Fellesskap som forandrer
Fra 1867 til i dag: hvordan svarer vi på barn og unges behov?
Med barn og unge i sentrum!
En hilsen fra generalsekretær Øivind Mehl Landmark.
Det he et du nå holder i hendene, vil gi deg et glimt av historien vår. Fra den første starten i 1867 til arbeidet vårt i dag, og hva som har kjennetegnet oss gjennom 158 år med aktivitet for barn og unge i Norge!
I dag kjenner de fleste oss kanskje best gjennom leirstedene våre, barne- og ungdomskorene, klubb, kvinnegrupper, forandringshus, åpen barnehage, Ten Sing, folkehøgskole, volleyball eller Kå a i Eliteserien. Men uansett hvor i landet du møter oss, er vår metode den samme nå som før: Vi lytter til barn og unges behov og drømmer, og skaper arenaer og aktiviteter der de ikke bare får delta, men også ta ansvar, lede og forandre.
Det skjer noe helt spesielt når unge får lede unge, med trygge voksne som støttespillere. Da vokser de gode møteplassene frem, der barn og ungdom kan være seg selv, og utvikle tro og mot til å stå opp for andre.
Vi håper dette he et gir deg inspirasjon og glede, og kanskje et lite glimt av den magien som oppstår når unge mennesker får rom til å være seg selv - og stå opp for andre!
1844: I London grunnlegger George Williams YMCA som et kristent fellesskap for unge menn, som et svar på industrialiseringens utfordringer i byene. På norsk kjent som KFUM.
1855: I Barnet i England drar Emma Robarts i gang en bønnegruppe som samler unge jenter. Dette blir starten på YWCA, eller KFUK på norsk.
1867: Presten Peter Hærem starter Kristiania Ynglingeforening i Pipervika for å gi unge gutter et kristent og trygt alternativ til byens lokkende utskeielser. Avisa Fædrelandet kaller det «kameratskap, kunnskap og kristenliv i samme pakke».
1868: Stavanger får sin egen Ynglingeforening. Dette fører til en kjedereaksjon. I løpet av det neste tiåret popper «ynglingelag» opp over hele landet: Ålesund, Drammen, Fredrikstad, Bergen, Sarpsborg, Mandal, Lillestrøm, Hamar, Kristiansand, Sandnes, Skien, Balestrand, Alversund, Etne, Larvik, Time, Egersund og Nøstdal.
1886: Sophie Pharo og fire venninner starter Unge Pikers Venninner i Norge, et damefellesskap som hjelper unge jenter.
når barn og unge blir tatt på alvor
“Det haster”- Sten Bugge
Disse ordene er meislet inn i sokkelen til bysten av Sten Bugge, KFUK-KFUM sin aller første utsending til Kina. Han reiste ut med Sekretærmisjonen, forløperen til det vi i dag kjenner som KFUK-KFUM Global.
Hans enkle, men viktige motto er like aktuelt da som nå: Det haster.
Alle får kun én sjanse til en trygg barndom, én sjanse til en god ungdomstid – for dagens unge er det nå. I morgen kan det være for sent. Derfor er det avgjørende at vi gjør alt vi kan for å sørge for at alle barn og unge har rett til å leve og utvikle seg som hele mennesker.
Vi vet at våre fellesskapet forandrer liv. At trygge ledere, et godt fellesskap, et første møte med tro eller muligheten til å bidra selv, har enorm betydning. Når barn og unge blir sett, hørt og lø et fram blir de trygge i seg selv og engasjerer seg for verden rundt seg. Noen blir ledere, noen står på store scener, mens alle tar med seg følelsen av å bli tatt på alvor og gir det videre.
Det finnes kanskje ikke et mer meningsfullt oppdrag og vi bærer ansvaret med stolthet. Vi gjør det for dem som trenger oss nå. Fordi det haster.
“KFUm” samles i 1880
KFUK og KFUM samles i 1893
“KFUK” samles i 1887
1893: Frem mot sammenslåing av KFUK og KFUM hadde verken menn eller kvinner stemmerett, foreningene ble ledet av “forstandere”.
1905: På landsmøtet i Drammen blir det bestemt at Forbundsstyret skal ha én leder, fire kvinner og fire menn. Forslaget ble vedtatt uten diskusjon. Dette er nesten 70 år før kjønnsbalanse blir et politisk mål i Norge.
Vålerenga KFUM-medlemmer på Stein gård i Hole, 1904. Fra foreningens arkiv.
hvorfor startet kfum?
Da ildsjeler som Peter Waage og Christian Hall tok initiativ til å samle Norges ynglingeforeninger i ett fellesskap i 1880, var ikke alle enige i at tiden var moden. Noen mente foreningene burde stå fritt og fryktet sentral styring. Andre advarte mot at nasjonale regler kunne kvele det lokale engasjementet. Diskusjonene var mange og tidvis opphetede. Likevel, midt i uenighet og sterke meninger, vokste det fram konsensus om at de sto sterkere sammen. På en konferanse i Kristiania møtte 23 deputerte fra hele landet. Etter grundige drø inger vedtok de enstemmig å danne Ynglingeforeningenes Fællesforbund.
Samtidig bestemte de seg for å starte et felles magasin: Den Unges Ven, som skulle binde foreningene sammen og inspirere ungdom over hele landet. Bladet skulle gis ut annenhver uke og skulle koste 1 krone for et årlig abonnement.
Dagen etter ble det arrangert en tur med dampskip til Peter Waages landsted i Asker. I sommerkvelden sang de salmer og holdt taler for hverandre.
På 1900-tallet strømmet folk fra landsbygda til Kristiania, noe som førte til en kraftig vekst i byens befolkning. Folk søkte et bedre liv, men møtte ofte harde realiteter. Fabrikkene, sagbrukene og verkstedene skapte arbeidsplasser, men arbeiderne bodde ofte i trange, helsefarlige leiligheter.
I alle foreninger og kirker fulgte man nøye Paulus’ og kirkens lære. Kvinnene holdt seg til tradisjonen om taushet i forsamlingen, og overlot den formelle forkynnelsen til de mannlige prestene. Dette var normalen frem til “KFUK” startet.
1917: "Når vi ser vårt ungdomsarbeid utenfra ser det like broget og mangfoldig ut som regnbuen. Det er bønn og stillhet, det er foredrag og oppbyggelse, det er sang og musikk, det er lek og muntert spåk, det er idrett og sport – i all verden, sier mange, er alt dette kristelig?"
1918: KFUK-KFUM leder Kjeld Stub reiser rundt til ulike kretser og foreninger og merker en viss uro flere steder. Mange stiller spørsmål ved om forbundets arbeid hadde blitt for allsidig? Er det brede programopplegget i ferd med å svekke det sentrale målet: «å vinne de unge for Kristus»?
–Ingvald B. Carlsen
1923: I mai vedtar styret i «Vestfold kreds av Norges Kristelige Ungdomsforbund» å kjøpe gårdsbruket på Natholmen ved Sandefjord. Nå kjent som Knattholmen.
KFUK-speidere med levende lys, publisert i bladet Kirkeklokken, 1959. Fra foreningens arkiv.
1922-1928: Bevegelsens kristne identitet drøes med både diskusjon om bekjennelsesplikt og idrettens plass i en kristelig forening.
Hvorfor startet kfuk?
I Kristiania, en januarsøndag i 1887, ble Unge Kvinners Kristelige Forening sti et. Sophie Pharo var prestedatter, telegrafist og universitetsstipendiat. Hun hadde vendt hjem fra London med sterke inntrykk fra Young Women's Christian Association.
Sophie fikk låne gratis lokaler i en pikeskole. Her samlet hun en liten gruppe kvinner til den første samlingen i UKKF (som senere skulle hete KFUK). Folk som var der fikk beskjed om at stedet ville være åpent hver kveld: søndager for taler, sang og mat, en hverdagskveld for bibeltimer og de andre kveldene for ulike fag.
Formålet var "å forene kvinner av alle samfunnsklasser til arbeide for unge kvinners sanne vel i intellektuell, moralsk og åndelig henseende". Dette skulle de klare ved å "åpne lokaler hvor unge kvinner kan tilbringe a ener på en nyttig og lærerik måte, beskyttet mot de fristelser der ligger i deres vei".
Fra en beskjeden start med knapt tjue deltakere, vokste foreningen raskt. Snart spirte nye lokallag frem, ikke bare i Kristiania, men også i andre norske byer. Tre år senere hadde foreningen 719 medlemmer. Det samme året kom det over 500 unge piker til en fest for de som nylig hadde blitt konfirmert.
1924: Oslo KFUMs gutteavdeling samles 2 500 gutter til et møte der forbundets egen misjonær, Nicolai Kjær, talte og viste film. I
1928: "Når foreningene kan samle ungdom ikke bare til religiøse møter og bibeltimer, men også om andre ting som er gode, har vi grunn til å glede oss over det, " skiver en av formennene som fortsatte sitt arbeid i KFUK-KFUM etter at flere kretser hadde forlatt organisasjonen.
1924 teller gutte- og yngresavdelingene om lag 10 000 medlemmer. Noen år senere, i 1933, var tallet gått tilbake til 5 300.
1940: Krigen fører til utsatt landsmøte, forsamlingslokaler har brent ned og en økonomisk krise er i gang. Forbundshotellet var en verdifull eiendom som fungerte som møtested og overnattingssted for organisasjonens gjester og arrangementer i Oslo. I april 1940 rekvirerte tyskerne hotellet.
Ungdomskultur
Etter krigen skjedde det en stor endring i synet på ungdomstiden, fra en kort overgangsfase markert av konfirmasjonen som inngang til voksenlivet med arbeid og familieansvar, til en selvstendig livsfase med rom for å "bare være ungdom." Etterkrigstidens omfattende samfunnsendringer med økt velstand, utdanning og urbanisering ga ungdom mer fritid og sterkere fellesskap med jevnaldrende, og begrepet ungdomskultur oppstod. Tidlig på 1950-tallet oppstod spørsmål: Hvilken plass skulle ungdomsarbeidet ha i det nye samfunnet, og hvordan møte tenåringer med helt andre behov enn før?
For å ta de nye utfordringene på alvor, etablerte forbundet Quo vadis-utvalget ("hvor går du?") i 1955. Rapporten avdekket at unge opplevde organisasjonslivet som distansert og passivt. De trengte ikke flere formidlingsarenaer, men steder for aktiv deltakelse. Løsningen ble ungdomsklubbene. Allerede i slutten av 1940-årene hadde enkelte foreninger begynt å eksperimentere med mer uformelle møteplasser. Konseptet ble formalisert og utvidet gjennom 1950- og 60-tallet. Klubbene tilbød filmkvelder, diskusjoner, spill, musikk og samtaler om liv, tro og samfunn – alt innenfor en kristen ramme. I 1969 var det registrert 270 ungdomsklubber med over 10 000 medlemmer tilknyttet forbundet.
Tiden fra 1945 til 1989 var full av endring. Etterkrigstiden ga nytt håp, men også nye utfordringer. Byene fortsatte å vokse, storfamiliene ble ofte splittet opp og mange unge opplevde at de for første gang sto alene. Ungdomsklubber fantes knapt i starten av denne peioden. Det var få steder å være etter skoletid, særlig hvis man ikke drev med idrett. I 1949 skrev to biskoper i sine beretninger til Kirkedepartementet: "Kirkens ungdomsarbeid går ikke godt for tiden". Kirken hadde strenge rammer. Popmusikk, trommer og el-gitar ble sett på som upassende. Mange unge følte seg utenfor, og troen virket fjern og stiv.
1947: Etter krigen tar KFUK-KFUM initiativ sammen med norske kirker til å samle inn klær og penger til nødlidende i Europa. Dette var starten på det vi i dag kjenner som Kirkens Nødhjelp.
1949: Ungdomsklubber begynner å ta form. Det arrangeres “stikk-innomkvelder” i samarbeid med kirker og menigheter.
1948: I samarbeid med Norsk Sjømannsmisjon, Norges Røde Kors, Hamburg KFUM og de allierte myndighetene arrangerte vi sommerleirer for flyktningbarn fra Europa. Fram til 1965 fikk rundt 1300 barn fra Berlin bo i norske hjem, takket være frivillige fra KFUK-KFUM.
Ungdomsklubb for gutter i Uranienborg menighetshus, 1956. Foto: Rigmor Dahl Delphin.
Ten sing skaper overskrifter
Ten Sing har skapt overskri er helt siden starten i 1967, som en musikalsk revolusjon i kirka og en ungdomsbevegelse i stadig utvikling. Alt begynte med en telefon: Da Eva Sundt, en sentral skikkelse i KFUK-KFUM, hørte om den amerikanske gruppa Sing Out, ringte hun ungdomspresten Kjell Grønner i Bergen og sa: «Gud leder – jeg betaler!» – og sendte ham til Hamburg for å oppleve konserten.
Opplevelsen tra som et kall. Grønner dro hjem, og med Bergen Ynglingeforening i ryggen startet han det første Ten Sing-koret. Da Ten Sing Bergen inntok scenen på TT i 1968, skapte det bølger – og avisoverskri er. Konseptet tra ungdom rett i hjertet: Rytmer, engasjement og eierskap. Allerede første høst hadde koret 150 medlemmer, med over 100 på venteliste!
Ten Sing vokser fram som en bevegelse basert på prinsippet om at ungdom leder ungdom. Gjennom sang, dans, drama og andakter skapes et rom der det er plass til både tro og tvil, fellesskap og kreativ utfoldelse. Store navn som Morten Harket og Bjørn Eidsvåg startet nettopp her.
På midten av 1980-tallet ønsket KFUK-KFUM å styrke og spre Ten Sing-modellen internasjonalt. I 1986–87 ble det første pilotprosjektet, Ten Sing Norwegen, gjennomført i Tyskland. Med konserter, skolebesøk og seminarer introduserte vi norsk Ten Sing-tankegang i nye sammenhenger. Dette la grunnlaget for etableringen av Ten Sing Norway – et nasjonalt team som siden har kombinert kunstnerisk utfoldelse, ledertrening og trosformidling med turnéer i både inn- og utland.
1988: TT: Tenåringer uten maske
Ten Sing Norway har besøkt blant annet Tyskland, England, Danmark, Japan, Øst-Europa og Sør-Afrika, og vært en sentral drivkra i å etablere og styrke Ten Sing-bevegelsen globalt. De siste årene har teamet hatt base ved Rønningen folkehøgskole i Oslo.
Ten Sing-seminaret har også spilt en nøkkelrolle i utviklingen av bevegelsen. Helt siden 1970-tallet har seminaret vært en årlig møteplass for unge Ten Sing-ere fra hele landet. I dag står det igjen som det viktigste nasjonale initiativet for å rekruttere, inspirere og videreutvikle nye generasjoners ledere og deltakere i Ten Sing, organisasjonslivet og kirken.
1956: Det finnes rundt 20 ungdomsklubber i Oslo. Behovet for en egen tenåringssekretær blir klart, og Nils Nærum blir ansatt.
1955: Mangel på ledere gjør at “den rullende lederskole” blir iverksatt. Generalsekretæren reiser rundt i egen bil for å drive lederkurs. I Tønsberg møtte han 80 ungdommer, 40 i Larvik og 50 i Porsgrunn. Gjennom de neste tiårene satser vi stort på lederutvikling gjennom ettåringsprogrammer.
1969: Det første kullet flytter inn på Rønningen folkehøgskole.
1960: Det første Tenåringstre et (TT) blir arrangert i Stavanger og samler over tusen ungdommer. Tre et introduserte en ny type kristent fellesskap med lovsang, lek og samtaler på ungdommens premisser. TT vokste raskt og ble en av Norges største kristne ungdomsfestivaler.
1989: Landsmøtet i Tromsø markerer starten på en prosess som gradvis endret KFUK-KFUMs syn på homofili og åpnet for større inkludering.
Bilde fra NRK sitt arkiv fra
En ny langtidsstrategi tar form
«Hvem skal KFUK-KFUM være til for? Hva trenger barn og ungdom av oss nå? Hva skal vi satse på av programaktivitet? Hvordan skal vi organisere oss for å nå våre mål i dagens samfunn?»
Disse spørsmålene satte dagsorden allerede i februar 2013, da organisasjonen forberedte seg til landsmøtet som skulle legge grunnlaget for vår retning frem mot 2025.
I 2013 tok KFUK-KFUM et stort og viktig skritt ved å vedta vår nye langtidsstrategi. Prosessen var omfattende og grundig, noe som gjenspeiles i at protokollen fra landsmøtepapirene alene fylte nesten 20 sider.
Strategien har en tydelig visjon: «I 2025 er KFUK-KFUM en synlig og troverdig kristen aktør i kirke og samfunn som kjemper for unge menneskers rett til å leve og utvikle seg som hele mennesker. Vi er ledende på åpne og trygge fellesskap der unge mennesker deltar og har innflytelse.»
1989 til 2012 var en tid for innovasjon og selvransakelse i KFUK-KFUM. Etter den kalde krigen endret samfunnet seg raskt, og vi kjente behovet for å finne vår rolle på nytt.
Spørsmålet vi stilte oss var: Hvordan kan vi skape bedre samfunn for barn og unge? Mot slutten av perioden gjennomførte vi en omfattende nedbemanning og tok grep for å sikre økonomisk balanse. Samtidig vokste behovet for en langtidsstrategi som kunne peke framover.
1993: Kirkemøtet oppfordrer alle menigheter til å ha minst én gudstjeneste i høymessetid hvert halvår der ungdom er med i planlegging og gjennomføring.
KFUK-KFUMs konsept «Ung Messe» blir et sentralt verktøy i dette arbeidet.
1989: Under Norske Kirkedager i Bodø fremfører
KFUK-KFUM musikalen Salt of the Earth, skrevet og regissert for anledningen. Biskop Desmond Tutu, i en rolle skrevet for ham, går på scenen og fremfører musikalen sammen med Praysing og Elverum Ten Sing.
1996: Kirkens Nødhjelp starter ettåringsprogrammet Communication for Change, et internasjonalt utvekslingsprogram der unge voksne fra Norge og globale sør samarbeider for global rettferdighet og forståelse. Året etter blir KFUK-KFUM medarrangør. I 2018 tar KFUK-KFUM over hele programmet og omprofilerer det til Change.
1995: VAKE blir etablert som et kirkelig ressurssenter for kvinner utsatt for vold, startet av KFUK-KFUM sammen med Blå Kors, Kirkerådet og Norges Kristne Råd.
Bilde fra Landsmøte på Rønningen 2013
Fra Strandheim 1948 til Camp Norefjell i 2025
Etter krigen tok KFUK-KFUM initiativ til egne tilbud for konfirmanter, med klubber, helgeturer og leirer over hele landet. På Vestlandet samlet kretsene over 3000 ungdommer til konfirmantturer, og i 1948 ble den første konfirmantleiren arrangert på Strandheim. Slik ble grunnlaget lagt for en sterk leirkultur i vårt konfirmantarbeid.
Leir sitter i ryggraden i KFUK-KFUMs arbeid med barn og unge. Gjennom vår lange leirtradisjon og våre mange leirsteder har vi skapt mange trygge fellesskap der unge kan bygge vennskap, utforske tro og oppleve mestring.
Med utgangspunkt i denne erfaringen utviklet KFUK-KFUM Camp Konfirmant. Et nasjonalt konsept for menigheter som ønsker en profesjonell og helhetlig konfirmantleir. Store leirer som Camp Norefjell og Camp Vestland samler hvert år mange hundre konfirmanter og ungdomsledere til trosformidling, undervisning, sceneshow, aktivitet og ledertrening.
I tillegg tilbyr KFUK-KFUM andre leirkonsepter, som helgeleirer og regionale samlinger, o e i samarbeid med menigheter og bispedømmer.
2005: KFUK-KFUM Global blir dannet. Det var en fusjon mellom Ungdomsmisjonen (1908) og Delta Internasjonalt (1947). Global mener at fattigdom og ulik fordeling av ressurser ikke er tilfeldigheter, men konsekvenser av menneskeskapte systemer.
2005: KFUK-KFUM åpner sin første åpne barnehage i Øygarden, et lavterskeltilbud for små barn og foreldre i lokalmiljøet.
2006: Forbundsstyret vedtar at mennesker i registrerte partnerskap kan ha stillinger og verv på alle nivå, og bekre et med det full likestilling for homofile i organisasjonen. I 2022 kom Forbundsstyrets leder og generalsekretær med uttalelsen og erkjennelsen; KFUK-KFUM har påført skeive skam og smerte.
2012: KFUK-KFUM overtar eierskapet til Valdres folkehøgskole. Skolen scorer i dag høyest på trivsel blant folkehøgskoleelever.
2012: Fra 2012 til 2025 har antallet tweensgrupper økt fra 41 til 59. Med TweensKlubb og Tween Sing tilbyr vi aktiviteter som kombinerer lek, vennskap og kristen tro.
2011: Ten Sing Norway reiste på klimakaravane fra Nairobi til Durban med busser og lastebiler, sammen med over 100 afrikanske ungdommer og Changemaker Norge. Underveis arrangerte de konserter, kampanjer og informasjonsmøter for å sette fokus på klimarettferdighet. Reisen endte i Durban ved FNs klimatoppmøte (COP17)
Fra Tria-leir på Strandheim Leirsted
Kan dere bruke Elvetun til noe?
I 2016 stod Elvetun ungdomshus i Loddefjord i Bergen nesten tomt og forfalt. Ungdomsmiljøet rundt huset var preget av rus og kriminalitet og Bergen kommune hadde stengt ned flere av sine tilbud til ungdommer fordi de ikke klarte å opprettholde en forsvarlig dri .
Huset som en gang hadde vært et viktig samlingsted for unge i bydelen var nå et sted hvor voksne ikke lenger turte å sende barna sine.
Det var et stort ønske i bydelen om å restarte arbeidet på Elvetun, men hvem skulle gjøre det, og hvordan? KFUK-KFUM så behovet og mulighetene. Vår kompetanse på å bygge trygge møteplasser var en tiltrengt ressurs. Forandringshuset Loddefjord ble etablert i 2017 og sammen med ungdomsdiakoner fra de lokale menighetene og kommunens kulturkontor gjenåpnet Elvetun ungdomshus.
I dag har vi et formalisert partnerskap med kommunen som sikrer et stabilt og forutsigbart tilbud til barn og unge. I 2016 fikk vi spørsmålet «Kan dere bruke Elvetun til noe?» I dag er Elvetun ungdomshus det mest besøkte ungdomshuset i Bergen kommune.
I perioden 2012 til 2016 fikk mange unge sin første smarttelefon. Det åpnet døren til nye måter å være ung på, med økt tilgang til digitale møteplasser. Likevel var behovet for fysiske møteplasser fortsatt stort blant barn og unge.
2013: Langtidsstrategien frem mot 2025 blir vedtatt
2013: St. Jakob kirke for unge voksne starter i Bergen i samarbeid med lokalmenighet og bispedømme. I 2025 regnes dette som det mest vellykkede kirkelige arbeidet blant unge voksne i Den norske kirke med hundrevis av aktive hver uke.
2013: H&M innfrir fire krav til etisk handel etter omfattende press fra KFUKKFUM (og andre aktører) og innfører levelønn for over 850 000 arbeidere. Det vedvarende presset, særlig fra KFUK-KFUM Global, førte til et dialogmøte i januar 2024 hvor organisasjonens langvarige boikott av H&M ble avsluttet.
2014: "Vær deg selv - Stå opp for andre" blir KFUK-KFUMs nye slagord.
2014: Deltakerfondet blir opprettet for å sikre at alle som vil kan delta på KFUKKFUMs arrangementer.
2014: KFUK-KFUM Norge og KFUK-KFUM
Global anerkjenner både Israel og Palestina som rettmessige stater. Organisasjonene igangsetter et målrettet forbrukerpress for å tydeliggjøre at okkupasjonen av palestinsk territorium må opphøre.
Fra en konsert på Forandringshuset Grønland med artisten: SHADRACK
Forandringshuset: en brobygger
Forandringshuset arbeider for at alle mennesker skal ha like muligheter. Alle skal kunne utfolde sine evner og bruke dem til å bygge trygge, åpne og inkluderende møteplasser, både for seg selv og andre. Derfor har vi skapt åpne møteplasser, aktiviteter og prosjekter i 12 forskjellige lokalsamfunn rundt om i Norge. For dette arbeidet mottok vi i 2023 Brobyggerprisen fra Norske kirkeakademier (NKA).
“Det er noe helt spesielt når en kristen organisasjon som KFUKKFUM klarer å møte en muslimsk ungdom og gir dem plass til å skape sitt eget. Og når vi unge bruker disse rommene til å gjøre dem enda større. Inviterer enda flere inn. Kjemper enda flere kamper og skaper enda mer fellesskap på tvers av religioner, bakgrunner og kulturer. Da skjer det noe unikt.” - Anna Riksaasen (til høyre i bildet), i sin tale da hun mottok prisen på vegne av KFUK-KFUM
2015: KFUK-KFUM lanserer “Nøkler til livet”. Et nytt ressursmateriell for konfirmanter som ble tatt i bruk av kirkelige medarbeidere landet rundt.
2016: En ny satsing i KFUK-KFUM vokser fram, forankret i bevegelsens tradisjon for å møte barn og unges behov. Våre første forandringshus etableres, i Haugesund sentrum og på Grønland i Oslo. Ytterligere 10 hus etableres i perioden 2017 til 2024 (Loddefjord, Drammen, Holmlia, Bergen sentrum, Bærum, Stavanger, Ellingsrud, Sandefjord, Karmøy og Levanger)
2016: Statsminister Erna Solberg signerer fritidserklæringen på Forandringshuset Grønland. Fritidserklæringen sier at alle barn og unge har rett til å delta i fritidsaktiviteter. KFUK-KFUM og en rekke andre frivillige- og ideelle organisasjoner signerer også.
2016: TT (Tenåringstre ) blir til Spekter og arrangeres for første gang på Kalvøya i Bærum.
2017: Operasjon Dagsverk samler inn 19,2 millioner kroner til ungdom i Palestina gjennom prosjektet “Frihet til å leve!”
Amanda fra Bergen valgte å forlate sitt stabile liv med jobb i bank og egen leilighet for å følge drømmen om å bo på Svalbard. Hun kjente en misnøye med valgene hun hadde tatt, og å jobbe i bank resten av livet var ikke løsningen.
Skoleåret startet i dét midnattsola stupte ned i horisonten og Amanda syntes det var spesielt å se hvordan lyset forandret landskapet.
– Det føles som om det har vært vinter et år, men det plager meg ikke, sier hun og ler.
Valget falt på ekspedisjonslinja. Der lærte hun alt av praktiske ferdigheter som isbjørnvakt, teltoppsett og samarbeid i krevende forhold. Fagene gir henne muligheten til å forme egen hverdag med aktiviteter som skyting, verkstedarbeid og folkedans. Hun deltok også aktivt i Longyearbyens kulturliv, blant annet som frivillig på festivaler.
For Amanda var året på Svalbard folkehøgskole en mulighet til å bryte ut av “hamsterhjulet” og finne ny retning i livet. Den fant hun i villmarken.
– Jeg har fått så mange powerskills, så mange medmenneskelige egenskaper, og vi har virkelig lært mye om å ta vare både på oss selv og andre. Jeg tror samfunnet i dag trenger litt mer av det.
2017: KFUK-KFUM starter kulturskole i Oslo. I 2025 har vi kulturskolevirksomhet i Oslo, Bærum, Asker, Bergen og Hamar.
Mellom 2016 og 2020 opplevde mange ungdommer i Norge økt stress, ensomhet og psykiske plager. Begrepet "Generasjon Perfeksjon" ble brukt om unge som kjente på press om å prestere overalt. Samtidig vokste flere opp i familier med lav inntekt, noe som forsterket utenforskap. På tross av dette ønsket mange å engasjere seg i klima og psykisk helse.
2017: Tilskudd på 2 mill fra Barne-, ungdomsog familiedirektoratet til Forandringshusets Ferie- og helgetilbud. Fra 2017 til 2025 har vi totalt fått 77,5 mill til dette prosjektet som har materialisert seg i opplevelser og aktiviteter for tusenvis av barn og unge over hele landet hvert år.
2017: Etableringen av Kirkens Unge. En plattform for forpliktende samarbeid mellom de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene og Den norske kirke.
"KFUK-KFUM er den fineste organisasjonen jeg vet om"
Da Andrea var ungdom hadde hun to valg: borgerlig eller kirkelig konfirmasjon. Storebroren hadde gått i Ytrebygda Ten Sing og snakket varmt om det, men valget var ikke åpenbart for Andrea. Hun ble til slutt overbevist, og startet med dét et liv i KFUK-KFUM.
– Jeg tror ikke at jeg skjønte den gangen hvor viktig den avgjørelsen skulle være. KFUK-KFUM har vært med å forme meg, gjort meg trygg i meg selv og i troen.
Etter Ten Sing og et år på folkehøgskole dro Andrea på både ettåringstjeneste for å engasjerte seg internasjonalt.
Å bo på K-hjemmet i London ga Andrea muligheten til å kombinere å oppleve en ny by og et nytt land med jobb og nye erfaringer. I 24/25 gikk turen videre til Tanzania med utvekslingsprogrammet vårt Change, der hun jobbet med unge mødre og ungdommer.
– Det var unikt å oppleve hvor like vi mennesker er, og hvor mye man har til felles på tvers av kulturer.
Tilbake i Norge gleder Andrea seg til hver dag hun skal på jobb på Forandringshuset i Bergen.
– Det er en jobb som både utfordrer og gir mening – og jeg føler meg heldig som får ta del i livene til så mange fine folk.
- KFUK-KFUM er den fineste organisasjonen jeg vet om. Man blir utfordret til å bry seg. Både om mennesker på andre siden av jorden, men også de vi har rundt oss hver dag.
2018: Tensing 50 år! KFUK-KFUM gir ut platen “De utrolige” i samarbeid med kjente artister som har sitt utspring fra bevegelsen. Medvirkende var blant andre Sigvart Dagsland, Ellen Andrea Wang, Bjørn Eidsvåg, Silje Nergaard, Rune Larsen, Bjarte Hjelmeland, Solveig Slettahjell og Marte Wang
2019: 22. mars ble den store skolestreiken for klima gjennomført og vi sendte ut sms til våre medlemmer om å finne sin lokale klimastreik.
2019: Vi ansetter våre første ungdommer som UngdomsCrew i Forandringshuset med mål om å gi flere unge mennesker sin første linje på CVen. Fra 2022-2024 har det vært ansatt over 600 ungdom gjennom prosjektet.
2019: KFUK-KFUM etablerte sin nyeste folkehøgskole på Svalbard. Skolen tilbyr linjer inspirert av naturen og fokuserer på frilu sliv, klima, miljø og bærekra . Målet er å engasjere unge i lokale og globale klimaspørsmål.
2020: Under koronapandemien tilpasset KFUK-KFUM seg situasjonen med kreative løsninger. Grupper møttes utendørs, korøvelser ble holdt digitalt over Zoom, og festivaler ble arrangert i mindre grupper for å følge smittevernrådene.
Våre breddeklubber er på toppnivå
I 2025 er våre fire største grupper innen idrett. Kå a vokser kra ig, både på og utenfor banen. I dag måler A-laget på herresiden kre er mot gigantene i Eliteserien.
Men visste du at flere av våre håndball- og volleyballgrupper er blant landets beste? KFUM Volda Volleyball har stolte tradisjoner og sterkt ungdomsarbeid. I 2025 kvalifiserte seks lag seg til NM i aldersbestemte klasser, og U19-jentene tok gull. Edna Todorova ble kårat til «Årets unge spelar» i Mizunoligaen 2022/23, og debuterte i eliteserien som 13-åring. Noe som trolig gjør henne til den yngste eliteseriespilleren i norsk volleyballhistorie!
KFUM Stavanger Håndball har mål om å skape et langt og godt engasjement i idretten. Lek, trivsel og sportslig utvikling for laget er viktig. Klubben er en møteplass med fokus på samhold, god oppførsel og lagmoral. Tilbudet er både til de som vil satse, og de som ønsker det sosiale med håndballen.
Mellom 2020 og 2023 ble barn og unge rammet av en pandemi som satte dype spor. Stengte skoler, avlyste fritidsaktiviteter og sosial isolasjon førte til økt ensomhet, uro og psykiske helseplager. Ettervirkningene kom på toppen av et allerede høyt prestasjonspress, spesielt blant jenter. Samtidig bidro økte levekostnader til større sosiale forskjeller og mer utenforskap.
2021: Vi etablerte et nasjonalt program for avhoppervirksomhet, med oppstartsstøtte fra justisdepartementet for å hjelpe mennesker ut av organisert kriminalitet.
2021: Kå as gatelag etableres og er et lavterskel fotballtilbud for mennesker med rusutfordringer. I 2023 hadde laget 102 økter, 6363 rusfrie timer og bidro til at fem spillere kom ut i lønnet arbeid.
2022: KFUK-KFUM tar konfirmasjonsarbeidet til et nytt nivå med storsatsingen Camp Norefjell. Leiren samler 600 deltakere fra menigheter over hele Norge til show, gudstjeneste og kveldsavslutninger. Omtrent 150 ungdomsledere, menighetsledere og frivillige er i sving for å gi konfirmantene en uforglemmelig leiropplevelse.
Edna Todorova blei kåra til «Årets unge spelar» i Mizunoligaen 2022/23
Hvordan skaper vi både idrettsglede og trygge fellesskap?
Da gjengen med studenter i Bergen savnet et idrettstilbud, tok de grep. I 2024 ble Klink startet, et idrettslag som skulle kombinere idrettsglede med trygt fellesskap. Allerede det første året samlet klubben over 75 spillere fordelt på fire lag, og både dame- og herrelaget rykket opp til 2. divisjon etter en sterk førstesesong.
Det viktigste skjer likevel utenfor banen. Her bygger man vennskap, støtter hverandre og heier – både fra tribunen og i hverdagen. Klink har tre kjerneverdier: lagspill, hele mennesket og engasjement. Verdier som merkes i garderoben, på trening og i samholdet mellom spillere og heiagjengen. Vi gleder oss til å se hva de kan få til i årene som kommer.
2022: KFUM Stavanger Volleyball er et tilbud for jenter i flere aldersklasser. Klubben har i mange år fostret spillere til junior-landslaget. Jenter U17-laget ble seriemestere i 22/23 sesongen.
2023: KFUM Stavanger har markert seg innen sittevolleyball. I samme år arrangerte de den internasjonale SitCup-turneringen der de vant finalen mot Lavia Copenhagen. Klubben tilbyr ukentlige treninger i Ynglingehallen, og sporten er åpen for alle, uavhengig av funksjonsnivå.
2023: United Sisters fra Forandringshuset Ellingsrud ble invitert til Stortinget etter å ha skrevet en kronikk om rasisme. I møte med Familie- og kulturkomiteen delte jentene sterke erfaringer fra skolegården og stilte klare krav: Mer representasjon i mediene og rasisme inn i skoleplanene. Politikerne lyttet og lovet å følge opp.
2023: KFUK-KFUM teller 15 780 betalende medlemmer, tilbake på samme nivå som før pandemien.
2023: KFUM Oslo, kjent som Kå a, rykker opp i Eliteserien for aller første gang. Opprykket omtales som en sensasjon i norsk fotball. Kå a blir hyllet for å vise at det er mulig å nå toppen med frivillighet, idealisme og langsiktig ungdomsarbeid heller enn store penger og kortsiktige løsninger.
Lommedalen TweenStars
TweenStars er et kor for barn og ungdom som er tilknyttet KFUK-KFUM. De har øvelser med både sang og andre aktiviteter der de lærer om seg selv og Gud.
- Jeg synes vi har veldig morsomme leker og gøye aktiviteter etter korøvelsen. Og så er det gøy å synge kjente sanger! Og det beste av alt: vi synger skikkelig pro !
Mellom 2023 og 2025 har ungdomslivet vært preget av ettervirkninger etter pandemien og en ny tid med uro. Mange unge bærer fortsatt med seg følelsen av tapte erfaringer og vedvarende usikkerhet, både personlig og i møte med en verden preget av økonomisk press og geopolitisk uro. Økte levekostnader og større forskjeller har gjort det vanskeligere å delta på lik linje med andre. Samtidig fyller skjermbruk stadig mer av hverdagen, noe som skaper behov for ekte samtaler og fellesskap.
2023: På landsmøtet vedtar KFUK-KFUM å starte en bred, inkluderende prosess frem mot landsmøtet i 2025.
2023
2023: 147 barn og unge deltar aktivt i KFUKKFUMs fire trialgrupper. KFUK-KFUMs første trialklubb ble etablert i Trøgstad i 1994, og siden den gang har tilbudet vokst til å omfatte flere steder i landet.
2024: Utvikling av langtidsstrategien skaper engasjement i hele organisasjonen og over 3000 barn og unge bidrar med sine perspektiver og erfaringer. Samtalen om Langtidsstrategien til KFUK-KFUM diskuteres også på Dagsnytt 18.
2024: Levanger kommune, KFUK-KFUM og Kirkens Bymisjon signerer en partnerskapsavtale for å opprette Forandringshuset Levanger.
2023: Under koronapandemien så KFUK-KFUM behov for å lage felles retningslinjer for hvordan vi skal jobbe med ungt lederskap. Disse ble samlet i en veileder, et dokument som sammenfatter arbeidsmetoden og som brukes som mal i vårt arbeid med og for unge.
2024: Denne sommeren tilbyr organisasjonen over 30 ulike sommerleirer og aktiviteter spredt over hele Norge. Alt fra barneleirer, konfirmasjons-festival, familietre og gamingleir.
Fra medlemsfall til medlemsvekst
Av Helene Matre Berge, daglig leder i Vestfold og Telemark KFUK-KFUM I mange år hadde KFUK-KFUM Vestfold og Telemark kra ig nedgang. Medlemstallet sank, enheter døde ut og flere steder styrte de eldre skuta. Aktiviteten for barn og unge forsvant.
Kretsstyret tok valget: Vi ville vokse igjen. Ikke for vekstens skyld, men fordi våre verdier trengs. I kirkerom, i ungdomsgrupper, på leir og i lokalsamfunnet. Vi ønsket å være en levende bevegelse som nådde flere barn og unge.
Vi valgte ut noen steder vi satset spesielt på. Vi tilbød støtte og samarbeid. Noen grupper manglet tilknytning, andre steder fant konfirmantgrupper sin naturlige plass i fellesskapet vårt.
På få år doblet vi medlemstallet. Det var en milepæl, men et nytt spørsmål som meldte seg: Klarer vi å beholde dem?
For oss handler ikke vekst om tall, men om mennesker. Derfor har vi fokusert på relasjoner. Vi har hatt tett kontakt med enhetene, arrangert leirer og vært til stede når det trengs. Har en menighet manglet ungdomsledere, hatt sykefravær eller trengt hjelp - har vi stilt opp.
En viktig brikke har vært TikTok’en vår. På den måten har unge fått sitt første møte med KFUK-KFUM – og funnet en organisasjon som står for noe, og som står opp for andre.
KFUK-KFUM Vestfold og Telemark er på vei opp igjen. Ikke fordi vi har funnet en snarvei, men fordi vi har satset langsiktig, jobbet målrettet og bygget det viktigste vi har: relasjoner, tilhørighet og levende verdier.
2024: 5000 konfirmanter deltar på små eller store konfirmantarrangementer i regi av KFUK-KFUM.
2025: 14.-16. mars feiret vi 150 år med Bergen Ynglingen, et av de eldste lokallagene i KFUK-KFUM-bevegelsen!
2024: Låtskriver og produsent Erik Smaaland (Spellemann-vinner) delte ut stipendet "Det var her det begynte” (100 000 kr) til Ten Sing Lommedalen. Smaaland trakk frem det inkluderende miljøet i Ten Sing, hvor han selv fant inspirasjon som ung, som begrunnelse for å lø e fram KFUK-KFUMs musikkarbeid for ungdom.
2024: Anna Smeby fra KFUK-KFUM deltar på FNs klimatoppmøte COP, det årlige møtet for landene som har signert FNs klimakonvensjon. Hun følger forhandlingene om utslippskutt og håper partene blir enige om en utfasing av fossil energi. Sammen med Global sender vi jevnlig deltagere til Klimatoppmøtet og FNs kvinnetoppmøte.
2025: 22.-23. mars var over 50 barn og 25 ungdomsledere samlet på Birkenlund skole for årets Barnefestival, arrangert av KFUK-KFUM Agder. Tema for helga var: "Vær deg selv, stå opp for andre".
2025: I TV2-programmet "Hver gang vi møtes" trekkes artisten Jonas Benyoub Forandringshuset frem som et sted hvor ungdom får bygge egne studioer og opplever å bli sett og hørt.
2025: Landsmøte på Rønningen hvor ny langtidsstrategi og verdidokument er på dagsorden.
Bilde fra Knattholmen under "Leir for alle" 2024
Vi må tørre å slippe de unge frem
Gyrid Mangersnes avslutter seks år som styreleder i KFUK-KFUM. I denne samtalen deler hun erfaringene, engasjementet og drømmen for bevegelsen videre – og hvorfor vi må tørre å slippe de unge mer til.
EKEBERGSLETTA: Solen skinner over Ekebergsletta denne maidagen. På den minimalistiske tribunen sitter Gyrid Mangersnes, fortsatt styreleder i KFUK-KFUM noen få uker til. Hun heier engasjert når KFUM Oslo presser Tromsø tilbake på banen. Snart gir hun stafettpinnen videre etter seks år i førersetet for en av Norges største barne- og ungdomsorganisasjoner.
– Det er noe spesielt med denne bevegelsen. KFUK-KFUM representerer så mye av det jeg har stått for som leder. Fellesskap, mestring og verdier som betyr noe i praksis, sier Mangersnes, og peker mot banen der eliteseriespillerne kjemper om ballen.
Siden 1983 har Gyrid Mangersnes vært en del av KFUK-KFUM. Først som deltaker, senere ansatt og de siste årene som styreleder.
– Jeg møtte da et fellesskap der jeg fikk utforske hvem jeg er, hva det betyr å tro på Gud og leve livet i et trosfellesskap. KFUK-KFUM ble plattformen til å finne ut hva jeg ville ta av utdannelse og ble min første arbeidsplass.
Under Mangersnes' lederskap har organisasjonen navigert gjennom pandemiens utfordringer, økonomisk usikkerhet og en mer ustabil verden. – For meg henger tro og engasjement uløselig sammen. Min tro fyrer opp engasjementet mitt. Og engasjementet for mennesker og verden nærer troen, forklarer hun.
En øredøvende jubel bryter ut. KFUM har scoret, og Mangersnes roper entusiastisk med. Når jubelen har lagt seg, spør vi om framtiden.
– I 2035 både tror og håper jeg KFUK-KFUM betyr fellesskap for barn og unge. Fellesskap der man
kan høre til, drive med ulike aktiviteter som gir mot til å være seg selv og kra til å stå opp for rettferdighet, for andre, og for jorda vår, sier Mangersnes.
– Hva tror du unge trenger mest fra fellesskap i framtiden?
– Jeg tror barn og unge trenger fellesskap der de får være seg selv – å kunne vokse i sitt eget bilde i fellesskap med andre. Ikke formet av idealer, prestasjoner og krav. Fellesskap der mestring er viktigere enn prestasjon og troen på at de er elsket, nettopp fordi de er skapt som de er.
Kampen går mot slutten. Det er 1-1, og plutselig scorer Tromsø på overtid.
– Vi skal være utålmodige på rettferdighet og på hva vårt menneskesyn og kristne forankring utfordrer oss til. For meg er rollen som samfunnsaktør viktig. Vi må tørre mer å slippe barn og unge i front i kampen for en bedre og mer rettferdig verden!
Når vi spør hva som gjør henne stolt av å være en del av denne bevegelsen, svarer hun raskt:
– Menneskene! Alle de fine deltakerne, lederne, ansatte jeg har fått møte både i Norge og verden. Jeg kjenner en stolt tilhørighet til et utrolig mangfoldig fellesskap som vil noe godt for barn og unge i hele verden. Jeg tenker av og til på hvordan livet hadde vært uten KFUKKFUM - det er vanskelig å forestille seg!
Kampen er over. KFUM har tapt 1-3, og spillerne takker motstanderne og publikum. Gyrid Mangersnes klapper. Hun gjør det samme som hun har gjort i seks år som styreleder: heier fram, støtter og lø er fram andre.
“Dere har sett meg, utfordret meg, støttet meg og passet på meg. Dere vil alltid være mine forbilder. Dere inspirerer meg. I KFUK-KFUM har jeg fått utfolde meg og utviklet meg til å bli et kristent, modig og kreativt menneske.” - 19-åring på TT
Takk til fotografer:
Lars-Petter Bjørnstad
Ellen Faye-Lindvig
Ayi Visuals
Jens Asp
Mads Thygesen
Maria Saxegaard