Sett vakt langs Norges grenser Trusselen fra russiske ledere ble møtt med bønn på begge sider Et nytt og aggressivt Russland skremmer noen hver, kanskje tiden er kommet til å tørke støv av de gamle “Russlandsprofetiene?” Nettstedet Søkelys (Sokelys.no) har samlet profetier som er gitt om en russisk invasjon i Norge. Noen av disse er tatt med i Vekteren de siste to årene, og her er tatt med klipp både fra det Søkelys skriver og klipp fra de profetier som tidligere har vært gjengitt i Vekteren. Søkelys skriver: I forrige århundre verserte det innenfor mange kristne miljøer også i Norge noe vi ofte omtaler som “Russlands-profetiene” som i korthet gikk ut på at vår store nabo i øst ville komme til å angripe og okkupere deler av Norge og Sverige. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1987 og den påfølgende fredstid og tøvær mellom Øst og Vest og massiv nedrustning av Europa var det mange som la disse gamle profetiene i skuffen og henga seg til vår tids nytelser og dans rundt gullkalven. Det er spesielt under Putins andre periode at verden er blitt var av at Russland er i bevegelse og aggressive krefter er i ferd med å våkne til live. En begrenset periode med fred Forrige århundrets profetiske budskap til vår tid om et Russland på offensiven er selvfølgelig ikke et budskap massene vil ta i mot eller lytte til. Gjennom flere tiår har Norge rustet kraftig ned, men etter situasjonen på Krim og i Ukraina har våre politikere forstått at kraftig nedrustning kanskje ikke var det smarteste trekket å foreta
seg. De berømte “Russlands-profetiene” som er fremsagt over de nordiske land går helt tilbake til tiden før første verdenskrig og 1907 da Anton Johansen, også omtalt som “Lebesbymannen” fra Lebesby i Finnmark hadde sine store krigssyner. I Anton Johansens profetier møter vi et redusert og svekket Skandinavia som blir utsatt for et overraskende sjokkangrep fra Russland og Frankrike: “Den siste store ulykke jeg fikk se, var Russland og Frankrikes krig mot Sverige og Norge. Sosialismen hadde ved den tid fullstendig trengt igjennom i hele Norden. Og i Sverige holdt sosialistene regjeringstøylene i sin hånd. De tenkte på avvæpning, men det hadde det ikke lyktes dem å gjennomføre, til den tid. Men de syntes for øvrig å gjøre som de ville og ble gjennom sine handlinger delvis skyld i krigen. For sin store ugudelighets skyld skulle sosialistene også bidra som årsak. Sosialistene hadde til den tid klart å gjennomføre en stor del av avvæpningen og gjort store innskrenkninger i landets forsvarsvesen. En følge av dette var at store mengder av svenske og norske menn nå måtte gi sitt liv unødig – og at den fremgang som det bare behøvdes litt til, for å nå, uteble. Franskmennene angrep Gøteborg. De angrep byen i ukevis med sterke luftflåter, som ved den tid var langt mer utviklet enn nå. Det var mange krigsredskaper og krigsmaskiner med i denne krigen, som ikke finnes nå,” heter det i Lebesbymannens profetier som ender med at Norge og Sverige lider nederlag og må avstå områder til Russland. Side 14