Vekteren315

Sett vakt langs

Norges grenser

Trusselen fra russiske ledere ble møtt med bønn på begge sider

Et nytt og aggressivt Russland skremmer noen hver, kanskje tiden er kommet til å tørke støv av de gamle “Russlandsprofetiene?”

Nettstedet Søkelys (Sokelys.no) har samlet profetier som er gitt om en russisk invasjon i Norge. Noen av disse er tatt med i Vekteren de siste to årene, og her er tatt med klipp både fra det Søkelys skriver og klipp fra de profetier som tidligere har vært gjengitt i Vekteren. Søkelys skriver: I forrige århundre verserte det innenfor mange kristne miljøer også i Norge noe vi ofte omtaler som “Russlands-profetiene” som i korthet gikk ut på at vår store nabo i øst ville komme til å angripe og okkupere deler av Norge og Sverige. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1987 og den påfølgende fredstid og tøvær mellom Øst og Vest og massiv nedrustning av Europa var det mange som la disse gamle profetiene i skuffen og henga seg til vår tids nytelser og dans rundt gullkalven. Det er spesielt under Putins andre periode at verden er blitt var av at Russland er i bevegelse og aggressive krefter er i ferd med å våkne til live.

En begrenset periode med fred

Forrige århundrets profetiske budskap til vår tid om et Russland på offensiven er selvfølgelig ikke et budskap massene vil ta i mot eller lytte til. Gjennom flere tiår har Norge rustet kraftig ned, men etter situasjonen på Krim og i Ukraina har våre politikere forstått at kraftig nedrustning kanskje ikke var det smarteste trekket å foreta

seg. De berømte “Russlands-profetiene” som er fremsagt over de nordiske land går helt tilbake til tiden før første verdenskrig og 1907 da Anton Johansen, også omtalt som “Lebesbymannen” fra Lebesby i Finnmark hadde sine store krigssyner. I Anton Johansens profetier møter vi et redusert og svekket Skandinavia som blir utsatt for et overraskende sjokkangrep fra Russland og Frankrike: “Den siste store ulykke jeg fikk se, var Russland og Frankrikes krig mot Sverige og Norge. Sosialismen hadde ved den tid fullstendig trengt igjennom i hele Norden. Og i Sverige holdt sosialistene regjeringstøylene i sin hånd. De tenkte på avvæpning, men det hadde det ikke lyktes dem å gjennomføre, til den tid. Men de syntes for øvrig å gjøre som de ville og ble gjennom sine handlinger delvis skyld i krigen. For sin store ugudelighets skyld skulle sosialistene også bidra som årsak. Sosialistene hadde til den tid klart å gjennomføre en stor del av avvæpningen og gjort store innskrenkninger i landets forsvarsvesen. En følge av dette var at store mengder av svenske og norske menn nå måtte gi sitt liv unødig – og at den fremgang som det bare behøvdes litt til, for å nå, uteble. Franskmennene angrep Gøteborg. De angrep byen i ukevis med sterke luftflåter, som ved den tid var langt mer utviklet enn nå. Det var mange krigsredskaper og krigsmaskiner med i denne krigen, som ikke finnes nå,” heter det i Lebesbymannens profetier som ender med at Norge og Sverige lider nederlag og må avstå områder til Russland.

Vekteren nr. 2-2014 begynte å ta opp trusselen fra Russland. Og spesielt var Ron Whites profeti fra 1976. Han så et syn som begynte med et kart over hele Europa – fra Storbritannia til Russland og fra Norge til Midtøsten. Han skriver: Jeg studerte kartet en stund, og mens jeg så på kartet, begynte noe merkelig å skje. I den øverste delen av Norge begynte kartet og skifte farge, det begynte å bli rødt, og det rødlige gikk fra den nordlige delen og halvveis ned i Norge.

Jeg bad til HERREN og sa: Hva er dette, Herre, som du viser meg? Og HERREN lot meg komme nærmere den delen av kartet. Jeg har bedt meget om det og HERREN viste meg, hva som skulle skje. Det rødlige representerer to ting. For det første : En åndelig fornyelse blant folkene, men det representerer også en invasjon av en fremmed hær. Og jeg så tusenvis av soldater fra den røde hær i dette område, det var den russiske hær, og HERREN talte til meg, at meget snart vil dette skje. Russland vil innta Norges nordligste del, og Russland vil besette dette område av Norge. Det vil bli mye oppstyr om dette i Europa. Der vil bli mye politisk tale om det. Men Gud har vist meg, at resten av Europa ikke vil gjøre noe med situasjonen. Russland vil bare overta, slik de tok over Tsjekkoslovakia,” heter

Den avdøde norske pinsevenn-evangelisten Emanuel Minos var også blant dem som advarte om farene som lå foran oss. Han så et kart over Norge i et syn: “Og mens jeg så kartet bli rullet ut, slik at jeg kunne se hele Norge fra Kirkenes til Lindesnes fikk jeg se en revolver bli senket sakte ned fra himmelen – rett over midten av kartet og der på midten lyste det opp et navn, og jeg leste: MO I RANA, der revolveren ble lagt»

Han forteller mer detaljert: Det som jeg opplevde, hendte på Hamar for en rekke år siden nå. På det store sommerstevnet var det avsatt tre døgn til bønn og faste. Personlig ventet jeg den gang at Gud særlig skulle styrke meg i mitt trosliv, under denne spesielle bønne og fastetid. Det tredje døgnet skjedde det at Gud ga meg et syn.

Jeg var ikke i noen ekstase, jeg var lys våken og klar. Jeg er ikke noen fanatiker, jeg ligger ikke på den linjen. Jeg hadde bedt og fastet i tre døgn, men jeg var i min fulle kraft og var ikke noe svekket. Når jeg lå der og ba til Gud, forsvinner den ene veggen, og det skjedde ikke bare i ånden, det skjed-

Ron White: Russerne kommer

det i evangelist Ron White’s profetier fra 1976

Emanuel Minos: Norden i faresonen

Bare en kristen vekkelse der folk roper til Gud om hjelp kan hindre en ny stor krig

de for mitt blikk. Og i stedet for den ene veggen, kom det til syne et landskap. Jeg så at det var et furu-vokst område. Og jeg så en vei bølge seg i ulike formasjoner, og jeg fikk med det samme se at veien gikk til en grense mot et fremmed land. Og jeg så bil etter bil kjøre på denne veien og bilene var på vei til en krigsfront.

Naturligvis ble jeg både forbauset, slått og sjokkert der jeg satt ved sofaen på kne og så dette landskapet. Jeg vet jeg kløp meg selv og sa: «Kjære Gud, jeg sover ikke – jeg er våken!». Akkurat det sa jeg til meg selv. Og jeg så hvordan bilene kjørte ut og blant dem også Røde Kors-biler, og at de til slutt kom til et stort område hvor det gikk en grense. Jeg har aldri nevnt hvilken grense det er. Jeg vet at det er folk som har hevdet at jeg har sagt hvilken grense det er, men jeg har aldri nevnt det, og kommer heller ikke til å gjøre det, eller å nevne nasjonens navn, eller det folk som jeg så på den andre siden. Jeg nevner det ikke av flere årsaker, og da først og fremst fordi jeg ikke vil at det skal være noe nasjonalt hat i disse tingene. For bak frontene og bak disse forferdelige systemer finnes det mennesker som er mine venner, med udødelige sjeler. Vi er nødt til å elske dem og ønske dem en evig frelse. Mens jeg lå der så jeg denne slagmarken. Noe av skogen var brent ned. Det lot til å være en pause i krigshandlingene. Da jeg så dette på Hamar for flere år siden, la jeg merke til både på vår side og på fiendens side ukjente våpenarter. Jeg hadde verken sett eller hørt om disse før. Jeg fortalte det til en forstander på Østlandet like etterpå og fortalte hvordan våpnene så ut. Han var enig i at slike våpen fantes ikke. Men i dag eksisterer de.

Jeg kan huske at jeg fortalte til ham at jeg så et underlig monstrum som sto på bakken. Og jeg så, da slaget kom i gang at det ut fra monstrene gikk merkelige piler opp i luften og forsvant. Og jeg sa til han at jeg aldri hadde sett slike våpen. Han sa da: «Nei, det

eksisterer ikke slike våpen!». Men i dag vet vi at det finnes noe som heter raketter som skytes ut.. Og et av de bilder av slike utskytningsramper som jeg hadde sett, stemmer fullstendig overens med det jeg så i synet. Jeg fikk også se andre våpen som jeg ennå ikke har fått noen forklaring på, men som jeg så lå strødd omkring. Jeg tror derfor at når dette kommer til å skje, vil vi bli vitne til en krigføring som vi aldri har sett. Våpen som vi aldri før har kjent, vil da komme i bruk og ligger kanskje nå i hemmelige våpenlagre. Mens jeg ser på dette forsvinner hele scenen bort, og jeg får se et nytt bilde. Emanuel Minos ser da et Norgeskart der en fremmed makt inntar Norge helt ned til Mo i Rana!

En drøm om russisk invasjon av Norge 1970 og 1980 tallet var så avgjort en kritisk tid for Norge og Skandinavia. Under hele den kalde krigen fryktet og tenkte kristne på de ulike profetiene om en russisk invasjon av Norge, men da Sovjet kollapset i 1987 og tøværet kom ble frykten betraktelig mindre. At Russlands-profetiene ble tatt alvorlig av troende på 1980 og 1990 tallet er ganske sikkert og grupper av troende reiste i den tid jevnlig opp til grenseområdene mot Russland for å reise bønnevern for det norske folk og land.

Helt frem til slutten av 1990 tallet reiste grupper av forbedere opp til Nord-Norge og Finnmark for å be til Gud, men når den kalde krigen ble erstattet av nedrustning og avspenning slakket troens folk av på sine bønner, mens Russland ble stadig mer og mer aggressivt.

Gud kan utsette sine planer

Søkelys skriver: Profeten Jonas fikk oppleve noe som gjelder alle profetier: Gud kan forandre på sin dom!

“Var det ikke det jeg sa da jeg ennu var i

Russiske tropper er i beredskap for å invadere Norge, Sverige og Finnland når de mener tiden er moden for det.

mitt land? Derfor flydde jeg dengang til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og angrer det onde,” sier Jonas som er tydelig skuffet over at hans profeti ikke slo til. Faktisk gikk dette så hardt inn på profeten at han rett og slett ønsket å dø og ba denne bønnen til Gud: “Så ta nu, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve. (Jona 4,3) Jonas var gått ut av byen; han hadde satt sig østenfor byen, og der hadde han gjort sig en løvhytte og satt under den i skyggen for å se hvorledes det gikk med byen. (Jona 4,5) Profeten Jonas fikk aldri se sin dystre profeti over byen bli oppfylt. Imidlertid skulle det gå hele 150 år før Ninive møtte sin dom og undergang. Man kan med andre ord si at dommen over byen ble satt på vent, ble utsatt, fordi byen vendte om i ekte anger og bot. Det skulle gå hele 150 år før byen skulle møte sin skjebne, denne gang etter advarsel fra profeten Nahum som de ikke lyttet til: “Og det skal skje at hver den som ser deg, skal fly bort fra deg og si: Ødelagt er Ninive! Hvem vil ha medynk med det? Hvor skal jeg søke efter trøstere for deg?” (Nah. 3,7)

Eventyr, fri fantasi eller falsk profeti?

De gamle “Russlands-profetiene” har så langt ikke fått sin oppfyllelse. Anton Johansen er gått i graven, Emanuel Minos

Forson deg med Gud.

likeså og det samme gjelder Birger Claesson som i 1950 fikk sine syner om dommen over Sverige. (Les i Vekteren nr.4 2014:Vil Sverige bli angrepet).

De såkalte “Russlands-profetiene” som vi har sett litt på i denne artikkelen hadde betydelig mer gjennomslagskraft og vekkende effekt på 1970 og 1980 tallet da verden var preget av den kalde krigen mellom Øst og Vest. Vi er i dag blitt et land som velger å håne den levende Gud med våre liv. Vår ungdom fester, doper seg, søker materiell velstand og sanseløs nytelse av synd og tenker ikke et sekund på Gud, mens Guds folk er så opptatt av velstand, helse, mer materialisme og tomhet. Bibelen lærer at dette en gang skal ta slutt. Bibelen lærer at mennesket en gang skal bli stilt til ansvar for sine gjerninger og valg, og Bibelen lærer også at dette livet har to utganger, himmel eller helvete, frelse eller fortapelse fordi den lønn synden gir er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Stå opp! Glem dine fordommer og forutinntatte meninger og søk nåde, mens nådens dør ennå står åpen. Natten kommer, da ingen menighet lenger kan arbeide på jorden. I dag, om du hører Herrens røst, så forherd ikke ditt hjerte. For om du forkaster Guds kallende røst, skal du huske, at du vil bli igjen i denne mørke natten. Men i dag er kallet fra Golgata tilgjengelig, det kall som kom den gangen da Jesus, vår Frelser, ropte på korset: Det er fullbrakt! Kallet gjelder også i dag. Det finnes en mulighet til frelse, til renselse for dine synder og salig er du, om du våkner.