Kirkens Bymisjon har ulike tiltak i nærmere 20 byer i Norge. I Oslo drifter de blant annet fem sykehjem og et av disse er Vålerengen bo- og servicesenter – et sykehjem som ligger midt i hjerte på Vålerenga.
Gylne måltidsøyeblikk
Marion Gunstveit Bojanowski ble takket av styreleder Siri Kalvatn, for sin innsats gjennom fire år som styremedlem. Foto: Heidi Einarsen Hagen
Kjøkkensjef Øystein Waaler og Kosta Petrovic tilbereder dagens lunsj. Foto: Heidi Einarsen Hagen
Tekst: Heidi Einarsen Hagen
I oktober kom Vålerengen bo- og servicesenter på tredjeplass i konkurransen «Årets matgledebedrift». Konkurransen arrangeres av TINE og i år for niende gang. Fagjuryen bestod av mesterkokk Ørjan Johannessen (juryleder) og representanter fra TINE. Konkurransen er landsomfattende og har som mål å skape gode og sunne matopplevelser, samt gi honnør til storhusholdningsbedriftene som skaper matglede utenom det vanlige. Alle semifinalistene fikk besøk av juryen, slik at de fikk mulighet til å vise fram sin matglede. Alle stedene imponerte juryen og i etterkant ble det valgt ut seks finalister. Denne gangen var det et av våre medlemmer som fikk en velfortjent honnør!
stemningen som var i veggene. Dette er helt klart et godt sted å bli gammel. Mottoet er at alle beboerne skal ha det bra, og at beboerne involveres også i matlagingen. Et begrep kjøkkensjef Øystein Waaler bruker er «gylne måltidsøyeblikk». Stedet har lagt om driften til nylaget varm mat og hentet opp igjen gleden ved å lage mat og ha beboerne i fokus. Dette har stor effekt både på appetitten og humøret til den enkelte beboer. Involveringen av beboerne i
matlagingen har vist seg å være svært positivt og det er høy kompetanse på mye god tradisjonsmat i veggene. Beboerne kan også ønske seg retter de har lyst på, blant annet komle/raspeball og til dessert av typen Dronning Mauds pudding. De har også gjennomført inspirasjonskurs med tema «presentasjon av maten på tallerken». Dette har vært en hjelp både for ansatte i avdelingene og til glede for beboerne. Vi vet jo at presentasjonen på tallerkenen har mye
Foto: Vålerengen bo- og servicesenter
Juryen sier om bronseplassen Vi fikk med en gang kjenne på den gode 8 Spareknifen nr 1 - 2017 | Utgitt av KNIF
Bordene blir pyntet hver dag og TV og radio er slått av. Da blir det fokus på selve måltidet og ikke minst matglede. Foto: Vålerengen bo- og servicesenter
å si for matglede og appetitt. Og det er jo det det hele handler om – gleden ved maten. Kjøkkensjef Øystein Waaler er stolt av prisen og vi spør om han kan fortelle litt om hvordan konkurransen forløp? – Det var vår kontaktperson hos TINE som anbefalte oss å delta i konkurransen og som meldte oss på. Da juryen kom på besøk hadde vi samlet en gruppe med deltakere. Gruppen bestod av noen ansatte, en beboer og vår fagkoordinator som har ansvaret for oppdatering av kvalitetssystemer og ernæring. I tillegg var jeg der som leder av kjøkkenet. Det var moro at vi kom så langt, siden det var mange gode kandidater med i konkurransen. Hva var bakgrunnen for at dere la om driften på kjøkkenet? – Vi hadde tidligere kok/kjøl-metoden. Det vil si at vi lå en uke foran i produksjonen av lunsj og middag. Maten ble laget, kjølt ned og lagt i vakum-sveisede poser. Posene ble levert til hver avdeling og de ansatte varmet opp maten direkte på avdelingen. Ernæringsinnholdet er det samme uansett hvilken metode man benytter. Nå bruker vi kok/serveringmetoden, og beboerne vet nå hva som blir til middag den dagen. Lukter det kjøttkaker fra kjøkkenet og i gangene, så er det kjøttkaker som serveres den dagen! – Vi hadde større produksjon med den tidligere metoden, siden vi også leverte måltider til et annet sykehjem (eid av Aleris) i byen. De sa opp avtalen med oss, da de bestemte seg for at de skulle produserer maten selv til alle sine sykehjem. Det var også en av grunnene til at vi gikk tilbake til kok/servering-metode i 2014. Med denne metoden blir maten tilberedt og kokt samme dag den serveres. – Oslo kommune har sentralkjøkken på to steder i byen. Det er krevende å holde maten varm over lengre til uten at den forringes og de lager maten med kok/ kjøl-metoden. – Noen av beboerne velger å spise på rommet sitt, men de fleste spiser på fellesstuene, der maten blir lagt ut på
Ü
«Våre beboere har ikke noe valg når det gjelder valg av spisested. Jeg syns derfor det er viktig at maten skal være mest mulig hjemmelaget. Et viktig ønske for meg er å glede de vi er her for.» 9
Spareknifen nr 1 - 2017 | Utgitt av KNIF
tallerken og servert. De kjenner middagslukten og får den maten som er laget den dagen. Øystein har vært ansatt siden 2012 og er opptatt av å gjøre det beste for beboerne innenfor budsjettrammene de har til rådighet. Han forteller at de har fått mange positive tilbakemeldinger, både fra beboerne og pårørende på denne «nye» måten å tilberede maten på, mye fordi matkvaliteten har økt. Hvordan får dere vite hva den enkelte beboer ønsker seg av matretter? – Hver avdeling har tilbakemeldingsbøker, der de ansatte skriver hvordan beboerne likte maten og vi bruker også skjemaer med ulike spørsmål. Ellers får jeg tilbakemeldinger fra ledelsen og i diverse fagmøter. For meg er det veldig motiverende med tilbakemeldingene og det gir meg stor glede i jobben. Våre beboere har ikke noe valg når det gjelder valg av spisested. Jeg syns derfor det er viktig at maten skal være mest mulig hjemmelaget og prøver å lage menyer som både tar vare på det tradisjonelle og også varianter av nye retter. Et viktig ønske for meg er å glede de vi er her for og å ha gode kollegaer å jobbe sammen med! Kan du si noe mer om hvordan dere involverer beboerne i matlagingen? – Vi etterspør ønsker fra beboerne og at de skal få mulighet til å velge seg retter som de har tilknytning til. Beboerne
opplever dette positivt og det har blitt fokus på ønskeretter og mat som betyr noe spesielt for den enkelte. Jeg har for eksempel fått låne oppskriftsboken til en av beboerne. Det er ofte klassiske retter som står på ønskelisten. En beboer som er fra Vestlandet ønsket seg raspeballer og det lagde vi til alle sammen. Har det blitt mer tidkrevende for dere på kjøkkenet med kok/servering-metoden og måtte dere anskaffe nytt utstyr? – Arbeidshverdagen min er veldig variert. Jeg har ansvaret for alt kontorarbeidet, i tillegg til prøver jeg å være mest mulig ute på kjøkkenet. Etter omleggingen går dagene nå mer i ett og det som settes opp på planen må følges! Varm lunsj serveres hver dag på avdelingene kl 12.30 og middag kl 16.00. Akkurat nå jobber vi med dagens lunsj og i dag er det spanske kjøttboller på menyen. – I forbindelsen med omleggingen måtte vi kjøpe inn varmevogner til hver avdeling. Ellers bruker vi stort sett det vi hadde på forhånd. Arbeidsdagen vår her på kjøkkenet er fra kl 07.00 – 15.00 og vi har fri i helgene. Vi er tre personer som jobber på kjøkkenet og det er fortsatt det samme antall personer her, sier Øystein med et smil. – Når det gjelder servering av frokost og kveldsmat med brød og pålegg, så ordner avdelingene dette selv. Ellers betjener vårt kjøkken også Enga – en omsorgsin-
Foto: Vålerengen bo- og servicesenter
stitusjon, som ligger rett ved siden av oss med lunsj og middag. Hvordan tilrettelegger dere arbeidsoppgaver for den enkelte beboer utfra de ressursene den enkelte har? – Vår ergoterapeut arrangerer blant annet bakegrupper, hvor beboerne er med å bake. Vanligvis skjer dette to ganger i uka på hver avdeling. Viktige verdier for Vålerengen er respekt, rettferdighet og omsorg – hvordan vises disse verdiene i den daglige driften av kjøkkenet og i tilretteleggingen av måltidene? – Det er utfordringer knyttet til dette og vi har stadig fokus på ernæring og matglede, og ikke minst miljøet rundt matserveringen. Bordene blir pyntet hver dag og TV og radio er slått av. Da blir det fokus på selve måltidet og ikke minst matglede, sier Øystein avslutningsvis.
10 Spareknifen nr 1 - 2017 | Utgitt av KNIF