Jens og det tohodede trollet

Rolf Meek Rolf Meek

Det høyre trollhodet sleiket seg rundt kjeften …

Naturvennen Jens koser seg på skogstur. Ville vekster og enda villere dyr lokker fram smil og plystring i godværet. Under en liten middagslur, glir det naturlige umerkelig over til overnaturlig. Jens hadde nemlig ikke regnet med å bli bråvekket av et enormt troll. Og iallfall ikke et skikkelig sultent et, med to glupske hoder!

Blir Jens bergtatt og ender i gryta, eller er han snartenkt nok til å narre forfølgeren? Jakten er i gang!

Bli med Jens på eventyr inn i den eventyrlige norske trollheimen, i en kamp på liv og suppe!

ISBN 978-82-300-2042-5

www.kolofon.no

Jens og det tohodede trollet

«Sjøl om det er lite kjøtt på beina, så er det mye bedre enn ingenting!»

Illustrert av Sveen & Emberland

1

© Rolf Meek Jens og det tohodede trollet Kolofon Forlag AS 2020 Prosjektet produseres på oppdrag fra Rolf Meek Alle rettigheter/ansvar for prosjektets innhold tillegges Rolf Meek Henvendelser utover bestilling av produktet bes rettet til Rolf Meek ISBN 978-82-300-2042-5 Produksjon: Kolofon Forlag AS, 2020 Design og illustrasjoner: www.sveen-emberland.com Boken kan kjøpes i bokhandelen og nettbokhandelen.

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller etter avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

2

seg ganske trygg oppi trærne. Men det er én ting han ikke må oppbevare i hytta si, og det er honning.

Da kan nemlig en bjørn finne på å klatre opp! Bjørner er nemlig mestere til å klatre i trær, og de elsker honning.

En vakker sommerdag gikk Jens en tur i skogen for å få seg litt frisk luft og kanskje oppleve noe spennende.

Som vanlig hadde han en liten sekk på ryggen. Oppi sekken var det ei matpakke med åtte brødblingser, ei pakke med sjokoladekjeks, en termos med varm te og ei vindjakke, i tilfelle det begynte å blåse kaldt.

Oppi lia bor en lang og tynn fyr som heter Jens. Han har bustete, langt hår og svart skjegg. Han er snill mot de snille, men kan være en skøyerfant mot sinte slemminger. De kan han erte til de nesten sprekker!

Hytta han bor i, er bygd mellom fire furutrær ti meter over bakken. For å komme seg inn i hytta klatrer han på trestokker som er festet på den ene trestammen. Hytta har to rom, ett soverom og ett altmuligrom. Fra altmuligrommet kan han se sju vann, åtte åser, tre elver og fire fjell. Av og til ser han ville dyr som tusler omkring på bakken, men han føler

Han tusla og rusla på en smal sti med masse steiner og store røtter som han hoppet over. Han behøvde ikke hoppe, men gjorde det likevel fordi det var så gøy. Jo mer humpete og kronglete stiene var, desto morsommere syntes Jens det var å ferdes på dem. Han kom fram overalt med de lange, tynne beina 3

sine. Til og med nedblåste trær og bekker jumpet han elegant over.

Jens speidet etter andre dyr også. Og det gikk ikke lang tid før han så en hare som hoppet elegant over stien foran ham. Haren stoppet et øyeblikk for å hilse før den hoppet inn blant trærne og forsvant.

Sola skinte og fuglene kvitret i trærne. Jens var i strålende humør, og noen ganger hermet han etter dem med å plystre og synge. Det hendte fuglene svarte med å kvitre tilbake, og det syntes Jens var veldig morsomt. Fuglene var vanskelig å se, for de satt som regel godt gjemt i bartrærne og bak bladene på løvtrærne. Noen hadde til og med samme farger som trærne de satt i.

«Det er veldig lurt, for da blir de ikke så lett tatt av rovfugler og andre rovdyr», tenkte Jens og hoppet over en stubbe.

Like etterpå hørte han krafselyder fra stammen på et furutre. «Det var da en merkelig lyd», undret Jens og tittet oppover treet. «Står det furutreet der og klør seg i barken?» sa han til seg selv og klødde seg i skjegget. Men brått skjønte han årsaken til lyden; det var et ekorn som hadde det travelt og klatret i rasende fart oppover stammen.

I munnen bar det en kongle som sikkert var full av frø. Konglefrø er den beste maten ekorn vet om, nest etter hasselnøtter og fugleegg.

Enten skulle det spise frøene selv eller så ventet noen sultne ekornunger utålmodig på servering i reiret.

Fordi dagen var så strålende, fortsatte Jens å gå. Etter hvert ble stien 4

nesten usynlig, for den var i ferd med å gro igjen av gress og lyng.

Det betydde at det nesten ikke hadde gått folk der. Skogen ble også stadig villere og tettere og begynte å ligne mer på en urskog. Trærne ble mer og mer krokete, og det vokste både skjegg og mose på dem. Da Jens hadde gått en time, ble han sliten og satte seg på en svær stein for å hvile. Han fant fram matpakka og termosen og koste seg som en greve der langt inne i skogen. Steinen han satt på, lå på toppen av en kolle med flott utsikt. Han så blinkende tjern, langstrakte myrer, små koller, høye åser og massevis av både løvtrær, furutrær og grantrær. Over ham var himmelen blå, og de få skyene som fantes, var godværsskyer.

og sovna. En mild bris strøk gjennom skogen, og susen fra trærne gjorde at han sov ekstra godt.

Drømmene var både gøyale og rare.

Den aller rareste drømmen han hadde, var den da han satt på ryggen til en elg som kunne fly!

De brune vingene hadde et vingespenn på sikkert fem meter! De fløy lavt over vann og tretopper i en rasende fart, og han kjente det kilte i magen. Noen ganger landet elgen for å spise knopper av trær og drikke vann fra bekker. Og hver gang elgen lettet, måtte Jens klamre seg ekstra godt fast for ikke å ramle av. Med armene i et solid grep rundt halsen på elgen, følte han seg ganske trygg.

Kråker og ugler skvatt unna i siste liten og så helt forfjamsete ut da de kom susende som to gærninger gjennom den fredelige skogen. Til og med andre elger på bakken galopperte til alle kanter så lyng og jord sprutet rundt dem.

Jens satt så lenge på steinen at han begynte å bli trøtt. Steinen var flat, lang og mosegrodd. Mosen var både tørr og myk, så han la seg like godt på ryggen, lyttet til et par humler som suste over hodet hans, gjespet 5

6

7

Rolf Meek Rolf Meek

Det høyre trollhodet sleiket seg rundt kjeften …

Naturvennen Jens koser seg på skogstur. Ville vekster og enda villere dyr lokker fram smil og plystring i godværet. Under en liten middagslur, glir det naturlige umerkelig over til overnaturlig. Jens hadde nemlig ikke regnet med å bli bråvekket av et enormt troll. Og iallfall ikke et skikkelig sultent et, med to glupske hoder!

Blir Jens bergtatt og ender i gryta, eller er han snartenkt nok til å narre forfølgeren? Jakten er i gang!

Bli med Jens på eventyr inn i den eventyrlige norske trollheimen, i en kamp på liv og suppe!

ISBN 978-82-300-2042-5

www.kolofon.no

Jens og det tohodede trollet

«Sjøl om det er lite kjøtt på beina, så er det mye bedre enn ingenting!»

Illustrert av Sveen & Emberland