Velkomm en u t av h ve r d a g e n!
DER TITAN
Mahlers symfoni nr 1 KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Dirigent: Okko Kamu
PROGRAM Haydn: Symfoni nr 88 Mahler; Symfoni nr 1, Der Titan bearb. av Erwin Stein) Torsdag 27. april 2017 Konsertsalen
KILDEN TEATER OG KONSERTHUS
KILDEN.COM
PROGRAM Joseph Haydn (1732-1809)
SYMFONI nr 88 i G-dur, Hob 1/88 (23’) • Adagio - Allegro • Largo • Menuetto: Allegretto • Finale. Allegro con spirito Pause
Gustav Mahler (1860-1911)
SYMFONI nr 1 i D-dur (arr.: Erwin Stein) (53’) • Langsam. Schleppend. Wie ein Naturlaut – Im Anfang sehr gemächlich • Kräftig bewegt, doch nicht zu schnell • Feierlich und gemessen, ohne zu schleppen • Stürmisch bewegt
Okko Kamu ble født inn i en musikalsk familie i Helsinki. Faren spilte kontrabass i Helsinki Filharmoniske Orkester, og Okko selv begynte å spille fiolin to år gammel. Hans første lærer, Väinö Arjava, ledet for øvrig farens orkester. Deretter fortsatte Okko undervisningen hos Onni Suhonen ved Sibelius-akademiet, der han også studerte piano. Etter dette ble han leder av Suhonen Quartet, før han i en alder av 20 år begynte som konsertmester i Finlands Nasjonal-operas Orkester, hvilket han senere ble husdirigent for. Kamu har over 100 cd-innspillinger bak seg. Kamu er sjefdirigent for verdensberømte Lahti Symfoniorkester i sitt hjemland Finland, og 1. gjestedirigent i Singapore Symfoniorkester. Han er tidligere sjefdirigent ved blant annet Finlands Radio Symfoniorkester, Oslo Filharmonien, Helsinki Filharmoniske Orkester, Helsingborgs Symfoniorkester samt Nederlands Radio Symfoniorkester. Parallelt med dette dirigerte han Finlands Nasjonalopera, Kungliga Operan i Sverige og var 1. gjestedirigent ved Birmingham Symfoniorkester og Lausanne Kammerorkester. Okko Kamu ble anerkjent allerede i 1969 da han vant den aller første internasjonale Karajan-konkurransen i Berlin. Dette ledet igjen til oppdrag både i Europa og i USA, og til hans første innspilling med Berlinerfilharmonien. 2
Joseph Haydn, sønn til en vognmaker og nummer to i en søskenflokk på tolv, ble tidlig ledet inn i musikkens verden gjennom en fjern slektning som var rektor. Han ga den unge Haydn undervisning i både sang, stryke- og blåseinstrumenter. Mellom 8 og 16 års alder var Joseph medlem av koret i Stefansdomen i Wien. Deretter fulgte en tid med diverse ansettelser og kortvarige jobber som bl. a. musiker og pedagog. Han var i en lengre periode akkompagnatør hos sangpedagogen Nicola Porpora hvor Haydn også fikk sin første undervisning i komposisjon. Haydns posisjon i musikklivet ble styrket etter flere bemerkelsesverdige jobber som både komponist og musiker på kammerkonserter i Wiens finere salonger. I 1759-1760 var han kapellmester for et lite orkester hos greve Morzin. Året etter ble han, som 29-åring, ansatt hos fyrstefamilien Esterházy hvor han skulle bli værende i nærmere tre tiår. Tjenesten innebar hardt arbeid - men også økonomisk trygghet -, en betydelig kunstnerisk frihet og et eget 25- mannsorkester han kunne komponere for. Den westerlandske orkestertradisjonen hadde helt klart sett annerledes ut uten Haydns utvikling av den symfoniske formen gjennom årene på Esterházys slott i Eisenstadt. Symfoniene kjennetegnes av de typiske wienerklassiske egenskapene som eleganse, klarhet, formsikkerhet og balanse. Haydn selv hevdet at den relativt isolerte tilværelsen i slottet bidro til at han gjennom årene kunne bevare originalitet og friskhet. Fyrst Esterházy tillot også at Haydn tok bestillinger fra andre, noe som spredte ryktet om komponistens storhet over hele Europa. Han hadde bl.a store suksesser med sine såkalte Paris-symfonier (nr. 81- 87), skrevet for det berømte orkesteret La Loge Olympique. Da Haydns eget orkester ble oppløst i 1790, åpnet det for to lengre engasjementer i England der han blant annet komponerte de såkalte Londonsymfoniene. Symfoni nr. 88 ble skrevet rett etter suksessene i Paris og gjenspeiler unektelig en inspirert og glad komponist. Etter den langsomme innledningen til første sats kommer en energisk allegro der Haydn helt suverent, innenfor rammen av den såkalte sonatesatsformen, leker med to temaer av ulik karakter. Den langsomme andre satsen består av flere variasjoner over et elskverdig og grasiøst tema, mens tredje satsens menuett har et mer rustikt preg. I siste satsens Rondo høres en gjentakende melodi som avløses av flere andre kontrasterende temaer. Her briljerer Haydn med en ganske komplisert kanon, noe som understreker hans endeløse kreativitet.
3
Da Gustav Mahler besøkte Helsingfors i oktober 1907, utspant det seg en diskusjon mellom ham og kollegaen Jean Sibelius. Diskusjonen siteres ofte og omhandlet symfoniens natur. Sibelius hadde i sine komposisjoner begynt å gå mot et mer klassisk uttrykk. Formmessig verdsatte han kvaliteter som tydelighet og strenghet. Han så også logikken i å holde en viss tematisk strenghet, for å skape en klar sammenheng mellom symfoniens ulike motiver. Mahlers spontane reaksjon på dette var: Nei, symfonien er som verden, den må inneholde alt!. Mahler kunne på dette tidspunkt se tilbake på en imponerende karriere som dirigent. Etter studier ved musikkonservatoriet i Wien og en rekke oppdrag, samt kortere gjestespill ved operahus i blant annet Hamburg, Leipzig og Budapest, var han nå kapellmester ved Wiener Hofoper. Han skulle snart flytte til New York der et engasjement ved Metropolitan Opera og New York Philharmonic ventet. Som komponist, derimot, hadde det vært betydelig vanskeligere å få god mottakelse og det skulle drøye atskillige tiår før hans komposisjoner fikk fullt gjennomslag. Gustav Mahlers opusliste omfatter hovedsakelig orkesterverk, inkludert ti symfonier (den siste uferdig, men rekonstruert) og sanger, ofte med akkompagnement av orkester. Han fikk ved noen anledninger oppleve at musikken ble godt mottatt, men motstanden fra musikklivet var ellers stor - noen ganger også med antisemittiske innslag. Mahlers motto om symfoniens innhold (skal inneholde alt!) innebar verk med lang spilletid og enorme besetninger. Dette kunne være tungt og komplisert å håndtere for orkester og vanskelig å fordøye for publikum. Mahler hadde også en ambivalent innstilling til den såkalte ”programmusikken” som på den tiden var svært aktuell gjennom Richard Strauss’ suksesser. Selv om Mahler skrev fortellende musikk nølte han med å angi en klar handling. Et kanskje ikke helt vellykket kompromiss før urframførelsen av den første symfonien i Budapest i 1889, var å ”lekke” informasjon til pressen dagen før konserten. I avisen kunne man da lese at titlene på de tre første satsene; Vår, Lykkelige dagdrømmer og Bryllupsprosesjon - og de to siste satsene Sorgmarsj (poetiske illusjoner begraves) og en kamp og åndelig seier. Mahler begynte å skissere verket i 1884 og baserte det på melodier skrevet de siste årene. Verket het innledningsvis ”Symfonisk dikt” og ble revidert flere ganger fram til 1906. Eksempelvis ble andre satsen tatt bort og fikk nytt liv som det frittstående verket Blumine. Epitetet Titan dukket opp i forbindelse med en framføring i 1893 og ble koblet til romanen med samme navn av Mahlers favorittforfatter Jean Paul. 4
Syv år senere, før en framføring i Wien, ble det uformelt formidlet via pressen at komponisten nå tok avstand fra både titler og program, som ”alltid ble mistolket” og sett på som ”ukunstneriske”. Likevel ble det antydet et program, liknende det fra 1889. Forvirringen var altså stor og komponisten ble kritisert uansett hva han gjorde. At ”Titan” fortsatt anvendes kan vi sannsynligvis takke diverse forleggere for. Tredje satsens scherzo med sitt rustikke, østerrikske uttrykk ble den delen av verket som publikum likte best. Den påfølgende sørgemarsjen der den folkelige melodien Fader Jakob framføres i moll og kontrasteres av banal, lett absurd danseorkestermusikk, ble imidlertid sterkt kritisert. Det var en stor sorg for Mahler at musikken hans fikk en så kjølig mottakelse. Han skal imidlertid ha sagt ”Min tid skal komme”, noe som viste seg å være riktig. Det var alltid noen trofaste Mahler-tilhengere opp igjennom årene, men det var først rundt 1960 hans storhet nådde et større publikum. En medvirkende årsak kan ha vært lydutviklingen (bl.a. stereo) som ga et riktigere bilde av det orkestrale universet hans. Mahlers musikk har også gjort stort inntrykk på etterfølgende komponister. Gode eksempler er den såkalte andre wienerskolens Arnold Schönberg, Alban Berg, Anton Webern og ikke minst Dmitrij Sjostakovitsj. Deres symfonier kan ses som en logisk fortsettelse - og utvikling - av Mahlers komponistgjerning.
Fredag 5. mai 17.00 og 19.00
Kilden Dialog og Kristiansand Symfoniorkester isamarbeid med ABUP, musikklinjene ved Dahlske VGS, Vågsbygd VGS og Kristen VGS Vennesla. Dirigent : Ragnar Rasmussen Musikk: Wolfgang Amadeus Mozart Tekst: Rune Belsvik og ungdommer tilknyttet ABUP / SSHF Requiem er Mozarts siste komposisjon (1791) som han ikke rakk å få ferdig før han døde, det ble fullført av hans elev. Vi har invitert ungdom tilknyttet ABUP Avdeling for Barn og Unges Psykiske helse ved Sørlandet Sykehus - til å arbeide sammen med forfatter Rune Belsvik og skrive tekster fra eget liv til korsatsene.
MOZARTS REQUIEM anno 2017
Verket fremføres av KSO og koret består av over 100 ungdommer. Slik får requiet ny relevans og nye lyttere.
5
2017 / 2018
33 Tors 17. aug Smakebiter 2017 / 2018 34 Ons 23. aug John Williams - Filmmusikkens mester! (spilles også 24. aug) 35 Tors 31. aug Sesongåpning: Truls Mørk spiller Dvořák 37 Lør 16. sept La Traviata, Premiere (Kilden Opera) (spilles også 19., 21, og 23. sept) 39 Tors 28. sept En kveld med Arve Tellefsen 41 Lør 14. okt Skrotsymfonien - familiekonsert 42 Tors 19. okt Italia! 43 Tors 26. okt Skjønn musikk fra urolige tider 44 Ons 1. nov Fædrelandsvennens Ønskekonsert 45 Tors 9. nov Norsk, nytt og klassisk 48- Lør 2. des Nøtteknekkeren, premiere (spilles til 20. des) 02 Ons 10. jan Nyttårskonsert: Bernstein on Broadway (spilles også 12. og 13. jan) 03 Tors 18. Jan Beethovens pianokonsert nr 1 04 Lør 27. jan Barnas Kildendag 05 Tors 1. feb Fire wienske mestere! 06 Tors 8. feb Mahlers 5. symfoni 07 Tors 15. feb Tine Thing Helseth 09 Tors 1. mars Bel Canto! Operagalla 10 Tors 8. mars Tsjaikovskijs 5. symfoni 11 Fre 16. mars Ung klassisk 12 Tors 22. mars Fra den nye verden 14 Lør 7. apr Familiekonsert 15 Tors 12. apr Christian Ihle Hadland spiller Beethoven 16 Tors 19. apr Guro Kleven Hagen 17 Tors 26. apr Symfonisk Flamenco! 18 Tors 3. mai Helene Bøksle og Espen Grjotheim (spilles også 4. mai) 20 Tors 17. mai 17. mai festkonsert 21 Tors 24. mai Landet rundt Moldau 22 Tors 31. mai Grand Finale 8/2
15/2
3 og 4/5
19/4
31/8 28/9 6
12/4
17/5
Abonnementsserie Fri entré for abonnenter ❶ ❷ ❸ ❺ ❶ ❷ ❸ ❺ ❶ ❹❺ ❶❷ ❺ ❶ ❷ ❸ ❹ ❺ ❶ ❷ ❺
ABONNEMENTSERIER / PRISER ❶ Gullserien (19 konserter, 40% rabatt) 4.850 ❷ Stor serie (12 konserter, 35%) 3.210 ❸ Liten serie (8 konserter, 30%) 2.350 ❹ Første Klassisk - serie for nye lyttere (5 kons, 25%) 1.640 ❺ Plukk og miks (velg 6-9 konserter) 25% rabatt
Billettpriser
Ordinær Honnør Student Konserter i løssalg 375 325 200 Smakebitkonsert 100 100 100 John Williams 225 225 225 Sesongåpning 375 - 475 325 - 425 200 - 250 ❶ La Traviata 325 - 550 275- 500 175 - 285 ❶ ❷ ❸ ❺ Arve Tellefsen 375 - 475 325 - 425 200 - 250 Skrotsymfonien 100 100 50 ❶ ❹❺ Ønskekonserten 375 - 475 325 - 425 200 - 250 ❶ ❷ ❺ Nøtteknekkeren 300 - 500 400 - 450 235 - 260 ❶ ❸ ❺ Nyttårskonserten 450 - 550 400 - 500 235 - 285 ❶ ❺ Bel Canto! Operagalla 375 - 475 325 - 425 200 - 250 ❶ ❷ ❹❺ Bøksle / Grjotheim 450 - 550 400 - 500 235 - 285 Fri entré for abonnenter 17. mai festkonsert 300 250 165 ❶ ❷ ❸ ❺ Kildenbilletten (rad 1 og 2) 100 100 100 Studenter på korgalleri 100 ❶ ❷ ❺ ❶ ❸ ❺ Grupperabatter ❶ ❷ ❺ ❹❺ 10-19 personer 10% Over 20 personer 20% ❶ ❸ ❺ Full sal 25% ❶ ❷ ❺ Sjefdirigent Alle priser er inkl. billettavgift. Giordano Bellincampi
Les mer / kjøp billetter og abonnement på kilden.com 31/8, 16-23/9, 19/10, 1/12, 8/3, 19/10 12/4 og 31/5 7
1. Fiolin Adam Grüchot Daniel Perek Jonas Båtstrand Karen Walthinsen Nataša Vidačić Lars Lunde Sigmund Eikeset Loussine Azizian Linda Manukyan Britta Swanberg Dorota Grüchot Maria Andrén 2. Fiolin Armando Toledo Aribú Andrea Hansen Pål Svendsberget Svetlana Jelic Henriette A. L. Bøvren Rade Zivanovic Yuka Sato Lene-Marie Helland Katarina Skogheim Lars Audun Hadland Josine van den Akker Bratsj Kjell Åge Stoveland Zane Kalniņa Piotr Slowik Trygve-Johan Simonsen Dusica Cvijanovic Anne C. F. Thommesen Janne Kannes Ingerid Waleson Cello Leonardo Sesenna Ariel de Wolf Jonathan den Herder Mari Marte W. Wærvågen Wolfram Kärner Anne Bræin Jasper Havelaar Kontrabass Erik Zeppezauer John W. Harrison Jan Mathiasson Alfred Matre Kåre Dalane
Fløyte Anne Randi Haugejorden Mamiko Miura
Kommer: Torsdag 11. mai
Obo Roar Brostrøm Marion Walker
BEETHOVENS 7. med Bellincampi
Klarinett Stig Nordhagen Ingrid Wangsvik Kari Ingelsrud Fagott Ignas Mažvila Odd Lyngstad Horn Simon Breyer Amanda S. Harrison Leif Tore Strandbakken Ove Repål Asgeir Søfteland Ulrik Ravn Jensen Trompet Eivind Bjørnevik Trym Dalene Jens Forus Trombone Lars Brynestad Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen Tuba: Vidar Løvbrøtte Harpe Johanna Nousiainen Pauker Torbjørn Ottersen Snorre Svenningsen Slagverk: 3 Ellen Fjørtoft Henning Seldal Håkon Skyberg
Med forbehold og trykkfeil og programendringer.
Dir.: Giordano Bellincampi Solist: Julian Steckel, cello Program: Nordhagen: Huldra Schumann :Cellokonsert Beethoven: Symfoni nr 7 Den Oscar-belønnede filmen Kongens Tale fikk mange mennesker til å oppdage den geniale enkelheten i den andre satsen av Beethovens 7. symfoni. Verket ble imidlertid en publikumsfavoritt allerede ved urframførelsen i 1813 da sats to måtte spilles en gang til! Den ukuelige energien i begge yttersatsene og den tredje satsens dansende, virvlende eleganse var tiltalende og fascinerende, og er det fortsatt. Den unge, tyske cellisten Julian Steckel har de senere år vunnet utallige solistkonkurranser og får skryt for sitt kraftfulle spill uten anstrengelse, og for intelligente, fantasifulle tolkninger. Ikke minst gjelder det hans framførelse av landsmannen Robert Schumanns konsert fra 1850. Sesongavslutningen innledes på best mulige måte med musikk av KSOs egen soloklarinettist, Stig Nordhagen.