Karoline Brændjord: Jeg vil våkne til verden

Brændjord. Jeg vil våkne til verden.qxp 22.09.2020 12:15 Side 1

Jeg vil våkne til verden griper etter den døde, etter verden, og etter en forsonende forståelse av barndommen og døden. Sorg og frihetslengsel kommer til uttrykk som syner, fantasi og åpenbaringer, og skånselløse logiske observasjoner. Dette er en samling åpne og følelsesnære dikt som tross det triste bærer med seg en tillit til verden.

k aro l i ne br æ ndj o r d Jeg vil våkne til verden

Kan man forsones med å være forlatt? Hvor skal man vende seg når en mor tar livet sitt? Hvordan erkjenne det som kanskje ikke kan erkjennes? Og hva gjør vi i naturen når naturen ikke kan forstå oss?

Karoline Brændjord Jeg vil våkne til verden

karoline brændjord er født i 1990 og bosatt i Oslo. Hun har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland og har studert Nord-Amerika-studier og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Jeg vil våkne til verden er hennes første bok.

fo rfat t e r port rett: may th eres e vorland o m s la g : Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil desi gn

:k

9

7 8 8 2 0 5

5 3 8 4 1 2

:k

d i k t | :k

karoline brĂŚndjord

Jeg vil vĂĽkne til verden Dikt

:k

kolon forlag

© Kolon forlag, et imprint i Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2020 Omslagsdesign: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil design Satt med: Sabon 10,5/13 pkt hos Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: ScandBook UAB, Litauen 2020 Papir: 100 g Munken Premium Cream

ISBN 978-82-05-53841-2 Alle henvendelser om denne boken kan rettes til: Kolon forlag, Sehesteds gate 4 Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: redaksjon@kolonforlag.no www.kolonforlag.no Alle Kolons bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Se www.gyldendal.no/miljo

til farmor

I feberdraumen heit eg fraus.

Mit hjarta høgt i rædsla raus.

Daa fekk eg, barn, di aasyn sjaa, det var som verdi ljosna daa.

Olav Aukrust, «Barnet», Himmelvarden (1916)

lykt Arbeid får alt til å lyse. Sorg får alt til å lyse.

Jeg ble født og lyste opp mine foreldres ansikter.

Når jeg ler lyser moren min, når jeg dekker på bordet lyser faren min, når jeg skjenker vin i glassene lyser verden opp.

Jeg vokser og lyset strømmer ut gjennom fingrene.

Jeg går til bekken for å hente vann. Bekken lyser.

Og vannet jeg tar med meg tilbake lyser.

Hva enn jeg berører: Bjørkenever, gress, en sommerfugl, potetgroer, melk og en staur.

Kroppen min er et bud.

Jeg vokser under himmelen, i kjøtt og undring.

Jeg kaster undringens lys over marken.

Alle mine spørsmål kommer lysende fra munnen, når jeg spør symren hva den heter blir den hvit.

Kom til meg i min lyse verden, her er åkrene gylne og elvene funkler.

Jeg tråkker en sti med mine barnlige steg.

Mine ord er lykter, mine fortellinger er lykter.

Mine lengsler er lykter. Jeg er verdens største lykt.

9

jeg må lære mine døde å oppføre seg Om mine døde dro med vinden, ville det vært vakkert.

Om mine døde rullet med bølgene, ville jeg fått ro i sjela.

Om de steg til himmels med et mykt rykk fra Guds hånd eller løste seg opp i jorden og næret kornvalmuene.

Dette ville ha forsonet meg med døden.

Men mine døde vil dø om og om igjen og sender meg fra skrivebordsskuff til skrivebordsskuff.

Jeg leter etter brev med forseggjorte håndskrifter.

Men mine døde skriver ikke brev.

Mine døde klatrer på en stol og legger løkkene sirlig om halsen.

10

mor I skogen ropte vi navnet ditt i stykker Du hadde forlatt det og alle oss som likte å ha navnet ditt i munnen og kalle til oss et kjærlig menneske Vi ropte navnet ditt mellom trærne gang på gang klang det alene i luften og brast For du var død og heller ikke dyrene tok navnet ditt imot Vi fant deg på skaren og så ansiktet ditt Vi fortsatte å rope til det begynte å snø og navnet ditt var aske i munnen

11

Jeg drømte om navnet ditt. Det tumlet i snøen, som en rådyrkalv. Det prøvde å følge fotsporene dine tilbake til oss, for å trøste, og be oss holde det i live.

12

alm Den som sitter tålmodig kan se skogen forandre seg, se bladene på en alm folde seg ut og siden krumme seg innover. Den tålmodige kan se treet gi slipp. Et bladfeste gjøres sprøtt og svakt slik at bare et tynt vindkast får bladet til å løsne. Adskillelsen er aldri seremoniell, aldri tragisk, den er dagligdags. Spør almen om savn.

13

Et skritt i skogen er et skritt i skogen En mor som har tatt livet av seg er en mor som har tatt livet av seg, og har et eller flere barn som har en mor som har tatt livet av seg Naturens gang er vakker, det er ikke sant Når sannheten ikke er vakker og lyden av skritt ikke trøster, lærer jeg å bli en fugl som kan gå på skogbunnen og sove med én hjernehalvdel om gangen Jeg etterlikner tonene til en trost, jeg lærer en stillhet ingen har laget

14

Høstens første frostnatt gjør rognebærene søte Jeg vil at mørket skal gjøre meg mild

15

mot tretoppene Det kan høres pü subbingen at det er jeg som arbeider med ü tenke verden lys

16

Brændjord. Jeg vil våkne til verden.qxp 22.09.2020 12:15 Side 1

Jeg vil våkne til verden griper etter den døde, etter verden, og etter en forsonende forståelse av barndommen og døden. Sorg og frihetslengsel kommer til uttrykk som syner, fantasi og åpenbaringer, og skånselløse logiske observasjoner. Dette er en samling åpne og følelsesnære dikt som tross det triste bærer med seg en tillit til verden.

k aro l i ne br æ ndj o r d Jeg vil våkne til verden

Kan man forsones med å være forlatt? Hvor skal man vende seg når en mor tar livet sitt? Hvordan erkjenne det som kanskje ikke kan erkjennes? Og hva gjør vi i naturen når naturen ikke kan forstå oss?

Karoline Brændjord Jeg vil våkne til verden

karoline brændjord er født i 1990 og bosatt i Oslo. Hun har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland og har studert Nord-Amerika-studier og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Jeg vil våkne til verden er hennes første bok.

fo rfat t e r port rett: may th eres e vorland o m s la g : Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil desi gn

:k

9

7 8 8 2 0 5

5 3 8 4 1 2

:k

d i k t | :k