BEETHOVENS 7. med Bellincampi KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Dirigent: Giordano Bellincampi Solist: Julian Steckel, cello PROGRAM Nordhagen: Huldra Schumann: Cellokonsert Beethoven: Symfoni nr 7 Torsdag 11. mai 2017 Konsertsalen
KILDEN TEATER OG KONSERTHUS
KILDEN.COM
PROGRAM Stig Nordhagen (1966) Huldra (2013) ( 12’)
Robert Schumann (1810-1856)
CELLOKONSERT i a-moll, op 129 (25’) • Nicht zu schnell • Langsam • Sehr lebhaft
Ludwig van van Beethoven (1770-1827) SYMFONI nr 7 i A-dur, op 92 (36’) • Poco sostenuto – Vivace • Allegretto • Presto • Allegro con brio
Pause
Julian Steckel Kraft uten maktbruk, intelligens uten tilbakeholdenhet, humor uten koketteri» (Süddeutsche Zeitung)
I 2010 spilte Julian Steckel seg til førstepris i ARDs internasjonale musikkonkurranse, og slo en gang for alle fast at det lå en lovende karriere foran ham. Han gjorde seg også fortjent til publikumsprisen, Oehms klassikerpris og München kammerorkesters pris. Listen med priser er svært lang. I dag fastholder Steckel sin autentiske spillestil og har fokus på fremføringer med de store europeiske orkestrene, innbefattet Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks, radiosymfoniorkestrene i Berlin, Stuttgart, Saarbrücken, København og Warsawa, Royal Philharmonic Orchestra London, Orchestre de Paris, Kremerata Baltica, St. Petersburgs filharmoniske orkester, Franz Liszt Kammerorchester i Budapest og kammerorkestrene i Zürich, Stuttgart og Wien. Han har opptrådt sammen med dirigentene Sir Roger Norrington, Valery Gergiev, Gustavo Gimeno, Mario Venzago, Christopher Hogwood, Kazuki Yamada, Heinrich Schiff, Andrey Boreyko, John Storgårds, Daniel Raiskin, Andrew Litton, Lan Shui og Michael Sanderling. I tillegg til virket som solist vier Julian Steckel sin tid til kammermusikk. I tallrike konserter kan han høres sammen med musikere som Janine Jansen, Christian Tetzlaff, Antje Weithaas, Veronika Eberle, Menahem Pressler, Vilde Frang, Lars Vogt og Alexander Lonquich. I partnerskap med pianisten Paul Rivinius har Julian Steckel utgitt en rekke kritikerlovpriste innspillinger. Hans seneste CD ble sluppet i mars 2016. Den inneholder alle C.P.E. Bachs cellokonserter og er innspilt med Stuttgart kammerorkester.
2
I inneværende sesong er Julian Steckel gjestende kunstner hos Heidelberg filharmoniorkester. Han debuterer dessuten hos Scottish Chamber Orchestra, Rotterdam-filharmonien, Gewandhausorchester Leipzig og Hamburgs filharmoniske statsorkester, der han uroppfører en ny cellokonsert av Alina Sadikova. Det skjer etter hans gjenkomst i Musikverein og Konzerthaus Vienna. Videre gir han konserter i Paris, Amsterdam, Lille, Istanbul, Brüssel, Praha, Auckland og hjembyen Pirmasens. Julian Steckel har studert under Ulrich Voss, Gustav Rivinius, Boris Pergamenschikow, Heinrich Schiff og Antje Weithaas. Siden 2011 har han vært celloprofessor ved Rostock universitet for musikk og drama. Hans instrument er en Urs W Mächler-cello (2015) og når han har fri, er han bosatt i Berlin.
Giordano Bellincampi er født i Roma (1965) og er utdannet
trombonist og dirigent ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium. Der har han i senere år vært hovedlærer for dirigentklassen. Bellincampi er også sjefdirigent for Duisburger Filharmonikerne og har tidligere vært det også for I Pomeriggi Musicali i Milano. 2000-06: Sjefdirigent for Sjællands Symfoniorkester, etter å ha vært orkesterets 1. gjeste dirigent siden januar 1997. 1997-2000 var han også sjefdirigent for Athelas Sinfonietta Copenhagen Danmarks ledende avantgarde ensemble. Bellincampi tiltrådte som sjefdirigent for KSO i august i 2013 etter et særs vellykket 8 års engasjement som dirigent og operasjef ved Den Jyske Opera i Aarhus. I tillegg er Bellincampi også sjefdirigent for Auckland Philharmonia.
Stig Nordhagen (1966) er født og oppvokst i Gjøvik i Oppland fylke. Åtte år gammel begynte han å spille klarinett i hjembyens korps. Etter fullførte diplomstudier i Norge og Nederland med lærere som Ricard Kjelstrup, Tove Bratbak og Walter Boeykens, begynte han i Forsvarets musikk i Kristiansand i 1994. I 2003 begynte han som soloklarinettist i Kristiansand symfoniorkester, hvor han fortsatt arbeider. Nordhagen har siden 1994 vært ansatt som klarinettpedagog ved UiA (Universitetet i Agder). Nordhagen har også undervist i statslære, verkanalyse, musikkhistorie og komposisjon ved samme sted.
Nordhagen et omfattende kompositorisk virke. Nordhagen har regelmessig komposisjonsbestillinger fra utøvere og ensembler, som Ungdomssymfonikernes (40-års jubileum i 2013), Tine Thing Helseth, Stavanger Symfoniorkester, Eikanger-Bjørsvik Musikklag, Kristiansand symfoniorkester, pliktnummer til EM for brass band i Oslo 2013 med mer. 3
Høsten 2015 og nå i mars 2017 ble forestillingen ”SPOR” fremført med Kristiansand Symfoniorkester og ca. 170 elever fra videregående skoler i Kristiansand, med musikk av Stig Nordhagen. Dette er en forestilling hvor elever med funksjonsnedsettelser og funksjonsfriske står på scenen sammen, hvor mestring, forståelse og inkludering er bærende elementer.
Stig Nordhagen om sitt eget verk I orkesterstykket “Huldra” har jeg prøvd å beskrive et vesen fra den norske folkloren. Med en evne til å forandre seg fra den største skjønnhet til et vesen fra en annen verden, er huldra den mest forlokkende og farlige skogsskapning man kjenner til.
Hennes evne til å lokke og lure folk inn i skogen er viden kjent, og med sin hale er hun gjenkjennelig for de som ser, og kan å lete. I dette stykket bruker jeg bl.a. tonene til en spesiell måte å stemme hardingfela på, nemlig «Huldrestille». I begynnelsen av verket ligger en utvidet klang av dette «Huldrestille» i strykerne. Slik tenker jeg at stykket høres på gjennom et slør, eller gjennom huldras øyne. Det er også mange fraser og vendinger i stykket som man kan tro er sitater fra norsk folkemusikk. Alle disse vendingene er fra komponistens penn, men de er inspirert av den rike norske folkloren, der huldra hører hjemme. Stykket er skrevet på bestilling fra ungdomssymfonikerne og deres kunstneriske leder Ole Kristian Ruud. Det er skrevet til deres 40-års jubileum i 2013, og var en del av deres turné til Tyskland og Frankrike. Bla ble det spilt i Konzerthaus Berlin
Robert Schumanns cellokonsert ble skrevet i samme
periode som den såkalte Rhinske symfonien, som ble framført i Kildens konsertsal for knapt to måneder siden. Året var 1850 og familien Schumann hadde flyttet fra Dresden i øst, til Rhinland og Düsseldorf. Her hadde Robert blitt tilbudt stillingen som dirigent og kunstnerisk leder for byens orkester. Den store forandringen fikk etterhvert fatale konsekvenser. Familien hadde vanskelig for å finne seg til rette og Schumanns relasjon til orkesteret ble raskt forverret og ble etter hvert uhåndterlig. Han fikk tilbakefall av de psykiske problemene han periodevis hadde vært plaget med. Fra og med 1854 ble situasjonen så alvorlig at han måtte tilbringe resten av livet på institusjon. I begynnelsen av Rhinland-oppholdet var imidlertid inspirasjonen stor. Cellokonserten ble skrevet på bare noen uker i oktober 1850. Hustruen Clara, som også var komponist og ansett som den tidens ledende pianist, beskriver i et brev den lykke og beundring hun kjente etter å ha spilt gjennom partituret. Hun hyllet de romantiske kvalitetene, livligheten og friskheten, samt hvordan solostemmen og orkesteret veves sammen. Robert Schumann tok avstand fra virtuose konserter med oppvisningskarakter og ville heller skape et verk der solostemmen og orkesteret er i jevn dialog. Konserten er delt inn i tre satser som spilles uten avbrudd og er tydelig knyttet sammen tematisk. 4
Første satsen domineres av celloens lyriske, vakre og rolige første tema. I den andre satsens rolige cantilena akkompagneres solostemmen uvanlig nok av en enkelt orkestercello. Åpningstemaet repeteres og leder over til en spenstig finalesats der solisten får briljere litt i en kadens hvor også orkesteret gjør korte innpass. Verket var det første viktige i sin sjanger i den romantiske epoken og ble snart en uunnværlig del av cellorepertoaret. Beethovens 7. og 8. symfoni ble (i likhet med nr. 5 og 6) skrevet mer eller mindre parallelt. En annen fellesnevner til disse symfoniene var det mekaniske geniet, musikeren og ingeniøren J. N. Mälzel, kjent for å ha utviklet metronomen som i andre satsen i symfoni nr. 8 blir parodiert. Symfoni nr. 7 ble urframført i desember 1813 på samme konsert som “Wellingtons Seier”, et verk skrevet for Mälzels mekaniske orkestermaskin “Panharmonicon”. Planen var å lansere maskinen i London der Wellington var svært populær etter slaget ved Waterloo. For å finansiere kampanjen ble det arrangert en konsert med urframførelser av både Symfoni nr. 7 og “Wellingtons seier”, denne gang i normal orkesterversjon. Under konserten ble det samlet inn penger til krigsskadde soldater, hvilket bidro til den patriotiske og energiske atmosfæren som oppstod. En annen suksessfaktor var et orkester fylt med kjente musikere. Her kan nevnes Beethovens favorittfiolinist Ignaz Schuppanzigh, samt komponisten Louis Spohr som konsertmester. Basstemmen ble ledet av den italienske virtuosen Domenico Dragonetti, og den utvidede slagverkstemmen i “Wellingtons Seier” ble spilt av tre pianister/ komponister; Giacomo Meyerbeer, Johann Nepomuk Hummel og Ignaz Moscheles. Disse ble ledet av Antonio Salieri som fungerte som Beethovens assisterende dirigent. Beethoven fikk for en gangs skyld oppleve at urfremføring av musikken hans ble en suksess, selv om han mislikte at symfonien i denne sammenhengen ble beskrevet som et “supplement”. Den andre satsens allegretto med sin geniale enkelhet, høytidelige karakter og dramatiske utvikling, en publikumsfavoritt fra første stund – det vil si lenge før “Kongens Tale”. Etter den langsomme innledningen er den rytmiske energien tydelig gjennom hele verket. Vi får en kort pause i tredje satsens triodel, som er omgitt av en gnistrende scherzo med flere overraskende dynamiske utbrudd. Den forrykende finalesatsen ble av Richard Wagner beskrevet som dans opphøyet til et guddommelig nivå, og den sterke betoningen av andre taktdel opplevdes sjokkerende av samtiden. Selv om vi i dag er betydelig mer herdet, er dette utvilsomt musikk som rører de aller fleste.
5
2017 / 2018
33 Tors 17. aug Smakebiter 2017 / 2018 34 Ons 23. aug John Williams - Filmmusikkens mester! (spilles også 24. aug) 35 Tors 31. aug Sesongåpning: Truls Mørk spiller Dvořák 37 Lør 16. sept La Traviata, Premiere (Kilden Opera) (spilles også 19., 21, og 23. sept) 39 Tors 28. sept En kveld med Arve Tellefsen 41 Lør 14. okt Skrotsymfonien - familiekonsert 42 Tors 19. okt Italia! 43 Tors 26. okt Skjønn musikk fra urolige tider 44 Ons 1. nov Fædrelandsvennens Ønskekonsert 45 Tors 9. nov Norsk, nytt og klassisk 48- Lør 2. des Nøtteknekkeren, premiere (spilles til 20. des) 02 Ons 10. jan Nyttårskonsert: Bernstein on Broadway (spilles også 12. og 13. jan) 03 Tors 18. Jan Beethovens pianokonsert nr 1 04 Lør 27. jan Barnas Kildendag 05 Tors 1. feb Fire wienske mestere! 06 Tors 8. feb Mahlers 5. symfoni 07 Tors 15. feb Tine Thing Helseth 09 Tors 1. mars Bel Canto! Operagalla 10 Tors 8. mars Tsjaikovskijs 5. symfoni 11 Fre 16. mars Ung klassisk 12 Tors 22. mars Fra den nye verden 14 Lør 7. apr Familiekonsert 15 Tors 12. apr Christian Ihle Hadland spiller Beethoven 16 Tors 19. apr Guro Kleven Hagen 17 Tors 26. apr Symfonisk Flamenco! 18 Tors 3. mai Helene Bøksle og Espen Grjotheim (spilles også 4. mai) 20 Tors 17. mai 17. mai festkonsert 21 Tors 24. mai Landet rundt Moldau 22 Tors 31. mai Grand Finale 8/2
15/2
3 og 4/5
19/4
31/8 28/9 6
12/4
17/5
Abonnementsserie Fri entré for abonnenter ❶ ❷ ❸ ❺ ❶ ❷ ❸ ❺ ❶ ❹❺ ❶❷ ❺ ❶ ❷ ❸ ❹ ❺ ❶ ❷ ❺
ABONNEMENTSERIER / PRISER ❶ Gullserien (19 konserter, 40% rabatt) 4.850 ❷ Stor serie (12 konserter, 35%) 3.210 ❸ Liten serie (8 konserter, 30%) 2.350 ❹ Første Klassisk - serie for nye lyttere (5 kons, 25%) 1.640 ❺ Plukk og miks (velg 6-9 konserter) 25% rabatt
Billettpriser
Ordinær Honnør Student Konserter i løssalg 375 325 200 Smakebitkonsert 100 100 100 John Williams 225 225 225 Sesongåpning 375 - 475 325 - 425 200 - 250 ❶ La Traviata 325 - 550 275- 500 175 - 285 ❶ ❷ ❸ ❺ Arve Tellefsen 375 - 475 325 - 425 200 - 250 Skrotsymfonien 100 100 50 ❶ ❹❺ Ønskekonserten 375 - 475 325 - 425 200 - 250 ❶ ❷ ❺ Nøtteknekkeren 300 - 500 400 - 450 235 - 260 ❶ ❸ ❺ Nyttårskonserten 450 - 550 400 - 500 235 - 285 ❶ ❺ Bel Canto! Operagalla 375 - 475 325 - 425 200 - 250 ❶ ❷ ❹❺ Bøksle / Grjotheim 450 - 550 400 - 500 235 - 285 Fri entré for abonnenter 17. mai festkonsert 300 250 165 ❶ ❷ ❸ ❺ Kildenbilletten (rad 1 og 2) 100 100 100 Studenter på korgalleri 100 ❶ ❷ ❺ ❶ ❸ ❺ Grupperabatter ❶ ❷ ❺ ❹❺ 10-19 personer 10% Over 20 personer 20% ❶ ❸ ❺ Full sal 25% ❶ ❷ ❺ Sjefdirigent Alle priser er inkl. billettavgift. Giordano Bellincampi
Les mer / kjøp billetter og abonnement på kilden.com 31/8, 16-23/9, 19/10, 1/12, 8/3, 19/10 12/4 og 31/5 7
17. mai - kl 14.00 1. Fiolin: Adam Grüchot Daniel Perek Sigmund Eikeset Lars Lunde Maria Andrén Katarina Skogheim Jonas Båtstrand Dorota Grüchot Henriette A.L. Børven Marin Stallemo Bakke Aleksandra Kolasinska Loussine Azizian 2. Fiolin: Armando Toledo Aribú Pål Svendsberget Britta Swanberg Rade Zivanovic Nataša Vidačić Linda Manukyan Waldemar Wojcikowski Karen Walthinsen Yuka Sato Lars Audun Hadland Lene-Marie Helland Bratsj: P.O. Lindberg Kjell Åge Stoveland Zane Kalniņa Piotr Slowik Trygve-Johan Simonsen Jane Kärner Anne C. F. Thommesen Cello: Ariel de Wolf Leonardo Sesenna Jasper Havelaar Mari Marte W Wærvågen Wolfram Kärner Anne Bræin Krisztina Eikeset Kontrabass: John W. Harrison Erik Zeppezauer Jan Mathiasson Alfred Matre Kåre Dalane
Fløyte: Anne Randi Haugejorden Mamiko Miura Nina Barkenes Obo: Roar Brostrøm Torunn Irene Kristensen Marion Walker Klarinett: Ingrid Wangsvik Stig Nordhagen Kari Ingelsrud Fagott: Odd Lyngstad Ignas Mažvila Thea Iselin Øyhus Horn: Simon Breyer Amanda S. Harrison Ove Repål Leif Tore Strandbakken Trompet: Jens Forus Trym Dalene Eivind Bjørnevik Trombone: Lars Brynestad Nils Tore Brunvatne Johan Arne Jhansson Tuba: Vidar Løvbrøtte Harpe: Johannes Wik Pauker: Ellen Fjørtoft Slagverk: Henning Seldal Anglelina Mangs Bjørn Rabben Piano: Elda Aliaj
Med forbehold og trykkfeil og programendringer.
FESTKONSERT med Terje Boye Hansen Dirigent og konferansier Medvirkende: Seniorkoret Kilden Sølvstrupene og Hege O. Enger, forteller