Kinnarps Trendrapport 2 - Norsk

TRENDRAPPORT ARBEIDSPLASSBIOLOGI

MANG­FOLD

TEKITUR SAMHANDLING

MIKRO-MULTINASJONALT

WORKPLACE AND LIFESPACE DESIGN FOR THE DIVERSE DECADE

HJERNENE BAK RAPPORTEN For å få den beste innsikten, må man ofte bevege seg litt hjemmefra. I anledning av Kinnarps Trendrapport 2015 har vi snakket med og møtt en rekke mennesker som er like nysgjerrige på designfremtiden som vi er. Vi ønsker å takke følgende personer for at vi har fått ta del i tankene deres.

TAKK! Ingrid Backman, Designer & Partner, White Architects Jörg Bakschas, Founder & Owner, Headroom Consultants Ulf Boman, Partner & Future strategist, Kairos Future Stefan Brodbeck, Founder, Brodbeck Design Boris Müller, Professor Interaction Design, Fachhochschule Potsdam Sandra Gauer, Change Management Consultant, Founder, Perspectives GmbH Kursty Groves, Author & Workplace Innovation Consultant Susanne Hedin, Ergonomist, Ergonomhuset Cecilia Hertz, Founder & CEO, Umbilical Design Wayne Hemingway, Founder, Hemingway design Jörgen Jedbratt, Senior partner & Advisor, Kairos Future Nina Jobs, Designer James Lawrence, Interior designer, Gensler Louis Lhoest, Partner, Veldhoen + Company Nicklas Lundblad, Director of Public Policy & Government Relations, Google Luca Nichetto, Designer, Luca Nichetto Design Studio Tim Oldman, Founder & CEO, The Leesman Index Petrus Palmér, Co-founder, Form Us With Love Johanna Agerman Ross, Founder & Editor-in-Chief, Disegno Magazine Philip Ross, CEO, UnGroup – Un Work Ola Rune, Architect & Designer, Claesson Koivisto Rune Monika Semkowicz, Interior designer, White Architects Paul Wheeler, Head of Workplace Strategy, Hewlett Packard

INNHOLD FORORD Et tiår full av endringer krever allsidig tenkning

5

MANGFOLD 7 Dropp standardtenkningen 9 4G-arbeidskraften 10 Bevegelsen for designlikestilling 11 Dynamikken introvert/ekstrovert 12 Inkluderende design for en omskiftelig verden 14 ARBEIDSPLASSBIOLOGI 16 Trivsel er det nye grønne 19 Den bevisste arbeidsplassen 20 Bekjemp teknologitretthet 22 Den menneskelige arbeidsplassen 24 TEKITUR 27 Ny teknologi endrer layouten 29 Møter uten grenser 32 Gjør den smarte arbeidsplassen smartere 34 SAMHANDLING 37 Arbeidsplasser mellom tid og rom 39 Den nye design-dialogen 41 Skal vi tilpasse til individene eller ei?

42 Hackerkultur blir craft punk-design 44 MIKRO-MULTINASJONALT 47 Det bevegelige arbeidslivet 49 Kafé-medarbeideren 50 Føl deg hjemme på arbeidsplassen 52 Popup-arbeidsplassen 54 Et samvirkende fellesskap 57 DESIGNREISEN SOM VENTER 58

TRENDRAPPORT 2015 ET OMSKIFTELIG ÅRTI KREVER ALLSIDIG TENKNING Vi er ved randen av et stort designskifte, et skifte som skjer på grunn av den digitale revolusjonen som gjennomsyrer livene våre mer og mer. Faktum er at denne store forandringen allerede pågår for de som har vært kloke nok til å omfavne fremtidens teknologi – og dermed fremtidens design – i sine organisasjoner, foretak, samarbeidsrelasjoner og ikke minst i sine enkelte arbeidsoppgaver.

lorem ipusum

Dagens verden er sammensatt med komplekse og utydelige grenser og barrierer.

Geografi blir et stadig mindre problem. Problemet er isteden å finne talenter og beholde dem, uansett hvor de finnes. Det analoge og det digitale ses ikke lenger som motsetninger men som sammenflettede elementer. Dessuten trenger vi å forstå våre sanser og hvordan kroppen fungerer for å kunne skape et moderne arbeidsmiljø.

Denne økende åpenheten og samhørigheten har skapt et viktig fokusområde – mangfold. Det er også det vi trenger å konsentrere vår kreative tenkning rundt.

For i løpet av de kommende ti årene kommer mangfold til å bli den drivende faktoren i våre arbeidsliv. Dette mangfoldet viser seg blant annet gjennom økt kulturell utveksling, utvanning av kjønnsrelaterte arbeidsoppgaver, samt samarbeid mellom introverte og ekstroverte. Vi har så mange som fire generasjoner som jobber side om side og gjennom at individer og virksomheter driver felles risikoprosjekter.

I Kinnarps tror vi at forståelse for dette store skiftet, i kombinasjon med mot til å agere, kan innebære både forretningsmuligheter, men også at vi kan forbedre livet på arbeidsplassene våre. Fordi fremtiden er her allerede, vil vi dele de mulighetene vi ser med deg. Spørsmålet er nå hvordan vi alle sammen kommer til å utforme denne fremtiden.

Per-Arne Andersson Administrerende direktør, Kinnarps

5

MANGFOLD HVORDAN DESIGN MÃ…

OPPFYLLE MANGES BEHOV

”One size fits all” stemmer ikke i det hele tatt når arbeidskraften er mer mangfoldig enn noensinne.

Nå når grenser – fra geografiske til de som dreier seg om kjønn, alder, fysiske og psykiske ulikheter – viskes ut, stilles stadig høyere krav på at virksomheter og organisasjoner finner og beholder talenter.

Denne utviklingen krever ikke bare at retningslinjene for arbeidsplassen endres, men også arkitekturen og møblene. Design kan både forene og splitte. Inkluderende design kommer til å bli en avgjørende faktor for det fremtidige arbeidsmiljøet.

8

DROPP STANDARD­ TENKNINGEN Moderniser og maksimer arbeidsplassen for alle

Skifte 1: 4G-arbeidskraft Siden den digitale tankeøkonomien gir bredere og lengre karrierer, blir det vanligere med arbeidsstyrker med fire generasjoner der både unge og eldre arbeider side om side. Det kommer til å være svært viktig at design starter med den innsikten vi nå har om hvordan ulike generasjoner tenker og agerer.

Skifte 3: Dynamikken mellom introvert/ekstrovert Alle har ulike måter å tenke på for å finne løsninger og løse problemer. En hovedforskjell er den mellom den introverte og den ekstroverte personligheten, og dagens arbeidsplass gjør klokt i å tilgodese begge. For at felles mål skal kunne nås trenger både introverte og ekstroverte å trives.

→ NÅ MÅ VI AKTIVT VELGE EN ANNEN GRUNNINNSTILLING ELLER ET ANNET ALTERNATIV FOR VÅRE ARBEIDSPLASSER. ←

9

Mangfoldsdesign

Innen IT er definisjonen av standardinnstilling ”en innstilling eller et alternativ som datamaskinen bruker hvis man ikke velger en annen”. Den overgripende standarden ved våre arbeidsplasser har historisk sett vært den lokalt baserte mannen i 25- til 65-årsalderen. Men – nå må vi aktivt velge en annen grunninnstilling eller et annet alternativ for våre arbeidsplasser, produkter og konsepter for å modernisere og maksimere arbeidsstyrken, samt for å ønske velkommen og tilpasse oss til det nåværende mangfoldet. Vi befinner oss midt i tre hovedskifter og de krever alle at vi kvitter oss med standard­tenkningen.

Skifte 2: Bevegelsen for designlikestilling Kvinner har kommet inn på arbeidsmarkedet over en lang årrekke, og der blir de. Å strebe etter likestilling mellom kvinner og menn er noe selvfølgelig på den moderne arbeidsplassen, men mulighetene finnes i å undersøke eventuelle forskjeller angående kjønnsstrukturer og kjønnspsykologi for å få greie på hvordan dette påvirker utformingen av gjenstander og rom. Å sette spørsmålstegn ved det som allerede er der som design-status quo ut fra kjønnsperspektiv kommer til å bli en drivkraft for å skape et virkelig inkluderende arbeidsmiljø.

4G-ARBEIDSKRAFTEN Samarbeid over generasjonsgrensene

Mangfoldsdesign

Befolkningspyramiden i den vestlige verden holder på å bli snudd opp ned. Vi lever lengre, vi arbeider lengre og vi har færre barn. Dette innebærer at 24-åringen kommer til å arbeide sammen med 74-åringen. Ny forskning fra UK Commission for Employment and Skills (Storbritannias kommisjon for sysselsetting og kompetanse, UKCES), viser at såkalt 4G-arbeidskraft som omfatter fire generasjoner blir stadig vanligere, da folk ikke pensjonerer seg før de er i 70- og 80-årsalderen.

Men ifølge The Chartered Institute of Personnel and Development (CIPD) har to tredjedeler av arbeidsgiverne i Storbritannia ingen HR-strategi for å håndtere dette aldersmangfoldet. Og i USA brukes begrepet ”sølvtsunami” for å beskrive de mulige effektene av den aldrende arbeidskraften.

Samarbeide på tvers av generasjonene er nå nødvendig, men spørsmålet er hvordan man underbygger dette. På den ene siden er den eldre generasjonen mer vant til et visst oppsett av standardmetoder og standardforutsetninger. På den andre siden er nye generasjoner “digitalt innfødte”, altså født inn i en verden der internett allerede finnes. Dessuten stiller den faktiske aldringen oss overfor et antall så vel fysiske som psykiske utfordringer.

Disse forskjellene skaper naturligvis spenninger – forhåpentlig kreative spenninger – og design kan hjelpe med å muliggjøre samarbeid over generasjonsgrensene. For det første kan design støtte opp om å bygge bro over generasjonskløften gjennom å skape et arbeidsmiljø som passer for både de digitalt kunn-

10

→ ANSATTE I FORSKJELLIGE ALDRE HAR ULIKE FORVENTNINGER TIL HVA SOM UTGJØR GOD DESIGN. UTFORDRINGEN ER Å FINNE EN MIDDELVEI MED ET DESIGN SOM FUNGERER FOR ALLE. EN STOL ER FORTSATT EN STOL, DET ER IKKE NOEN STØRRE FORSKJELL MELLOM EN STOL I DAG OG EN STOL FOR 50 ÅR SIDEN. DESIGNMULIGHETEN HANDLER MER OM HVORDAN HELE MILJØET FUNGERER. ← OLA RUNE, ARKITEKT & DESIGNER, CLAESSON KOIVISTO RUNE

skapsrike nye generasjonene og de som er vant til å utføre arbeidsoppgavene sine på et mer analogt vis, uten at det ene utelukker det andre. Tradisjonelt er eldre generasjoner vant til å løse en oppgave av gangen, mens de yngre ofte behersker kunsten å gjøre flere ting samtidig, selv om visse typer multitasking diskuteres som noe negativt for den totale produktiviteten og konsentrasjonen. For det andre kan arkitekturen og møblene i arbeidsmiljøet tilpasses til alle aldre, for å støtte livets ulike fysiske og psykologiske stadier. Det smarte er å tilgodese alles behov uten å prioritere eller diskriminere noen alder.

BEVEGELSEN FOR DESIGNLIKESTILLING Gjenskap arbeidsplassen gjennom kjønnsperspektiv Allerede i 2009 opplyste Boston Consulting Group i rapporten ”The Female Economy” at kvinner som marked utgjør en større mulighet enn Kina og India til sammen – og det er et velkjent faktum at kvinner står for 80–90 % av alle kjøpsbeslutninger i hjemmet. 2009 var dessuten et brytningspunkt i historien, da det var året da kvinner i USA for første gang jobbet like mye som menn. Tre år tidligere publiserte The Economist data om land der kvinner ikke jobber utenfor hjemmet. Dataene viste at BNP i disse landene stagnerte sammenlignet med land med mer balansert arbeidskraft.

Ved siden av dette viser studier at virksomheter som ledes av kvinnelige virksomhetsledere i lengden er mer økonomisk fremgangsrike. Med andre ord er kvinner i arbeidskraften en positiv utvikling for alle – fra individet til verden som helhet.

Allikevel fortsetter man med standardbeslutningene innenfor design og konsept, hvilket gjør at arbeidslivet for kvinner er problematisk på en helt annen måte enn for deres mannlige kolleger. I sin bok “Lean in” forteller Facebooks operative sjef Sheryl Sandberg historien om en stressende spasertur da hun var gravid. Hun måtte gå fra en avsidesliggende parkeringsplass til et møte på Google. Google innførte kort tid etter en parkeringsplass for gravide.

Grunnen til at det ikke hadde vært en slik tidligere, var helt enkelt at tanken ikke hadde slått grunnleggerne – og Sandberg spør seg i boken hvor mange andre kvinner som har

lidd i stillhet og ikke har våget å be om spesialbehandling. Lignende historier kommer frem i historier om yrkeskvinner, og en fellesnevner ser ut til å være at kvinners langvarige fravær fra arbeidslivet har resultert i et miljø der menns behov utgjør standarden og kvinner føler behov for å tilpasse seg, når det i virkeligheten er arbeidsplassen som bør tilpasses.

Når det gjelder å snu prosessen opp ned og utforme konsepter med tanke på kvinner fra begynnelsen av, viser det fortsatt relevante og vellykkede eksempelet Volvo YCC – Your Concept Car – veien. I 2004 introduserte Volvo YCC, en bil designet av kvinner, for kvinner. I dag oppgir Volvo at et ganske stort antall designfunksjoner fra YCC er innført i kommersielle biler. Med bilen ble det introdusert et femtitall nye funksjoner, hvorav et tyvetall er satt i produksjon.

Mange av disse funksjonene ligger teknologisk i forkant, for eksempel et bedre girsystem som håndteres med girhendler på rattet, automatisk start/stopp og automatisk parkering.

YCC er et eksempel på inkluderende design – utmerket tenkning fra en ny synsvinkel, som passer for en bredere gruppe mennesker.

Uansett om det handler om reserverte parkeringsplasser eller bilfunksjoner, kommer denne typen av inkluderende design som har med arbeidsmiljøet å gjøre, å bli vanligere og gjøre det mulig for virksomheter å signalisere at arbeidsplassen står for likestilling.

83% I DEN KREATIVE BRANSJEN ER MENN

Et avgjørende skritt på veien mot inkluderende design på arbeids­ plassen er å gjøre arbeidsplassene i kreative bransjer bredere allerede på tegnebordet, da andelen menn i disse bransjene er 83 %. Å designe med likestilling i fokus kommer til å bli sentralt for alle moderne arbeidsplasser.

DYNAMIKKEN INTROVERT/ EKSTROVERT En stille arbeidsplassrevolusjon

Mangfolddesign

Psykologiens definisjon av en introvert er en person som kjennetegnes av at han eller hun beskjeftiger seg mest med sine egne tanker og følelser. Denne personlighetstypen ses ofte som motsetningen til den ekstroverte, som hovedsakelig beskjeftiger seg med de fysiske og sosiale omgivelsene. Disse klassiske definisjonene, den blyge introverte og den utadvendte og selskapelige ekstroverte personen, har skapt stereotyper i arbeidslivet.

Men i den senere tid har den introverte fått ikke bare anerkjennelse, men også forståelse. I dag defineres ikke en god medarbeider som en klassisk ekstrovert person.

Stadig flere arbeidsplasser ønsker begge personlighetstypene velkommen, og forsøker å skape en kultur som oppmuntrer til begge måtene å tenke på. Det er verdt å merke seg at boken ”Quiet” av Susan Cain har vist hvor ulike mennesker er. Introverte trenger ensomhet og stille kroker der de kan konsentrere seg om oppgavene sine, mens ekstroverte kanskje kan konsentrere seg og trives bedre i et åpent landskap med samtale og sosial energi.

Dagens vanlige gruppemiljøer favoriserer fremfor alt de høylytte og mer sosialt sikre, men en stadig mer idédrevet verden og økende etterspørsel etter mange ulike kompetanser har ført til at foretak innser at begge typene trengs. Derfor kommer det til å bli viktig at det finnes en designlogikk som passer for både introverte og ekstroverte. Dette får støtte i en undersøkelse av Leesman, der skrivebordsbasert og individuelt fokusert arbeid rangeres som den viktigste aktiviteten i en undersøkelsesbase på 70 000 personer.

At introverte blir stadig viktigere – eller at noen mennesker trenger å fokusere på oppgavene på en annen måte enn dem som får oppmerksomhet ifølge den ekstroverte normen – er et sentralt aspekt sammenlignet med den tidligere trenden med åpne kontorlandskap. Markedet for møbler har møtt dette gjennom å tilby stadig mer avanserte akustiske produkter. De har riktignok fungert bra, men de har ikke nødvendigvis løst problemene med mangfold, noe som bare inkluderende design vil kunne gjøre.

12

→ EN TING SOM VI HAR DISKUTERT MYE I SELSKAPET, ER AT VI ER ET INTROVERT SELSKAP. I DAG HANDLER DET OM DE INTROVERTES TILBAKEKOMST. SUSAN CAIN PEKER PÅ DET FAKTUM AT DE EKSTROVERTE HAR TATT OVER MANGE MODERNE ARBEIDS­ PLASSER. DE ER BLITT FORVANDLET TIL ÅPNE ROM DER MAN IKKE VURDERER AT SAMARBEID KAN OPPSTÅ SOM FØLGE AV ISOLASJON. DET ER HELT KLART AT EN STOR DEL AV ARBEIDSSTYRKEN VIRKELIG LENGTER ETTER PRIVATLIV. LENGTER ETTER MULIG­H ETEN TIL Å FÅ VÆRE ALENE. Å SITTE OG TENKE OG LESE OG FÅ TID TIL EGEN KREATIVITET EN STUND FØR MAN DELER DEN MED ANDRE, SAMARBEIDER OG DELTAR I PROSJEKTER. ← NICKLAS LUNDBLAD, DIRECTOR OF PUBLIC POLICY & GOVERNMENT RELATIONS, GOOGLE.

→ DESIGN HANDLER IKKE BARE OM Å SKAPE PRODUKTER ELLER Å GI FORM TIL GJENSTANDER – MEN OGSÅ OM EN MÅTE Å TENKE PÅ. DET ER EN MÅTE Å ORGANISERE DAGEN SIN PÅ, ELLER HVORDAN MAN KOMMER FRA A TIL B. DESIGN FOKUSERER NÅ MINDRE PÅ Å SKAPE FYSISKE PRODUKTER OG MER PÅ Å FÅ DE PRODUKTENE MAN HAR TIL Å FUNGERE BEDRE. ← JOHANNA AGERMAN ROSS, STIFTER & SJEFREDAKTØR, DISEGNO MAGAZINE.

I DAG DEFINERES IKKE EN GOD MEDARBEIDER SOM EN KLASSISK EKSTROVERT PERSON. Mangfoldsdesign 13

INKLUDERENDE DESIGN FOR EN MANGFOLDIG VERDEN Disse tre hovedskiftene – 4G-arbeidskraften, bevegelsen for designlikestilling og dynamikken mellom introvert/ekstrovert – i kombinasjon med en mer global arbeidskraft, skaper behov for det allerede nevnte inkluderende designet. Inkluderende design er i følge forsknings- og utviklings­ senteret IDRC ved OCAD University: design som tar hensyn til hele bredden av menneskelig mangfold når det gjelder evner, språk, kultur, kjønn, alder og andre typer av menneskelige forskjeller. Ifølge data fra Leesman føler bare 54 % av over 70 000 personer at utformingen av deres egen arbeidsplass får dem til å arbeide produktivt, noe som er et tydelig tegn på at tiden er mer enn moden for å begynne å designe på en smartere måte for de mange. Det første skrittet er Innsikt i og aksept av behovet for inkluderende design, og å gjennomføre er det neste. Det er denne gjennomføringen som kommer til å skape en mangfoldig og dermed mer innovativ, produktiv og holdbar arbeidsplass.

lorem ipusum

Hos Kinnarps tror vi at en inkluderende designstrategi gir mange forretningsmuligheter og å designe for mangfold kan oppnås gjennom trofast å følge disse prinsippene:

PRINSIPP 1 Designe for enkel og intuitiv bruk. Skape tiltalende opplevelser for brukerne uten at de hele tiden må se i bruksanvisningen.

PRINSIPP 3 Være empatisk. Gå i andres sko. Ulike mennesker har ulik opplevelse av produktene – prøv å se ting fra deres perspektiv.

14

PRINSIPP 2 Ta hensyn til ytterkantene, ikke bare midten av befolkningskurven. Inkludere så langt som mulig alder, kjønn og evner uten begrensninger.

PRINSIPP 4 Ergonomi er både følelsesmessig og funksjonell. Hva folk føler for produktet er like viktig som hvor godt det fungerer.

PRINSIPP 5 Design for fleksibel bruk. Alt henger sammen, så design med tanke på allsidighet.

PRINSIPP 6 Fortsett å la god design være god design, uavhengig av ovennevnte prinsipper.

Gjør attraktiv estetikk til en kjerneverdi, slik at brukerne ikke blir stigmatisert.

lorem ipusum

CAPELLA - EN STOL DESIGNET FOR INTUISJON En stol er aldri bare en stol. Og man kan sitte på et uendelig antall måter. Kravene til dagens moderne arbeidsplasser er høye, og en arbeidsstol skal være brukervennlig, ha de nyeste ergonomiske egenskapene og være komfortabel og slitesterk. I denne trend­ rapporten snakker vi om viktigheten av inkluderende design, som for oss er en helhetlig designstrategi. Derfor ønsker vi å presentere den nye Capella-serien, som er utformet med en inkluderende designtilnærming for å møte kravene fra en bredere arbeidsstyrke.

I Kinnarps prinsipper for inkluderende design står prinsipp nr. 1 for å ”Designe for enkel og intuitiv bruk.” Intuitivt produktdesign er også Capellas kjerne, der et av stolens hovedelementer er plassering av kontrollene. Regulatorens plassering er valgt for å skape en sekvensiell og intuitiv håndtering, og konstruksjonen er utviklet sammen med en ledende ekspert på feltet, professor Anna-Lisa Osvalder fra Chalmers Tekniske Universitet i Göteborg. Denne typen intuitiv design forbedrer ikke bare den generelle sitteopplevelsen, men gjør stolen fleksibel og godt egnet for aktivitetsbaserte arbeidsplasser der stolen brukes av forskjellige personer.

15

ARBEIDSPLASSBIOLOGI HVORDAN ARBEIDSMILJØET TILPASSES TIL BÅDE KROPP OG SJEL

Helse er rikdom, sies det.

I dag oppfattes våre forskjellige intellektuelle evner som like viktige som våre fysiske behov på arbeidsplassen.

Psykologisk forskning viser at sinnet vårt tar like mye plass som kroppen vår når det gjelder designutvikling, og gir en rekke muligheter til å skape et både sunt og effektivt miljø.

18

TRIVSEL ER DET NYE GRØNNE Psykologisk bærekraftige arbeidsmiljøer er bra for samfunnsøkonomien Den moderne arbeidsplassen består av mange for­ skjellige deler og er veldig ulik de gamle oppfatningene av hvordan arbeidsplassen skal fungere. I dag viser det seg at en mykere tilnærming, der psykologiske og kulturelle aspekter blir tatt mer alvorlig, har en gunstig innvirkning på virksomhetenes produksjon, innovasjon og økonomiske resultater. Dette gir også positive effekt på samfunnsøkonomien som helhet.

→ I VÅR MOTIVASJON TIL Å SKAPE, INNOVERE

Arbeidsplassbiologi

OG ENDRE MÅTEN VI JOBBER PÅ – OG MÅTEN

grafi i kombinasjon med arbeidstid som brukes utenfor kontoret, ansatte på verdensbasis og mer prosjektbaserte arbeidsformer presenterer mange utfordringer, spesielt for designavdelingen, når det gjelder å skape trivsel for de ansatte. Interiør­ designere må forstå brukernes mange for­skjellige måter å tenke på, for å kunne skape en rekke forskjellige bruksområder. Å forstå at store tenkere ikke tenker på samme måte – og ikke fungerer på samme måte – er grunnlaget for fremtidens arbeidsplass.

VI LEVER PÅ – MÅ VI VÆRE NØYE MED Å IKKE VÆRE FOR RASKE MED TANKE PÅ VÅR EVNE TIL Å TILPASSE OSS TIL DISSE FORSKJELLIGE FORANDRINGENE. ←

DESIGNMULIGHETER SANDRA GAUER, CHANGE MANAGEMENT KONSULENT, GRUNNLEGGER, PERSPECTIVES GMBH.

Bærekraft i bedriftskulturen har utviklet seg til å få større betydning, og er blitt utvidet til å omfatte og være forbundet med både den fysiske og mentale helsen hos de ansatte. Enkelt sagt er trivsel det nye grønne, og det å sørge for at vi holder lenger i arbeidslivet – og derfor også gjennom hele livet – er en strategisk utfordring, spesielt for dem som er ansvarlige for designbeslut­ ninger. For eksempel kunne det å forplikte seg til lengre levetid for de ansatte være å investere i høydejusterbare skrivebord, fordi forskning viser at helsen forbedres ved at man står oppreist og ikke sitter stille i alle de lange timene. Den samme typen designbeslutninger blir nå tatt fra et psykologisk synspunkt – for eksempel ved å skape forskjellige stemninger i ulike områder ved hjelp av lys og lyd.

En av drivkreftene bak denne streben etter trivsel på jobben er det faktum at demografien er i endring, og ulike behov og forventninger har oppstått. Ny demo-

STIMULERE TIL BEVEGELSE GJENNOM DESIGN Fysisk bevegelse kan holde hjernen mer aktiv, og innredning kan være utformet for å oppmuntre folk til ikke bare å sitte stille på ett og samme sted. Man kan utforme arbeidsplasser som aktivt får brukerne til å bevege seg rundt ved å plassere fasiliteter i forskjellige områder.

BESTEM DEN RETTE STEMNINGEN FOR OPPGAVEN Et bevegelig arbeidsmiljø vil skape en rekke steder for en rekke forskjellige bruker­ behov. Ett område kan være stille med dempet belysning i omgivelsene, dempede farger og belysning for individuelle opp­ gaver, mens et annet kan være lyst og luftig med fargerik kunst eller musikk i bak­grunnen. Ulike individer vil finne disse områdene egnet for ulike oppgaver.

19

DEN BEVISSTE ARBEIDSPLASSEN Bevisst design der valgfrihet råder

Arbeidsplassbiologi

I takt med at regjeringer og helsemyndigheter ser den reelle kostnaden ved for eksempel fedme, røyking og alkoholmisbruk, vedtas det lover for å motvirke det negative utfallet av usunne vaner. Nå følger privat og offentlig sektor etter, og gjennomfører positive endringer for de ansatte på både fysiologisk og psykologisk nivå.

Veien videre er å åpne opp for alternativene, med den innsikt at design som er basert på valgfrihet er den beste måten å beskytte sinnene våre på.

Dette nye forretningsmessige perspektivet ser utover fysisk ergonomi, og utforsker områder som hvordan design kan skape rom som oppfattes mer eller mindre stressende å være i, fordi mangler i dette området kan føre til fysiske symptomer og dermed økonomisk tap for alle som er involvert. For eksempel har studier i Skandinavia vist at kontormiljøet kan knyttes til fysiske plager, målt i antall sykedager, som en rekke selskaper og bransjer har registrert. De psykologiske aspektene ved utforming av arbeidsplassen, snarere enn de fysiologiske, kan godt være mye viktigere enn hva man

DESIGNMULIGHETER

skulle tro. Men hvordan skaper vi en arbeidsplass ut fra et psykologisk perspektiv? Hva trenger vi, for eksempel i form av visuell og akustisk adskilthet, for virkelig å kunne fokusere?

For å besvare disse spørsmålene, gjennomføres forskning ved å undersøke hvor mye distraksjon folk kan håndtere og fortsatt være produktive og hvordan elementer som lys og nærhet til andre mennesker påvirker effektiviteten. Området nærhet undersøkes særskilt for fullt ut å forstå hvordan vi handler og reagerer på gjenstander og mennesker rundt oss. Helt siden utgivelsen av ”Effect of the self-schema on perception of space at work”, der studien knyttet sammen design og psykologi på arbeidsplassen og foreslo en teoretisk modell der man knyttet oppfatningen av miljøet, arbeidsgleden og selvfølelsen sammen, har designtenkning fått spire ut av dette vekstgrunnlaget for en mer psykologisk sunn arbeidsplass.

Samlet kommer design til både å styrke identitet og selvfølelse som øker tilhørighet og forbindelse med organisasjonen å gjelde i fremtiden. Psykologisk ergonomi er et nytt forskningsfelt når det gjelder utforming av arbeidsplassen, og å ta hensyn til de ulike personlighetstypene på arbeidsplassen har vist seg å være en vellykket strategi for trivsel.

LA FOLK VELGE Først defineres de ulike typene av samhandling for å kunne definere dynamikken i disse.

Siden gis folk valgfrihet til å skape sine egne kombinasjoner av interaksjoner og miljøer.

Utfordringen er ikke å designe for én enkelt ting, men å designe for valgfrihet for brukeren.

JOBBE MED HVORDAN HJERNEN FUNGERER For fremtidige arbeidsplasser trenger vi, for å støtte de ansatte, å fullt ut ta hensyn til dagens forskning som gir innsikt i hvordan hjernen fungerer og hvilken innvirkning vårt miljø har på den.

20

→ JO MER VI GIR FOLK MULIGHETEN TIL Å VELGE OG JO BEDRE VALGMULIGHETENE ER, JO MER ORGANISK VIL FOLK FINNE VEIEN TIL GODE RESULTATER. DET DREIER SEG ALLTID OM EN BALANSE. ULIKE MENNESKER HAR ULIKE BEHOV, FORDI VI ER ULIKE. ← LOUIS LHOEST, PARTNER, VELDHOEN + COMPANY.

KAN ET SKRIVEBORD DEFINERE ET ARBEIDSPLASSDESENNIUM? 1989 var ikke bare slutten på et tiår som kanskje var mest minneverdig for økonomi og japper, det var også starten på en tid da arbeidsmiljøet fikk stadig større plass i organisasjonenes tanker. Det var også da resultatet av et forsknings- og utviklingsprosjekt utført av Kinnarps og Fagerhult – Decade-prosjektet – ble presentert.

Det viktige for Kinnarps var å utvikle et møbel som gjorde det mulig å veksle mellom arbeidsplasser og arbeidsstillinger flere ganger daglig. Dette målet ble bestemt av den erkjennelsen at trenden for kontor­ design inntil da hadde vært å arbeide for å skape arbeidsplasser som var så kompakte at man aldri trengte å reise seg eller forlate dem i løpet av dagen. At det kunne ha negative helsemessige konsekvenser å sitte stille – nå grunnleggende for designtenkning – var helt nytt på den tiden. Derfor var den viktigste nyheten i Decade et skrivebord som kunne heves og senkes etter ønske. Det tok tolv sekunder å heve skrivebordet – først med manuell sveiv og senere med elektrisk motor – til den høyeste høyden, 117 cm.

Og det kunne man gjøre med 120 kg på bordet – noe som tydelig viser at datamaskinene våre er blitt mye lettere siden den gang. Nå kunne folk velge om de ønsket å sitte eller å stå opp, og utviklingen mot å skape en mer holdbart sunn arbeidsplass hadde tatt et stort sprang fremover.

Arbeidsplassbiologi

I dag har Decade-prosjektet blitt en del av Kinnarps’ historie som en klassisk milepæl. Decade banet vei for skrivebord som kan justeres i høyden og for bedre helse på kontorer rundt om i verden.

→ I DAG ER DET EN SELVFØLGE AT ET BORDSORTIMENT OMFATTER MODELLER SOM KAN HEVES OG SENKES. DET VAR ANNERLEDES FOR 25 ÅR SIDEN, DA KINNARPS SOM PIONERER LANSERTE DET FØRSTE HØYDEJUSTERBARE BORDET. DA VAR DET EN REVOLUSJONERENDE SATSING, NOE NYTT SOM MANGE STILTE SPØRSMÅL VED. ← ELISABETH SLUNGE, BRAND RANGE DESIGN DIREKTØR, KINNARPS.

Bordserien Decade ble lansert allerede i 1989, og var banebrytende fordi bordene kunne heves og senkes. I dag blir høydejusterbare skrivebord tatt for gitt.

21

Arbeidsplassbiologi

BEKJEMP TEKNOLOGI­ TRETTHET

→ VI MÅ FINNE EN MÅTE Å FOKUSERE PÅ UTEN DISTRAKSJONER – DET ER MENINGSLØST Å GÅ INN I ET LUKKET ROM FOR Å FOKUSERE PÅ EN OPPGAVE, OG TA MED SEG TELEFONEN. ATFERD ER NØKKELEN HER, MEN ARBEIDSMILJØET BØR OPPMUNTRE OG STØTTE DETTE PÅ EN BEDRE MÅTE. ←

Å ville bruke arbeidsplassen, ikke flykte fra den Et viktig aspekt å ta hensyn til i et bærekraftig arbeidsmiljø, er å lære å kontrollere teknologien rundt oss. Måten de digitale verktøyene gjennomsyrer livene våre på, blir ikke alltid oppfattet som noe positivt. Ved å være konstant tilkoblet, kan meldingene vi får gjennom de smarte apparatene våre, bli påtrengende og forstyrre den biologiske klokken, spesielt angående søvnsyklus og evnen til å konsentrere seg. Teknologien har vist seg å være vanedannende, og uten kontroll kan vi oppleve såkalte teknologitretthet når hjernene våre aldri hviler.

Det er dette mer avhengighetsdannende aspektet ved teknologien som kanskje er kjernen i utfordringen med å balansere jobb og privatliv, fordi innboksene våre alltid er med oss via smarttelefoner og bærbare datamaskiner. I Skandinavia er teknologitretthet et problem som

22

LOUIS LHOEST, PARTNER, VELDHOEN + COMPANY. er blitt taklet på mange måter. For eksempel lanserte Sveriges største teleoperatør, TeliaSonera, i 2011 et gratis nedlastbart program som gjorde det mulig for kundene å deaktivere Internett-tilgang i en viss tidsperiode. TeliaSonera har også satt opp Internett-frie soner på flere offentlige steder i Sverige i ferien. På globalt nivå er det en rekke mobile apper for velferd med ulike funksjoner, alt fra meditasjonshjelp til å slå av andre apper for å skape privatliv og den roen vi ser ut til å søke.

Teknologitretthet skaper Ikke bare spenninger mellom privat- og arbeidslivet – alltid å være omgitt av teknologi er også et problem for dem som har klart definert arbeidstid. Pop-up-meldinger om ny e-post, direktemeldinger, apper for smarttelefoner og sosiale medier er alle distraksjoner som hindrer oss fra

å konsentrere oss om individuelle oppgaver og avbryter oss under møter. Overraskende nok lider også IT- og internetteliten også under dette problemet, ikke bare den vanlige teknologi-sluttbrukeren.

For eksempel har Google utviklet en kultur der møter er oppført som frie fra bærbare datamaskiner eller ikke, og håndskrevne notater foretrekkes fremfor digitale notater.

Innsikten om at teknologitretthet faktisk er et svært reelt problem med svært reelle konsekvenser og utgjør et problem som er vanskelig å mestre, kan ha vært en viktig faktor for de arbeidsgiverne som begynner å skape arbeidsplasser der teknologien er mindre synlig og designvalgene er påvirket av boliginnredning. Denne trenden handler ikke om å fjerne det digitale til fordel for det analoge, men om å forstå at

DESIGNMULIGHETER TA TILBAKE DET ANALOGE Design skal sikre det digitale og det analoge som like verdifulle og at begge deler er nødvendige for en funksjonell arbeidsplass.

Bygninger kan ha teknologifrie områder der folk kan ha møter eller arbeide stille uten digitale avbrudd, og utformingen av disse områdene kan oppmuntre til analoge aktiviteter som å skissere og skrive på papir og lese bøker.

SKAPE EN FØLELSE GJENNOM HVORDAN TING SER UT OG FØLES Å designe produkter ved hjelp av ulike materialer og former som kommuniserer enten en analog eller digital funksjon, kan hjelpe våre sanser til å bedre forstå denne funksjonen. Høyteknologiske elementer kan ha en høyteknologisk følelse – lavteknologiske elementer bør føles naturlige og enkle.

lorem ipusum

arbeidsrytmen krever en kombinasjon av metoder og miljøer som er egnet for ulike typer av tanke­ prosesser. I fremtiden vil arbeidsplassdesign skape en balanse mellom produkter og omgivelser, som fører til en mer mangfoldig arbeidsplass og dermed mindre teknologitretthet.

→ JEG TAR IKKE MED MEG DATAMASKINER TIL MØTER LENGER. JEG TAR MED MEG NOTISBØKER. JEG SYNES AT NOTISBOKEN OG FØLELSEN AV Å SKRIVE NOTATER MED PENN INSPIRERER EN ANNEN KOGNITIV STIL ENN Å HAMRE LØS PÅ ET TASTATUR. JEG OPPDAGET AT DET GJELDER FOR NESTEN ALLE I GOOGLE. ← NICKLAS LUNDBLAD, DIRECTOR OF PUBLIC POLICY & GOVERNMENT RELATIONS, GOOGLE.

23

DEN MENNESKELIGE ARBEIDSPLASSEN

21% ENSOMHET

av dagens unge angir ensomhet som et av sine største problemer

24

VI ER MENNESKER – OG VI TRENGER VÅRE SOSIALE KNUTEPUNKTER

Da virksomheter i økende grad tillater sine ansatte å jobbe på en mer fleksibel måte takket være de nye digitale verktøyene, blir en kontrollert utforming av arbeidsplassen irrelevant ut fra mange aspekter. I dag er en av de viktigste oppgavene til arbeidsmiljøet å tilby et miljø som gir støtte og styring av de oppgavene som individene utfører. Det krever en designtilnærming som setter mennesket i sentrum, og som gjør det mulig for individet å bestemme den beste måten å oppnå sine mål på. I tillegg må man ta hensyn til de psykologiske aspektene.

og hvor som helst, er kontorene fortsatt navet for selskapets kultur.

Jobben som et sosialt knutepunkt blir viktig for å sikre trivsel hos personalet. Dette gjelder spesielt for yngre mennesker, da 21 % av alle unge mennesker i alderen 18–24 angir at ensomhet er ett av de største problemene deres. Å føle seg hjemme, med gjenstander som definerer gruppen, er viktig og fører til at spilleregler fastsettes og kulturen blomstrer. Det gjelder å skape mulighet for den naturlige idé- og tankestrømmen for å få organisasjonen til å vokse.

Kontoret har alltid vært en viktig møteplass i folks liv. Det vil også, hvis det er utformet på riktig måte, forbli et sted hvor vi samles for å skape synergi, hvor vi er en del av en arbeidsgruppe, føler oss hjemme og opplever en menneskelig sammenheng. I en tid da vi jobber overalt

Da arbeidsplasser blir steder hvor folk kommer når de har behov for eller lyst til det, mens grensen mellom arbeidsliv og familieliv viskes ut, er det en ulempe hvis arbeidsplassen gir en klinisk, maskinaktig følelse. Hvis folk kan arbeide effektivt hjemme,

på hoteller og kafeer, er det naturlig at kontoret bør ha lignende elementer. Det handler imidlertid ikke om at kontoret skal flytte inn i folks hjem. Snarere er det slik at kontorer imiterer kafé- og loungemiljøer, som igjen er inspirert av innred­ ningen i boligmiljøer – komplett med designtanker og designideer om estetikk. For at arbeidsplasser skal være kreative og produktive, må de konkurrere med komforten det innebærer å jobbe hjemmefra, og derfor bli mindre og mindre kliniske og fokusere på trivsel.

→ DET SOM IKKE ENDRES, I MOTSETNING TIL HVA MANGE

Et annet aspekt av å gjøre kontoret mer menneskelig er å sikre at arbeidsflyten er optimalisert på en bærekraftig måte, ved at design­ beslutninger tar hensyn til de menneskelige sanser som berøring, syn, hørsel, lukt og kanskje til og med smak. Denne typen innredning kan også styrke lagånden, som i dag er blitt varemerkenes og virksomhetenes reelle verdi. Vi–følelsen er og forblir viktig. Vi kommer til jobben for å være en del av et fellesskap og mindre og mindre for bare å produsere. Det som motiverer oss er noe som må være levende på

WAYNE HEMINGWAY, GRUNNLEGGER, HEMINGWAY DESIGN.

TROR, ER MYTEN OM AT ALLE ØNSKER Å JOBBE HJEMME OG AT KONTORET ER ET UTDATERT KONSEPT. FOLK VIL KANSKJE IKKE VÆRE PÅ KONTORET FEM DAGER I UKEN, MEN DE ØNSKER VIRKELIG Å VÆRE DER OFTERE ENN DE IKKE ØNSKER Å VÆRE DER, OG VIL FØLE AT DE HØRER HJEMME DER. DET ER ET SPØRSMÅL OM Å FÅ EN BALANSE MELLOM DET Å VÆRE I STAND TIL Å JOBBE HVOR SOM HELST SOM ER BONUSEN MED MODERNE TEKNOLOGI, MEN MAN VIL IKKE MISTE MULIGHETEN TIL Å SITTE OG HA DET MORSOMT OG SNAKKE FYSISK. ←

Med andre ord, Peter Druckers berømte utsagn ”kultur spiser strategi til frokost” ser ut til å stemme.

Den sosiale konteksten som skapes på et kontor er sterkt avhengig av kontorets design. For å skape en levende bedriftskultur trengs et

sosialt motiv for interiørdesign, fra felles utvalgt kunst til individuelle valg. Den beste måten å skape en kultur på er å gjøre arbeids­plassen til mer enn arbeidsplass – til en plass for arbeid som er tilpasset menneskets natur. Og det er slik vi kan skape en bedre balanse mellom arbeidet og livet som helhet, der livet på jobben og livet hjemme er forskjellige ting, men fortsatt er sammenkoblet på en sunn og fleksibel måte.

DESIGNMULIGHETER ET NYTT DESIGNMANTRA For en ny heterogen arbeidsplass kan man designe møbler som passer like godt på kontoret som hjemme. Mantraet for alle som designer møbler bør være ”ville du hatt dette i hjemmet ditt?”

25

Arbeidsplassbiologi

arbeidsplassen. Og folk jobber tross alt fortsatt på sine arbeidsplasser.

Tall fra Leesman med over 70 000 respondenter viser at bare 17 % jobber hjemmefra.

TEKITUR HVORDAN A N A L O G OG D I G I T A L ARKITEKTUR SKAPER DEN NYE ARBEIDSPLASSEN

Samspillet mellom arkitektur og teknologi (tekitur) er den viktigste drivkraften i den neste store designendringen. Digitale løsninger for å jobbe smartere eksisterer allerede, noe som gjør dem som utnytter disse mulighetene til vinnerne i det kommende mangfoldighetstiåret. Vi lever i tekiturens æra og å utforme arbeidsplasser egnet for mennesket, ikke maskinvaren, er nøkkelen til fremtidens arbeidsmiljø.

28

NY TEKNOLOGI ENDRER LAYOUTEN Fra teknologidrevet utforming av arbeidsplassen til designdrevet teknologi på arbeidsplassen Teknologien i våre liv har tidligere krevd at vi bruker og eier fysisk maskinvare. Og teknologi har endret måten vi jobber og lever på gjennom arkitekturen vi bygger rundt den. For eksempel har TV-apparatets inntog og eksistens i våre hjem endret boligarkitekturen og bolig­ designen for å passe til TV-apparatets plassbehov. Først ble det skjult i møbler, og siden laget vi møbler, nesten alter, for å plassere det i sentrum. Nå er TV-apparatet blitt en tynn, diskré skjerm på veggen.

I fremtiden kommer virksomhetenes arbeidsplasser til å se helt annerledes ut enn før, og også fungere på en helt annen måte. Ny teknologi vil gjøre det tradisjonelle designet og estetikken som vi er blitt vant til de siste 50 årene helt utdatert. Det organisasjoner må ta hensyn til for at de ansatte skal være produktive, har endret seg – og utformingen av det vi kaller et kontor må endres radikalt for å møte denne utviklingen.

ONE CANADA WATER BUILDING I LONDON, SE EKSTRA NØYE PÅ VINDUSPOSTINTERVALLET. VINDUSPOSTINTERVALLET BESTEMMER HVORDAN DEN GIGANTISKE BYGNINGEN SER UT, FOR DET ER BLITT BESTEMT BASERT PÅ STØRRELSEN PÅ EN ARBEIDSSTASJON. OG ARBEIDSSTASJONENS STØRRELSE ER FASTSATT UT FRA BEHOVET FOR Å SETTE EN PC–SKJERM ELLER BÆRBAR DATA­ MASKIN PÅ DEN. JEG TROR VI VIL FÅ MYE MER FRIHET I HVORDAN VI DESIGNER I FREMTIDEN, ENTEN DET HANDLER OM ARKITEKTUR ELLER MØBLER, ELLER OM DET HANDLER OM Å GJENSKAPE OG GJENOPPRETTE ARBEIDSPROSESSER ELLER FORSYNINGSKJEDER. ← PAUL WHEELER, HEAD OF WORKPLACE STRATEGY, HEWLETT PACKARD.

I FREMTIDEN KOMMER VIRKSOMHETENES ARBEIDSPLASSER TIL Å SE HELT ANNERLEDES UT.

29

Tekitur

Men i motsetning til boligdesignet har kontordesignet fungert mer som maskinvare. Åpenbare eksempler er panelsystemer på 80- og 90-tallet og hjørnearbeidsbord som er designet for å gi plass til CRT-bildeskjerm­ dybden. Mindre opplagt er likhetene mellom IT-infrastruktur og kontorlayout og likheten med den formelle interiørstilen og formen til datamaskinene og krets­ kortene som var der.

→ HVIS DU SER PÅ EN SLÅENDE BYGNING SOM

For arkitektur betyr dette å være åpen for en rekke ulike arbeidsplassløsninger. Før stilte teknologi dominerende designkrav på arbeidsplassen, men i dag finnes det flere alternativer der estetikk og digitale verktøy kan være i harmoni med hverandre. Arbeidsplassen inspireres nå også av hjemme­ miljøet i større grad, og bedrifter kan skape sine egne designkrav heller enn å la teknologien styre utformingen.

Faktisk styrte teknologien tidligere utformingen av arbeidsplassen, og en mer utvannet utgave endte opp i våre hjem. Nå ser vi at teknologitilgjengeligheten i hjemmet, og også dens

design, gjør sin entré på arbeidsplassen. Med andre ord: vi er nå frie til å velge interiørarkitektur basert på teknologidesign snarere enn teknologikrav.

DETTE INNEBÆRER Å VÆRE ÅPEN FOR MANGE ULIKE ARBEIDSPLASS­LØSNINGER

Tekitur

På individnivå er en av disse endringene at de ansatte vil ha økende forventninger ikke bare til hvordan arbeidsplassene deres ser ut og føles, men også til teknologien de kan bruke i arbeidet, fordi det er flere muligheter enn noen gang før.

For å møte disse økende forventningene har noen virksomheter sluppet kontrollen over de ansattes teknologi, noe som har gitt opphav til trenden om å medbringe sin egen enhet (Bring Your Own Device BYOD) – noe som betyr at de ansatte kan bruke hvilket som helst digitalt medium som overhodet er nødvendig for å få jobben gjort og til og med selv har et budsjett for å kjøpe sin egen enhet.

Teknologikrav og design:

ET TALENDE EKSEMPEL FRA HJEMMETS VERDEN For å se inn i fremtiden må du noen ganger ta en titt på fortiden. Da TV-apparater først dukket opp i folks hjem på 1950-tallet, ble de forkledd som vanlige møbler, noen ganger med ekstraoppgaven å opptre som barskap eller skjenk. I takt med at vi ble mer vant til teknologien i hjemmet, fikk produktene vi kjøpte – og strebet etter å kjøpe – et helt eget formspråk. Snarere enn å bli gjemt bort i stuen, ble TV-en i stedet rommets midtpunkt med en sofagruppe arrangert rundt den. Stuens funksjon endret seg også akkurat som utformingen av TV-apparatet, som på begynnelsen av 70-tallet begynte å anta nye former, være svart, firkantet og skamløst påtrengende. På 80-tallet ble TV-fjernkontrollen husholdningens septer – jo flere knapper og funksjoner, jo bedre. Men, i takt med at skjermene ble slankere ble de bygget inn i veggene, og nå foretrekker vi noen få knapper på enhetene våre for å styre alt. Tilsvarende utforming av arbeidsplassen ble utviklet rundt den maskinvaren som muliggjorde teknologien. Nå har mindre blitt mer igjen på den digitale fronten, og jo mer avansert teknologien er, jo enklere synes den å være designmessig – i boliger og på arbeidsplasser.

30

lorem ipusum

DESIGNMULIGHETER SLIPP ARBEIDSPLASSEN FRI!

→ I VÅR DIGITALISERTE OG GLOBALISERTE TID ER ARBEIDSPLASSEN ET AV DE MEST SPENNENDE OMRÅDENE I ARKITEKTUR­ PERSPEKTIV. ARBEID OG LIV ER VEVD SAMMEN SOM ALDRI FØR, OG FELLESSKAPENE I ARKITEKTUR, DESIGN OG TEKNOLOGI – BÅDE ENKELTBEDRIFTER OG STORE VIRKSOMHETER – MÅ ARBEIDE SAMMEN FOR Å SKAPE ET BEST MULIG ARBEIDSMILJØ.← JACOB SAHLQVIST, FORMANN, SWEDISH ASSOCIATION OF ARCHITECTS.

Arbeidsplassarkitektur kommer til å få større frihet og ikke lenger være basert på slike rigide kriterier som størrelsen på gulvfliser, belysningsnivåer, klimaanlegg og datakabler.

VEKK MED IT–MASKINVARE Man kan nærme seg design av arbeidsplass­ innredning på nye måter og basere det helt på det arbeidet folk gjør og hvordan vi interagerer, uten å bli begrenset av krav basert på IT-maskinvare og infrastruktur.

GI ARBEIDSPLASSEN EN TEKNOLOGIMAKEOVER Den klassiske ”kontor-looken”, som generelt har hatt teknologi- og styringsstrukturer som pådrivende faktorer, er blitt foreldet.

Produkter som er beregnet for arbeidsmiljøet behøver ikke å ha en annen estetikk enn de som er designet for hoteller, restauranter, barer og hjem.

31

Foto: Boris Müller

→ VIRKSOMHETER FÅR UT MER OG MER VERDI FRA DATAUTVINNING OG FORSTÅELSE AV DISSES MØNSTRE. MÅTEN DU GJØR DETTE PÅ ER GJENNOM VISUALISERING, SOM ER SVÆRT VIKTIG. SPØRSMÅLET ER HVA SLAGS ROM DU KAN SKAPE? OG HVORDAN KAN DU OPPRETTE DEM PÅ EN MÅTE SOM HJELPER FOLK TIL Å DEBATTERE OG DISKUTERE, OG IKKE BARE VÆRE MOTTAKERE AV INFORMASJON? DEN ENKELTE PRESENTASJONENS DIKTATUR, DER SKJERMEN SÅ Å SI ROPER TIL DEG OG DET IKKE ER NOEN INTERAKTIVITET, ER UINTERESSANT. DET SOM ER INTERESSANT ER NÅR DU KAN SAMHANDLE MED INFORMASJON PÅ FORSKJELLIGE MÅTER OG OMFORME DEN. Å DESIGNE INTERAKTIVE MILJØER DER DU KAN GJØRE DETTE PÅ EN GOD MÅTE ER SVÆRT VANSKELIG. ← NICKLAS LUNDBLAD, DIRECTOR OF PUBLIC POLICY AND GOVERNMENT RELATIONS, GOOGLE.

MØTER UTEN GRENSER Skape visualiseringsområder og samarbeidsplasser Arbeid har alltid dreid seg om mennesker og møtet mellom ulike menneskers tanker. Uten møter ville ideer i de fleste tilfeller fortsatt være en spire av noens fantasi i stedet for å virkeliggjøres og potensielt forandre verden. I dag er skjermer kanskje de viktigste verktøyene vi bruker for å skape og legge til rette for møter, og skjermene er også nøkkelen til å skape en jevn arbeidsflyt for å finne den beste ideen og gjennomføre den. Tradisjonelle møterom gir plass for områder og steder som er beregnet for visualisering og samhandling i en digital tidsalder.

32

Først noen ord om Big Data (en stor mengde data) fra et designers synspunkt. Big data - denne altomfattende termen for datasett som er så store og komplekse at de er vanskelige å behandle med konvensjonelle metoder – åpner et mangfold av muligheter for en designer. Man kan ikke bare skape nye produkter når det gjelder analyser og innsikt fra data utvunnet fra forbrukeratferd, men selve analyse-, innsikts- og designprosessen kan endres radikalt gjennom dedikerte arbeidsområder og verktøy for denne prosessen.

Imidlertid innebærer en stor mengde data også en risiko. Selve mengden informasjon som Big data innebærer kan skape forvirring, eller til og med manipulasjon, som

uunngåelig fører til dårlig design.

Derfor er riktig verktøy og steder for denne nye designtenkningen av største betydning. Måten skjermene vil passe inn i denne ligningen vil ikke bare først opprette et fruktbart idémiljø for de som utformer arbeidsplasser, men lar designere skape et fruktbart idémiljø for oss andre.

Så hva er konsekvensene for neste generasjons møterom? Det klassiske møterommet har en projeksjonsskjerm i den ene enden og bord på midten og whiteboard i den andre enden. Dette skaper en bordsentrert samarbeidsområde, ofte med stoler som er i veien for fri bevegelse. Hovedskjermen kan bare gi oppmerksomhet til en presentasjon av gangen, og du må sette deg

ned og lytte til en enkelt person.

Man deler dessuten vanligvis ikke og samar­beider ikke om presentasjoner ved hjelp av digitale verktøy.

Den neste generasjonen av møterom kan ikke være bordsentrerte og gir mer frihet til å flytte fra pekeskjerm til pekeskjerm og samarbeide om hverandres arbeid, som overføres til den digitale samarbeidsplassen – fra samme rom, eller fra et helt annet sted. Når arbeide i skyen blir tryggere og data der mer tilgjengelige, vil skjermene være tilgangspunkter for disse dataene. Å designe for å muliggjøre nye måter å visualisere og interagere med disse dataene og disse skjermene innebærer en tydelig mulighet – nå kan du skape en arbeidsplass for møter uten grenser.

UTEN MØTER VILLE IDEER I DE FLESTE TILFELLER FORTSATT VÆRE EN ELLER ANNENS FANTASIFOSTRE

DESIGNMULIGHETER GJØR PLASS FOR FORTOLKNING En stor mengde data gir fantastiske muligheter for fremtidige designere av teknologi, arkitektur og produkter. Fortolknings­ mulighetene vil være store.

DESIGN BASERT PÅ DATA Big data tilbyr en designmulighet ved at de mønstrene som avdekkes kan gi et innblikk i en gitt befolknings atferd, noe som ikke tidligere var tilgjengelig. En bedre forståelse av, for eksempel, hvordan ergonomiske møbler faktisk settes inn kunne gi produsentene verdifull kunnskap om produktenes effektivitet.

33

GJØR DEN SMARTE ARBEIDSPLASSEN SMARTERE La tekituren tale for optimalt design

108 MILLIONER maskin-til-maskinenheter i 2011.

Å arbeide i en virtuell verden betyr at reglene for utforming av arbeidsplassen endres og arbeidsplassen vil bli en ny type økosystem. Digitaliserte bygninger og gjenstander som er koblet til og kommuniserer med hverandre i sanntid er allerede en del av nåtiden og vil være det enda mer i fremtiden. Det er flere ulike veier å gå når det gjelder hvordan design utvikles innen dette området for å gjøre den allerede smarte arbeidsplassen smartere.

Ideen om at teknologien er innebygd i hvert objekt for at disse objektene skal kommunisere via nettet – kalles allerede Internet of Things. Dette har allerede blitt implementert i designideer og designutvikling en lang stund. Antallet såkalte maskin-til-maskin-enheter (M2M) – alt fra heismotorer til skrivere og kontortermometre – som bruker verdens trådløse nettverk nådde 108

34

millioner i 2011, og vil minst være tre­doblet i 2017. Denne utviklingen får nå selskap av synet på teknologien som værende adskilt fra andre objekter enn interaksjonsflater, som kan bli sett på som en fremskriving av Tingenes internett.

Formålet med å skape tekitur er at vi ønsker en høyteknologisk livsstil i et tilsynelatende lavteknologisk miljø. Vi ønsker å gjøre arbeidsplassen smartere, først og fremst ved å gjøre teknologien usynlig og mer fleksibel. Vi får færre kabler og uttak, og i stedet mer avanserte enheter som skjermer på veggen som fungerer som ”blanke ark” som er klare til å motta dine ideer og lagre dem i skyen.

I større skala handler tekitur om å endre måten vi jobber på ut fra et makroperspektiv. Mye av arbeidsplassarkitekturen fra fortiden er

→ DET FINNES EN SYNSMÅTE SOM HEVDER AT TEKNOLOGIEN KOMMER TIL Å PÅSKYNDE ALLE STORE ENDRINGER I MÅTEN VI JOBBER PÅ, OG AT VI VIL BÆRE MED OSS FLERE OG FLERE ENHETER SOM ER PLASSERINGSBEVISSTE OG AT DE ROMMENE VI BRUKER VIL BLI DIGITALISERTE. DETTE PASSER MED DEN TRENDEN SOM KALLES INTERNET OF THINGS, SOM SPÅR AT MANGE LIVLØSE OBJEKTER VIL FÅ SIN STATUS REGISTRERT I SANNTID, NOE SOM FØRER TIL EN SALIG BLANDING AV PLASSERINGSBEVISSTE TJENESTER OG OPPLEVELSER SOM STIMULERER TIL SAMARBEID OG MØTER AV ALLE SLAG. BYGNINGENE VIL VÆRE KLARE OVER HVEM SOM BEFINNER SEG I DEM, OG HVA SOM SKJER PÅ INNSIDEN, OG VIL UTVIKLE SEG FRA Å VÆRE ”UINTELLIGENTE BEHOLDERE” TIL Å BLI SANNTIDSRESSURSER. SMARTE DATA VIL KOLLIDERE MED MENNESKER PÅ BYNIVÅ OG SELV NED TIL BYGNINGSNIVÅ. ← PHILIP ROSS, ADMINISTRERENDE DIREKTØR, UNGROUP – UN WORK.

Tekitur

basert på arbeidsmønstre som blir stadig mindre relevante. Som nevnt er digitaliserte bygninger en nøkkel for å finne de nye mønstrene, da de kan kommunisere for eksempel hvordan folk beveger seg inn i og ut av og inni bygninger. For eksempel kan designtanken for en arbeidsplass være å skape et sted for samvirke mellom mange mennesker, men i realiteten brukes denne plassen til å stenge seg selv inne. Med sanntidsinformasjon i digitaliserte bygninger kan denne plassen bli oppdaget og gi lærdom for fremtidig arkitekturdesign. Dagens arkitekter har stort potensial til å redefinere hva en arbeidsplass betyr hvis forståelsen baseres på hvordan folk faktisk oppfører seg på arbeidsdagene.

DESIGNMULIGHETER LYTT TIL BYGNINGER Når bygninger blir intelligente kan designere bruke disse dataene til å bedre forstå hvilke deler av bygningen som er effektive og hvilke som ikke er det. Denne informasjonen gjør det mulig å optimalisere arbeidsplassen basert på hvordan folk faktisk bruker den.

35

SAMHANDLING HVORDAN VI SAMARBEIDER UTEN GRENSER

Ideen om radikal transparens, total transparens og åpen kildekode legger grunnlaget for skaping og samarbeid uten grenser – og i dette har design en ledende rolle. Samarbeid og samskaping – hvor som helst, når som helst, i både små bedrifter og store konserner – blir enklere og smidigere, og disse nye mulighetene påvirker utformingen av alt fra små gjenstander og arbeidsstasjoner til hele bygninger.

ARBEIDSPLASSER MELLOM TID OG ROM En verktøykasse for fremtidig samarbeid uten grenser Virtualisering og globalisering har skapt et miljø der tid og rom ikke er det de pleide å være. Arbeidet i denne nye verden betyr å møte og hilse på kolleger i andre funksjoner, på andre steder, fra andre forretningsenheter, i andre tidssoner, hvor en kultur for samskaping og samarbeid rår. Dette er en kraft som ytterligere kommer til å presse grensene for arbeid i digitale verdener og påvirke arbeidsplasser ut fra mange aspekter.

Organisasjoner må tilpasse seg og utforme de fysiske arbeidsplassene, for eksempel med allsidige lokaler, spesielle prosjektsoner og moderne teknologi for tankeproduktivitet produktivitet. En viktig fremmende faktor for denne type arbeidsplasser er en smidig tilgang til digitalt materiale, da det gir bevegelighet og økt fokus på kunnskapsdeling og en vilje til å bygge nettverk og dele inspirasjon og nettverksbygging. Dette er noe som mange mener er godt i rute og som støttes av organisasjonen. I Leesmans undersøkelse anga 79 % at de har tilgang til teknologiske løsninger for å nå arbeidsfiler og nettverk utenfor arbeidsplassen.

ter fra ett passende sted på nettet.

Men til tross for dette arbeidet er de fleste arbeidsplasser fortsatt i hovedsak avhengige av enpersonsredigering og tilgang til et dokument på en enhet. For å fullt omfavne denne type samarbeid, må oppførselen og sikkerheten tilpasses en mer flytende type arbeidsmodell, der tillit er veldig viktig og kommunikasjon er nøkkelen til for eksempel å tillate flere folk å jobbe på en presentasjonsskisse i skyen.

For øyeblikket gjøres en stor innsats og eksperimenter i stor skala med denne typen digital tilgang i ulike selskaper, som Google Drive og HPs samarbeidsplattform Virtual Room, som gjør det mulig for gruppemedlemmene å arrangere gruppemøter, kundeorienteringer og kursaktivite-

Telenærvær og smarte vegger kan være en integrert del av disse plassene hvor åpent designsamarbeid er mulig. Det vil være et større fokus på så vel skjermer i ulike former og størrelser som å enkelt kunne ta med digitalt arbeid overalt. Skjermen blir det viktigste verktøyet

→ ORGANISASJONENE MÅ TILPASSE SEG OG UTFORME DE FYSISKE ARBEIDSPLASSENE MED FOR EKSEMPEL ALLSIDIGE LOKALER, SPESIELLE PROSJEKTSONER OG MODERNE TEKNOLOGI FOR TANKE­ PRODUKTIVITET. ←

39

Samskaping

og samhandlingsstedet. Synkrone verktøy kommer til å bli tilført i større grad. Video- og lydkonferanser, deling av data og bevegelsessensorer er eksempler på dette.

Nytt kontordesign må fremme denne virtuelle arbeidsplassen og også inkludere det sosiale aspektet i virtuelle samarbeidsmøter. Disse arbeidsplassene vil tilby de ansatte mer sikkerhet og nye sosiale metoder vil bli utviklet for å gi privatliv og ensomhet. Ansatte vil være i stand til å gi slipp på sine private skrivebord og samtidig få tilgang til utallige arbeidsplasser – i eller utenfor sitt vanlige arbeidssted.

Tidligere anså virksomheter at informasjon om for eksempel fremtidig produktutvikling eller den interne forsyningskjeden for å være topphemmelig – nå begynner slik informasjon å bli offentlig kjent. Å dele dette og å invitere kunder til å kommentere kan spille en viktig rolle.

Et ledende eksempel er klesmerket Patagonia som lar verden se selskapets innkjøps- og designprosess i detalj. At også alle verdens kunder får et ord med i laget i forhold til design, fra individuelt valgte farger på joggesko i NikeID-prosjektet til den nye smaken av Walkers Crisps i en kundekonkurranse, har gått fra å være bare en trend til å være en

måte å utføre de daglige aktivitetene til selskaper som ser potensialet i samarbeidet.

Når virksomheter i økende grad inviterer til interaksjon fra eksterne parter, kommer deres områder – både virtuelle og fysiske – til å bli mer transparente. Dette vil innebære både utfordringer og muligheter når det gjelder sikkerhet og PR. Konseptet backoffice eksisterer kanskje ikke lenger, så kundene vil blande seg med virksomhetens ansatte og virksomheten dermed gjennomgående må portretteres på en konsekvent måte for å møte denne typen mangfold.

→ MANGE MENER AT ARBEIDSPLASSDESIGN BARE HANDLER OM INTERIØRKONSEPTER, MEN DETTE OMRÅDET BEVEGER SEG RUNDT SÅ MYE MER. ORGANISASJON, TEKNOLOGI OG LEDELSE MÅ VÆRE EN DEL AV BESLUTNINGSPROSESSEN, OG ERKJENNELSEN AV AT BYGGINGEN AV EN MODERNE ARBEIDSPLASS ER EN OMFATTENDE PROSESS FOR HELE VIRKSOMHETEN. HVIS DU ØNSKER Å BYGGE EN SAMARBEIDENDE ORGANISASJON MÅ OGSÅ ARBEIDSMILJØET STØTTE EN SAMARBEIDSKULTUR. DET FINNES INGEN ENKEL FORMEL, UTFORDRIN-

DESIGNMULIGHETER FORSTÅ ULIKE ARBEIDSMØNSTRE Å blande fysisk og virtuell kommunikasjon i samme rom skaper nye designkriterier for interiørdesign, samhandling og produkt­ design. Mulighetene finnes i å forstå skiftende mønstre for arbeid og å tilby miljøer som støtter dem.

GEN ER Å TA ORGANISATORISKE FAKTORER OG

VÆR TRYGG OG SIKKER

BRUKE DEM TIL Å FINNE UT HVILKEN BLANDING

Å håndtere informasjons- og plass-sikkerhet representerer en betydelig utfordring – og er en mulighet for dem som knekker koden for hvordan man hindrer andre i å knekke koder.

AV MILJØER SOM ER MEST EGNET. ← PER-ARNE ANDERSSON, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I KINNARPS.

40

Kunder og virksomheter går sammen Vi kan se flere dimensjoner av medskaping i samarbeidets tidsalder.

Det viktigste spørsmålet for virksomhetene er å bli gjennom­siktige for å bygge opp tillit og skape en designdialog med ansatte og sam­ arbeidspartnere over hele verden.

Ved å inkludere bruker­grupper i designprosessen kan bedrifter bedre forstå behovene og oppmuntre til bidrag. Dette gjelder ikke bare for kontorer, men også for bedrifter og deres kunder.

Mange bedrifter har for eksempel arbeidet sammen med sine kunder for å utnytte og slippe løs kraften deres høyt engasjerte kunder bidrar med. Flere og flere virksomheter har innført den nye rollen Customer

Officer, CCO (Chief Customer Officer) for å få et helhetlig bilde av kunden.

Denne personen kan være ansvarlig for virksomhetens kundestrategier, grensesnittet mot kunden, kundekontaktsentre og hvordan kundene involveres i prosesser for innovasjon.

mer oppkoblet for hvert minutt, er dette paradigmeskiftet på vei inn i en mer moden fase. Samskaping og massesamarbeid implementeres virkelig når bedrifter og kunder arbeider sammen for å pushe designet.

Nå deltar også virksomheter i og starter tankeceller for samarbeid og samarbeidsstrukturer hvor virksomheten kan bearbeide mennesker og oppmuntre kundene til å organisere seg og dele sine ideer i den kreative prosessen. Eksempler på slike virksomheter inkluderer Nokia, som slapp filene for 3D for å oppmuntre folk til å designe og skape egne telefonskall. Uber, som samarbeider med ulike bedrifter og Candlewood Suites, som lanserte ”Utlånsskap” som gjorde at gjestene kunne låne husholdningsartikler som vanligvis ikke er tilgjengelig på hotell­rommet, er andre eksempler. Og la oss ikke glemme Kickstarter, hvor alle kan presentere en idé og samle inn finansiering fra massene. Listen fortsetter.

→ BEDRIFTER OG KUNDER ARBEIDER SAMMEN FOR Å ANSPORE DESIGNET. ←

I takt med at den digitale revolusjonen fortsetter og verden blir mer og

41

Samskaping

DEN NYE DESIGNDIALOGEN

Å INDIVIDTILPASSE ELLER IKKE INDIVIDTILPASSE

Samskaping

Deling er omsorg, men gjør det på en personlig måte Individtilpasning er en viktig del av hacker- og gjør det selv-kulturen. Det er blitt viktigere å definere seg selv og gruppen basert på den nye tiden, spesielt når jobbene er flyktige og det er vanlig med usikker sysselsetting. Et ønske om å individtilpasse vårt felles arbeidsområde kan ha eksistert så lenge vi har hatt plasser å tilpasse, men i den digitale tidsalderen som preges av ny teknologi, åpenhet og nye organisasjonsmåter kommer måten vi definerer oss selv til å se ganske annerledes ut sammenlignet med det gamle industrisamfunnet.

Vitenskapelig forskning presenterer faktisk bevis på at individtilpasning hjelper ansatte med å overvinne minnebegrensninger, skaper større og mer langsiktig lagringskapasitet og bedre motstandskraft mot forstyrrelser. Samtidig som vi ser at aktivitetsbaserte arbeidsplasser (ABW) blir den universelle kontortrenden, vil folk få mindre mulighet for å tilpasse sitt kontormiljø, særlig når det gjelder skrivebordet. Det personlige eierskapet av et skrivebord strider mot mange innslag i den mobile arbeidsstrategien. Et eksempel på en organisasjon som tok opp denne utfordringen, er kommunikasjonsbyrået The Truth i Göteborg, som lar sine designere ha personlig kunst på veggene, og de har også mulighet for å selge kunsten. Slik kan rommet formgis og dekoreres av de ansatte, men skrivebord, bord og stoler vil være felleseie. Oppsummert er målet å skape en felles og individualisert kultur på arbeidsplassen.

42

DESIGNMULIGHETER SKAPE KULTUR GJENNOM INDIVIDTILPASNING Designutfordringen er å skape arbeids­ plasser som deles av mange og samtidig innrømmer at kulturer skapes, og hvor brukerne står fritt til å bestemme hva som er den beste måten å nå arbeidsmålet på.

→ VED Å INKLUDERE BRUKER­GRUPPER I DESIGNPROSESSEN KAN VIRKSOMHETENE BEDRE FORSTÅ BEHOVENE OG OPPMUNTRE TIL BIDRAG. ←

DEN SAMSKAPTE ARBEIDSPLASSEN I OSLO

Samskaping

Da Kinnarps Norge gjorde om sitt arbeidsmiljø i Eiksmarka, Oslo, bestemte de seg for å arbeide i samsvar med Kinnarps versjon av konseptet Next Office – Aktivitetsbasert arbeid. Alle ansatte var involvert for å analysere sine aktiviteter, hvor de best kunne utføres og hvor mye tid de brukte på dem hver dag, uke og måned. Med denne metoden var det mulig å nå frem til konklusjoner om behovene til ulike miljøer og arbeidsområder. Å velge en aktivitetsbasert arbeidsplass er ikke bare et interiørdesignprosjekt, men et langsiktig endringsprosjekt, der målet er å skape en balanse mellom det private og det sosiale. En positiv gevinst fra endringsprosjektet er at alle er med og bidrar til etableringen av konseptet, for det å bygge noe sammen gir en tilfredsstillelse for hele arbeidsgruppen.

→ VI HAR SKAPT EN AKTIVITETSBASERT ARBEIDSPLASS SOM PASSER FOR NETTOPP OSS, DETTE FØRER TIL ET KONTOR SOM PASSER TIL OSS BÅDE SOM INDIVIDER OG SOM GRUPPE. DETTE BETYR INTERIØRDESIGN MED EN HELHETLIG ERGONOMILØSNING, FUNKSJONELLE OG FLEKSIBLE ROM OG OGSÅ ATTRAKTIVT DESIGN OG ATTRAKTIVE FARGEKOMBINASJONER. LØSNINGEN HAR GJORT OSS MER STRUKTURERTE PÅ JOBB, FORDI VI NÅ TENKER MER PÅ HVILKET MILJØ VI VELGER AVHENGIG AV HVILKEN OPPGAVE VI SKAL LØSE. I DET HELE TATT GIR DET DAGENE VÅRE MER VARIASJON, OG VI BLIR MER SOSIALE, FORDI VI OFTE MØTER HVERANDRE I ULIKE SITUASJONER OG PÅ FORSKJELLIGE STEDER. ← LIV TVETER, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I KINNARPS NORGE.

43

HACKERKULTUR BLIR CRAFT PUNK-DESIGN Hacking for bedre funksjon

Samskaping

Radikal åpenhet er det voksende grunn­ laget for en levende skaper- og hacker­ kultur på grasrotnivå, der pådrivere skaper verktøy og plattformer for å skape, gjenskape og omskape sine egne og andres produkter eller design. Hackerkulturen har lenge vært begrenset til tradisjonelle virtuelle rom, men med fremveksten av eksempler på 3D-­skrivere, har hackere og beslutningstakere som aldri før fått impulser til å koble sammen så vel digitale som fysiske verdener.

Dette såkalte Craft Punk-designet har potensial til å skape et stort maktskifte på morgendagens markeder. Innenfor denne designbevegelsen sponser forbrukere nye ideer og kjøper produkter produsert på grunnlag av massebaserte (crowdsourcede) ideer, noe som gjør det mulig for dem å bli med på ferden fra idé til produksjon og matche etterspørsel med forsyning. Hittil gjennomføres mange Craft Punk-designinitiativer i store digitale samfunn som Threadless og Etsy. Threadless er et kreativt fellesskap – og en raskt voksende virksomhet med mange millioner i omsetning – som skaper, støtter og kjøper verk fra kunstnere. Brukere stemmer på sine favoritt-trøyer. og skaperen bak de mest populære motivene får finansiering, og et sett av plaggene produseres og selges deretter via nettstedet. Etsy forener kreative folk som produserer hjemmelaget gjør-detselv håndverk som smykker og strikkevarer.

Leverandørene av produkter på Etsy lager sine varer på anmodning med mulighet for å spesialtilpasse tingene. I august 2013 var det 5,5 millioner artikler på denne digitale markedsplassen.

44

↘ DET SOM VIRKELIG VIL FÅ I GANG GJØR DET SELVPRODUKSJON ER 3DSKRIVEREN.

Det som virkelig vil få i gang gjør det selvproduksjon er 3D-skriverne som gjør at alle kan designe og skrive ut sine egne fysiske objekter eller laste ned andres design for utskrift. Utviklingen av 3D-utskrifts-teknologi har bare så vidt begynt, og enkeltpersoner og virksomheter eksperimenterer med de mulighetene teknologien gir. Forhandlere og produsenter er i ferd med å finne ut hvilke muligheter og trusler som oppstår med denne nye teknologien, og som åpner opp enda mer skreddersydde og personlig tilpassede produkter. Også hvilken trussel det innebærer om designutkast hackes og spres ulovlig til massene.

I tillegg har hackerkulturen nådd nye høyder når det gjelder den fysiske verden i form av bygninger. Nye bygninger trenger ytelses­ strategier for å møte forventningene til morgendagens leietakere. Men eksisterende bygninger kan gi enda flere interessante muligheter, etter hvert som endret demografi,

DESIGNMULIGHETER LA DEN FAKTISKE ATFERDEN LEDE OSS Vi bør designe basert på innsikt i hvordan folk faktisk oppfører seg på arbeidsplassen. Vi trenger å få en grundig forståelse av organisasjonskultur og typen virksomhet.

HA ULIKE BRUKSOMRÅDER I TANKENE

ny teknologi og aldrende bygningsbestand åpner opp muligheter til aktivt å utvikle gårsdagens bygninger slik at de blir relevante og moderne. For eksempel, valgte Genslers Los Angeles-kontor en bygning bygget i 1971 for en bankfilial på City National Plaza, og den hadde stått tom i ni år. En rekke bærekraft- og designstrategier forvandlet en utdatert struktur til et dynamisk, høypresterende arbeidsmiljø. Gensler hacket også J. Edgar Hoover Building i Washington DC og foreslo en rekke forandringer for å åpne bygningen for publikum. Dette inkluderte å legge til nye vinduer, gårdsrom, offentlige torg og innganger. Å gjenerobre bygninger og endre formålet med bruken av dem er noe som er relevant også i mindre skala, spesielt når det gjelder arbeidsmiljøer hvor individer hacker steder og objekter som passer deres egne behov. Vi ser gjennomdesignede arbeidsplasser, bygd med gode intensjoner, som brukes på måter som deres skapere ikke hadde forventet. På den ene siden kan bedriftsområder bli stående urørt i mange år fordi de er for offentlige eller fordi muligheten for avslapning er i strid med virksomhetens kultur.

De som utformer interiør og produkter bør vite at design kan undergraves av enkelt­ personer – og ta hensyn til dette faktum.

Produkter og rom kan designes åpent for å tillate dem å bli brukt på forskjellige måter.

Dette kan innebære høy risiko, men til slutt også store fordeler hvis det gjøres på riktig måte.

GJENBRUKSDESIGN Akkurat som arkitekter endrer måten bygningene brukes på, bygger designere møbler og produkter av oppsamlede og gjenbrukte materialer. Denne tilnærmingen er stadig mer relevant for en mer bærekraftig verden.

På den annen side er samarbeidsplasser populære for fokusert ensomhet snarere enn for møtene de var ment for. Vi lever i en tid da såkalt lifehacking, enten det handler om å skape nye måter å bruke et objekt eller plass på, blir mer akseptert og disse smarte triksene kan bidra til å skape bevissthet om hvordan steder og produkter virkelig bør utformes.

45

HOME SWEET HOME

MIKRO-MULTINASJONALT HVORDAN VÅRE SAMMENKOBLEDE LIV ÅPNER FOR MER INDIVIDUELLE FORBINDELSER

Grenseløshet karakteriserer den moderne arbeidsstyrken med folk som hele tiden beveger seg fra sted til sted og hvor oppgaven som skal utføres er tilgjengelig på tvers av kontinenter via den virtuelle nettskyen. Dette driver en endring der fremveksten av uavhengige arbeidstakere – frilansere, selvstendig næringsdrivende, konsulenter og gründere – reflekterer en entreprenørbølge med nystartede virksomheter og individuelt eide bedrifter. Jakten på støttende arbeidsplasser utover hjemmekontor og internettkafeer vil føre til en fremvekst av en ny kategori av arbeidsområder, og designet vil naturligvis følge med.

DET BEVEGELIGE ARBEIDSLIVET En arbeidsstyrke i kontinuerlig bevegelse I fysikken er en tilstand de forskjellige former som materie kan ha – fra fast til flytende og videre til gass og plasma. I vår digitaliserte verden har måten vi jobber på gått fra en mer fast til flytende form, med informasjon som flyter som en stri strøm av ideer gjennom digitale vassdrag.

Å opprette områder hvor som helst og når som helst er nøkkelen til denne utviklingen, siden små bedrifter har mange ulike behov i forhold til store, tradisjonelle bedrifter. Samtidig restrukturerer store virksomheter arbeidsmetodene for å stimulere til samhandling på samme måte som små bedrifter, noe som brått reduserer behovet for plass.

I løpet av det siste tiåret har en rekke virksomheter innført ulike systemer for medskaping og samarbeidsøkonomi, noe som på godt og vondt har muliggjort dette bevegelige arbeidslivet. Fordelene er klart større fleksibilitet og at en bred talentpool er tilgjengelig. Ulempen, på den annen side, er at denne nye typen flagrende arbeidsstyrke er mer uforutsigbar. Men denne bevegelige arbeidskraften med alle sine fordeler og ulemper former vårt samfunn, og designløsninger må utvikles for de mikro-multinasjonale talentenes behov.

HOME SWEET HOME

NØKKELEN ER Å SKAPE ROM HVOR OG NÅR SOM HELST

49

Mikro-multinasjonalt

Dette gjelder ikke bare for større organisasjoner der de ansatte har mer frihet til å utføre sine oppgaver der de ønsker, men de veiledende i denne mikro-multinasjonale bevegelsen er mindre initiativer og bedrifter, fra frilansere til entreprenører, som passerer store organisatoriske strukturer, noe som fører til samvirkende og alternative arbeidsområder. På grunn av dette slankes vanlige kontorer og samarbeidsrom, og kafeer med gratis wifi blir stadig mer populære.

Men selv om arbeidsstyrken mer og mer baseres på små enheter, vil folk fortsatt ønske å være en del av en sosial kontekst, og å forholde seg til dette med innovativ design kan være fordelaktig for alle parter. IBMs Beehive Social Network er et eksempel på en løsning: et internettbasert sosialt nettverk som gjør det mulig for IBMansatte å ha et rikere fellesskap med de menneskene de jobber med, både profesjonelt og privat.

Mikro-multinasjonalt

KAFÉMEDARBEIDEREN ”Hvor er det blitt av alle menneskene?” kan man spørre seg når man går inn i et moderne kontor.

Faktum er at de ansatte på samme tid er der og ikke er der. Av flere grunner har trenden med mikromultinasjonale virksomheter sine røtter i evnen til å bevege seg gjennom ulike områder og utfordre grensene som tidligere fikk folk til å sitte ved skrivebordene sine. Det har vært en jevn økning i antallet distansearbeidsmuligheter, og de vil bare fortsette med å øke. I 2013 distansejobbet 3,3 millioner mennesker i USA, og i dette tallet inngår ikke selvstendig nærings­drivende og ubetalte frivillige. Studier viser også at fjernarbeid er en viktig drivkraft i form av med­arbeiderskap, motivasjon og produktivitet. Gallup fant at tele­pendlere er mer engasjerte enn ansatte som arbeider på stedet. Å arbeide i den virtuelle verden med kolleger i andre funksjoner, på andre steder, i andre virksomhetsenheter og i andre kulturer vil være det normale i fremtiden. Fjernarbeid tilbyr et mer mangfoldig miljø, økt styring av balansen mellom arbeid og privatliv, avvekslende arbeids­ tider, redusert stress, ingen pendling og økt teknologikunnskap. Det er imidlertid et behov for plattformer og strukturer som tillater og støtter samarbeid mellom disse medarbeidere uten grenser. Design kan være denne støtten. For eksempel har Citizen Space i San Francisco en Google-aktig atmosfære – åpne arbeidsområder med fordeler som et kjøkken og en stue – som er rettet

50

→ JEG TROR OG HÅPER AT FREMTIDENS ARBEIDSPLASS IKKE VIL VÆRE ET STED HVOR FOLK FØLER SEG ISOLERT. JEG LIKER IDEEN OM AT EN ARBEIDSPLASS ER EN TYPE FELLESSKAP. ←

LUCA NICHETTO, DESIGNER, LUCA NICHETTO DESIGN STUDIO. .

mot solo-entreprenører, konsulenter og små grupper på opp til fire personer. Et annet eksempel er hvordan START i Houston tiltrekker folk fra en rekke bransjer ved å fokusere på teknologi. START er vert for faglige- og forretningsutviklingsarrangementer og seminarer, og har bransjementorer for medlemmene.

DESIGNMULIGHETER GI FRIHET TIL FLERE FRILANSERE

Men fremveksten av mikro-multinasjonale selskaper og mobil arbeidsstyrke betyr også mer usikkerhet og utrygghet i arbeidslivet. Begrepet ”prekariatet” er blitt brukt for å beskrive en gruppe som har usikre jobber, kortsiktige kontrakter, ofte med ufullstendige kontrakter eller som er blitt tvunget inn i indirekte arbeidsforhold gjennom byråer og meglere. For eksempel, i Storbritannia har man sett en økning i selvstendig næringsvirksomhet, så mye som 10 % siden begynnelsen av den økonomiske krisen til og med 2013. Det er samtidig som antallet ansatte i landet gikk ned med 434 000 i henhold til Office of National Statistics. Så mange som 42 % av de selvstendige næringdrivende jobber ikke hjemmefra.

Mikro-multinasjonalt

Etablerte organisasjoner som har en høy andel av frilansere har en interessant ut­fordring i hvordan deres områder bør utformes og tas vare på for at deres varemerke og kultur skal opprettholdes.

Designere har muligheten for å skape rom som tillater at en frilans-kultur vokser mens vertsselskapets varemerke opprettholdes.

I takt med at arbeidsplassen blir mer hjemmekoselig, må man vurdere hvordan man designer for å motivere de ansatte. I det å skape arbeidsplasser og i å sikre at de ansatte har de beste forutsetningene for sine arbeidsoppgaver har ledelsens oppgaver alltid vært inkludert.

I takt med at arbeidsplassene blir virtuelle, oppstår nye designutfordringer – å lede noen som sitter hjemme eller i en kafé krever en helhetlig tilnærming i forhold til så vel den analoge som den digitale verden.

→ I DEN FREMTIDIGE ARBEIDSPLASSEN INNGÅR IKKE NØDVENDIGVIS NOEN ARBEIDSGIVER. ← PETRUS PALMÉR, MEDGRUNNLEGGER, FORM US WITH LOVE. .

Prekariatet er ikke nødvendigvis kollektivansatt arbeider­ klasse. De kommer fra alle lag av samfunnet, ikke minst de velutdannede. Likevel er de utenfor og føler seg utelatt på mange måter, og denne gruppen av fagfolk kan bli en kilde til store endringer. De kan komme til å snu ryggen til store organisasjoner og utvikle nye og muligens utvidede organisasjoner. Sammen kan prekariatet bli en multinasjonal bevegelse i seg selv, en bevegelse som krever sitt eget design for å kunne jobbe effektivt på tvers av virtuelle og geografiske grenser.

51

29 % JOBBET HJEMMEFRA MINST ÉN DAG I UKEN.

FØL DEG HJEMME PÅ ARBEIDSPLASSEN Den nye mobile måten å jobbe på er preget av globalisering, digitalisering og outsourcing. Å jobbe i en virtuell verden med kolleger i andre funksjoner, på andre steder, i andre forretningsenheter og i andre kulturer blir mer vanlig, og i utgangspunktet gjør det at folk kan ”gå hjem”. Samtidig synes mange arbeidsplasser å ha fritidsinspirerte områder som oppmuntrer til avslappet samvær og kjøkken eller andre kafélignende lokaler som er ment for uformelle møter.

I arkitektur- og designfirmaet Woods Bagots studio i Sydney gir tømmervegger, beplantning og spesiell punktbelysning en følelse av hjem, mens en kjøkkenbenk utgjør et sted for felles arbeid. Ved nærmere øyensyn er det tydelig at kontoret blir mer og mer som hjemme. Spørsmålet er hvordan

52

dette vil påvirke, og hvordan de som jobber i disse miljøene vil begynne å oppfatte både hjem og kontor.

Det ville ikke være søkt å påstå at de som jobber hjemmefra vil være opptatt av å innrede på en måte som støtter deres arbeidsinnsats og omvendt.

Regjeringer har begynt å regulere hvor og når det er akseptabelt å arbeide i hjemmet. I Tyskland grep arbeidsmarkedsdepartementet inn for å regulere anrop fra overordnede etter kontortid, for å beskytte personalets trivsel og velferd. I Frankrike foreslo fagforeningene et lignende forslag som om å forby e-post etter arbeidstid. Å forby teknologi på visse tider er en symbolsk innsats for å sikre at den andre siden av arbeideren – borgeren – ikke vil trenge støtte, noe som legger press på det offentlige velferdssystemet.

→ DE FLESTE KAN GJØRE SINE HJEM BEHAGELIGE, KJØLIGE OG INNBYDENDE PÅ EN RIMELIG MÅTE FORDI FORHANDLERNE HAR TILLATT OSS Å OPPNÅ DETTE. MEN KONTORET MÅ HENGE MED, FORDI DET DU IKKE ØNSKER ER EN VERDEN HVOR FOLK VELGER Å JOBBE HJEMMEFRA BARE FORDI KONTORET DERES ER ET UBEHAGELIG STED Å VÆRE. FOLK VIL AT ARBEIDSPLASSENE DERES TILBYR SAMME KOMFORT SOM DE HAR HJEMME, ENTEN DET GJELDER Å HA ET STED Å OPPBEVARE TINGENE SINE, TILLATE PERSONLIG PLASS ELLER SKAPE ET FELLESSKAP. ← WAYNE HEMINGWAY, GRUNNLEGGER, HEMINGWAY DESIGN.

Mikro-multinasjonalt

Et annet aspekt ved å jobbe hjemme er de rommene det skaper. Hvis du for eksempel bruker 20 % mindre av de nåværende kontorlokalene i USA, som i dag er verdsatt til 1250 milliarder dollar, ville den overskytende kontorkapasiteten tilsvare 250 milliarder dollar. For å møte dette nye arbeidslandskapet, formaliserer mange organisasjoner alternative arbeidsplassprogrammer som kombinerer metoder, miljøer og steder ifølge en fersk sammenlignende studie. Dessuten tyder statistikken for eiendomsforvaltning på at 32 % av de ansatte kan anses som mobile arbeidere som tilbringer 50 % eller mindre tid på jobben, og 29 % av eiendomsforvaltningens ledende ansatte jobbet hjemmefra minst en dag i uken i 2013, sammenlignet med 17 % tre år tidligere.

DESIGNMULIGHETER VÅG Å BLANDE For å skape et hjemlig miljø på arbeids­ plassen ligger utfordringen i å blande hjeminnredning og tradisjonelt kontordesign, og dermed finne nye løsninger.

53

DESIGN FOR BEDRIFTSKULTUR I ET OPPLØST ARBEIDSMILJØ.

Mikro-multinasjonalt

POPUPARBEIDSPLASSEN

69% 54

69 % av eiendomsansvarlige, arkitekter og designere tror at arbeidsgiverne må by på flere muligheter for å jobbe hjemmefra.

Flere og flere av oss jobber allerede, eller kommer til å jobbe på såvel utradisjonelle måter og steder, blant annet i hjemmet, som på en lokal og global måte. I takt med at vi blir mer mobile kommer behovet for tradisjonelle kontorlokaler til å falle ytterligere, og mange bygninger vil stå tomme. På globalt nivå er det 69 % av eiendomsansvarlige, arkitekter og designere som forventer at arbeidsgiverne vil tilby flere alternativer for at de ansatte kan jobbe hjemmefra. Dermed ble Alternativt Arbeidsplass-Arrangement – Alternative Workplace Arrangement (AWA) introdusert. Men det oppstår en utfordring og en mulighet for arbeidsgiveren når den ansatte arbeider hjemme, og kanskje kommer distansearbeidere/telependlere til å bli tilbudt møbler som er mer ergonomiske i fremtiden.

En utfordring i denne utviklingen er å holde sammen på selskapets kultur. Selv om muligheten til å arbeide andre steder gir mange mennesker makt over seg selv, kan den eventuelle mangelen på regelmessig samhandling true bedriftskulturen, eller hindre at den oppstår.

Dette var en av grunnene til at Yahoos konsernsjef Marissa Mayer

→ FAREN MED ETHVERT ØNSKE OM AV FLEKSIBILITET, ÅPNE STRUKTURER OG MULIGHETEN TIL Å ARBEIDE HVOR MAN VIL ER AT DU KAN RISIKERE Å MISTE ORGANISASJONENS OG ARBEIDSPLASSENS KULTUR OG IDENTITET. ← INGRID BACKMAN, DESIGNER & PARTNER, WHITE ARKITEKTER.

Likevel virker det som om popuparbeidsplasser er kommet for å bli.

Kafeer forvandles til steder hvor man kan arbeide i et fullt utstyrt rom uten å være bekymret for å bli kastet ut etter å ha drukket opp kaffen, og der man til og med kan leie et adskilt rom i løpet av dagen. Nye steder for privatliv oppdages først av enkeltpersoner og utnyttes deretter av markedet. Etterspørsel etter arbeidsområder holder for eksempel på å snu nedgangen i popularitet for offentlige biblioteker. De brukes mindre til å låne bøker og mer som rolige steder hvor studenter og mobile arbeidere kan jobbe i fred og ro.

Den tradisjonelle lesesalopplevelsen får nytt liv med WiFi, strømuttak og kaffeautomater. Våre nye globale og lokale kontorer har mange uventede rom for arbeid, men de ser alle ut til å fungere for mikro-multinasjonale konsepter.

DESIGNMULIGHETER Mikro-multinasjonalt

i 2013 forbød fjernarbeid og arbeid utenfor arbeidsplassen. I stedet måtte alle Yahoos ansatte være på kontoret, da sosialt samvær på jobben har potensial til å skape en sterk og produktiv bedriftskultur. Hvis kontoret er et sted der du ønsker å være, samles folk der i stedet for å være langt borte.

DEN MIKRO-MULTINASJONALE EFFEKTEN Fremveksten av en mikro-multinasjonal tilnærming til arbeidet og effekten den har på kontoret, i hjemmet og overalt derimellom, bringer nye designmuligheter med seg som krever et fokus på å skape felles plattformer gjennom digitale løsninger, ledelse og innredning.

55

56

lorem ipusum

ET SAMVIRKENDE FELLESSKAP Støtte til mikro-multinasjonalt samspill ved hjelp av kreative steder. Å omforme arbeidsmiljøet innebærer på mange måter å omforme verden, fordi denne tiden med multi-mikronasjonale medarbeidere endrer måten vårt samfunn er oppbygd på. Samfunnet er i sin tur basert på fellesskap, og de som designer for samarbeid ville vinne mest på å fokusere på samfunnet for å tiltrekke seg det mang­ foldet som er nødvendig.

I tillegg har regjeringen fokus på samarbeidstiltak for å stimulere økonomisk vekst. Chicagos nyåpnede ”1871”, som Gensler har designet, er et frivillig samarbeidsnav delvis støttet av en bevilgning på 2,3 millioner dollar fra delstaten Illinois, og er rettet mot byens unike og aktive nystartede teknologibedrifter. Men, denne støtten gjelder ikke bare for knutepunkter for samarbeid. Vi ser også at store selskaper som Procter & Gamble og Lego, som også samhandler med uavhengige fagfolk for idédiskusjoner og produktutvikling, gjør på samme måte.

I løpet av det siste tiåret har en rekke virksomheter innført ulike systemer for medskaping og medfinansiering. Men initiativene tas fortsatt hovedsakelig på grasrotnivå. Folk bruker kraftfull teknologi, inklusive sosiale nettverk, mobile enheter og mobile betalingssystemer for å koble seg sammen. I alle tilfeller får de det de trenger fra hverandre, snarere enn fra ineffektive virksomheter. Denne handelsøkonomien innenfor gruppen gjør det mulig for massen å bli som en virksomhet som forstyrrer tradisjonelle forretningsmodeller.

VIKTIGERE. DU MÅ FINNE NYE LØSNINGER, NOE SOM ER NØDVENDIG I EN VERDEN DER FORANDRING ER DEN ENESTE KONSTANT. EVNEN TIL Å TILPASSE SEG TIL NYE FORHOLD, Å VÆRE I STAND TIL Å SAMHANDLE MED MANGE FORSKJELLIGE PARTER OG DRA NYTTE AV MANGFOLDETS SPENNENDE DYNAMIKK VIL VÆRE AVGJØRENDE FREMOVER. ←

Mikro-multinasjonalt

I dag er det i USA mer enn 500 såkalte Work hubs, og ca. 1300 globalt. De fleste mennesker trenger ikke et arbeidsbord hele tiden. Vektstangeffekten av deling av skrivebord og utstyr betyr at 72 % av arbeidsområdene for samhandling er lønnsomme etter to år. I Grand Rapids i Michigan i USA har fire store, men ikke-­ konkurrerende virksomheter utviklet Grid70 som et delt konstruksjonsnav som gir hver av dem et kreativt løft. ”The Impact Hub” består av åpne områder for sam­ arbeid i mer enn 60 byer over hele verden, der gründere kan samles både til sosialt samspill og for å arbeide og skape sammen.

→ PROGRESSIVITET OG KREATIVITET BLIR

PAULINA LUNDSTRÖM, MARKETING & KOMMUNIKASJONSDIREKTØR I KINNARPS SVERIGE.

DESIGNMULIGHETER OPPMUNTRE TIL UNIKE ENHETER Den økte etterspørselen etter plasser for samhandling og hvordan de er konstruert for spesifikke oppgaver og næringer innebærer designmuligheter. Disse plassene bør ikke være generelle, men reflektere hver mikromultinasjonal forretningsenhets varemerke og oppmuntre til å danne nettverk og støtte de oppgavene de utfører.

57

DESIGNREISEN SOM VENTER I denne rapporten har vi utforsket teknologier, atferd, strukturer og den demografien som er viktig for det kommende mangfoldige tiåret for å oppdage de mulighetene som vårt nye arbeidslivslandskap innebærer.

lorem ipusum

Vi har utforsket det vi kaller tekitur og hvordan forholdet mellom teknologi og arkitektur gjør at arbeidsplassen er i endring. Vi har diskutert hvordan vår digitale verden vil påvirke hvordan vi sam­ handler på alle nivåer. Vi har tenkt på hvordan trivsel er det nye grønne og hvordan psykologi blir stadig viktigere for å designe for både introverte og ekstroverte. Vi har fortalt hvordan vi er inspirert av hacker-kultur og Craft Punk-design og hvordan dette påvirker og forstyrrer. Fra arbeidsplassbiologi til mikro-multinasjonal bedrift dette er bare noe av det som ligger foran oss.

Vi lever i en spennende tid, og det er absolutt på tide at vi tar oss en god titt på det arbeidsmiljøet vi så langt har bygget med nye øyne, og tør tenke fra et perspektiv der mangfold er utgangspunktet. Å arbeide sammen og overvinne silo-mentaliteten når det gjelder både teknologi og arkitektur, psykologi og fysiologi kommer til å være kjernen i å skape moderne arbeidsplasser og oppholdssteder i det mangfoldige og inkluderende designets tiår.

58

OM KINNARPS

Kinnarps er et svensk interiørkonsern som tilbyr innovative og inspirerende helhetsløsninger for arbeidsmiljøer. Vårt hovedkontor ligger i Kinnarp, i VestSverige, der virksomheten ble grunnlagt i 1942 av Jarl og Evy Andersson. Vi er fortsatt en familieeid bedrift som i dag er ledende i Europa innen vår bransje, og er representert i mer enn 40 land. Vårt utgangspunkt er holdbarhet, velvære og lønnsomhet for dem som bruker de miljøene vi skaper. I dag innreder vi alle typer arbeidsplasser – kontor, skole/utdanning og pleie/ omsorg. Vi kontrollerer hele prosessen. Fra idé og produksjon til distribusjon og montering. Alt for å få maksimal effektivitet, med høy kvalitet og med lavest mulig miljøpåvirkning. Vår mer enn 70 år lange tradisjon har gitt oss gedigen kunnskap og erfaring. Vi arbeider også kontinuerlig med å analysere hvilke trender som kommer til å påvirke morgendagens arbeidsmiljøer. Alt for å oppnå best mulig resultat for deg. En arbeidsplass der medarbeiderne trives og virksomheten blomstrer. Making life better at work.

KILDER: Bøker: Cain, S. (2012). Quiet : The Power of Introverts in a World That Can’t Stop Talking. New York, Crown Publishers.

Knight. C. (2013). Mad Women: Her story of Advertising. Ulike forlag.

Plumbe, C et al. (2010) Innovating with People – The Business of Inclusive Design. Norwegian Design Council; 1st edition Sandberg, S. (2013). Lean In: Women, Work, and the Will to Lead. Knopf Doubleday Publishing Group Standing, G. (2011). The Precariat : The New Dangerous Class. London, Bloomsbury Academic.

Artikler: Fischer, Nicolas Gustave et al. 2004. Effect of the Self schema. Journal of Environmental Psychology. Vol 24, Issue 1, pp. 131-140.

Guidaa, A et al. (2009). The personalisation method applied to a working memory task: Evidence of long-term working memory effects. European Jounal of Environmental Psychology. Vol 21, Issue 6, pp. 862-896.

Undersøkelser: Leesman Index October 2014 - 70,306 respondents

Lenker: www.gov.uk/government/news/four-generation-workplaces-on-the-rise-as-report-revealsthe-future-of-work www.en.wikipedia.org/wiki/Aging_in_the_American_workforce

www.cipd.co.uk/pm/peoplemanagement/b/weblog/archive/2014/03/24/prepare-for-4g-agediverse-workforce-now-cipd-urges-employers.aspx www.hbr.org/2009/09/the-female-economy www.economist.com/node/6800723 www.fortune.com/2014/07/08/women-ceos-fortune-500-1000/ www.youtube.com/watch?v=XX4xFjZPezA www.idrc.ocad.ca/index.php/about-the-idrc/49-resources/online-resources/articles-andpapers/443-whatisinclusivedesign www.pwc.co.uk/en_UK/uk/human-resource-services/issues/the-rising-cost-ofabsence-sickbills-cost-uk-businesses-29bn-a-year.jhtml www.theguardian.com/media/2010/aug/07/social-networking-friends-lonely www.berginsight.com/ReportPDF/ProductSheet/bi-globalm2m4-ps.pdf www.ccocouncil.org/site/defining-the-cco.aspx www.web-strategist.com/blog/2014/04/04/graphic-a-timeline-ofcorporations-in-thecollaborative-economy/ www.watson.ibm.com/cambridge/Projects/project2.shtml www.stjohnstreet.net/why-conventional-offices-are-on-the-way-out-andalternative-workspaces-are-on-the-rise/ www.freshbooks.com/blog/2014/01/30/coworking-space-should-you-run-yourbusiness-fromone/ www.business2community.com/human-resources/14-tools-productive-virtualteam0724033#!F88tu www.costar.com/News/Article/Changing-Office-Trends-Hold-Major-Implications-for-FutureOffice-Demand/146580 www.kingscross.impacthub.net/about-us/

BILDER: Evert F. Baumgardner - National Archives and Records Administration (s 30). iStock (s 13-14, 53), øvrige bilder Kinnarps.

Illustrasjoner: Elin Svensson – NU Agency AB.

Vi ønsker å gi deg nye perspektiver og innsikt i hvordan fremtidens arbeidsmiljø kan se ut, og hvordan formgivning spiller en avgjørende rolle i å forme fremtiden. Vi håper at denne rapporten vil bidra til kunnskap om og inspirasjon til de endringer arbeidslivet gjennomgår for tiden.

I vår forrige rapport beskrev vi åtte skifter som vi vurderte som spesielt viktige. Ett av disse skiftene var ”Fra design til designtenkning”. Denne endringen tyder på at fremtidens arbeidsplass vil se svært annerledes ut enn den gjør i dag, og at vellykkede bedrifter vil nærme seg designprosesser på en mer vitenskapelig måte. I vår trendforskning for denne rapporten har vi besluttet å utforske dette området videre, da det inneholder mange spennende nyanser som utvilsomt vil få konsekvenser. Derfor var det viktigste spørsmålet vi stilte oss selv, vårt Trend Team og en rekke internasjonale eksperter: Hvilke er det mangfoldige tiårets muligheter for interiørdesign?

Vi har oppsummert våre tanker fra våre workshops i fem trender:

MANGFOLDSDESIGN – Hvordan design må møte manges behov ARBEIDSPLASSBIOLOGI – Hvordan arbeidsmiljøet tilpasses etter både kropp og sjel TEKITUR – Hvordan analog og digital arkitektur skaper den nye arbeidsplassen SAMSKAPING – Hvordan vi samarbeider uten grenser MIKRO-MULTINASJONALT – Hvordan våre sammenkoblede liv åpner for flere individuelle forbindelser Disse fem trendene vil på mange måter forandre vårt arbeidsliv – hver eneste dag – og smart design vil være nøkkelen til å skape arbeidsplasser og oppholdssteder som er spesielt utviklet for det mangfoldige tiåret.

Les mer om Kinnarps trendarbeid på www.kinnarps.com/trend