HNR-magasinet 2021

Hold Norge Rent-

MAGASINET

‣ Les mer om omleggingen av ryddeåret ‣ Hvem tar ansvar for munnbind­forsøplingen? ‣ Liten sneip kan gjøre stor skade

Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen.

Vi hjelper kommuner og interkommunale selskap med å levere trygt og godt drikkevann til innbyggerne, og forsvarlig rensing av avløpsvannet før det havner tilbake i naturen.

VIS DOVETT – REDD HAVET!

Noe så enkelt som en søppelbøtte på badet er et godt tiltak for å unngå at plast og annet søppel havner i havet.

Til tross for at det bør være ganske godt kjent hva toalettet egentlig er til for, havner mye annet rart i do.

Tonnevis med søppel må hvert år skilles ut fra avløpsvannet ved kommunale renseanlegg, som ligger langs hele kysten og de store vassdragene våre.

Det er jo bra at søppelet fanges opp når det først har havnet på avveie, men renseanleggene er i grunn dårlig utstyrt for å håndtere andre ting enn bæsj, tiss og dopapir. Når våtservietter, bleier, bomullspinner laget av plast, matfett og annet søppel hoper seg opp i avløpspumpene, stanser disse. Da går både avløpsvann og søppel i overløp, og havner i verste fall urenset rett ut i elver, sjøer og fjorder. Det er ekkelt på flere måter, og fører altså til at en betydelig mengde plast ender opp i havet.

I tillegg er det dårlig økonomi for deg og meg å kaste søppel i toalettet. Vi har allerede betalt renovasjonsavgift for å få hentet søppel hjemme hos oss selv. Men kommunene må betale gjenvinningsstasjonene ekstra for å levere søppelet som fanges opp i avløpssystemene. Driftsstans fører til utrivelig merarbeid for de som jobber på renseanleggene, unødvendig slitasje på pumper og annet utstyr, høyere strømforbruk og så videre, og den regningen havner også hos oss innbyggere i form av økte gebyrer for kommunale vann- og avløpstjenester.

Så dovett i hverdagen er lurt på så mange vis. En søppelbøtte til badet er en investering som raskt blir lønnsom, både for deg og for miljøet.

www.norskvann.no

3

INNHOLD Leder: HNR inviterer til en ny samfunnsdugnad

5

Adopter en bit av Norge

6

Markedsdirektøren i Eplehuset inviterer til debatt

10

Hva skjer når vi gir avfallet verdi?

12

Kjenn din forsøplingsrisiko!

14

Mer kunnskap om norske kilder til forsøpling

17

Miljøorganisasjoners tips til næringslivet

20

La om ryddeåret for å ivareta sårbar natur

24

Politiske partiers tips til næringslivet

27

Liten sneip kan gjøre stor skade

30

– Vi må tenke mer radikalt rundt marin forsøpling

32

Hvem er ansvarlig for munnbindforsøplingen?

34

Frivillig opprydding i 2020

38

Vi takker våre samarbeidspartnere for støtten!

39

Utgiver: Hold Norge Rent Redaktører: Merethe Hommelsgård og Kine Lillerud Redaksjonssekretær: John Harald Sand Utgivelsestidspunkt: April 2021 Annonser: JS Norge Layout: JS Norge Trykk: RK Grafisk, Oslo Forsidebilde: Andreas Bastian Nordberg / Manus

Adresse: Nedre Vollgate 9 0158 Oslo Telefon: 400 01 438 Nettside: holdnorgerent.no Om Hold Norge Rent Hold Norge Rent er en ideell forening som arbeider mot forsøpling. Foreningen skal både forebygge forsøpling og bidra til opprydding av forsøpling.

Hold Norge Rent er ikke ­ansvarlige for ytringer, feil, utelatelser ­eller unøyaktigheter i innlegg og ­artikler skrevet av eksterne bidragsytere.

4 I 2020:

Over 4 000 aksjoner 7 924 km ryddet 1 410 tonn ryddet søppel 42 435 frivillige ryddere

Tusen takk til alle landets strandryddere – dere bidrar til et rent hav!

Gjennom å bruke Rydde bidrar dere med verdifull data inn til det nasjonale arbeidet mot marin forsøpling.

Dere hjelper både forskere og forvaltningen når dere registrerer hvor og hva dere har ryddet.

Dataen vi får gjennom Rydde er kan brukes til å iverksette forebyggende tiltak mot marin forsøpling.

I 2020 vant Rydde pris for «Beste kombinasjon av data til ny kunnskap»

En del av løsningen for å bekjempe marin forsøpling

Stolt samarbeidspartner med Hold Norge Rent mepex.no

5

Hold Norge Rent inviterer til en ny samfunnsdugnad Gjennom 10 år med ­folkeforskning har frivillig­heten satt søkelyset på marin forsøpling som ­miljøproblem og ­identifisert kildene til ­denne forsøplingen i Norge. Nå har tiden kommet for å identifisere årsakene, finne løsninger og sette inn tiltak.

Tekst: Lise Keilty Gulbransen, daglig leder i Hold Norge Rent Frivillig opprydding er en folkebevegelse, og i løpet de siste ti årene har 403 500 frivillige gjennomført 21 400 ryddeaksjoner og ryddet minst 8 400 tonn forsøpling langs kysten, fra h ­ avbunnen og langs vassdrag og inn­sjøer. Samtidig har de ­frivillige registrert flere ­millioner funn. Nå ­trenger denne folkebevegelsen selskap fra en ny samfunnsdugnad.

Ifølge Hold Norge Rents analyser er fiskeri- og havbruksnæringen og personlig forbruk hovedkildene til forsøpling langs kysten vår, og i innlandet er friluftsliv, landbruksnæringen og bygg- og anleggsvirksomhet blant hovedkildene i tillegg til personlig forbruk.

Profesjonell kartlegging og analyse har langt på vei ­bekreftet at folkeforskningen stemmer.

Likevel er det fortsatt behov for mer innsikt. Vi trenger blant annet kunnskap om omfanget av forsøplingen i Norge, om tilsig og om geografisk opphav, og vi trenger ikke minst mer kunnskap om hvorfor f­ orsøplingen skjer. Og her er det kildene som i stor grad ­sitter med fasiten.

I kommende tiår må ­innsatsen mot forsøpling trappes kraftig opp, og alle sektorer i samfunnet må proaktivt adressere forsøplingsrisiko i egen virksomhet og forplikte seg til å sette inn tiltak som reduserer denne risikoen. Alle har en rolle i denne dugnaden, men næringslivet, idretten, kulturlivet og kommun­esektoren er blant aktørene som har en avgjørende betydning for kampen mot forsøpling.

Hold Norge Rent inviterer alle til å bidra til satsinger som #likefinsomfør, Havet begynner her og Min bit av Norge, men vi ønsker særlig å engasjere næringslivet. Vi oppfordrer derfor også næringslivet til å bli med på skreddersydde initiativ som adresserer konkrete forsøplings­­utfordringer i egen bransje.

Nå som kildene er kjent, er oppgaven å kartlegge årsakene og identifisere mulige løsninger, samt å utvikle og iverksette ­tiltak, og det er selvsagt kildene som sitter med nøkkelen til å løse Norges ­forsøplingsproblemer.

6

Adopter en bit av N ­ orge sammen med din ­forening eller arbeidsplass Min bit av Norge er en nasjonal ordning der alle kan adoptere en strand, en øy, en elv, en sti eller et annet område i eget nærmiljø, og ta vare på dette ved å rydde jevnlig og dermed forebygge slitasje og forsøpling.

Hold ­Norge Rent oppfordrer bedrifter, lag og foreninger til å adoptere en bit av Norge sammen med ansatte, kunder eller medlemmer.

Skrevet av Carl Pedersen og Merethe Hommelsgård

Adopsjon som en del av ­bedriftens miljøengasjement Bedriften CIMŌRAE Nordlys­ kaviar beskriver bakgrunnen for sin adopsjon av strandsonen rundt Kakevika i Beiar­ fjorden med at de ønsker å forsterke sin jobb for miljøet, særlig fordi de skal bruke ­fjorden rundt som modningsplass for et av sine produkter.

Dette passer godt sammen med bedriftens mål om å lage et produkt som avgir et så lite klima­fotavtrykk som ­mulig.

­ edriften mener derfor at B rydding i strandsonen er et perfekt tiltak for å forsterke budskapet om miljø­vennlig produksjon. Dette er et eksempel flere bedrifter bør følge.

Rydding av et fast område gjennom hele året Adopsjon av områder er også populært blant lag og ­foreninger og en av disse er allerede godt i gang med ­rekrutteringen.

– Hold Norge Rent er glade for å ha fått vårt medlem Norges Seilforbund med på å opp­

fordre flere foreninger til å ­adoptere en bit av Norge. Målet er at alle seilklubber langs kysten skal adoptere området der de har sine aktiviteter, sier Carl Pedersen, som er ­ansvarlig prosjektleder for Min bit av ­Norge.

Først ut er Kongelig Norsk Seilforening (KNS), som i mars adopterte sitt nærområde på Bygdøy.

Kongelig Norsk Seil­forening er tilknyttet Norges Seilforbunds kampanje «Hold Havet Rent» og adopsjonen av området rundt

@marmuseum / marmuseum.no

BLI MED PÅ EN FANTASTISK SJØREISE MED MONSTER, MYSTIKK OG MILJØ!

Utstillingen åpner på Norsk Maritimt Museum våren 2021

7

#HoldHavetRent er en kampanje som har til hensikt å samle seilerne langs hele kysten i en evigvarende KNS Seilsportsenter Ulabrand er en del av forbundets arbeid mot forsøpling av havet og bærekraft generelt.

– Vi ønsker at alle landets 120 seilforeninger gjør det samme rundt sitt klubbhus, sier Thomas Nilsson i Norges ­Seilforbund.

Medlemmenes interesse og bærekraft kombineres – KNS sitt slagord «Seiling en ren glede» er noe vi ønsker å leve opp til. Det er viktig for oss at våre medlemmer kan drive med fritidsinteressen sin

ryddeaksjon av plast i havet. Det er Norges ­Seilforbund som står bak kampanjen.

mest mulig klimanøytralt og bærekraftig. Det var derfor helt ­naturlig å si ja, da Norges Seilforbund og Hold Norge Rent spurte om vi ville adoptere nærområdet rundt klubbhuset vårt, for å ta ekstra godt vare på det, sier Vibeke Linderoth Grennes, som er ­ansvarlig for medlem, sponsoraktivitet og bærekraft i KNS.

Vi er med på å holde Norge Rent!

– Hvis alle idrettslag ­underlagt Norges Idrettsforbund gjør det samme og adopterer området rundt sine anlegg og sørger for at det blir ryddet der regel­ messig, gjør vi en stor forskjell.

Alle kan ikke gjøre alt, men vi kan alle gjøre litt, spesielt hvis nesten to millioner medlemmer av idretts-Norge gjør dette, avslutter Nilsson.

Vi rydder havbunnen

Aktiv for et

RENT HAV

Vi deler ut gratis ryddepakker fra Hold Norge Rent hos alle

våre butikker og servicesenter!

Vi bryr oss om mennesker og miljø, og selger bare det vi tror på.

Hos oss kan du kjøpe, reparere, bytte inn, få hjelp til eller lære mer om alt innenfor Apple og det som hører til. Se mer på eplehuset.no

Digital begeistring

Søppeltråler i Akerselva Høsten 2019 ble det satt ut en «søppeltråler» nederst i Akerselva på Grønland i Oslo. Målet er å fange opp søppel som kommer flytende ned langs elva.

Det siste året har den oppsamlede søpla blitt analysert, og foreløpige resultater gjenspeiler Oslofolkets aktiviteter i området.

Oslo kommune lanserte i 2019 en Handlingsplan mot plastforurensing i Oslofjorden. Et av flere tiltak er å teste ut nye teknologiske ryddeløsninger, og Bymiljøetaten er de første som tar i bruk søppelsamleren. Hittil har den fanget opp store mengder avfall som ellers ville blitt fraktet med elva og skylt rett ut i Oslofjorden.

Sekkene i søppeltråleren rommer 1000 liter og står ute i tre til fire dager før de blir fulle. I perioden april – september 2020 har 12 oppfylte sekker blitt fraktet til et depot hvor innholdet har blitt nitidig sortert, opptelt og registrert.

Målet med analysene er både å få mer kunnskap om hva som havner i elva, og i tillegg kunne gi en pekepinn på hvilke tiltak

Oslo kommune bør iverksette for å forhindre ny tilførsel av søppel til elven.

Hva havner i elva?

Det er mye organisk avfall som kvister og løv i sekkene, men analysene viser at det også i snitt blir fanget opp omtrent 250 søppelgjenstander i hver sekk.

Søpla består primært av lette gjenstander som flyter og fanges opp, noe som også gjenspeiles i funnene.

Analysene viser at en stor del av søpla kan plasseres i noen få hovedkategorier. Røyk- og snusrelaterte gjenstander utgjør 25 % av gjenstandene. Her inngår både, snus, sneip, røykpakker og den tynne folien rundt røykpakken.

Andre rusrelaterte gjenstander står for 18,5 % av søpla,

mens mat- og drikkerelaterte produkter utgjør 16,5 %. I tillegg til de største kategoriene, blir det også funnet isopor, poser, leker, klær, spraymaling, hygieneartikler o.l., men disse utgjør mindre mengder.

Søpla gjenspeiler i stor grad lokal aktivitet. For eksempel er mat- og drikkeemballasje typisk for hva folk bruker når de er ute på farten, som flasker, aluminiumsbokser, engangskopper, matemballasje og engangsbestikk.

Sluttrapport Analysene er gjennomført av Oslofjorden Friluftsråd og Salt Lofoten AS, og finansiert av Oslo kommune gjennom støtteordningen for plast og marin forsøpling.

En endelig sluttrapport vil publisert i løpet av vinteren 2021.

Installasjonen er utviklet av Spilltech AS og utstyrt med lenser inspirert fra oljevern. Lensene leder søpla inn til siden og videre til et nett hvor det fanges opp.

Foto: Tonje Oliversen

Sneip er den identifiserbare enkeltgjenstanden som er hyppigst registrert i analysene.

10

Markedsdirektøren i ­Eplehuset inviterer til debatt Hold Norge Rent tok en prat med Marius Brevik for å ­følge opp hans initiativ fra ­september.

Skrevet av Carl Pedersen

Her burde det vært en søppelkasse I sommer la jeg ut en post på min egen ­Instagram-konto hvor jeg stilte spørsmålet «Hvem sitt ansvar er alt søppelet som ligger strødd rundt i hele Norge?» Jeg fikk god respons og mange heiarop. Den gang tenkte jeg at det kunne være mange svar på dette spørsmålet.

Nå vet jeg bedre.

Forurensningsloven har nemlig tydelige svar.

Ansvaret er kommunens, veimyndighetenes, utsalgsstedenes og selvfølgelig også de som kaster fra seg søppelet sitt ansvar.

Forbudt å kaste søppel. Hvis du kjøper softis på IKEA og slenger fra deg begeret i naturen, er du en lovbryter. Det er strengt forbudt å kaste søppel i naturen. Ifølge forurensningsloven kan ­kommunen også gi pålegg om at du som etterlater avfall, skal fjerne det eller dekke utgifter knyttet til oppryddingen.

Foto: Marius Brevik

Det er kommunen sitt ansvar å sørge for søppel­ kasser. Det er kommunen som er forsøplingsmyndighet i Trondheim. Det betyr at det er deres jobb å sørge for at det finnes søppelkasser.

Langs offentlige veier er det de som eier veien, som har dette ansvaret. Det er opplagt at det er for få søppelkasser i Trondheim.

Jeg har tidligere henvendt meg til Trondheim kommune og etterspurt søppelkasser på steder jeg vet det ofte er avfall på avveie, og jeg har fått svar. De svarer at dette får de mange ­henvendelser om, og at deres mening er at folk skal «ta med seg hjem det de tar med seg på tur.»

IKEA har også et ansvar. Loven fastslår at de som driver utsalgssteder, skal sørge for å sette opp og tømme avfallsbeholdere i nærheten av salgsstedet. I dag betyr dette at for eksempel IKEA har søppelkasser utenfor IKEA. Men IKEA er også i nærheten av der softisbegeret ligger slengt på Leangen. Det handler bare om å redefinere «nærheten».

Jeg tror godt om IKEA, og jeg tror til og med at de ville blitt med på et spleiselag for å få opp flere søppelkasser. Hvorfor kaller ikke Trondheim kommune inn butikkene som selger søppel til et møte? Jeg tipper alle stiller opp og er villige til å bli med å spleise.

Denne saken tar utgangspunkt i Marius Brevik, markeds­ direktør i Eplehuset, sitt debattinnlegg publisert i Adresse­ avisen 29. september 2020. Som medlem i Hold Norge Rent og engasjert i kampen mot forsøpling har Brevik sett seg lei på at ­næringslivsaktører ikke tar ansvar for avfallet i nærheten av egne utsalgsteder, og mener det er på tide å ­redefinere hva som er i nærheten i henhold til ­lovverket. ­Saken inneholder en redigert versjon av Brevik sitt innlegg, med oppdaterte ­innspill fra Brevik og noen betraktninger fra oss i HNR.

11

Bjørn Tore og Marius Brevik. Foto: Marius Brevik

Har du fått noen tilbake­ meldinger på dette debatt­ innlegget?

– Ja, jeg har hatt dialog med både IKEA og Rema 1000. Dette er en sak som de aller fleste sier seg enige i, men som svært få vil sette opp på sin dagsor­ den dessverre. Svaret de gir er at de gjør så godt de kan og er opptatt av å være gode «nabo­ er», men i realiteten opplever jeg at de faktisk unnlater å ta ansvar.

Hva er ditt ­drømmescenario for å løse denne problema­ tikken?

– Drømmen er å ha god over­ sikt over hvilke merkevarer og selskap som forsøpler.

Jeg mener det er en enkel måte å snu makten og skape press mot aktørene, slik at

de både har gode løsninger som skaper mindre avfall, og også tar aktiv del i å unngå forsøpling av avfallet de selger.

– Videre må vi sørge for gode løsninger for avfall, ved og i nærheten av utsalgs­ steder, samt at produsenter og næringsaktører tar an­ svar for forsøplingen, og ikke bare peker på at det ikke er lov for personer å forsøple.

Jeg tror det ­ligger en enorm bonus for merkevaren til for ­eksempel Rema 1000 om de kan være først ute til å ta dette ­ansvaret på alvor og dermed blir en ­butikk som bidrar til god ­påvirkning i de små og store ­lokalsamfunnene de er en del av. Det er fint med bære­ kraftstrategier og samfunns­ ansvar, men vi må snarest

mulig komme dit at forsøpling ved og i nærheten av slike virk­ somheter er ikke-eksisterende.

Hva vil du som medlem utfordre Hold Norge Rent til å gjøre angående denne ­problematikken?

– Løfte frem lovverket på området og bidra til en po­ litisk diskusjon som gjør at kommunenes ressurser til god avfallshåndtering blir bedre, og samtidig inspirerer til at næringslivet tar mer ansvar for avfall de bidrar til.

12

Hva skjer når vi gir avfallet verdi?

Avfallsbransjen står overfor store endringer i tiden fremover – vi går fra å hente ­avfall til å bli en leverandør av råvarer. Men for å oppnå dette krever det ­omstilling og investeringer fra både næringsliv og forbruker.

Skrevet av Mona Nordhammer Sæther, Avfall Norge Da hele Norge fikk sløsesjokk Programmet «Sløsesjokket», som ble vist over fem episoder på NRK, viser et bilde av hvor store avfallsmengder vi produserer i Norge i dag. Vi nordmenn er på toppen når det gjelder forbruk, noe som sjokkerte mange. Vi kjøper, og vi kaster. Da SSB la frem avfallsstatistikken for 2019, kunne vi se et bilde som bekrefter dette.

Det viser at avfallsmengdene stiger, stikk i strid med det politiske målet om at veksten i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.

I en sirkulær økonomi handler det om å tilføre avfallet verdi.

Vi må over i en sirkulær økonomisk modell, og det krever omstilling og investeringer – ikke

minst fra næringslivet. Kloden vår tåler ikke mer av «produser, bruk og kast»-økonomien vi har hatt de siste tiårene.

Pantesystemet vårt er en suksess fordi vi har tilført plastflasken og metallboksen en verdi, nemlig pant. På den måten motiveres vi til å resirkulere, og vi hindrer at ressurser kommer på avveie.

Derfor kan vi si at det å gå over fra en lineær økonomi til en sirkulær økonomi kan være en stor bidragsyter i kampen mot forsøpling.

Et hovedelement i dette er en sirkulær økonomi hvor varer og produkter skal ha lang levetid. Produktene må i tillegg ­designes for gjenvinning, slik at det kan brukes som råvarer inn i ny produksjon på en ­enkel

og f­ orhåpentligvis rimelig måte. Denne omstillingen gir ­muligheter for nye forretningsmuligheter.

Omlegging til verdikjeder som ivaretar ressursene Alle produkter må designes for å forbli i økonomien lengst mulig, og vi må derfor evne å bygge verdikjeder som ivaretar ressursene gjennom hele kretsløpet. Næringslivet er nøkkelen for å lykkes med denne omleggingen. Det betyr at varer må designes for langvarig bruk, og at det må bli lettere med vedlikehold og oppgradering.

Vi kan ikke fortsette å designe produkter som skal ha en levetid på 3–5 år. Det vil ikke være økonomisk for kloden vår.

- det naturlige kretsløpet www.resy.no

13

­ antesystemet er en P suksesshistorie vi gjerne kan kopiere.

Foto: Andreas Bastian Nordberg / Manus

14

Kjenn din forsøplingsrisiko!

Skal vi vinne i kampen mot forsøpling, må næringslivet med på laget.

Derfor har vi laget Bølgen, et prosjekt som skal hjelpe produsenter og distributører, utsalgssteder og arrangører med å finne tiltak nettopp de kan gjennomføre.

Skrevet av Mari Mo Osterheider, fagleder for landforsøpling

Bølgen ­begynte å ­rulle etter «et ­Dypdykk i plasthavet», der det ble ­tydelig for Hold ­Norge Rent og Mepex at vi måtte se ­nærmere på forbruker­avfall. Grundige ­analyser av avfall fra 50 ­ryddeaksjoner ­avslørte at produkter fra forbrukere utgjør en stor del av avfallet på avveie rundt Oslofjorden. Neste steg var derfor å gjøre en målrettet innsats mot denne typen forsøpling.

Bærekraftstrategier inneholder ikke tiltak mot forsøpling I forarbeidet til prosjektet ble det tydelig at selv om bedrifter har ambisiøse klima- og miljømål, og gjerne har spesifikke mål for plastreduksjon, utelater mange ofte forsøpling. Dette må vi endre på når stadig mer konsum foregår på farta og bruken av engangsprodukter øker.

Gjennom Bølgens fem etapper kommer vi sammen fram til effektive og gjennomførbare tiltak mot forsøpling:

Først inviteres bedriftens ­ansatte ut på strandrydding arrangert av Oslofjordens ­Friluftsråd. Etterpå gjennomfører vi en analyse av avfallet, og kronen på verket er en workshop som setter søkelyset på b ­ edriftens egen produksjonslinje, der de ansatte selv får komme med forslag til hva de kan gjøre for å bidra i kampen mot forsøpling. Resultatet blir en konkret pakke av noen få tiltak bedriften selv har vært med å velge ut, og som både vil gjennomføres og ha god effekt mot forsøpling.

Sammen står vi sterkere I prosjektet lærer deltakerne fra næringslivet om alt fra holdninger blant forbrukerne til forsøpling til eksempler på gode tiltak. Ved hjelp av begreper som forsøplingsrisiko og forsøplingsårsaker ser vi på hvordan forsøpling kan reduseres i alle faser av et produkts liv. Ikke minst får vi i Hold Norge Rent og Mepex ny forståelse for næringsaktørenes ­forretningsmodeller, hvilket mulighetsrom som finnes for tiltak mot forsøpling, og h ­ vilke andre hensyn de er opptatt av, som utfasing av fossil plast, kildesortering eller ­bedring av folkehelsa.

Store planer for 2021 I 2020 fikk Bølgen med seg en håndfull pionerer. Ringnes, Øyafestivalen og Oslo Pride slo seg sammen for å lage gode forebyggende tiltak på utendørsarrangementer. Orkla gikk inn med fire ulike underselskaper for å finne måter å forbygge forsøpling av alt fra tanntråd til små fliker fra snacksemballasje. Målet er at de skal sette i verk tiltakene i løpet av de kommende årene.

Bølgen har et spennende år i vente. I 2021 skal vi ta med ytterligere 10 bedrifter på reisen.

Først ut er Hennig-Olsen Is og Buskerud Storsenter.

Et av verktøyene brukt i Bølgen er HNRs forsøplingslivsløp. Det er forsøplingsrisiko i alle fasene av et produkts livsløp, og hjulet skal hjelpe aktørene å se i hvilke faser de har størst påvirkningskraft på forsøpling.

15

Forsøplingslivsløpet

Bedriftenes løfte til planeten Norske bedrifter er opptatt av at deres emballasje ikke skal ende opp i hav og på strender. I dag er over 60 bedrifter godt i gang med Plastløftet og har satt seg ambisiøse miljømål for å kutte unødig plast, designe emballasjen for gjenvinning og etterspørre resirkulert plast.

Les mer på plastløftet.no

Trygt tilbake til hverdagen

Vi tror på Norge

17

Mer kunnskap om norske kilder til forsøpling Områder som er tilgjengelig for motorisert ferdsel viser tydelig hvordan forsøplingssituasjonen i innlandet preges av menneskelig aktivitet.

Skrevet av Merethe Hommelsgård, kommunikasjonsansvarlig Hold Norge Rent

Ifølge 2019-resultatene av Hold Norge Rents kartleggings­ program for vassdrag og inn­ sjøer er personlig forbruk den største kilden til forsøpling i innlandet (målt i antall enheter).

Dette bekrefter konklusjonene i 2017-rapporten. Forsøplingen stammer ikke nødvendigvis kun fra enkeltpersoner som kaster ting mens de er på farten eller på tur. Dette kan også være avfall som er kommet på avveie fra for eksempel bygge- og anleggs­plasser, utendørs­arrangementer eller ­avfallsmottak.

Ti på topp i 2019 – dette fant vi!

Ti på topp-funnlisten viser at matemballasje havner øverst med i overkant av 10 %, og ­uidentifiserbar plast kommer på andreplass med 9,5 %. På tredjeplass kommer EPS (isopor) med 8,2 %. Samtlige av de tre øverste funnkategoriene er i hovedsak laget av plastmaterialer.

Et av hovedfunnene i ­rapporten er at plast utgjør om lag to ­tredeler av forsøplingen.

Plast står for 65,7 % etterfulgt av papir og metall, som

står for henholdsvis 8 % og 7 %. P ­ ersonlig forbruk ­utgjør ­svimlende 65,5 % av ­forsøplingen, mens industri/ bygg/anlegg/næring står for 13 % og friluftsliv/fritidsfiske/ båtliv/rekreasjon står for 12 %.

Bakgrunn for rapporten om forsøpling i Innlands-Norge I Norge har vi primært hatt fokus på forsøpling langs kysten, og takket være frivillig opprydding og folkeforskning, har vi nå mye kunnskap om denne forsøplingen. Men vi er avhengige av mer kunnskap om vår egen landbaserte forsøpling for å kunne si mer om kilder og årsaker til den marine forsøplingen.

Hold Norge Rents 2017-kartlegging var Norges første systematiske kartlegging av forsøpling langs vassdrag og innsjøer, og ga oss ny og mer detaljert innsikt i norske forsøplingsutfordringer.

I 2019 ble kartleggings­ programmet utvidet fra seks vassdrag og innsjøer i seks fylker til elleve vassdrag og innsjøer i ni fylker.

Følgende vassdrag og innsjøer inngikk i 2019-prosjektet: • Gillsvannet (Agder) • Brusdalsvatnet (Møre og Romsdal) • Rørvikvatnet (Nordland) • Akerselva (Oslo) • Skallelva (Troms og Finnmark) • Storelva (Troms og Finnmark) • Nidelva (Trøndelag) • Esevatnet/Bjørndalsvatnet ( Vestland) • Gansvika/Øyeren (Viken) • Glomma (Viken) • Mjøsa (Viken) • Tyrifjorden (Viken) NB! 2019-kartleggingen utgikk grunnet snø

Kartleggingene gjennomføres i henhold til en skreddersydd metode, som gir kunnskap om både omfanget og sammensettingen av forsøplingen langs vassdrag og innsjøer.

18

4.

Resultater fra Hold Norge Rents kartlegging 2019

Resultater fra Hold Norge Rents kartlegging 2019

1 2 3 4 5

Matemballasje

10,2 % Antall: 101

Uidentifiserbare plastbiter

9,5 % Antall: 94

Isopor/EPS

8,2 % Antall: 81

Sigarett- og snusemballasje

7,4 % Antall: 73

Annen plastemballasje

6,6 % Antall: 65

6 7 8 9 10

Annet avfall

5% Antall: 50

Sigarettsneiper og snus

4,8 % Antall: 48

Plastposer

4,7 % Antall: 47

Drikkevareemballasje 4 % med pant Antall: 39

Engangsemballasje (take-away)

3,6 % Antall: 36

Tabell 3: Topp ti funn samlet for områder tilgjengelig og mindre tilgjengelig for motorisert ferdsel.

Topp ti utgjorde 64% av funnene totalt.

Gansvika, Viken, HNR-søppelsekk. Foto: Mari Mo Osterheider, HNR

Forsøpling av vassdrag og innsjøer i Norge 2019

11

19

Polyform er verdens ledende produsent av bøyer og fendere, og som en del av vårt miljøfokus lanserer vi nå «Green Concept» - en serie produkter og prosesser med et forbedret miljøavtrykk.

Green Concept-produktene er produsert med samme kvalitet som alle Polyforms produkter er kjent for.

Introduserer nye G-serie: Inneholder opptil 30% resirkulert materiale.

Produsert med ftalat-fri mykner for PVC. 100% resirkulerbar emballasje.

polyform.no/green-concept/

Sørlandschips kutter

80 tonn plast Ny pose, samme gode chips Med vår nye chipspose har vi kuttet 80 tonn plast per år, og vi jobber hver dag for en chipspose helt uten plast.

20

Miljø­organisasjoners tips til næringslivet Vi ba miljøorganisasjonene om å komme med sitt beste tips til næringslivet om hvordan næringslivet kan bidra til å ­forebygge forsøpling.

Forsøpling truer ­naturen og mennesker og ­svekker næringslivet. For å ­stanse forsøpling må hele samfunnet ta et tak.

Næringslivet kan gjøre mange tiltak for å redusere forbruket og stanse forsøpling. Mangel på rutiner og systemer er en av hovedårsakene til at man sliter med avfallshånd­ tering. Det viktigste man kan gjøre, er å sikre god avfallshåndtering, og lage konkrete mål som følges opp.

For å bygge bro mellom næringslivet, organisa­ sjoner og myndigheter trengs det forpliktende samarbeid. Vi må løfte i flokk hvis vi skal nå mål.

Derfor håper vi dere tar utfordringen og går i ­bresjen for bindende handlingsplaner lokalt.

v/Ruben M. Oddekalv Næringslivet sitter i ­mange tilfeller på ­nøkkelen til gjennom­ føringen av de virkelig effektive ­tiltakene, dette gir et stort ansvar, men også store muligheter.

Ved å fjerne giftstoffer fra produksjon, minimere materialforbruket, levere til gjenvinning og ta hånd om avfall på riktig måte, kan næringslivet minimere sitt fotavtrykk målt mot en rekke parametere.

Det koster ­stadig mer å levere usortert avfall, men man får betalt/­ redusert pris for å levere ­ut­sorterte, rene ­fraksjoner til gjenvinning. Ved å ­skille ­fraksjonene får man et godt bilde av hvordan man skal m ­ inimere den avfallsmengden som man ­genererer. God avfallshåndtering er snart en «være eller ikke være» for hele næringslivet.

v/fagrådgiver Joakim Gulliksen Hvis alle næringsaktørene tar ansvar for seg selv, sine produkter og sin drift, så kan vi løse en stor del av ­forsøplingsproblemet.

Naturvern­forbundet opplever at utslipp fra industri ofte handler om ­manglende rutiner og dårlig internkontroll, ­dette kan løses med hjelp av bedre planlegging. Når uhellet først er ute, må ­forurenser ta sitt ansvar og sørge for opprydning.

Vi vil samtidig oppfordre servicenæringen til å se på nye måter å levere produktene sine på, ­engangsartikler som blir konsumert på farten har ofte større forsøplings­ risiko enn flerbruksartikler og artikler som går inn i pantesystemer. Tenk på forsøplings­risiko som en del av produktdesign og forretningsmodell.

21

v/Guro Hauge Det viktigste bedrifter i Norge kan gjøre, er å ta i bruk resirkulert plast til erstatning for ny fossil plast. På denne måten er næringslivet med på å skape et større marked for resirkulert plast. Når det blir lønnsomt å bruke resirkulert plast, vil også det gi positive effekter på design for gjenvinning og innsamling av plast. På den måten kan bedrifter bidra til at vi kutter klimagassutslipp fra plast, og samtidig bidra til økt lønnsomhet for å samle og sortere plast

v/generalsekretær Karoline Andaur Her må det til en global, bindende ­avtale mot plastforsøpling som både er nødvendig for naturen og lønnsom for næringslivet. Avfall er ­ressurser på avveie, og i WWF jobber vi for å få på plass utvidet produsent­ansvar og en sirkulær verdikjede for plast.

Vi oppfordrer næringslivet til å ta ­ansvar for å bevare plastens ­verdi. For å oppnå en sirkulær verdi­kjede må vi redusere forbruket av ­råmateriale. Ved å designe produkter som er varige, gjenvinnbare og ­egnet for ombruk/ reparasjon, blir det ­enklere for forbrukerne å gjøre gode valg. Gjennom anskaffelser av produkter og tjenester til din virksomhet, kan næringslivet påvirke markedet.

Vi støtter Hold Norge Rent og takker for innsatsen!

www.bryggeriforeningen.no

22

v/Miljøagent Emanuel (13 år) fra Oslo «Kjære Norges næringsliv og bedrifter.

Jeg ­håper ­inderlig dere er ­innstilt på å tenke nytt om for­søpling. Tenk hvor mye dere kan påvirke når det gjelder forsøpling! Dere kan gå foran som forbilder og vise at det er mulig å være miljøvennlig og legge til rette for det.

Dere må ta ansvar for å plukke ­deres egen søppel, vi har gjort det lenge nok.

Er det ikke mulig å ta vare på planeten vår og holde naturen ren?

Foto: Håkon Borg

For å nettopp gjøre det er dere nødt til å tenke a ­ nnerledes enn det dere gjør i dag.»

Miljøagent Emanuel, Oslo Foto: Sina Øversveen

Velg produkter med resirkulert og holdbart materiale Har du noen gang kjøpt en sykkel eller kaffekanne basert på bærekraftig materialvalg?

Det er ikke lett. I dag er det få produkter som opplyser om det totale C02-avtrykket fra utvinning til gjenvinning, forventet levetid eller resirkuleringsgrad. Mangelen på transparens når det gjelder materialers opprinnelse og fotavtrykk hindrer overgangen til en mer sirkulær økonomi. Det ønsker vi å gjøre noe med. Derfor lanserer Hydro nå to serier med grønnere aluminium slik at våre kunder, om de lager båter, biler eller brusbokser, kan tilby deg og meg produkter som er bedre enn andre fra et bærekraftperspektiv. Så får vi håpe at det snart blir et krav at alle produkter skal tydelig merkes på denne måten.

Besøk hydro.com/circal for å lære mer.

24

La om ryddeåret for å ­ivareta sårbar natur Målet med frivillig opprydning av søppel er å ­ivareta naturen.

Det er også årsaken til at Hold Norge Rent valgte å flytte Strandryddeuka til ­september og ­opprette Vårryddedagen i midten av mars.

Skrevet av Heidi Gromstad

Hvorfor la Hold Norge Rent om ryddeåret?

Frivillig opprydning av ­søppel har blitt en populær ­aktivitet de siste årene. I 2020 ble det ­registrert 40 000 ­frivillige ­ryddere, men antallet ­uregistrerte ryddere er trolig mye høyere. Felles for alle som deltar, er respekten og kjærlig­heten de har for ­naturen og livet som lever der. Det ble ­derfor bestemt, etter tett ­samarbeid med Statens natur­ oppsyn Norsk ­Ornitologisk Forening, Miljødirektoratet og andre sentrale aktører i ­ryddemiljøet, at de store rydde­ aksjonene skal flyttes for å ta vare på ­fuglelivet.

Fugl, ferdselsforbud og ­frivillige ryddere.

Dette er dessverre ingen god kombinasjon. Ferdselsforbudet i hekkeområder gjelder fra 15. april til 15. juli med noen varia­ sjoner i ulike områder. Hvis vi skremmer fugler som ligger på egg, kan dette få katastrofale følger for fuglene. HNR har derfor lagt om ryddeåret for å unngå forstyrrelser i hekketiden.

Hvordan ser det nye ryddeåret ut?

I tillegg til å ivareta fuglelivet er det flere faktorer som spiller inn på mulighetene for å rydde i

Norge. Dette gjelder blant annet vannstand og snø­smelting.

Norge er et langt land, og det er ulike forhold i ulike fylker og kommuner. For å tilpasse ryddeåret til alle forhold vil det derfor måtte bli arrangert noen lokale ryddeaksjoner i tillegg til de nasjonale aksjonene som Hold Norge Rent inviterer til.

For alle ryddeaksjoner oppfordrer Hold Norge Rent ­lokale arrangører å undersøke ­forholdene lokalt og ­planlegge med tanke på blant annet vær, topografi, flora og ­fauna, ferdselsrestriksjoner og ­avfallshåndtering i forkant av aksjonen.

25

Datoer for årets nasjonale ryddedugnader Før fuglene kommer Februar til 15. april og 15. august til desember Vårryddedagen Lørdag 13. mars Når snøen har gått I løpet av mai primært i Innlandet Strandryddeuka 2021 11.–19. september Strandryddedagen Lørdag 18. september

I Norge er vi heldige som har et rikt fugleliv. For å ­sikre ­ivaretakelse av sårbare a ­ rter er det ferdselsforbud i ­hekketiden.

26 BLI MED PÅ

COOP RYDDER NORGE 2021!

Svimlende 80 tonn søppel ble ryddet fra naturen under forrige ryddeaksjon.

Nå planlegges det for nye rekorder under Coop rydder Norge 2021 til høsten.

– Coop rydder Norge er et fantastisk eksempel på hva fellesskapet kan utrette. Nærmere 100.000 mennesker landet over deltok på aksjonen i 2019. Coop-kunder, medarbeidere, lag og foreninger, familier, barnehager og skoleklasser ryddet sine lokalmiljø for plast og annet avfall på avveie. Dette gjør vi for å bedre dagens situasjon, og for dem som kommer etter oss, sier Per Løberg Eriksen, bærekraftsansvarlig i Coop Norge.

Under ryddeaksjonen deler Coop ut gratis ryddeutstyr i flere hundre butikker over hele landet og plasserer ut kontainere ved de samme butikkene.

Dermed skal det være enkelt for alle som deltar å bli kvitt avfallet som samles inn.

– Vi er avhengige av samarbeid for å lykke med aksjonen. Vi er heldige i Coop som har så mange engasjerte kunder, som også er våre medeiere.

Norsk Gjenvinning sørger for at avfallet blir tatt hånd om på en forsvarlig måte og Hold Norge Rent organiserer strandryddeaksjoner over hele landet. Sammen rydder vi Norge, sier Løberg Eriksen.

Under aksjonen i 2019 ble det samlet inn over 80 tonn avfall, tilsvarende 6,2 millioner tomme halvliters-flasker.

Coop rydder Norge er et av mange tiltak Coop gjør for å forbedre avfallshåndtering og redusere miljøproblemene knyttet til plast.

Gjennom målrettet arbeid med emballasje bidrar vi til mindre forsøpling og økt gjenvinning. Her er noen resultater fra 2020:

Redusert bruk av plast

Bruk av resirkulert plast

Fra restavfall til kildesortert

185 tonn

547 tonn

651 tonn

Les mer om aksjonen og hvordan du kan delta her: www.coop.no/coop-rydder-norge

27

Politiske partiers tips til næringslivet Vi har samlet en oversikt over hva de ulike partiene stiller som krav til næringslivet, og hva de mener næringslivet bør gjøre for å bidra til å forebygge forsøpling.

v/Lars Haltbrekken Er det noe vi har lært om forsøplingsproblemet de siste årene, så er det at her finnes det engasjement. Det må både politikere og næringsliv bli langt flinkere til å utnytte.

Vi har alle ansvar for å hindre forsøpling, men vi ser også hvor utrolig mye enklere det blir hvis store samfunnsaktører tar et større ansvar, og selv ­jobber mot forsøpling og for mer resirkulerbart og ­miljøvennlig materiale. Derfor jobber vi for at store bedrifter skal ta et ­tydeligere miljøansvar, og vi jobber også for tydeligere og mer forpliktende avtaler ­mellom staten og næringslivet.

Da får vi mer ­bærekraftige ­produkter, bedre forhold for sirkulærøkonomi og langt ­bedre forutsetninger for et levelig klima i framtiden.

v/ Else-May Norderhus Problemet kan løses med gode rutiner, ordninger og klare forventninger for alle uansett ledd i verdikjeden. Vi trenger tiltak og virkemidler som kan øke materialgjenvinning av plast og redusere mengden plast i rest­ avfallet. Derfor trenger vi en strategi for sirkulær økonomi.

Arbeiderpartiet mener at det bør vurderes om CO2-avgift kan kombineres med tiltak for økt materialgjenvinning av plast, for eksempel styrking og utvidelse av produsentansvar på en slik måte at CO2- kostnadene for forbrenningsanleggene kan begrenses. Vi ser også at det er behov for en aktiv næringspolitikk som er i stand til å tilpasse ­forskrifter og virkemidler, som kan gi næringsaktører økte mulig­ heter til å utvikle nisjer innenfor sirkulær økonomien.

Hentet fra nettsiden 02.03.21.

Tiltak som skal begrense ­forurensningen, må være ­effektive og ivareta ­prinsippet om likhet for loven. Like virksom­hetstyper bør ha mest mulig like utslippstillatelser, både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Dagens praksis og lovverk, hvor hver bedrift behandles individuelt, er uheldig fordi dette fører til konkurransevridning og unødvendig byråkrati.

Det er behov for en streng miljølovgivning for å hindre at noen skader andres helse, eiendom eller naturen. Det må vurderes å totalforby særdeles farlige eller ødeleggende ­stoffer og produksjonsmetoder.

Frp vil at produkter som inneholder m ­ ikroplast, skal merkes tydelig.

28

v/Else Marie T. Rødby Senterpartiet tror at næringslivet, akkurat som folk flest, ­ønsker å bidra til et samfunn med mindre forsøpling og mindre ­miljøforurensning. ­ enterpartiet tror det er S ­nødvendig at hver enkelt aktør uttrykker en bevisst holdning mot forsøpling og hvordan de aktivt jobber med det. Vi må ha gode systemer i samfunnet for å bli kvitt søppel på en enkel og ubyråkratisk måte, slik at det ikke blir en stor ekstrajobb eller en utgiftspost å handle rett.

Til slutt er vi opptatt av at vi må bruke så mye vi kan av det vi kaster, om igjen. Vi må ­resirkulere og gjenbruke mer, og det må det være tydelige krav til og ordninger for.

v/ Ketil Kjenseth Vi mener næringslivet må ha kontinuerlig fokus på hvordan de kan redusere mengden emballasje, og legge til rette for at gode ideer til ­forbedringer tas imot og implementeres.

Næringslivet må sette klare mål for reduksjon av emballasje, bruk av plast og større grad av gjenbruk av ressurser.

Det er ikke ett tiltak som kan stanse forsøpling, det må skje gjennom et samspill mellom næringslivet, politikere og for eksempel Miljødirektoratet. Alle disse er viktige aktører, men næringslivet kan og bør lete etter muligheter til å forbedre sin virksomhet, selv uten forbud og regelendringer.

Hentet fra krafttak mot plast: 02.03.21.

For Krf er det viktig å ­etablere en strategi mot marin for­ søpling i Norge som omfatter hele plastens levetid, fra produksjon til avfallshåndtering – og hele veien til den eventuelt må ryddes opp som søppel i naturen. Det er viktig å utvide produsenters ansvar for plastprodukter til å omfatte flere produkttyper og næringer, først med havbruksnæringen.

Videre er det viktig å arbeide for å etablere verdikjeder som gjør det lønnsomt å etablere storskalaløsninger for inn­ samling av marint plastavfall, samt sikre støtteordninger til teknologiutvikling som har til hensikt å minimere forsøpling fra plast.

29

Hentet fra nettsiden 02.03.21.

Næringslivet bør kreve høyere standarder og bidra frivillig med redusert materialbruk og avgifter som belønner bruk av resirkulerte materialer. De bør produsere ting som varer ­lengre, som er lettere å ­reparere/ resirkulere. De bør forby de mest forsøplende materialene ­(isopor, engangsplast) og det minst resirkulerbare embal­lasjen (svart plast).

De bør erstatte plaststoffer/ mikroplast i klær/kosmetikk/ maling med alternativer, og utfase plastbæreposer, samt begrense emballasjevolum. De bør også bidra til mer forskning på ­sirkulær økonomi og miljø­påvirkning av eksisterende søppel.

v/Stefan Heggelund Noe av det enkleste og ­viktigste en bedrift kan gjøre er å ­analysere egen verdikjede for bruk av unødvendig plast. Der det ikke finnes gode alterna­tiver må man se på plasten man bruker.

Dette er starten på en sirkulær tankegang, der man ser på ­produkters ­livssyklusperspektiv, fra produksjon til forbruk til avfall. For eksempel designe produkter som kan lages av ­resirkulert plast, brukes om ­igjen og resirkuleres. Det er også viktig å dele erfaringer slik at andre bedrifter kan andre lære av dem. Vi trenger flere arenaer for dette, akkurat slik som Hold Norge Rent gjør med denne konferansen.

v/ Kriss Rokkan Iversen Midt i klima- og naturkrisa trenger vi et næringsliv som spiller på lag med jorda vår.

Næringslivet må derfor ta langt større ansvar for å ­beskytte ­mennesker og miljø mot ­skadelig forsøpling. Føre-varprinsippet må ligge til grunn, der næringslivet har et utvidet produsentansvar, betaler de fullstendige miljøkostnadene ved produksjon og import av varer og tjenester, informere forbrukere, og legger om til en kretsløpsøkonomi.

Det handler om livsgrunnlaget vårt, men også om å forberede seg på en fremtid der bærekraftige forretningsløsninger er det eneste som sikrer bunnlinja.

Slik kan både næringslivet og miljøet vinne.

30

Liten sneip kan gjøre stor skade Med lommeaskebeger og gule Ballot Bins, eller stemmebokser, ønsker de å få flere til å kaste ­sneipen trygt og enkelt – i stedet for på bakken og i naturen. ­Andrea Storhaug og Lisa Nyland Johansen har gjort et levebrød ut av ett av ­verdens største ­forsøplingsproblem.

Skrevet av Nadine Mellem

Plastprodukt nummer én i havet

– Sneipen er veldig liten, men gir store ­ringvirkninger for miljøet. Hele 95 % av ­sigarettsneipen er plast, noe som gjør sneipen til plastprodukt nummer én i havet over hele verden, sier ­Andrea, en av gründerne bak Sneipfritt.

Ideen om å levere tjenester for å bekjempe urbane forsøplingsproblemer som sneiper, kom da Andrea Storhaug og Lisa Nylund fikk i oppgave å starte en

­ tudentbedrift, som senere s ble til et levebrød. På bare en uke fikk de øynene opp for et lite, men stort problem: sigarettsneipen.

Resultatet av deres ­bedrift Sneipfritt AS kan du se ­tydelig bevis for i flere av Norges største byer. Der henger det store gule ­bokser, Ballot Bins, hvor du kan bruke sigarettsneipen som stemmeseddel for å svare på ulike morsomme spørsmål.

VI TAR MILJØANSVAR Norsk Dekkretur AS tilbyr en felles bransje­ løsning for å løse forpliktelsene produsenter og importører er pålagt når det gjelder innsamling og gjenvinning av kasserte dekk.

Det skal være gøy å kaste sneipen riktig

Sneipfritt jobber med å gjøre det gøy å ta det ­riktige valget, heller enn å komme med pekefingeren. De ­ønsker å drive holdnings­ endring gjennom nudging, et vennlig dult i riktig retning uten å fjerne noen valg for forbrukeren.

– Vi gjør det gøy å endre ­adferd. Ballot Bin er store, gule og har ­morsomme ­dilemma.

dekkretur.no

31 I ­rapporten til Ocean ­Conservancy for 2020 er det ­gjennom den ­globale ­kampanjen ­International Coastal Cleanup registrert funn av 4 211 962 ­sigarettsneiper på avveie.

Gründerne bak ­Sneipfritt jobber for at bedriften skal være økonomisk bærekraftig, men også bra for miljøet og samfunnet.

Foto: Jørn Wangensteen Larsen

Vi jobber hele tiden for å fornye oss og har akkurat lansert lommeaskebegeret, som er en perfekt løsning for å kvitte seg med sneip i farta. I fremtiden ønsker vi også å rette oppmerksom­ het mot snus.

Ikke lenger nok med en “dæsj” av grønt

– Jeg tror antall bedrifter som jobber med å bekjempe miljøproblemer bare vil vok­ se, sier Andrea om fremtiden til Sneipfritt og lignende bedrifter.

– Det kan ikke lenger kun være en “dæsj av grønt” i bedriftsprofilen utad. Vi ser at forbrukeren gradvis ­krever at det må integreres i bedriftenes businessmodell.

Sneipfritt ønsker å bidra til å jobbe med denne ­helheten og driver derfor med en trippel bunnlinje. Bedriften skal være økonomisk bære­ kraftig, men også bra for miljøet og samfunnet.

– Sistnevnte gjør vi ved å ansette folk som er uten­ for ordinært arbeidsliv. Vi vil ikke bare måle sukses­ sen i sluttresultatet, men også gjennom påvirkning – ­hvilken miljøeffekt og samfunnseffekt vi har. Jeg håper og tror at frem­tidens investorer ­velger å se d ­ enne ­helheten og at bedrifter som går den ekstra mila for å bygge bærekraftig får den støtten de trenger, avslutter ­Andrea.

JA TIL GJENVINNING

Vi mottar og behandler elektronisk avfall på en bærekraftig måte. www.erp-recycling.no

32

– Vi må tenke mer radikalt rundt marin forsøpling Bærekraftsdirektør i Æra, Simen Knudsen, mener næringslivet må ta et ansvar utover det som er forventet av dem. Han mener det må mer drastisk tenking til for å kunne oppnå nødvendige resultater.

Skrevet av Kine Martinussen og Merethe Hommelsgård

Hvilken rolle mener du næringslivet bør ta i kampen mot forsøpling?

– Jeg synes det er interessant å se på når man først begyn­ te med systematisk rydding av marin forsøpling, da ville næringslivet veldig gjerne være med å sponse ryddingen.

Oppryddingen var området der alle ville sette inn støtet, og så glemte man helt bort resten av verdikjeden og mulighetene til å påvirke tidligere i forløpet.

Det å ta tak i sine egne materi­ alstrømmer. Ta tak i sine egne problemer og konstruktivt bidra inn i sirkulærøkonomien.

Alle kan ta en rolle i kampen mot forsøpling, enten som kilde til utslipp, kilde til løsninger eller begge. Det er dette HNR-konfe­ ransen undersøker nærmere.

Det ligger et stort potensial for utvikling og nytenkning i rollen næringslivet kan ta, og som mange har begynt å ta.

Har du et godt eksempel der næringslivet har inntatt en posisjon mot forsøpling som du synes har vært minneverdig?

– Jeg synes Swedish Match er et interessant eksempel, de har brukt tid på å sette seg inn i hvordan deres merkevare forsøpler, og laget systemer for å få bedre kontroll på snusbok­ ser. De kjører aktiv informasjon mot snusbrukere for å ikke kaste snus i naturen. De dro på bedriftstur til Besseggen for å plukke snus, som viser at de er villige til å bidra utover det som er forventet av dem som pro­ dusenter. Ikke minst oppsøker de ny kunnskap og nye samar­ beid for å bli bedre, som for ek­ sempel med Norwegian Trash i Norge og Håll Sverige Rent i Sverige.

– Jeg synes også Orkla er inte­ ressante fordi de eksperimen­ terer mye med hvordan de skal bli en bedre del av sirkulærøko­ nomien. Alt fra å adoptere en strand til å utvikle et helt nytt emballasjeprosjekt.

Engasjementet ditt for miljøet er en rød tråd gjennom det meste du har gjort privat og profesjonelt siden studietiden.

Hvordan startet dette engasjementet?

– Det startet i oppveksten med tiden jeg tilbrakte ute i naturen med pappa. Vi kildesorterte hjemme og var generelt opp­ tatt av miljøet rundt oss. Men det var nok studietiden som var utløsende, da jeg lærte om hvordan havet holder på å kollapse, hvordan vi fyller at­ mosfæren med CO2 selv om vi vet det er skadelig, og vi bruker opp alle ressurser kloden har å by på. Jeg var frustrert over at vi ikke kunne lære noe om hvor­ dan man skulle fikse dette. Få stoppet det. Den aller største utløseren var likevel å få jobbe i DNV. Det var første gang jeg jobbet med marin forsøpling, og det var da jeg skjønte at dette ville jeg jobbe mer med.

33 Du jobber med å vise ­bedrifter hvilke løsninger de kan ­tilby for en grønnere verden. ­Hvordan går du frem?

– Det begynner med at vi sam­ men anerkjenner at det finnes et problem som vi alle kan ta en rolle i å løse. Bak dette så ligger det et potensial for forbedring som også skal være lønnsomt.

Det er ikke slik at jeg forteller dem rett ut hva de skal gjøre.

Vi jobber sammen for å komme dit. I de fleste tilfeller er det ikke mangel på gode ideer – men mangel på gjennom­ føringsevne. Vi må stå i proble­ met, være tålmodige, og gjerne starte i det små. Æra hjelper de med å finne utløp for sitt potensial, få dem til å ekspe­ rimentere og tørre å feile. Da kommer vi fortere frem til en god og bærekraftig løsning.

Hva slags håp har du for fremtiden?

– Jeg håper at vi klarer å tenke litt mer radikalt rundt plast og marin forsøpling. Jeg håper vi kan få et system der man har 100% kontroll på innsamling av materialer og 100 % gjenvin­ ningsgrad. Vi kan ikke oppnå en bærekraftig verden med lavere ambisjoner enn det.

HVEM: Simen Knudsen er

styreleder og grunnlegger av ­miljøkollektivet Nordic ­Ocean Watch, som jobber med å ta vare på havet og har røtter i det norske surfemiljøet. Til daglig jobber han som bærerafts­direktør i Æra og leder deres innovasjonsprogram Floke. Han er utdannet marin teknolog fra NTNU, arbeidet med skipsfart og marin forsøpling i DNV GL, var med å starte Empower, ­Norwegian Trash og Lapoint Travels, og hadde styreverv i Hold Norge Rent i perioden 2016 til 2018.

Foto: Simon Witturp

34

Hvem er ansvarlig for munnbindforsøplingen?

Over ett år inn i pandemien og fremdeles greier vi ikke å håndtere forsøplings­ utfordringen som korona har bragt med seg. Hvem skal ta grep, og hvordan?

Skrevet av Kine Martinussen

Milliarder av munnbind på avveie I løpet av 2020 trillet ­nyhetene inn om at så mye som ­ 1,5 ­milliarder munnbind har havnet i havet på verdensbasis så langt i pandemien. Det er et uvirkelig høyt tall, men etter en kort benstrekk i nabolaget skjønner man at dette nok stemmer.

Det ligger munnbind på ­fortauet, det er munn­bind på trappa utenfor butikken, munn­ bind ved bussholde­plassen og munnbind hengt på en gren som kanskje spirer hvert øyeblikk. Forsøpling er noe mange tror skjer i andre land, men her er altså beviset, blått på grått fortau: Vi er kanskje ikke flinkest i klassen likevel.

Det ikke er nok å be folk om å skjerpe seg Paradokset er at ingen ­kjenner på et ansvar for denne ­typen forsøpling, og ingen har ­spesielt lyst til å plukke det opp.

En annen kompliserende faktor i jakten på å finne en ansvarlig er at det viser seg at mange forsøpler i byrommet helt uten å være klar over det.

Kanskje bruker man en søppel­ kasse som er litt for full, ­mister noe ut av lomma eller ­hjelper til med «rydding» ved å ­sette ­søppel synlig for byens ­renholdere. Mange kjenner derfor at de har «gjort sitt», uten å vite at det kan lede til forsøpling.

Denne holdningen kan vi nøste frem gjennom produktets reise. Apoteket har gjort sitt når de har solgt munnbind, og ­renovasjonsselskapene har gjort sitt når de tømmer ­avfallsdunkene i det kontraktsfestede tidspunktet. Men her må alle ledd gjøre litt mer for å redusere forsøplings­risikoen.

En nasjonal strategi mot forsøpling kan hjelpe alle med å gjøre mer Her ville en nasjonal strategi mot forsøpling vært til god hjelp, så alle forstår hva litt mer betyr. I virvaret av tiltak og støtteordninger underveis i pandemien har det naturligvis ikke vært tid til å vurdere forsøplingsrisikoen til munnbind. Men vi kan se for oss at forsøplingsrisikoen ved munnbind ikke er spesielt annerledes

enn den for andre engangsprodukter. Løsningene kan vi derfor resonnere oss frem til allerede: • Vi må bekjempe engangs­ kultur. Næringslivet kan ­hjelpe til ved å fremme en sikker ­standard for flergangsmunnbind i samarbeid med myndig­ hetene.

• Vi må tilpasse avfalls­ løsningene. Munnbind tar opp svært mye volum i søppelkassene på kort tid. De fleste vil ­unngå for enhver pris å stikke hånda lenger ned i en søppel­ kasse med munnbind enn ytterst nødvendig. Det er derfor fort gjort at munnbindet blir plassert pent helt øverst i søppeldunken, klar for neste vindpust.

• Vi må gi veiledning i gode valg.

Frem til avfalls­løsninger er på plass som gjør at vinden ikke ­lenger er en trussel, bør man kommunisere t­ ydelig at brukte munnbind kan oppbevares i en liten pose og kastes når man kommer hjem. D ­ yktige ­ansatte kan formidle dette der man ­kjøper munnbind og informa­ sjon kan spres via myndigheter og media.

35

PROTECTING PEOPLE AND GOODS FOR A BETTER EVERYDAY We provide sustainable packaging, components and insulation solutions. We also collect and recycle used EPS, as well as other materials, and turn it into new resources. Help us collect even more and make us a part of your solution. Together we can make a difference. Contact us today. www.bewi.com

36

Bli med på dugnaden mot forsøpling!

Gi bort gavekort på strandrydding eller støtt vårt arbeid gjennom medlemskap.

Kontakt oss på post@holdnorgerent.no eller les mer om gavekortet på holdnorgerent.no/gavekort.

For medlemskap gå inn på holdnorgerent.no/bli-medlem.

Tenk at over halvparten av alt matavfall kastes feilaktig i restavfallet – og at halvparten av all mat som kastes i tillegg kunne vært spist!

Vil du ta vare på en bit av Norge?

Min bit av Norge er et nasjonalt adopsjonsprogram som gjennomføres med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

Min bit av Norge Se holdnorgerent.no/minbitavnorge for mer informasjon

38

Frivillig opprydding i 2020 I 2020 oppnådde frivilligheten: - 4 166 ryddeaksjoner - 42 435 frivillige - 1 410 tonn innsamlet avfall - 7 924 km ryddet Tall fra Rydderapporten 2020, basert på tall registrert via ryddenorge.no

Foto: Andreas Bastian Nordberg / Manus

39

Vi takker våre ­samarbeidspartnere for støtten!

Grønt Punkt Norge er den største bidragsyteren til Hold Norge Rent. Vi drifter Plastreturs Miljøprosjekt som hvert år deler ut store summer til forebygging og opprydding av ­plastforsøpling.

Ragn-Sells legger til rette ved å ta imot avfall fra ­frivillige ­gratis på alle våre anlegg. Vi støtter festivaler og ­arrangementer som har marin forsøpling på dagsorden.

Sirkel bidrar til å bekjempe marin forsøpling ved vår årelange støtte til Hold Norge Rent sitt viktige arbeid. Lykke til videre!

Skagerak Energi heier på arbeidet Hold Norge Rent gjør for havet. Gjennom vår støtte til arbeid mot marin forsøpling tar vi ansvar for problemet. Vi må ta vare på havet!

Coop Norge deler ut ryddeutstyr og bidrar med returpunkter for å tilrettelegge for at vi, sammen med kunder og medeiere, kan bidra i kampen mot avfall på avveie.

Forsøpling hører ikke hjemme i naturen. Derfor jobber ­Norrøna sammen med Hold Norge Rent for å sikre sporløs ferdsel.

Plukkposen er en praktisk og miljøriktig gjenbrukspose som er laget så du kan ta med deg søppel du kommer over i ­hverdagen. Det vi gjør hver dag, skaper endring.

Gjennom verdens beste og mest effektive pantesystem ­bidrar vi til at over 97 % av boksene og 95 % av flaskene ­samles inn, og ikke havner på avveie og finner veien til havet.

Apple og Eplehuset tar miljø på alvor! Vi støtter Hold Norge Rent sitt arbeid og våre 23 avdelinger er også utleveringssted for ryddepakker.

Vi applauderer det viktige arbeidet Hold Norge Rent gjør. ­Derfor kan våre Yng-kunder velge å donere 300 kr i året til Hold Norge Rent som en inkludert fordel i abonnementet ­deres. Vi har mange miljøengasjerte kunder, og håper at enda flere vil være med å bidra i fremtiden!

Essity har som mål å være en ledende bidragsyter til et helsebringende og bærekraftig samfunn. Essity er samarbeidspartner for Hold Norge Rents Dovettkampanje

SMARTE AVGIFTER ER VEIEN TIL SIRKULÆR ØKONOMI FOR DRIKKEVAREEMBALLASJE

Avgift bak suksess – Vår suksess skyldes en smart miljøavgift som belønner drikkevarebransjen for innsamling av emballasje, forklarer Maldum.

Hver eneste boks og flaske er belagt med en høy avgift, og avgiften synker i takt med innsamlingsandelen i pantesystemet. Denne reduksjonen motiverer handelen og bryggeriene til å investere i panteautomater og reklame som får folk til å pante. For noen år siden rundet bransjen 95 % godkjent innsamling, og dermed ble avgiften satt til null.

Beste, men ikke perfekt Selv om Infinitum sammen med bransjen og miljøbevisste forbrukere setter rekord i innsamling, gir ikke pantesystemet optimal klimaeffekt i dag. Mye plast og aluminium som samles inn og resirkuleres går til nye produkter som ikke resirkuleres videre, i stedet for å brukes igjen og igjen i flasker og bokser. Årsaken er at det er billigere for bryggeriene å kjøpe emballasje av nye materialer enn å kjøpe resirkulert emballasje.

– Vi har en kontrollert, lukket strøm av materialer som er perfekt egnet til å bli nye bokser og flasker. Derfor er det synd at prisforskjellen på nye og brukte materialer hindrer optimal utnyttelse av ressursene, sier pantesjefen. Dette vil han gjøre noe med.

Ber om materialavgift Infinitum mener løsningen på problemet er å innføre en materialavgift som belønner bruk av resirkulert materiale.

Forslaget er en gradert avgift som synker i takt med andelene resirkulert plast eller aluminium i emballasjen.

– En slik avgift vil gjøre det lønnsomt å velge resirkulert, og bidra til at våre gode råstoffer blir brukt igjen og igjen, sier Maldum.

Han anslår at plastflasker kan lages med i snitt 80 % resirkulert materiale, og sier at bransjen kan kutte 150 000 tonn CO2 i året hvis en slik avgift kommer på plass. Til sammenligning skal regjeringens nye, store klimasatsing «Langskip» gjennom karbonfangst kutte utslippene med 400 000 tonn per år.

– 150 000 tonn CO2 i året er et svært betydelig kutt. Dessuten vil økt bruk av eget resirkulert materiale i flasker og bokser gjøre Norge til et forbilde og en inspirasjonskilde for alle andre land, slik vi allerede er på innsamling, sier Maldum.

· Concept: JS Media Tools A/S · 111577 · www.jsnorge.no

Mens de fleste selskaper forsøker å unngå avgifter, jobber panteselskapet Infinitum for å få innført en ny avgift på jomfruelige materialer. Selskapet har tatt Norge til verdenstoppen innen innsamling av drikkevareemballasje, og vil nå sikre at all plast og aluminium som samles inn blir brukt til flasker og bokser igjen og igjen.