Spareknifen 04 2015 nettet

Informasjon fra Kristen-Norges Interessefellesskap

Nr 4 - 2015

K deg nif Tr yg nye ford ghet g ir e Falc ler m ed kv eih jelp Kirk en me d in s Bym i nkj øps sjon pol icy

F folk airtrad ehø e og gsk olen e

n arbeidsns Bymisjo Hos Kirke ennesker m r ge la

tiltak SPENN ler et rusk lidelse el

og med psykis t us kn gler av

problem en n gå i ass. Alt ka

kassert gl neske kan en m et å knas. Ogs r i alt som ha briste. Men

t et de r ge lig ker gått i st yk

ass- idet med gl håp. I arbe

tr ygt og et es ap sk englene

finne er kan gjen r mennesk

de pet! ap hå sk på l lle mbo de fe o inkluderen ene er et sy bymisjon.n Glassengl @ n t. en he ig sp l rd ti sin ve nde e-post se å d ve Kjøp dem

Samhold gir styrke Foto © Kirkens Bymisjon

Sar ep pris tavin n 201 eren 5

KNIF er eid av de kristne organisasjonene i Norge. Våre forretningsområder er forsikring, regnskap og innkjøp. I tillegg bistår vi medlemmene i spørsmål knyttet til økonomiske rammebetingelser. for våre medlemmer.

Redaksjon: Fridtjof Leif Gillebo (ansv.redaktør) Heidi Einarsen Hagen Erik Wilberg Maldesign: Rune Solberg/Rude.no Design: Heidi Einarsen Hagen Trykk: Synkron Media AS Knif Innkjøp: Virksomheten tilbyr innkjøpsavtaler til medlemmene innen eiendom, kapital, kontor og administrasjon, mat og reiseliv.

Flere av avtalene kan også benyttes av ansatte i våre medlemsorganisasjoner.

Post- og kontoradresse: Møllergata 39, 0179 Oslo Telefon: 23 10 37 47 E-post: post@knif.no Internett: knif.no Knif Trygghet Forsikring AS: Selskapets forsikringstakere er organisasjoner og trossamfunn i Kristen-Norge.

I tillegg kan ansatte, tillitsvalgte og frivillige i medlemsorganisasjonene, tegne forsikring i Knif Trygghet.

Post- og kontoradresse: Møllergata 39, 0179 Oslo Telefon: 23 68 39 00 | Telefax: 23 68 39 01 E-post: post@kniftrygghet.no Internett: kniftrygghet.no Knif Regnskap AS: Selskapet utfører papirløst regnskap og lønnsarbeid for misjonsorganisasjoner, kirkelige fellesråd og frivillige organisasjoner, samt også til for eksempel leirsteder, barnehager og skoler.

Postadresse: Postboks 401 Lundsiden, 4604 Kristiansand Kontoradresse: Bergtorasvei 120, Kristiansand Telefon: 404 32 400 E-post: post@knifregnskap.no Internett: knifregnskap.no

leder, november 2015

God samhandling skaper himmelske resultater Hvordan kan vi i våre organisasjoner få mest mulig ut av de ressursene vi har tilgjengelig? Jeg håper og tror at dette er et spørsmål ledere eller mellomledere stiller seg i sin organisasjon. Hvordan vet man svaret på dette? Hva skal til for å optimalisere ressursene? Når man ser på hva en organisasjon trenger for å fungere, trekker man ofte frem disse punktene: arbeidsstruktur, en tydelig visjon, administrative verktøy og teknologisystemer, samt at man trenger de riktige menneskene til å utføre arbeidet.

Holder dette? Slik jeg ser det, kommer vi ikke langt uten at vi også har godt samspill mellom de ulike elementene. Jobben med å få samhandlingen til å fungere, tror jeg ofte blir nedprioritert i en hektisk hverdag. Derfor mener jeg at økt fokus på samhandling ofte bør være et sentralt punkt på ledermøteagendaen.

Kan noen av mine tanker overføres til din organisasjon? Hva skal til for å øke samhandling på tvers av organisasjoner?

Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) er en ungdomsorga-

Gi oss beskjed på post@knif.no Spareknifen trykkes hos Synkron Media AS – et miljøfyrtårn sertifisert trykkeri.

Bibelen forteller oss i Matteus, 28 18-20: Da trådte Jesus fram og talte til dem: «jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.

Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler.

Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.

Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Kim Boel Pedersen kpedersen@knifregnskap.no Daglig leder, Knif Regnskap

Informasjonssamlinger januar og februar 2016 Bli bedre kjent med KNIF og de ulike virksomhetsområdene!

Ønsker du å få tilsendt «Spareknifen» i elektronisk utgave?

nisasjon som driver kristent arbeid på skoler og studiesteder. I denne organisasjonen jobbet jeg i fem år. I løpet av den tiden fikk jeg erfare at samhandling mellom ungdommer fra ulike kirkesamfunn og som ville at andre skulle få høre om Jesus, skapte resultater. Man oppnådde at flere ble kristne, og at flere ble grunnfestet i troen.

KNIF arrangerer regionale informasjonssamlinger i januar og februar; Kristiansand, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Knif Innkjøp, Knif Regnskap AS og Knif Trygghet Forsikring AS vil informere om aktuelle tema fra de tre ulike virksomhetsområdene.

NB! Det vil også bli mulighet for en individuell samtale med rådgivere fra en eller flere av våre virksomheter denne dagen (påmelding).

21. januar: Kristiansand,

Scandic Bystranda 28. januar: Bergen, Scandic Bergen City 04. februar: Stavanger,

Scandic Stavanger City 11. februar: Trondheim,

Scandic Lerkendal 25. februar: Tromsø,

Scandic Ishavshotell Du finner detaljert progamoversikt på vår nettside knif.no Send påmelding til post@knif.no eller ta kontakt på telefon 23 10 37 47.

Husk å oppgi hvilken dato/sted du ønsker å delta på og også eventuelle allergier i forbindelse med matserveringen.

2 Spareknifen nr 4 - 2015 | Utgitt av KNIF

Foto: Privat

Spareknifen, utgiver KNIF (Kristen-Norges Interessefellesskap)

Knif Trygghet tilbyr nå gratis kollektivt medlemskap i Falck veihjelp og gunstige vilkår ved kjøp av boligalarm fra Falck alarm.

Knif Trygghet gir deg nye fordeler gjennom Falck Foto: Falck

I over 100 år har Falck gitt bilførere assistanse på veien om et uhell eller bilhavari skulle inntreffe. Nå får alle som har bilforsikring i Knif Trygghet gratis, kollektivt medlemskap i Falck Bil. – Vår avtale med Falck betyr at kunder med kasko eller delkasko automatisk får gratis kollektivt medlemskap i Falck Bil – Nordens desidert største aktør for veihjelp og bilredning. Kunden trenger ikke å foreta seg noe. Alle har fått brev som forteller mer om fordelene medlemskapet gir, forteller markedssjef Svein Rødskog i Knif Trygghet.

Egenandelen ved bruk av tjenesten er på 500 kroner, og det finnes ingen begrensning på antall ganger kunden kan benytte seg av assistanse fra Falck. De får dessuten hjelp i hele Europa.

– Vi har nå videreutviklet samarbeidet med Falck og kan også tilby kundene våre meget gunstige avtaler ved kjøp av boligalarm fra Falck. Grunnpakken får du for én krone, og med rabatt på månedsavgiften betaler du kun 359 kroner, sier Rødskog.

Den aller beste avtalen får kundene om de også installerer kamera: For ferdig montert anlegg betaler du 499 kroner, og får dermed over 1000 kroner i rabatt.

Hvordan bestille boligalarm?

– Kundene må ta kontakt med Falcks kundeservice på telefon 815 68 808, og oppgi at de er kunde hos Knif Trygghet.

Det er også lurt å sjekke hvilke alarmpakker som tilbys og hva som passer sitt behov. Mer informasjon finnes på falck. no. Om alarmanlegget for innbrudd og brann knyttes direkte til et vaktselskap, gir Falck Trygghet dessuten 10 prosent rabatt på både bolig– og innboforsikringen din.

Fakta – bil: • Gratis medlemskap i Falck Bil Det kreves bilforsikring

(kasko/delkasko) i Knif Trygghet • Veihjelp i hele Europa Uansett hvor du befinner deg kan du ringe Falcks norske vaktsentral • Bilberging uansett sjåfør Medlemskapet følger bilen, ikke fører • Videre transportgaranti Dersom du er på ferie og uhellet er ute, så sørger Falck for at du kommer deg frem og ordner reisen viere med fly, tog, leiebil, buss osv. – alt for at du skal kunne fortsette din reise • Hurtig frem-garanti Om bilen ikke er i kjørbar stand ved bilberging, betaler Falck drosje videre for inntil 2000 kroner, om nødvendig.

Fakta – alarm: • Boligalarm fra Falck for kun en krone (grunnpakke) • Alarm med kamera 499 kroner, ferdig montert (Ordinær pris kr 1590) • 10% rabatt på månedsavgift.

Din pris 359 kroner • 10% rabatt på bolig- og innboforsikring ved alarm til vaktselskap • Bestilles på Falcks kundeservice 815 68 808 • Husk å oppgi at du er kunde hos Knif Trygghet • Mer informasjon om boligalarm på falck.no

3 Spareknifen nr 4 - 2015 | Utgitt av KNIF

Vinner av årets Sareptapris ble Stiftelsen Skjærgårdsgospel. Vi gratulerer!

Pengene skal blant annet brukes til et mobilt komplett kassasystem for alle deres festivaler. I dag leier stiftelsen dette for store summer hvert år.

Foto: Stiftelsen Skjærgårdsgospel

Sareptaprisen – en positiv overraskelse for oss!

Sareptaprisen er innstiftet for å skape oppmerksomhet omkring det verdiskapningsarbeidet som skjer innenfor Kristen-Norge utfra tolkningen om «å få mye ut av lite». Det var 20 kvalifiserte kandidater til årets pris. Hvem som skulle få årets pris var hemmeligholdt fram til ledersamlingen (samarbeid mellom Sparebanken Sør og KNIF) i Kristiansand tidligere i høst.

Foto: Cecilia Sbertoli

Det ble Stiftelsen Skjærgårdsgospel som fikk årets pris for sitt fantastiske arbeidet gjennom 30 år. Spareknifen tar en prat med daglig leder Jarle Storebø. Og først må vi si gratulerer med årets pris!

gerø Normisjon og Kragerø Frikirke. De er i dag representert i styret og er fortsatt aktive i de ulike festivalene. Vi er en selvstendig stiftelse med hovedkontor i Kragerø og lokalkontor i Oslo og Kristiansand.

Var det overraskende for dere å bli tildelt Sareptaprisen?

– Ja, det var jo det – en positiv overraskelse for oss. Og få «mye ut av lite» har vært en grunnholdning i stiftelsen i alle år. Vi har en sterk budsjettdisiplin og er veldig opptatt å ha kontroll over kostnadssiden, og samtidig hvor mye kan vi få til innenfor vedtatte budsjettrammer.

Stiftelsen arrangerer mer enn bare Skjærgård Music & Mission, ikke sant?

– Jo, vi arrangerer flere festivaler og ikke bare Skjærgårds Music & Mission. Det er Barnegospelfestival, Skjærgårdssang, Skjärgårdssång (Sverige), Skjærgårdsvinter og ikke minst flere lokale 24-hours festivaler, samt russetreff. I tilegg har vi to team som reiser rundt i landet og besøker ungdomsgrupper, skoler og konfirmantgrupper. Dette skjer i samarbeid med Grenland Folkehøgskole og Ansgar Bibelskole i Kristiansand.

Dere er en tverrkirkelig stiftelse – hvem er med i stiftelsen?

– De som stiftet Skjærgårdsgospel var Kra4

Spareknifen nr 4 - 2015 | Utgitt av KNIF

KNIF ØNSKER ALLE LESERE EN RIKTIG

velsignet julehøytid og et godt nytt år!

– I løpet av året arrangerer vi nærmere 200 «festivaldager» og treffer mer enn 40.000 personer. For å drifte dette har vi 2400 frivillige, og syv ansatte!

Når det gjelder sommerfestivalen Skjærgårds Music & Mission, ble denne flyttet til Risøya og endret navn fra tidligere Skjærgårdsgospel. Hva var bakgrunnen for dette?

– Vi hadde mange dårlige år med tap og tok en beslutning om å revitaliserte konseptet i 2001. Dette skjedde i samarbeid med Acta og Fribu. Det ble da en ukes-festival med mer tid til seminarer og forkynnelse. I dag er ca 3000 deltakere med gjennom uka, mens i helgene er det nærmere 4500. Det tok tid å bygge opp det nye konseptet. Vi hadde styrke til å tåle noen nedturer og samtidig flere bein å stå på. Som festivalsjef i 2001 jublet jeg, men som økonomisk leder var det noen utfordringer. Vi hadde startet noe veldig bra, men det tar tid til å bygge noe nytt.

Vi har som sagt flere bein å stå på og det har gjort at vi samlet sett har overlevd gjennom 34 år og fått skuta til å gå rundt.

– Vi har en grunnholdning om å være en seriøs aktør i festivalmarkedet og alle våre leverandører skal ha betaling. Vi har stor goodwill i markedet og gode avtaler.

Dere har mange frivillige medarbeidere som gjør en stor innsats – nærmere 2400 personer. Hvordan motiveres disse og kommer de tilbake år etter år?

– Vi har en flat struktur i organisasjonen.

Mange av de frivillige medarbeiderne kommer tilbake hvert år. De får et stort ansvar og bevisstgjøring om å få med seg yngre til å ta over etter seg. Det er til og med barn som har overtatt ansvaret etter sine foreldre! Vi gir folk tillit og de får utvikle sitt ansvarsområde og er i stor grad selvgående. Det er stor trivsel og stolthet over å få være med og dette er med å gjøre dem motiverte.

Dere har jo blant annet en egen ungdomsorganisasjon Skjærgårds LIVE og som arrangerer flere musikkfestivaler. Kan du si litt om dette arbeidet?

– Skjærgårds LIVE er en egen organisasjon utenom stiftelsen. De gjør mye arbeid lokalt og reiser blant annet rundt og holder konserter og er med på å ta «festivalene» og holder seg til sine hjemmemenigheter. De er også med på å legge

«Vi ønsker å motivere festivaldeltakerne, slik at de kan stå i en tjeneste gjennom hele året. Samtidig ønsker vi å være evangelieformidlere og et verktøy som kristenfolket kan bruke.» til rette for at «lokallagene» skal være med å arrangere ulike konserter etc.

Dere arrangerer store festivaler med høy kvalitet kombinert med nøkternt pengebruk. Hvordan klarer dere dette med så få ansatte?

– Vi har utrolig mange frivillige som har høy kompetanse og profesjonalitet. Dette gjør at vi som ansatte i mye større grad er med på å legge til rette for det frivillige arbeidet Hvor lang tid i forveien bestiller dere artistene? Og hvilke kriterier bruker dere for å velge de rette?

– Vi kan ikke tenke for eksempel to år fram i tid. Vi må bruke alle våre kontakter for eksempel i USA for å «selge» inn Norge og Europa for neste sesong. Det er mange store festivaler i USA samtidig og det er mange som vil ha headlinerne (de store artistene). Det er en utfordring for oss og noen ganger blir vi sittende på gjerdet. Det er store kostnader med å få amerikanske band til Europa, så vi tenker heller å få mye ut av lite med å bruke samme band med fire ulike konserter enten på festivalen eller andre steder. Vi kan også for å redusere kostnadene være medarrangør for konserter i andre land, for eksempel i Sverige, England, Danmark osv. Det blir flerbruk av artistene og vi tenker da større! Dette er vi helt avhengig av, siden det er store kostnader med å få amerikanske artister til Europa.

Står formidling av evangeliet sentralt på de ulike festivalene? Hva ønsker dere at deltakerne skal stå igjen med etter å ha vært på en festival i regi av Skjærgårds?

– I organisasjonen har vi tre hovedlinjer; Jesusnær, motiverende og samlende. Vi ønsker å motivere festivaldeltakerne, slik at de kan stå i en tjeneste gjennom hele

Noen av de frivillige som er med å sikre gjennomføring av de ulike musikkfestivalene.

Foto: Stiftelsen Skjærgårdsgospel

året. Samtidig ønsker vi å være evangelieformidlere og et verktøy som kristenfolket kan bruke.

Hva med de ansatte i stiftelsen?

– Vi har de rette ansatte og en stab hvor jobben er en livsstil. Dette preger hele organisasjonen. Enhver bedriftsleder kan bare drømme om en slik stab! Vi ordner det meste selv, både «ting og tang». Dette har gjort at vi har overlevde gjennom mange år. Samtidig vil jeg si at styret vårt tør å satse og se fremover. De tenker langsiktig og er bevisst på hvordan vi forvalter pengene. Vi graver ikke ned talentene, men klarer å få mye ut av lite! Ønsker dere å være best, eller strekker dere etter nye mål for hvert år?

– Vi har et stort antall frivillige. Vi sier til dem at det har stor betydning for mange unge mennesker, den oppgaven du har ansvaret for. Det er viktig å sette tjenesten inn i et større perspektiv. I dag har vi gjort det for enkelt for mange som skal inn i frivillig arbeid og ikke synliggjort viktigheten av oppgaven den frivillige skal gjøre.

– Vi tenker samtidig konsekvenser av det vi setter i gang og at det skal være kult å jobbe på de ulike festivalene. Vi tenker aldri at vi er best! Vi kan blir bedre for hvert år. De frivillige forstår og tenker at deres ansvarsområde skal bli bedre til neste gang. Dersom vi ikke tenker sånn mister vi det lille ekstra og får for stor tilfredshet og kan «begynne å grave vår egen grav». Vi må tørre å satse og tenke nytt! Takk for praten og lykke til med minst 200 festivaldager også i 2016!

5

Spareknifen nr 4 - 2015 | Utgitt av KNIF

Re kirkelige fellesråd med fem tilhørende sokn har vært kunde hos Knif Regnskap siden 2013 og er godt fornøyd med det papirløse regnskapet! Vi trenger aldri lenger å lete manuelt i permer etter bilag, forteller kirkeverge Per Astrup Andreassen til Spareknifen.

Et oppdatert regnskapsbyrå

– Vi gikk sammen med flere andre fellesråd i prostiet om å innhente anbud fra flere regnskapsleverandører, og kom etter hvert til den konklusjon at Knif Regnskap (den gang NØS) oppfylte kriteriene våre. Knif Regnskap var oppdatert på regelverket innen offentlig regnskap, og kvaliteten ble derfor ivaretatt på en god måte. Vi ser at Knif Regnskap blant annet deltar på kurs i regi av KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter), og at de oppdaterer seg på regelverket for kirkesektoren.

Hvordan er rapporteringsrutinene?

– Vi får ferdig avstemt regnskap innen 10. virkedag hver måned. Jeg synes også at det er veldig ålreit at vi får påminnelse fra regnskapsfører hvis vi henger etter med levering av bilag, og vi merker at vi får tett oppfølging. Jeg har også mulighet til å kjøre ut regnskapsrapporter fra webportalen før 10. virkedag og få en midlertidig status på regnskapet, så lenge jeg er obs på at det som ennå ikke er levert inn av bilag, ikke er med på rapportene.

Har du eventuelt andre ting som er verdt å si om Knif Regnskap?

– Jeg føler meg veldig trygg på at vi har orden på regnskapene til enhver tid

fordi Knif Regnskap har gode rutiner på avstemming gjennom året. Det bildet som viser i regnskapsrapportene etter 10. virkedag er det reelle økonomiske bildet i fellesrådet/soknet. Jeg kan også si at kommunikasjonen og oppfølgingen fra vår regnskapsfører i Knif Regnskap er veldig god.

Hva er dere mest fornøyd med?

– Det papirløse regnskapet – at alt er tilgjengelig elektronisk til enhver tid, og at vi aldri behøver å gå i permer og lete etter bilag.

Kan du anbefale Knif Regnskap til andre fellesråd og sokn?

– Det kan jeg absolutt.

Foto: Knif Regnskap

Hva var det som gjorde at dere valgte å bytte regnskapsfører?

– Kommunen har ført regnskap for fellesrådet og menighetsrådene i alle år, og hadde ønske om litt endring slik at de kunne fokusere mer på kommunens regnskaper. De spurte derfor om fellesrådet kunne tenke seg å kjøpe regnskapstjenester eksternt.

Hvordan påvirkes rutinene på kirkekontoret av at dere har papirløst regnskap?

– Det er en stor lettelse, og betyr veldig mye. Det er veldig enkelt å kunne gå tilbake og kontrollere ned i detaljer fordi alt er skannet og tilgjengelig. Jeg kan kjøre ut regnskapsrapporter på hovedposter og trykke meg helt ned til detaljnivå.

Her finner jeg også korrespondanse med regnskapsfører, noe som gjør at jeg kan se vår kommunikasjon tilknyttet det aktuelle bilaget.

– Tilgangen til regnskapsrapportene er også veldig enkel. Jeg har brukernavn og passord til en webportal som er tilgjengelig 24 timer i døgnet uansett hvor jeg befinner meg i verden.

Kirkeverge Per Astrup Andreassen – en fornøyd bruker av Knif Regnskap

Noen glimt fra Eiendomsforum 22. oktober n ifen

Fjordkraft var representert ved Jaco Roos og Lars Petter Lovik. pa rek

Eiendomsforum samler medlemmer som har fokus på eiendomsforvaltning.

Foto : S

Eiendomsforum samlet 22 deltakere og hovedtema var denne gang avtalen med Fjordkraft. Det ble også tid til mat og nettverksbygging.

6

Innkjøpspolicy sikrer at organisasjonen går i takt

Foto: Spareknifen

Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo er en stor virksomhet med blant annet fem sykehjem og 43 andre ulike virksomheter. Det er totalt 1400 ansatte og organisasjonen har en omsetning på 1 milliard pr år. I 2014 hadde Kirkens Bymisjon innkjøp for nærmere 402 millioner kroner. Organisasjonen har nå innført en felles innkjøpspolicy for alle sine virksomheter. Dette gjør at Kirkens Bymisjon har satt innkjøpsavtalene til Knif Innkjøp i førersetet.

Erik Wilberg, Svend O. Aagedal og Per Bjørner Myrbostad gleder seg over en nylig innført innkjøpspolicy i Kirkens Bymisjon

Spareknifen har tatt turen til Tollbugata for å slå av en prat med Svend O. Aagedal (controller) og Per Bjørner Myrbostad (økonomidirektør) om denne endringen i organisasjonen.

Knif Innkjøp har utarbeidet en mal for innkjøpspolicy. Dere fanget opp denne ideen og var denne malen med på å gjøre forarbeidet lettere for dere?

– Malen var nyttig for å komme i sving.

Vi hadde gjort noe på forhånd, men malen gjorde at det ble et mer strukturelt dokument og ikke minst hvordan vi skulle tenke i det videre arbeidet. Vår innkjøpspolicy er ganske detaljert og brutt ned i konkrete handlinger.

– Innkjøpspolicy er viktig for å få organisasjon til å gå i takt og å bedre innkjøpene. Vi har bygget på tidligere kompetanse i organisasjonen. Samtidig har vi opprettet en sentral koordinatorrolle og ikke minst fått lokal forankring i organisasjonen. Selve innkjøpene er ikke sentralisert.

– Vi opplevde ingen stor motstand. Alle var enige om dette og vi har brukt et drøyt år på selve prosessen.

Spareknifen nr 4- 2015 | Utgitt av KNIF

– Vi opprettet en arbeidsgruppe hvor flere innkjøpere fra virksomhetene var med og i tillegg noen fra eiendom, IT og økonomi. Vi gjennomførte høringer i referansegruppen, i felles lederforum og ledergruppa. Vi ønsket å ha en demokratisk prosess, slik at vi fikk en forankring i hele organisasjonen. Alle virksomhetene må eie konseptet!

– Pengene vi sparer går til vårt formål.

Samtidig er vi sikret kvalitet i avtalene og vi sparer ikke minst tid på å slippe å innhente avtaler selv. Det er også viktig å ikke handle med nærstående leverandører, siden det kan skape habilitetsproblemer. Vi må også ta miljø- og etikkhensyn og dette er innarbeidet i alle innkjøpsavtalene til Knif Innkjøp.

– Vi opplever nå at de andre stiftelsene i Kirkens Bymisjon er interessset og vi sendte vår innkjøpspolicy til dem i forrige uke.

Oppfordrer dere andre til å gjøre det samme?

– Ja, vi tror det er penger å spare, samt at det er viktig å kvalitetssikre innkjøpsprosessen.

Hvilke krav vil dette stille til Knif Innkjøp og avtalene?

– Innkjøpspolicyen forplikter også Knif Innkjøp, fordi avtalene må være gode dersom vi skal oppnå en gevinst. Dere må derfor sørge for konkurransedyktige avtaler!

– Forskjellen nå og tidligere er at våre virksomheter må følge og forstå den nye policyen. For å lette implementeringen vil derfor Svend O. Aagedal (Kirkens Bymisjon) og Erik Wilberg (Knif Innkjøp) reise rundt og å besøke noen av våre ulike virksomheter.

Mer informasjon om innkjøpspolicy?

Ta gjerne kontakt med Kåre Hegle, e-post: hegle@knif.no eller Erik Wilberg, e-post: wilberg@knif.no for mer informasjon.

7

Kort om HIP-samarbeidet Foto: Unil

Samkjøpsgruppen AS, 4SERVICE Gruppen AS og Knif Innkjøp samarbeider om et nytt og spennende innkjøpssamarbeid – HORECA Innkjøpspartner (HIP).

kedet uten unødvendige mellomledd og styring fra en arbeidsgiverorganisasjon eller distribusjonsledd. Alle avtalene skal for øvrig ta hensyn til og etterleve egne etiske retningslinjer og «Code of Conduct» for alle ledd i kjeden.

HIP samarbeider tett med konkurransedyktige kvalitetsleverandører og sørger for at sluttkundene i bransjen oppnår de beste betingelsene. HIP ønsker å tilby leverandørene adgang direkte til mar-

Det totale forhandlingsvolumet av varer og tjenester er på ca. NOK 1,5 mrd, noe som gjør HIP til en av de største innkjøpsorganisasjoner i norske storhusholdningsmarkedet.

HIP ledes av en styringsgruppe som består av en representant fra hver av de deltagende kjeder. Styringsgruppen jobber med ett felles avtaleverk som skal gi medlemsbedriftene bedre og mer konkurransedyktige betingelser.

«Vi blir blant de største kjedene i bransjen og får et enda større volum å forhandle på», forteller Unni Beate Andreassen entusiastisk!

Unni Beate Andreassen fra Knif Innkjøp er med i styringsgruppen for HIP. Kan du fortelle leserne hvorfor Knif Innkjøp valgte å bli med?

– Det er i dag stor konkurranse mellom de forskjellige innkjøpskjedene i denne bransjen, noe som vi har merket. Konkurransebildet har endret seg betydelig de siste årene. Det var derfor viktig for oss med en fornyelse og endre fokuset på storhusholdningsavtalen. Dette samarbeidet betyr at vi nå blir blant de største kjedene i bransjen. Dessuten får vi et større volum å forhandle på!

Hvordan opplever du dette samarbeidet på tvers av ulike innkjøpskjeder?

– Jeg opplever samarbeidet som utrolig

spennende og lærerikt. Selv om vi er ulike har vi felles mål; vi ønsker at våre medlemmer skal få større valgmuligheter, samtidig som det gir mer rettferdige betingelser.

Vil vår egenart bli beholdt i dette samarbeidet?

– Ja, selvfølgelig. HIP jobber slik som Knif Innkjøp har gjort i alle år – etter non-profitt prinsippet. Samarbeidet vil styrke dette. Det er det ingen eiere som forsyner seg av leverandørenes betingelser som er tiltenkt medlemmene.

ningsavtalen merke noe til fordelene?

– Gjennom dette samarbeidet vil vi oppnå bedre priser fra industrien. Dessuten jobber Knif Innkjøp med en ny modell for årsbonus. Den skal gjelde fra 2016.

Informasjon vil bli sendt ut til brukere av storhusholdningsavtalen så snart dette er klart. Ønsker du mer informasjon om HIPsamarbeidet, kontakt gjerne Unni Beate Andressen, e-post andreassen@knif.no eller Kåre Hegle, e-post hegle@knif.no

Vil medlemmene som benytter storhushold-

Leirsteder som mottaksenter for flyktninger?

Flere av medlemsorganisasjonene som har leirsteder tilbyr nå disse til mottak for flyktninger. Husk å ta kontakt med oss i Knif Innkjøp for å få utnyttet storhusholdningsavtalen på best mulig måte. Ta gjerne kontakt med Jan Tore Risdal, e-post: risdal@knif.no

Noen glimt fra Kapitalforvaltningsdagen 22. oktober li

Det ble også god tid til mat og prat.

Sb erto

komiteen på Stortinget Hans Olav Syversen om dagens økonomiske situasjon.

Foto : C

ec il ia

Kapitalforvaltningdagen samlet i år 28 deltakere. Det var interessante foredrag av blant annet leder av finans-

8

Jörg Stehl er leder av styringsgruppen for HIP og har ledet alle forhandlingene i høst med høy gjennomføringsevne og glød.

Målet med HIP er å få bedre betingelser!

Styringsgruppen samlet, fra venstre Tor Rønhovde, adm. direktør i 4SERVICE Gruppen AS, Sigurdur Gardarsson, salg- og markedsdirektør i 4SERVICE Gruppen AS, Unni Beate Andreassen, seniorrådgiver og avtaleansvarlig for Storhusholdning i Knif Innkjøp, Jörg Stehl (leder av HIP), adm.direktør i Samkjøpgruppen AS og Kåre Hegle, forhandlings- og utviklingssjef i Knif Innkjøp. Foto: HIP

Spareknifen har tatt en prat med Jörg Stehl, adm. direktør i Samkjøpgruppen AS. Hva var bakgrunnen for at Samkjøpgruppen kontaktet Knif Innkjøp?

– Da jeg startet med planleggingen av HIP kontaktet jeg en del aktuelle kjeder og noen store leverandører for å teste ut om det fantes interesse for et samarbeid. Det var i denne prosessen jeg fikk et tips fra en leverandør om at jeg burde kontakte Knif Innkjøp. Dere fremstår som et av de mest troverdige og seriøse innkjøpssamarbeid i Norge og med en medlemsmasse som har et stort vekstpotensiale. Etter et kort innledende møte fant vi raskt tonen og samarbeidet fungerer utmerket.

Hva er filosofien bak HIP? – Økt innkjøpsvolum gir økt innkjøpsmakt og bedre betingelser! Grunnet økt konkurranse og aggressiv medlemsverving fra grossist- og organisasjonseide kjeder har frie innkjøpskjeder mistet både medlemmer og innkjøpsvolumer. Tiden var derfor inne for å starte et nytt 100 prosent uavhengig kjedesamarbeid der medlemmenes ønsker om bedre betingelser har førsteprioritet. Derfor tok jeg initiativet til et nytt innkjøpssamarbeid mellom flere mindre og frittstående kjeder.

– Gjennom HIP-samarbeidet med felles forhandlinger er vi nå blant de største kjedene i bransjen og har derfor fått stør-

re innkjøpsmakt. Vi ønsker å samarbeide tett med konkurransedyktige produsenter og leverandører uten innblanding av distribusjonsleddet eller organisasjoner.

betingelser. Alle HIP og medlemmer i Knif Innkjøp vil merke endringene, enten i form av bedre priser eller gjennom økte bonusutbetalinger.

– HIP skal i fremtiden jobbe aktivt for at virksomhetene får mest mulig ut av medlemsfordelene i form av lavere priser uten kryss subsidiering. De fleste innkjøpskjeder tar fra de mange små og mellomstore medlemsvirksomhetene for å kunne yte høye bonuser til noen få store medlemmer. Dette oppfattes som urettferdig og er direkte konkurransevridende. HIP jobber også etter nonprofitprinsippet, ingen eiere forsyner seg av leverandørenes betingelser tiltenkt medlemmer.

Er det andre forhold som er viktige å få fram?

– Vi må være aktive for å gi noe tilbake til leverandørene i form av økte volumer.

Det er kun da vi vil lykkes med å opprettholde og forbedre våre betingelser i fremtiden! Skal vi lykkes må medlemmene tilpasse sine innkjøpsrutiner til det avtalte sortimentet og vise lojalitet til valgte leverandører.

Forhandlinger med leverandørene har foregått i hele høst og dere er snart i mål.

Hvordan har samarbeidet med leverandørene vært?

– Siden starten av oktober har vi hatt forhandlinger med nærmere 50 grossist- og direkte-distribuerte leverandører. Målet var ganske enkelt å få bedre betingelser.

Bortsett fra et par unntak er vi meget meget fornøyd med prosessen. Så godt som alle leverandører tilbyr bedre

– I tillegg jobber vi videre med å få med flere medlemskjeder og eierintegrerte kjeder i HIP, slik vi i fremtiden oppnår enda større volumer å forhandle på. Flere kandidater er kontaktet og nye møter er avtalt.

– Jeg har også tro på en samkjøring av funksjoner som per i dag gjøres i hver av kjedene. Dette vil ikke bare spare kjedene for ressurser, men også være mer rasjonelt for leverandørene. Områder som kan samkjøres er: bonusavregninger, vedlikehold av felles avtalesortiment, kampanjeaktiviteter, kundetreff/ minimesser og sist men ikke minst implementering og support av en felles netthandelsplattform.

9

Spareknifen nr 4 - 2015 | Utgitt av KNIF

Noen folkehøgskoler er en Fairtradeskole. Hva vil dette si for den enkelte skole? Kan dette kanskje være aktuelt for flere av medlemmenes folkehøgskoler, videregående skoler og barne- og ungdomsskoler? Vi har tatt en prat med Åsane Folkehøgskole for å få vite mer om hva dette innebærer.

Fairtrade og folkehøgskolene

Samling til trivelige måltider er en viktig del av folkehøgskoleåret. Foto: Åsane folkehøgskole

Målet med å være Fairtradeskole er at skolen skal kunne tilby Fairtradeprodukter. Et annet mål er å ha et par arrangementer i året, hvor man jobber med å profilere Fairtrade på skolen og også å øke bevisstheten om rettferdig handel.

På nettsiden til Åsane folkehøgskole står det tydelig at de er en Fairtradeskole.

Dessuten har de stort fokus på sunt kosthold med hjemmelaget mat av friske

råvarer og mye frukt og grønt.

kjent med hverandre og ikke minst seg selv på en ny måte.

Skolen har 105 elever og arbeider særlig med å styrke elevenes kompetanse innen fire områder: • Kreativ kompetanse – evnen til skapende virksomhet og fantasi • Samhandlingskompetanse - evne til å leve sammen og gjøre hverandre gode • Global kompetanse – nasjonal og internasjonal kulturforståelse og kulturkunnskap • Emosjonell kompetanse og selv innsikt Skolen tilbyr dessuten reise til Shetland i starten av skoleåret med seilskipet Statsraad Lehmkuhl. Dette for å bli bedre

På Åsane folkehøgskole møter vi rektor Bjørn Berentsen til en prat om Fairtrade.

Foto: Åsane folkehøgskole

Åsane folkehøgskole ligger litt nord for Bergen og er eid av IOGT. Skolen har også et nært samarbeid med bistandsorganisasjonen FORUT. Fra 2012 har folkehøgskolen vært fairtradeskole. Den skulle derfor ha gode muligheter for å si noe om viktigheten av å være med i denne sammenhengen.

Hva var det som var avgjørende for at folkehøgskolen ble Fairtradeskole?

– Det var nok først og fremst tanken om at de som står for produksjonen av varene vi bruker skal få bedre betalt for produktene sine Prosessen for å bli Fairtradeskole – var den tidkrevende?

10 Spareknifen nr 4 - 2015 | Utgitt av KNIF

Fairtrade Norge

Åsane folkehøgskole ligger på Hylkjeneset i Bergen kommune

Kontakt gjerne Fairtrade Norge for ytterligere informasjon og også om å bli en Fairtrade skole.

Du finner mer informasjon på Fairtrade.no

– Nei den var svært enkel. Det er bare å ta kontakt med Fairtrade Norge via nettet. www.fairtrade.no. Der finner man de opplysningene man trenger for å registrere seg som Fairtradebedrift

Foto: Åsane folkehøgskole

Hvorfor ble det viktig å være med i denne sammenhengen?

– Som tidligere nevnt dreier dette seg om fordeling av goder og om å betale rett pris for de varene vi forbruker.

Hvordan er Fairtrade synlig på skolen?

– Vi synliggjør tilslutningen vår via nettsider og skolebrosjyrer. I hverdagen på skolen er Fairtrade først og fremst synlig gjennom de produktene vi benytter.

Er dere med på flere arrangementer for Fairtrade Norge?

– Så langt har vi dessverre ikke deltatt på disse arrangementene.

Får dere Fairtradeprodukter gjennom avtalene til Knif Innkjøp?

– Det gjør vi. Vi handler hos ASKO som lagerfører en del Fairtradeprodukter.

Har det blitt flere Fairtradeprodukter innenfor flere segmenter og hvordan er utvalget?

– Vi ser at antallet produkter har økt noe, men fortsatt er det rom for et større varespekter. Jo større vareutvalg, desto flere får bedre betalt for varene de selger, og det er jo kjempepositivt!

Hva er deres sterkeste argument for at andre skoler også burde bli en abassadør for Fairtrade?

– Vi ble med fordi vi ønsker å bidra til å bedre livsvilkårene for produsenter som vanligvis får dårlig betalt for sine varer.

Viktige produkter hos oss er blant annet kaffe og te. De som jobber med produksjon av disse produktene fortjener å få bedre betalt. Dette er en enkel ideologi å støtte opp om, og derfor burde langt flere folkehøgskoler og andre institusjoner blitt Fairtradebedrifter. Åsane folkehøgskole arrangerer i tillegg

Åsane folkehøgskole har stort internasjonalt engasjement og samarbeider tett med bistandsorganisasjonen FORUT. Skolen har et eget hjelpeprosjekt i Bangalore i India der hjelpen kanaliseres gjennom den lokale hjelpeorganisasjonen APSA. I slutten av november reiser en gruppe elever til Nepal, de har bla.a med seg rundt 60 kjoler som er sydd av elever, ansatte og venner av skolen. Kjolene er en gave til et av hjelpeorganisasjonen CWINs barnehjem. Foto: Åsane folkehøgskole

ulike kortkurs for forskjellige aldersgrupper.

Er disse kursene åpne for alle? Og hva er det som står på planen fremover for disse kursene og skolen ellers?

– Åsane folkehøgskole ser på seg selv som en kulturskole. Vi arrangerer en rekke kurs på ulike kulturområder: Kurs for kor, kulturreiser til forskjellige land i Europa, teaterkurs og festspillkurs for

seniorer – utgjør hovedtypen av kurs i skolens regi. Kursene er åpne for alle og man kan lese mer om dette på skolens hjemmesider www.aasane.fhs.no.

Takk for praten og lykke til videre med en aktiv Fairtrade-folkehøgskole i Hordaland!

11

Spareknifen nr 4 - 2015 | Utgitt av KNIF

Nytt om innkjøpsavtalene 3 Flere samarbeidspartnere

På tråden

på storhusholdningsavtalen Etter høstens forhandlinger i HIP, har vi fått nye leverandører og flere vil komme til etter hvert. Sjekk gjerne vår nettside knif.no og da under mat - grossist

3 Storhusholdningsavtalen og bonus Knif Innkjøp utvikler en ny modell for årsbonus. Den skal gjelde fra 2016. Informasjon om dette vil bli sendt til dere som er brukerne av storhusholdningsavtalen så snart dette er klart.

3 Endring av samarbeidspartner på møbler Edsbyn Senab og Magnar Eikeland gruppen har slått sammen sine norske virksomheter til Senab Eikeland. Deres visjon er å bli Norges mest komplette innredningspartner og rådgiver. Du finner mer informasjon på knif.no

3 Sparebanken Sør

også for ansatte i medlemsorganisasjonene

Foto: Spareknifen

Er du ansatt i fast stilling, kan du benytte avtalen med Sparebanken Sør. Her får du blant annet gunstige lånebetingelser. Se mer informasjon på knif.no/ansatt.

3 Elotec og trådløs brannalarm Husk at Elotec tilbyr trådløst alarmsystem (Royal Z+) som kan monteres raskt. Royal Z+ er det eneste FGgodkjente trådløse systemet for næringsbygg. Se mer informasjon på knif.no

Velkommen til KNIF-dagen 2016

Alle i KNIF-fellesskapet er hjertelige velkommen til KNIF-dagen, tirsdag 26. april 2016. Arrangementet skjer på Scandic Oslo Airport hotell. Hold av dagen allerede nå!

Her vil du oppleve spennende fore-

dragsholdere og interessante

forum spesialtilpasset ditt fagområde. Vi satser i år på ulike spesialforum innenfor blant annet økonomi, ledelse, mat, renhold, marked og IT. Du vil også få anledning til å møte de fleste av våre samarbeidspartnere på stands.

På KNIF-dagen i 2015 var det 470 deltakere og vi håper på like mange påmeldte i 2016!

Mer informasjon om program, hvilke forum som blir avholdt, foredragsholdere og påmelding kommer seinere på www.knif.no. Ønsker du mer informasjon eller har du innspill til foredrag? Ta gjerne kontakt med Cecilia Sbertoli, e-post: sbertoli@knif.no Vel møtt til en inspirerende fagdag 26. april 2016!

Ny adresse?

Har dere endret postadresse? For å unngå post i retur er det fint om dere gir oss beskjed på post@knif.no eller på telefon 23 10 37 47, slik at vi unngår post i retur. Dette gjelder også endring av e-postadresse eller ansatte.

Vi har tatt en prat med Tor Helge Køhn, eiendomssjefen i Det Norske Misjonsselskap Dere har en stor bygningsmasse å forvalte. Kan du si noe om dette?

– Jeg har over tid jobbet med å skaffe best mulig oversikt over de ca 30 tusen kvadratmeter bygg Misjonsselskapet eier over hele landet. Det gjelder teknisk verdi, teknisk standard og vedlikeholdsetterslep, utviklingspotensiale og strategisk behov og bruk, samt at vi har verditaksert noen av de største eiendommene. Og med bakgrunn i dette har vi i år solgt tre leirsteder.

Hva er eiendomssjefen opptatt av akkurat nå?

– Vi er i gang med utvikling av steder som organisasjonen har sagt er strategisk viktig for de kommende år. Videre arbeides det med å klarlegge strukturen for eiendomsforvaltningen for framtiden. Det ser ut som om det går mot en eller annen form for aksjeselskapsmodell.

Du er leder av Arbeidsutvalget for Knif Eiendomsforum. Hva ønsker du skal være i fokus og hvordan tenker du deg arbeidet fremover?

– Vi har i flere år hatt samlinger for eiendomsjefene i de største medlemsorganisasjonene. Det ønsker vi å fortsette med. Samtidig ser vi behov for faglige treff og med kompetanseutveksling og kompetansebygging. Og også for flere som jobber med bygg og eiendommer, enten i hel eller deltidsstillinger. For meg er det viktig at også medlemmer med færre eiendommer får et faglig treffsted.

Hva tror du er de viktigste områdene på eiendomssiden for våre medlemmer?

– Treffe andre med samme fokus og muligheten for erfaringsutveksling. Videre kompetanseheving, samt jobbe med relevante avtaleområder. Konkret er vi utfordret til å jobbe med FDV-system som kan være funksjonelt for et flertall av brukerstedene.