HNR-magasinet 2020

MAGASINET Siste ryddenytt fra Hold Norge Rent

‣ Ryddehilsen fra Svalbard ‣ Oslo kommune tar grep ‣ Hva vet vi om plast og helse? ‣ 17 tiltak mot ­marin forsøpling fra ­ sjømat­næringen

2

3 INNHOLD Leder: Krev handling!

4

Velkommen til et nytt ryddeår

5

Hun skal sørge for at 55 000 ansatte i Oslo kommune slutter å bruke unødvendige engangsartikler i plast

6

Vi jobber for en ren Oslofjord

10

Rydder vi opp på land, rydder vi opp i havet – ta #5forhvalen

12

Skreddersydde tiltak for kommunen

13

Tre bedrifter om Nullvisjonen

16

Slik får du forsøplingsfri feststemning

18

Plasten inntar polene

22

Følger med på forsøpling i Barentshavet

25

Ryddehilsen fra Svalbard

26

17 tiltak mot marin forsøpling fra sjømatnæringen

28

Reisebrev fra Plastic Health Summit: Hva vet vi om plast og helse?

30

REV Ocean 2020

32

SpillTech bekjemper marin forsøpling med teknologi

34

Infinitum bygger resirkuleringsanlegg for plastflasker i Norge

36

Utgiver: Hold Norge Rent Redaktør: Kine E. Martinussen Utgivelsestidspunkt: 30. januar, 2020 Annonser: JS Norge Layout: JS Norge Trykk: RK Grafisk, Oslo Forsidebilde: SALT/Marthe Larsen Haarr

Adresse: Nedre Vollgate 9 0158 Oslo Telefon: 400 01 438 Nettside: holdnorgerent.no Om Hold Norge Rent Hold Norge Rent er en ­ideell ­forening som ­arbeider mot ­forsøpling. ­Foreningen skal både forebygge at avfall kommer på ­avveie og bidra til opprydding.

holdnorgerent.no

Disclaimer: Hold Norge Rent er ikke ­ansvarlige for ytringer, feil, utelatelser ­eller unøyaktigheter i innlegg og ­artikler skrevet av eksterne bidragsytere.

4

Krev handling!

I

møte med naturen er ­ ennesker små. Men i møte med m menneskeheten er naturen likevel i ferd med å gi tapt. På knappe 250 år har vi klart å ødelegge ­resultatet av flere millioner år med utvikling.

Miljøproblemene står i kø, og det er lett å oppleve maktesløshet.

Men både myndigheter, næringsliv og enkeltmenneske må bidra med konkrete endringer hvis vi skal snu utviklingen.

I år finner Strandryddedagen sted for 10. gang, og vi kan se tilbake på et tiår som har betydd enormt for fokuset på marin forsøpling som miljøproblem både her hjemme, i Europa og på verdensbasis.

Etter gåsenebbhvalen strandet på Sotra i 2017, skjøt det frivillige og folkelige engasjementet mot forsøpling i været her til lands.

Og det som startet som en enkel dag med et par tusen påmeldte ­ildsjeler i begynnelsen av forrige tiår, vokste til en helårs folke­ bevegelse bestående av over 100 000 frivillige innen utgangen av tiåret.

Sammen har vi ryddet over 7 000 tonn marint avfall i løpet av de siste ti årene, og Hold Norge Rent har selvsagt som mål å opprett­ holde og øke dette engasjementet.

Men det må skje mer, og vi krever handling i kommende tiår.

Norge trenger en helhetlig stra­ tegi mot forsøpling, og på lik linje med svenske kommuner må også alle norske kommuner få på plass handlingsplaner mot forsøpling.

Kildene til forsøpling må i langt større grad ta ansvar for opp­ rydding av gamle synder og fore­ byggingen av ny forsøpling. Og av­ fallsbransjen må få en ­permanent og forutsigbar finansierings­

ordning for håndtering av eierløst avfall uansett om det er ryddet langs kysten eller i innlandet.

På NHOs årskonferanse i januar spiste næringslivet vegetarmat til lunsj, og begreper som grønt skifte og bærekraft var på alles lepper. Nå må våre intensjoner ­konverteres til konkret handling.

Dette tiåret er vår siste sjanse, og vi må både bidra til og kreve ­handling fra første sekund.

Sammen mot forsøpling!

Forfatter: Lise Keilty Gulbransen, daglig leder i Hold Norge Rent

5

Velkommen til et nytt ­ryddeår

Hold Norge Rent ønsker å takke alle for innsatsen i året som gikk!

Med flere enn 100 000 frivillige ­registrert i Ryddeportalen for 2019 greide vi å holde trykket oppe ­sammen!

Her er ryddekampanjene for 2020: Strandryddeuka: Norges største ryddedugnad foregår i uke 18 ­mellom 27. april og 3. mai.

Nordic Coastal Cleanup: ­ De ­nordiske landene ­arrangerer felles ryddeaksjon i løpet av mai og juni. Se hjemmesiden til ­Nordic Coastal Cleanup for å delta: ­nordiccoastalcleanup.com Arctic Cleanup: Planlagt juli 2020.

Mer informasjon kommer.

Hold høsten ren: Denne ­kampanjen er tilknyttet den internasjonale strandryddedagen og finner sted hver høst. Går over to uker i ­september.

Adopter en strand: De regelmessige rydderne der ute kan adoptere sin egne lille bit av Norge. Det er et helårstilbud for alle som ønsker å rydde kontinuerlig langs en strand, bekk, sti, innsjø, holme, øy med mer.

Foto: Kine E. Martinussen Lurer du på mer om ryddekampanjene?

Ta kontakt med Fanny Pindsle på fanny@holdnorgerent.no

6

Hun skal sørge for at 55 000 ansatte i Oslo kommune ­slutter å bruke unødvendige engangsartikler i plast Forfatter: Line Tveiten

Året 2019 har hun blant annet brukt på å kartlegge kjøp og bruk av engangsprodukter i plast i Oslo kommune, lage veiledere for ­kantiner og arrangementer og teste ut tiltak i egen etat.

– Handlingsplanen tar for seg mange områder. For meg var det naturlig å begynne med forbruk, anskaffelser og miljøledelse i kommunen. I år har vi testet hva – og hvor raskt – vi kan endre vanene våre til å bli mer plastsmarte, forteller Synnøve.

I ett år har Synnøve ­Fagerhaug Dalen jobbet som rådgiver i Bymiljøetaten med ansvar for å redusere forbruk av plast i ­kommunen. Sammen med plastkoordinator Anja ­Stokkan følger hun opp handlingsplan mot ­plastforurensning i Oslo­fjorden Handlingsplanen ­beskriver ­hvordan Oslo k ­ ommune skal ­jobbe for å bekjempe plast­ forurensning og bli landets første kommune som ikke bruker ­unødvendig engangsplast.

Tok vekk produkter fra handlelista Gjennom samkjøpsavtalene har kommunen mulighet til å overvåke og styre innkjøp som ansatte gjør.

For eksempel kan man ta bort visse produkter i sortimentet fra en leverandør, slik at innkjøpere i kommunen ikke får kjøpt disse.

– Kommunens ­samkjøpsavtaler ­viser seg å være et utrolig ­nyttig verktøy, og jeg anbefaler alle kommuner å ta en skikkelig ­gjennomgang. Vi får muligheten til åv ­ urdere og endre ­kommunens forbruk, i tillegg til å være i ­forkant av det nye EU-direktivet for ­engangsartikler i plast.

Kartleggingen gjorde hun ­sammen med Utviklings- og kompetanse­ enheten som har ansvaret for å lage felles samkjøpsavtaler.

Innkjøps­makten er et verktøy alle k ­ ommuner sitter på, og det er viktig å bruke den hensikts­ messig med tanke på å stille gode miljø- og klimakrav som gjør at næringen ­utvikler seg. ­– ­Gjennom ­anskaffelser har vi ­mulighet til å påvirke både ­leverandør og ­markedet til å bli mer plastsmart, og levere de produktene og ­løsningen som vi er avhengige av å ha for fremtiden.

Maten er servert!

I tillegg til å samarbeide med ­utviklings- og kompetanseen­ heten om samkjøpsavtaler har Synnøve manuelt kartlagt alle steder hvor det serveres mat i Oslo k ­ ommune. Nå sitter hun på en fullstendig oversikt over barne­ hager, syke­hjem, aktivitetssenter, ­fritidsklubber, kantiner og institu­ sjoner – og har kontaktpersoner på hvert enkelt sted.

– Vi inviterte alle som jobber med å servere mat i Oslo kommune til et frokostseminar om hvordan man driver plastsmarte spisesteder.

7

Urban forsøpling

– Det ble godt tatt imot, særlig hos de private kantinebedriftene som vil høre hvilke krav de kan forvente seg av kommunen fremover når det gjelder bærekraftig kantine­ bedrift.

Synnøve har samlet rådene i en egen veileder, som går ­gjennom alt fra engangshansker, ­innkjøpsrutiner og take-away.

før

etter

Veilederen for plast­smarte spise­steder inneholder tips til plastsmart matservering, drikkeservering, take-away, avfallshånd­tering, engangshansker og innkjøpsrutiner.

Bymiljøetaten Oslo kommune postmottak@bym.oslo.kommune.no www.oslokommune.no

Foto: Tatiana Diakova

8

Urban forsøpling

Pilot i egen etat Et viktig prosjekt i 2019 har vært å kutte all unødvendig engangsplast i Bymiljøetaten.

Synnøve inngikk samarbeid med huseier og kantinedrifter som var positive til å kutte i plastforbruket, og i det stille implementerte de en rekke tiltak i kantina og ved kaffe­ stasjonene.

– Vi tok for eksempel bort ­sugerør, engangsbestikk, porsjons­ forpakninger, små melkebegre i plast og take-away-emballasje, og erstattet dem med blant annet stasjonær yoghurtbar, felles smør på fat og smoothies i glass. Alt skjedde uten å kommunisere dette til de ansatte, så vi var naturligvis veldig spente på reaksjonen.

Men litt overraskende gikk alle endringene tilsynelatende ­ubemerket hen.

og fremst på å ­redusere avfall.

– Det er et kunnskapshull om gode alternativer til plast fremstilt av fossile ressurser. Der det er mulig har vi gått fra engangsartikler i plast til flerbruksartikler, fremfor å få på plass samme produkt i et annet materiale.

Neste år blir det viktig å jobbe med livsløpsanalyser som skal komme frem til erstatningsprodukter som er bra både for klima og miljø.

– Det er flere hensyn vi må ta hvis vi skal fremme engangsartikler fremstilt av andre materialer.

Vi vet for lite om fotavtrykket til plast laget av biologiske ressurser som trær, mais og raps til å fremme disse som alternativer uten videre. Det er derfor viktig

at hvert produkt laget av biomaterialer ­gjennomgås med en livsløps­analyse. Så langt det går ønsker vi å fremme sekundære råvarer og ikke primære råvarer av ­biomaterialer.

Det er heller ingen enighet om hva som tilsvarer «nedbrytbar» plast.

– Nedbrytbar plast er ikke egna for materialgjenvinning, og klusser til for systemet når det går i samme strøm som fossilplast eller om det blir kastet sammen med mat­ avfallet. Vi jobber også med å spre informasjonen om at betegnelsen nedbrytbar plast ikke betyr at ­plasten er nedbrytbar i naturen eller i havet, men kun i lukkede industri­elle komposteringsanlegg, noe som vi ikke har i Oslo.

– Suksessfaktoren er å gi et annet alternativ når du fjerner noe.

Alt i alt en positiv opplevelse for alle involverte!

Makten i et regneark I 2020 skal Synnøve gjøre et ­dypdykk i innkjøpstallene.

– Vi sitter på informasjon om hvilke virksomheter som kjøper mest unødvendig engangsplast. Det bør påvirke hvem vi hjelper i gang med tiltak for å redusere forbruket.

Samtidig vil hun jobbe med livsløps­analyser av erstatnings­ produkter der hvor det ikke er mulig å gå over til flerbruksartikler.

Dette gjelder spesielt engangs­ artikler som blir brukt i forbindelse med medisinsk forbruksmateriell.

Siden det ikke er problemfritt å ­erstatte engangsartikler i ­plast med alternative engangs­ artikler, har plastkoordinator Anja og Synnøve jobbet etter ­avfalls­­hier­arkiet, og tenkt først

Avfallspyramiden ­illustrerer hvordan avfallspolitikken skal prioritere i både Norge og EU. Figuren leses fra topp til bunn og målet er at avfallet skal behandles så nær toppen som mulig. Figur: Avfall Norge

Hva er unødvendige engangsartikler i plast? Oslo kommune definerer unødvendig engangsplast som plastartikler der det finnes alternativer tilgjengelig som i et livsløpsperspektiv totalt sett kommer bedre ut miljømessig.

9 SAMMEN BEVARER VI SVALBARDMILJØET

www.miljovernfond.no

Tusen hjertelig takk til alle som har deltatt og bidratt til årets kollektive ryddedugnader i nasjonalparken.

Velkommen tilbake neste år!

Sammen rydder vi Norge!

Vi er med og

rydder norge!

samarbeidspartner Til hold norge rent

10

Vi jobber for en ren Oslofjord!

Forfatter: Liv-Marit Hansen, Oslofjordens Friluftsråd

Over 40 prosent av Norges befolkning bor mindre enn en tre kvarters kjøretur fra Oslofjorden, og den er en stor del av livene til mange. Vi bader og fisker fra bryggene, pendler på kryss og tvers, drar på hyttetur på ­fjordens mange øyer og holmer, legger ut anker i Middagsbukta og ­forelsker oss i vannkanten.

Samtidig utsetter vi fjorden vi er så glade i, for et enormt press. ­Befolkningsvekst, press på areal­ bruk i strandsonen, forurens­ ning fra jordbruk og avløp, og økt båttrafikk og fiske er nevnt av Miljø­direktoratet som noen av de største utfordringene for ­Oslofjorden.

Oslofjordens Friluftsråd (OF) ble opprettet i 1933 av fremsynte ­kvinner og menn som så at frilufts­ livet måtte ta tak i to ­problemer.

Det første var at stadig flere områder ble nedbygd og dermed gjort utilgjengelige for folk flest.

Det andre: Fjorden var forurenset, og måtte bli renere.

Rydding har vist seg å være et godt tiltak som en del av friluftslivopplæringen. Det gir kjennskap og eierskap til naturen og friom­ rådene som ryddes, og bygger gode holdninger hos ­elevene. OF har ­utviklet egne undervisnings­ opplegg knyttet til dette.

I tillegg har vi gått sammen med Mepex og etablert et lite analyse­ verksted i Slemmestad.

På aktørsiden sørger vi for tett samarbeid med blant annet skjærgårdstjenesten, som gjør en kjempe­innsats for å rydde øyer, samt sårbare og utilgjengelige områder for marint søppel.

Forskjellige kilder til forsøpling i Indre og Ytre Oslofjord Forsøplingskildene i Oslofjorden reflekterer mangfoldet av aktivitet og aktører i nærområdet, ­samtidig som det er noe ­langtransportert avfall. Vi har ingen kilde som åpenbart dominerer, og det er store lokale forskjeller i Indre og Ytre Oslofjord. Denne kunnskapen ­bygger på flere år med arbeid.

Allerede i 2011 begynte vi å syste­ matisk overvåke strandsøppel i Ytre Oslofjord, som en del av OSPARs overvåkning av strand­ søppel, og vi har gjennomført grundige kildeanalyser med SALT og NIVA (Dypdykk). Sammen har vi dokumentert at forsøplingen

Disse problemene er fortsatt gjeldende og definerer hvordan OF jobber den dag i dag, og marin forsøpling er selvsagt en del av porteføljen.

Ha kjærlighet til fjorden OFs friluftslivskunnskap og store geografiske nedslagsfelt gjør ­organisasjonen til en viktig aktør innen arbeidet mot marin forsøpling. Vi lærer skolebarn om krabbefiske, roing, seiling, høsting av sopp og bær og om livet i fjæra, men også om forsøpling.

Take me to Kjerka: Et utfordrende sted å rydde er en grotte ved navn «Kjerka» i Ytre Hvaler nasjonalpark. I 2019 ryddet vi her sammen med Fredrikstad kommune, Skjærgårdstjenesten, Ytre Hvaler nasjonalpark, Statens naturoppsyn, Østfold fylkeskommune, Kystlotteriet og Naturvernforbundet. Fra venstre: Thomas Warren Eriksen (Skjærgårdstjenesten), Therese Ramberg Siversten (Fredrikstad kommune), Anne Lise Bekken (Oslofjordens Friluftsråd) og Sten Helberg (Kystlotteriet).

Foto: Oslofjordens Friluftsråd.

11

Urban forsøpling

Bjørn Heidenstrøm (Oslofjordens Friluftsråd) rydder i en av fjordens hekkeområder før trekkfuglene setter nebbet hjemover. Foto: Joachim Engelstad

ytterst domineres av fiskerirelatert og husholdningsrelatert avfall. Vi kan også fastslå at forsøplingen lenger inn i fjorden har et mer lokalt preg. Her dominerer små­ plasten, husholdningsrelatert avfall og sanitæravfall, men også her finner vi fiskerirelatert og havne­ relatert avfall.

Profesjonell rydding i Oslofjorden I Oslofjorden har vi ikke de samme utfordringene som andre steder med tanke på ekstremvær, av­ stander og fremkommelighet.

Men også her er det områder som krever grundig planleg­ ging av ­profesjonelle aktører, der man trenger riktig utstyr og kompe­tanse, og en fordelaktig ­værmelding.

Profesjonell rydding vil ha en rolle også i Oslofjorden, og selv om ulike metoder prøves ut ­(støvsuging, sikting, soling og vannbad) ser det foreløpig ut til at det mest ­effektive i lengden er ha flere hender med ut og plukke.

Offensiv oppfølging av den hel­ hetlige planen for Oslofjorden Arbeidet med å rydde opp i og rundt Oslofjorden må fortsette, og vi må fortsette å kartleg­ ge kilder slik at vi kan forhindre marin forsøpling og mikroplast.

Men miljøutfordringene i Oslo­ fjorden er mange og sammen­ satte. De utgjør langt mer enn marin forsøpling ­alene, og tas opp i ­Miljødirektoratets «Forslag til ­helhetlig plan for Oslofjorden».

Skal livet i fjorden yre, er det 32 kommuner og en utallige aktører som må enes om å gjennom­ føre endringer. Alt fra revidering av gjødselvareforskriften, til å ­etablere et nytt verneområde i Rauerfjorden er listet opp i ­forslaget.

Vi slutter oss til Miljødirektoratets konklusjon om at vi både kan og bør gjøre tiltak for å bedre miljøet og tilgangen til Oslofjorden, men oppfordrer også regjeringen til å gå lengre enn det direktoratet har foreslått.

Jo tidligere vi kommer i gang, jo større er muligheten for å lykkes og jo rimeligere blir kostnadene.

Og en yrende og levende fjor er tross alt uerstattelig.

12

Rydder vi opp på land, rydder vi opp i havet Den seks meter lange og to tonn tunge øyeåpneren i form av Sotra­hvalen utløste et enormt engasje­ment i det norske folk.

Mange hadde et behov for å gjøre noe, men hvor begynner man når problemet er så stort? Og hvordan kan man bidra selv i en stressa hverdag?

„

Vi så behovet for et initiativ for alle som ønsket å gjøre en forskjell, men der tiden ikke strakk til for å gjøre de store grepene. Slik oppsto ideen til ­Instagramkampanjen #5forhvalen. Vi spiller på det etablerte begrepet «5 om dagen», og kampanjen handler ganske enkelt om å få folk til å plukke fem søppel­ting hver dag – hvor som helst og når som helst.

som tema. Barn forstår godt ­hvorfor søppel ikke skal havne på bakken når det potensielt kan ende opp i magen på en hval. I 2020 har vi i LOOP et mål om å nå enda flere barn og unge med #5forhvalen.

Ifølge Strandrydderapporten (2017) er 43 prosent av plasten i havet et resultat av enkelt­personers ­forbruk, og det er særlig ­produkter vi bruker på farta som har lett for å havne på avveie. Noe av det ­enkleste du og jeg kan gjøre for ­havet og hvalen er å rydde plast­søpla før den når havet og ­strendene, på vei til jobben, mens vi venter på ­bussen eller på tur med bikkja.

Forfatter: Marianne Heggenhougen, LOOP

LOOP engasjerer folk til å ­plukke fem søppelting i hverdagen. ­#5forhvalen har truffet tidsånden med timing og budskap. ­Siden oppstarten august 2018 er ­emneknaggen #5forhvalen brukt over 7200 ganger på Instagram.

#5forhvalen, et initiativ fra

Og den lille innsatsen nytter. Om hver femte nordmann plukker fem søppelting fra bakken hver dag, fjerner vi til sammen 35 tonn søppel fra naturen daglig.* Folk som rydder søppel, forsøpler ikke - i alle fall ikke bevisst. Har du først begynt å plukke søppel tar du på deg søppelbrillene for godt.

Smittsomt er det også, det er de 7200 instagrambildene tagget med #5forhvalen et bevis på.

Med tiden har kampanjen fått et liv også utenfor sosiale ­medier. ­Mange barnehager bruker ­#5forhvalen som en pedagogisk inngang til å jobbe med forsøpling *Utregningen er basert på vekten av en take-away kaffekopp, en snusboks, et ispapir, et ­sjokoladepapir og et sugerør. Disse fem vanlige forsøplingsgjenstandene la vi på en kjøkkenvekt og fant ut at de til sammen veier 35 gram.

13

Urban forsøpling

­ kreddersydde S ­tiltak for ­kommunen Forfatter: Lise Keilty Gulbransen Hold Norge Rent

Mari Mo Osterheider ville at Norges kommuner skulle få slippe å stå alene i kampen mot forsøpling. Nå er endelig Ressursbanken på plass.

– Ressursbanken for ­kommuner samler enkelt og greit tips for å sette inn gode tiltak mot forsøpling, sier Osterheider, ­arkitekten bak verktøyet.

Helt siden hun begynte i Hold ­Norge Rent, våren 2016, har hun ivret for å sette fokus på marin forsøplings glemte lillebror.

– Forsøpling er et problem også på land. Norge er på ingen måte forsøplingsfritt. Vi har forsøpling i byer og langs veiene, på åkerne og langs turstier, i tillegg til mange ulovlige villfyllinger, forteller ­Osterheider.

Media har for eksempel skrevet om flere kyr som har dødd en smerte­ full død på grunn av opprevne metallbokser i fôret.

Hvordan komme i gang?

– Vi ser at det er mange ­kommuner som ønsker å gjøre en innsats mot forsøpling, men som ikke alltid vet hvor de skal begynne, forteller Osterheider.

Osterheider vil gjerne komme i ­dialog med flere norske ­kommuner, og ønsker flere henvendelser ­velkommen.

– Man kan for eksempel ta en titt på vår mal til handlingsplan, som liger i Ressursbanken.

Mari Mo Osterheider ønsker å ­engasjere kommuner i arbeidet mot forsøpling og inviterer norske kommuner til å ta kontakt for å komme i gang med arbeidet.

„

– Vi har tips til

kommuner som

ønsker å gjøre noe med forsøpling, men ikke vet

helt hva de bør ­begynne med

Mari Mo Osterheider

14 Dessuten er det bare å ta ­kontakt med Hold Norge Rent for å få tilsendt data som vi sitter på om kommunene, og selvsagt også be om rådgivning ved behov.

Mange gode tiltak er i gang En lang rekke norske kommuner er allerede godt i gang med arbeidet mot forsøpling, og et annet mål er å dele gode eksempler både fra Norge og andre land.

Urban forsøpling

rom med nye, bedre varianter.

Det er flott. Her er det viktigste at ­bøttene er tette og tømmes ofte nok, og det trenger ikke alltid å være en stor investering, sier Os­ terheider.

– Et annet eksempel er både Bergen og Oslo, som begge tester ut diverse oppsamlere for søppel i havnebasseng og elver. Noen av disse stiller for øvrig ut under årets Hold Norge Rent-konferanse.

– Kartlegging av forsøpling er et godt tiltak som både Kristiansand kommune og Oslo kommune har testet ut, og som vi håper flere kommuner vil være med på å prøve, sier Osterheider.

Hold Norge Rent berømmer alle kommuner som gjør en innsats med rydding, og som bruker dette som et holdningsskapende tiltak:

Kartlegging er spesielt viktig for å identifisere de lokale kildene til forsøpling og for å måle hvor ­effektive forsøplingstiltakene er.

– Vi er blant annet svært glade for å se at stadig flere innlandskommuner engasjerer seg, og vi oppfordrer også kystkommuner til å bevege seg innover vassdrag og innsjøer i sine ryddekampanjer.

– Vi ser dessuten at flere ­kommuner har begynt å bytte ut en del søppelbøtter i det ­offentlige

Mari Mo Osterheiders tre viktigste tips til norske kommuner: ‣ Skaff en oversikt over ­forsøplingssituasjonen ‣ Finn og inviter med relevante samarbeids­partnere ­ ‣ Lag en handlingsplan

Ressursbanken for kommuner er utviklet med støtte fra Plastreturs Miljøprosjekt og Miljødirektoratet.

15 Vi er med på å holde Norge Rent!

Sammen holder vi Lofoten ren!

❀ ❀❀

Over 267 tonn marint avfall ryddet i perioden 2011-2019

Lofoten Avfallsselskap IKS

www.cleanuplofoten.no

- det naturlige kretsløpet www.resy.no

SALT kunnskap - friske idéer Vi gir faglige råd om marin forsøpling www.salt.nu

Bærum kommune Forurensning & renovasjon

Isi gjenvinningsanlegg, Isiveien 60, 1340 Skui Vi er en kommune og ett Bærum

16

Hvert år spør vi forskjellige ­sektorer og ­industrier om hva de gjør for å hindre eller rydde opp i forsøpling. Årets svar får vi fra Norges Fiskarlag, kosmetikkmerket CosNordic og fra Øyafestivalen.

?

Nullvisjonen – Hva gjør vi Norges Fiskarlag Talsperson: Kjell Ingebrigtsen, leder av Norges Fiskarlag

Hvilke tiltak har dere gjort for å redusere forsøpling?

Vi kommuniserer aktivt at vi må ha både gode holdninger og gode rutiner på havet. God ­forebygging er godt langsiktig arbeid. Fiskar­ laget vedtok i 2018 en egen ­strategi mot marint avfall som slår fast at ­fiskerinæringen skal være ­ansvarlig for å redusere marin forsøpling fra egen virk­ somhet, også utover juridiske krav og forventninger. Vi har derfor tatt i­nitiativ til en internasjonal ­standard for håndtering av avfall ombord i fiskefartøy.

Vi har også bidratt til flere pro­ sjekter, som Havplast-prosjektet (les mer om Havplast på side 25, red.anm), og samarbeider med russiske kolleger.

Hvilke råd har dere til andre som motvirker forsøpling?

Hva ser dere på som den største forsøplings­ utfordringen for deres bransje?

Ut fra det som er identifisert i Havplast-prosjektet vil vi kanskje si at det er å forebygge utslipp av tau og avkapp. Dette er en utfordring som hele fiskeri- og havbruks­ næringen har felles.

Selv om fiskeflåten ikke står for en stor andel av plastforsøpling i havene, så er tapte fiskeredskaper særlig problematisk for naturmil­ jøet på grunn av spøkelsesfiske og fasthekting. Derfor er det svært viktig å forebygge tap av fiske­­- red­skaper.

I sum tror vi at det beste rådet vi kan gi er å starte med seg selv og arbeide målrettet med egne ­holdninger, slik vi forsøker å bidra i vår egen næring. Samtidig vil vi være konstruktive i arbeid med regler og lover, og bidra til å utvikle ny teknologi, som for ­eksempel nedbrytbare fangs­t­ redskaper.

Yrkesfiskerne er ellers pålagt å bringe alt avfall til land, og tapte fiskeredskaper som ikke gjenfinnes, skal meldes til ­myndighetene. På sikt bør det­ te kanskje omfatte alle ­­fiske­­­­red­­s­kaper, også de som brukes i ­ fritids- og turistfiske.

?

17

Næringslivet

Hvilke tiltak har dere gjort for å redusere forsøpling?

REN Clean Skincare sitt slagord «Clean to Skin, Clean to Planet» forplikter oss til å tilby hudpleie som er både effektiv og ren. ­Produktene har for eksempel ingredienser fra plantemateriale, som er både effektive og sunne for huden og samtidig uten miljø­ gifter. Emballasjen er fremstilt fra gjenvunnet materiale. Vi skal være «Zero waste» i 2021, og dette inne­ bærer at all emballasje skal være resirkulert eller resirkulerbart.

REN Clean Skincare har siden opprinnelsen i år 2000 ut­fordret etablerte merker gjennom å finne formuleringer og løsninger som gir renere og sunnere hud­ pleie, kombinert med metoder og ­emballasje som samtidig spiller på lag med naturen og miljøet. Det gir oss stor begeistring å se at stadig flere merker, både i og utenfor vår bransje, har et økende fokus på dette.

Øyafestivalen Talsperson: Christina Wong, miljøkoordinator

Hvilke tiltak har dere gjort for å redusere forsøpling?

Vi begrenser innkjøpene våre og gjenbruker det vi har. Da er det viktig med produkter som varer, og vi er bevisst på hvor produktene kommer fra og hvordan det kan håndteres når det blir avfall. Ikke minst er det viktig å håndtere av­ fallet riktig, slik at det ikke kommer på avveie, samt at det utnyttes som en ressurs på ny.

Vårt mål er å stadig finne nye forbedringer og være fortsatt ­ledende innen denne retningen.

Globalt sponser vi miljøorganisa­ sjonen Surfrider Foundation, som er velkjent for alle sine initiativ mot forsøpling og plast i havene verden over, og lokalt støtter vi Hold Norge Rent. Vi deltar jevnlig på miljø­ initiativ som Strandryddedagen, og arrangerer enkle bedriftsinterne aktiviteter rettet mot miljøbevisst­ het i hverdagen, samtidig som vi har som mål å inkludere kunder og samarbeidspartnere i større grad.

Hva ser dere på som den største forsøplings­ utfordringen for deres bransje? Å lage miljøvennlig emballasje som både fungerer for butikkene og ser attraktivt ut. Vi ser imidlertid stadig at det kommer ­forbedringer.

På samme måte som at rene ­ingredienser gir best hudpleie, tror vi også det i fremtiden vil finnes mer miljøvennlig emballasje som totalt sett blir vurdert som best.

REN Skincare/ CosNordic

Talsperson: Roar Maurset, Daglig Leder CosNordic, norsk distributør for REN Clean Skincare

Hvilke råd har dere til andre som å motvirke forsøpling?

Start i det små, og ta tak i litt mer enn bare eget rot, så vil gode ­vaner feste seg med tiden.

Hva ser dere på som den største forsøplings­ utfordringen for deres bransje?

Det finnes mange løsninger for mindre forsøpling, men disse er ofte mindre tilgjengelig enn ­alternativet. For eksempel er ­engangsprodukter i alle mulige materialer, deriblant plast, svært lett tilgjengelig og blir en ­enkel løsning for mange festivaler. Sånn trenger det ikke å være! ­ everandører bør gjøre det enkelt L for festivaler å velge nedbrytbare produkter og gjenbruksløsninger, og begrense produkter som fort kan forsøple.

Hvilke råd har dere til andre som motvirker forsøpling? Å velge gjenbruksløsninger er bærekraftig og økonomisk. Vær åpen for nye løsninger og husk at det er lov å feile! Det lærer også andre i bransjen av. Bransjen har et ansvar og det er noe man må prioritere ressurser til. Samarbeid med det lokale avfallsselskapet om løsninger og muligheter for innsamling og gjenvinning av ulike typer avfall! Det er ingen som er mer engasjert i ressursgjenvinning enn de.

18

Næringslivet

Sørg for forsøplingsfri feststemning

Utendørsarrangementer som markeder, festivaler, skirenn, maraton og lignende er veldig moro, men dessverre også en kilde til forsøpling både i området der arrangementet foregår og i omkringliggende områder.

Hold Norge Rent har derfor laget ti råd for et søppelfritt arrangement:

1.

3. GJØR DET LETT Å

Plastkopper, bambustallerkener eller andre ting som kun er ment å brukes én gang er en stor ­kilde til forsøpling. De er også ofte ­unødvendige!

Når engangsprodukter ikke kan ­unngås, velg alltid produkter som kan resirkuleres eller som er ­produsert av resirkulerte ­materialer.

Vurder alltid om produktet er nødvending. Hvis ja, se om det finnes i en variant gjestene kan bruke flere ganger, og om dere kan etablere en panteordning på stedet. Et godt eksempel er ølglassene som ble brukt på Øyafestivalen, som kunne brukes flere ganger og leveres inn på slutten av dagen mot pant. En lignende løsning er også på plass i Tivoli i København.

Velg alltid materialer som kan resirkuleres i de avfallssystemene som finnes i byen eller på stedet, og unngå materialer som krever spesialbehandling for å brytes ned eller gjenvinnes.

UNNGÅ ENGANGSPRODUKTER

2. OMBRUK,

OMBRUK, OMBRUK

Forsøk å minimere avfallet på ­arrangementet ditt ved å ­investere i systemer og infrastruktur som legger til rette for ombruk. ­Vurder om dere kan ­produsere ­PR-­materiell og dekor som ­benyttes flere år på rad.

RESIRKULERE!

4.

TA GREP MOT UNØDVENDIGE PRODUKTER OG ­HANDLINGER SOM FORSØPLER Ikke tillat utdeling eller salg av artikler som er unødvendige eller raskt ender opp som avfall. Still alltid spørsmålet: Er produktet nødvendig eller kan dette gjøres på en annen måte?

Ikke tillat handlinger som ­forsøpler som for eksempel utdeling av bro­sjyrer, frislipp av ballonger, utdeling/salg av ­heliumballonger, frislipp av lykter eller bruk av ­plastkonfetti.

5.

BE OM MINDRE ­EMBALLASJE FRA ­LEVERANDØRENE

Bestiller man store kvanta, har man ofte mulighet til å stille krav til hvordan dette skal emballeres og leveres. Hold Norge Rent har brukt dette til å få blant annet ryddehansker uten plastinnpakning.

6. AVFALLSHÅNDTERING

Sørg for tilstrekkelig tilgang til avfallsbeholdere, og legg til rette for kildesortering både for ansatte, frivillige, artister, deltagere, ­kunder, publikum og alle andre som er innom arrangementområdet.

Dette inkluderer også god dekning av ­avfallsbeholdere i eventuelle ­piknik- og campingområder.

Sørg for gode rutiner for tømming underveis i arrangementet, og sett gjerne et ryddeteam til å lære opp publikum i hva som skal hvor.

Foto: Øyafoto/Emilie Eriksen

19

7. RYDDETEAM

Ha ryddeteam som løpende rydder søppel og arbeider holdnings­ skapende under arrangementet.

Sørg særlig for tiltak og løpende rydding rundt drikkestasjoner, pauseområder og lignende.

8. VÆR RUSTET MOT ­UVENTET SØPPEL

Del gjerne ut HNRs sporløspose på arrangementer der dette er naturlig. Posen kan brukes til eget avfall og til å plukke annet avfall som er kommet på avveie.

Sett opp det fargerike askebegeret Ballot Bin i områdene som er satt av til røyking, som en påminnelse om at sneipen ikke skal på bakken.

9. PIKNIK OG CAMPING

Piknik- og campingaktiviteter fører ofte til forsøpling. Sørg derfor for til­strekkelig tilgang til avfallshåndtering og løpende rydding i eventuelle piknik- og camping­ områder. Unngå bruk av engangsgriller ved å tilby felles grill­plasser.

10. BEVISSTGJØRING,

OPPLÆRING OG MOTIVASJON

Legg vekt på bevisstgjøring, opplæring og motivasjon både i egen organisa­sjon, for frivillige og overfor artister, samarbeidspartnere og ­leverandører så vel som overfor kunder og ­publikum.

Innfør bærekraftige artistridere.

Se thegreenrider.no for mer ­informasjon.

Sørg for gode kommunikasjons­ tiltak i piknik- og campingområder.

Innfør et forsøplingsdepositum for campinggjester. Depositumet betales tilbake ved avreise hvis camping­området er søppelfritt etter bruk.

Inngå samarbeid med en eller flere aktører som har erfaring på feltet som LOOP, Grønt Punkt Norge, ­Infinitum, Framtiden i våre hender, Naturvern­forbundet, Natur og Ungdom, Nordic Ocean Watch, In the same boat og Hold Norge Rent.

Forfatter: Lise Keilty Gulbransen Hold Norge Rent

Foto: Øyafoto/Johannes Granseth

Foto: Øyafoto/Bjørnar Elvestad

Foto: Øyafoto/Emilie Eriksen

TOPP 10 FUN (kilde HNR

VI TAR GREP FOR MILJØET!

GJENSTAND 1. Sneip 2. Snus 3. Plastbiter 2,5–50cm 4. Papirbiter 5. Snackemballasje i plast 6. Annen plast 7. Annen metall 8. Aluminiumsfolie 9. Korker og lokk 10. Engangsbestill + q-tips

Tekst skrevet av Anja Stokkan, plastkoordinator Oslo kommune

Oslo kommune har utarbeidet en omfattende handlingsplan mot plastforurensning i Oslofjorden. Denne handlingsplanen beskriver hvordan Oslo kommune skal jobbe for å bekjempe plastforurensning og bli landets første kommune som ikke bruker unødvendig engangsplast. Handlingsplanen består av tiltak innenfor områdene 1) opprydning og håndtering av plastavfall, 2) forbruk, anskaffelser og miljøledelse, 3) mikro- og nanoplast og 4) kunnskap, informasjon og samarbeid. Med denne handlingsplanen ønsker Oslo kommune å ta et større ansvar i kampen mot plastforurensning ved å vise hvordan Oslo kan lede an i arbeidet med å finne løsninger på dette miljøproblemet.

KUNNSKAP FOR EFFEKTIVITET For å bedre kunne få på plass tiltak som er effektive og forhindrer forsøpling er man nødt til å kjenne til omfanget av problemet og tilegne seg ny kunnskap om problemstillingen. Kunnskap og status er også viktig for å kunne måle effekten av de tiltakene man får på plass. Derfor har Oslo kommune i 2019 støttet flere prosjekter som sikter på å kartlegge forsøplingen i Oslo by. Hvor forsøpler vi, med hva, og hvorfor? I enhver storby er det forsøpling. Norges hovedstad Oslo er ingen unntak. Oslo oppleves av flere, både innbyggere og turister, som en ren og ryddig by.

Allikevel, hver dag plukker Ruskenpatruljen opp omkring 2 tonn avfall fra gatene i Oslo. Dette kommer i tillegg til den generelle avfallshåndteringen og ryddingen som flere aktører gjennomfører rundt beholdere som tømmes daglig i bybildet, i bekker og elver, gater og langs kysten i indre Oslofjord. Og for de av oss som har fått på oss avfallsbrillene, er forsøplingen tydelig i Oslo. Vi ser rom for forbedring.

Et område som flere opplever som forsøplet, er Grønland i Oslo. Grønland er et transittområde. 1/3 av beboerne skiftes ut i løpet av ett år, det er et sentrumsområde med stor gang- og sykkeltrafikk, et handelssentrum, og et viktig knutepunkt for kollektivtrafikk.

Av de som bor i området, synes 93.3 % at forsøpling er et problem, og lokale næringsdrivende opplever Grønland mer forsøplet enn andre steder. Bydelen møter ofte oppfatningen om at Grønland er mer forsøplet enn andre tilsvarende byområder i Oslo. Til nå er det ikke, etter hva bydelen kjenner

til, gjort en samlet innsats for å finne ut om dette er en myte eller en sannhet, og hvorfor det eventuelt er mer forsøplet på Grønland enn andre områder i Oslo. Er det virkelig mer avfall på Grønland? Hva kastes på bakken på Grønland, er det verre der enn andre steder og hvilke tiltak fungerer? Sammen med Mindshift og lokale ungdommer har Bydelen fått hjelp til å utforske forsøplingsutfordringene på Grønland. Ved å telle, plukke, teste, spørre og grave har de kartlagt hva som kastes på gata, hvorfor og hva man kan gjøre med det.

Så, er det mer avfall på Grønland? Det korte svaret er JA. Basert på datainnsamling konkluderes det med at det er mer avfall på Grønland enn på Tøyen og Grünerløkka. Dette bildet samsvarer med den subjektive oppfatningen til de som ferdes, bor eller jobber i området. De som rydder i området mener avfallet har en annen sammensetning enn i andre deler av byen og mener Grønland er mer problematisk enn andre områder i Oslo.

Det ble funnet mer avfall og observert flere hotspots. Ved sammenligning av tellinger fra Grønland og andre deler av Oslo, ser man at det for eksempel er 3 ganger så mye matemballasje i gata på Grønland som i sammenligningsområdene.

Det er også entydig mer avfall på Grønland tilsvarende for alle kategorier som er tellet med unntak av avføring.

KARTLEGGING FOR FREMTIDEN For å få en bedre forståelse av kilder til forsøpling i Oslo har Hold Norge Rent, på vegne av Oslo kommune, gjennomført en kartlegging for å få kunnskap om forsøpling i Oslo kommune. Formålet med prosjektet har vært å identifisere mengde og sammensetning av forsøplingen i Oslo gjennom regelmessige målinger i byrommet. Prosjektet har hatt som hensikt å bidra til verdifull statistikk om hvilke produkter og bransjer som er de største kildene til forsøpling i Oslo.

NN OSLO 2019 rapporten)

ANDEL 48 % 22 % 9,2 % 5,5 % 4,6 % 3,4 % 2,4 % 2,1 % 1,5 % 1,2 %

Hold Norge Rent sin kartlegging er basert på Clean Europe Networks felleseuropeiske metode, som blant annet Hold Danmark Rent har benyttet i flere år. Metoden består av tre metoder: målers oppfatning av forsøplingsgraden, opptelling og kategorisering av søppelet på bakken, og intervjuer med befolkningen om deres inntrykk av og holdninger til forsøpling. Kartleggingen gir et øyeblikksbilde og en trendanalyse av forsøplingssitasjonen.

16 lokasjoner ble kartlagt i Oslo kommune.

Kartleggingen oppsummerer 10 topp funn av forsøpling funnet i Oslo (se illustrasjon på toppen).

Søppelopptellingen viser at det er småsøppel som er det største forsøplingsproblemet – med sneiper og snus på topp. Dette er små gjenstander som flere ikke oppfatter som søppel – og som ofte ligger igjen når søppel plukkes.

Også på lokasjoner som tilsynelatende er ellers ryddige og rene, fant Hold Norge Rent mye av dette. På det åpne spørsmålet om hva innbyggere tror er årsaken til forsøpling, blir for få og for fulle søppelkasser nevnt oftest. Et rent og ryddig nærmiljø er viktig for innbyggerne – i snitt 4,68 på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er svært viktig. I tillegg gjorde Hold Norge Rent en kartlegging på hvor mye forsøpling som fantes på de ulike lokasjonene som ble brukt. På en skal fra A til F, hvor A er ingen forsøpling, får flest målepunkt karakteren B. Oslo er med andre ord stort sett en ren og pen by. Det er imidlertid utfordringer også her, og flere av målepunktene får karakteren D. Lokasjonene som fikk karakter D er rundt grønlandsområdet og dette viser samme tendens som Mindshift sin kartlegging om at det finnes mer forsøpling på Grønland enn gjennomsnittet.

MEN HVORFOR FORSØPLER VI? Æra Strategic Innovation har for Oslo kommune gjennomført en kvalitativ studie for å se på forsøpling i byrommet, med mål om å få svar på hvorfor og hvordan forsøpling i byrommet skjer. Ingen sier at de forsøpler, så hvorfor havner avfall på avveie i byrommet? Æra har kommet frem til at folk flest ikke forsøpler med vilje, men de gjør en del ting som leder til forsøpling. Man kaster avfallet i fulle beholdere,

eller det kan være at du ikke har en beholder i nærheten, så da setter du, for eksempel engangskoppen din fra deg et sted, med hensikt å sette den fra deg et sted hvor den ikke skal oppleves som forsøpling. Du har ryddet bort engangskoppen din. Noe avfall regner vi heller ikke som forsøpling. Dette er det avfallet som bare forsvinner, det små og lille som flyr lett av gårde med vinden. Dette blir liggende igjen fordi det er fokus på å rydde opp det store og synlige. Gjennom denne studien har Æra også kommet frem til at folk og system har ulik forståelse av hva som er forsøpling. Folk skaper kluss for systemet, og systemet skaper kluss for folk. Samtidig legger systemet til rette for ulike praksiser ved at det finnes mange forskjellige typer løsninger i bybildet. Man ser også at forsøpling oppstår i noen bestemte situasjoner og at forsøpling er mer kontekstavhengig enn personavhengig.

I arbeidet med å løse forsøplingsproblematikken har vi et behov for å finne ut av hvem det er som forsøpler, for å kunne legge skylden på noen. Mest sannsynlig så er det sånn at alle forsøpler noe, uten å være bevisste på at de faktisk gjør dette.

Det disse kartleggingene i Oslo viser oss, er at vi forsøpler og at vi ikke kan peke på én enkelt synder. Noen områder i byen er mer forsøplet enn andre, og vi begynner å få et bedre bilde av kilder og årsaker til forsøpling. Forsøpling er en sammensatt og komplisert problemstilling, og enkeltstående tiltak vil bare unntaksvis gi resultater. Tiltak vil gi best effekt når de gjøres i samarbeid med lokale brukere og aktører, kombinert med holdningsendringer og samarbeid med det offentlige. Med denne kunnskapen og dataen har Oslo kommune nå muligheten til å identifisere områder som bør prioriteres i arbeidet med å oppnå rene byrom. For å oppnå dette skal kommunen ha videre dialog med både kommunale og private aktører, for å sammen komme frem til gode løsninger og tiltak som kan iverksettes for å forhindre forsøpling i byrommet. Det er vanskelig å fullstendig unngå forsøpling, men det er mye man kan gjøre for å legge til rette for en forbedret situasjon, gjennom samhandling av aktører i byrommet, gjennom tilegning av ny kunnskap og vilje til endring.

Bymiljøetaten Oslo kommune postmottak@bym.oslo.kommune.no www.oslokommune.no

22

Plasten inntar polene Nye studier viser at store mengder plastpartikler hoper seg opp i Arktis og Antarktis, hvor de utgjør en ny trussel for et allerede presset dyreliv.

Foto: Bethany Legg

Forfatter: Kine E. Martinussen Hold Norge Rent

Foto: Ian Parke

23

Polene

Vi forbinder gjerne polområdene med eventyrlige, øde ekspedi­ sjoner og ubesudlet natur. Men sannheten er annerledes. Nye prøver viser høye konsentrasjoner av mikroplast – faktisk så mye som 12 000 mikroplastpartikler per liter sjøis i Arktis. Hva er grunnen?

Formes en ny plastgyre Vi tok en telefon til den neder­ landske forskeren Erik van Sebille, som har kartlagt hvordan plast beveger seg i havet.

– Det er gode og dårlige nyheter om Arktis. Den gode nyheten er at mesteparten av det sentrale Arktis er ganske uberørt og med lite plast i vannet som vi vet om. Den ­dårlige nyheten er at området mellom Svalbard, Novaja Semlja og Norge er svært forurenset, med lignende konsentrasjoner som i de store gyrene, forteller han.

De påpeker likevel at dersom tang har vist seg å drive hele veien fra Oseania over til Antarktis, kan man ikke utelukke at marin forsøpling kan drive på liknende vis. Videre er det bred enighet om at opp­ hopning av plastpartikler i fisk og andre marine arter er et økende problem og en viktig årsak til økt forekomst av plast- og mikroplast i havet generelt.

Strandrydding viktig for Arktis Når det gjelder hvor plasten i Arktis kommer fra, er det utslipp både fra lokale kilder og plast som forskerne tror er ­langtransportert.

To sannsynlige syndere er ­strømmen som går forbi det ­nordvestlige Europa, og strømmen som ­kommer fra østkysten i NordAmerika.

Van Sebille er medforfatter i studien «The Arctic Ocean as a dead end for floating plastic», hvor han sammen med et ­tverrfaglig forskerteam analyserte flere vannprøver tatt av Tara Ocean-­ ekspedisjonen i 2013.

Funnene tilsier at det er så mye plast i nord at det er i ferd med å formes en sjette plastgyre i Barentshavet, på lik linje med de beryktede «Garbage patches» lenger sør.

Høyere konsentrasjon enn antatt Også i motsatt ende av jordkloden, på Antarktis, er det i 2017 og 2018 dokumentert funn av plast­partikler og mikroplast i vann-, snø- og isprøver.

Miljøkomiteen som er underlagt Antarktistraktaten, fastslår at konsentrasjonen av mikroplast i Sørishavet er fem ganger høyere enn det som har vært antatt – men at vi fortsatt har lite kunnskap om hvor plasten kommer fra.

Design: Lára Fjelsted / Landvernd

– Kaster jeg en badeand i vannet der jeg bor i Nederland, er det langt fra utenkelig at den ender opp i Arktis. Derfor har Nord-Europa og Skandinavia et særegent ansvar for å verne om dette området i verden med tanke på egne utslipp og å fange opp det som flyter innom landene våre på veien, påpeker van Sebille.

Han understreker hvor flott det er at frivillige i Norge deltar på strandrydding. Norge og Svalbard utgjør noen av de siste stoppene før plasten fraktes videre nordover, og blir værende i lang tid.

– Å rydde en strand er å rydde opp i havet. Plast som ligger langs kysten, er bare noen høyvann eller en storm unna å havne tilbake i rute mot Arktis, påpeker han.

24 Arktis-forskeren mener vi bør være særlig påpasselige med denne ­arktiske plasten. ­Plastakkumulasjon i dette området vil nemlig være ­spesielt skadelig for det ­yrende dyre­livet i Barents­ havet, som allerede er under press fra ­klimaendringer.

– Hvordan plast vil spille inn her, vet vi lite om.

Ny og ukjent risiko Det er nemlig svært lite ­forskning på hvordan dyrelivet reagere på kjemikaliene som reagerer med ­plasten på sin sjøreise. En av de som har sammenstilt forskning på plast i Arktis, er Dorte Herzke i NILU – Norsk institutt for luftforskning.

Vi ba henne utdype.

sannsynlig ha blitt brutt ned lenge før de hadde nådd Arktis. Men nå får de skyss med plastbitene som strømmer nordover, og på den måten lekker tilsetningsstoffene langsomt ut over tid inn i næringskjeden. Plast er en ny risiko, og vi vet ennå ikke hva det betyr.

Vil forbli et problem fremover – Arktis er jo ikke utelukkende et øde sted. Det er mye økonomisk aktivitet og mange som bor i denne delen av verden. Nå som den økonomiske aktiviteten øker, kommer nok ikke ­plastforsøplingen til å avta, og det vil heller ikke tilførelsen på verdensbasis gjøre.

Det må vi ta inn over oss i arbeidet fremover, bemerker Herzke.

Da blir det vesentlig å lære mer om konsekvensene av dette, og støtte opp om de utrolig dyktige ­menneskene som rydder på vans­ kelige steder både på Svalbard og Jan Mayen, og sørge for at myndi­ ghetene er på ballen.

Tips:

Få med deg

International Symposium on Plastics in the Arctic and Sub-Arctic Region i Reykjavik 21.–23. april, som arrangeres av den islandske regjeringen i samarbeid med Nordisk

– Det har kommet flere studier de siste årene, men vi mangler fortsatt data. Det er krevende områder å gjennomføre under­ søkelser i. Det er dyrt, vanskelig og tidvis mørkt og kaldt. Men vi finner plast i Arktis på lik linje som andre plasser.

ministerråd.

– Dyrene i Arktis har lenge blitt utsatt for andre typer miljøgifter som har vært i bruk de siste 50–60 årene i for eksempel sprøyte­ midler. Effekten av disse ­begynner vi å forstå ganske godt – de er ­miljøgifter som blir værende ­uforandret i naturen, forteller Herzke.

Men tilsetningsstoffene i plast ­oppfører seg annerledes.

– Plast blir tilsatt blant annet ­kjemikaler for å gjøre materialet mykere, hardere, varmeresistent, med mer. Hadde disse tilsetningsstoffene blitt sluppet ut fra en fabrikk her i Norge, ville de mest

Foto: Anni Spratt

25

Polene

Følger med på forsøpling i Barentshavet Norge har i det stille drevet med en av de mest ­omfattende ­overvåkingene av marin forsøpling siden 2010.

Hver høst mellom august og ­september setter Havforsknings­ instituttet og søsterorganisasjonen PINRO (Murmansk, Russland) ut på et økosystemtokt i Barents­ havet. Målet med toktet er skaffe nødvendige data til rådgivning og forsking, og overvåker alt fra små plankton til store hvaler i deres egne omgivelser.

Forfatter: Elena Eriksen, Programleder «Barentshavet og Polhavet» ved Havforskningsinstituttet

hundre tråltrekk jevnt i Barents­ havet og sorterer og registrer alt som fanges opp.

Marin forsøpling finner vi både i nær bunn og i de øverste 60 ­meterne av vannsøylen. Faktisk dukker plast opp i de fleste av tåltrekkene og observasjons­ rundene. I 94 prosent av trål­ trekkene i de øvre vannlagene og 86 prosent av bunntrålene ble det funnet noe plast. 72 prosent av gangene kunne man også ­observere flytende plast.

Opp gjennom årene har vi lært at marin forsøpling i Barentshavet kan stamme fra blant annet ­utslipp fra fiskeri, skipstrafikk, olje- og gass aktiviteter og turisme, men også kobles til landbaserte ­utslipp. Barentshavet er et rikt og ­produktivt område, med mye menneskelig aktivitet i løpet av hele året.

Overvåkning av marin forsøpling er nødvendig til å forstå omfanget, få kunnskap om kilder og vurdere om vi kan se endring over tid og effekter av tiltak, og det har vi i Havforskningsinstituttet et mål om å fortsette med.

Plast funnet på alle lysegrønne markører. Figuren viser fordeling av ulike typer av marin søppel i 2010–2013 og 2014–2018 i de øvre vannlag (<60 m, øverst) på bunnen (nederst). Lysegrønn indikerer plast, mens blå indikerer tømmer eller tremateriale.

Men allerede i 2010 ble også ­diverse typer forsøpling en del av datainnsamlingen. Dette var på et tidspunkt der få nasjoner hadde satt i gang storskala overvåkning av marin forsøpling.

Mens sjøpattedyrobservatører registrerer flytende søppel de ser visuelt, gjennomfører vi også flere

Økosystemstasjoner i Barentshavet. På hver stasjon blir det gjort prøvetaking med bunntrål og pelagisk trål der en registrerer plankton, fiskeyngel og voksen fisk, bunnlevende organismer og marin forsøpling.

Sjøpattedyr og sjøfugl observeres mens båten går mellom stasjonene.

På noen stasjoner blir det også tatt sedimentprøver.

26

Polene

Ryddehilsen fra Svalbard Forfatter: Silje Hagen Silje Hagen er en nøkkelperson i ­arbeidet mot marin forsøpling på ­Svalbard. Her er en hilsen til fastlandet.

Svalbard strekker seg over 61 000 kvadratkilometer, der syv nasjonal­ parker og 23 natur­reservater ­favner hele to tredjedeler av ­øygruppa.

Reservatene beskytter i stor grad den urørte og veldig skjøre naturen som preger Svalbard, og er derfor veldig viktige. Men kysten er likevel utsatt for søppel når verdens­ havene fylles med plast, nett og annet skrot.

Vi ser forsøpling som i stor grad kan spores til fiskeri, men også langtransportert fra synderligere strøk. Det er likevel ikke til å unngå at også lokal forsøpling er å spore selv om bosettingene på øya er få og avstandene store. Avfallet som blir plukket fra strendene blir sortert i felt og fraktet i Bigbager tilbake til Longyearbyen med båt.

Der blir det levert til miljøstasjonen, som sørger for å frakte det videre ned til fastlandet i kontainere på fraktskip.

Foto: Einar Jenssen

Mye er også takket være fordi folk har fått se med egne øyne hvor stort problemet faktisk er.

bidratt til å fjerne over 20 tonn ­søppel fra strender og tundra på 78 grader nord.

Ikke bare-bare å rydde i Arktis Koordinering av strandrydding i Arktis stiller noen ekstra krav til ­logistikk og sikkerhet, og vi må blant annet ha med oss isbjørn­ vakter i teamet.

Situasjonen på Svalbard inspirerte oss til å søke om en «ryddeekspe­ disjon» til Prins Carls Forland i 2020, der vi kan invitere om bord fast­ boende i Longyearbyen.

Finansiell støtte er en ­forutsetning for å kunne legge til rette for strandrydding på Svalbard, og frivillige krefter er en forutsetning for å lykkes.

Frivilligheten på Svalbard er stor og Longyearsamfunnet er på mange måter unikt når det kom­ mer til bidrag og engasjement. ­Longyearbyens innbyggere har

De siste årenes fokus på marin forsøpling, med Prosjekt Isfjorden som en viktig bidragsyter i pro­ sessen, har ført til at det har gått sport i å plukke søppel på Svalbard.

Foto: Silje Hagen

Med støtte fra Handelens miljø­ fond, Svalbards Miljøvernfond og Sparebank1 Nord-Norge Samfunns­løftet kan vi melde om at ­ekspedisjonen skal gjennomføres.

Det blir det mest omfattende og utfordrende strandryddertoktet vi gjennomfører med tanke på avstander, værforhold og logistikk i prosjektets historie.

27

Et samarbeid mellom avfallsselskapene i Midt-Norge!

Mørk blå: PMS 301 EC CMYK 100 - 58 - 0 - 5 Lys blå: PMS 292 EC CMYK 50 - 14 - 0 - 0

Polyform designer og produserer alle sine blåser og fendere i Norge, med mål om lang levetid under krevende forhold.

Utvendige flater lages for å avgi minimalt med mikroplast i hele produktets levetid.

Produkter som havner på avveie flyter og er lett synlige, og om de er hel kan de fortsatt tas i bruk.

Alle produkter fra Polyform er egnet for materialog energigjenvinning.

polyform.no

28

17

tiltak mot ­marin forsøpling fra ­sjømatnæringen

Gjennom prosjektet «Havplast» har forskere sammen med ­sjømatnæringen funnet kilder og ­­årsaker til plastutslipp fra fiskeri og ­oppdrett – og 17 mulige tiltak mot problemet.

Forfatter: SALT

– I «Havplast» har vi særlig hatt ­fokus på «den menneskelige ­faktoren». Det vi si at vi har forsøkt å få innblikk blant annet i ­praksis og rutiner som kan bidra til at ­utslipp skjer, forteller prosjektleder i SALT, Hilde Rødås Johnsen.

Prosjektet er en del av Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings­ finansierings (FHF) plastsatsing, og initiert av næringen selv. Gjennom befaringer på anlegg og fiske­ fartøy, deltakende observasjon, intervju og dialog med næringen har SALT i samarbeid med Nord­ landsforskning kartlagt årsaks­ sammenhenger til plastutslipp fra fiskeri og oppdrett.

Gjennom dypdykk i strandsøppel har man i tillegg sett på hvilke typer plastavfall som kommer på avveie fra de to næringene, og hvor mye.

Mye tau – Det vi ser, er blant annet at avkapp fra nett og tau har særlig stor risiko for å komme på avveie. Her er det behov for å fokusere mer på å forebygge utslipp, sier Rødås Johnsen.

– At slike avkapp er en utfordring i fiskeriene, har vi tidligere hatt klare indikasjoner på. Gjennom «Havplast» har vi forsøkt å kartlegge årsakssammenhengene sammen med næringen. For egen del var kanskje det mest over­ raskende å erfare i hvor stor grad også oppdrettsnæringen bidrar med tau-utslipp til havmiljøet, sier Rødås Johnsen.

Når tau blir funnet i strandsonen, er det ofte vanskelig å skille om dette kommer fra fiskeri eller opp­ drett.

– Vi har derfor gjort analyser av avfall funnet nært oppdretts­ anlegg, sammen med bransjen selv. Vi har også klarlagt hvilke arbeidsoperasjoner som har særlig risiko for at avkapp havner i havet.

– I en av analysene bestod eksempel­vis 78 prosent av ­avfallet som ble funnet i strandsonen, av tau. Vel en fjerdedel av dette ble identifisert av næringen selv å stamme fra oppdrett. Selv om dette er enkeltstående funn som ikke sier noe om de totale utslippene, sier det noe om betydningen av forebygging, påpeker Rødås Johnsen.

I prosjektet er det også produsert en informasjonsfilm rettet mot fiskere og oppdrettsansatte, som skal øke bevisstheten rundt tauutslipp.

Felles innsats viktig – At tauavkapp på avveie er en felles søppelutfordring for fiskeri og havbruk, viser også hvor viktig det er at sjømatnæringen arbeider sammen om forebyggende tiltak, mener prosjektlederen.

Gjennom dialog og workshop med næringen har prosjektet ­utarbeidet 17 forslag til tiltak som kan inngå i en strategi for å ­redusere plastutslipp fra fiskeri og oppdrett. Tiltakene er videre­ utviklet i samarbeid med Memorial University på Newfoundland.

– Målet er at sjømatnæringen selv skal kunne løfte frem disse ­tiltakene, forteller Rødås Johnsen.

Tiltakene spenner bredt – fra dem som kan iverksettes i egen regi, til tiltak som krever felles satsing i næringen, teknologiutvikling eller tilpasninger i lovverk. Noen kan gjennomføres på kort sikt, mens andre er mer krevende og må ­arbeides frem over tid.

Flere av tiltakene som foreslås må løses i et samarbeid mellom fiskeri og oppdrett.

Atferdsteori er også lagt til grunn for flere av tiltakene.

– I noen tilfeller kan ubevisst og tillært atferd bidra til utslipp. Vi har derfor lagt vekt på tiltak som både kan bidra til å bevisstgjøre egen praksis og å endre atferd, forteller Rødås Johnsen.

Estimerer utslipp «Havplast» bidrar også med ny kunnskap om omfanget av plast­ utslipp fra fiskeri og oppdrett.

Mens estimatene for mikroplast­ utslipp fra fôrrør i oppdrett er ­lavere enn tidligere kjente esti­ mater, utgjør avfall fra fiskeri en betydelig andel. Mellom en femte­ del og to tredjedeler av det marine avfallet i kystsonen er vurdert å stamme fra fiskeri eller sjøbasert virksomhet, og andelen er ­høyest i Nord-Norge.

29

Ny forskning og teknologi

Grove estimater basert på et til­ feldig utvalg av strender, indikerer at det ligger mer enn 100 millioner søppel­gjenstander med en samlet vekt på et titalls tusen tonn langs ­norske strender som stammer fra slik virksomhet.

– Tallene sier noe om det omfanget og behovet vi står overfor når det gjelder opprydding. Samtidig viser de at det vil ha stor effekt

Dette er de

på den totale forsøplingen langs strandsonen å redusere utslipp fra sjømatnæringene. Å si noe om hvor mye plast som tilføres ­miljøet årlig fra disse næringene per i dag, og om denne andelen går opp eller ned, vil imidlertid kreve ­overvåkning over tid, fastslår Rødås Johnsen.

Metodene som er utviklet i ­«Havplast», vil både kunne brukes

17

til langsiktig overvåkning og til tilsvarende kartlegginger i andre bransjer.

– Eksempelvis kan man se for seg at det vil være mulig å gjøre til­svarende analyser og ­kartleg­ginger i bygg- og anleggsbransjen, for mer kunnskap om deres bidrag til marin forsøpling, påpeker Rødås Johnsen.

‣ Strandryddedag tiltakene:

‣ La næringen delta i analyser av strandsøppel ‣ Bevissthetskampanjer ‣ Miljøpris ‣ Risikoanalyse av rutiner og prosedyrer ombord eller ved anlegg ‣ Inkludere marin forsøpling i sikkerhetskurs ‣ Inkludere marin forsøpling som tema i marine utdanninger ‣ Forbedre infrastruktur for søppelhåndtering ombord og på anlegg ‣ Standardisere søppelhåndtering ved kai ‣ Miljøombud ‣ Panteordning for redskap og utstyr ‣ Bedre systemer for søppelhåndtering og resirkulering ‣ Utvikle alternative materialer for redskap og miljøvennlig design av utstyr ‣ Merking av utstyr og økt sporbarhet ‣ Redusere mikroplastutslipp fra fôrrør på oppdrettsanlegg ‣ Formelt samarbeid på tvers av verdikjeden og sektorene ‣ Digital plattform for informasjonsdeling

Foto: SALT/Marthe Larsen Haarr

30

Reisebrev fra Nederland:

Hva vet vi om plast og helse?

Forfatter: Joachim Engelstad Hold Norge Rent

Foto: Joachim Engelstad

De fleste er antakeligvis nå klar over at plast i naturen blant annet dreper et betydelig antall sjøfugl, og til og med noen av verdens største pattedyr om konsen­ trasjonen i fordøyelsessystemet blir høy nok. Konsekvensene av forsøpling er ofte både synlige og tydelige.

Noe vi vet mindre om er hvilke effekter plast og dens tilsetnings­ stoffer har på vår egen helse.

Hvor mye plast får vi egentlig i oss i hverdagen gjennom ­maten vi ­spiser, vannet vi drikker og luften vi puster? Hvordan ­påvirker dette helsen til meg selv og de jeg er glad i? Og vurderer vi den ­potensielle risikoen ved disse ­stoffene riktig?

Dette ville jeg lære mer om, og pakket derfor sakene og satte meg på toget med kurs mot A ­ msterdam for å delta på den aller første Plastic Health Summit. Jeg var også såpass heldig at min sam­ boer og to måneder gamle datter ble med meg på turen. Hele turen tok i underkant av 20 timer fordelt på to dager, og for de av dere som lurer, så fungerte det helt ­utmerket å jobbe på toget til tross for litt variert internettdekning.

En håndfull togreiser senere var jeg endelig på plass på konferanse­ senteret Theater Amsterdam, og dæven så gjennomført og ­populært arrangement dette var.

Deltakere fra tilsynelatende hele verden hadde tatt turen hit for å høre et trettitalls – i all hovedsak kvinnelige – innledere snakke om

alt fra mikroplast, tilsetnings­ stoffer i plast, politisk påvirkning, rollen til influencere og ikke minst løsninger. Alt satt i en større ­helhetlig helsekontekst.

En kanadisk toksikolog fikk salens oppmerksomhet da hun satte fokus på hvordan ­plastpartikler kan påvirke et foster. En ung nederlandsk forsker tok oss med på en reise i hjemmet og hvordan syntetiske mikrofibre fra klær kan påvirke lungenes utvikling. ­ Andre øyeåpnende innlegg dreide seg om hvordan både kjente (og ukjente) stoffer fra ­matemballasje kan finne veien inn i maten vi spiser, og hvordan eksponering for plastkjemi­kalier tidlig i livet kan predisponere oss for ­sykdommer senere i livet.

31

Ny forskning og teknologi

Det tok ikke lang tid før det over­ ordnede budskapet ble tydelig: ­ Vi vet generelt altfor lite om hvordan alt dette påvirker ­menneskers helse.

En amerikansk professor, som forsket på påvirkningen av plast­ kjemikalier på hormonfunksjonene til mennesker, var tydelig frustrert over flere mat- og helsemyndig­ heters praksis med å vurdere enkeltkjemikalier i isolasjon og ofte ved hjelp av utdaterte ­metoder.

Ifølge ham var det for lite ­fokus på den samlede effekten av alle de forskjellige kjemikaliene. ­Leger spør jo tross alt pasienter om ­hvilke andre medisiner de tar før de skriver ut resept på en ny, ­påpekte taleren.

Et par år siden kom jeg i prat med en person som jobbet med testing og godkjenning av sprøytemidler i Mattilsynet. Jeg spurte kort om prosessene rundt godkjenning av kjemikalier, særlig med hensyn til kombinasjonseffekter (cocktail­ effekter) og undersøkelsenes ­varighet. Svaret jeg fikk var at de ofte ikke har kapasitet til å gjennomføre såpass grundige undersøkelser når det skal settes grenseverdier eller når det blir søkt om godkjenning.

Dette er jo også fullstendig ­logisk; å skulle evaluere langtids- og ­kombinasjonseffektene til alle nye og eksisterende kjemikalier der ute er enormt tid- og ressurskrevende.

I praksis er dette et kappløp som kjemikalieindustrien leder med god margin.

En kan selvsagt argumentere for at disse vurderingene er strenge nok.

Så lenge det er en godkjent kjemi­ kalie som finnes i konsentrasjoner under grenseverdien, skal det ikke utgjøre noen fare for menneskers helse. Men flere av forskerne i

Amsterdam ytret bekymring. Jeg kan tenke på flere tilfeller hvor forskere har advart mot å god­ kjenne eller fortsette å bruke en kjemikalie, uten å ha fått gehør for det. I prosessen møter de også motstand fra kjemikalieindustriens lobbyister og kommunikasjonsap­ parat.

Jeg kan også heldigvis komme på flere lyspunkter. Et eksempel er at EU nylig forbød klorpyrifos, et sprøytemiddel og nervegift som har vist seg å ha en skadende ­effekt på nervesystemets ut­ vikling, spesielt hos barn og fostre.

Vi er også så heldige at vi bor i ­Norge, som kan regnes en av de mest restriktive landene i verden når det kommer til bruk og regu­ lering av kjemikalier generelt. Ofte fører vi et strengere regelverk enn våre naboland i EU. Men til tross for et strengt regel­ verk kan vi også rammes. Media har vært preget av nyheten om giftige fluorkarboner fra lovlig skismøring, som i tillegg til å hope seg opp i meitemark og klatre­ mus, etterlot flere ansatte på en fabrikk i Italia med kreft, diabetes og skrumplever. Nylig frarådet også Forbrukerrådet foreldre å kjøpe skumleken «Squishy» etter

at danske miljømyndigheter hadde funnet urovekkende høyt innhold av stoffer som kan være skadelige for små barn. Det finnes nok av slike eksempler å ta av, både for ­regulerte og uregulerte stoffer.

Så hva kan vi gjøre?

Poenget mitt er: For å ­orientere seg i det enorme f­ orbrukerlandskapet som e ­ ksisterer i dag så er det ­utrolig viktig å være på vakt. Vær kritisk til det du kjøper, særlig det du kjøper til barna dine ettersom de er ekstra sårbare. Styr unna gamle plastleker og ikke alltid gå for de billigste alternativene. Kjøp lokal­ produsert og kortreist der det er mulig. Se etter miljømerker som for eksempel Svanemerket og OekoTex. Og husk også at det er langt fra sikkert at noen har holdt tilsyn med det du kjøper over nett.

Fremover blir det spennende å se hvilken konsensus som kommer ut av forskningen på plast og helse.

Det vi i dette aktive miljøet må sørge for, er at funnene får konse­ kvenser for våre egne lover og regler. Og hvis noen trenger tips til togruta til Amsterdam, er det bare å ta kontakt.

Hvis du skal ta med deg videre kun to ting fra denne artikkelen – gjør din research og vær føre var!

32

Ny forskning og teknologi

REV Ocean 2020 Forfatter: Lawrence Hislop, REV Ocean

2020 ligger an til å bli et svært ­viktig år for REV Ocean. Vårt toppmoderne forskningsskip ankom verftet Vard Brattvåg i ­september i fjor, og arbeidet med å få forsknings­utstyret installert og satt i drift er godt i gang. I år har vi allerede montert en av hoved­ kranene og testet måne­bassenget, og vi skal utføre sjøprøver til våren for å teste alt det spennende utstyret vi har om bord. Fartøyet skal ­deretter til Tyskland for ytterligere konstruksjonsarbeid ved Lloyd Werft i Bremerhaven.

Dette a ­ rbeidet vil fortsette fram til begynnelsen av 2021, når skipet endelig skal være klart for dåp og sitt første forskningstokt.

REV Ocean har også bidratt til å etablere nye spinoff-initiativ, som Ocean Data Foundation og Plastic REVolution Foundation, som har en nær forbindelse til vår overord­ nede visjon om å sikre et sunt hav.

I løpet av dette året skal vi jobbe sammen med disse initiativene for å sikre oss flere partnere, de beste hodene og den mest innovative forskningen. Slik skal vi nå målet vårt om å utvikle løsninger på ­globale trusler mot havet.

Vi skal i tillegg signere nye ­partnerskapsavtaler med ­nasjonale og internasjonale ­organisasjoner som har en kobling til kjerneområdene våre. Vi er alltid på utkikk etter «gamechangere», unge inspirerende sinn og andre som vil ha en positiv innvirkning på havet.

Følg oss i sosiale medier for ­jevnlige oppdateringer.

Vi planlegger å delta i noen av årets største havrelaterte ­konferanser, inkludert World Ocean Summit i Tokyo, FNs hav­ konferanse i Lisboa og FNs ­generalforsamling i New York. Vi bruker disse ­arenaene til å in­ formere havforsknings­miljøet om planene våre, og å gjøre folk interesserte i å ­sende inn forslag knyttet til våre ­forskningsområder: ­klimaendringer, plastforurensning og effekter av ikke-bærekraftig fiske.

Foto: REV Ocean

33

ALLE FLASKER SOM PANTES, BLIR RESIRKULERT I 2020 åpner vi nytt resirkuleringsanlegg på Heia ved Fetsund. Her skal vi resirkulere alle flasker som pantes i Norge.

Pant alt. Det har en verdi

34

Bekjemper marin forsøpling med teknologi SpillTechs avfallssamlere for marin forsøpling tas i bruk av stadig flere. I høst har søppelet i Akerselva blitt samlet opp.

2019 har vært et ­begivenhetsrikt år for selskapet SpillTech, som utvikler produkter basert på ­oljevernteknologi. Blant annet har søppeltrålen PortBin TrashTrawl blitt satt i drift i Akerselva ved ­Vaterlandsparken, med Bymiljø­ etaten i Oslo som pilotkunde.

Lense i Akerselva Foto: SpillTech

– Denne avfallssamleren bygger på hurtiglense-prinsippet fra oljevern. Det innebærer at man setter lede-lensene i riktig vinkel i forhold til vannstrømmen, slik at disse fungerer i større vannhastigheter, forklarer Trond Lindheim, daglig leder og eier i SpillTech.

Sprøyter og fotballer Kulissene er flotte – men miljøet er også tøft, med behov for robuste løsninger. Også fugler og fisk må tas hensyn til. For ikke å hindre øvrig trafikk i elva, som båter og kajakker, er systemet delt i to.

Rett nord for Vaterlandbru ledes ­søppelet fra østre til vestre halvdel

35

Ny forskning og teknologi

Vrakvik i Sandefjord som var utgangspunktet Foto: SpillTech

av elva. Deretter samles alt rett sør for Vaterlansparken i selve opp­ samleren, før elva går under Oslo S.

Også den selvgående oppsamleren PortBin robot har vært på noen sommerjobber, og blitt litt mer «intelligent».

– Det er utrolig hva som kommer flytende – alt fra fotballer og plastposer til brukte sprøyter og store deler av trær. Fangsten varierer veldig med årstid, vannføring og nedbør, sier gründeren.

– Dette er et fruktbart samar­ beidsprosjekt med Universitetet i Sørøst-Norge. Både studenter og faglærere bruker den som platt­ form, forteller Lindheim, som nå håper en pilot-kunde vil være med og forme dette til et enda bedre produkt.

Nye løsninger på trappene Oppsamleren PortBin fixed var den første oppsamleren Sandefjordbedriften utviklet, og selges jevnlig i både inn- og utland. Denne suger vann fra overflaten ned i ei bøtte som holder igjen søppelet, mens vannet blåses ut igjen. I 2019 har to nye versjoner blitt lansert – en ­kortere og en større, sistnevnte med Oslo Havn som pilotkunde.

Denne har oppsamling i store sekker på ca. én kubikkmeter. Den kan da tømmes sjeldnere, men må håndteres med kran.

Effektiv søppelplukking på havbunnen SpillTech har nylig fått start­ finansiering fra Bymiljøetaten for verktøyet PortBin SeaBed. Målet er at dette skal bli en god og effek­ tiv løsning for å plukke søppel på sjøbunnen i havnebasseng.

– Ambisjonen er å gjøre dette mer skånsomt enn om en dykker skulle gjort det – og med et større fokus på helse, miljø og sikkerhet for

operatørene og langt mer effektivt enn annen kjent teknologi. Målet er å ha en fungerende prototyp i vannet i løpet av 2020. Dette ­tegner til å bli nok et spennende år, fastslår Lindheim.

Etterlyser ansvarsfordeling Han berømmer havner, kommuner og bidragsytere som Handelens miljøfond for å satse på tekno­ logiske løsninger – men mener markedet har mye å gå på.

– Generelt sett må ansvaret i ­større grad plasseres for at ­dette skal bli et fungerende marked.

Ennå er utfordringen med ­marint søppel preget av frivillighet og honnørord, påpeker han.

36

Ny forskning og teknologi

Infinitum bygger ­resirkuleringsanlegg for plastflasker i Norge Forfatter: Randi Haavik Varberg, Infinitum

Hvert år sender vi 18 000 tonn plastflasker ut av landet for ­resirkulering. Nå investerer Infinitum og Veolia 200 millioner ­kroner i et resirkuleringsanlegg, slik at flaskene ikke trenger å ta turen til Sverige eller Tyskland for å få nytt liv.

Foto: Infinitum

Infinitum driver ­panteordningen i Norge. På Heia i Fet ­kommune ­sorterer og bearbeider ­selskapet årlig over én milliard ­plastflasker og bokser som kommer inn ­gjennom panteordningen. Nå ønsker Infinitum at det også skal produseres resirkulert ­PET-­plastråstoff her.

– Et slikt ­resirkuleringsanlegg vil skape opp mot 30 arbeidsplasser og bidra til å utvikle ­kompetanse og et fagmiljø innen ­plastresirku­lering i Norge, sier ­administrerende direktør Kjell Olav Maldum i ­Infinitum.

Mangler et ledd i Norge I dag må plasten til gjenvinnings­ anlegg i Sverige, Tyskland eller ­Nederland for å gå fra brukte ­flasker til nytt råstoff.

Nå blir det kort vei med et resirk­ ulerings anlegg vegg i vegg med sorteringsanlegget til Infinitum.

Besparelser i alle ledd Infinitum skal eie det nye bygget, men har inngått en leieavtale med Veolia om drift.

– Det nye anlegget vil gi ­bespar­elser knyttet til transport og drift, til gode for alle som er en del av dette kretsløpet, sier Sten N ­ erland, direktør for logistikk og drift i ­Infinitum.

Byggingen startet 2019, og i ­løpet av andre halvår i 2020 skal ­produksjonen av resirkulert PET starte på Heia.

37

Drikkevarebransjen i Norge har verdens beste retursystem for tomme flasker og bokser. Derfor har vi også verdens høyeste retur. Vi jobber hver dag for at den skal bli enda høyere. Likevel havner millioner av bokser og flasker i naturen.

Vi støtter Hold Norge Rent og takker for innsatsen! www.drikkeglede.no

Verner om kystkultur

Bli med på årets ryddedugnad CoastalCare novasol.no

"THIS IS WHAT WE NEED TO PROTECT TO PRESERVE." Stranda hamnevesen KF. Geirangerfjord Cruise Port. www.stranda-hamnevesen.no

Ren natur, ren ferieglede!

38

Grønt Punkt Norge er den største bidragsyteren til Hold Norge Rent. Vi drifter Plastreturs Miljøprosjekt som hvert år deler ut store summer til forebygging og opprydding av ­plastforsøpling.

Ragn-Sells legger til rette ved å ta imot avfall fra ­frivillige ­gratis på alle våre anlegg. Vi støtter festivaler og ­arrangementer som har marin forsøpling på dagsorden.

Sirkel bidrar til å bekjempe marin forsøpling ved vår årelange støtte til Hold Norge Rent sitt viktige arbeid. Lykke til videre!

Skagerak Energi heier på arbeidet Hold Norge Rent gjør for havet. Gjennom vår støtte til arbeid mot marin forsøpling tar vi ansvar for problemet. Vi må ta vare på havet!

Coop Norge deler ut ryddeutstyr og bidrar med returpunkter for å tilrettelegge for at vi, sammen med kunder og medeiere, kan bidra i kampen mot avfall på avveie.

Forsøpling hører ikke hjemme i naturen. Derfor jobber ­Norrøna sammen med Hold Norge Rent for å sikre sporløs ferdsel.

Plukkposen er en praktisk og miljøriktig gjenbrukspose som er laget så du kan ta med deg søppel du kommer over i ­hverdagen. Det vi gjør hver dag, skaper endring.

Gjennom verdens beste og mest effektive pantesystem ­bidrar vi til at over 97 % av boksene og 95 % av flaskene ­samles inn, og ikke havner på avveie og finner veien til havet.

Apple og Eplehuset tar miljø på alvor! Vi støtter Hold Norge Rent sitt arbeid og våre 23 avdelinger er også utleveringssted for ryddepakker.

Vi applauderer det viktige arbeidet Hold Norge Rent gjør. ­Derfor kan våre Yng-kunder velge å donere 300 kr i året til Hold Norge Rent som en inkludert fordel i abonnementet ­deres. Vi har mange miljøengasjerte kunder, og håper at enda flere vil være med å bidra i fremtiden!

39

JAKTER PÅ MIKROPLAST I BYEN Hvor mye mikroplast har vi rundt oss?

Bergen kommune har det siste året tatt 90 mikroplast-prøver. Fra kosting av gatene, fra kunstgressbaner, parker, lekeplasser, turstier, fra sluker, kummer, avløp og fra luft.

Prosjektet Urban mikroplast pågår til 2021 og er en oppfølging av landets første tiltaksplan mot plast og marin forsøpling, vedtatt av Bergen bystyre i 2018. Prosjektet støttes av Regionalt forskningsfond Vestlandet.

Følg gjerne arbeidet på www.bergen.kommune.no

Foto: Marte Haave/Norce

Vi jobber sammen med forskere for å finne svar på spørsmål som: • Hvor mye mikroplast finnes i byen?

• Hvor er kildene?

• Hvordan skal vi hindre at mikroplasten sprer seg?

· Concept: JS Media Tools A/S · 110024 · www.jsnorge.no

Senteret for et rent hav Vi er et nasjonalt og internasjonalt kunnskapsog kompetansesenter for oljevern og marin forsøpling.

Les mer om vårt arbeid på marintmiljo.no

facebook/marintmiljo

instagram/marintmiljo

Senter for oljevern og marint miljø, Fiskergata 22, 8300 Svolvær