Hold Norge Rent-magasinet 2018

MAGASIN

Strandrydding i Alaska 14 – 16

Kjemper for havet

10 – 13

NRK mot marin forsøpling

28

Ildsjelene

6–8

02

Vestkystparken – sikrer et renere friluftsliv

Blant de sikreste vårtegn er Skjærgårdstjenestens ryddeaksjoner i strandsonen.

I mange år har vi fjernet flere hundre tonn med søppel, og vi blir fremdeles ikke arbeidsledige!

AN

E F R I L UF T S R

EI M

K

RK

R

ND

BJE

AL

ÅD

DA L

I samarbeid med andre virksomheter, og tusenvis av frivillige, jobber Vestkystparken for et renere friluftsliv – uten marin forsøpling.

EIG

ERSUND LUN

D

SO

3

INNHOLD Utgiver: Hold Norge Rent Redaktør: Lise Gulbransen Prosjektleder: Arild Hermstad I redaksjonen: Arild Hermstad Malin Jacob Mari Mo Osterheider Fanny Pindsle Christine Sørensen Utgivelsestidspunkt: Februar 2018 Redaksjonen avsluttet: 31. januar 2018 Forsidebilde: Port Bainbridge Paul Cates/GoAK Foto: Marius Martinsen Annonser: JS Norge Layout: JS Norge Trykk: RKGrafisk, Oslo

Vi må starte med oss selv

5

Ildsjelene

6

Dette kan du gjøre

25

Adresse: Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo Telefon: 400 01 438 E-post: post@holdnorgerent.no ettside: holdnorgerent.no

Verden handler mot marin forsøpling

26

NRK vil ha med nordmenn på dugnad mot plast

28

Bli medlem av Hold Norge Rent

30

Om Hold Norge Rent Hold Norge Rent er en ideell forening som arbeider mot forsøpling. Foreningen skal både forebygge at avfall kommer på avveie og bidra til opprydding av avfall som er kommet på avveie.

Disclaimer Hold Norge Rent er ikke ansvarlig for ytringer, feil, utelatelser eller unøyaktigheter i innlegg og artikler skrevet av eksterne bidragsytere.

Spydspisser i kampen for et rent hav

10

Gulf of Alaska Keeper

14

Nullvisjonen for marin forsøpling

18

Mikroplast 20 Har plasten en rolle i den sirkulære økonomien?

21

Nullvisjonen – hva gjør vi?

22

Hvem har ansvaret? 24

#instagram@holdnorgerent 32 Plastmonsterets siste dager?

34

Adopter en strand

35

Før fuglene kommer

35

Hold Norge Rents samarbeidspartnere

35

08

Vi er med og

rydder norge!

samarbeidspartner Til hold norge rent

Vellenes Fellesorganisasjon Vellenes Fellesorganisasjon Vi samler velforeningene Norge til trivsel og medvirkning i nærmiljøet.

Vi samler velforeningene i Norge til trivsel og imedvirkning i nærmiljøet.

Velforeningene er viktige for et godt bo- og nærmiljø.

Velforeningene er viktige for et godt bo- og nærmiljø.

Rydding av områdene er en hjertesak for oss Rydding av nærområdene er en hjertesak for oss.

Post.vfo@velforbundet.no www.velnett.no www.facebook.com

post.vfo@velforbundet.no • www.velnett.no • www.facebook.com

Godt samarbeid med eierkommunene og innbyggerne gir oss mange rene strender i øyriket Vesterålen!

5

Vi må starte med oss selv – Men mamma, hvordan kunne dere la dette skje?

Dette er kanskje det vanskeligste spørsmålet datteren min noen gang har stilt meg. Det finnes forklaringer, men ikke et eneste tilfredsstillende svar. Jeg sitter med erkjennelsen av å ha sviktet henne og generasjonene som kommer etter henne. Nå må vi bli deres tillit verdig og vårt ansvar bevisst.

Marin forsøpling er på alles lepper.

Ikke bare her hjemme, men over hele kloden. Alle vil rydde. Mange vil også forske, og vel så mange ønsker å forebygge.

2017 har vært begivenhetsrikt. ­Engasjementet har skutt i været, og gåsenebbhvalen som strandet på Sotra med en mage full av plast, er hovedårsaken. Men uten midlene fra Miljødirektoratets tilskuddsordning, hadde aktivitetsnivået og resultatene ikke vært mulig.

Det trengs fortsatt store kampanjer for frivillig opprydding langs Norges kyst, men forebygging er enda viktigere.

Innsats i Norge er viktig, men innsats i den tredje verden er enda viktigere.

Det er fantastisk at både private og offentlige aktører i Norge står i kø for å bevilge penger til arbeidet mot marin

Lise Gulbransen Daglig leder Hold Norge Rent forsøpling. Men de bør gjøre seg kjent med landskapet. Midler og prosjekter bør ses i sammenheng, koordineres og inngå i en overordnet plan.

Norge trenger en strategi mot forsøpling og en oppryddingsplan, basert på erfaring og kunnskap.

Vi trenger mer innsikt i avfall som er avveie: Hvor mye, hvilke typer, og hvor?

Vi må også vite hvem som forsøpler og hvorfor det skjer. Bare slik kan vi utvikle effektive tiltak mot avfall på avveie.

Hvis hovedkildene til forsøpling i en kommune er forlatte teiner, dumping fra cruisebåter og ekstremvær, vil ikke et kommunalt plastposeforbud eller mer kildesortering løse kommunens forsøplingsproblemer.

Men, kjære Kamilla, vi skal ­stoppe forsøplingen av havet, og vi skal rydde opp etter oss. Og vi må starte med oss selv. Det er mennesker som forsøpler, ikke avfall!

6

Bo Eide

ILDSJELENE Det finnes tusenvis av helter som på en eller annen måte gjør sitt for å bekjempe forsøpling av havet og naturen. Her presenterer vi noen, vel vitende om at det finnes mange, mange flere, og at alle har viktige og spennende historier å fortelle.

Foto: Privat

Hva gjør du?

Jeg rydder strender for å vise frem hvor ­utrolig mye plastsøppel det er som ender opp i havet og på kysten vår, og så prøver jeg å få flest mulig til å gjøre det samme.

Hvorfor gjør du det?

I 2010 begynte jeg å rydde for alvor i fjæra, inspirert og forferdet over hvor mye søppel vi fant på en strand på Kvaløya utenfor Tromsø.

Hva er løsningen?

Vi må få alle til å forstå at søppel ikke blir borte når man hiver det på bakken eller i havet.

Rannveig Horntvedt Hva gjør du?

Siden 2014 har jeg og Sandefjord søppelplukkerlag plukket opp søppel på land og strand.

Hvorfor gjør du det?

Fordi søpla fløt, og ville ende i vassdrag og i havet om den ikke ble fjernet.

Hva er løsningen?

At plast blir forbudt og plastfabrikkene nedlegges.

Foto: Privat

Foto: PASH sjokolade

Foto: Privat

Astor Andersen og Kari Prestgaard Hva gjør dere for å bekjempe forsøplingen?

Vi jobber med bevissthet og tryller havsøppel om til vakre kunstverk sammen med barn og unge på skoler, muséer og kunstgallerier. Vi begynte i 2010.

Hvorfor?

Vi ønsker å skape oppmerksomhet om marin plastforsøpling og vise at søpla kan ha en stor restverdi – både estetisk og økonomisk.

Hva er løsningen?

Her er tre gode tiltak: redusert og smartere plastforbruk, søppelfangst i ­verdens ti største elver og internasjonal lovgivning mot forsøpling av havet.

Philippe Hogsten Hva gjør du?

I løpet av de siste tre årene har vi hjulpet til med å rense elven Hemsila i Hemsedal, ved å plukke søppel. I fjor deltok 100 skolebarn i vårt Hold Høsten Ren-arrangement.

Hvorfor?

Fordi jeg mener at det å beskytte miljøet vårt for fremtidige generasjoner, er noe av det viktigste vi kan bidra med.

Hva er løsningen på problemet?

Gjøre de fremtidige generasjonene oppmerksomme på problemet slik at vi alle kan få en bedre fremtid.

7

Ruben M. Oddekalv Anita Bui Hva gjør du?

Er medgründer og daglig leder av Råvarene – Norges første Zero Waste kolonial der du kan handle i løsvekt Hvorfor gjør du det?

Innen 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet, og i Norge bruker vi 930 millioner plastbæreposer i året.

Vi må handle nå.

Foto: Privat

Hva gjør du?

Jeg jobber for å få størst mulig engasjement rundt temaet, nå ut til flest mulig og få ryddet mest mulig, særlig i områder som er vanskelige å nå for folk flest.

Hva er løsningen?

Begynn med deg selv! Bytt ut engangs­koppen med termokopp, tannkremen med tanntabletter, gi bort det du ikke trenger og kjøp brukt.

Hvorfor gjør du det?

Jeg begynte med strandrydding i 2015, fordi jeg er en aktiv bruker av kysten og fant ut at jeg og Miljøvernforbundet hadde muligheter til å gjøre en stor forskjell.

Hva er løsningen?

Mange: Stoppe tilførsel av plast til havet og samtidig fjerne så mye som mulig, for i størst mulig grad å hindre at dette gjør skade på dyr og fugler og ikke brytes ned til mikroplast som går inn i næringskjeden.

Gjennom handling i hverdagen er du med på et kollektivt engasjement.

Foto: Margrethe Vikan Sæbø fra Folkelig

Foto: Privat

Foto: Mads Maurstad

Kenneth Bruvik

Kristine Ullaland

Hva gjør du?

Rydder ukentlig med undervisningsopplegget Tam / Norges Jeger- og Fiskerforbund i skjærgården utenfor Bergen. Holder foredrag om marin forsøpling.

Kva gjer du?

Eg lev ein Zero Waste - livsstil og har sidan hausten 2015 samla alt rest­ avfallet mitt på eit syltetøyglas. Eg er òg stiftar av Zero Waste Norge som jobba med å hjelpe bedrifter med avfallsførebygging og avfallsreduksjon.

Hvorfor gjør du det?

For at kommende generasjoner skal arve en så rein natur som mulig.

Kvifor?

Eg meina at det er viktig å vise at eg sjølv er villig til å gjere endringar for ei bærekraftig framtid.

Hva er løsningen?

Lokalt, regionalt, nasjonalt, inter­nasjonalt og globalt samarbeid om en nullvisjon mot plast i naturen.

Kva er løysinga?

Vi bør sjå til pionerbyane på dette feltet, som til dømes San Francisco som har eit mål om å redusere avfallet med 100 % innan 2020. Vi bør bevege oss mot ein sirkulær økonomi.

8

Rolf-Ørjan Høgset Hva gjør du?

Jeg bruker video og sosiale medier for å spre kunnskap og inspirere folk til å gjøre gode valg som til sammen kan gjøre en stor forskjell.

Hvorfor gjør du det?

Jeg hadde mitt livs største naturopplevelse på en seilbåt utenfor Skrova i Lofoten. Sekundet etter tråkket jeg inn på en øde strand, der det var ­umulig å sette ned føttene uten å tråkke i plast.

Hva er løsningen?

Alle som forsøpler i dag må gis en grunn, eller en motivasjon for endring. Det kan være alt fra økonomisk motivasjon til forståelse og respekt for naturen.

Foto: Privat

Liv Langford Hva gjør du for å bekjempe forsøplingen?

Vi har laget en maskin-prototype som kan bryte ned plast med larver, og en robot som kan hente søppel.

Hvorfor?

Klassen vår er med på Ungt Entreprenørskap, og vi var fire elever på vårt lag som alle er veldig opptatt av miljøet. Vi hadde sett og hørt om hvordan plast ødelegger for dyrene og naturen.

Hva er løsningen?

Løsningen er at vi kommer med nye ideer om hvordan vi kan bryte ned plast. Vi forsket på voksmøll som kan spise plast.

Foto: Privat

Jan-Gunnar Berg Hva gjør du?

Siden 2005 har vi i Bodø Sports­ dykkerklubb jobbet systematisk med å fjerne blysluker fra Saltstrasumen. Nå er vi à jour med å plukke ca. 400 kg sluker hvert år.

Hvorfor?

Det så jo helt for jævlig ut. De beste dykke­plassene kan ikke være full av sluker, snører, liner og rot.

Hva er løsningen?

Vi må plukke kontinuerlig. Det er litt som med strandrydding, om alle tar med seg en pose og fjerner litt hver gang, så er det bra. Men vi løser ikke hele problemet slik, dette er jo bare symptombehandling.

Foto: WEDIVE.NO

Sammen holder vi naturen ren!

Feriehus og hytter til leie i hele Europa

novasol.no

VI RYDDER HAVBUNNEN Norges Dykkeforbund

Drikkevarebransjen i Norges har verdens beste retursystem for tomme flasker og bokser. Derfor har vi også verdens høyeste retur. Vi jobber hver dag for at den skal bli enda høyere. Likevel havner millioner av bokser og flasker i naturen.

Vi støtter Hold Norge Rent og takker for innsatsen! www.drikkeglede.no

10

Dr. Jenna Jambeck er professor ved University of ­Georgia (UGA), og en av verdens fremste eksperter på marint avfall. Hun har forsket på avfall de siste 20 årene, ­og siden 2001 hovedsakelig på marint avfall. Hun har lagt ­grunnlaget for mange av diskusjonene på møter i G7, G20, UNEP, ­Kongressen i USA, Global Ocean Commission m.m.

Malin Jacob er prosjektleder i Hold Norge Rent, medlem i Grønne Jenter og har vært nestleder i Natur og Ungdom. Hun er sterkt ­engasjert i arbeidet med å rydde havet for plast, både langs norskekysten og i andre deler av verden. Hun er etterhvert blitt ekspert på området og er en ­etterspurt foredragsholder

Spydspisser i kampen for et rent hav Tekst: Arild Hermstad Jeg treffer Jenna og Malin i Oslo en kald januardag. Jenna er døgnvill. For to uker siden fløy hun vestover fra USA over Stillehavet til Asia. Derfra har hun reist videre vestover og innom flere asiatiske land. Nå har hun vært på Arctic Frontier i Tromsø. Snart skal hun fullføre reisen mot vest over Atlanteren og lande hjemme i Georgia.

Malin Jacob er ikke på vei rundt kloden, men er kortreist. Hun er også travel. Det er bare dager igjen til den årlige Hold Norge Rent-konferansen.

Akkurat i dag sjonglerer hun flere viktige møter for å forberede denne stadig viktigere møteplassen for alle som er opptatt av forsøpling. De to kvinnene kjenner hverandre godt.

Malin: Vi seilte over ­Atlanterhavet sammen i 2014 med 12 andre ­kvinner som ville sette fokus på marin forsøpling.

Jenna: Vi ville også vise at kvinner ­duger, både som forskere og som seilere. Vi fikk jo spørsmålet under-

veis, hvor er mannen og skipperen om bord? Han fantes ikke.

Malin: Men sannheten er jo at ­verken Jenna eller jeg hadde vært i en seilbåt før. Jeg fant ut at ekspedisjonen trengte mannskap via Twitter.

Jenna: Det var også helt tilfeldig at jeg ble med. Vi hadde utviklet appen Marine Debris Tracker, som da var lite kjent. Men plutselig så jeg en ung kvinne fortelle om den i en Apple-­ reklame. Jøss, tenkte jeg, det er jo

11

i­ngen som vet om denne! Jeg fant raskt ut at kvinnen het Emily Penn, at jeg ville møte henne og at hun ­arrangerte en seiltur over Atlanteren.

Jeg var for sent ute, men fikk en plass da en måtte trekke seg. Det ble en fantastisk reise.

Malin: Jeg har blitt veldig glad i å seile.

Sammen med andre norske kvinner som har deltatt på tilsvarende tur, har jeg arrangert to ekspedisjoner i Norge med norske deltakere.

– Så hva må vi gjøre nå?

Malin: Det er særlig viktig å ­håndtere avfallet i utviklingsland. Det er bra at Norge allerede er villig til å bevilge penger. Men selv har jeg ikke så mye erfaring fra utviklingsland. Jenna er eksperten.

Jenna: Jeg har reist mye, til Indonesia, Filippinene, India, Vietnam, Sør-Afrika og Thailand. Jeg prøver alltid å få en tur ut i felt. Nå sist i Ho Chi Minh-byen der jeg var sammen med uavhengige søppelplukkere i bakgatene i byen.

– Blir dere ikke deprimert når dere ser hvor mye forsøplingen som er i havet?

Malin: Nei, aldri. Det er inspirerende å jobbe nå. Det var mye vanskeligere å jobbe med for eksempel klima. Her er det fremskritt.

Jenna: Enig. Det skjer mye nå. Jeg har jo drevet med dette lenge, og tidligere var det jo nesten bare meg. Nå lytter verden. Derfor er jeg opti­mistisk. I

Jeg har vært på åpne fyllplasser i India og i de mest rustikke søppelhaugene i Indonesia, og jeg har sett tonnevis med søppel som fyller elver.

Vi må ikke glemme de sosiale sidene av problemet. Det handler om miljø, men også om at vi ikke skal ødelegge livsgrunnlaget for de mange som lever av søppelhåndtering i dag. De har som regel elendige arbeidsforhold, og det er ofte ulike stigma knyttet til det. De løsningene som velges for å redusere marin forsøpling, må ikke lede til verre kår eller bortfall av arbeid for disse.

mange år følte jeg at jeg dunket hodet i veggen. Det mest lovende er alle folkene som er med nå, en global folkebevegelse mot marin forsøpling.

Nå er det en svær andel av verdens folk som bryr seg. For eksempel er den internasjonale avfallsbransjen nå en nær alliert i kampen mot marin forsøpling. Disse folkene lo av meg og hele problemet da jeg først forsøkte å få det på dagsorden.

Men dagens situasjon er jo ofte sosialt helt uakseptabel. Mange steder blir jo ikke søppelet hentet i det hele tatt. Alt dette kan fikses: Et sted jeg besøkte i Indonesia ble tidligere uavhengige søppelarbeidere hyret inn for å hente søppel. Mens de tidligere gikk barbeint og plukket søppel på fyllingen, kjører de nå rundt med motorsykler og plukker opp avfall, får bedre betalt og en verdig livssituasjon.

12

Malin: Det er jo også sånn at mange steder kan man gjøre ting enklere enn det man gjør i vestlige land, om vi tenker litt utenfor boksen.

Jenna: I USA henter de søpla hver uke, selv om det ikke alltid er nødvendig. Systemet ble laget før smarttelefonene kom. I mange land har de muligheten til å hoppe over et ledd.

Det er jo bedre å hente søpla når det er behov for det.

I 2014 seilte Jenna og Malin over Atlanterhavet med 12 andre ­kvinner med «eXXpedition» for å sette fokus på marin forsøpling.

– Hva med forbudslinjen i Rwanda, der kan du få opptil seks år i fengsel for å smugle plastposer?

Malin: Det er kult at de tør, og at plastposer er forbudt. Men det er nok ikke lurt overalt. Det er neppe løsning for Norge eller for USA. Men å redusere plastbruken gir mindre plast i sjøen.

Jenna: De har store problemer med dette. Plastposene forårsaker flom, skade, helseskader, m.m. Så for dem er dette riktig. Jeg er tilhenger av at lokalsamfunnene selv skal kunne bestemme virkemidlene. Da kan de gjøre det som er i tråd med lokal kultur.

Foto: Privat

Foto: Privat

Søppel håndteres oftest på lokalt nivå.

Men noen steder kan et forbud være feil. Vi må velge løsninger som møter folks behov og øker velferden, uten at vi får mer plastforsøpling.

Jenna: Men vi vet jo at strandrydding virker, så det trengs flere massive ryddeprosjekter som vi har sett i India, Maldivene osv. Dette er et billig tiltak som garantert fjerner avfall fra havet.

– Hvor viktig er penger?

Malin: Det handler om det og om tillit mellom landene. Avgjørende at det skaffes midler til opprydning og bedre avfallshåndtering i u-land. Noen vil kunne klare det selv, mens stillehavsøyer og land som Indonesia er helt avhengige av støtte. Det viktigste er likevel at pengene brukes på en god måte og at vi får til effektive opp­ rydninger og løsninger.

– Men hvem har ansvaret?

Jenna: Vi i USA har jo fire ganger så mye avfall per person som noen av de asiatiske landene jeg jobber med.

Vi må redusere selv, og akkurat nå er det faktisk en plan til behandling i ­Kongressen: «Save Our Seas Act». Det er oppløftende.

Prøvetaking om bord på «eXXpedition».

Malin: Norge har jo gjort en del. Men vi må også bidra med mer strand­ rydding også langs vår egen kyst og til å skape en sirkulær økonomi, hvor produkter håndteres fra «krybbe til krybbe».

Jenna: De store selskapene bør ta sin del av ansvaret. Mange av dem har også gjort forpliktelser og lovet forbedringer, rett nok langt frem i tid.

Jeg skulle gjerne sett at det skjedde fortere. Jeg elsker også at det skjer

13

ting på internasjonale arenaer som G7, G20 osv. Men samtidig er jeg kanskje mer opptatt av det som skjer på bakkenivå. Jeg er en person som har stor tro på at lokalsamfunnene må ta tak i problemene selv og gjennomføre de praktiske endringene som løser problemene.

– Hva med ny teknologi?

Malin: Ny teknolog, som nye måter å rense havet eller strendene, nye materialer eller endrede vaner som 3Dprinting o.l., gir nye muligheter. Men det kan også føre til at forsøplings­ problemene forsterkes.

Jenna: Jeg ønsker dette velkommen, men er redd for at man tror at det fins en quick fix som vil ordne alt. Det må ikke bli en sovepute som gjør at folk ikke tar ansvar. Vi risikerer i verste fall at det ikke fungerer, og i beste fall er det en brannslukking i liten skala. Jeg er likevel glad i teknologiske løsninger på det mer personlige nivået. Slik kan vi myndiggjøre folk og få til fremskritt.

End-of-pipe-løsninger er jeg ikke så stor fan av. Også liker jeg å forske på effekter. På den ene siden trenger vi mer data for å vite hva som virker, på

den andre siden trenger vi ikke mer data for å handle raskt mot marin forsøpling.

Jenna og Malin må videre til et nytt møte. Jeg takker for intervjuet, og for at samtalen vår har gjort meg ­betydelig mer optimistisk i arbeidet for å ­sikre oss et rent hav. Disse to dyktige og ­engasjerte kvinnene vil fortsette ­arbeidet, uansett hvor mange hav de må krysse, eller hvor mye søppel som må tas hånd om, ryddes og forhindres fra å nå det livsviktige havet.

Jambeck et al., Science 2015

275

270

milliontonn

million tonn

Global plastproduksjon*

Totalt plastavfall

Plastavfall fra land som havner i havet i 2010 99.5 million tonn

Plastavfall i kyststrøk

De 192 landene med kystlinje mot Atlanterhavet, Stillehavet, Det Indiske Hav, Middelhavet og Svartehavet produserte totalt 2,5 milliarder tonn avfall.

Av dette var 275 millioner tonn plastavfall. Anslaget er at 8 millioner tonn feilhåndtert plastavfall havner i havet.

31.9 million tonn

Feil håndtert plastavfall i kyststrøk 12.7 4.8

8

Reduser plasten i avfallsstrømmene

Bedre infrastruktur for avfallshåndtering

6,350-245,000 tonn**

Anslått mengde plastavfall som flyter i overflaten

Produsert av to milliarder mennesker som bor i områder mindre enn 50 km fra kysten

Mulige tiltak for redusert marin forsøpling:

Plastavfall som havner i havet

Fange mer plastavfall

*Plastics Europe, "Plastics—the Facts 2013" (2010 data) **Cózar et al., 2014; Eriksen et al., 2014

Av 275 millioner tonn plastavfall som oppstår hvert år havner ca. 8 millioner tonn i havet. Aktuelle tiltak for å forebygge marin forsøpling er å redusere plast i avfallsstrømmene, bedre avfallshåndtering og fange mer plastavfall.

14

Gulf of Alaska Keeper Tekst: Arild Hermstad Chris Pallister leder organisa­ sjonen Gulf of Alaska Keeper.

Han har mer enn 15 års erfaring fra å plukke marint avfall i noen av verdens mest ­utilgjengelige og barske områder. Nå er han både optimistisk, sint ­og trist på vegne av havet og det ekstremt sårbare marine livet langs

Strandrydding i Alaska foregår under tøffe forhold.

Foto: Chris Pallister / GoAK

Alaskas kyst.

– Hvorfor begynte du med dette?

Vi begynte å plukke søppel på ­strendene i 2002. Vi så at plasten hadde en betydelig negativ innvirkning på det følsomme kystmiljøet. Vi ble raskt opptil 100 frivillige, og ­begynte å reise til fjerntliggende strender for oppryddinger som varte i flere ­dager. Søppelet er en stor trussel mot Alaskas rike fiske- og fugleliv og mot marine pattedyr. Plasten dreper utallige fugl, fisk, havskilpadder m.m.

Giftige kjemikalier frigjøres også, noe vi m ­ istenkte veldig tidlig, og som ­forskning nå har bekreftet.

– Hvem er dere i GoAK? Å være med her er ikke noe for barn eller uerfarne. Strandryddingen foregår i øde områder, og man utsettes for fare og store anstrengelser. Vi tillater

­ enerelt bare voksne i god fysisk form g med friluftserfaring på våre oppryddingstokt. De fleste er høyt utdannede fagfolk av en eller annen type. De må takle å jobbe under vanskelige ­forhold i opptil en måned om gangen.

Det ­krever svært sterke, tøffe og ­motstandsdyktige arbeidere å gjøre dette.

– Hvilke følelser og tanker går gjennom deg når du plukker dette avfallet?

Når du ser de enorme mengdene på våre øde strender, blir du helt satt ut. Du lurer på hvor det kom fra, hvordan det kom dit, hvem som er ansvarlig, og hva som kan gjøres.

Men når du ­jobber dag etter dag, måned etter ­måned, år etter år for å fjerne s­ øppelet, så bygges det opp

et opprør og sinne. Du kan ikke gjøre dette arbeidet uten å tenke at dette er et tilsynelatende ­uendelig problem med rot i ­menneskelig grådighet og en ­tilsvarende svikt fra myndighetene.

Folk får lov til å ødelegge planeten!

Men man kan også oppleve sorg. Mye av avfallet på Alaska-kysten er fra den japanske tsunamien i 2011 som drepte 16 000 mennesker, og fra gjentatte dødelige tyfoner i Filippinene. Vi jobber i restene av ødelagte familier, hjem, skoler og forretninger. Det gjør noe med deg når du finner barnesko eller en tåteflaske som kan ha blitt revet bort fra et offer for disse tragediene.

– Hva finner dere?

Alt mulig, men vi konsentrerer oss stort sett om å plukke plast, siden det er

15

det som er farligst for miljøet. Men det er også organisk avfall, metaller, glass m.m. Nå ser vi en betydelig nedgang i fiskeredskaper. Det er sannsynligvis knyttet til bedre praksis, og det faktum at utenlandske fiskeflåter i stor grad er utelukket fra Alaskas fiskerier. Vi har sett en betydelig økning i forbruksplast, alt fra husholdningsartikler til industriell plast.

Noe har vært der lenge og kan ­stamme fra gamle skipsvrak. Vi ser at plastrester blir en del av i miljøet.

Planter slår rot i isopor. Trær spirer i beholdere, vokser gjennom dem og blir belagt av plastsøppel. Knust plast og isoporperler danner lag på lag

under sandstranden. Til slutt vil de ­geologiske lagene inkludere lag av plast.

– Hvordan registrerer du hva du finner?

Vi har et stort overvåkingsprogram og sorterer 150 kategorier av marint søppel. Vi har nå samlet inn data i ti år fra 17 lokaliteter, og vi planlegger å publisere en analyse snart. Men det er vanskelig å skaffe finansiering til grunn­ forskning. De ekstreme og ­utfordrende forholdene i Alaska gjør det også vanskelig og kostbart.

Plastforurensningen i havene ser ikke ut til å være avtagende. Samtidig øker den offentlige bevisstheten om dette

raskt, og vi er optimistiske og tror det kan snus. Inntil det skjer, må plastavfall i havmiljøet fjernes så fort som mulig.

– Hvorfor har ikke noen plukket opp avfallet tidligere?

I Alaska er de fleste lokalsamfunn langt fra de strendene som er mest rammet.

Få personer er direkte utsatt for den enorme mengden søppel som finnes her. Problemet var derfor lenge ute av syne og ute av sinn. Tidligere var det også mange som ikke forsto alvoret.

De som så avfallet, tenkte sannsynligvis også at forsøplingen var så overveldende at de anså opprydding som en umulig oppgave og bare ga opp.

GoAK har ingen planer om å gi opp.

Montague Bay. Foto: Chris Pallister / GoAK

16

Ballongen er nesten intakt etter ferden over Stillehavet.

Foto: GoAK – Hvilke løsninger ser du?

Vi trenger internasjonale lover som krever at ­forurenser ­betaler. Når et skip mister containere som er fulle av plastgjenstander i havet, må rederiet tvinges til umiddelbart å oppgi hvilke gjenstander som er i containeren. Samtidig må rederiene pålegges å betale erstatning for ­miljøskader forårsaket av utslipp, inkludert oppryddingsrelaterte ­kostnader på øde strender.

Det bør innføres pant, ikke bare for flasker, men for nesten alle plastprodukter. Produsenter må utvikle plastprodukter som passer i en sirkulær økonomi.

Etter global oppvarming er plastforsøpling den største miljøtrusselen og utfordringen for planeten. Plastforu­ rensningen forekommer i nesten alle marine organismer som er undersøkt, inkludert krill, sjøfugl, marine pattedyr, skilpadder og fisk. De finner plastpartikler i den dypeste ­havbunnen til havoverflaten, fra Nordpolen til Antarktiskysten, i store gyrer midt ute på verdenshavene og langs randen av hvert hav. Allmennheten er uvitende om hvor bredt og gjennomgripende dette farlige problemet er.

– Er du optimistisk med tanke på fremtiden?

Det skjer ting rundt om i verden, for eksempel forbud mot plastposer og resirkuleringsprogrammer, som begynner å få effekt. Og det er blant annet en koalisjon i USAs senat som setter fokus på havets forsøplingsproblem. Jeg har store forventninger til at dette vil gi oss sterk lovgivning som til slutt fører til mindre plast i havmiljøet. Det er små skritt, men forhåpentligvis begynnelsen på en stor forandring i måten vi bruker plast på.

Grensestaker og blåser har funnet veien fra Japan til Alaska.

Foto: Eiho Utani / GoAK

09

Verner om kystkultur

SALT kunnskap - friske idéer Vi gir faglige råd om marin forsøpling www.salt.nu

Vi tilrettelegger for gjennomføring av ryddeaksjoner langs kysten, vassdrag og innsjøer, hele året.

Takk til alle som rydder! postmottak@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no www.avfallsor.no

- det naturlige kretsløpet www.resy.no

Vi bidrar til å holde Norge rent! www.hrs.no

@HRS HalogalandRessursselskap

TM

www.nir.mr.no

18

Nullvisjonen for marin forsøpling PAPIRTIGER ELLER AVGJØRENDE VEISKILLE FOR HAVET? ­ I fjor vedtok FN en nullvisjon for tilførsel av plast til h ­ avet.

Hvis vedtaket skal ha en betydning, må myndigheter, ­bedrifter og vanlige folk som deg og meg følge opp.

Norge var drivkraften bak forslaget som hele FN stilte seg bak. Det ble beskrevet som et vendepunkt for arbeidet med marin forsøpling. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen kunne feire en viktig norsk seier i internasjonalt miljø­sam­arbeid.

Det er stor enighet om at vi må stanse marin forsøpling ­ – en enorm, absurd og unødvendig trussel mot livet i havet.

Men trenger vi egentlig en nullvisjon? Det finnes nok av ­eksempler på ambisiøse politiske målsetninger som det ­aldri blir noe av. Er dette noe annet enn et papir i et FN-arkiv?

Vi har fått en langsiktig målsetting om å stanse all ­tilførsel av plast til havet. Men FN-resolusjoner er ikke juridisk ­bindende. Derfor er nullvisjonen først og fremst et symbolsk mål, som kun får praktisk betydning når medlemslandene følger opp.

Så hvordan skal Norge gjøre sin del av jobben? Vi trenger en plan, og vi bør få et forbud mot unødvendig engangsplast. Krav til produsentansvar må til, slik at alle som lager og importerer plast må ta ansvar for å ta hånd om det etter bruk, slik vi har for elektronisk avfall og tomflasker i dag.

Også kommunene må omfavne nullvisjonen, og få med seg folk på å stanse all forsøpling lokalt. Alle politikerne bør stilles til ansvar for å levere på nullvisjonen.

Foto: Privat

Eirik Sandnes Lindebjerg Rådgiver WWF Norge

Målet gjelder i aller høyeste grad også næringslivet, og kan by på store forretningsmuligheter. Ved å sette sine egne mål om null utslipp får bedriftene mulighet til å gå gjennom egne rutiner og sørge for at de ikke bidrar til plastforurensning i noe ledd. Det vil skape innovasjon, mer effektive rutiner og være et konkurransefortrinn for de som går foran.

Det viktigste på globalt nivå er å få på plass en bindende avtale med nasjonale reduksjonsmål. Vi kan lære av ­andre modeller for miljøsamarbeid. Montrealprotokollen for å ta vare på ozonlaget er den mest effektive avtalen hittil. Kanskje er det mer realistisk med en slags Parisavtale for marin forsøpling, som bygger på landenes egne ­forpliktelser. Men alle land må ta sin del av ansvaret, og forplikte seg til tiltak som tar oss til nullutslipp.

Mange utviklingsland sliter enormt med forsøpling. ­Bistandsprogrammer for bedre avfallshåndtering, slik Norge og Storbritannia vil prioritere, er avgjørende. Offentlig og privat kapital må delta i en global dugnad. Tiltakene koster, men betyr også gryende forretningsmuligheter og jobb­ skaping. Globale selskaper som Coca Cola, Pepsico og Unilever må ta sin del av ansvaret og sørge for at plasten i deres produkter tas hånd om.

Nullvisjonen kan bli bare et papir, om den blir nedprioritert og ignorert. Men målet kan også bli den sentrale referansen som alle nye tiltak begrunnes ut fra. Det er opp til alle oss som bryr oss om marin forsøpling.

FOR

RASK leverer skreddersydde avfallsløsninger i Finnmark tilpasset akkurat ditt behov og din hverdag. Gjennom besøk eller samtaler gjør vi en analyse for å finne ditt behov og hvordan vi kan tilpasse avfallsløsningen slik at din hverdag blir påvirket i minst mulig grad.

HVE RT K

I LO P LAST SO

M

GJEN

V I N N ES

S PA R E

R MA

N 2K

I LO O L J E

RASK har fokus på fleksibilitet. Dersom behovet skulle endre seg kan vi raskt tilpasse avfallsløsningen til det nye behovet.

RASK leverer kilde­ sorteringsløsninger, som betyr at kostnadene rundt avfallsløsningen blir lavere sammenlig­ net med å levere usor­ tert avfall.

Trykkeriservice AS

Ta kontakt med oss for et tilbud på en løsning til­ passet akkurat ditt behov.

Tlf: 417 29 600

i håndterer avfall ra befolkningen Grane Sammen tari vi vare

Increo leverer gode

på Helgeland

www.shmil.no

brukeropplevelser og resultater innen:

l verdi

Samm

i avfal en gir v

web design netthandel apps digital synlighet increo.no

E-post: adressen.trolandlakseoppdrett@lysglimt.net

20

MIKROPLAST Hvert år oppstår det ca 10 000 tonn mikroplast i Norge.

Hvor mye av dette som havner i fersk­vann og hav er ­vanskelig å fastslå s­ ikkert, men vi vet at det ­varierer ­av­hengig av kilder, avstand til vassdrag og sjø, og i ­hvilken grad det blir renset før det slippes ut i naturen. ­For ­eksempel vil mesteparten av mikroplast­utslipp fra maling av fritidsbåter havne i sjøen, mens mindre av mikroplasten fra ­kosmetikk, innestøv eller tekstiler vil ­havne i havet.

Det er dessuten mye som tyder på at den aller største kilden til mikroplast i havet stammer fra ordinært plastavfall som havner i sjøen og som langsomt brytes ned til mikroplast. Denne kilden er vanskelig å beregne og er ikke med i oversikten.

KILDER TIL UTSLIPP AV MIKROPLAST I NORGE Kilder: Mepex og Miljødirektoratet

Bildekk Gummgranulat fra kunstgressbaner

Maling og vedl. av bygg, konstr. og veier Vask av tekstiler

Tap av mikroplast fra plastproduksjon

Ulovlig dumping av maling Mikroplast tilsatt andre produkter Kosmetikk 0

1250

2500

3750

5000

Tiltak mot mikroplast Per i dag finnes det ingen måte å rense havet og hav­ bunnen for mikroplast. Forebyggende arbeid er derfor helt avgjørende, og det haster med å få på plass effektive tiltak.

På bakgrunn av en grundig tiltaksanalyse har ­Miljødirektoratet foreslått en rekke tiltak mot mikroplast:

• Bedre design og sikring av kunstgressbaner for å unngå tap av gummigranulat og kunstgress

• Bedre design og produksjonsmetoder for 1 syntetiske tekstiler, samt innføre effektive lofiltre på vaskemaskiner

• Bedre vasking av veier for å samle opp støv fra bildekk og veimaling • Støv- og utslippskontroll ved male- og vedlikeholdsarbeid, både av båter og andre konstruksjoner

• Følge opp frivillige bransjeinitiativ for å fase ut mikroplast i kosmetikk, og unngå unnslipp av granulat fra plastbransjen • Inkludere en forpliktelse om å overvåke og unngå mikroplastutslipp i alle industritillatelser

21

Har plasten en rolle i den sirkulære økonomien? materiale som er billig, enkelt å forme, fleksibelt og anvendelig. Verden i dag er utenkelig uten, men nå som ­regningen for plastfesten ligger på bordet, er det mange som sperrer opp øynene.

Nancy Strand Adm. dir. Avfall Norge og styreleder Hold Norge Rent

Spør du bestemor eller bestefar hva som skjedde med avfallet da de vokste opp, ville du kanskje bli overrasket. Langs kysten kunne avfallet bli dumpet i sjøen, og i beste fall ble avfallet hentet og kjørt til søppeldynga rett utenfor byen.

I dag er situasjonen en helt annen.

Sakte men sikkert har vi utviklet bedre løsninger for å ta vare på ­avfallet.

Vi vil ha minst mulig på avveie, og m ­ aterialene skal i størst grad ­resirkuleres eller utnyttes til energi­ formål.

Samtidig har avfallsmengdene vokst, og de siste femti årene har plast blitt en favoritt verden over. Plast er et

Mye avfall havner nemlig fortsatt der det ikke skal være, og prisen for plast på avveie er enorm. På grunn av dette vil mange plasten til livs, men kan plasten bøte for syndene og gjøre seg fortjent til en plass i en grønn, sirkulær økonomi?

Svaret er ja, men skal vi i mål, så må alle – designere, produsenter, forbrukere og avfalls- og gjenvinnings­ bransjen – gjøre sitt.

Plasten skal kunne materialgjenvinnes og må anvendes med omhu. Men hvor begynner vi når vi bruker den til nesten alt, kun én gang?

På sikt må vi fase ut oljebasert ­plast og ta i bruk andre, bærekraftige ­materialer. Flere ser også på bioplast som løsningen, men komposterbar bioplast brytes ikke nødvendigvis ned i biogassanlegg eller i naturen, og i verste fall ødelegger det for material­ gjenvinningen.

Vi må også designe produkter med utgangspunkt i at de skal kunne ­materialgjenvinnes. Mye av dagens emballasje er vanskelig å gjenvinne på grunn av form og fargevalg, bruk av lim og materialsammensetninger.

Her har det kommet tydelige føringer fra EU. EU-kommisjonen la i januar frem sin plaststrategi og vil sikre at all plastemballasje som selges i EU/ EØS skal kunne brukes om igjen eller ­materialgjenvinnes på en kostnads­ effektiv måte innen 2030. Kompetanse og innovasjon er nøkkelen her, ­sammen med god avfalls- og gjenvinningshåndtering.

Avfalls- og gjenvinningsbransjen må fortsette å sortere plast i ulike kvaliteter som egner seg for videresalg, men dette forutsetter en etterspørsel. Her vil EU utvikle kvalitetsstandarder for sortert plastavfall og gjenvunnet plast.

Hva så med den marine plastfor­ søplingen? Her er første prioritet å samle det inn og minimere lekkasjene av ny forsøpling. På grunn av kvaliteten velger vi Norge i dag å brenne mye av plasten for å lage energi. Jeg er ­optimistisk, og ved hjelp av ny teknologi og innovasjon vil det i framtiden være mulig å materialgjenvinne også store deler av det marine avfallet – kanskje kan det til og med gi øko­ nomisk ­gevinst.

Skal vi fortsette å bruke dette hendige, men farlige, materialet i sirkulær­ økonomien, må vi sette sammen en mosaikk av løsninger, og det med én gang.

Vår bransje tar gjerne denne ­utfordringen.

22

N U L LV I S J O N E N – hva gjør vi?

Vi har spurt flere store aktører om hva de gjør for å hindre eller rydde opp i marin forsøpling.

­­?

B Hvilket ansvar har dere for å følge opp denne?

C Hvordan vil dere følge opp visjonen?

D Hva mener dere norske myndigheter kan bidra med?

Foto: Byggenæringens Landsforening (BNL)

A Støtter dere nullvisjonen mot marin forsøpling?

Foto: Erik Indrestrand / Fiskarlaget

Foto: Privat

Kjell Ingebrigtsen Leder i Norges Fiskarlag

Rannveig R. Landet Direktør Byggenæringens Landsforening

Jan Erik Lien Senioringeniør Statens vegvesen

A Ja, samtidig som vi erkjenner at null­ visjonen vil bli svært vanskelig å nå fullt ut.

A BNL har ikke tatt stilling til denne spesifikt, men vi har ikke noen problemer med å støtte opp om en slik nullvisjon.

A Ja.

B Holdningsskapende arbeid er viktig, med økt bevisstgjøring av den enkeltes ansvar. Vi gjorde et ambisiøst vedtak om marin forsøpling på landsmøtet i fjor.

B Sammen med avfallsbransjen har ­bransjen tatt ansvar for byggavfallet i nærmere 20 år. Like før jul lanserte vi vår fjerde plan.

C Det viktigste er å hindre forsøpling fra fiskerinæringa. Alt avfall skal bringes til land, og det må meldes fra om alle tapte fiskeredskaper. En ny «etikkplakat» skal slå fast fiskernes medansvar for å holde havet rent. Etablere gode returordninger for utrangert fiskeutstyr og annet avfall. Vi har også et samarbeidsprosjekt med russiske og islandske fiskere.

C BNL vil i tråd med planen jobbe for for­svarlig avfallshåndtering, minimere avfallet og søke å oppfylle EUs mål om 70 % til ­materialgjenvinning innen 2020.

Dette bør ha positiv virkning også på marin forsøpling. For 2018 har vi nye tiltak i støpe­skjeen, men noe er også avhengig av at vi får finansiering.

D Sørge for bedre kapasitet og kvalitet i mottak av avfallet, særlig i havnene. Gi færre dispensasjoner. Strengere opp­ følging av dagens regler. Et høyere trøkk på å bevisstgjøre samfunnet om ansvar for bruk og håndtering av plast og avfall i hele forbrukerkjeden.

D Støtte vårt arbeid med byggavfall. Føre tilsyn i byggesaker, slik at det får konse­ kvenser å ikke følge regelverket. Stille krav til avfall og avfallsforebygging i offentlige innkjøp. Gi SSB midler til å lage indikatorer, måle og følge opp arbeidet med sirkulær økonomi.

B Etaten er tiltakshaver og har vedtatt en miljøvisjon. Den innebærer at transport ikke skal gi alvorlig skade på mennesker eller miljø.

C Gjennom forsknings- og utviklings­ prosjekter på mikroplast ved drift av veger, og på plastavfall ved sprengning og på annet avfall fra anleggsvirksomhet.

Gjennom interne krav til utarbeidelse av en ytre miljøplan der forurensning og avfallshåndtering inngår. I år gjennomfører vi et forprosjekt: «Overordnet plan for mikroplast knyttet til avrenning fra veg».

D Miljødirektoratet skal nå utrede virke­ midler for økt vegvasking for å hindre avrenning av mikroplast fra veger og tette flater.

23

Kari Bunes Direktør Emballasjeforeningen A Ja. B Flere av våre medlemsbedrifter bidrar allerede i arbeidet på flere områder både gjennom ulike forskningsprosjekter for å forebygge og tiltak for opprydding.

C Foreningen etablerer faggruppe for sirkulær plastemballasje med oppstart ­ 15. februar i år, hvor aktører fra hele emballasjens verdikjede deltar. Videre vil vi ­intensivere arbeidet med å påvirke utlysninger, og initiere FoU-prosjekter i nær dialog med industrien og forskningsmiljøene.

D Marin forsøpling er først og fremst en global utfordring hvor samhandling internasjonalt står sentralt.

Foto: Emballasjeforeningen

Foto: Per Sollermann / NHO Reiseliv

Foto: Privat

Foto: Øyvind A Haram / Sjømat Norge

Merete Habberstad Kommunikasjonsdir. NHO Reiseliv

Arne Haarr Rådgiver Norsk Vann

Geir Ove Ystmark Adm. Dir. Sjømat Norge

A Det er ikke vanskelig for oss å stille oss bak nullvisjonen

A Ja.

A Ja.

B Avløpsrenseanlegg mottar mye s­ øppel som skyldes folks misbruk av toalett og avløp. Vi informerer om at ulike typer avfall ikke skal i toalettet, for eksempel via ­fettvett.no og dovett.no.

Bransjen tar ansvar for å unngå forsøpling ved spill fra avløpsrenseanlegg som bruker biofilmbærere i plast.

B Hovedmålet er en effektiv og miljø­ vennlig håndtering av alt avfall og utrangert utstyr i alle ledd.

B Marin forsøpling er en viktig utfordring også for store deler reiselivet som tilbyr opplevelser tilknyttet fjord og sjø. Vi er en av flere som står bak veikartet for bærekraftig reiseliv, hvor klima- og miljøsaken settes på agendaen.

C Vi er en pådriver for et mer miljøvennlig reiseliv. Mange aktører er miljøsertifisert, og vi er i ferd med å stille krav til leverandør/produsent om det totale ­regnskapet for produktemballasje. Det er ingen konkrete felles tiltak i bransjen som går på ­marin forsøpling, men det fins sikkert flere e ­ ksempler på lokale tiltak, som for ­eksempel strandrydding, osv. Dette vil vi utfordre blant andre aktørene innen ­havfiske på.

D Plastavfall og mikroplast er det største problemet, og dette må løses ved at både norske, og andre lands myndigheter ­intensiverer arbeidet med god avfallshåndtering.

C Vi markerer hvert år Verdens vanndag og Verdens toalettdag, Vi gjennomfører ­jevnlige innbyggerundersøkelser om «dovett», og sørger for at plastartikler og annet avfall ikke havner i avløpsvannet.

Vi oppfordrer medlemmene til å markere dagene lokalt.

D Støtte til informasjonstiltak. Støtte til tiltak mot spredning av søppel og mikroplast via vegsluk. Utvikling av analysemetodikk for kartlegging av mikroplast.

Kartlegging av kilder til mikroplast og ­regulering av disse.

C Vi jobber for solide og varige retur- og gjenvinningsordninger. På sikt må dette oppfattes og håndteres som en ressurs.

De siste ti årene har vi gjort en rekke tiltak.

Vi vil forsterke og forbedre innsatsen, for eksempel ved å bidra til å gode løsninger for å samle opp taustumper m.m. som ellers kan havne i sjøen. Vi vil sette fokus på miljødesign av oppdrettsutstyr som gir mindre avfall, herunder tiltak som kan redusere utslipp av mikroplast fra fôrslanger.

D Sikre at båter som tar opp plastavfall fra havet må kunne levere dette vederlagsfritt.

Styrke tilskuddsordningen til strandrydding, mv. Vi støtter ikke en foreslått produsentansvarsordning for leverandører til havbruksnæringen. Basert på funn fra en Sintef-rapport fra i fjor, er det lite som tyder på at et slikt tiltak vil bidra i denne ­sammenhengen.

24

Hvem har ansvaret?

LOVER OG REGLER

I Norge har vi et generelt forsøplingsforbud i §28 i forurensningsloven. Her står det at «Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for ­miljøet».

Den som har overtrådt forbudet, pålegges også å sørge for nødvendig ­opprydding. §37 sier at kommunen kan gi pålegg om at den som har overtrådt §28 skal fjerne, rydde opp eller dekke utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding.

Forbudet er vanskelig å ­håndheve av flere årsaker. Vi vet ikke alltid hvem som har forsøplet i rettslig forstand. Vi vet kanskje at det er en bransje, b ­ edrifter i nærheten eller ­privatpersoner, men vi vet ikke akkurat hvem. I tillegg mangler myndighetene kapasitet til å følge opp forsøplingssaker, dermed blir heller ikke §34 brukt og får liten preventiv virkning. En løsning er at det settes av mer midler til oppfølging av slike saker.

SPESIFIKKE PLIKTER §35 i forurensningsloven pålegger drivere av butikk, kiosk, turistanlegg o.l. å hindre forsøpling ved å ­utplassere utstyr og rydde i ­nærområdet. Det samme gjelder arrangører av stevner, m.m. Kommunen på sin side plikter å plassere ut utstyr og rydde på utfartssteder og steder der det må påregnes at avfall blir hensatt, for eksempel på offentlige strender. Kommunen har også hjemmel til å gi pålegg om at

Foto: Ragn-Sells AS

Cecilie Lind Direktør bærekraft/sustainability Ragn-Sells AS

reglene over blir fulgt. §36 pålegger veimyndighetene å sørge for opp­ samling og innsamling på steder langs vei der det erfaringsmessig blir etterlatt avfall. Mange av oss kjenner til slike «faste» dumpingplasser ved en usjenert parkeringsplass eller en bratt skråning ned i et vann.

FINANSIERING AV OPPRYDDING Som nevnt gir §37 kommunene hjemmel til å pålegge opprydding eller utgiftsdekning til opprydding, men da må forsøpler være identifisert og et rettslig subjekt. Kommunene har ikke hjemmel til å legge slike kostnader inn i avfallsgebyret som betales av husholdningene. Det samme gjelder for kommunens plikter på utfartssteder, m.m. som nevnt over. Kommunen må derfor finansiere dette på andre måter enn å bake det inn i avfallsgebyret. ­Kommuner som ikke har tatt høyde for slike kostnader i budsjettene, ­mangler altså finansiering av lovpålagte opp­ gaver. Resultatet kan bli at den lovpålagte oppgaven ikke prioriteres.

AVFALL FRA SKIP Forurensningsforskriftens kapittel 20 pålegger havneansvarlig å sørge for etablering og drift av mottaksordninger for avfall i havnen. De pålegges også å utarbeide en avfallsplan som skal godkjennes av Fylkesmannen. ­Kostnadene for mottaket skal dekkes ved at det innkreves avfallsgebyr fra skipene som anløper havnen. Gebyret skal inn­ kreves uavhengig av om det leveres avfall ved anløpet, men må stå i forhold til kostnadene. Mindre fritidsbåter og fiskebåter betaler ikke avfallsgebyr ved anløp, men ved faktisk levering av avfall eller via havneavgift e.l.

FRITIDSBÅTER Hensetting av fritidsbåter faller normalt under det generelle forsøplingforbudet.

I 2017 ble det gjort et tillegg i avfallsforskriften som pålegger kommunene å sørge for for at mindre fritidsbåter som er avfall kan leveres vederlagsfritt til et mottak i kommunen eller i rimelig nærhet.

25

DETTE KAN DU GJØRE! Husk at Q-tips, kontaktlinser, tampong­ hylser eller andre plastgjenstander skal i søppelbøtta, ikke i do.

Meld fra til kommunen om du ser at søppelet flyter, eller oppdager dumpingplasser for søppel. Ring kommunens servicetorg eller tekniske avdeling eller test «Fiks Gata Mi».

Sjekk hvilke rutiner arbeidsplassen din har for å unngå at materialer, plast eller annet avfall kommer på avveie.

Spør også leverandørene når du selv bestiller håndverkere, catering, osv.

Unngå å stumpe røyken eller kaste snusen på gata.

Mistet du et garn eller en teine? Husk å merke av i kart eller GPS så det kan registreres og soknes ­etter senere. Dra gjerne opp spøkelsesredskap du selv kommer over.

Små eller store plast­ gjenstander eller plastavfall må oppbevares slik at det ikke kan bli tatt av flom eller høyvann.

Ta deg tid til en t­ominutters ryddeaksjon av søppel fra naturen, og ta det med deg hjem.

Del gjerne b ­ ilder i Naturvernforbundets ­Facebook-gruppe 2 minutters strandrydding i Norge – Se hva jeg fant.

Om situasjonen oppleves trygg, så gi klar beskjed dersom du ser noen som forsøpler. Det er for eksempel ulovlig å brenne avfall i fjæra, dumpe søppel i sjøen, eller å kaste ting i veikanten.

Pass på at plastposer og emballasje ikke blåser av gårde, enten du er i fjellet, på stranden eller i båten.

Er du i båt, så oppbevar avfallet ditt forsvarlig til du kommer til en havn med godt avfallsmottak som ikke er overfylt.

26

VERDEN RUNDT KENYA: Innfører plastposeforbud I fjor ble Kenyas forbud mot plastposer innført etter en nokså langdryg prosess. De følger etter Rwanda som har hatt forbudet i ti år. Åtte andre afrikanske land har annonsert at de vil følge Rwanda og Kenyas eksempel: Kamerun, Guinea-Bissau, Mali, Tanzania, Uganda, Etiopia, Mauritania og Malawi. Denne trenden har også truffet Australia. Rett før jul annonserte Victoria at også de forbyr engangsplastposer, i likhet med flere delstater i landet.

Tekst: Mari Mo Osterheider / Arild Hermstad Over hele kloden er folk i ferd med å forstå at vi må handle for å unngå at havet fylles av plast.

Her er noen utvalgte gladsaker som viser at vi kan løse denne utfordringen.

Plastpose i marint verneområde Foto: Danica Devery-Smith/Marine Photobank.

Foto: FreiburgCup

Foto: Gilisharkconservation.com

INDONESIA: Plastfritt øyparadis Gili Shark Conservation har startet prosjektet #PlasticFreeParadise, hvor de engasjerer lokalt næringsliv og befolkning i kampen mot plastforsøplingen på de vakre Gili-øyene.

Prosjektet driver gratis opplæring av både næringsliv og skoleelever om plast og viktigheten av å ta vare på miljøet.

De organiserer også regelmessige ryddeaksjoner, både over og under vann. Appen Refill My Bottle viser vannstasjoner som tilbyr gratis eller billig påfyll av vann på øyene. Prosjektet kan følges på Facebook og er alltid åpne for nye idéer.

TYSKLAND: Kaffe + pant = sant I Tyskland kastes det hvert år over en milliard ­engangskaffekopper. Sju av ti tyske kaffe­ drikkerne kjøper kaffe på farten. I november 2016 fikk frei­burgerne nok og startet et pilotprosjekt med pantbare kaffebegre. FreiburgCup kjøpes og leveres inn og gir en euro i pant hos mer enn hundre deltakende forhandlere over hele byen. Koppen kan brukes inntil 400 ganger. Etter ett år er ordningen en suksess som har spredd seg til flere tyske byer

27

HAITI: Plastsøppel blir emballasje Plastsøppel samlet inn fra strendene i Haiti brukes som emballasje til bærbare PC-er. I fjor ble det samlet inn åtte tonn plastsøppel som inngikk i innpakningen av laptoper solgt av Dell. Selskapet har som mål å skalere dette opp i årene som kommer.

Dette vil ikke franskmenn lenger bidra til.

Foto: Kay Wilson / Marine Photobank.

FRANKRIKE: Til kamp mot engangsplast Det startet i 2016 med forbud mot plast­poser i butikken, og fra 1. januar 2017 forsvant den lille plastposen i fruktdisken også. Som en del av landets klimapolitikk, blir dessuten ikke-komposterbare engangsprodukter i plast, som bestikk, kopper og servise, samt bomulls­pinner i plast og mikroplast i hudpleieprodukter, forbudt i Frankrike fra 1. januar 2020.

Faksimile fra twitter-bio

Faksimile: Amazon.com

Forurensning hoper seg opp på kysten av Haiti.

Foto: Link Roberts / Marine Photobank

STORBRITANNIA: Plastfokus i kjølvannet av dokumentar om havet.

Blue Planet II med David Attenborough var det mest sette programmet på BBC i 2017. Natur­pro­grammet løftet problemene med plastforurensning av havet til nye høyder.

I kjølvannet kommer nå blant annet miljø­dokumentaren Drowning in Plastic som vil vise ­miljøproblemet ved noen av verdens store ansamlinger av plastforsøpling. Blue Planet II kommer kanskje på NRK denne våren. I mellomtiden kan hele serien kjøpes på DVD.

USA: Mr. Trash Wheel spiser søppel til frokost.

Han er som klipt ut av et barne-TV program, men så er han da også en usedvanlig trivelig type! Ved hjelp av vann og solkraft spiser han marint avfall fra Baltimores indre havn til frokost, lunsj og middag – og det ser ikke ut til at han blir mett med det første. Siden 2014 har han fått i seg over 650 tonn søppel, deriblant over 600 000 plastflasker, 700 000 engangskopper og nesten 10 millioner sigarettsneiper. På Twitter deler @mrTrashWheel sin hverdag og svarer mer enn gjerne på spørsmål fra deg.

28

NRK vil ha med nordmenn på dugnad mot plast

NRK-teamet på vei hjem fra ­opptak i Øygarden utenfor Bergen.

Foto: NRK

Denne våren setter NRK fokus på plast i havet, og inviterer hele landet til å bli med på dugnad.

Helt siden man innså at gåsenebb­ hvalen på Sotra hadde magen full av plast, har det vært stor oppmerksomhet rundt plastforurensing her til lands. Et kjapt søk i Atekst Retriever­arkivet som omfatter de største norske ­avisene – viser en tredobling i antall treff på søkeord som «plastposer», «mikroplast» og «marint avfall» fra 2016 til 2017. At statistikken også viser at det i fjor ble satt rekord i antall tonn innsamlet avfall fra naturen, er et annet bevis på at mange i Norge har fått en vekker.

Vi i NRK vil bidra til at enda flere blir engasjert i 2018. Derfor er vi er i gang med innspillingen av dokumentarserien «Planet Plast». Der vil seerne bli med på programlederens reise fra passiv plastforbruker og ned

i plastpro­blemets dype alvor. Vi ser på problema­tikkens bakgrunn, og vi utforsker mulige løsninger for fram­ tiden. Vi setter det hele i et forbruker­ perspektiv, og søker svar på hva hver enkelt av oss kan gjøre for å bidra. Vårt mål er å gjøre dette på en måte som flest mulig kan forstå og bli berørt av.

Når vi først har folks oppmerksomhet, vil vi også benytte ­anledningen til å oppfordre folk om å bli med på ­dugnad. I rekordåret 2017 ­deltok nesten 50 000 mennesker på ­regi­strerte strandryddeaksjoner.

Rundt halv­parten av denne aktiviteten foregikk rundt den nordiske strand­ ryddeuka.

Vi tror potensialet er mye større, og vi kommer til å bidra i mobiliseringen ­foran årets ryddeaksjon. Målet er å samle folket til tidenes største ­vår­rengjøring av naturen.

Vi har i forarbeidet til dette prosjektet vært i kontakt med mange i miljøet, og vil rette en stor takk til dere som har hjulpet oss så langt. Vi er imponert over engasjementet for saken, innsatsen som legges ned og den kunnskapen som dere er i besittelse av. Hvis vi lykkes med å få mange nye hender med på årets ryddeaksjoner, så håper og tror vi at de vil bli tatt godt imot av dere.

Halvard Jakobsen Prosjektleder NRK Foto: NRK

se det store i det små. sorter. vesar.no

Avfall fra deg – er råvarer fra oss!

30

GJØR SOM BARNAS MILJØORGANISASJON: Miljøagentene er medlem i HNR fordi her møter vi andre som er like opptatt av å ta vare på torsken, lundefuglen og selens hjem som oss. HNR hjelper oss med kunnskap og utstyr, som gjør det lettere for oss miljøagenter å gjøre det vi liker best, nemlig å dra på søppeljakt i fjæra!

B L I M E D L E M AV H O L D N O R G E R E N T

“

Vi er svært stolte av våre medlemmer.

Bli med og ta a ­ nsvar for naturen, miljøet og fremtiden sammen med oss!

“

Sammen med våre verter og gjester ønsker vi en renere norsk natur!

NOVASOL

“

Miljøgifter fra elektronikk finnes igjen i Arktis og i næringskjeden. Medlemskap i HNR er et av våre bidrag.

Renas

“

HNR er den sentrale organisasjonen i arbeidet mot kildene til marin forsøpling.

Marinreparatørene

“

“ “

“

HNR motiverer og engasjerer til samarbeid for å verne om vår unike kystlinje. Eplehuset

Rene hav, fjorder og strender er livsviktig for kystkulturen nå og i framtida. Forbundet KYSTEN

Handling skaper holdning, og her gjør HNR en forbilledlig innsats.

Friluftsrådenes Landsforbund

Vi er medlemmer av HNR fordi vi jobber for mindre forsøpling.

Norwex

NDF er medlem av HNR for å benytte Ryddeportalen og Refusjonsordningen.

Norges Dykkeforbund

“

Vi er helt avhengig av et godt naturgrunnlag for å kunne drive friluftsliv.

Norsk Friluftsliv

“

Medlemskap i HNR gir oss fellesskap, faglig påfyll, motivasjon og drahjelp til å arrangere ryddeaksjoner. Plastfritt Giske

Se https://holdnorgerent.no/bli-medlem for mer informasjon og innmeldingsskjema.

Oppfyller bedriften din produsentansvaret* på en ansvarlig måte?

ERP er et offentlig godkjent returselskap for elektriske og elektroniske produkter som tilbyr å dekke ditt produsentansvar i henhold til norske myndigheters krav på en enkel og trygg måte. Vi er også det eneste el-returselskapet i Norge som tilbyr medlemsskap i hele Europa. * Innebærer at produsenter og importører har ansvar for sine produkter gjennom hele kretsløpet – også når det blir avfall.

Tel.: 977 24 014 Web: erp-recycling.no E-post: norway@erp-recycling.org

VI BRYR OSS Som en av Norges største lakseprodusenter er Cermaq avhengig av rent hav og rene fjorder.

Derfor rydder vi norske strender for plast og søppel.

Besøk oss på www.cermaq.no

32

#instagram @holdnorgerent 1

Løp i Bodø_Sondre Hansen

5

Tomasjordfjerda Trømsø_ Espen Jacobsen 4

2

Runde_andreas_winter-68

6

Fornebulandet_ Scandic Fornebu_Ksenia Levy 8

3

Tromsø_Padlerydder_BoEide

7

Tjønnholmene i Kvåsefjorden i Kristiansand _Vest- Agder_ Kirsten Leidal

4

Bodø Seilforening ryddet Paradis­ bukta_Nordland_Bernt Aanonsen

2

1

33

6

5

3

7

Foto: Tor Bjarne Christensen

34

Per-Erik Schulze Marinbiolog og rådgiver Naturvernforbundet Havplasten ble født lenge før plast­ hvaler og nullvisjoner. Miljøbevegelsen har i årevis advart mot menneskeskapte stoffer som naturen har vanskelig for å bryte ned. Nå starter kampen mot plastmonsteret, som truer med å kvele havet vårt.

«Klassifiser plast som farlig avfall», foreslo et knippe forskere i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Nature i 2013: «Dagens tiltak er på langt nær nok», sa de.

«I mer enn 40 år har vi visst at plastavfall i naturen er vanskelig nedbrytbart, tas opp av organismer, og gir skader på dyreliv.

Det har blitt forbudt å dumpe plastavfall i sjøen. Likevel har plastproduksjonen eksplodert, og forsøplinga i havet økt kraftig. Verdens største plastprodusenter: Kina, USA og Europa må nå gå foran», var kravet.

Plastmonsterets siste dager?

Etter at EU-politikerne hadde slått av mikrofonene, tok det bare et par timer før plastindustrien i Europa svarte. Denne industrien har vi også i Norge, hvor den masseproduserer PVC, Polyetylen og Polystyren, samt mikroplast. De trenger ikke noen pålegg og tiltak, sier de. De skal frivillig fikse dette for oss.

reguleringer? Neppe. Det er alltid økonomisk fornuftig å satse videre på høyvolum­ produkter som markedet etterspør. Engangsplast er utvilsomt en slik bestselger.

Og det er her vi bør bråvåkne. Kjemi­ kaliebransjen, herunder plast, regnes som Europas mektigste industrilobbyister. Vi i miljøbevegelsen kjenner dem allerede. I flere tiår har de stått i veien for forbud mot verdens verste miljøgifter som PCB, TBT, bromerte flammehemmere og PFAS. Vi har smertelig erfart at menneskeskapte stoffer påvist i havets næringskjede ikke uten videre fases ut.

1. Utslippskildene er usikre, det må forskes mer. 2. Skadene er ikke godt nok dokumentert, det må forskes mer. 3. Det skal ikke være utslipp fra våre produkter, de går i lukka kretsløp om forbrukere gjør det de skal. 4. Produktene våre er så nyttige at samfunnet og miljøet trenger dem.

Vi har sett at prisen for å rydde i gamle kjemikaliesynder, kjørt lovlig ut av fabrikkportene til verdensmarkedet, ofte blir utallige milliarder kroner. Har produsentene noen gang erkjent ansvar? Nei. Samfunnet må ta jobben, selv om produsentene er en håndfull velkjente multinasjonale selskap.

Betaler de for opprydding? Nei. Men de blir med på å utvikle alternativene og fortsetter å håve inn! Ønsker de egentlig raske

Ideene kjemikalieprodusentene pleier å plante for å trenere reguleringer følger et etablert mønster:

Og så, når miljøfornuften om noen år kanskje har vunnet debatten, og tiltak mot unødig engangsplast og farlig plast er uunngåelig, trekker industrilobbyen trumfkortet: «Hundretusener av arbeids­plasser vil gå tapt om veksten i plastproduksjonen hindres.» Og hva sier politikerne da, tro.

Kanskje det store spørsmålet er hvor lenge vi lar oss forlede av plastprat?

Kampen mot plastmonsteret har så vidt begynt.

I januar 2018 lanserte EU sin første plaststrategi, som avisa the Guardian kalte en «krigserklæring mot engangsplast og marin forsøpling». Norge og en rekke andre land har lovet tiltak. Norge har attpåtil fått med seg en rekke FN-nasjoner på en global visjon om et plastfritt hav. Er plastfor­ søplingsalderen endelig over?

Per-Erik sorterer strand­funn på Helgelandskysten i 1974. Foto: Privat

35

«Adopter en strand» Hold Norge Rent har startet opp et nytt tiltak mot marin forsøpling: Adopter en strand!

Dette er en nasjonal adopsjonsordning for strender, øyer, holmer og områder langs vassdrag og innsjøer, samt stier og turområder. Ordningen skal sikre jevnlig opprydding og forebygge forsøpling over tid.

Vi søker adopsjonsgrupper, og oppfordrer bedrifter, lag, ­organisasjoner og velforeninger over hele landet til å melde seg på ordningen. Strand­rydding er en verdifull aktivitet, som fjerner forsøpling og som skaper bedre trivsel og samhold i lokalmiljøet. Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB. Les mer på holdnorgerent.no/adopterenstrand Ta kontakt med prosjektkoordinator, Fanny Pindsle på fanny.pindsle@holdnorgerent.no

«Før fuglene kommer» Marin forsøpling truer Norges fugleliv. Avfallet forveksles med mat. Fuglene vikler seg inn i garnrester og tauverk eller bruker plastbiter til bygging av reir. Fuglene kan påføres store lidelser og sulter ihjel, kveles eller dør fra infeksjoner. Før fuglene kommer ble gjennomført for første gang i 2015 på initiativ av Marinreparatørene, Nesodden Ornitologiske Forening og Nesodden Kajakklubb.

Vi ønsker å utvide aksjonen og ser derfor etter organisasjoner, foreninger, bedrifter eller ildsjeler som er interessert i å ta ansvar for opprydning i sin region eller i sitt område. Målet er å rydde hekkeområdene før hekketiden begynner. Aksjonene vil finne sted før ferdselsforbudet innføres 15. april.

Les mer på holdnorgerent.no/for-fuglene-kommer Ta kontakt med Malin Jacob på malin.jacob@holdnorgerent.no

Hold Norge Rents samarbeidspartnere

Avfall Norge sin viktigste oppgave er å redusere marint avfall gjennom gode renovasjonsordninger og kunnskap om tekniske løsninger for opprydning og håndtering av avfallet.

Ragn-Sells legger til rette ved å ta imot avfall fra frivillige gratis på alle våre anlegg. Vi støtter festivaler og arrangementer som har

Grønt Punkt Norge er den største bidragsyteren til Hold Norge Rent. Vi drifter Plastreturs Miljøprosjekt som hvert år deler ut store summer til forebygging og opprydding av plastforsøpling.

Skagerak Energi heier på arbeidet Hold Norge Rent gjør for havet.

Gjennom vår støtte til arbeid mot marin forsøpling tar vi ansvar for

Syklus bidrar til å bekjempe marin forsøpling ved vår årelange støtte til Hold Norge Rent sitt viktige arbeid. Lykke til videre!

Infinitum Gjennom verdens beste og mest effektive pantesystem bidrar vi til at over 97 % av boksene og 95 % av flaskene samles inn, og ikke havner på avveie og finner veien til havet.

marin forsøpling på dagsorden.

problemet. Vi må ta vare på havet!

PANT FOR HAVET

• 107274 • www.jsnorge.no

Som stolt hovedmedlem av Hold Norge Rent, ønsker vi å takke alle dere som jobber for å holde havet rent.

Pant alt. Det har en verdi.