Spareknifen 042016

Informasjon fra Kristen-Norges Interessefellesskap

Nr 4 – 2016

Bra nns ikr 201 ingspr kirk 6 til B isen elig a e fe mble lles råd A ll til K avkas tnin irke g ns Nød går sitt hjelp arb eid

Ny ITi Kn levera n if R egn dør ska p

Unikum er en arbeidsmarkedsbedrift som tilbyr mennesker uten arbeid nye muligheter.

Før jul lages det blant annet for salg unike

og håndlagde produkter. Teknikkene er silketrykk, toving og søm. Kontakt gjerne Unikum for mer informasjon ved Maren Berg Kristoffersen, e-post: maren@unikum.no

Samhold gir styrke Foto © Unikum

Mil j pris øMa til t sen tral en

!

Spareknifen, utgiver KNIF (Kristen-Norges Interessefellesskap) KNIF er eid av de kristne organisasjonene i Norge. Våre forretningsområder er forsikring, regnskap, innkjøp og innsamling. I tillegg bistår vi medlemmene i spørsmål knyttet til økonomiske rammebetingelser.

leder, november 2016

Å få mye ut av lite

Internett: knif.no for våre medlemmer.

Knif Innkjøp tilbyr innkjøpsavtaler innen eiendom, it, kapital, kontor & administrasjon, mat og reiseliv.

Post- og kontoradresse: Møllergata 39, 0179 Oslo Telefon: 23 10 37 47 E-post: post@knif.no Nettside: knifinnkjop.no Knif Trygghet Forsikring AS Selskapets forsikringstakere er organisasjoner og trossamfunn i Kristen-Norge.

Post- og kontoradresse: Møllergata 39, 0179 Oslo Telefon: 23 68 39 00 E-post: post@kniftrygghet.no Nettside: kniftrygghet.no Knif Regnskap AS utfører papirløst regnskap og lønnsarbeid for misjonsorganisasjoner, menigheter og frivillige organisasjoner.

Postadresse: Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand Kontoradresse: Bergtorasvei 120, Kristiansand Telefon: 404 32 400 E-post: post@knifregnskap.no Nettside: knifregnskap.no Bidra AS er Norges største arena for folkefinansiering og gode gjerninger.

Post- og kontoradresse: Møllergata 39, 0179 Oslo Telefon: 902 01 500 E-post: Nettside: om.bidra.no Redaksjon Kåre Rønningen (ansv.redaktør) Heidi Einarsen Hagen (redaktør) Erik Wilberg

Tenk om Sareptaprisen var åpen for alle, da ville jeg nominert Giang fra Mekongdeltaet i Vietnam! Hun dyrker og selger eukalyptus, og i løpet av åtte år har hun tredoblet sin inntekt og skapt arbeidsplasser for andre. Ved hjelp av et lite lån og stor arbeidsinnsats har hun opparbeidet seg en kundekrets i store deler av deltaet, helt inn i nabolandet Kambodsja.

Giang er en av mange gode eksempler på driftige deltakere i Misjonsalliansens mikrofinansprosjekt i Vietnam. Fellesnevneren for mange er at de ved hjelp av små ressurser har klart å skape ekstraordinære resultater. De aller viktigste ingrediensene er egeninnsats og støtte fra familie og naboer.

Situasjonen for fattige på landsbygda i Vietnam er milevis unna hva vi opplever til vanlig i Norge. Og det er mange gode eksempler til inspirasjon. De finner vi når vi møter menneskene på samme nivå, og med respekt for at vi er skapt med en egenverdi og likeverd.

Med det i minne skal vi ikke dra en direkte parallell, men vi kan trygt si at det skjer mye god verdiskaping i KristenNorge. Gjennom Sareptaprisen ønsker vi å løfte fram de gode eksemplene som har «fått mye ut av lite».

Vi har nominasjonsfrist 1. februar og prisen deles ut på KNIF-dagen, Gardermoen (Scandic Oslo Airport) onsdag 26. april 2017.

Det har vært et privilegium å jobbe fire år med diakonale prosjekter i Sørøst-Asia. Å lede det lokale kontoret for Misjonsalliansen i Vietnam har gitt meg mange minner og erfaringer som jeg tror jeg deler med andre hjemvendte utsendinger. Å leve i, og bli kjent med en annen kultur og mennesker med ulik bakgrunn burde være obligatorisk for alle.

Gjennom oppholdet i Vietnam har jeg sett menneskers evne til å skape imponerende resultater med begrensede ressurser, i mange tilfeller også i en situasjon hvor de møter sosiale eller kulturelle barrierer. Enten det var mikrofinanskunder som økte familieinntekten og bedret kvinnenes plass i hjemmet eller om det var funksjonshemmede barn som fikk delta i og fullføre ordinær skolegang og ble inkludert i samfunnet, så viste disse noe viktig til omgivelsene: de gjorde det andre trodde var umulig.

Kåre Rønningen ronningen@knif.no Kommunikasjonsjef, Knif Innkjøp

Design Heidi Einarsen Hagen Trykk Synkron Media AS

Ønsker du å få tilsendt «Spareknifen» i elektronisk utgave?

Kjenner du noen som fortjener å få kr 100 000 og som klarer «å få mye ut av lite?»

Mange bidrar over flere år med stor innsats til verdiskapning i KristenNorge.

Gi oss beskjed på post@knif.no Spareknifen trykkes hos Synkron Media AS – et miljøfyrtårnsertifisert trykkeri.

Sareptaprisen gir anerkjennelse til en organisasjon, institusjon, forening eller person som har gjort seg fortjent til prisen for 2016.

Prisen består av et kunstverk (grafikk) av Per Fronth og kr 100 000.

Du finner mer informasjon og utfylling av skjema for din nominasjon på knifinnkjop.no. Forslag på kandidater må sendes innen 1. februar 2017

2 Spareknifen nr 4 - 2016 | Utgitt av KNIF

Bamble kirkelige fellesråd ble den første mottakeren av Knif Trygghet og KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) sin nyopprettede pris for kirkesikringsarbeid. Prispengene på 25 000 kroner går til en faglig tur til Danmark.

Nyopprettet pris for sikring av kirkebygg Tekst Helge Værland

Bamble kirkelig fellesråd i Telemark har fire kirker, men kan også skilte med den nasjonale juvelen «Olavskirken» fra 1100-tallet. Ruinene ligger som et landemerke ved E 18 og like ved Bamble kirke.

I en årrekke har kirkeverge Astrid Gundersen gått i bresjen for å sikre de vakre og verdifulle kirkene. Endelig har de to sårbare trekirkene Bamble og Herre fått utvendig overrislingsanlegg, moderne elektrisk anlegg og direkte varsling til brannvesenet. Det kostet seks millioner kroner å etablere overrislingsanleggene.

De fire kirkene har dessuten blitt lyssatt.

Kirkene er sikret på en god måte – Det er ikke til å legge skjul på at prosessen var lang, men nå er vi stolte over å kunne si at vi har sikret alle kirkene på en meget god måte, og at vi jobber systematisk med vedlikehold og oppfølging, forteller Astrid Gundersen. I 2011 brant Østre Porsgrunn kirke ned til grunnen.

Det satte dype spor i hele regionen, og kirkevergen mener den tragiske brannen var en vekker, og bidro til å sette fart på arbeidet med å sikre andre kirker i fylket.

– Vi må innrømme at økonomien alltid er krevende, for investeringene kan bli store, og i tillegg krever godt sikringsarbeid også kompetanse og prioritet i hverdagen, understreker hun. Kirketjenerne har ansvar for hvert sitt kirkebygg. Det er utarbeidet et eget system, dokumentert i en egen perm, som beskriver hvordan arbeidet skal følges opp. Etter et fast mønster skal for eksempel varslingssystemene og de elektriske anleggene kontrolleres. Fellesrådet har også et brannvernskurs hver høst for alle ansatte.

– I starten var det ikke helt lett å motivere alle yrkesgruppene til å delta, de hadde ofte mange gjøremål – og unnskyldninger. Derfor varslet jeg faktisk en gang om konfiskering av kirkenøklene deres, forteller kirkevergen lattermildt, og forsikrer at i dag er alle ansatte meget ivrige og opptatte av brannvern og sikring.

Kirkene i Stathelle og Langesund er

Spareknifen nr 4 - 2016 | Utgitt av KNIF

Stolte prisvinnere: Kirkeverge Astrid Gundersen sammen med fem av sine kirketjenere i Bamble (f.v.): Stein Amundsen, Roy Finmark, Kristian Dahl Finmark, Morten Lund (bak f.v.) og Jeff Lyons. Foto: Helge Værland bygget henholdsvis i 1964 og 1992, men begge er hovedsakelig av mur. Dessuten gjennomgikk Stathelle kirke en større utvidelse og modernisering for fem-seks år siden. Men også i disse kirkene er det gjennomført viktige sikringstiltak knyttet til brann og tyveri.

Flombelysning minsker innbrudd Kirkevergen forteller at flombelysning

Kirkene i Bamble Olavskirken (ruiner): Trolig fra midten av 1100-tallet Bamble: Bygget i 1845, og plassert like ved Olavskirkens ruiner. Tegnet av den kjente presten og arkitekten Gustav Adolph Lammers (1802-1878).

Herre: Kirke fra 1905. Etter at Bamble Cellulosefabrikker ble etablert i Herre, ble kampen om en egen kirke intensivert.

Stathelle: Kirke fra 1964, men ombygget og utvidet i 2010/2011.

Langesund: Innviet i 1992 etter at kirken fra 1755 brant ned i 1988.

har vist seg å være et meget effektivt tiltak og har også hindret tyverier.

– Bamble kirke var årlig utsatt for flere tyverier og innbruddsforsøk, men etter at belysningen kom, er vi nesten helt forskånet for slike hendelser.

Bamble kirkelige fellesråd har også benyttet og oppdatert kirkedatabasen, noe kirkevergen mener er avgjørende for et systematisk sikringsarbeid.

Prispenger på 25 000 kroner Prispengene fra Knif Trygghet og KA skal benyttes til en faglig og sosial tur til Danmark, hvor blant annet omvisning i Århus Domkirke og Skanderborg slottskirke står på agendaen. Disse kirkene har naturligvis inventar og utstyr, kunst og utsmykking av meget stor verdi. Dette kan også kirkene i Bamble skilte med.

– Det er en utfordring å sikre verdifull kunst og gjenstander, for vi vil jo gjerne at mennesker skal få oppleve og betrakte alt det vakre kirkene kan by på. Vi kan jo ikke låse det ned, sier kirkeverge Astrid Gundersen.

Kanskje har de danske kollegene noen ideer og erfaringer prisvinnerne kan ta med seg hjem til Norge? Uansett, KA og Knif Trygghet gratulerer Bamble kirkelige fellesråd med fremragende arbeid for å sikre sine kirker.

3

Kirkens Nødhjelp er en av de største bistandsorganisasjonene i Norge og omsetter for nærmere en millard kroner pr år. Fasteaksjonen bidrar med over 30 millioner kroner og mange gjør en flott innsats her, ikke minst konfirmantene i Den norske kirke.

All avkastning går til Kirkens Nødhjelp sitt verdensvide diakonale arbeid

Økonomisjef Anders Østeby i Kirkens Nødhjelp. Foto: Heidi Einarsen Hagen

Kirkens Nødhjelp jobber i de mest utsatte områdene i verden og er operativ i 20 land og i katastrofeområder. Katastrofen på Haiti har nå fokuset, der orkanen Matthew gjorde store ødeleggelser. Rent vann er budskapet og ikke minst nestekjærlighet og diakoni til mennesker i nød.

Tekst Heidi Einarsen Hagen

Kirkens Nødhjelp har lenge vært medlem av KNIF og benytter flere av avtalene.

Noen avtaler er lett å signere, mens

andre krever en lengre prosess internt i organisasjonen. Kapitalforvaltningsavtalen med Danske Capital som ble undertegnet i fjor, var en slik avtale og måtte styrebehandles før signering. Anders Østeby, økonomisjef i Kirkens Nødhjelp

siden 2009, har vært med i denne prosessen og Spareknifen har tatt en prat med ham for å høre litt mer om arbeidet med denne avtalen.

Kan du si noe generelle om finansmarkedet og om etiske investeringer blir tatt mer på alvor i dag enn tidligere?

– Vi opplever at finansmarkedet tenker mye mer på etikk i dag enn for 10-15 år siden. Våre retningslinjer fra 2007 snakker mye om miljørisiko og barnearbeid.

Dette er i dag naturlige elementer i ulike screeninger og gjengs oppfatning både i finansmarkedet og generelt i samfunnet.

Men også i vår bransje har fokuset gått videre, som en følge av at det politiske påvirkningsarbeidet har fått større plass.

4 Spareknifen nr 4 - 2016 | Utgitt av KNIF

Renata Marie Ellingsen intervjuer orkanrammede Estanie og Raymond i Le Duc om hvilke behov de har etter Matthews herjinger.

Foto: Kirkens Nødhjelp

– Nå er det nesten like mye fokus på hva vi ønsker å investere i, som hva vi skal unngå. Pluss at vi må påse at vi ikke har investert i selskaper med aktiviteter i land som Kirkens Nødhjelp arbeider i, og hvor vi står midt oppe i uenigheter mellom gruveselskap og lokalbefolkning.

Hva har kapitalforvaltningsavtalen tilført Kirkens Nødhjelp?

– Først og fremst en god kostnadsprofil. Vi får mye forvaltning til en god og fornuftig pris. I tillegg slipper jeg alle selger-telefonene fra porteføljeforvaltere.

Fortsatt er det noen som ringer og da er det godt for meg som er økonomisjef å henvise dem til KNIF-avtalen. Vi kan stole på det gode arbeidet KNIF har gjort som en reell og seriøs aktør. Det er også viktig for oss at vi står sammen med KNIF og Kristen-Norge.

Hva er den viktigste endringen dere har gjort i forbindelse med ny finansstrategi?

– Vi har styrket fokuset på å unngå fossil energi, gått ut av enkeltpapirer, styrket eiendomsporteføljen, og økt likviditeten i porteføljen. Videre begynner vi å tenke mer på hva vi bør investere i, enn hva vi ikke bør. Det kan for eksempel gjelde selskaper innenfor fornybar energi eller de som jobber med utvikling av vannressurser under vanskelige forhold og da på nye måter.

Hva mener du er de viktigste punktene, når man skal vurdere sin egen finansstrategi og gjøre eventuelle endringer?

– Vi er alle utsatte organisasjoner med tanke på omdømme, og det er derfor veldig viktig for oss at de papirene vi sitter i er omdømmefornuftige i norsk opinion og at vi får lite unødvendig mediafokus.

Vi hadde på et tidspunkt aksjer for 20.000

kroner i et gruveselskap i Afrika som vi tidligere hadde kritisert offentlig. Dette ble en mediasak i Norge, og understreker at det vi gjør i økonomiavdelingen må henge sammen med de andre avdelingene i Kirkens Nødhjelp.

Hva var bakgrunnen for at dere valgte å benytte avtalen på kapitalforvaltning med Danske Capital?

– Vi kunne i stor grad basere oss på det KNIF hadde gjort da vi styrebehandlet saken og det var godt nok. Vi gjorde veldig lite eget arbeid, men hadde flere møter med både KNIF og Danske Capital før styret valgte å gå for denne løsningen.

Hvordan er deres erfaringer med Danske Capital så langt?

– Erfaringene er gode og vi får regelmessig god informasjon rundt portefølje og resultater. Videre har vi en god dialog med våre økonomiske og politiske rådgivere i Kirkens Nødhjelp, siden det stadig er endringer i investeringene, og

slik sikrer vi utfra vårt politiske arbeid og avtalen med Danske Capital.

– Vi hadde tidligere aktiv forvaltning som jo er en mye dyrere løsning, mens avtalen med Danske Capital har et betydelig lavere kostnadsnivå. All avkastning går jo rett inn i vårt arbeid verden rundt. Vi ønsker derfor å sikre midlene og ha liten risiko på investeringene. Vi jobber i de 20 mest utsatte landene i verden og tar der stor risiko. Jeg kjenner på det som økonomisjef at siden vi er en så stor aktør med en milliard kroner i omsetning pr år, blir vår rolle i det kristne fellesskapet viktig for oss.

Danske Capital har nå lansert et nytt fond med enda strengere SRI. Er dette noe dere kommer til å investere i?

– Kirkens Nødjelp setter stor pris på at Danske Capital tar slike initiativ, og vil alltid vurdere nye SRI-fond med stor interesse, avslutter Anders Østeby.

Kostnadseffektivt å være på kapitalforvaltningsavtalen Kapitalforvaltningsavtalen passer snart 1 millard kroner. 3. november arrangerte

Knif Innkjøp og Danske Capital det årlige møtepunktet med medlemmene i KNIF,

der blant annet det nye rentefondet med ekstra høy SRI ble introdusert.

Økonomisjefene i Kirkens Nødhjelp (KN) Anders Østeby (f.v.) og Kirkens Bymisjon, Per Bjørner Myrbostad holdt hvert sitt innlegg. Til høyre Haavard Bruland, Danske Capital.

Håkon Persen Søderstrøm, Danske Capital ga en spennende innføring om hvordan kundeteamet i jobber i aksjemarkedet.

Silvija Seres holdt et engasjerende innlegg om den digitale omstillingen som nå skjer og som krever store omstillinger i det norske samfunnet.

5 Spareknifen nr 4 - 2016 | Utgitt av KNIF

Matsentralen redistribuerer mat til veldedige organisasjoner. I fjor leverte de ut 800 tonn mat. Det tilsvarer 1,6 millioner måltider med en butikkverdi på rundt 40 millioner kroner. Dette er mat som i stor grad ellers ville blitt kastet.

Matsentralen – en verdig vinner av årets miljøpris

Marion Gunstveit Bojanowski ble takket av styreleder Siri Kalvatn, for sin innsats gjennom fire år som styremedlem. Foto: Heidi Einarsen Hagen

Daglig leder Cristiano Aubert har vært i førersetet for Matsentralen i vel et år og opplever arbeidet meningsfullt. Foto: Monica Løvdahl

Tekst Heidi Einarsen Hagen

Matsentralen gjør et viktig bidrag for å redusere matsvinnet og dermed også et betydelig miljøproblem. I Norge ble det i fjor kastet 355 000 tonn med spiselig mat og 39 prosent av dette kommer fra dagligvarebransjen. Hver kilo med mat som blir redistribuert sparer miljøet for 1,4 kg CO2.

Matsentralen holder til ved Fretex på Alna i Oslo. Her har de lager for tørrvarer, frysevarer og kjølevarer. Den dagen vi besøkte dem, var det mye mat på kjølelageret. Daglig leder Cristiano Aubert, fortalte at dette kommer raskt til å bli borte. Noen av virksomhetene henter tre ganger i uka, men andre en gang i måneden. Å gjøre noe konkret med matsvinnet Daglig leder Cristiano Aubert sier at grunnen for at Matsentralen ble stiftet var at NorgesGruppen uttalte et ønske om å gjøre noe konkret med matsvinnet

og kontaktet noen organisasjoner for å lufte idéen. Eierne fra starten i 2013 har vært Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Blå Kors, Pinsevennenes Evangeliesenter og IOGT-Norge. Matsentralen samarbeider godt med blant annet COOP, NorgesGruppen, TINE, Bama og Orkla, i tillegg til flere stiftelser. – Mange i det private næringslivet har stort fokus på miljø og bærekraftighet og ligger godt foran det offentlige Norge, forteller han.

– Det å kaste mat er i dag en stor miljøtrussel og forurensende. Det er derfor viktig med økt bevissthet rundt matens sjel og historie og holdninger til matsvinn. Skap gjerne gode rutiner og holdninger fra barna er små. En nettside, som konsentrere seg om forebygging av matsvinn og gir mange tips, er matvett.no.

Profesjonell samarbeidspartner – Vi er en profesjonell samarbeidspartner for matvarebransjen. Bransjen gir fra seg overskuddsmat, og veldedige virksomheter mottar denne maten, i visshet om at det er både enkelt og trygt. Gjennom effektiv logistikk forenkler vi hverdagen for organisasjonene, som henter mye mat på ett sted. Dette har også en miljøgevinst, da organisasjonene slipper å kjøre byen rundt etter mat fra en rekke ulike butikker og leverandører.

Hvem har dere som støttespillere?

– Vi har en rekke støttespillere, blant annet Bama og TINE. Bama er den leverandøren som leverer mest og har også «spandert» på oss Miljøfyrtårnsertifisering og følger dette opp for oss. En annen

«Vi tilbyr effektive tiltak for å forebygge matsvinn, både for leverandørene som leverer og virksomhetene som henter.»

6 Spareknifen nr 4 - 2016 | Utgitt av KNIF

Lageret er fylt opp av overskuddsmat som veldedige organisasjoner kan ta med seg gratis. Foto: Monica Løvdahl

leverandør, Orkla, er kanskje mer opptatt av å gjøre en forskjell for mennesker som ikke har det så godt. De besøkte oss i fjor høst og fikk også være med ut til en av organisasjonene, Evangeliesenteret, for å se hva som konkret ble gjort med den redistribuerte maten. Dette resulterte i at vi de seks første ukene i år mottok like mye varer som vi fikk fra dem i hele fjor.

Orkla fikk se en annen side av samfunnet, de ble engasjert og så at de faktisk kunne være med å gjøre en betydelig forskjell!

Det private næringslivet er i forkant – NorgesGruppen legger stor vekt på miljø og bærekraftighet og bruker «miljøhatten» for å spille på lag med institusjoner og veldedige organisasjoner som for eksempel Kirkens Bymisjon. Jeg opplever at det private næringslivet også er i forkant, når det gjelder FN sine bærekraftsmål, som f.eks nr. 12 som skal «sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre». Punkt 3 sier at «Innen 2030 halvere matsvinn pr innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting.»

– Vi har dessuten hatt en rådgivende rolle med oppstart av lignende matsentraler i flere byer, blant annet i Bergen og Trondheim. Disse kommer i drift til neste år. I Tromsø, Bodø, Trondheim og på Sørlandet (i samarbeid med IOGT) arbeides det også med å få på plass lokale matsentraler.

Kan du si litt om hvordan dere jobber med den daglige driften og finansieringen?

– Vi tilbyr effektive tiltak for å forebygge matsvinn, både for leverandørene som

leverer og virksomhetene som henter.

Vi har en klar miljømessig og sosial rolle.

Den gjennomgående utfordringen er økonomiske midler til den daglig driften.

Vi er 2,6 årsverk og driftsutgiftene vil ligge på drøyt 4 millioner kroner til neste år. Det er utfordrende å få nok midler til en sunn drift og samtidig nok mat. Alt vi får av mat er gratis og dette bygger på velvilje hos våre leverandører. Dette er ikke en god løsning. Det er bedre med ordninger i samfunnet som motiverer til at mat ikke kastes.

– Stort sett får de veldedige organisasjonene hente akkurat det de vil av varer, men en sjelden gang må vi fordele og porsjonere så rettferdig som mulig, for eksempel når vi får populære produkter som kaffe og biff.

Hva slags mat får dere til Matsentralen og hvordan er rutinene for levering?

– De varene vi får kan nærme seg »best før dato»-stempel eller er feilmerket. Det er viktig for oss at vi følger rutinene for matsikkerhet, og vi har en god kommunikasjon til de som henter, blant annet om allergenmerking. Nå reviderer vi rutinene våre og gjøre noen minimale justeringer, slik at de er oppdatert i henhold til gjeldende regelverk og gjenspeiler driften. Her har vi fått hjelp fra en næringsmiddelteknolog, som stiller opp med frivillig innsats.

– I en normal måned omfordeler vi mellom 80 og 100 tonn varer. Juli er normalt en veldig stille måned, men i år hadde vi rundt 130 prosent vekst sammenlignet med i fjor, både i forhold til varer inn og varer ut.

– Våre leverandører leverer direkte til oss eller vi henter hos dem. Når det gjelder frysevarer kan det være en utfordring, siden denne typen varer ikke kan være på bilen mer enn en time. Det å finne alternativ transport kan være utfordrende.

Får dere nok mat til å dekke etterspørselen?

– Vi får dessverre ikke tak i nok mat og kunne omfordelt mye mer, kanskje nærmere 50 prosent, hvis vi hadde fått tak i mer av de riktige varene, som pasta, kaffe, ris og sukker. Vi trenger også viktige basisvarer som for eksempel poteter og hermetikk og også mer variasjon av kjøttprodukter og grønnsaker. Vi prøver hele tiden å gå opp nye stier, slik at vi får litt av alt. Jo flere som leverer til oss, jo jevnere tilgang på mat får vi og det vil vi jo gjerne ha.

Dere er med å gi mennesker som har det vanskelig en mulighet for å få et sunt måltid.

Kan du gi oss noen eksempler på hvem som henter varer hos dere?

– I følge EU sin fattigdomsindeks er over 11 prosent av Norges befolkningen fattige. I Norge sier indeksen at en familie med to voksne og to barn med en nettoinntekt på kr 400.000,- er fattige. Det utgjør i Norge mer enn en halv million mennesker og av disse er 90.000 barn.

Men fattigdom i Norge er ikke alltid forbundet med sult – det er kanskje like mye

Ü Bilen fylles opp med overskuddsmat til vanskeligstilte. Foto: Monica Løvdahl.

7 Spareknifen nr 4 - 2016 | Utgitt av KNIF

forbundet med potensiell sosial ekskludering. – Vi har blant annet en forening i Drammen som driver med leksehjelp for tyrkiske barn. De kommer fra familier som er ressurssvake og foreldrene deres klarer ikke å hjelpe til med leksene. I denne foreningen starter de alltid med et godt måltid mat, før leksehjelpen starter.

Fokuset er på barna, slik at de får et godt faglig fundament, og kanskje mulighet til å få seg en utdannelse og bli ressurssterke medborgere.

– Vi vet også at rusmisbrukere ofte prioriterer å bruke pengene sine på andre ting enn (sunn) mat. Forskning viser at mange av dem har de samme symptomer på underernæring og mangelsykdommer som de som opplever sultkatastrofer. Vi er derfor spesielt glad for at det er TINE og Bama, som er våre største leverandører og gir viktige, sunne og næringsrike bidrag her!

– Noen av virksomhetene som henter mat, lager matposer og deler disse ut til personer som lever på gata. Posen er tilpasset til et liv uten kjøkken og komfyr.

Mens andre lager mat. Evangeliesenteret gjør begge deler. De serverer middag tre dager i uken til mer enn 700 personer her i Oslo og deler ut matposer til nærmere 500 personer hver uke.

Hva med støtte til den daglige driften?

– I oppstarten er det lettere å få prosjektmidler fra stiftelser og legater. Vi har også fått noe støtte fra Landbruks- og matdepartementet, men i år er det kun seks prosent av vår drift som er finansiert av det offentlige. I år går vi med underskudd, noe heldigvis våre eiere kommer til å dekke. I 2017 støtter Oslo kommune oss med 200 000 kroner, og vi håper på fortsatt noe støtte gjennom Landbruks- og matdepartementet.

Hva med nye leverandører og henvendelser fra nye brukere?

– Vi prøver hele tiden å knytte til oss nye leverandører og har nå fått avtale med Kolonialen.no, en leverandør som tilbyr hjemkjøring av varer til privatpersoner.

På vegne av Matsentralen mottar Linn Weiergang og Cristiano Aubert Oslo Miljøpris 2016. Varerordfører Khamshajiing Gunnaratnam t.h. delte ut prisen. Foto: Matsentralen

Miljøpris til Matsentralen Matsentralen konkurrerte med 39 gode kandidater til årets miljøpris fra Oslo kommune og vant prisen!

Målet med prisen er å stimulerer til og belønne nytenking og innsats i miljøarbeidet. Prisen består av 50 000 kroner og et diplom.

Juryen la blant annet vekt på at Matsentralen reduserer miljøbelastningen fra matsvinn gjennom å gi overskuddsmat til vanskeligstilte og gjør dette på en velorganisert og effektiv måte.

I begrunnelsen videre står det: Rundt en tredjedel av all mat til verdens

Dette gjør at vi nå har fått et bredere spekter av varer. Samtidig merker vi at etterspørselen etter mat gjennom oss er økende. Alle som henter mat må betale en årlig kontingent. Beløpet varierer fra 1 500 til 6 000 kroner. Symbolske summer, men det utgjør til sammen ca 200.000 kroner pr. år.

– Til neste år drifter ikke Fretex lenger lageret, og fra desember får vi en egen sjåfør/lagerarbeider, og jeg skal jobbe mer på lageret enn i dag. Dette for å redusere kostnadene ytterligere.

Frivillige på Evangeliesenteret, Oslo serverer mer enn 700 rusmisbrukere og omreisende et varmt måltid tre dager i uken.

Foto: Matsentralen

Har dere fått mer respons i etterkant av årets miljøpris?

– Ja, vi bruker dette for alt det er verdt overfor nye leverandører eller aktører som er opptatt av miljø og bærekraft, uansett bransje. Et eksempel er eiendomsutvikler Avantor som vi opplever legger stor vekt på miljø. De vil støtte oss med en pengegave. Det er en styrke for oss at vi har en miljørolle og miljøprisen er en bekreftelse på dette.

befolkning går tapt, anslår FN. Det er et stort paradoks med tanke på at hver åttende person på planeten samtidig sulter. Matsvinnet svarer til 1,3 milliarder tonn per år – mat som forsvinner i hele produktkjeden fra produksjon, distribusjon, tilberedning og servering.

FN fastslår at 28 prosent av verdens samlede landbruksareal brukes til å produsere matvarer som går rett i søpla. I tillegg slippes det ut 3,3 milliarder tonn drivhusgasser forgjeves, og det rene vannet som brukes til å produsere all den overflødig maten svarer til den årlige mengden vann som passerer gjennom Europas største flod, Volga.

– Making Waves er et firma som leverer digitale tjenester og de lager nå ny nettside for oss helt gratis.

Hva er de viktigste ønskene for fremtiden?

– Den jobben vi gjør, har en stor miljøfordel. Vi håper at vi kommer dithen at vi ikke må jakte etter penger til daglig drift, men heller jakte på mat og da best mulig mat til våre virksomheter. Jeg tenker at en offentlig delfinansiering vil være riktig i denne sammenheng. Vi er attraktive, siden vi både har vunnet miljøprisen og snart er miljøfyrtårnsertifisert. Kanskje utfordringen kan gå til det offentlige og da ikke bare til Landbruks- og matdepartementet, men også til Miljødepartementet, avslutter Cristiano Aubert med en håpefull stemme.

Kilde: Aftenposten, Matsentralen.no, Oslo Kommune, Dagligvarehandelen

8 Spareknifen nr 4 - 2016 | Utgitt av KNIF

Tinnesmoen barnehage ligger på Notodden og er en av de mange barnehagene som er tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Barnehagen startet i 1981 og bygger på kristne verdier. De har nærmere 90 barn fordelt på fem avdelinger i aldersgruppen 0-6 år. Barnehagen har 25 ansatte, fordelt på 23,5 årsverk.

Kjekt å få varene fra Bama levert rett på døra Tekst Heidi Einarsen Hagen

Vi har tatt en prat med daglig leder i Tinnesmoen barnehage, Hilde Nykaas Særsland.

Kan du si litt om barnehagens visjon og hva dere legger vekt på i møte med barna og foreldrene?

– Vi er opptatt av å ta vare på hverandre og ha tillit til hverandre, samt å opparbeide et godt samarbeid mellom barna, ansatte og foreldrene. Alle er unike og alle er like verdifulle. Dette gjenspeiler seg også i vårt motto «Det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem.

Stort uteområde med leirplass Barnehagen har et stort uteområde og eier blant annet et skogsområde som ligger i tilknytning til barnehagen, der de ofte er på utflukt. Der har de laget en egen leirplass. Barnehagen legger også vekt på å ta vare på alt som vokser og gror. Det gjelder både naturen og miljøet.

Fra kommunen får barnehagen liten driftstøtte og har derfor stramme budsjettrammer å forholde seg til. Det gjør at de ikke har noen ansatte som jobber kun på kjøkkenet. Barnehagen har derfor en ansatt som gjør både kjøkkenoppgaver og mange andre arbeidsoppgaver innenfor sin stilling. Åpningstiden er fra kl 06.4516.30. Dette gjør at barnehagen serverer flere måltider pr dag og er opptatt av at disse skal være sunne.

Tinnesmoen barnehage har flott omgivelser og med et lite skogholt på baksiden.

Foto: Hilde Nykaas Særsland

Hva legger dere i å tilby sunne måltider i barnehagen?

– Vi bruker ikke mye sukker i maten og har byttet ut kaker på bursdager. Når barna har bursdag får de velge fra en meny og vi lager da et varmt måltid til alle. Noen ganger er dette pizza eller pannekaker. Vi prøver å gjøre dette også sunt og bruker da lite sukker. Når det er pizza er det med grovt mel og karbonadedeig.

– I tillegg prøver vi ha ett variert kosthold med fisk og andre fiskeprodukter, som for eksempel fiskepudding. Vi har alltid et måltid kl 14.00 der vi har frukt og grønnsaker. I forrige uke lagde vi for eksempel laks til alle sammen. Når vi har foreldresamlinger, som for eksempel høstfest handler vi inn fra Bama. Vi prøver ellers å følge årstidene i matvalgene, slik at det blir sunt. En av de ansatte skal nå på «Sunn mat»-kurs på Notodden, slik at vi holder oss oppdatert på gode matvaner.

Barnehagen benytter avtalen med Bama og får da KNIF-rabatt på frukt og grønt. Tinnesmoen bestilte i september blant annet Frukten er kreativt dekorert, slik at det frister med å spise frukt i barnehagen.

Foto: Hilde Nykaas Særsland

vannmelon, epler, brokkoli, bananer og ananas. Kan du si noe om hvordan dere opplever denne avtalen?

– Vi får veldig fin frukt og grønnsaker fra Bama. I tillegg kjøper vi også grønnsaker fra nærbutikken, sammen med andre varer. Vi bruker ganske mye mat her i barnehagen og bestiller en gang i uka, både fra Bama og nærbutikken. Alle varene blir levert direkte på døra til oss og det syns vi er veldig kjekt. Vi har en ansatt som har oppgaven med å bestille.

Hva med økologisk frukt og grønt?

– Vi ansatte snakker mye om det og økologisk frukt og grønt er viktig. Vi må samtidig spare penger, siden vi har et stramt driftsbudsjett. Det blir dessverre prisen som avgjør, men dersom det er en mulighet benytter vi gjerne økologiske varer, avslutter Hilde Nykaas Særsland.

Vi ønsker alle våre lesere

en velsignet julehøytid og et godt nytt år!

9

Spareknifen nr 4 - 2016 | Utgitt av KNIF

Det har vært meget god respons fra medlemmene etter lansering av IT-driftsavtalen i september med TeleComputing. De første kontraktene er allerede signert og den største avtalen hittil, er med Knif Regnskap.

Vi valgte Get TDC

Ny IT-leverandør i Knif Regnskap

Den norske kirke ved Kirkepartner IKT (KIKT) og KNIF (Kristen-Norges Interessefellesskap) har valgt Get TDC som ny leverandør av teletjenester. Avtalen er inngått etter lov om offentlige anskaffelser.

I prosessen har det blitt gjort en grundig totalvurdering av leverandørene og valget falt på Get TDC mye ut fra pris, funksjonalitet og tekniske løsninger.

Teleavtalen inneholder blant annet sikringsmekanismer for å unngå fakturering for overforbruk og har så lave priser som mulig.

Daglig leder i Knif Regnskap, Kim Boel Pedersen. Foto: Torstein Kiserud

Tekst Heidi Einarsen Hagen

Daglig leder i Knif Regnskap, Kim Boel Pedersen, forteller entusiastisk om overgangen til nytt driftsmiljø og IT-tjenester, og ikke minst hva dette skiftet kan tilføre den daglige driften av tjenestene de tilbyr.

Hadde dere en lang prosess før kontrakten ble undertegnet?

– Det å bytte systemleverandør når man er på vår størrelse, er ikke noe man gjør uten å tenke seg om. Samtidig er vi hele tiden opptatt med å effektivisere våre IToppgaver, slik at kundene får god service.

– Når vår eierorganisasjon startet prosessen med å finne en ny leverandør til sine medlemmer, hadde vi liten tro på at denne avtalen også kunne favne oss.

Selv om vi i utgangspunktet ikke hadde trodd på et bytte nå, bestemte vi oss for å gi vinneren av Knif-anbudet en sjanse.

I møtene med TeleComputing ble skepsis raskt snudd til entusiasme av våre ITansatte og vi fant ut at dette ville være den riktige leverandøren for oss nå og i fremtiden.

– I tillegg må jeg si at jeg er imponert over den jobben Knif Innkjøp har gjort med å finne en IT-leverandør som favner så bredt, har stor forståelse for kundene og som samtidig har gode priser.

Hva var den viktigste grunnen til skiftet?

– Vi får tilgang til flere ressurser. Dessuten har TeleComputing et større ITteknisk fagmiljø, enn det vi har med nåværende leverandør. Vi får også bedre priser. Og ikke minst vi får support 24-timer, alle dager i året. TeleComputing tilbyr også raskere responstid, enn det vi har i dag.

Når vil det være aktuelt for dere å ta de nye IT tjenestene i bruk?

– Kontrakten skrev vi under i oktober og TeleComputing kunne flyttet vårt driftmiljø i løpet av et par måneder. Dette ønsket vi ikke, fordi det da ville skjedd tett opp under jul og etter det er vi midt i årsoppgjørene til kundene. Vi har derfor besluttet å vente til våren med implementeringen, slik at vi får planlagt godt, testet mye og gjennomført overføringen på best mulig måte.

Hvordan opplever dere samarbeidet med TeleComputing?

– Samarbeidet har vært både ryddig, inspirerende og profesjonelt. De forstod godt våre behov og satte sammen en løsning som viste at TeleComputing skjønner seg på oss regnskapsfolk.

– Dette blir et strategisk skifte og ikke minst gir det oss en mulighet til å kunne tilby enda bedre tjenester til våre regnskapskunder, sier Pedersen til slutt.

For første gang har det vært felles forhandlingsteam bestående av deltakere fra både Kirkepartner IKT og KNIF. Fra venstre Kåre Hegle, KNIF og Knif Innkjøp, Knut Riksen jr. Kirkepartner IKT AS, Tom Meier, Get TDC, Inger Pettersen, Get TDC og Jofred Nesje, Knif Innkjøp. Foto: Kirkepartner IKT

Kristen-Norge er en betydelig aktør også innen telecom, og avtalen er omtalt som en av de mest spennende i 2016 av sentrale aktører i markedet.

I tillegg til de beste prismodellene har Get TDC bedriftsnettløsninger som er godt tilpasset organisasjoner og kirkesamfunn, blant annet ved at frivillige kan inkluderes med sine privatabonnementer – uavhengig av hvilken operatør de benytter.

Du finner mer informasjon om avtalen på knifinnkjop.no, eller kontakt gjerne avtaleansvarlig Jofred Nesje, e-post: nesje@knif.no.

10 Spareknifen nr 4 - 2016 | Utgitt av KNIF

KNIF lanserer en ny verdikjede i begynnelsen av desember, hvor innsamling, medlem, giver- og organisasjonssystemer med regnskap og rapportering integreres.

Knif Fundraising: Gir mest mulig til formålet Tekst Kåre Rønningen

den skal ta vare på krona «fra den ligger i lomma til den er rapportert»,

Dere kan velge selv om dere ønsker å benytte hele eller deler av verdikjeden.

Samhandling gir nye muligheter Verdikjeden er satt sammen av ledende enkeltelementer innen hvert sitt virksomhetsområde. Det er integrasjonen som skaper nye muligheter og synergier!

Vi ønsker å sørge for at medlemmene og eierne får mest mulig midler til sine formål. Målet for Knif Fundraising er at

Om Knif Fundraising Bidra leverer folkefinansieringsplattformen (om.bidra.no), Xledger leverer XRM systemet og Knif Regnskap regnskapsrapporter og integrasjonen mot XRM.

Flere av våre medlemmer har allerede benyttet Bidra til innsamlingsprosjekter.

Sjekk gjerne våre nettsider, knifinnkjop. no for oppdaterte linker på gode eksempler, nå i adventstiden.

Fra planleggingsmøte i Bidra, som er en del av Knif Fundraising. Fra venstre Øystein Sørvig, rådgiver, Gaute Kokkvoll, rådgiver, Mali Brødreskift, redaktør, Jan Olav Ryfetten, daglig leder, Fridtjof Gillebo, styreleder, Magne Henriksen, rådgiver og Robert Løken, utvikler. Foto: Kåre Rønningen

«Noen enkle beregninger viser at hvis alle i denne salen hadde slått seg sammen, hadde det blitt Norges største eiendomsselskap». Slik innleder forhandlings- og utviklingssjef Kåre Hegle, Eiendomsforum torsdag 20. oktober.

Norges største «eiendomsselskap» er Kristen-Norge Tekst Kåre Rønningen

Poenget med uttalelsen er ikke å slå sammen de kristne organisasjonenes eiendomsmasse i et selskap, men å tydeliggjøre hvor stor og sterk KNIF er Fra høstens Eiendomsforum 20. oktober.

til sammen. KNIF ble startet da man så et potensiale ved å samle innkjøpene av bygningsforsikringene og sparte da penger, samhold gir styrke.

Høy kompetanse på drift av eiendom Representanter for de største eiendomseierne innen Kristen-Norge inviteres til Eiendomsforum et par ganger i året. Flere av deltakerne på høsten Eiendomsforum, har betydelige størrelser på sine eiendommer og ikke minst kompetanse på drift av disse.

Problemstillinger med forvaltning, drift og vedlikehold Det ble gitt et godt innblikk i hvordan

Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon aktivt jobber med ulike problemstillinger rundt forvaltning, drift og vedlikehold ved Frode Aasenden, Frelsesarmeen og Kjell Karlsen, Kirkens Bymisjon. Fjordkraft og Statskraft ga en innføring i hvordan kraftmarkedet fungerer og detaljer om den nye strømavtalen som nettopp er inngått.

Mer informasjon og nyhetsbrev Ønsker du ytterligere informasjon, kontakt gjerne Jofred Nesje, e-post: nesje@knif.no i Knif Innkjøp.

Du kan også melde deg på vårt nye nyhetsbrevet for eiendom på nettsiden til Knif Innkjøp.

11

Spareknifen nr 4 - 2016 | Utgitt av KNIF

Bli med på IT-forum 26. januar 2017 Etter forrige IT-forum var det mange som ønsket seg mer informasjon om driftstjenestene til TeleComputing og mulighetene i Office 365.

På tråden

Dette blir derfor et av hovedtemaene på IT-forum. Vi har også fått innspill fra flere medlemmer om behov for utvikling og rådgivning innen Sharepoint og samhandling.

Dette har resultert i at vi nå er i forhandlinger med aktuelle leverandører, og etter lunsj får de nye samarbeidspartnerne presentere seg selv og en relevant referanse.

Onsdag 26. april arrangeres KNIF-dagen for 2017 Årets KNIF-dag samlet nærmere 450 personer – en samling som ga inspirasjon og faglig påfyll. Neste års KNIF-dag arrangeres 26. april på Scandic Oslo Airport, Gardermoen.

Sett gjerne av dagen allerede nå i din kalender. Du finner også mer informasjon på vår nettside knifinnkjop.

Kjenner du godt nok til KNIF og våre virksomheter?

I januar og februar blir det mulighet for å bli enda bedre kjent med Knif Regnskap, Knif Innkjøp og Knif Trygghet.

Samlingene vil være for deg som ikke kjenner så godt til KNIF sine virksomheter, eller som ønsker å holde deg oppdatert på siste nytt. Det blir informasjon fra avtaleområder, forsikringsprodukter og regnskapstjenester. Treffpunktene finner sted i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Ålesund, Hamar og Skien.

Sjekk gjerne nettsidene knifinnkjop eller knif.no for mer informasjon om program, datoer og påmelding.

En velfortjent honnør til Vålerengen bo- og servicesenter TINE arrangerte i år for niende gang konkurransen «Årets Matgledebedrift» og prisen ble delt ut i oktober.

Vålerengen bo- og servicesenter fikk heder og ære med tredjeplassen! Juryen sier blant annet i sin begrunnelse: «Vi fikk med en gang kjenne på den gode stemningen, som var i veggene. Dette er helt klart et godt sted å bli gammel.

Mottoet er at alle beboerne skal ha det bra, og at beboerne involveres også i matlagingen.» Vi gratulerer med prisen!

Ny adresse?

Har dere endret postadresse? For å unngå post i retur er det fint om dere gir oss beskjed på post@knif.no eller på telefon 23 10 37 47, slik at vi unngår post i retur. Dette gjelder også endring av e-postadresse eller ansatte.

Foto: Erik Wilberg

Litt om programmet: • Flere fora med interessante foredrag innen HR, innsamling, IT, storhusholdning, ledelse og økonomi • Utdeling av Sareptaprisen 2016 • Markering av Knif Trygghet sitt 10-års jubileum • Konsert med Marianne Juvik Sæbø • Treff kjente og bygg relasjoner med andre innenfor ditt fagområde

Vi møter Solveig Nilsen og Berent Morken fra Frelsesarmeen Bakkegaten bo og omsorgssenter.

Tekst Erik Wilberg

Hvordan står det til på Bakkegaten bo og omsorgssenter?

– Takk, bare bra. Vi har har fullt belegg som vanlig svarer de to, nesten i kor.

KNIF-avtalene brukes av dere på flere områder. Den siste er vel avtalen med Servicegrossistene, representert ved Måkestad Engros i Bergen. Var det noe spesielt som gjorde at dere valgte Servicegrossistene?

– Vi har faktisk brukt Måkestad Engros over flere år og er godt fornøyd med de. En av tingene som er spesielt viktig for oss er at de bærer varene på plass for oss, siden vi ikke har mange ansatte som kan gjøre dette.

Så Måkestad Engros etterlever altså «Service» i Servicegrossistene?

– Ja, det vil vi absolutt si.

Jeg har jo selv sett at det ikke heter Bakkegaten for ingenting hos dere, så jeg skjønner at med kronglete levering og ofte i vått Bergensvær(!) er det viktig at varene kommer raskt på plass.

– Ja, det er akkurat det som er en del av poenget!

Det er vel ingen ulempe å få årsbonus fra Knif Innkjøp heller?

– Nei da, de pengene skal nok komme godt med (matbudsjettet er på oppunder en million pr år). Det blir penger av tre prosent årsbonus fra Knif Innkjøp.

Bakkegaten bo og omsorgssenter er et lavterskeltilbud for rusavhengige og har 24 plasser. I tillegg tilbyr de seks akuttplasser hvor det også er mulighet for måltider og samtaler. Bakkegaten har dessuten et eget husband med det klingende navnet «Motbakkeorkesteret.» Dette bandet driftes av miljøpersonale med musikerbakgrunn og tar gjerne på seg spillejobber.