norge og Danmark er svært like på mange områder, er det viktig å forstå seg på Norges marked – da det var et nytt marked for Pluto Technologies.

Kyra Byrne, her fra Vinterdriftskonferansen i 2021.

Foto: Skjermdump fra overføringen av konferansen.

Jeg er i gang med mitt siste år av en mastergrad i byplanlegging på Roskilde Universitet i Danmark. Gjennom mitt masterprogram er det innarbeidet ett

helt semester der vi får lov til å velge et valgfritt sted å være praktikant. Mitt valg falt på et IT-selskap som har utviklet et veiforvaltningssytem for kom-

Gjennom min prosess med å innsamle data har jeg utført omkring 50 intervjuer med ulike aktører innenfor veisektoren i Norge. 30 av disse er kommuner, 7 av dem er fylkeskommuner og resten er ansatte i Statens Vegvesen, forskere, og andre bedrifter som jobber med teknologiske løsninger opp mot veisektoren. Jeg har også deltatt på en rekke ulike konferanser som har omhandlet vei. Det har vært ekstremt mye metodisk data å behandle, men det har vært veldig gøy og utfordrende å utføre et slikt prosjekt. Under intervjuene spurte jeg ofte hvordan kommunene forholdt seg til ny teknologi – er det noe de er åpne for? Er jeg ung og naiv som tenker at teknologi kan være en god løsning på mange av de problemene kommunene

TIL ALLE VANNVERK I VESTLAND FYLKE 21. september blir det arrangert semifinale og kåring av Vestlandets beste drikkevann.

Konkurransen skjer på Quality Hotel Edvard Grieg, Sandsli 21.-22. september 2022 Arrangør: Vann Vest AS. Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

38

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

forteller at de har? Dette hadde jeg lyst til å se nærmere på.

Med mange gode, spennende og innholdsrike samtaler har det vært veldig gøy å samle inn så mye data. Det har samtidig vært vanskelig å begrense seg. Jeg vil prøve å summere opp noen av mine viktigste funn vedrørende spørsmålet om hvordan norske kommuner forholder seg til digitalisering.

Midler og ressurser Kommunene er generelt sett åpne for å prøve ny teknologi, men er avhengige av to faktorer for å få det til å fungere på en optimal måte. Midler (budsjett) og ressurser (ansatte). Kommunene arbeider innenfor et stramt budsjett og synes selvfølgelig det kan være utfordrende å investere i nye systemer uten å vite hvordan det vil fungere. Pengene som blir brukt på å investere i nye systemer er det ikke noe problemer med å finne bruk for andre steder. Derfor er det også vanskelig å ta en slik beslutning. Hvis de først bestemmer seg for å investere i et nytt system, er brukervennlighet og tilgjengelighet sentralt. Uten ansatte til

å følge opp på systemene, vil de heller ikke bli tatt i bruk. Mange av kommunene sliter med akkurat dette problemet – de har investert i et system som ikke blir brukt da de ikke har ressurser til å sette ansatte på denne oppgaven.

Hvem bestemmer?

Kommunene kan vegre seg for å ta i bruk et system som blir «tvunget» på de fra politikere eller lignende. Politikere har ofte ikke like mye kunnskap om hva som er nødvendig for arbeiderne i veisektoren. For at systemet skal kunne bli brukt på best mulig måte, må det være et system veiingeniørene mener vil hjelpe dem med dagligdagse gjøremål – systemene må gjøre hverdagen deres enklere og ikke mer krevende. Man kan ikke digitalisere bare for å digitalisere, man må være siker på at systemet vil fungere godt i praksis. Her er samarbeid mellom arbeidere i veisektoren og politikere viktig.

Teknologisk kompetanse Kompetanse innenfor teknologi spiller også en sentral rolle inn i hvorvidt kommunene føler seg komfortable med å bli

mer digitale eller ikke. Uten tilstrekkelig kompetanse kan ny teknologi gjøre hverdagen til enkelte mer krevende, og dermed endre holdningen de har til digitalisering av kommunene. God opplæring, oppfølging og gjennomgående samtaler er sentralt for å få til gode løsninger, sammen.

Dette er noen av hovedfunnene jeg ville belyse som jeg kom frem til gjennom intervju med kommuner, fylkeskommuner og vegvesenet, samt samtaler med veiingeniører på konferanser.

Jeg vil til slutt takke alle som har stilt opp til intervju, samtaler og informasjonsdeling med meg gjennom denne prosessen. Jeg vil videre skrive min masteroppgave i samarbeid med Statens Vegvesen om autonome driftsmaskiner, og hører gjerne fra deg hvis du har noen spennende tanker om hvordan dette vil påvirke arbeidere og samfunnet rundt.

Ta gjerne kontakt med meg på kyrab11@hotmail.com

Totalleverandør av trafikkmateriell Samferdsel

Sjekk oss ut på www.bdsamferdsel.no

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

39

Fra konferansen i 2021: Også i 2022 blir det anledning til å møte kollegaer fra hele landet. Foto: Kjell Jørgen Holbye

27. – 28. oktober i Trondheim

Jobb smartere 2022 Jobb smartere er årets største og viktigste møteplass for landets ledende nettverk innen offentlig bygg- og eiendomsforvaltning; fagforumet NKF bygg og eiendom.

Her møtes ledere fra hele kommuneNorge for å drøfte hvordan jobbe smart med eiendom i samspill mellom drift og renhold, vedlikehold og utbygging.

Konferansen tar opp temaer som: • Finnes den optimale organiseringen

40

av forvaltning, drift og vedlikehold?

• Eiendom må også bidra til at kommunene skal nå FNs bærekraftsmål, og dette vil bli en viktig sak i planleggingen fremover, slik det også fremholdes i NKFs vedtatte strategi.

• Hvordan balansere i skjæringspunk-

tet mellom politikk og eiendom?

Hvordan få større innflytelse? Hvordan rekruttere unge arbeidstakere til kommunene?

• Sporbarhet og dokumentasjon av byggets egenskaper er helt nødvendig for en bærekraftig næring, men

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

hvordan forholder vi oss til eierskap til data, og hva er godt nok når vi skal levere kvalitet og møte FNs bærekraftmål samtidig?

Deltagerne får oppleve to matnyttige dager med aktuelle tema, knyttet til fremtidens bygg.

Konferansier 2022 Den som skal binde det hele sammen på årets konferanse er en ekte og oppriktig teknologioptimist, som holder energiske og inspirerende foredrag om digitalisering, teknologi, kunstig intelligens og roboter.

Eirik Normann Hansen har over 20 års erfaring som leder, rådgiver og forretningsutvikler, og har gjennom hele sin karriere jobbet med og for digitalisering og endring. Eirik er spesielt opptatt av hva teknologi betyr for oss mennesker, organisasjoner og samfunn, og hvordan dette former verden nå og i tiden som kommer.

Vi har utfordret Normann Larsen til å fortelle oss om hva dette vil bety for kommune-Norge, og gleder oss til at

han skal lose oss gjennom konferansedagene. Ikke minst er vi spent på om han kan gi oss et svar.

Bærekraftig i Trondheim Trondheim er årets vertskommune, og ønsker velkommen til bærekraftbyen Trondheim!

Blant lokale innslag vil vi trekke frem foredraget om Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, NDR. Siden 1869 har håndverkere, kunstnere og forskere ved NDR ikke bare gjenreist nasjonalhelligdommen etter flere branner i middelalderen. De har også tilegnet seg unik kunnskap om byggeskikk og byggemetoder.

– Fremdeles jobber håndverkere i NDRs verksteder etter gamle håndverksmetoder, og de kan sees i aktivitet, både inne i Nidarosdomen - og på stillaser utenfor. I 2020 fikk NDR plass på UNESCOs fortegnelse over gode vernepraksiser, og kanskje blir det også en mulighet til å besøke nasjonalhelligdommen, forteller rådgiver i NKF, Elisabeth Leikanger.

Årets konferansier Eirik Normann Hansen. Foto: Talerlisten

– Videre blir det spennende å høre om hvordan Trondheim eiendom har videreutviklet bruken av droner, og hvordan de jobber med kompetanseutvikling gjennom en egen eiendomsskole. Hvorfor bruke tid på å finne opp kruttet på nytt når du kan møte smarte og rause kolleger fra hele kommune-Norge, som gjerne deler kunnskap for et bedre samfunn, avslutter Leikanger.

Se kommunalteknikk.no for program og påmelding.

Vi sees i Trondheim!

Brimer høydebasseng

-

Høydebasseng med innside av glassfiber Lyse og glatte innsider Lett å halde reint Lave driftskostnadar

Det er tanken som teller!

Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

www.entec.no

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Entec Group AS | Storehølvegen 9 | 6065 Ulsteinvik | post@entec.no

Effektive løysingar

41

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Krever klimagassregnskap Kommunene i hovedstadsregionen investerer årlig for 10 milliarder kroner. Nå stiller de i felleskap krav til klimagassregnskap.

CO2-utslipp knyttet til bygg og anlegg var 13 millioner tonn i 2017, eller 25 % av Norges totale utslipp. Omlag 75 % av klimagassutslippene er knyttet til produksjon og transport av byggevarer. Kommunene har både som eier av formålsbygg og som utviklingsaktør, en viktig rolle i å redusere utslippene. Derfor må klimagassutslippene dokumenteres på en best mulig måte.

NKF-nettverket vil nå kreve at det leveres klimagassberegninger både for prosjektert og ferdigstilt bygning og at det brukes aktivt som et styringsverktøy gjennom byggeprosessen. Kravene som nå stilles i regionen, viser blant annet noe om omfanget av beregningene og legger særlig vekt på klimagassregnskapet for byggematerialene samt energifaktorer,

eierskap til data og kvaliteten på dem og hvordan det skal rapporteres.

Forutsigbarhet for leverandører – Ambisjonen er at kommunene skal opptre likt overfor leverandørene når de bestiller klimaregnskap for sine byggeprosjekter. På den måten får kommunene bedre oversikt over egne utslipp

Osloregionnettverket til Norsk Kommunalteknisk Forening har i 2021 hatt en arbeidsgruppe som nå kommer med anbefaling om hvilke krav man skal stille til klimagassregnskap i byggeprosjekter. Arbeidsgruppa mener at fullstendige og transparente klimagassregnskap både er viktig for at vi skal kunne lære fra de enkelte byggeprosjektene og bli i stand til å stille mer presise kontraktskrav.

– Kommunene trenger at disse utføres på en enhetlig måte, slik at man bedre kan sammenligne regnskapene mellom prosjekter, forteller miljørådgiver i Asker kommune, Jonas Tautra Vevatne, som er nettverksleder: – På den måten sikrer vi at kontraktskrav om klimagassreduksjoner faktisk følges, fortsetter han og påpeker at dette har vært en utfordring i tidligere prosjekter.

Osloregionnettverket: Nettverk i regi av Norsk Kommmunalteknisk Forening Består av kommunene: Asker, Bærum, Frogn, Lillestrøm, Lørenskog, Nesodden, Nittedal, Nordre Follo, Oslo, Ringerike, Rælingen, Vestby, Ås

42

Jonas Tautra Vevatne er nettverksleder og til daglig miljørådgiver i Asker kommune.

Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Vest Vind Media

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

og til å ta gode valg av løsninger som bidrar til å redusere klimagassutslippene innen 2030, forteller Vevatne: – De fleste av landets kommuner har satt langt høyere klimaambisjoner enn regjeringen, og for å nå de, må utslipp fra kommunale byggeprosjekt reduseres.

Administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening, Kirsti Kierulf applauderer nettverkets arbeid.

– Det er viktig og riktig at kommuneNorge går foran og stiller krav om vi skal nå klimamålene. Det at det nå stilles felles krav i hele Osloregionen viser at kommunene skaper forutsigbarhet for leverandørene, samarbeider på tvers av kommunegrenser og går foran i bærekraftsarbeidet.

Fortsettelse side 44

Kirsti Kierulf er administrerende direktør i NKF. Foto: Chris Caspersen

Illustrasjon: Jonas Tautra Vevatne, Asker kommune.

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

43

Dette er kravene til kommunene i Osloregionen: Alle beregninger skal gjøres i henhold til den nasjonale standarden for klimagassberegninger: NS 3720 «Metode for klimagassberegninger for bygninger»: Omfang av helhetlige beregninger: Det skal utføres en avansert klimagassberegning med lokalisering i henhold til tabell 1 i kapittel 7.7 i NS3720.

Informasjonsmodul B8, transport i drift (kapittel 7.6 i NS3720) kan utelates fra beregningene, med mindre annet er spesifisert. Det betyr at følgende moduler alltid er inkludert: A1-A5, B2-B5, B6, C1-C4 og D. Energifaktor: Det skal benyttes to scenarioer for elektrisitet iht. kap. 7.5.3 i NS3720.

Transparente rapporter: Det skal rapporteres i henhold til kapittel 8 i NS3720. Resultater presenteres for hver informasjonsmodul som angitt i tabell 4 (hensiktsmessige tilpasninger tillates) Referanseenhet for presentasjon av resultatene er valgfri, men enheter som muliggjør omregning mellom referanseenheter må tydelig presente-

44

res i rapporten (herunder m2 BTA, m2 BRA, antall antatte brukere/personer og bygningens levetid) Som vedlegg til rapporten leveres resultater iht. tabell 4 og livsløpsinventar (bakgrunnsdata som kvantifiserer bygningen) i egnet filformat som gjør det enkelt å gjøre disse dataene maskinlesbare. .xls/Excel –format (er et greit utgangspunkt).

Eierskap til data: Byggherre bør minimum ha lesertilgang i OneClickLCA (eller tilsvarende) og tildeles rettigheter til redigering etter overlevering av bygget. Ved prosjektets slutt bør en kopi av Asbuilt-regnskapet overføres byggherre da klimagassregnskapet (bl.a. B6 og B8) skal oppdateres etter to års drift.

Krav til datakvalitet: Som det påpekes i kapittel 6.4 i NS3720, vil datakvaliteten være lavere i innledende faser sammenlignet med beregningene «som bygget». Det forventes at man etter beste evne etterstreber datakvalitet på nivå 1 i «som bygget»-beregningene, særlig for informasjonsmodulene A1-A5, B3-B5 og B6.

Vise samsvar med prosjektets klimagasskrav: Krav til klimagassutslipp er spesifikke for hvert enkelt oppdrag og fastsettes i tidligfasen av prosjektet.

Den delen av klimagassberegningene som knyttes til kontraktskravet vil (som oftest) ha et mindre omfang enn den helhetlige beregningen (i punkt 1).

Vanligvis vil kontraktskrav til utslipp fra materialbruk være knyttet til bygningsdelnumrene i 2 Bygning i henhold til NS 3431 inkluderes, og ikke utslipp knyttet til tekniske installasjoner (selv om dette er inkludert i klimagassrapporteringen).

Kravet vil også vanligvis knyttes til bare enkelte av informasjonsmodulene som angår materialer, som for eksempel A1-A3 (evt også A4+A5) og B2-B5 (særlig B4 utskifting). Men kontraktskravet kan også omfatte transport av byggematerialer og masser (A4) og montasje og oppføring på byggeplass (A5).

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Lyssetting av Kalvøybrua I forrige nummer av Kommunalteknikk hadde vi en artikkel om fremtidens utendørsbelysning i Bærum kommune, og hele 6 bilder av den flotte belysningen av Kalvøybrua, uten å gi lysdesigner eller øvrige aktører sin velfortjente omtale. Dette ønsker vi nå å rette opp i, og har derfor fått Petter Kristiansen i Veilyskompetanse AS, som var lysdesigner og prosjektleder, til å fortelle litt om dette spennende prosjektet.

Petter Kristiansen Veilyskompetanse AS

Som en del av mitt engasjement i fremtidens utendørsbelysning i Bærum kommune, ble jeg bedt om å lage et belysningskonsept for Kalvøybrua forteller Kristiansen. Brua er en hengebru på 96 meter, og forbinder Kadettangen med Kalvøya, kanskje mest kjent, i hvert fall for de litt eldre, for sine musikkfestivaler fra 1971 til 1997.

En av utfordringene var at det ikke bare skulle være en kunstnerisk belysning, men også sikkerhetslys for de som ferdes over brua etter mørkets frembrudd.

Man kan vel være enige om at brua i seg selv ikke er et spektakulært skue, og den er heller ikke en veldig påkostet konstruksjon. Således konkluderte vi med at det mest spennende med den var de markante spennene, og kanskje særlig forankringen til land. Likeledes de fire «tårnene» på nesten 10 meter som rager opp over gangbanen. Belysningskonseptet ble derfor å beskrive selve spennene med de kraftige wirene, samt opplys på tårnene. Ved å feste nedadrettet LED-lister på wirene ville man også få god allmenbelysning på brua.

Utfordringen var at den belyste brua skulle kunne observeres fra E18 og Bærum rådhus, som jo er et godt stykke unna. Samtidig skulle brukerne av brua ikke blendes. Siden den henger over farbart vann, var det også en utfordring med kunstig lys i forhold til de som ferdes på sjøen, samt fisk og innsektsliv.

En slik hengebru, og dens wirer er jo også i bevegelse, hvilket ga ytterligere

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Kalvøybroen. Foto: Datek

utfordringer. Anlegget skulle ikke fremstå som glorete og prangende, men belyses med en «nennsom hånd». Vi tillot oss imidlertid å ha farget lys, såkalt RGB på de fire tårnene, mens LED-listene på wirene var på 4.000 Kelvin.

Et krav til anlegget var at det skulle kunne styres både i forhold til «oppetid», neddimming og fargeveksling av tårnene. Leverandør av lysutstyret hadde løst dette ved hjelp av DMX/Dali 0-10V, men kun med lokal styring. Som omtalt i forrige nummer hadde Bærum kommune allerede anskaffet et styringssystem, som blir styrt fra en sentralt plassert server. Disse to systemene måtte derfor kunne «snakke sammen», men det løste vi, og nå kan ansvarlig for utendørsbelysningen i Bærum kommune sitte på kontoret å styre anlegget, eller for den saks skyld via sin mobiltelefon fra Bahamas. Hovedlyset har en forhåndsdefinert dimmeprofil, og klokken 2230 dimes anlegget ned til et

minimum. Er det rosa eller blå sløyfeaksjon endres tårnene til den fargen, og ved lokale arrangement markeres også disse.

Slike anlegg er ikke så robuste som vanlig gatebelysning, og de er dessverre også mer utsatt for hærverk. Dette har Bærum kommune «løst» ved å ha et lite beredskapslager, da slikt utstyr ofte har lang leveringstid. Kort sagt; tar du deg råd til å bygge så fine anlegg, må du også ta deg råd til å følge dem opp, også i forhold til beredskap, justering, renhold og ettersyn.

Deltagere i prosjektet: Byggherre: Bærum kommune Lysdesign og prosjektledelse: Veilyskompetanse AS Leverandør av belysningsutstyr: Rebel Light AS Leverandør av styringssystem: Datek Light Control Montasje: Laje (tidligere nettservice)

45

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Møre og Romsdals beste drikkevann 2022, her ved glade og stolte vinnere: Dag Søvik, enhetsleder, Rauma kommune og Sondre Rokstad Grimsmo, avd.ing., Tingvoll kommune.

Vinnere av Møre og Romsdals beste drikkevann Norsk Kommunalteknisk Forening har sammen med Norsk Vann kåret Møre og Romsdals beste drikkevann. Åndalsnes og Isfjorden vassverk fra Rauma kommune vant klassen for grunnvannskilder. Vannverket forsvarte med det fylkestittelen fra 2018. De er også tidligere norgesmester i 2010.

I klassen for overflatekilder vant Indre Tingvoll vassverk fra Tingvoll kommune.

De er også tidligere fylkesmester fra 2015.

Begge vannverkene kan nå titulere seg med: Møre og Romsdals beste drikkevann.

Konkurransen ble avholdt i forbindelse med en vann- og avløpskonferanse i Ålesund, 11. mai.

– Konkurransen denne gang ga to klare vinnere. Vannkvaliteten hadde større

46

variasjon denne gangen sammenlignet med tidligere år. Men generelt var det gode kandidater som ble vurdert med

to verdige vinnere som stod igjen til slutt, sier juryformann Johan P. Nielsen etter at konkurransen var over.

Vannverkskandidater Møre og Romsdal Aure vassverk Barstadvik vassverk Brattvåg vassverk SA Garnes vassverk Giske kommunale vassverk Hareid kommunale vassverk Hellesylt vassverk Indre Tingvoll vassverk Prestelva vannverk Stordal vasslag Sunndal vannverk Tverrlia vannverk Vasstrandlia vassverk Åndalsnes og Isfjorden vassverk

Aure kommune Østra kommune Ålesund kommune Ulstein kommune Giske kommune Hareid kommune Stranda kommune Tingvoll kommune Surnadal kommune Fjord kommune Sunndal kommune Aukra kommune Ålesund kommune Rauma kommune

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Rogalands beste drikkevann 2022 i klassene grunnvannskilder og overflatekilder er kåret. Vinnerne her f.v.: Asgeir Kleppa fra Gjesdal kommune og Agnar Svanes fra Eigersund kommune.

Vinnere av Rogalands beste drikkevann Kåringen fant sted under en vann- og avløpskonferanse på Sola. Dirdal kommunale vannverk i Gjesdal kommune vant klassen for grunnvannskilder.

Gjesdal har tidligere vunnet med Oltedal vannverk, som er Norgesmester fra 2013.

Hellvik vannverk fra Eigersund kommune vant klassen for overflatekilder.

Vannverkskandidater Rogaland Brekke vannbehandlingsanlegg dirdal kommunale vassverk hellvik vannverk langevann vannbehandlingsanlegg Sand vassverk Sauda vannverk Tyssværvåg vassverk Vassryggen

Karmøy kommune Gjesdal kommune Eigersund kommune IVAR IKS Suldal kommune Sauda kommune Tysvær kommune Sandnes kommune

Vannverkene kan nå ta med seg videre at de har Rogalands beste drikkevann.

– Det er som vanlig bare de beste vannverkene som deltar. Konkurransen var veldig jevn og fryktelig vanskelig å bedømme. Det var så likt måtte vi ta en ny runde med juryen i klassen for grunnvannkildevann for å finne en vinner. Her er det egentlig åtte vinnere med et veldig godt vann, men to verdige vinnere som vant til slutt, sier juryformann Johan P. Nielsen.

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Det er fortsatt semifinaler igjen. Meld på din kommune her og bli med å kjempe om tittelen «Norges beste drikkevann».

Konkurransen har blitt arrangert siden 2001

47

KURS OG KONFERANSER HØST/VINTER 2022 Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

AUGUST 23. Renhold av sanitæranlegg og svømmehaller 25. Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng

Svolvær Oslo

NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom

SEPTEMBER 8.-9. Fagkonferansen for Plan- og byggesak 9. Bærekraft i eiendomsforvaltningen 1

Drammen Webinar

NKF byggesak/NKF plan og miljø NKF bygg og eiendom

OKTOBER 27.-28. Jobb Smartere

Trondheim/Digitalt

NKF bygg og eiendom

NOVEMBER 17.-18. Vinterdrift

Bodø/Digitalt

NKF veg og trafikk

DESEMBER 7.-8. IK-bygg konferansen

Oslo

NKF digital

TIL ALLE VANNVERK I SOGN OG FJORDANE 8. mars 2023 blir det arrangert semifinale og kåring av Sogn og Fjordanes beste drikkevann.

Konkurransen skjer på fagdagane 8. og 9. mars 2023 på Scandic Hotell Sunnfjord i Førde.

Arrangør: Driftsassistansen i Sogn og Fjordane.

Påmelding: www.norgesbestedrikkevann.no

48

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge.

Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no ØLEN BETONG AS Bjoavegen 191 - 5582 Ølensvåg Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, for­sterking, jord- og asfaltarmering.

Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse.

Membraner og radonsperre.

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering.

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no Vi er totalleverandør av driftskontrollsystemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo.

• Driftskontrollanlegg VA • Automatikk og elektro • Skjermsystemer SCADA og DCS • PLS-systemer og instrumentering • Kommunikasjonsløsninger • Rapport- og FDV-systemer for VA • IIoT og skyløsninger

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og ­temperatumåling.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts­ kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort.

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere.

Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.

Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Arbeidstøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

49

LEVERANDØRGUIDE Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap AS NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Leverandør av branndører, sikkerhetsdører og spesialdører. Vi har til enhver tid 1500 branndører i stål på lager. Montering på forespørsel.

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MASKIN AS Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Mob 911 37 400 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

50

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

LEVERANDØRGUIDE Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Leverandør av branndører, sikkerhetsdører, spesialdører, luker og porter. Vi har til enhver tid branndører i stål på lager. Vi har egen monteringsavdeling som monterer alt fra branndører og stableporter, til store spesialporter. Vår datterbedrift, Mekanor, kan produsere større stålkonstruksjoner, dører til tilfluktsromsom, kraftverksdører, spesialdører/porter og luker.

Filter CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Forvaltning, Drift og Vedlikehold AIWELL AS Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter.

INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no REN-CONSULT AS T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Flytebrygger og marina VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 – post@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

IT-systemer for kommuner IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kommune. kontakt@impreso.no – Tlf: 940 59 810

Instrumenter BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no ITAS – VOLUE INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning CENTRIAIR AS +47 47971363 info@centriair.com www. centriair.com

51

LEVERANDØRGUIDE CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

Membran anlegg (væskesep.)

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer.

Enkle å bruke. Topp ytelse.

Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

52

Park og idrett, lek- og grøntanlegg BANEFILTER AS Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00 Fuglesangs leverer alt av pumper for drikkevann og slam.

Pumpereparasjon og service på alle merker.

Vi optimaliserer gamle pumper og reduserer strømutgiftene med opptil 25%!.

Rask overflatebehandling av pumpekummer i betong.

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service

SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester FRISKE ROM AS Totalleverandør av radontjenester Tlf. 40 61 63 65 post@friskerom.no www.friskerom.no

RADONMANNEN AS Garantert radonsikkert!

Norges største totalleverandør av radontjenester.

Tlf. 63 81 60 00 – post@radonmannen.no – www.radonmannen.no

RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/ Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

LEVERANDØRGUIDE Rør og rørkoblinger PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, ­arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, ­Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, ­Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og hav­områder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk ­modellering. Tiltaksanalyser

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge.

Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

• Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

Sand/saltspredere, feiemask.,

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy.

2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing.

Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde.

Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi­ biler.

NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor.

Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Slanger og armatur TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen

53

LEVERANDØRGUIDE 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

Internett: www.tess.no Styrt boring ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringspark - 4994 Aukland Tlf. 37 15 68 00 – Fax 37 15 34 36 bjs@klaro.no -www.rensing.no Renseanlegg 5 - 1000 PE. Klaro renseanlegg

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing.

Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®.

Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Tilfluktsrom AS NORFO Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no Ledende leverandør av tilfluktsrom. Vi leverer dører, ventilasjon og utstyr til tilfluktsrom.

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

54

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973 UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring.

3D Design – Prosjektering – Produksjon – Montering - Oppstart – Service.

Komplette løsninger for vannverk.

UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m.

Agentur på LIT og AMIAD. ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vannforsyning, avløp og VVS HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

3

KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

LEVERANDØRGUIDE AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no AVK tilbyr et bredt spekter av ventiler, hydranter og tilbehør for å møte markedets mange behov og krav. AVK tilbyr produkter av høy kvalitet og benytter materiell som sikrer at vannkvaliteten er optimal helt fram til forbrukeren. AVK produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og er solgt i mer enn 100 land verden over.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no

MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA) Factory Automation Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service MILJØ OG FLUIDTEKNIKK AS (MFT) Tlf.: 66 84 88 44 www.mft.no, post@mft.no MFT utvikler og leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann: – mengderegulatorer – nivåregulatorer/terskelsystemer – tilbakeslagsventiler – partikkelavskillende regnvannsoverløp – partikkelavskillere overvann – stengeventiler

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2022

Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor.

Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann.

Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCALEIT AS Hovedkontor: Vestvollveien 30B – 2019 Skedsmokorset Tlf: +47 64 83 67 50 E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m.

SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verktøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Verne- og redningsutstyr TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS – VOLUE INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no Sensorer og målesystemer– Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

55

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Tollbugata 8 A 0152 Oslo

Overløpsutslipp – Oversvømmelser – Fremmedvann - VI BISTÅR MED KUNNSKAP OG SMARTE LØSNINGER

Nedbørmålere og partikkelavskillende overløp i Bodø kommune Bodø kommune ved VA avdelingen har installert en rekke partikkelavskillende tverroverløp med skumskjerm og mengderegulator. Det gir redusert forurensning og god hydraulisk kontroll. Overløpene er prefabrikkert i GRP i Norge og konstruert med en kalibrert terskel, Fluidwing og nivåmåler. Dette gjør at en får målt mengde avløpsvann som går til utslipp.

Samtidig er det installert helårs nedbørmålere med oppvarmet kolbe og temperatursensor. Disse er del av et stort nettverk med nedbørmålere som leverer data til met.no over hele landet.

Data fra overløp og nedbørmålere overføres til regnbyge.no. Her vises nedbør, antall avlastninger, driftstid og mengde i overløp.

Kraftig regn over bebygde områder gir overvann som fyller sluk og drenssystemer. Dette blander seg med avløpsvann og strømmer under byens gater igjennom rør, kummer og pumpestasjoner til renseanlegg.

Fortetting i byområder og klimaendringer gir hyppigere overbelastning av rørnettet. Det fører til vannskader i bygninger og utslipp av avløpsvann via overløp til vassdrag og sjø.

Det er beregnet et enormt stort investeringsbehov for det kommunale overvann- og spillvannsnettet de neste tiårene. Dersom skader og ulemper skal forebygges krever det målrettet innsats.

Kunnskap og smarte løsninger vil redusere behovet for å grave opp gater og legge nye rør. Det gir mindre ulemper for beboere og næringsliv, bedre miljø og bedre økonomi i hvert prosjekt.

Rosim leverer nedbør og vannføringsmålinger, bygger og kalibrerer avløpsnettmodeller. www.rosim.no MFT leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann. www.mft.no