Hold Norge Rent-magasinet 2022

Hold Norge Rent-

MAGASINET

GLOBALE PERSPEKTIVER • WWF Norge skal gjøre ­byene plastsmarte • Arctic Cleanup

Hva med alt søppelet på Mount Everest?

SMARTE AVGIFTER ER VEIEN TIL SIRKULÆR ØKONOMI FOR SMARTE AVGIFTER ER VEIEN TILDRIKKEVAREEMBALLASJE SIRKULÆR ØKONOMI FOR

DRIKKEVAREEMBALLASJE

– Vi har en kontrollert, lukket strøm av materialer som er

synd at prisforskjellen på nye og brukte materialer hindrer

– Vigjøre har en kontrollert, lukket strøm av materialer som er han noe med.

verdenstoppen innen innsamling av drikkevareemballasje, og vil nå sikre at all plast

synd at prisforskjellen på nye og brukte materialer hindrer han gjøre noe med.

verdenstoppen innen innsamling av drikkevareemballasje, og vil nå sikre at all plast

lene resirkulert plast eller aluminium i emballasjen.

lene resirkulert plast eller aluminium i emballasjen.

-

400 000 tonn per år.

-

-

ikke resirkuleres videre, i stedet for å brukes igjen og igjen i geriene å kjøpe emballasje av nye materialer enn å kjøpe resirkulert emballasje.

Beste, men ikke perfekt

Maldum. sammenligning skal regjeringens nye, store klimasatsing

drikkevarebransjen for innsamling av emballasje, forklarer Maldum.

Beste, men ikke perfekt

-

Maldum.

drikkevarebransjen for innsamling av emballasje, forklarer Maldum.

-

-

-

sammenligning skal regjeringens nye, store klimasatsing for alle andre land, slik vi allerede er på innsamling, sier 400 000 tonn per år.

Maldum.

for alle andre land, slik vi allerede er på innsamling, sier Maldum.

-

3

INNHOLD Leder

5

Norge i verden

6

WWF Norge: Skal gjøre byene plastsmarte

8

Intervju med James Wakibia

10

Hva med alt søppelet på Mount Everest?

12

Tre tiår med folkeforskning

14

Adopsjonskonsepter verden over

16

Arctic cleanup

18

Jorda rundt

22

Vi takker våre samarbeidspartnere for støtten!

23

Utgiver: Hold Norge Rent Redaktør: Kine Lillerud Redaksjon: Kine Martinussen Merethe Hommelsgård Ingvild Hafstad Mari Mo Osterheider Utgivelsestidspunkt: Mai 2022 Annonser: JS Norge Layout: JS Norge Trykk: RK Grafisk, Oslo Forsidebilde: Doma Sherpa / Afp / NTB

Adresse: Nedre Vollgate 9, 0158 Oslo Telefon: 400 01 438 Nettside: holdnorgerent.no Om Hold Norge Rent Hold Norge Rent er en ideell forening som arbeider mot for­ søpling. Foreningen skal både forebygge forsøpling og bidra til opprydding av forsøpling.

Hold Norge Rent er ikke ­ansvarlige for ytringer, feil, utelatelser ­eller unøyaktigheter i innlegg og ­artikler skrevet av eksterne bidragsytere.

4

Polyform er verdens ledende produsent av bøyer og fendere, og som en del av vårt miljøfokus lanserer vi nå «Green Concept» - en serie produkter og prosesser med et forbedret miljøavtrykk.

Green Concept-produktene er produsert med samme kvalitet som alle Polyforms produkter er kjent for.

Introduserer nye G-serie: Inneholder opptil 30% resirkulert materiale.

Produsert med ftalat-fri mykner for PVC. 100% resirkulerbar emballasje.

polyform.no/green-concept/

Kloden er ikke bare

en arv fra våre forfedre,

men et lån fra våre barn.

Høyres ambisjon er at Norge skal ta en leder­ posisjon internasjonalt i å utvikle nye løsninger som bevarer økosystemer og styrker langsiktig økonomisk vekstkraft.

Vi tror på Norge

Som ett av mange tiltak vil Høyre begrense andelen plast som havner i naturen og havet. Dette gjør vi både ved redusere bruken av unødvendig plast og skape bedre returordninger.

Vi vil også opprette et eget plastgjenvinnings­ anlegg i Norge for å sikre at vi tar ansvar for egen plast og at den ikke havner i verdenshavene.

Høyre

5

Forsøplingsrisiko Over hele kloden har frivillige ryddet søppel og varslet om forsøplingsproblemer i minst 40 år, og allerede på 1970-tallet varslet forskere om utfordringene knyttet til plast på avveie. Likevel står vi her i 2022 med et gigantisk globalt miljøproblem som vi så vidt er i gang med å adressere.

Skrevet av Lise Gulbransen, daglig leder i Hold Norge Rent Sporene etter ­menneskelig aktivitet er tydelige på Mount Everest, men også Marianagropen i Stille­ havet, verdens dypeste hav­område, er forsøplet.

Studier viser at arktisk sjøis inneholder plastpartikler, men også luften vi puster og vannet vi drikker inne­ holder plast.

Verden over jobbes det for å bekjempe for­ søpling både gjennom kunnskapsinnhenting og i regi av frivillige gjennom opprydding, men også gjennom et stort spekter av tiltak og prosjekter som skal forebygge forsøpling.

Verdenssamfunnet har blitt enige om å få på plass en global plastavtale. Dette kan bli et viktig steg i arbeidet mot forsøpling, men avtalen må være helhetlig innrettet, og fokuset må være på å adressere forsøplingsrisiko i alle faser av livet til både produkter og tjenester.

Risikoen for forsøpling fra både varer og ­tjenester er til stede i hele livssyklusen fra ­produksjon via bruk til avfallshåndtering.

Vi støtter Hold Norge Rent og takker for innsatsen!

www.bryggeriforeningen.no

Alle deler av samfunnet må få krav til å identifisere forsøplingsrisiko knyttet til egen virksomhet og utvikle og iverksette tiltak for å redusere denne ­risikoen. Dette må gjelde for alle typer virksom­ heter innen offentlig, privat og frivillig sektor.

Aktører som produserer emballasje eller ­produkter, tilbyr tjenester, frakter eller selger varer eller ­håndterer avfall, eller som skal lansere et nytt ­produkt eller en ny tjeneste, må ha en plikt til å f­ orebygge risikoen for forsøpling fra denne ­virksomheten. Dette må gjelde uansett materiale.

Som enkeltmenneske er vår rolle å redusere eget fotavtrykk gjennom å være mer bevisste på vårt eget forbruk og vår egen adferd. På denne måten reduserer vi vår egen risiko for å bidra til verdens forsøplingsproblemer.

Alle har et ansvar, og vi er alle både en del av problemet og en del av løsningen!

6

Norge i verden Kampen mot marin forsøpling engasjerer bredt i Norge, og en rekke norske aktører har tatt steget ut i verden for å forebygge forsøpling og bidra til et renere hav.

Skrevet av Hold Norge Rent NIVA NIVA er aktiv i India, ­Indonesia, ­Filippinene og Vietnam.

Mange er engasjert i ­arbeidet mot marin forsøpling i ­Norge, og etter hvert har også en ­rekke norske aktører tatt ­initiativet til små og store ­satsinger og prosjekter internasjonalt.

Bistandsprogram mot marin forsøpling I 2018 lanserte den ­norske ­regjeringen et bistands­ program mot marin forsøpling og mikroplast gjennom NORAD. Programmet har en ramme på 1,6 milliarder kroner og varer frem til 2024. Dette har ført til flere ambisiøse prosjekter, ­særlig i Asia.

Hold Norge Rent har sett ­nærmere på noen av aktørene som de siste årene har ­engasjert seg utenfor våre ­landegrenser både med og uten finansiering fra NORAD.

avfall i området mellom India og Sri Lanka. Dette er en del av ­partnerskapsprosjektet MARESSOL (Mannar Region ­Systemic Solutions) mellom ­forskningsorganisasjoner i ­Norge, India og Sri Lanka.

Formålet er å bygge kunnskap og kapasitet til å takle plastfor­ søplingen i elver. Forskerne i NIVA har også sett på elvenes ­betydning Prosjektet har som mål som transportvei ­mellom land og å r­ edusere forsøpling og hav. ­forurensning fra fiskerirelatert Arbeidet har involvert ­lokale og virksomhet. Dette bærer preg av nasjonale myndigheter, nærings­ oversettelse fra engelsk. Fore­ liv, universiteter, ­institutter og slår følgende: Gjennom analyse ­forskningsmiljøer. Lokal ­forankring av lokal fiskeriforsøpling og dia­ er en viktig del av prosjektene, og log mellom lokale myndigheter, mer kunnskap om kilder og ­årsaker produsenter og fiskere skal de til forsøpling skaper ­grunnlaget for undersøke hvordan aktuelle til­ utvikling av egnede tiltak. tak kan iverksettes basert på erfaringer fra Fishing for Litter 1 SALT Lofoten og utvidet produsentansvar.

SALT Lofoten, IUCN Sri Lanka og ­Suganthi Devadason ­Marine Plastfritt Hav None Plastic Ocean er Plast­fritt ­Research Institute (SDMRI) har Havs internasjonale ­satsning for utviklet en felles forsknings­ å bekjempe ­marin forsøpling. metode for å kartlegge kilder og Organisasjonen har tatt mengder av fiskerirelatert ­marint

1 Fishing for Litter ble startet i 2004 av KIMO Inter­national. ­Prosjektet legger til rette for at fiskebåter kan levere inn ­marint avfall gratis i ­deltagende havner.

Hjelmeland Naturlegvis

Skomakarnibba – Foto: Falke Omdal

7

SALT ­Lofoten ­bidrar i ­prosjektet ­MARESSOL ­(Manner ­Region ­Systemic Solutions), et ­partnerskap ­mellom forsknings­ organisasjoner i ­Norge, India og Sri Lanka.

­utgangspunkt i egne erfaringer fra flere år med strandrydding for å skape et globalt initiativ.

Plastfritt Hav samarbeider gjerne med norske aktører som er i det aktuelle området, og de tilbyr motivasjonsmidler og ­legger til rette for at lokal­ miljøet får mulighet til å bidra til et renere nærmiljø.

Empower Empower har utviklet en spo­ ringsplattform som gjør det enkelt for aktører å samle inn og spore reisen til ­materialene.

Vi støtter Hold Norge Rent i kampen mot forsøpling i Norge! eagleproducts.com

Plattformen skal bidra til å stoppe lekkasje av plast ut i na­ turen gjennom å optimalisere resirkulering.

forsøpling ved å forbedre av­ fallshåndteringen i land der store mengder plast på avveie havner i havet.

Empower har hundrevis av brukere og samarbeidspart­ nere over hele verden, og i 2021 ble det registrert 13 000 tonn plast fra over 30 land på ­plattformen.

CLOCC-prosjektet fokuserer i dag på Indonesia og på ­regionene Banyuwangi og Bali.

Avfall Norge har med seg flere internasjonale partnere og samarbeider tett med lokale myndigheter og organisa­ sjoner for å lage bærekraftige og effektive avfallsplaner, samt bygge k ­ apasitet innen ­avfallshåndtering.

Avfall Norge Avfall Norge leder prosjektet Clean Oceans through Clean Communities (CLOCC). Målet er å redusere marin plast­

8

WWF Norge: Skal gjøre byene plastsmarte I 2020 samlet NRKs TV-aksjon inn 239 millioner kroner til WWFs prosjekt Plastic Smart Cities, og byene WWF samarbeider med skal nå redusere plastforsøplingen med 30 % i løpet av de neste årene.

Skrevet av Alf Fagerheim

Plastic Smart Cities-prosjektet til WWF skal bidra til å stanse forsøplingen av verdens hav, og midlene fra TV-aksjonen skal gå til å etablere avfalls­systemer og styrke eksister­ende ­systemer for mer enn 900 000 mennesker iT ­ hailand, Vietnam, Indonesia og ­Filippinene.

-Vi fokuserer på land i SørøstAsia fordi regionen står bak mye av plastforsøplingen som ender i havet, sier general­sekretær i WWF, Karoline Andaur.

Allianser med lokale ­myndigheter Siden oppstart av Plastic Smart Cities har WWF Norge inngått samarbeid med WWF iT ­ hailand, Vietnam, Indonesia og ­Filippinene.

Målet har vært å få på plass ­solid kunnskap og data om situasjon i aktuelle byer for å kunne lage gode planer sam­ men med bymyndighetene og andre relevante aktører.

Andaur forteller at det var

­ iktig å bygge allianser v med l­okale myndigheter, ­sivilsamfunn og privat sektor.

Dette har vært avgjørende for videre gjennomføring av ­pro­sjektet. Spesielt viktig var det å oppnå politisk oppslut­ ning der dette ikke var gjort på forhånd.

-Vi oppnådde politisk tilslutning til Plastic Smart Cities i byene Bogor og Depok i Indonesia, og Hue i Vietnam. Det ble også gjort fremskritt med dialog­arbeid i Jakarta, Manila og S ­ amui, slik at vi har et godt grunnlag for samarbeid også der i årene som kommer, sier hun.

Aktivitetene er i gang Sammen med lokale kunn­ skapsmiljøer og FNs boset­ ningsprogram har WWF fått på plass en detaljert oversikt over systemene for avfallshånd­ tering og de viktigste kildene til plastforsøpling i de fleste prosjektbyene, men begrenset

9

kunnskap i prosjektlandene har vært utfordrende.

-Det var teknisk krevende å sikre et godt datagrunnlag for videre planlegging av pros­ jektene, da det finnes lite data fra før, sier Andaur.

Hun forteller at de allerede er i gang med noen av aktivi­ tetene. I samarbeid med den lokale miljøorganisasjonen iB ­ ogor, Rekam Nusantara, har de ­bygget fire nye mid­ lertidige ­avfallsstasjoner i byen. Dette skal sikre tilgang til avfallshåndtering for 390 ­husholdninger som bor langs Ciliwung-elva.

I byen Depok har de holdt en rekke webinarer for å engasjere ungdom, og i Ciliwung har de arrangert flere ryddeaksjoner.

Grunnlaget er lagt Målet for 2022 er å igangsette flere konkrete prosjektaktivi­ teter som er identifisert gjen­ nom arbeidet som ble gjort i fjor.

-Byene vi jobber i skal bli plastsmarte. De skal redusere plastforsøplingen med 30 % i løpet av de neste årene.

Kunn­skapen vi nå har vil legge føringer for hvordan vi bruker midlene de neste tre årene, påpeker Andaur.

BEWI er en ledende europeisk produsent, distributør og selger av emballasje og isolasjonsløsninger og en av de største produsentene av ekspandert Polystyren (EPS) i Europa. Selskapets bærekraftsatsning er integrert i hele verdikjeden, fra produksjon av råvarer og sluttprodukter til resirkulering av brukte produkter.

BEWi skaper merverdi for kunder ved å tilby bærekraftige løsninger på innovative og effektive måter.

10

–Verden trenger mindre plast, ikke mer – Jeg vil leve i et rent, friskt og bærekraftig miljø.

Det sier miljøaktivist og fotojournalist James Wakibia (38) fra Kenya.

Skrevet av Alf Fagerheim

Gjennom sitt engasjement har han klart å endre folk og myndig­hetene i Kenya sitt syn på plast og plastforurensning.

I 2017 forbød myndighetene i landet plastposer, noe som sterkt reduserte mengden av forsøpling. Dette hadde ikke skjedd om James ikke hadde vært drevet av et sterkt ­ønske om å forandre systemet.

-Forbudet hjalp også innbyggerne til å bli mer oppmerksom og bekymret over miljøet. Det er også viktig å poengtere at myndig­hetene i 2020 forbød bruk av engangsplast­produkter i beskyttede områder, som lekeparker og skogsområder, forteller James.

Utilstrekkelig infrastruktur Han legger til at det nå også er et utkast til utvidet produsent­ansvarsforskrift i

­Miljøverndepartementet, og når den er vedtatt vil det bidra til å redusere plastavfall som ­havner i naturen.

-De mest dominerende ­kildene til avfall er forbruksvarer, ­spesielt plastprodukter. De er laget til engangsbruk, de er ikke ­biologisk nedbrytbare og ­infrastrukturen for avfall er utilstrekkelig i hele landet, forteller han videre.

Lidenskap for foto En av hans lidenskaper er foto, og som fotojournalist mener James at han kommuniserer best gjennom fotografier. Foto har også vært et viktig hjelpe­ middel for å få frem hans ­budskap.

–Det er sagt at bilder er mer kraftfulle verktøy for å oppnå forandring, derfor bruker jeg bilder for å fortelle historier

Sammen holder vi Lofoten ren!

❀ ❀❀

Over 367 tonn marint avfall ryddet i perioden 2011-2021

Havn – Næringsutvikling – Reiseliv www.enhkf.no

Lofoten Avfallsselskap IKS

www.cleanuplofoten.no

11 som har påvirket meg og hva jeg mener må endres, sier han.

Han mener folk tror på bilder mer enn på det skrevne ord, og sosiale medier har gjort det ­lettere å kommunisere ut bud­ skap om endringer.

-Vi trenger ikke lenger stole på mainstream media, der innholdet er sensurert for å tilfredsstille myndighetene og annonsørene, mener han.

Drevet av sinne James vokste opp i byen ­Nakuru, som ligger 150 km fra den kenyanske hovedstaden Nairobi. Han var egentlig ikke en miljøaktivist, og startet ikke å engasjere seg før i voksen alder. Han fortalte i et tidligere intervju at forurensningen i ­hjem­byen var så forferdelig at han ikke så noen annen ­utvei enn å aksjonere. Dette var ­tilbake i 2011.

Han har fortalt at hans miljø­ engasjement var drevet av sinne. Han ble sint på grunn av hvordan avfallsdeponiet Gioto i Nakuru ble drevet, med så mye søppel, og spesielt plastposer, som var spredt utover veien.

Krav om forbud av plastposer James leverte en begjæring til de lokale fylkesmyndig­hetene i Nakuru, der han krevde at ­avfallsdeponiet ble flyttet.

Men forgjeves. Myndighetene hadde ingen planer om å ­flytte ­avfallsdeponiet ettersom de ikke hadde noe alternativt ­område.

Det mest synlige problemet ved avfallsdeponiet var like­ vel ­plasten, så han bestemte

seg for å kjempe mot plast­ forurensningen. Han brukte hvert eneste medium til å spre inform­asjon om de negative konsekvensene av plastposer.

Han ble nesten besatt av kravet om et forbud mot plastposer.

SoMe-kampanje I 2015 startet han en SoMekampanje, der han brukte ­emneknaggen #banplasticsKE på Twitter, med budskap om å forby plast – og med fokus på plastposer. Og på nytt leverte han en begjæring til de lokale myndighetene i Nakuru med krav om å diskutere hvordan de skulle få kontroll på plast­ forurensningen.

Kampanjen fikk nasjonal opp­ merksomhet og fikk relativt raskt støtte fra statssekretær for miljø og naturressurser i ­Kenya, Judi Wakhungu. ­Herfra startet snøballen å rulle fortere, og ledet fram til at Kenyas ­forbud mot plastposer trådte

i kraft i 2017. Dette hadde ikke skjedd uten James engasjement og viljen til forandring for et ­bedre miljø.

Forventer bindende avtale James engasjement stanser ikke her. Han forventer at FN, som i fjor anerkjente at rent og friskt miljø er en menneskerett, ved­ tar en bindende avtale som vil adressere plastforurensning – fra kildene eller produsentenes avhendelse og resirkulering til å beskytte retten til et rent miljø, som en menneskerett.

-Uten å adressere livssyklusen til plast, inkludert dens kjemiske tilsetningsstoffer, mister vi hele poenget. Verden trenger mindre plast, ikke mer, som enkelte ­lobbyister foreslår.

For å si det med James egne ord: «Less plastic, is fantastic!»

12

Hva med alt søppelet på Mount Everest?

At så mange turister besøker verdens høyeste fjell, har ført til et stort forsøplingsproblem.

For lokalbefolkningen er Mount Everest med sine 8 850 moh et hellig sted som skal respekteres.

Både sherpaene, lokale organisasjoner og myndighetene gjør nå en stor innsats for å rydde opp.

Skrevet av Magne Hagberg

Søppelet som legger seg som mudderavleiringer sammen med råtnende plante- og dy­ rerester kalles detritus. Nøyak­ tig hvor mye detritus som forsøpler Everest er ukjent, men det er trolig mange tonn.

Slitne klatrere har ofte nok med å passe på seg selv og lar blant annet brukte O2-beholdere ­falle ned på bakken. Ved nød­ evakuering blir utstyr som telt og matbeholdere etterlatt.

Toppturer til verdens høyeste fjell får utvilsomt en stor bis­ mak når turistene tar seg til rette uten hensyn til naturen de har kommet for å oppleve.

Klimaendringer får gammelt søppel frem Klimaendringene får snø og is til å trekke seg tilbake og blott­ legge nedgravd søppel fra tid­ ligere bestigninger.

Nedbør og snøsmelting blan­ der seg med ny og gammel forurensning som skylles ut i elver og tilføres lokalbefolk­ ningen. Avføring i høyden ut­ gjør en a ­ lvorlig helserisiko for ­potensielle utbrudd av vann­

bårne sykdommer som kolera.

Til og med lokale landsbyer ved foten av fjellet er overfylte med avfall forårsaket av årevis med turisme og mangel på sa­ nitæranlegg. I mangel på andre steder å gjøre av søppelet, blir det fylt i groper like utenfor boområdene til lokalbefolknin­ gen.

Klatrere må ta med søppel ned igjen Krav om at klatrere skal ta med seg en viss mengde søppel ned fra fjellet, enten det er sitt eget eller andres, bidrar nå til en viss balanse. Flere organisasjoner og private virksomheter jobber for dette.

Myndighetene i Nepal har ryd­ det mange tonn søppel fra Everest, og klatrerne må nå betale et høyt depositum som senere refunderes ved innleve­ ring av en viss mengde søppel.

Gjennom Sagarmatha Polluti­ on Control Committee (SPCC) håndterer sherpaene avfall i de lavere områdene rundt Mount Everest og sørger for at nye klatrere tar vare på området.

Samarbeid mellom ­organisasjoner Bally Peak Outlook ­samarbeider med Eco Everest E ­ xpeditions og The Tenzing Norgay ­Sherpa ­Foundation. Det ­spesielle med ­ Ballys initiativ, er at søppel­ ryddingen foregår ­utenfor base­ leirene i fjellene. Mens de fleste andre ryddekampanjene ­foregår inne i baseleirene, er det spesielle med Balys initiativ at de foregår utenfor baseleirene i ­fjellene; gjen­ nom en kjempe­innsats har det blitt fraktet flere tonn ­søppel ned fra den frosne bakken i den ­såkalte «dødssonen».

Begynnelsen på et fantastisk ­internasjonalt samarbeid Verdens land er nå enige om få på plass en internasjonal avtale mot plastforurensing. Dette er en ­historisk miljøenighet, og ­arbeidet med å utforme avtalen kan endelig komme i gang.

- Det var på høy tid verden tok ­dette steget. Resultatet fra ­Nairobi er det mest betydningsfulle som har skjedd for miljøet siden Paris­ avtalen ble vedtatt i 2015, sier ­klima- og miljøminister Espen Barth Eide som nylig ledet FNs femte ­miljøforsamling i ­Nairobi i Kenya.

13

Dette er en avtale som forplikter til samarbeid på tvers av lande­ grenser med utviklingsland som pådrivere. Ambisjonen er å ­ferdigstille ­avtalen i 2024.

Vedtaket i FNs femte miljø­ forsamling markerer et ­historisk skille i det globale ­arbeidet mot ­plastforurensning, og det blir spennende å se om avtalen også kan bidra til at turistene etter hvert etterlater Everest med mindre plastforsøpling. De ­andre tiltakene som er relativt nye i fjellets klatrerhistorie, er også steg i riktig retning som vil gi ­resultater noen år frem i tid.

Kilder:https://www.nationalgeographic.com/science/article/partner-content-bally-cleaning-up-everest https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/enighet-om-global-avtale-mot-plastforurensing/id2902765/

14

Tre tiår med folkeforskning I over tre tiår har Ocean Conservancy mobilisert til frivillig opprydding over hele kloden og bidratt med kunnskap om marin forsøpling i verdenshavene.

Skrevet av Alf Fagerheim

I år er det 36 år siden den inter­ nasjonale strandryddedagen så dagens lys. International ­Coastal Cleanup (ICC) startet på en strand i Austin, Texas (USA), da personer i organisa­ sjonen Ocean Conservancy (OC) bestemte seg for å orga­ nisere en strandrydding like ved deres hovedkontor i byen.

Alle har en rolle å spille Selv om organisasjonen den gang var mindre, var målet for strandryddingen den samme som i dag; å ha en umiddelbar og positiv innflytelse på havets helse og på dyr og samfunn som er avhengig av havet, samt å fremme bevissthet og ­engasjere folk i vern av havet.

– Vi mente da og vi mener nå at alle har en rolle å spille iåb ­ evare våre hav friske og ­plastfrie, sier Sarah Kollar, leder for internasjonal strandrydding i Ocean Conservancy.

Leder for internasjonal strandrydding i Ocean ­Conservancy, Sarah Kollar.

Foto: Ocean Conservancy

GJENVINNING AV BRUNT PAPIR OG BØLGEPAPP

DET NATURLIGE KRETSLØPET

www.resy.no

15 Hun forteller at ­grunnleggerne av den internasjonale strand­ ryddedagen ikke bare var frem­ synt når det kom til opprydding av søppel, men også når det kom til å registrere type og mengde avfall som ble ­samlet inn. Dette startet en 36 år lang, og fremdeles pågående, innsamling av data om marin forsøpling.

Over 100 land deltar Fellesskapet og ­engasjementet bak den internasjonale strand­ ryddedagen imponerer Kollar: - Det forandrer seg ikke: Sam­ arbeidspartnere og frivillige ­engasjerer seg år etter år med å bruke sin egen tid og ­ressurser til å gjøre havene våre renere, er virkelig det som ­holder ICC i gang, sier hun.

­ ebbasert plattform, Tides, w kombinert med appen Clean Swell, forteller Kollar.

data uansett hvor de rydder søppel under ICC. Dette gjelder også ellers i året.

Appen skal gjøre ­deltakelse i den internasjonale strand­ rydde­dagen lett tilgjengelig for alle.

En allianse mot forsøpling OC prioriterer arbeid mot marin forsøpling høyt. Kollar ­forteller at dette gjøres ­gjennom forsk­ ning og ved å bygge opp hele samfunnets engasjement for et rent hav.

Resultatene fra den internasjo­ nale strandryddedagen publi­ seres det påfølgende året i den årlige Trash Free Seas Report, og denne dataen blir brukt av forskere, beslutningstakere og næringslivsledere når de skal utarbeide løsninger for å fore­ bygge marin forsøpling.

- Vårt mål er å tilrettelegge for at frivillige kan delta som folke­ forskere og bidra med viktig

Organisasjonens Trash Free Seas Alliance forener næringsliv, forskning og ­samfunnstopper om et felles mål om et forsøplingsfritt hav.

Medlemmer i alliansen jobber sammen for å redusere ­tilsiget av plast til havet med 50 % ­innen 2025.

I dag deltar frivillige organisa­ sjoner fra over 100 land i denne årlige internasjonale ­dugnaden i regi av OC. Samler data fra hele verden Ocean Conservancy har ­bygget opp en database med ­folkeforskning fra frivillige over hele verden. Dette er ­verdens største samling av data om marint avfall samlet inn av ­frivillige.

-Vi har jobbet hardt for å gjøre ICC-databasen tilgjengelig for alle ved å bygge en åpen,

APPEN Clean Swell bidrar til å gjøre data og løsninger om plastforurensning tilgjengelig for alle.

Foto: Rafeed Hussain

Tenk at over halvparten av alt Tenk at over halvparten av alt – og at halvparten av all mat – og at halvparten av all mat

matavfall kastes feilaktig i restavfallet matavfall kastes feilaktig i restavfallet som kastes i tillegg kunne vært spist! som kastes i tillegg kunne vært spist!

16

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt Verden over finnes det millioner av frivillige søppelryddere og mange engasjerer seg gjennom å delta i ulike adopsjonskonsepter.

Ved å adoptere en strand, en elv, en øy, et vassdrag eller et annet område i eget nærmiljø tar de vare på dette gjennom å rydde jevnlig og forebygge slitasje og forsøpling.

Skrevet av Hold Norge Rent HAWAII, USA Adopt a Beach Lenke til nettmagasin: Gjennom Adopt a Beach samler den ideelle or­ ganisasjonen Pacific Whale Foundation inn data fra alle ryddeaksjonene som utføres gjennom programmet. De frivillige må binde seg for et år av gangen og rydde den adopterte stranden fast hver måned, samt sende inn skjema og foto fra hver aksjon.

TEXAS, USA Adopt-A-Beach Myndighetene i den amerikanske delstaten startet Adopt-a-High­ way i 1985, og året etter fulgte de opp med Adopt-A-Beach. Siden har mer enn 553 096 frivillige ryddet 17 812 km med strender.

PUERTO RICO Programa Adopte una Playa Programa Adopte una Playa ble etablert gjennom myndighetene i Puerto Rico i 1999 og er tillagt ­Institutt for natur- og miljøressurser.

Søkere velger selv aktiviteter og antall ­ryddeaksjoner mot et mål om å opprett­holde og gjenopprette den naturlige skjønnheten til strendene i Puerto Rico.

17

NORGE Min bit av Norge Min bit av Norge er en nasjonal ordning i regi av Hold Norge Rent. Ordningen ble startet i 2017 under navnet Adopter en strand, og hver adopsjonsgruppe skal rydde et fast område minimum tre ganger per år, ­opprette ryddeaksjoner og registrere søppelet de finner på ryddenorge.no eller i Rydde-appen.

VIETNAM Adopt a spot Vietnam Adopt a Spot Vietnam er et initiativ som legger til rette for at næringslivet kan være med å rydde søppel. Bedrifter som deltar binder seg til å være vertskap for minst fire ryddeaksjoner over en 12 måneders periode, samt at én av aksjonene utføres på den årlige Clean Up Vietnam Day.

SPANIA Adopció de Platges Da foreningen GOB Menorca (Balearic Group of Ornithology and Defence of Nature) lanserte sitt adopsjonsprogram i september 2020 ble det på under en måned adoptert 90 strender fordelt på 79 grupper og 800 frivillige. De frivillige må rydde minst fire ganger i året.

SØR-AFRIKA Operation Clean Spot

AUSTRALIA Adopt a Spot Australia har adopsjonspro­ grammer for strender, men det er også mulig å adoptere steder som ikke er langs kysten. Adopt a Spot er i regi av myndighe­ tene i Western Australia og Keep Australia Beautiful.

Innbyggerne oppfordres til å adoptere sin favorittplass uavhengig om det er i nær­ heten av vann, i byen eller i bushen.

Operation Clean Spot er et innovasjonsprosjekt i regi av Sustainable Seas Trust som har et ambisiøst mål om rydde Nelson Mandela Bay for 90 % av søppelet der. Ved at organisasjoner, privatpersoner og skoler adopterer områder, er målet at søppelet skal ryddes på land før det havner i havet.

TAKK TIL ALLE SOM RYDDER!

Vi holder strender og naturen på Haugalandet ren

UTSIRA KOMMUNE

18

Prosjektleder Heidi Gromstad rydder kysten i Vadsø sammen med Inger Unstad fra Vadsø Atletklubb sensommeren 2021.

Foto: Kine Lillerud

19

Arctic Cleanup Sommeren 2021 gjennomførte Finnmark Friluftsråd og Veraldarvinir - Worldwide Friends (Island) de første ryddeaksjonene i Arctic Cleanup, og i 2022 er også aktører i Alaska og Canada klare for å bli med på denne arktiske dugnaden.

Skrevet av Lise Gulbransen

Arctic Cleanup er en inter­ nasjonal dugnad for å rydde marin forsøpling langs kysten iA ­ rktis. Prosjektet er et sam­ arbeid mellom Hold Norge Rent, Ocean Conservancy og lokale ryddeaktører i hele regionen. Økt ryddeaktivitet Rydding i Arktis er krevende.

Planlegging, organisering og gjennomføring av aksjoner i denne delen av verden krever kompetanse og ressurser blant annet knyttet til HMS, transport og avfallshåndtering.

- Målet med Arctic Cleanup er å legge til rette for økt rydde­ aktivitet i regionen. Prosjektet skal også hente inn og formidle kunnskap om utfordringer og behov knyttet til rydding

id ­ enne typen områder, sier prosjektleder Heidi Gromstad.

Store mengder søppel Deler av Arktis er svært foru­ renset, og for å redusere til­ siget av forsøpling, er det ­behov for mer kunnskap og økt bevissthet om kilder og årsaker til forsøplingen.

- Arctic Cleanup skal også ­legge til rette for innhenting av mer kunnskap om forsøpling i regionen gjennom kartlegging og folkeforskning, forteller Gromstad.

Under pilotene i 2021 ble det samlet inn 2 660 kilo i Finnmark og 900 kilo på Island, og folke­ forskningen viser at forsøpling fra næringsvirksomhet (fiskeri) dominerer.

Verner om kystkultur

Lokal involvering Arctic Cleanup gjennomføres av aktører med en lokal fo­ rankring, og målet er både å mobilisere flere frivillige og å involvere lokale myndigheter og næringsliv.

I år trekker Ocean ­Conservancy lokale aktører i Canada inn i prosjektet, og i Alaska skal ­lokale aktører blant annet ­rydde på den svært avsides­ liggende øya Saint Paul.

Arctic Cleanup inngår som en del av Arktisk råds Regional ­Action Plan on Marine Litter under PAME (Protection of the Arctic Marine Environment).

Takk for at du kildesorterer!

20 Topp tre funn i Finnmark FUNN ANTALL

ANDEL

EPS < 2.5 cm

500

17,9 %

Line og tau over 50 cm

320

11,4 %

Drikkeflasker (plast)

297

10,6 %

Organisasjonen Worldwide Friends rydder for Arctic Cleanup på Island sommeren 2021. Foto: Worldwide Friends.

Norrøna er en viktig bidragsyter til Arctic Cleanup: – Våre kunder er engasjert i problematikken rundt ­marin forsøpling, og vi er glade for å kunne bruke deres ­engasjement til å støtte Hold Norge Rents arbeid med å få etablert et ­system for frivillig strandrydding i Arktis, sier Norrønas ­markedsansvarlig Martin Lien.

I Berlevåg stilte lokale frivillige opp i regi av Berlevåg kommune for å rydde i august 2021. Foto: Berlevåg kommune.

21

Du kan stille over

320 0

klima- og miljøkrav til mer enn

400

varer og tjenester via

1

enkelt merke.

Det er vanskelig å vite hva som er det mest miljøvennlige valget. For hva er viktigst? Klima, miljøgifter, biologisk mangfold eller overforbruk av ressurser?

Alt må til i overgangen mot en mer sirkulær økonomi. Svanemerket er en helhetlig merkeordning som vurderer alle relevante miljøproblemer i livssyklusen.

Bare varer og tjenester som oppfyller alle våre strenge krav til klima, kjemikalier og bærekraft klarer å bli sertifisert.

Svanemerket Vanskelig å få. Enkelt å velge.

Nordens offisielle miljømerke

22

Jorda rundt

TYSKLAND I Tyskland blir plast­ problematikken formidlet gjennom Plastisphere-­ podkasten i regi av frilans­ journalist Anja Krieger.

Hun vier nå hele sin tid til ­miljøspørsmål.

Samtidig som forsøplingsproblemene vokser, d ­ ukker det også opp nye og oppfinnsomme løsninger og ­initiativer. Her er noen av våre favoritter.

Skrevet av Magne Hagberg

MALI I Mali er Strømmestiftelsen i gang med et prosjekt for å bidra til mindre søppel og skape ­arbeidsplasser.

Målet er å støpe om ­innsamlet plastforsøpling til ­skolepulter.

STORBRITANIA WRAP UK og Eunomia har gjennomført en studie som setter en kostnad på forsøpling fra ­emballasje.

Dermed har ­myndig­hetene et solid grunnlag for å ­inkludere kostnaden ­knyttet til forsøpling fra emballasje i produsent­ ansvaret.

INDIA Organisasjonen ­Chintan i India håndterer over 30 tonn søppel hver dag i Delhi-regionen og jobber med lokale søppelplukkere og g ­ jenvinnere. Chintan jobber også med forebyg­ ging av forsøpling ved å gi bedrifter opplæring i ­avfallshåndtering.

USA USA har også en po­ pulær podkast som setter ­fokus på plast. Denne heter Plastics over Peo­ ple og ser også samfun­ nslag og etnisitet i en ­miljøsammenheng.

PANAMA Clean Currents Coalition jobber for å få tak i plasten i elver før denne havner i havet, og organisasjonen har blant annet fått på plass avansert elverydde­ teknologi i Diaz-elven i Panama.

ITALIA I Italia har Ellipses Earth testet en droneteknologi i byen Sorrento. Målet er å finne forsøplede områder som grunnlag for å utvikle tiltak og i neste omgang måle effekten av disse.

Dette er kostbar ­teknologi, men aktiviteten skal gi ­besparelser gjennom mer effektiv rydding og fore­ byggende tiltak.

Vi skal gjøre det enklere å ta miljøvennlige valg www.sb1.no

Rådhusgaten 25, 0116 Oslo • Tlf. 22 40 15 00 www.rederi.no

23

Vi takker våre ­samarbeidspartnere for støtten!

Grønt Punkt Norge AS sørger for finansiering av retur­ordningene for plast-, metall-, og glass­ emballasje, ­emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. Vi er stolte over å være en viktig bidragsyter til Hold Norge Rents arbeid med ­forebygging og opprydding av plastforsøpling.

Sirkel bidrar til å bekjempe marin forsøpling ved vår årelange støtte til Hold Norge Rent sitt viktige arbeid. Lykke til videre!

Omhu ønsker å legge til rette for et mer bære­ kraftig forbruk, med et formål om å verne men­ nesket og miljøet. Små skritt kan utgjøre store forskjeller, som ved å plukke med deg våre Omhu håndprodukter fra butikken. Derfor er Omhu stolt partner av Hold Norge Rent og deres viktige arbeid mot forsøpling. For hvert Omhu produkt som selges donerer vi 1% til Hold Norge Rent.

Plukkposen er en praktisk og miljøriktig ­gjenbrukspose som er laget så du kan ta med deg søppel du kommer over i ­hverdagen.

Det vi gjør hver dag, skaper endring.

Apple og Eplehuset tar miljø på alvor!

Vi s ­ tøtter Hold Norge Rent sitt arbeid og alle våre ­avdelinger er også utleveringssteder for ­ryddepakker.

Ragn-Sells legger til rette ved å ta imot avfall fra ­ frivillige ­gratis på alle våre anlegg. Vi ­støtter ­festivaler og ­arrangement som har marin forsøpling på dagsorden.

Skagerak Energi heier på arbeidet Hold Norge Rent gjør for havet. Gjennom vår støtte til arbeid mot marin forsøpling tar vi ansvar for problemet.

Vi må ta vare på havet!

Forsøpling hører ikke hjemme i naturen. Derfor jobber N ­ orrøna sammen med Hold Norge Rent for å sikre sporløs ferdsel.

Gjennom verdens beste og mest effektive pante­ system bidrar vi til at 99 % av boksene og 98 % av flaskene samles inn via pantesystemet og de kommunale innsamlingsordningene, og ikke ­havner på avveie og finner veien til havet.

Vi applauderer det viktige arbeidet Hold Norge Rent gjør. ­Derfor kan våre Yng-kunder velge å donere 300 kr i året til Hold Norge Rent som en inkludert fordel i abonnementet ­deres. Vi har mange miljøengasjerte kunder, og håper at enda flere vil være med å bidra i fremtiden!

Hold Norge Rent støttes også av Norges Sjømatråd

· Concept: JS Media Tools A/S · 111577 · www.jsnorge.no

Vil du ta vare på en bit av Norge?

I ordningen Min bit av Norge kan alle adoptere en strand, en elv, en øy, et vassdrag eller et område i sitt nærmiljø og ta vare på dette gjennom rydding og forebygging av slitasje og forsøpling.

Min bit av Norge Se holdnorgerent.no/minbitavnorge for mer informasjon