Hold Norge Rent-magasinet 2019

MAGASIN Møt lederen av det nye senteret for oljevern og marint miljø Side 12–13

Kjemper mot forsøpling i innlandet, side 6–7

Bedrifter om nullvisjonen, side 11 og 18

Veien til en bindende­ internasjonal avtale, side 14–15

2

VI ARBEIDER FOR

ET RENT HAV • Kunnskapsportal • Pådriver nasjonalt og globalt for opprydding og forebygging av marin plastforsøpling • Utvikling av teknologi og metoder • Innovasjon og samhandling

www.marintmiljo.no

se det store i det små. sorter. vesar.no

3

INNHOLD Utgiver: Hold Norge Rent Redaktør: Kine Martinussen Prosjektleder: Kine Martinussen I redaksjonen: Kine Martinussen Lise Gulbransen Fanny Pindsle Joachim Engelstad

Utgivelsestidspunkt: Februar 2019 Redaksjonen avsluttet: 30. januar 2019 Annonser: JS Norge Layout: JS Norge Trykk: RKGrafisk, Oslo Forsidebilde: Kjetil Hansen Foto side 3: Bo Eide, Andreas Winter, Fanny Pindsle

Jubileumsår med bismak

5

Innlandskysten, en ofte glemt perle

6

Vi rydder strendene i Hordaland

8

Slik bekjemper Bergen plastproblemet i 2019

10

Bedrifter om nullvisjonen

11

Et senter for samhandling og innovasjon

12

Mot nyere tider

14

Slettaa Dykkeklubb

16

Bedrifter om nullvisjonen

18

Aktiviteter / Våre samarbeidspartnere

19

Adresse: Nedre Vollgate 9, 0158 Oslo Telefon: 400 01 438 E-post: post@holdnorgerent.no Nettside: holdnorgerent.no Om Hold Norge Rent Hold Norge Rent er en ideell forening som arbeider mot forsøpling. Foreningen skal både forebygge at avfall kommer på avveie og bidra til opprydding av avfall som er kommet på avveie.

Disclaimer Hold Norge Rent er ikke ansvarlig for ytringer, feil, utelatelser eller unøyaktigheter i innlegg og artikler skrevet av eksterne bidragsytere.

4

Vi er med og

rydder norge!

samarbeidspartner Til hold norge rent

Vi er med på å holde Norge Rent!

SALT kunnskap - friske idéer Vi gir faglige råd om marin forsøpling www.salt.nu

Avfall Sør tilrettelegger for gjennomføring av ryddeaksjoner på land, langs vassdrag og innsjøer og ved kysten, i samarbeid med eierkommunene. www.avfallsor.no

5

Jubileumsår med bismak Mens Norges frivillige ryddere vasser i garnrester, plastkanner, pakkebånd og EPS, er det et paradoks at verden kan se tilbake på flere tiår med initiativ mot forsøpling både til lands og til vanns.

Hvordan kan vi komme i mål?

Forsøpling er ikke et nytt problem ­verken i Norge eller i resten av ­verden, og opp gjennom årene har vi tatt ­utallige initiativ mot forsøpling både lokalt, nasjonalt og globalt.

Her hjemme tok Norges Vel initiativet til den aller første Hold Norge Rentaksjonen allerede for 50 år siden.

Målet var å fremme bedre hygiene og naturvern langs landeveiene, og hvert år i perioden 1969 til 1977 ble Hold Norge Rent-aksjonen gjennomført i alle Norges fylker.

Etter mange års pause, ble ­Hold ­Norge Rent-kampanjen relansert i 2004. Denne gangen var det avfallsbransjen i regi av Norsk Renholdsverks Forening (i dag Avfall Norge) som tok initiativet, fordi forsøpling ble sett på som et økende problem. I år fyller denne ­relanserte versjonen av ­ Hold Norge Rent 15 år.

I november 2014 tok Hold Norge Rent endelig skrittet fra kampanje til ­organisasjon på initiativ fra Avfall Norge, Grønt Punkt, LOOP, ­Lofoten avfallsselskap, Friluftsrådenes Landsforbund og Ragn-Sells. Dermed

ble dagens ideelle forening født, og i år kan vi feire 5-årsjubileum som ­selv­stendig medlemsorganisasjon.

Samtidig med vårt 5-, 15- og 50-årsjubileum kan vi også feire at ­engasjementet mot forsøpling er større enn noensinne.

I fjor ble det registrert over 140 000 frivillige ryddere i Hold Norge Rents ryddeportal, mediene var daglig fulle av innslag om forsøpling gjennom hele året, og næringslivet begynte for alvor å sette arbeid mot forsøpling på egen dagsorden.

Globalt har verdens ledere blitt enige om en nullvisjon mot plast i havet, og en internasjonal avtale ser ut til å være innen rekkevidde.

„

Lise Gulbransen Daglig leder Hold Norge Rent Men Hold Norge Rent jubilerer ­likevel med en bismak. Etter 50 år med innsats er avfall på avveie fortsatt et stort problem her hjemme, og på verdensbasis er forsøplingen verre enn noensinne.

Hvordan kommer vi i mål? Vel, Hold Norge Rent skal i hvert fall ­fortsette å kjempe for et søppelfritt Norge ­sammen med våre medlemmer, våre samarbeidspartnere og Norges ­fantastiske frivillige ryddere.

Sammen kan vi endelig sørge for at vi ikke trenger aksjoner i 50 år til

6

Innlandskysten, en glemt perle Forfatter: Johannes Wahl Gran, Naturvernforbundet i Lillehammer

Innlandet er mer enn skog, fjell og ulv.

Det er også Mjøsa, Gudbrandsdalslågen, Vorma og Glomma. Til sammen utgjør disse vannene en lengde på 973 km én vei, uten holmer, nes eller lignende. Og de utgjør en forbindelse til Skagerrak fra henholdsvis Tydals­fjellene i Trøndelag og Dovrefjell. Hvis vi ser for oss en imaginær linje med ­Innlandsvannet, strekker det seg omtrent fra Lindesnes i sør til Mosjøen i Nord-Norge. Til sammenligning er Norges saltvannskyst 2 532 km uten fjorder.

Innlandskysten fortjener mer oppmerksomhet i sammenhenger der det snakkes om strandrydding, forsøpling langs kysten eller avfall på avveie som utgjør en risiko for et akvatisk økosystem.

Gjennom 2018 har ­Naturvernforbundet sammen med blant annet Hold Norge Rent satt problematikken på dags­orden ved flere anledninger. Vi har jobbet praktisk med dette ved to ­aksjonsuker, og vi har strakt ut en hånd til både privatnæringen, det o ­ ffentlige, bondenæringen og ­andre frivillige organisasjoner. Bare i ­Lillehammer har vi involvert over 40 andre organisa­ sjoner, noe som har engasjert flere enn 2000 strandryddere blant byens knapt ­ 30 000 innbyggere. Sammen har vi håndplukket over 9000 ­­ kg avfall på avveie innad i ­kommunen. Alt avfallet har vært i­ en avstand på noen titalls meter fra ferskvannet.

I tillegg har vi funnet kuriositeter som ­ulovlige fyllinger, hvitevarer, olje- og dieselfat, båter og biler – for å nevne noe.

I innlandet kan vi ikke skylde på at ­plastavfallet kommer fra asiatiske land, er utslipp fra skipsfart eller er brakt hit av ­tsunamier. Alt avfall på avveie stammer fra oss nordmenn, den ellers populære turistnæringa og matproduksjon.

Tre gode grunner til å engasjere seg i ­rydding langs Innlandskysten: ■ 1. Innlandet har flere verdifulle ­deltaer.

Kantsonen mellom land og vann er ­essensiell for ulike dyrearter, ­spesielt for fuglelivet. I Lillehammer har vi Lågen­deltaet med over 220 unike fuglearter. Dette ­deltaet er ett av flere som årlig rammes hardt av flommer fra Gudbrandsdalen og Gausdal.

engasjementet og avfallet fortsatt er der. Det er helt nødvendig å rydde opp etter tidligere synder, men det er desto viktigere å forebygge avfall på avveie.

Sammen skaper vi den holdnings­endringen, bevisst­gjøringen og m ­ obiliseringen som trengs. L ­ andsdekkende kampanjer som ­Strandryddeuka og Hold høsten ren, er gode bidrag til nettopp dette. Når gode krefter samles, skjer endringene.

■ 2. Innlandskysten ligger mange steder svært nært bilveier. Blant annet ­fylkesvei 33, E6, riksvei 2, riksvei 4, med flere tusen ­reisende i døgnet. Funn fra Hold Norge Rent indikerer at områder tilrettelagt for motorisert ferdsel, forsøples i større grad enn områder uten bilvei.

■ 3. Strandrydding kan være sosialt, hyggelig og morsomt, men det er også et direkte og viktig bidrag i kampen for å holde Norge rent.

2018 har for meg vært året der avfall på avveie i Innlandet fikk nasjonal oppmerksomhet. Vi må lykkes med å fortsette med det gode arbeidet gjennom 2019.

Erfaringer tilsier at både ­nødvendigheten,

Med ønsker om et alle tiders ­strandryddeår på vegne av Naturvernforbundet, Johannes Wahl Gran

7

■ Mjøsa: 117 km ■ Gudbrandsdalslågen: 204 km ■ Vorma: 32 km ■ Glomma: 620 km ■ 973 km én vei ■ 1 946 km t/r ■ Kystlinje uten fjorder: 2 532 ■ Kystlinje med fjorder: 28 953 Kilde: Wikipedia, SNL og NOF

8

Vi rydder strendene i Hordaland Forfatter: Gudrun K. Fatland, Bergen og Omland Friluftsråd

Hordalandsmodellen Samhandling og Kommunikasjonsmodell Eierløst marint avfall

Regional versjon – Beskriver hvordan BOF arbeider p.t.

Kommuner Forsknings- ins tusjoner, Havforskningsinst., Uni Research, Meteorologiskinst., CMR, Norce, Veterinærins tu et m/flere

------------------------Interkom. Selskaper, Havnevesenet m/flere

Senter for oljevern og marint miljø

S else: Kystsogebekene

Frivillige personer, organisasjoner og bedri er.

KNBF- Vest, Norges Miljøvernforbund, Clean Shores Global, Naturvernforbundet, Neptun Pensjonistklubb, Vi rydder Askøy, NJFF, TAM, Coasteering, FN- Sambandet, Norges Dykkerforbund, Bærekra ig Liv, Frem den i våre hender.

Redningstjenesten, lokale dykkerklubber, The Plas c Whale Heritage,

Kommunale og private renovasjonsselskaper FjellVAR, BIR, NGIR, IHM, Ragn-Sells AS, Norsk Gjenvinning

Kystverket IUA

Bergen og Omland Frilu sråd

Oppdre s aktører Lerøy Seafood, Blom fiskeoppdre , Telavåg fiskeoppdre , Marine Harvest

Frilu sråd -------------Skjærgårdstjenesten

m/flere

Prosjekt eierløst marint avfall

Media, sosiale media

Hold Norge Rent

Voss IL, Hordaland Idre skrets, Hordaland Seilkrets, m/flere

Miljødirektoratet Klima- og miljødepartementet Samferdselsdepartementet

Avinet, BarentsWatch Kart, metodeutvikling

Næringsliv, teknologi, innovasjon. Haltenbanken design, Innovasjon Norge, Human Innova on, UNGT Entreprenørskap

Utdannelsesins tusjoner UiB , Skoler, barnehager m/flere

Fylkeskommune, Vestlandsrådet

Forsvaret, Forsvarsbygg, Poli , Brannvesen

Fylkesmannen

Formidlingins tusjoner, museum m/flere

Utarbeidet med midler i fra Miljødirektoratet www.miljodirektoratet.no

«Vi rydder strendene i Hordaland» er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Bergen og Omland Friluftsråd, KNBF-Vest, IHM, FjellVAR, NGIR og BIR. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet.

Vi rydder strendene i Hordaland ble etablert i 2015 og har bidratt til å skape et stor e ­ ngasjement mot marin forsøpling i regionen. I 2017 samlet prosjektet inn over 250 tonn eierløst marint avfall i regi av våre fantastiske frivillige, og i 2018 ble det samlet inn vel 200 tonn fra øyer, strender og havbunnen i fylket.

Aktørene har etablert en egen modell for organisering av prosjektet. Denne modellen har vi gitt navnet «Hordalandsmodellen».

Hordalandsmodellen skal danne grunnlaget for å nå vårt felles mål om en nullvisjon for tilførsel av plast til havet.

Alle partnerne i prosjektet har en viktig funksjon, og modellen belyser aktørene som er avgjørende for å oppnå resultatene som vi har nådd sammen med alle som har bidratt.

Prosjektet knytter seg til transport og inn­ levering av eierløst marint avfall, koordi­ nering av ryddeaksjoner og kartlegging av avfall i forbindelse med rydding.

Vi arbeider også med forebyggingstiltak, metodeutvikling, strandrydding, bunn­

rydding, informasjonstiltak og i­nnsamling og håndtering av eierløse kasserte fritidsbåter. Vi tilpasser modellen etter hvert som vi lærer mer, og den er stadig i utvikling og endring. Vi arbeider på flere nivåer og tverr­faglig, og BOF fungerer som samhandlings­senter og knutepunkt for blant annet kommunikasjon, organisering, koordinering, tilrettelegging og formidling, Vi rydder strendene i Hordaland videreføres og utvides i 2019, og H ­ ordalandsmodellen er i kontinuerlig utvikling. Dette er en modell som kan overføres lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Flere aktører har valgt å ta modellen i bruk.

Vi i BOF håper arbeidet som gjøres kan inspirere andre.

9

Et samarbeid mellom avfallsselskapene i Midt-Norge!

Mørk blå: PMS 301 EC CMYK 100 - 58 - 0 - 5 Lys blå: PMS 292 EC CMYK 50 - 14 - 0 - 0

Forvaltning IKS

Increo leverer gode brukeropplevelser og resultater innen:

- det naturlige kretsløpet

web design netthandel apps digital synlighet

www.resy.no

increo.no

Bli medlem holdnorgerent.no/bli-medlem/ Vi støtter Hold Norge Rent og takker for innsatsen!

www.drikkeglede.no

10

Slik bekjemper Bergen plastproblemet i 2019 Tekst: Håvard Prestegården Hva kan en kommune gjøre for å bremse et av våre ­verste miljøproblem? Bergen er en stor kommune med ­muskler til å gjennomføre mange ­prosjekter og tiltak.

Etter at politikerne i byen vedtok en egen tiltaksplan mot plast og marin forsøpling i 2018, er dette noen av de viktigste ­prosjektene de jobber med i dag: ■ Kutte plast internt For Bergen kommune er det viktig å være et troverdig forbilde for andre virksomheter.

– Til nå har vi vært opptatt av strandrydding og å kaste mindre plast. Fremover må vi bli mer opptatt av kildene. Plasten i seg selv er fantastisk, men vi trenger et smartere plastforbruk. Vi skal kjøpe mindre plast, og plasten vi bruker må være satt sammen slik at den er lett å resirkulere, sier Håvard Bjordal i Klimaseksjonen i Bergen kommune.

Det blir i 2019 stilt strengere innkjøpskrav, og politikerne skal behandle en sak om kutt i plastbruk. Målet er å jobbe mer systematisk med å begrense plastbruk så mye som mulig.

– Vi bruker overraskende mye penger på plast, for eksempel til engangsservice. Vi må spørre oss om det er nødvendig, sier Tanja Seland Forgaard i Klimaseksjonen.

■ Barn og unge I tillegg til den vanlige undervisningen i skolene har Bergen flere enkeltprosjekter der barn og unge er målgruppen. Elever ved Rothaugen skole har siden 2017 jobbet med prosjektet “Slurpen”, som er

HOPP I HAVET: Mange skole- og barnehagebarn i Bergen er med på aktiviteten coasteering. Der lærer de om marin forsøpling samtidig som de har det gøy med å være i sjøen.

Foto: Coasteering.no

en oppsamler for søppel i havet, en såkalt port bin. Elevene deltar i innsamlingen og ­analysen av avfallet. En annen aktivitet ser du på bildet på denne siden er ­coasteering.

Her blir barn i barnehager og skoler kjent med havet på en fysisk måte.

– Det handler om å være i havet, leke, lære, mestre og ha positive opplevelser med fokus på marin forsøpling, sier Gudrun Fatland i Bergen og omland friluftsråd.

– Tanken er at det en er glad i, tar en også vare på, sier Fatland.

■ Samarbeid med næringslivet Bergen deltar blant annet i innovasjons­ prosjektet Circular Cleanup, sammen med Norges Rederiforbund, WWF og en rekke bedrifter.

– Målet er å finne løsninger for effektiv rydding av plast i havet, sier Andreas Grimen i Næringsseksjonen i Bergen kommune.

– Vi har begynt med å få frem alle ideene vi greier, både umulige og mulige. Så jobber vi videre med noen av ideene. En av dem er en flytende miljøstasjon. Vi har lyst til å se om dette er noe båtfolket vil ta i bruk, sier Grimen.

Prosjektet skal være ferdig i mars. Håpet er at en da kan presentere flere ulike løsninger som er klare for testing.

■ Forskning “Urban mikroplast” er et forskningsprosjekt der flere avdelinger i kommunen jobber sammen med forskningsselskapet NORCE. Målet er å kartlegge hvordan mikroplast sprer seg i bymiljøer, hvor den kommer fra og hvor store mengder som havner på ­avveie. Til nå har en i stor grad måttet basere seg på antakelser, og noe ­tilsvarende ­forskningsprosjekt er aldri tidligere blitt gjort.

– Dette vil bidra til å tette kunnskapshull, slik at det blir lettere å sette inn effektive tiltak. Prosjektet er banebrytende når det gjelder å sjekke hittil uutforskede områder for mikroplast, som for eksempel luftfilter, sier Håvard Bjordal i Klimaseksjonen.

Det er et mål med prosjektet å bidra til å stoppe plastforurensing både nasjonalt og internasjonalt.

N U L LV I S J O N E N

– hva gjør vi?

Vi har spurt flere store aktører om hva de gjør for å hindre eller rydde opp i marin forsøpling.

NORSK GJENVINNING Hvilke tiltak har dere gjort for å redusere forsøpling? Vi jobber ­systematisk med å bygge ned varelagrene våre over tid. Langsiktig visjon er at vi ikke skal ha et lager, men en flyt gjennom ­anlegget. I tillegg sikrer vi ved å etablerer fysiske barrierer for flyveavfall samt at vi har gode rydderutiner.

Hvilke råd har dere til andre som vil motvirke forsøpling? Kartlegg alle kildene.

Begynn med det enkle og bygg opp derfra.

Hva ser dere på som den største forsøplingsutfordringen for deres ­bransje? Useriøse aktører som ikke tenker helhet og compliance.

Begynn med det enkle og bygg opp derfra.

­­?

11

Adis Cengic

„

Fabrikksjef på Groruddalen miljøpark

OSLO HAVN Hvilke tiltak har dere gjort for å ­redusere forsøpling? Oslo Havn KF jobber hver dag for å redusere utslipp til luft, vann og grunn. Vi holder havna ren og ryddig, og tømmer søppelkassene vi har plassert langs hele havnepromenaden.

Vi utvikler og tar i bruk ny teknologi som er mer effektiv for miljøet. Derfor vil vi kjøpe «Big Belly» - søppelkasser som er lukket og sier ifra når de er fulle. Det er smart på varme sommerdager med mye folk i havna, og med så stor kapasitet blir det mer ­søppel i dem og mindre i vannet.

Oslo Havn er en av de første i verden til å bruke undervannsdroner for en mer effektiv opprydning av havneområdene.

Vår miljøbåt plukker årlig opp mange tonn søppel fra sjøen, og vi jobber for at den blir elektrisk.

Vi har også satt ut en flytende, ­automatisk søppelsamler ved rådhusbrygga, og flere er på vei. I tillegg er vi aktive gjennom Oslo Havns årlig ryddeaksjon i havna.

Vi deltar også i ryddeaksjonene i Oslo kommunes prosjektgruppe «Circular Clean Up» og er med dykkere under Passion for ­Ocean-festivalen.

Hva ser dere på som den største forsøplingsutfordringen for deres bransje? Sjøbunnen i Oslo havn er renere enn på 100 år etter en stor ryddejobb.

Utfordringen er å hindre at søppel fra byen finner veien til sjøen, via elver eller overvannsledninger. Den store byggeaktiviteten i sjøkanten er også en forsøplingskilde, selv om vi ser at utbyggerne er blitt flinke med gjerder og siltgardiner i sjøen.

Stadig flere mennesker finner veien til havnepromenaden for opplevelser, bading, kultur og friluftsliv. Da blir det enda viktigere at vi alle tar ansvar for å holde området rent. Husk at søppel blåser lett på sjøen.

Hvilke råd har dere til andre som vil motvirke forsøpling? Bruk hodet. Hjelp oss med å holde havnepromenaden og sjøen ren og pen. Søppel kaster vi i ­søppelkassen, eller tar med hjem.

12

Et senter for samhandling og innovasjon

Ann-Helen Ernstsen er oppvokst i en fiskerifamilie og trives godt om bord i båt.

Foto: Kjetil Hanssen

Senter for oljevern og m ­ arint ­miljø (SOMM) skal være et ­nasjonalt og internasjonalt ledende kompetansesenter for arbeidet med oljevern og mot marin plastforsøpling.

SOMM skal fremme best ­tilgjengelig vitenskapelig og ­erfaringsbasert ­kunnskap ­ og være en pådriver for ­utvikling av kostnadseffektive og m ­ iljøvennlige teknologier, ­metoder og tiltak for oljevern og mot marin forsøpling.

13

Ann-Helen Ernstsen leder en av Norges viktigste ­satsinger for et rent hav, og med sine kolleger inviterer hun oss alle til å samarbeide for å løse et stort problem sammen.

Senter for oljevern og marint miljø er et statlig organ, som ble opprettet i 2018 som et ledd i regjeringens arbeid for et rent hav. Senteret skal være et nasjonalt og ­internasjonalt kompetansesenter som har oljevern og marin plastforsøpling ­ som hovedsatsingsområder.

Hvilken rolle ønsker du at SOMM spille i årene fremover?

– Vi skal få de gode kreftene til å jobbe sammen. Det skal vi gjøre ved å koordinere innsatsen, samle kunnskap via portaler og invitere og legge til rette for samhandling og innovasjon.

– SOMM skal være med å bistå i ­arbeidet for et rent hav gjennom sirkulær ­opprydding, tverrfaglig samarbeid og ­koordinerende aktivitet.

Senteret åpnet 10. desember i 2018.

Hva er viktig for SOMM å prioritere i den førstetiden? – Vi fokuserer på å bli kjent i miljøene og med aktørene som finnes der, både ­innenfor oljevern og marin forsøpling.

Vi ønsker å skape gode samarbeidsflater, og vi skal finne vår rolle i det store bildet.

– Kart- og kunnskapsportal, god ­organisering i oppryddingsarbeidet av ­marin forsøpling, test- og FOU-fasilitet innen oljevern og marin forsøpling og ­etablering av gode samarbeidsarenaer er blant våre prioritere oppgaver.

Hva er viktigst akkurat nå for å ­bekjempe marin forsøpling?

– Det aller viktigste er å stoppe tilførselen av forsøpling til havet. Gjennom gode avfallssystemer, holdningskampanjer og bevisst­gjøring av produsenter og ­forbrukere er det mulig å få til viktige endringer i samfunnet.

Ernstsen vektlegger også viktigheten av å bekjempe landbasert forsøpling: – Regjeringen gjør i dag et offensivt og viktig arbeid mot forsøpling. Gjennom gode virkemidler og fortsatt stort fokus og ­satsing på forsøplingsproblematikken, tror jeg det er mulig å gjøre riktige og viktige grep.

– Norge må også forsøke å bistå til god avfallshåndtering globalt, og her ligger det større utfordringer.

VIL BRUKE OLJEVERNKUNNSKAP TIL Å BEKJEMPE MARIN FORSØPLING – Norge har bygget opp en oljevern­ beredskap med teknologi og en ­organisering som kan ha overføringsverdi til arbeidet med begrensning og ­opprydding av marin plastforsøpling.

– Slike synergieffekter kan omfatte ­samordning av systemer for oljevern­ beredskap og opprydding av marin plast, men også kunnskapsoverføring o ­g ­teknologiutvikling.

Kan ny teknologi spille en rolle?

- SOMM skal også være en arena for innovasjon, og teknologiutvikling kan hjelpe oss å løse mange utfordringer på en mer kostnadseffektiv, sikker og effektiv måte.

Her finnes uante muligheter.

FRIVILLIGHETEN – Frivillige gjør en enorm og viktig jobb med opprydding av marin forsøpling. Det store engasjementet bidrar til et viktig arbeid i form av opprydding, men også i form av fokus og bevisstgjøring på tematikken.

ENGASJEMENT FOR HAVET Ann-Helen Ernstsen tar med seg mange gode erfaringen inn i SOMM fra hennes tidligere stilling som havnesjef i Vestvågøy.

– Jeg har en allsidig maritim utdanning og erfaringsbakgrunn innen sikkerhet, teknologi, oljevern og beredskap og miljø. Jeg har hatt mange ulike jobber, men den røde tråden gjennom alt jeg har gjort er havet.

– Utfordringen med å bygge opp en ny etat, innenfor høyaktuelle og spennende temaer som jeg brenner for, var veldig fristende.

Hva motiverer deg?

– Motivasjon får jeg gjennom engasjerte, ambisiøse og faglige dyktige medarbeidere og samarbeidspartnere.

„

– Det er stor entusiasme og engasjement på alle nivå, både nasjonalt og globalt. ­Engasjementet og ambisjonsnivået ­motiverer og gir meg troen på at vi kan gjøre en forskjell.

Det aller ­viktigste er å stoppe ­tilførselen av forsøpling til havet.

14

Mot nyere tider

Hold Norge Rent har i flere år slått kreftene sammen med andre nordiske ryddeaktører.

Her fra en ryddeaksjon på Færøyene.

Foto: Kine Martinussen / Hold Norge Rent

Aldri har temaet marin forsøpling vært mer i vinden enn det er nå. Med Joachim Engelstad som ny påtroppende fagleder for hav og internasjonalt arbeid, ønsker Hold Norge Rent å bygge videre på engasjementet for å finne varige løsninger på miljøproblemet.

De siste årene har verden blitt konfrontert med «plasthvaler», skilpadder med sugerør i nesa og sjøfugl med dødelige ­mengder plast i magen, takket være dyktige ­aktivister og forskere som dokumenterte hendelsene og fikk bildene ut til skjermer over hele verden.

Samtidig forventer vi at p ­ lastproduksjonen vil øke 40 prosent de neste tiårene, og kun én femtedel av all plast globalt i dag resirkuleres. Kina og flere land i ­Sørøst-Asia setter ned foten etter å ha vært ­endestasjon for avfall fra den ­vestlige ­verden i flere tiår, og stenger eller ­begrenser importen av brukt plast.

Dette er et problem for plastmarkedet, men problemet er langt fra nytt.

Det har vært rapporter om «plastdyr» siden femtitallet. Siden åttitallet har forskere ­samlet seg for å samle den nyeste ­kunnskapen de hadde om p ­ roblemet. ­Carpenter og Smith var bekymret for plastpartikler og miljøgifter i den marine næringskjeden allerede i 1972. ­Globalt har verdens nasjoner forsøkt å ­lande effektive avtaler for å beskytte det ­marine miljøet både gjennom London­ konvensjonen (1972), MARPOL (1973) og i ­Washington-deklarasjonen (1995).

„

Men de har ikke lykkes med å dra i havn en bindende avtale som forplikter alle til å begrense forsøpling fra kilder på land.

Bevegelsen skal ha applaus for å ha løpt tidenes stafettløp gjennom årtier. Nå må vi stå klare og ikke miste pinnen.

Endelig i 2017 ble FNs miljøforsamling enig om en nullvisjon for utslipp av plast til ­verdenshavene. I den identifiserer de bedre avfallshåndtering som det viktigste tiltaket.

De ble også enige om å ­jobbe for en global ­juridisk bindende avtale mot marin forsøpling.

Et snaut år senere vedtok EU med overveldende flertall et omfattende forbud mot engangsartikler av plast, og den norske regjeringen bevilget nylig 1,6 milliarder kroner over de neste fire årene for å styrke avfallshåndteringen i utviklingsland.

Et hundretalls nasjoner har til nå innført eller utreder helt eller delvis forbud mot engangs­artikler av plast. New Zealand, Kenya, Costa Rica, Zimbabwe og Vanuatu har føyet seg til en lengre liste nasjoner som tar grep for å redusere tilsiget av plastsøppel. Storbyer går også foran, deriblant millionbyene Mumbai og Montreal.

I den private sektoren føyer flere selskap seg til kampen, deriblant American Airlines og Starbucks som har forpliktet seg til å redusere bruken av engangsplast. H&M, PepsiCo og Coca-Cola har gjennom initiativet New Plastics Economy Global Commitment forpliktet seg til å redusere plastforurensning.

Mennesker verden over sier at nok er nok.

I Norge var over 140 000 frivillige ute i 2018 for rydde opp i forsøpling, og hadde selskap av mange lignende initiativ ellers i verden.

Med egen fagleder for hav og i­nternasjonalt arbeid ser Hold Norge Rent frem til å fortsette denne kampen sammen med våre medlemmer og strategiske samarbeids­ partnere i inn- og utland, og ser frem til flere store gjennomslag i årene fremover.

15

Som marinbiolog er det særlig uro­ vekkende å se dyregrupper med evolusjonær historie som strekker seg flere titalls millioner år tilbake, bli truet av et produkt som har vært masse­produsert i mindre enn et århundre.

Joachim Engelstad Fagleder hav og internasjonalt arbeid Hold Norge Rent

Selv om alle disse hendelsene gir gode grunner til optimisme, må vi sørge for at de har lang­ varig effekt. Men én ting er s ­ ikkert – ­engasjementet fra grasrot til ­generalforsamling har aldri vært sterkere.

Kine Martinussen Fagleder ­kommunikasjon Hold Norge Rent

Foto: Andreas Winter Fanny Pindsle representerte Hold Norge Rent på ungdomskonferansen til Our Ocean på Bali i fjor.

I 2019 kommer Our Ocean til Oslo.

Foto: Fanny Pindsle / Hold Norge Rent

Hold Norge Rents ryddegeneral Fanny Pindsle ryddet strender under Our Oceankonferansen i Bali i oktober 2018.

Foto: Fanny Pindsle / Hold Norge Rent

www.sjomatnorge.no

• Vi arbeider for rene strender og opprydding etter gamle miljøsynder i fjorder og havområder.

• Vi arbeider for bedre avfallsordninger og bedre håndtering av gammelt utstyr fra sjømatnæringen.

• Vi arbeider for å stoppe forsøplingen.

• Vi arbeider for et reint hav.

16

Slettaa Dykkerklubb har rekord i miljødugnad Slettaa Dykkerklubb i Haugesund har i løpet av 2018 ryddet mer avfall under havflaten enn noen annen dykkerklubb i Norge.

Leveregelen vår "Divers protect what they love" gjør at miljødugnadene og kampen mot spøkelsesteiner fortsetter like sterkt også i år, forteller styreleder Åge Wee. Med til sammen seks større og mindre ­undervannsdugnader har Slettaa Dykkerklubb vært den mest aktive miljøklubben i Norge i 2018: Totalt er 25,5 tonn avfall hentet opp av dykkere i klubben og øvrig hjelpemannskap etter å ha blitt dumpet på havet. Klubben har engasjert medlemmer i tiltak flere steder i Haugaland, og størst ­fokus har det vært på opphenting av ­skadelig avfall i Smedasundet i sentrum ­ av Haugesund.

Tonn på tonn med avfall Styreleder i Slettaa Dykkerklubb Åge Wee forteller om et unikt engasjement for den maritime miljøsaken i regionen.

En dykker på ryddeaksjon i Smedasundet Foto: Torbjørn Brekke

– Noe av det viktigste vi har gjort er å ta opp kampen mot passivt fiskeutstyr på havbunnen, så som spøkelsesteiner. I år er det fra vår klubb tatt opp over 100 tapte teiner i 2018 og vi kommer til å trappe opp dette arbeidet.

– På landsbasis er det totalt tatt opp nesten 6000 tapte teiner og dette er et utrolig viktig arbeid. Det er en levende krabbe i hver fjerde teine, og i hver tiende tapt skotteteine er der en levende hummer, så dette utgjør en enorm miljøutfordring.

Kostbare ryddeprosjekter Slettaa Dykkerklubb mottar støtte fra flere samarbeidspartnere og sponsorer, og fikk i år blant annet 58 500 kroner fra Norges Dykkeforbund i forbindelse med miljøtil­ takene som er gjort.

– Midlene er helt avgjørende for å få ryddet i havet.

– Å ta opp 25 tonn marint søppel k­ oster oss nærmere en halv million kroner i året. Det er kostbart å heve avfall fordi man trenger både beredskapsbåter og ­kraner på land, i tillegg til å få avfallet kjørt bort på en forsvarlig måte. Vi må også ha et høyt fokus på sikkerhet. Derfor er vi svært ­takknemlige for bidragene fra alle s­ amarbeidspartnerne. Samtidig ser vi ­nødvendigheten av tilfredsstillende ­offentlige tilskudd som kan gjøre dette bærekraftig på sikt, slik at vi kan opprettholde vårt høye aktivitetsnivå også i årene fremover, ­avslutter Åge Wee i Slettaa Dykkerklubb.

– I år har vi hatt større oppslutning rundt miljøsaken enn noen gang. Hele 380 frivillige, fordelt på dykkere og hjelpere på land, har bidratt til at enorme mengder avfall er plukket opp av havet og levert til avfallsmottak. Det har tatt hele 200 registrerte dykk å hente opp de 25,5 tonnene med avfall. Dette er betydelige volumer og noe vi selvsagt er veldig fornøyde med, forteller Wee. Ser vi alle dykkerklubber under Norges Dykkeforbund sin paraply, så er der i 2018 tatt opp over 170 tonn maritimt avfall. ­Dette er blitt mulig ved at over 2 250 ­dykkere og frivillige i 68 dykkerklubber har stilt opp over det ganske land.

Rogaland fylkeskommune sin Miljøpris til Slettaa Dykkerklubb. Fra venstre: Lars Einar Hollund, Slettaa Dykkerklubb, Fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal, Åge Wee, Slettaa Dykkerklubb og Tom Tvedt, Idrettspresident i Norges Idrettsforbund. Foto: Slettaa Dykkerklubb

17

Oslo Havn bruker smart, grønn teknologi for daglig rydding i havna.

Droner jakter søppel på sjøbunnen Miljøbåten Pelikan plukker tonnevis Flytende søppelsamler spiser avfall

Ren natur – store opplevelser Sammen rydder vi Norge

CoastalCare

NOVASOL.no

18

N U L LV I S J O N E N

– hva gjør vi?

Vi har spurt flere store aktører om hva de gjør for å hindre eller rydde opp i marin forsøpling.

UMOE Restaurants Hvilke tiltak har dere gjort for å redusere forsøpling? Et veldig konkret ­eksempel finner vi i to av våre restaurantkjeder Starbucks og Blender. Her gir vi avslag på take away-kaffe til de som har med seg egen kaffekopp. Vi selger også egne flerbrukskopper. Samtidig har vi dialog med våre leverandører hvor vi ser på mulig­ heter for å redusere volumet av emballasje.

Jeg tror disse prosjektene på sikt vil ha viktige bidrag i arbeidet med å redusere ­forsøplingen og avfall som er på avveie.

Den marine forsøplingen er et kjempeproblem som vi alle må ta ansvar for å løse, men da må vi også erkjenne at vi må stoppe tilsiget fra land. Jeg tror vi som bransje kan gi et stort samfunnsbidrag ved å redusere bruken av engangsartikler og sikre gode avfallsløsninger.

Hva ser dere på som den største forsøplingsutfordringen for deres bransje? Det er ikke lett nok for kunden å ta riktig valg. Vi jobber mye med å legge til rette for at våre gjester kan ta gode bærekraftige valg i våre restauranter.

Hvilke råd har dere til andre som vil motvirke forsøpling? Alle kan bidra hver eneste dag. Det er bedre å gjøre litt enn å ikke gjøre noe. Legg til rette for at ansatte og gjester kan bidra, og husk at søppel på avveie er verdier på avveie.

TINE

til materialgjenvinning øker. Vi har et godt samarbeid med Grønt Punkt Norge, og god informasjon om hvor og hvordan man resirkulerer har vært viktig. Nå blir det viktig å øke returtallene for vår plastemballasje og emballasje som typisk blir benyttet på våre «på farten»-produkter. Et viktig nytt tiltak her er at vi nå har fått pant på plastflasker med melkeprodukter.

Hvilke tiltak har dere gjort for å redusere forsøpling? TINE er en stor bruker av emballasje, og dette er nok den største kilden til forsøpling fra oss. Her er det to viktige ting å tenke på: Å benytte emballasje som egner seg for materialgjenvinning, og å gi forbrukeren god informasjon om hvordan emballasjen skal håndteres etter bruk.

I dag har vi høy returandel på store deler av emballasjen vår. Folk er flinke til å resirkulere drikkekartongene våre, og andelen

Bjørn Malm Leder Bærekraft TINE

„

Det siste året har vi jobbet veldig mye med å redusere bruken av engangsplast. I fjor besluttet vi at en rekke artikler i engangsplast skulle fases ut av våre restauranter, og det skapte stor begeistring både internt og hos våre restaurantgjester.

Hvis dere har ildsjeler og engasjerte i bedriften, bruk dem som inspirasjon.

Det må gis plass til å være innovative og tenke nytt.

TINE har også satt seg ambisiøse mål om å bruke mindre miljøskadelig emballasje: Innen 2023 skal vi kun bruke emballasje fra fornybare- eller resirkulerte råvarer.

­­?

Kenneth Tjønndal Pettersen

„

Konserndirektør kommunikasjon UMOE Restaurants

Vi jobber mye med å legge til rette for at våre gjester kan ta gode bærekraftige valg i våre restauranter.

Hva ser dere på som den største forsøplingsutfordringen for deres ­bransje? TINE har et økende volum produkter som blir spist «på farten», såkalte «on-the-go»-produkter. Her erfarer vi at en del av denne emballasjen litt for ofte ender i naturen eller som restavfall.

For å sikre mindre forsøpling, må vi legge enda mer ressurser i å opplyse forbrukeren om hvordan de skal resirkulere emballasjen, og samtidig legge til rette for at de kan gjøre det. Vi må øke innsatsen på innovasjon og utvikling. Vi må tørre å ta sjansen og være med på å utvikle nye emballasjetyper som er mere miljøvennlige.

Hvilke råd har dere til andre som vil motvirke forsøpling? Hvis dere har ild­ sjeler og engasjerte i bedriften, bruk dem som inspirasjon. Det må gis plass til å være innovative og tenke nytt. De løsningene du bruker om 10 år finnes ikke ennå, så folk må få lov til å utvikle dem.

Det er viktig å være langsiktig i ditt ­arbeid og stå i det, selv om det kan være ­vanskelig akkurat nå. Det lønner seg for alle til slutt.

19

VELKOMMEN TIL NYTT RYDDEÅR! Hold Norge Rent takker for innsatsen i 2018. Sammen med våre støttespillere ønsker vi velkommen til ryddeåret 2019!

«Før fuglene kommer» 2019 Allerede 18. februar starter årets rydding i områder som er viktig for hekkende fugl.

Kampanjen varer frem til ferdselsforbudet inntrer 15. april.

H o l d h ø s t e n re n 2 0 1 9 For fjerde år på rad inviterer Hold Norge Rent også til en ny ­dugnadsrunde på høsten i tilknytting til den internasjonale ­strandryddedagen. Hold høsten ren 2019 finner sted 9.–15. ­september.

Meld på din ryddeaksjon i Ryddeportalen.

For mer informasjon besøk våre nettsider holdnorgerent.no/hold-hosten-ren

Adopter en strand Viste du at fugler er en av dyreartene som rammes hardest av marin forsøpling?

Les mer på holdnorgerent.no/for-fuglene-kommer Ta kontakt på fanny.pindsle@holdnorgerent.no hvis du har spørsmål eller ønsker å bidra.

Strandryddeuka 2019 I år finner Strandryddedagen sted lørdag 4. mai og er en del av Strandryddeuka som starter mandag 29. april og avsluttes søndag 5. mai.

Adopter en strand er et helårstilbud til alle som ønsker å bidra ­regelmessig og kontinuerlig til rydding langs strender, øyer, vassdrag, innsjøer, stier m.m. Ønsker du å opprette adopsjonsgruppe?

Ta kontakt med fanny.pindsle@holdnorgerent.no

N o rd i s k s a m a r b e i d Hold Norge Rent deltar også i Nordic Coastal Clean Up som ­samler hele Norden til en felles dugnad mot marin forsøpling.

Dette samarbeidet videreføres i 2019, og Norge deltar blant annet gjennom Strandryddeuka.

Meld på din ryddeaksjon i ryddeportalen.

For spørsmål ta kontakt med Ryddegeneral Fanny Pindsle fanny.pindsle@holdnorgerent.no

HOLD NORGE RENTS SAMARBEIDSPARTNERE

Avfall Norge sin viktigste oppgave er å redusere marint avfall gjennom gode renovasjonsordninger og kunnskap om tekniske løsninger for opprydning og håndtering av avfallet.

Ragn-Sells legger til rette ved å ta imot avfall fra frivillige gratis på alle våre anlegg. Vi støtter festivaler og arrangementer som har marin forsøpling på dagsorden.

Grønt Punkt Norge er den største bidragsyteren til Hold Norge Rent. Vi drifter Plastreturs Miljøprosjekt som hvert år deler ut store summer til forebygging og opprydding av plastforsøpling.

Skagerak Energi heier på arbeidet Hold Norge Rent gjør for havet.

Gjennom vår støtte til arbeid mot marin forsøpling tar vi ansvar for problemet. Vi må ta vare på havet!

Sirkel bidrar til å bekjempe marin forsøpling ved vår årelange støtte til Hold Norge Rent sitt viktige arbeid. Lykke til videre!

Forsøpling hører ikke hjemme i naturen. Derfor jobber Norrøna sammen med Hold Norge Rent for å sikre sporløs ferdsel.

Coop Norge deler ut ryddeutstyr og bidrar med returpunkter for å tilrettelegge for at vi, sammen med kunder og medeiere, kan bidra i kampen mot avfall på avveie.

Gjennom verdens beste og mest effektive pantesystem bidrar vi til at over 97 % av boksene og 95 % av flaskene samles inn, og ikke havner på avveie og finner veien til havet.

holdnorgerent.no Plukkposen er en praktisk og miljøriktig gjenbrukspose som er laget så du kan ta med deg søppel du kommer over i hverdagen.

Det vi gjør hver dag, skaper endring.

PANT FOR HAVET

• 108646 • www.jsnorge.no

Som stolt hovedmedlem av Hold Norge Rent, ønsker vi å takke alle dere som jobber for å holde havet rent.

Pant alt. Det har en verdi.