Bomagasinet nr 2, 2016

BO magasinet NR.2

/

2016

Medlemsblad for

KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

KBBL runder 70 år s. 10 La deg inspirere: Christians grilltips! s. 18 • Kryssord & Sudoku s. 25 Superveteran gir seg i KBBL-styret s. 34 • Flere lag vurderer heis s. 38

DU HAR FREMDELES TID TIL Å REDDE LIV! SEND SMS «FLUKT» TIL 2434 OG GI 200 KRONER! Vi står overfor den største humanitære katastrofen i Europa siden krigen. Barna på flukt lider. Mange er sultne, redde og syke.Vi møter fortvilte foreldre som er redd for at barna deres ikke skal klare seg en dag til. Redd Barna er tilstede og redder liv, men vi trenger din hjelp til å redde flere.

BO

Bomagasinet er magasinet for deg som er medlem av boligbyggelag. Magasinet sendes ut adressert til beboere/medlemmer i boligbyggelag 4 ganger i året.

magasinet

Annonsere i neste utgave?

BO

BO

magasinet NR.1

BO m a g a.  NR

2014

maGa

NR.

side 30

Kariveien i ny «drakt»

BO

side 32

T

sine /

/

Bedre banktilbud

Medlemsblad for



KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

slag rg Borett

Be

NR.2

gang for 4.

Seilet side 30



d for

Medle msblaSUN D KRIS TIANGGE LAG BOL IGBY

/

2015

blad for

BO

blad for

Med lems SDA L OG ROMELA G MØR E YGG BOL IGB

/

NET GASI

MA

side 10

sInet

L Med lems ROM SDA G OG MØ RE YGG ELA BOL IGB

BO

NET ASI M A GN R . 1 2 0 1 5

G AS I NET Kafé Kristiansund MA

/

NR.

/



Dragets

d for DA L ms bla Me dle RO MS

OG EL AG MØ RELIG BYGG BO

Medlem sblad

KRIST IANSUfor BOLIG BYGGE ND LAG

Gode 2014.indd

_nr1_

Mobo

r busse

side 34

g fo

t i gan

BO

37 akken s. 13 r Solb er

12.02.14 15:16

KBBL_nr1_2014.indd 1

s. 30

S IsaNmEeiT M A G Aog ag 14 rettsl N R . 2 2 0ag e s. 36 ma: Bo rneh s. 6 • Te 34 • Ny ba ndet s. fo a m Ora MOB Pano Bjarne Vatne pensjonist Eikrem side 8

Salge

.14 16:27

12.02

s. 36 i fjor

1

ning s. 29 risøk nehage s. 38 at p• Ny Averøy-sobmar styreleder r e d s. 13 Mo 25 år • lv s. 30 a: Gu Tem odbiter er-g Teat

2015.indd

1

KBBL_nr2_

/

28.05.15

14:23

Sameie valgte MOBO side 32

BO

d 1

prettet.ind

jenop

15_g

2_20

Mobo_nr

Medlemsblad for

MØRE OG ROMSDAL BOLIGBYGGELAG

ASINET

MAG KBBL ve lg

er å forbli

NR.

/



lokal

Tema: Gulv s. 13 • «Ra s. 10 Satser på pp»tser sikr Innlandet s. Felles innsa et nytt liv 10 s. 34 36 side • KBB L med spe nnende idé 4 s. 38 Talgøenga side 32

Neste utgave kommer i

Medlem sblad

for

D KRISTI ANSUN LAG BOLIG BYGGE

Symra-utbygging til høsten side 34

SEPTEMBER

mt s. 36

tsiktsto

beste u

ier s. 13 g og same Borettsla abilitert s. 34 • Tema: e reh val s. 10 Terrass hitifesti • Fløya sin 4. Ta g 2 s. 32 La ga Klar for Talgøen Ny tid for

KBBLs nye konferanse– og selskapslokale side 36

erer?

KBBL fusjon side 7

Mer informasjon eller bestille annonse?

Tlf: 901 20 033 • Fax: 71 21 06 82 • E-post: post@mrmedia.no

28.05.15

14:16

Som medlem i bademiljø-kjeden, står vår bedrift Øivind Lystad A/S for faglig dyktighet, pålitlighet og kreativitet.

Vi skal være best på bad og er en totalleverandør av bad og våtrom, og utfører alle typer rørleggertjenester, nybygg, totalrehabilitering, vedlikehold og oppussing av bad og våtrom og varmeanlegg. I tillegg til øvrige ordinære rørleggeroppdrag.

4

tema i dette nummeret: boligkjøp før og nå nummer 2 juni

2016

www.kbbl.no

Innhold faste spalter Tema .............................................................. 10

Leder

Jusspalten ................................................... 13

anders marthinussen

Mattipset ..................................................... 18 Reisetipset ................................................ 22 Personlig økonomi ................................. 24

Opptur i en utfordrende tid En pessimist vil aldri bli skuffet sies det. Troen på å få til noe blir til stadighet utfordret av nedleggelser, oppsigelser og flytting av virksomhet ut av byen. «Det går nok rett vest med det meste» er det lett å tenke, og «ka va de æ sa» er de etterpåklokes ord som har fått dominere det lokale nyhetsbildet. «Hvorfor kan ikke ting bare være som de er eller har vært?»

Kryssord & Sudoku ................................ 25 Tanker over kaffekoppen ................... 26

i takt med oppgavene, like fullt er ambisjonene høye for fremtiden. Vi har engasjert oss i lokalsamfunnet siden starten i 1946 og vi akter å fortsette slik.

Ved KBBL sin Generalforsamling i juni takker mangeårig styremedlem Kristian Roksvåg av fra tillitsvervet. Kristian deler tanker omkring KBBL sin utvikling i denne utgaven av Bomagasinet.

Sammenlignet med Kristians alder skulle KBBL med sine 70 år også være klar for «pensjonisttilværelsen.» Slik er det definitivt ikke. KBBL sitt økonomiske resultat for 2015 var historisk høyt, med et godt underliggende driftsresultat.

Dyktige medarbeidere har bidratt positivt til organisasjonsendringer og vi har ansatt nye medarbeidere heller enn å nedbemanne. Det entydige signalet fra medlemmene om at KBBL skal stå på egne bein i overskuelig fremtid har tilført mye energi og engasjement også til oss i styret. KBBL har bygd stein på stein for å vokse

nyheter Brannskadet bolig i ny utgave ........... 6 Nye medarbeidere i KBBL .................... 7

Tar man et gløtt på finn.no er det liten tvil om vår solide lederposisjon som boligbygger i Kristiansund. Det er stor interesse for hva vi bygger i dag og det som kommer i fremtiden.

Vi registrerer også at KBBL eiendomsmegling sin posisjon som markedsleder på borettslagsleiligheter er beholdt i et marked som ellers er litt på «stand by».

KBBL runder 70 år ............................. 10-12

Som optimist har jeg nettopp investert i nye solbriller for sommeren, jeg er sikker på at de blir flittig brukt!

Superveteran takket for seg ........... 34

Optimistiske meglere .......................... 29 Populært gartneri på Frei .................. 30 Norsk Låsservice kan hjelpe deg .... 31 Ø. Lystad med nye butikklokaler .... 32 Medlemsoversikt 2016 ........................ 33

Dragatoppen bygges ut ..................... 36 Heisbølge i KBBL-lagene ................... 38

God sommer!

Med vennlig hilsen, Anders Marthinussen, Styreleder i KBBL

» Som optimist har jeg nettopp investert i nye solbriller for sommeren, jeg er sikker på at de blir flittig brukt!

nr. 2, 2016

ansvarlig redaktør Adm. Dir. Vidar Solli, Kristiansund Boligbyggelag AL

kristiansund boligbyggelag

Langveien 16, 6509 Kristiansund.

Tlf: 71 58 74 00 Fax: 71 58 74 01 E-post: firmapost@kbbl.no Hjemmeside: www.kbbl.no

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

medarbeidere i dette nummeret

TIBE Reklamebyrå AS Liv Berit Bach og Ove Rødal.

Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde

utgitt av

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E‑post: bomagasinet@tibe.no

BS Media AS Postboks 452 Sentrum.

0104 Oslo

annonser MRmedia Storgata 11, 6413 Molde Tlf: 901 20 033 Fax: 71 21 06 82 Mail: post@mrmedia.no

trykk

M

Ø M E R KE T ILJ

Ålgård Offset, Ålgård 24

1

Bomagasinet

8 Trykksak 6

4

MEDLEMSBLAD FOR KRISTIANSUND BOLIGBYGGELAG

Verdens største «kjøkkenhage» - side 22

nr. 2, 2016 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

5

Brannskadet bolig i ny utgave Det er heldigvis sjelden KBBL opplever større branner i borettslagene. Men i midten av august for knappe to år siden oppstod det store skader i den vestre firemannsboligen i Omagata Borettslag. ove rødal

Forsikringsselskapet tenkte først å reparere 4-mannsboligen, men takstmann Pål Sæther var uenig i at dette kunne være mulig, og ikke minst i om det ville være lønnsomt, og det ble slått fast at bygget skulle bygges opp på nytt.

Nå står bygget ferdig, moderne og i samsvar med alle nye krav!

Ikke rart det er en fornøyd trio Bomagasinet møter en fin sommerdag, prosjektleder Pål Sæther fra KBBLs tekniske avdeling, daglig leder Bjørnar Haugen i Fosna Bygg og beboer Tore Hagen, som akkurat hadde pusset opp sin nykjøpte leilighet da det startet å brenne i etasjen over. Heldigvis ble ingen skadet i brannen. fornøyd

Beboer Tore Hagen er veldig fornøyd med nybygget.

Pål Sæther forteller at borettslaget består av tre firemannsboliger.

– Opprinnelig var tanken å reparere de to skadde leilighetene lengst vest i firemannsboligen. Men borettslaget forlangte skjønn (uavhengig verdivurdering i forbindelse med forsikringsoppgjøret) og resultatet ble beslutning om rivning av hele bygget og gjenoppbygging

Omagata Borettslag - Trio som er glad for at den brannskadde firemannsboligen har gjenoppstått helt ny to år etter brannen. F.V Bjørnar Haugen (Fosna Bygg AS), Pål Sæther (KBBLs tekniske avdeling) og andelseier Tore Hagen.

6

etter dagens krav. Sæther er veldig fornøyd med arbeidet som er gjort.

Han forteller at Fosna Bygg var hovedentreprenør for gjenoppbyggingen. Andre viktige aktører var grunnentreprenør Leif Kvarsvik, West Elektro, Rørlegger 1 og HTH. Sæther sto for byggeledelsen på vegne av KBBL. Saneringen av det gamle bygget ble foretatt av Miljøservice Eide. nesten helt identisk

Daglig leder Bjørnar Haugen i Fosna Bygg er glad for at firmaet vant anbudet på gjenoppbyggingen, og forteller at bygget er identisk med de to andre firemannsboligene, bortsett fra at det er mer moderne på grunn av nye krav (TEK 10) og at man måtte utvide arealet med noen kvadratmeter på grunn av badenes utforming, og lengre trappesjakt.

– Arbeidet startet før ferien i fjor og er nå komplett utført, sier han. mer åpen bolig

Beboer Tore Hagen er glad for å være tilbake i leiligheten sin. Han bodde i samboerens leilighet i ventetiden. Nå er begge pluss en ny verdensborger på plass i den nybygde leiligheten i Omagata. Han var nesten ferdig med oppussingen av leiligheten etter å ha kjøpt den i april 2014, da brannen startet i etasjen over.

Leiligheten hans fikk også betydelige vannskader.

– Jeg er veldig fornøyd med arbeidet som er gjort, sier Haugen, som jobber i et firma på Vestbase, ikke langt fra leiligheten. Den nye leiligheten er blitt mer åpen og har mer utsikt enn den gamle, og snart blir det to soverom siden husstanden er økt til tre.

– Det er kjekt å være småbarnspappa, smiler han.

Prosjektleder Pål Sæther legger til at det nå kan gjøres en del oppgraderinger av de to andre firemannsboligene fremover. Forsikringsoppgjøret etter brannskaden er nå avklart, og det er ikke lenger økonomisk usikkerhet rundt dette for borettslaget. Laget kan nå trygt fortsette det gode arbeidet og eventuelt foreta et låneopptak for å ta igjen nødvendig vedlikehold på de øvrige byggene, som er fra 1955. ••

nytt fra administrasjonen

Sameiet KBBL Servicesentral

odd-erik skaget Driftsleder Tlf. 971 35 975 firmapost@kbblservicesentral.no

paul hovde Servicemedarbeider Tlf. 901 36 638

per gunnar iversen Servicemedarbeider Tlf. 907 36 654

Driftsleder Odd-Erik Skaget (i midten) sammen med sine to nyansatte servicemedarbeidere, Jan Erik Dahle (foran) og Nils Tormod Tyrhaug.

nils tormod tyrhaug Servicemedarbeider Tlf. 917 09 643

Nye medarbeidere

jan erik dahle Servicemedarbeider Tlf. 905 00 103

Det er travle dager for de ansatte i KBBL Servicesentral. Avdelingen har fått to nye fast ansatte som allerede er godt i gang med oppgavene sine.

I tillegg er både en fast vikar og sommervikarer i full sving for å sørge for at det er fint og velstelt rundt i borettslagene i sameiet.

Nils Tormod Tyrhaug (49) kommer fra Smøla, men vil i løpet av ettersommeren flytte til Averøy der kjæresten kommer fra.

– Jeg er tømrer av yrke og begynte hos KBBL Servicesentral 8. mai, forteller Tyrhaug. Han har fått en fin mottagelse av kolleger og de andre ansatte i KBBL og trives med varierte oppgaver.

49-åringen har en allsidig bakgrunn. Han har i 15 år jobber som selvstendig tømrer, som vaktmester i 6-7 år og startet som fisker i ung alder.

– Jeg var 15 år da jeg kjøpte båt, da hadde jeg akkurat avsluttet 9-klasse. Jeg trivdes godt med å være på sjøen og var sjarkfisker i nærområdene rundt Smøla og nabokommunene i nesten 20 år.

Han forteller at bakgrunnen for at han søkte jobb i servicesentralen var ønsket om å prøve nye utfordringer, og fant ut av denne jobben passet perfekt til hans allsidige bakgrunn.

– En av oppgavene her er jobb som vanlig vaktmester. I sommer har jeg fast ansvar for

det største borettslaget i KBBL, Makrellsvingen.

Der er det svært mye å gjøre utendørs nå med plenklipping og ellers en del vaktmesteroppgaver i innvendige fellesarealer, sier Tyrhaug.

Jan Erik Dahle (32) er oppvokst i Kristiansund og er som sin kollega tømrer av utdannelse.

Han har i lenge tid jobbet hos Br. Røsand som nå er oppkjøpt av et landsdekkende selskap.

– Jeg startet i sin tid som lærling hos Røsand og fortsatte etterpå som tømrer. Det var mange kjekke år, der jeg fikk være med på byggingen av badeland i Kristiansund og Nordlandet ungdomsskole. Men med de endringene som kom etter at nye eiere tok over, følte han at arbeidet ble for ensidig og prosjektene for store.

– Jeg følte meg fjernere fra ledelsen enn før, og tiden var moden for å prøve noe annet. Jeg startet i KBBL Servicesentral 30. november i fjor, sier Dahle. Han tar på seg noe vaktmesterarbeid, men utfører mye bestilte småjobber både for lag og enkeltmedlemmer. Også Dahle

Bomagasinet

forteller at han trives meget godt blant hyggelige kolleger og har blitt godt mottatt av alle i huset.

I tillegg har servicesentralen knyttet til seg tre sommervikarer og det kan bli en til. En av vikarene har allerede jobbet for sentralen en lengre periode, både sist høst og i vinter.

Driftsleder Odd-Erik Skaget synes det er flott å ha tilgang på ekstra ressurser som allerede har god kompetanse og kan ta fatt på oppgaver med en gang.

Sommeren er en meget intens arbeidsperiode, samtidig som en del av det faste mannskapet er på ferie. Det krever ansettelse av sommervikarer, både nye, men også erfarne, voksne medhjelpere, som far til nyansatte Jan Erik Dahle som er som fast vikar å regne, og skoleelever som har vært hos servicesentralen i perioder.

– Målet er at servicenivået overfor lagene i sameiet skal være på topp sommer som vinter på alle felt, sier Skaget. ••

nr. 2, 2016 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

7

nytt fra administrasjonen

Ledelse, stab og utvikling

vidar l. solli Administrerende direktør Tlf. 902 04 259 vidar@kbbl.no

liv berit bach Tlf. 926 03 616 livberit@kbbl.no

Regnskap

inger øksenvåg Leder regnskap og forvaltning Tlf. 71 58 74 04 inger@kbbl.no

brynjar jacobsen Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 19 brynjar@kbbl.no

karianne h. strand Aut. regnskapsfører Tlf. 71 58 74 07 karianne@kbbl.no Leder for regnskap og forvaltning Inger Øksenvåg var en av foredragsholderne.

iren gimnes Regnskapsmedarbeider Tlf. 71 58 74 13 iren@kbbl.no

Kurskveld for nye tillitsvalgte

Forvaltning og medlem

britt stokke Teamleder forvaltning Tlf. 971 77 679 britt@kbbl.no

berit ludvigsen Kunderådgiver forvaltning Tlf. 71 58 74 03 berit@kbbl.no

anita larsen

Onsdag 11. mai ble det holdt kurs for nye tillitsvalgte i Kafé Kristiansund i regi av KBBL. Styreleders oppgaver og tidsfrister ble presentert ved hjelp av et «årshjul». Dette «årshjulet» er en oversikt over datoer og frister styret skal forholde seg til. På agendaen stod også info om styreportal og vedlikeholdsplanlegging. Vi takker for godt oppmøte!

Ytterligere rentenedgang for boligselskapene i KBBL Leder for regnskap og forvaltning, Inger Øksenvåg, opplyser om rentenedgang i boligselskapenes lån i Sparebanken 1 Nordvest.

Ny rente fra 31. mai er 2,16%, ned fra 2,295%.

Kunderådgiver forvaltning Tlf. 71 58 74 24 anita@kbbl.no

8

joakim øksenvåg

tina helen r. sakshaug

Kunderådgiver forvaltning Tlf. 71 58 74 22 joakim@kbbl.no

Kunderådgiver forvaltning Tlf. 71 58 74 02 tinahelen@kbbl.no

nytt fra administrasjonen

Eiendomsmegling

heidi sæther Fagansvarlig/eiendomsmegler MNEF Tlf. 952 04 699 heidi@kbbl.no

karen heggset monge Eiendomsmegler MNEF Tlf. 481 53 306 karen@kbbl.no

rune johansen Megler Tlf. 478 58 541 rune@kbbl.no

mali ørbog Oppgjørsansvarlig/ eiendomsmegler Tlf. 71 58 74 28 mali@kbbl.no

Ny i KBBL-styret: Kommunerepresentant Robert Nordvik.

Robert Nordvik kommunens representant i KBBL-styret

ansgar løvold Eiendomsmegler Tlf. 901 12 045 ansgar@kbbl.no

randi kvisvik hansen Kommunen har en egen representant i KBBLs styre. For øyeblikket er det Robert Nordvik (Frp) som ivaretar denne rollen. Han kom inn i styret like etter nyttår, og 48-åringen har allerede dannet seg et bilde av et boligbyggelag som er meget oppgående, er en god forvalter og flink til å tilrettelegge for nye boliger.

Selv var han svært glad for å få vervet, da han er opptatt av boligpolitikk. Et hjertebarn er gode boliger for eldre, eller 60 pluss som han kaller det. Godt samarbeid mellom KBBL og kommunen fremover vil være en vinn-vinn situasjon for begge parter. Han synes det er gledelig at KBBL allerede er i ferd med å dra i gang prosjekt for de som har behov for seniorboliger, og initiativet for å få flere heiser i eldre blokker er også positivt.

– Det er viktig med boliger for eldre som ligger sentralt, nær som butikk og skole, og at de som har behov for det får kommunale tjenester som hjemmesykepleie som gjør at de kan bo hjemme lengst mulig, sier Nordvik.

Politikeren er inne i sin tredje periode i bystyret og er med Miljø- og teknisk utvalg. Han har også flere varaplasser i andre fora.

48-åringen lader batteriene sammen med kona på Tustna når han har fri. Der har paret egen hytte. Barna har for lengst forlatt «redet». ••

Eiendomsrådgiver Tlf. 988 18 506 randi@kbbl.no

gunnar andreas kjønnøy Eiendomsmegler MNEF Tlf. 452 77 617 gunnar@kbbl.no

Tekniske tjenester

johan h. grønvik Teknisk sjef Tlf. 952 48 631 johan@kbbl.no

pål sæther Byggmester og takstmann Tlf. 922 43 567 pal@kbbl.no

kåre gjengstø

eivind gjerde

roger storsæther

Prosjektleder Tlf. 902 07 530 kaare@kbbl.no

Byggmester Tlf. 414 60 453 eivind@kbbl.no

Byggmester og takstmann Tlf. 480 05 744 roger@kbbl.no

Bomagasinet

nr. 2, 2016 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

9

tema: boligkjøp før og nå

KBBL runder 70 år og er i sin beste form KBBL har rundet 70 år, og «pensjonisten» er sprekere enn noen gang. Boligbyggelaget anno 2016 er et «fullsortiments» boligbyggelag.

«KBBL er et boligbyggelag som er eid av sine medlemmer. Samvirkemodellen ove rødal er en forutsetning for organisasjonens suksess gjennom 70 år.»

– Det er bra i en liten by. På enkelte områder er vi også i forkant av utviklingen, sier administrerende direktør Vidar L. Solli.

Han legger stor vekt på videreutvikling av tilbudene til medlemmene og andre kunder i nærområdet.

– Vi håper å bli oppfattet som aktiv og sprek, og med mye å tilføre. Det hender seg at eldre trenger litt vedlikehold, og slik er det også med flere av de boligene vi har bygd. Det er for tiden mye aktivitet i borettslagene med stort fokus på trivselstiltak og godt planlagte rehabilite-

ringsprosjekter, sier Solli. fokus på oppgraderinger

Noen ganger kan ikke det som er gammelt fikses med litt «fasadepuss», og mer drastiske operasjoner må igangsettes for å løse fremtidens behov. I Kristiansund er det ifølge Solli nå mange av borettslagene fra noen tiår tilbake og enkelte nye som i samarbeid med KBBL planlegger heisutbygging i sitt borettslag, da det nå er gode støtteordninger for dette gjennom Husbanken.

TIDSLINJE SOM VISER UTVIKLINGEN I KBBL GJENNOM 70 ÅR:

1946

1956

1966

1

6

6

37

910

1605

Antall forvaltede boliger:

0

404

835

Antall borettslag/boligselskaper:

0

17

29

Antall ansatte: Antall medlemmer:

Her er noen høydepunkter fra KBBLs første 70 år:

Fredag 13/9 1946: KBBL ble stiftet på konstituerende møte avholdt i Soldatheimen. 37 medlemmer tegnet seg.

1962: KBBLs kontorbygg i Langveien 16 klar til innflytting

1946–1960: «Korsdelte» 4-mannsboliger, og horisontaldelte 2-mannsboliger dominerte byggingen.

1971: Innflytting i leilighet nr. 1000

Midten av 1960-årene: Slutt med kommunal tildeling av tomter, KBBL må konkurrere med andre private utbyggere ved kjøp av tomt.

1972: P av utbyg Karihola

1974: Teknis Bjarne Malm med i møte justis- og sta minister og fi opphevet kra tilfluktsrom i områder.

3 10

– Heis er ikke bare for eldre og for de som bor «på toppen», men er blitt et forventet gode for alle som skal flytte i en lettstelt leilighet. Ved at borettslagene får bygd heis i sine bygninger, øker de verdien for de som bor i leiligheten, og øker attraktiviteten ved et eventuelt salg. høy kompetanse

Han skryter av de ansatte som alle er oppdatert på moderne og fremtidsrettede løsninger, slik at man får gode oppgraderte boliger – energieffektive og av høy kvalitet og kan bistå lagene med å ivareta bygningsmassen teknisk.

– Det å bo i borettslag og å være tillitsvalgt skal være så enkelt som mulig. Det kreves stadig mer når man har styreansvar for en stor boligmasse, og vi skal fortsette å tilby gode løsninger for å ivareta dette på best mulig måte – på alle våre fagfelt. bredt samfunnsengasjement

– I tillegg til å bygge tradisjonelle boligpro-

sjekter, legges det vekt på å bygge andre og nye typer boliger; fra bygging av passivhus og nye bokonsepter slik som seniorboliger, omsorgsboliger og tilpassede ungdomsboliger, forteller KBBL-sjefen.

KBBL er kjent også for å ha et bredt samfunnsengasjement.

– Vår visjon er: «KBBL skal bidra til at Kristiansundsregionen blir verdens beste bosted», og vi ønsker å bruke vår samfunnsrolle til å tilføre tilleggskvaliteter man trenger for å bo og leve godt. Dette kan skje i form av gode medlemstilbud, som sponsor, gjennom å være eier, styrerepresentanter, støttespiller eller bruker av arrangementer og tilbud i nærmiljøet.

KBBL har gode økonomiske resultater for 2015 hvor laget har fått snudd det negative driftsresultatet fra 2013 til en sunn drift. I tillegg har boligbyggelaget hatt betydelige finansinntekter fra datterselskaper, som i hovedsak kommer fra salg av utleieboliger og ett tomteområde.

– Kristiansunds-området har behov for et aktivt og fremtidsrettet KBBL og vi trenger til-

Adm. direktør Vidar L. Solli.

bakemelding fra folket i byen for å utvikle oss like godt videre. Gi oss gjerne innspill på hvordan du synes KBBL i tiden fremover kan bidra til et bedre lokalsamfunn, er oppfordringen fra Vidar Solli! ••

1,61 m

1976

1986

1996

2006

2016

6

7

7

12

24

2500

3191

2494

3225

4435

1192

1304

1398

1750

2175

40

49

63

89

113

Planlegging gging i aområdet

sk leder m var med atsfikk av om bolig-

1988: Startet med forretningsførsel for ikke-tilknyttede lag

1980-årene: • Byggepause og økonomiske utfordringer • Prisreguleringen ble opphevet • Innføring av «EDB» på kontoret

1998: Oppstart av eiendomsmeglingstjenester

1990-tallet: • Solid positiv egenkapital • Positiv og samfunnsengasjert utbygger • Bygging av omsorgsboliger sammen med kommunen

2006: Kjøp av Skorpa

2012: Medlem nr. 4000

2016: KBBL 70 år

2000-tallet: • Mange utbyggingsprosjekter • Ny lov om borettslag i 2003 • Mye behov for rehabilitering og oppgradering i borettslagene

»

3,28 m Bomagasinet

nr. 2, 2016 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

11

tema: boligkjøp før og nå

KBBLs første lag: Talgøenga Borettslag.

Stiftet i Soldatheimen Kristiansund Boligbyggelag ble stiftet 3. september 1946 i Soldatheimen. Det første styret var likt interimsstyret med Helge N. Haugen som første formann, Olaf Aasprong, Karl Jenssen og Johan Rodin som styremedlemmer. ove rødal

I 1951 ble kontrollutvalgets første formann P.O. Branem valgt til formann i laget, et verv han skjøttet på en fremragende måte helt til sin død i 1970.

Bare 37 personer tegner seg som medlemmer i laget i starten tross stor bolignød i byen.

Trolig skyldtes dette en viss skepsis mot den nye formen for boligbygging, med andeler, innskudd og en organisasjonsform som var ukjent for folk den gang. Mange foretrakk derfor å vente og se hvordan det hele utviklet seg.

Medlem nr. 1 i boligbyggelaget var Karsten Sivertsen.

Allerede på det konstituerende møtet ble medlemmene orientert om byggeområdet i Talgøenga, der det var planlagt 16 hus i første byggetrinn. I januar 1947 ble 42 leiligheter fordelt i området. Det var stor optimismer, men den ble noe dempet etter hvert på grunn av materialmangel som forsinket og fordyret

12

prosjektet. Styret fikk sin store hyre med å berge det første prosjektet trygt i havn, og lyktes til slutt å få ferdigstilt det som i dag er kjent som Talgøenga Borettslag, det første av KBBLs tilsluttende borettslag.

50-årene ble utfordrende, med en betydelig sanering av 750 brakkeleiligheter i byen. Et nært samarbeid mellom KBBL og kommunen ble innledet for å få fart på saneringen, med daværende byarkitekt Oddvar Hedlund som den drivende kraft siden KBBLs egen administrasjon ennå ikke var utbygd til å kunne forestå dette arbeidet alene. Den første bebyggelsen kom i Sjømannsgata og det var brakkebeboerne fra St. Hanshaugen som fikk 1.prioritet for tildeling av bolig.

Bolignøden tvang fram andre boligtyper enn før krigen, med mer konsentrert bebyggelse inkludert blokker. Men blokkene var ikke populære i starten, blant annet var det protester

mot det som senere ble Dalegata 40 Borettslag.

Utover 50- og 60-tallet reiste det ene borettslaget etter det andre seg, og tomannsboliger og korsdelte firemannsboliger i tre var det som dominerte de første 10-15 år etter krigen. Det ble også viktig for KBBL å ha prosjekter på «alle land» i byen.

To personer gjorde en kjempeinnsats i KBBLs administrasjon de første tiårene. Det var tospannet Arne F. Kvendseth og Bjarne J. Malm. Begge fikk svært positiv omtale i KBBLs jubileumsskrift i 1996. Kvendseth ledet laget fra 1947 og helt fram til 1978, og det var i denne perioden boligbyggelaget hadde den største aktiviteten og la grunnlaget til det som er blitt en solid bedrift på Nordmøre. Bjarne J. Malm var byggeleder fra 1952 og fram mot 1980 og stod for oppbyggingen av KBBLs tekniske avdeling.

KBBLs største tilknyttede lag Makrellsvingen Borettslag ble bygd i 1974. ••

gode råd før boligkjøpet jusspalten

tema: boligkjøp før og nå

Gode råd før boligkjøpet Medieoppslag om boligkjøpere som mener de har kjøpt «katta i sekken» er dagligdags lesning. Det har vært anslått at det oppstår tvist i så mye som ett av fire boligkjøp, og slike saker er overrepresentert i domstolene.

og at undersøkelsene som er gjort i forkant vil være nokså begrenset. Er det utarbeidet en boligsalgsrapport, vil den inneholde en mer detaljert teknisk beskrivelse, og takstmannen skal da ha foretatt mer omfattende undersøkelser.

Uavhengig av hvilket takstdokument som er benyttet, så les det nøye. Merk deg alle opplysninger som virker negative eller uklare og spør takstmannen om hva dette i verste fall, kan medføre for eiendommen.

Selv om årsaken til det høye konfliktnivået er sammensatt, så vil du som kjøper alltid være tjent med å vite mest mulig om boligen før kjøpet. Her er noen tips på veien, slik at du forhåpentligvis unngår tvist.

4. Spør nærmere om arbeider og utbedringer som er blitt utført Er det opplyst om oppgraderinger, bør man skaffe seg informasjon om hva som faktisk er blitt gjort. Dette er særlig viktig når det gjelder våtrom. Selv om badet ser nytt og fint ut, og det er opplyst at det er oppgradert, så er det ikke sikkert at membranen er ny og sluket skiftet.

Et i bad i tilsynelatende god stand, kan da i realiteten ha et stort vedlikeholdsbehov.

§

1. Forbered deg til visning Skaff deg salgsdokumentene på forhånd og les dem nøye. Noter ned det du vil spørre megler om. Legg merke til om det er gitt negative eller uklare opplysninger, slik at dette er forhold du kan være ekstra oppmerksom på når du er på visning.

2. Bruk nok tid Sørg for å bruk tilstrekkelig med tid på visning.

Fellesvisninger som er godt besøkt kan ofte være kaotiske. Har du ikke fått sett så mye som du skulle ønske, er det lov å spørre om en privatvisning på et annet tidspunkt.

3. Les og forstå opplysningene i salgsdokumentene Den tekniske informasjonen i salgsdokumentene er ofte ganske begrenset. I mange tilfeller er det bare utarbeidet en verdi- og lånetakst.

Vær klar over at en slik takst ikke gir noen helhetlig beskrivelse av boligens tekniske tilstand,

dessverre ofte lite gjennomførbart i dagens boligmarked. Omsetningstempoet er høyt, og mange må også på en rekke visninger før boligkjøpet er i havn. Da vil det rett og slett bli for kostbart å ha med seg en fagmann på samtlige visninger.

Det kan imidlertid være hensiktsmessig å få hjelp av en teknisk sakkyndig til å forstå innholdet og betydningen av opplysningene som er gitt i salgsdokumentene. Er det gitt risikoopplysninger som for eksempel sprekker i flisfuger, saltutslag i kjeller eller svartsopp i himling, vil en takstmann vite hva dette kan være symptomer på og hvilke utbedringer som kan være nødvendige. Han vil også kunne opplyse om hvilket vedlikeholdsbehov du må forvente ut i fra alder og bygningstype.

§

5. Sørg for dokumentasjon Muntlige opplysninger kan ofte tolkes på mange måter. Det kan også være vanskelig å i ettertid bevise hva som faktisk ble sagt. Gir megler, takstmann eller selger vesentlig informasjon om eiendommen muntlig, bør du sørge for å få dette skriftlig. Dette kan enkelt gjøres ved at du følger opp med en e-post i etterkant av samtalen hvor du ber om en bekreftelse på at du har forstått opplysningen på riktig måte.

6. Forhør deg med fagfolk I de fleste salgsoppgaver er det inntatt en standard formulering om at interessenter oppfordres til å undersøke boligen ved hjelp av fagfolk. Dette er for så vidt et godt råd, men

7. Undersøk forholdene i boligselskapet Skal du kjøpe leilighet i et borettslag eller eierseksjonssameie, så ikke glem at forhold knyttet til fellesarealer og lignende kan få store konsekvenser for deg. Selv om man er flere til å dele på kostnaden, kan det bli kostbart dersom det er vedlikeholdsbehov knyttet til balkonger, tak, drenering og så videre. Ta en telefon til styreleder og forhør deg om hva som er gjort de siste årene og hva som eventuelt står for tur. Selv om selger normalt vil ha en plikt til å opplyse om forestående tiltak, så er det ikke alltid informasjonsflyten i alle boligselskaper er like god. ••

elisabeth aas nilsen advokat, nbbl

13

tema: boligkjøp før og nå

Flytter inn i rekkehus – Vi gleder oss veldig. Vi teller dager til vi kan flytte inn, sier Silje Holmbakken og Marius Rogn Sandvik. Samboerparet har kjøpt sin første bolig - et rekkehus i et barnevennlig strøk.

ole bjørn ulsnæs

14

– Det blir en helt ny tilværelse for oss, sier Silje. Nå bor vi på 40 kvadratmeter over en garasje. Hybelleiligheten er flott den, men vi trenger mer plass etter at vi fikk Emma for fem måneder siden.

I rekkehuset får familien tre soverom, stue, kjøkken og kjellerstue. Nå bor de i en leilighet med kombinert stue og kjøkken, ett soverom og bad. stort løft

De har betalt noe over 1,9 millioner kroner for boligen. Det er et stort løft for Silje og Marius.

– Det er så mange penger at jeg ikke klarer å se det for meg. Det blir bare et tall, sier Silje.

– Var det vanskelig å få lån?

– Vi hadde spart opp egenkapital. Det vil si at foreldrene mine har satt inn penger på en konto siden jeg var liten. De skulle brukes til bolig, forteller Silje.

– I tillegg har vi spart i BSU, legger Marius til.

Banken stilte også krav til at begge måtte være i fast jobb. Samboerne ønsket å kjøpe egen bolig tidligere, men måtte vente til Marius fikk jobb før banken sa ja til å finansiere leilighet.

– Vi opplevde at banken ga oss gode råd, selv da vi ikke kunne få lån, sier Marius.

– Rådgiveren i banken sa at de ikke ville eller kunne sette oss i en posisjon der vi ikke kunne betjene lånet. De var opptatt av vårt eget beste

også.

– Var det vanskelig å velge bank og finansiering?

– Både og. Det var ikke så mye vi skulle gjøre, men det var en del ting vi måtte sette oss inn i.

Fastrente, flytende rente, kausjon og så videre – det var ting vi ikke visste så mye om fra før. smart å eie

– Hvorfor ville dere eie i stedet for å leie?

– Forskjellen på kostnadene ble ikke så stor som en skulle tro. Dersom vi skulle leie en større leilighet, ville det koste omtrent det samme som vi nå skal betale for våre egen bolig, sier Marius.

– Det er litt uvirkelig at vi skal eie en leilighet, men det er jo smart å betale til oss selv og ikke til en utleier, legger Silje til. Det blir som å spare.

Samboerne var helt enige om at de ønsket en bolig uten stor hage, og det skulle ikke være behov for mye utvendig vedlikehold. De ønsket også en bolig der de kunne flytte rett inn uten for mye oppussing.

– Derfor var det naturlig for oss å velge en borettslagsleilighet. Dessuten opplever vi det som trygt å bo i borettslag. Vi føler oss heldige som skal flytte inn i en stor leilighet vi eier selv, og det er noen av vennene våre som misunner oss litt, avslutter Silje. ••

Ny bolig - Her er det flott for unger å vokse opp. Vi har kjøpt leilighet i et barnevennlig område, sier Silje Holmbakken og Marius Rogn Sandvik.

 Liten plass - Det er ikke så god plass til en familie på tre i en liten leilighet. Derfor gleder vi oss veldig til å flytte inn i rekkehuset, forteller Silje Holmbakken og Marius Rogn Sandvik.

15

tema: boligkjøp før og nå

Venter på seniorboliger Solveig Granberg og Anna Marie Vereide har vært pådrivere for seniorboliger i siden 2008. Nå endelig begynner det å bære frukter, også takket være deres boligbyggelag som har kjøpt tomt og vil bygge bofellesskap til seniorgenerasjonen. frank karlsen

For åtte år siden ble Solveig Granerud som 56-åring operert i foten og ektemannen ble ryggoperert. Ingen av dem kunne gå spesielt langt, og de daglige gjøremålene i en stor enebolig ble en byrde. Det satte Solveig på tanken om hva som vil skje når kroppen med årene eldes og situasjonen forverres. Da kom hun på ideen om hvorfor kan ikke kommunene gjøre som i Danmark - å skape seniorboliger med

- Nye boliger som bygges i dag er langt på vei godt tilpasset eldre, men BORI ser i videre perspektiv hva som bør angå seniorboliger. Vi har latt oss inspirere av danskene som avskaffet byggingen av nye pleiehjem allerede i 1987. Seniorboliger, eller såkalte bofellesskap, ble i stedet det nye boalternativet for den eldre generasjonen i Danmark, forteller Steinar Jarlsbo, ass. direktør i BORI Utbygging AS.

16

livsløpsstandard i bofelleskap.

– Jeg kontaktet Seniorsaken på Skjetten med spørsmål om det fantes planer for seniorboliger i distriktet. Svaret var nei, men jeg var velkommen til å starte et lokallag og samle andre med samme interesse. Selvsagt gjorde jeg det og på første møte kom 25 deltakere fra lokalbefolkningen, og enkelte politikere i kommunen.

– Den kvelden dannet vi et interimsstyre, og jeg ble kjent med svært engasjerte Anna Marie Vereide. Siden da har vi delt drømmen, om én gang i overskuelig fremtid å flytte inn i et bofelleskap tilrettelagt enslige og par i alderen pluss 50 til det uendelige, sier initiativtaker Solveig og Anna Marie nikker bekreftende. bofelleskap og sosial omgang

– Etter henvendelser til en rekke entreprenører skjedde det ingenting. Ikke før Boligbyggelaget Romerike kom på banen for tre år siden. De kjøpte en godt egnet tomt på Husebyjordet ved Skedsmokorset, og nå har kommunen lovet å påbegynne reguleringsarbeidet. Det er bare en ting å si om det. Vi og mange med oss kan se tiden lyst i møte med bofelleskap i seniorbolig,

forteller damene.

Beboerne har sin egen leilighet med livsløpsstandard. Det gjør det mulig å bo hjemme lenger, selv når alder og helse reduserer bevegeligheten, og behov for hjelpemidler melder seg.

Måten mange eldre blir eldre på kan være nedbrytende. Med lettvint seniorbolig, mer sosial omgang og hyggelige aktiviteter lever vi lenger.

Dette er stimuli som holder oss oppegående.

Fellesskapet skal være tilgjengelig for alle beboerne, men det skal være frivillig. Alt for mange eldre i dag lever i ensomhet og er passive.

I vår drøm om seniorbolig, og tilsvarende prosjekter andre steder, må det bygges aktivitetsrom. Trimrom er selvfølge, vi jenter skal ha vår systue, mens gutta og hendige jenter får sin snekkerbod, sier Solveig og Anna Marie med håp i blikket. dansk arkitekt

I Solveig sin første tid som initiativtaker møtte hun en dansk arkitekt i Oslo. Han hadde tidligere jobbet med seniorboliger i Danmark, og bekjentskapet ble til samarbeid som pågår ennå.••

» Det var attraktivt for meg å få egen bolig.

Vi hadde det bra på søsterhjemmet, men det var så som så med privatlivet. aud strømland

Hjelp - Det var godt at sykehuset kunne hjelpe oss med å kjøpe egne boliger. Det kunne vært vanskelig ellers, sier pensjonert sykepleier Aud Strømland.

Fra søsterhjemmet til egen bolig Aud Strømland jobbet som sykepleier på Betanien Hospital og bodde på sykehusets søsterhjem.

Da sykehuset skulle ta i bruk søsterhjemmets arealer til pasientbehandling, kjøpte sykepleieren sin egen bolig - en leilighet i en nybygget høyblokk i 1971. ole bjørn ulsnæs

– Det bodde omtrent 15 sykepleiere i søsterhjemmet, og sykehuset hjalp oss da vi måtte skaffe oss andre boliger, forteller Strømland.

– De betalte en andel av innskuddet og ble medeiere i leilighetene. Det var ganske vanlig at sykehus hjalp ansatte med boliger på den tiden.

attraktivt med egen bolig

omtrent en årslønn

Den pensjonerte sykepleieren forteller at hjelpen fra arbeidsgiveren var avgjørende for at beboerne i søsterhjemmet hadde mulighet til å kjøpe egne leiligheter.

– Det var attraktivt for meg å få en egen bolig. Vi hadde det bra på søsterhjemmet, men det var så som så med privatlivet. Derfor var det flott å kunne flytte for seg selv. Betanien Hospital samarbeidet med Boligbyggelaget om å skaffe oss leiligheter, men vi kunne ikke velge fritt. Siden jeg var enslig, kunne jeg bare få en liten leilighet.

– Var leilighetskjøpet et stort løft for en sykepleier på den tiden?

– Både ja og nei. Jeg hadde Boligsparing for Ungdom (BSU). Det hjalp meg med finansieringen. Og jeg hadde heller ikke problem med å få lån i banken. Om jeg husker riktig, betalte Betanien 5 000 kroner av innskuddet på 17 000.

I vår tid høres ikke det ut til å være den store summen, men i 1971 var det mange penger.

Lønna var ikke så høy den gangen.

81-åringen kom fra Bergen i 1959. Da var hun ferdig med utdannelse og pliktår og klar for tjeneste på Betanien Hospital i Skien. Sykehuset drives av en stiftelse under Metodistkirken.

– Jeg stod på Betanien Hospitals lønningsliste i 50 år. De siste årene jobbet jeg som ekstrapersonell på ettermiddagene i en periode da sykehuset gjorde en innsats for å redusere ventelistene.

Aud er glad for at hun, etter å ha bodd 12 år i søsterhjemmet, fikk anledning til å kjøpe sin egen bolig.

– Etter noen år flyttet jeg til en ny leilighet med bedre solforhold. Da betalte jeg også tilbake arbeidsgiverens del av innskuddet, så da ble jeg eier av egen bolig fullt og helt.

Så flyttet jeg videre til en større leilighet i -84.

Da var det mulig for oss som er alene å få kjøpt større bolig. Jeg betalte 130 000 kroner for leiligheten. Det var omtrent en årslønn for meg den gangen, forteller den spreke pensjonisten. ••

17

La deg inspirere:

Naturens egne smaker rett på grillen Christian Boye Hansen lager mat ut i fra aktiviteter og sesongens råvarer og serverer der gjestene er. siri krohn fagervoll

ole bjørn ulsnæs

En svær kulegrill med lokk er Christians førstevalg når han kokkelerer. – Mitt favorittkjøkken er definitivt utendørs. Jeg liker uteopplevelsen.

Utekjøkken er enkelt, og det føles fredeligere enn innendørs. Bare det å være ute er deilig.

Jeg griller så fort det er varmt i været.

Utekokken sverger til å sanke spiselige ting i naturen, og han oppfordrer til å leke og eksperimentere litt.

– Jeg liker trenden med det nordiske kjøkken.

Å ta seg en tur ut og se etter noe spiselig. Når jeg kommer til nye steder, prøver jeg å finne smaken av noe lokalt.

som en mild hvitløk. (Men den må ikke forveksles med liljekonvall som er en meget giftig plante). Lag urtesmør eller urteolje. Det smaker godt både til fisk og kjøtt.

finn ramsløk i skogen

Gourmetrestauranter som Maaemo og Noma elsker den. Nordens hvitløk kan du finne i skogen og kystregioner hver vår.

– Ta turen ut og finn urter selv, oppfordrer Christian. Ramsløk er veldig kul, smaker litt

tang og tare

Tørket sukkertare er en marin grønnsak. Tørk den på klessnora, og børst av sand. Den passer ypperlig til grilling av fisk og hakkes opp som krydder.

UTEKJØKKEN Du trenger: - noen urter - litt sitrus, sitron eller lime - olje og smør - salt og pepper - noen gamle ildfaste former

GRILLEN Christian sverger til grilling med kull.

– Da får du den unike røyksmaken som mange liker, men det viktigste er at grillen har lokk. Det gir grillen både en grillfunksjon og en ovnfunksjon. I bestemors gamle, ildfaste former kan du grille grønnsaker, som gjør seg ferdig stille og rolig mens du lager det andre.

18

rett på grillen mattipset

Christians griltips! ØSTERS Østersen kan du fint plukke på stranden.

Stillehavsøsters invaderer strendene og er en uønsket delikatesse. Spis dem, oppfordrer både forskere og Christian. De er perfekt på en grill eller på et bål på stranden.

PIGGVAR

KREPS

Den er genial når du skal invitere venner i hagen din. Den gjør seg selv. Jeg foretrekker hel fisk, sier Christian. Da ser du hva du får.

Du får tak i den fram til St. Hans. Spør i fiskediskene om de kan skaffe, eller ta deg en tur til fiskeutsalget ved kysten.

Legg hele piggvaren på aluminiumsfolie, og dryss over litt havsalt.

Den er ferdig nå fiskekjøttet løsner fra benene.

Bruk gjerne ferske kreps. Del dem i to, og plasser dem på grillen. Når de er klare, heller du over litt urteolje.

GRØNNSAKER Poteter og løk blir godt på grillen.

Del i to, og legg i ildfaste former, ha på olje og urter, og sett formene på siden av grillen med lokk. Legg også i noen plommetomater. De gjør seg selv mens du lager resten.

Asparges deles i to og grilles lett mot slutten rett før servering.

19

NBBL runder 70 år Norske Boligbyggelags Landsforbund feirer i år 70-årsjubileum, og administrerende direktør Thor Eek gjør et tilbakeblikk i historien, snakker om organisasjonens betydning, utviklingen og dagen i dag. Han fastslår at de unge i 1946 hadde en vanskeligere boligsituasjon enn dagens unge. frank karlsen

NBBL så dagens lys i 1946 og har siden dag én vært en viktig interesseorganisasjon for norske boligbyggelag. Thor Eek har 25 års fartstid i bedriften, og kan se tilbake på store utfordringer og en positiv utvikling.

– Før NBBL ble stiftet like etter 2. verdenskrig var det etablert 29 boligbyggelag i landet. På det meste rundt 1991 var antallet 105, mens det nå i 2016 er 43 boligbyggelag. At det er færre lag nå er på ingen måte negativt, sier NBBL-sjefen og forklarer det med at fusjoner har blitt til større boligbyggelag med kompetanseheving, mer handlingskraft, større trygghet og enda bedre tilbud til de 955.000 medlemmene, fordelt i 11.000 boligselskaper med til sammen 465.000 boliger.

Hva preget NBBL i startfasen?

– Krigen og behovet for gjenreising ble raskt en katalysator for et større engasjement på boligsiden. Flere byer var utbombet og boligmangel eller standard var mange steder under enhver kritikk. Fra store deler av det politiske Norge var det enighet om et landsdekkende boligsamvirke, som sammen med stat og kommuner, samt finansinstitusjoner, skapte en plattform med gode løsninger for kommu-

20

nene for sosial boligbygging. NBBLs rolle ble umiddelbart betydningsfull og boligsamvirkes eksistens er sterkt medvirkende til at bolignøden ble avviklet.

Hva er den store forskjellen på NBBL anno 1946 og 2016?

– Den største forskjellen ligger på to områder som også er en konsekvens av hverandre.

For det første - boligsamvirket er ikke lenger en foretrukken samarbeidspart til den kommunale boligpolitikken, og har heller ingen spesielle fortrinn ved finansiering gjennom Husbanken. For det andre har dette ført til at boligbyggelagene nå er markedsaktører som andre store virksomheter. En annen stor forskjell er at boligbyggelagene bygger og forvalter boliger for sine medlemmer, som også er eiere.

Boligbyggelagene skaper nytte for sine eiere.

Var det vanskeligere i 1946 enn i 2016 for unge å skaffe bolig?

– Kan knapt sammenlignes. Forholdene var annerledes og jeg tror vi kan si vanskeligere. Det var mer nød. Skulle ungdom anno 1946 karakterisere ungdoms situasjon i dag ville de sagt at dagens unge har et luksusproblem. Kravene

og forholdene er så ekstremt forskjellig, og det går ikke an å legge samme vurderinger til grunn. Dagens velferdssystem, vår generelle økonomi og levestandarden vi har i dag er så utrolig forskjellig.

– Vi må etter min oppfatning vurdere dette ut i fra hvilket problem den enkelte har i dag, sammenlignet med alle de som allerede bor.

Unge i dag sliter med å skaffe økonomi til bolig. Halvparten av ungdommen har foreldrene i ryggen hva angår finansieringsløsninger til bolig. Før i tiden var ikke klasseskille på langt nær som det er i dag. Vi i NBBL er imidlertid optimistiske. Med boligbyggelag som har en passende og korrekt priset boligmasse til unge og enslige, og som utvikler nye, er det håp for unge på boligjakt. Medlemskap i boligbyggelag med forkjøpsrett og andre store fordeler gir gode muligheter, sier Thor Eek optimistisk. Han leder et sterkt og velfungerende boligsamvirke som engasjerer seg i områder som interessepolitikk, organisasjonsarbeid og trygghetsskapene virksomhet.

– Det er behov for å følge opp myndighetsreguleringer og sikre at våre boligbyggelag har gode rammevilkår både for boligbygging og boligforvaltning, sier han. ••

Adm. driektør Thor Eek har jobbet 25 år i NBBL.

21

Verdens største «Kjøkkenhage» I løpet av åtte korte uker i april og mai besøker rundt en million mennesker blomsterparken Keukenhof utenfor Amsterdam.

Det er ikke vanskelig å forstå. myriam h. bjerkeli

Innenfor parkportene blir vi møtt av et vell av blomster, blant annet hyasinter, påskeliljer, svibler og selvfølgelig, aller flest: Tulipaner.

Hvert år plantes det over 7 millioner blomsterløk i parken, og rundt oss strutter minst 4,5 millioner tulipaner selvsikkert mot sola. Røde, gule, oransje, blå, lilla, rosa. over

100 forskjellige varianter

Her er over 100 forskjellige tulipanvarianter,

22 22

flerfargede tulipaner, tulipaner med frynsete kronblader, tulipaner med spisse blader, tulipaner som minner om orkideer. Ikke visste jeg at tulipaner kom i så mange utgaver, men her finnes de alle, i et vakkert samspill, nøye planlagt av parkens hagedesignere og gartnere. Designerne har også sørget for at det blomstrer til ulike tider gjennom disse åtte ukene, slik at publikum aldri går skuffet hjem. Og er været lunefullt, slik det ofte kan være om våren i Nederland, så bugner også de tre innendørspaviljongene av kunstferdige oppsatte blomster, både tulipaner, syriner, roser og orkideer. Parken inneholder også over hundre forskjellige kunstverk, laget av forskjellige kunstnere. noe for alle

Rundt meg i parken fotograferes det, barn og voksne, unge som eldre, alle lar seg begeistra av de vakre, fargerike og velduftende omgivel-

sene. Noen storfamilier spiser medbrakt lunsj på de mange benkene, forelskede par kjøper seg en matbit eller noe å drikke i en av parkens mange boder eller serveringssteder. Noen seiler i en stillegående båt langs de fargerike blomsteråkrene, andre fotograferer åkrene fra toppen av den store vindmøllen midt i parken. vårens vakreste eventyr

Etter å ha ruslet en dag i parken, og nytt synet – og ikke minst duften – av millioner av blomster, er jeg overveldet. Jeg har ruslet nedover svingete stier med millioner av blomstrende tulipaner, narsisser, påskeliljer, hyasinter og blåklokker. Sett nydelige drivhus, bekker, dammer, blomstrende trær og spennende kunst.

Besøkt spesialutstilling i de forskjellige paviljongene og spist lunsj omringet av blomster.

Våren er bare såvidt begynt, men for meg er dette «Vårens vakreste eventyr». For vakrere blir det bare ikke. ••

keukenhof reisetipset

Tulipaner De første tulipanene kom til Nederland fra Tyrkia på slutten av 1500-tallet. Blomstene ble raskt et statussymbol og på det dyreste ble enkelte tulipanløker solgt for det samme man måtte betale for et hus/ opptil 20 ganger en vanlig årslønn.

Keukenhof Keukenhof ligger i byen Lisse, litt utenfor Amsterdam. Keukehof betyr kjøkkenhage, og parken blir derfor kalt for «Verdens største kjøkkenhage». Historien til Keukenhof startet allerede på 1500-tallet, da Grevinne Jacqueline of Bavaria samlet frukt og grønnsaker fra skogene rundt, til kjøkkenhagen i Teylingen slott. Keukenhof slott ble bygget litt senere, i 1641, og området ble utvidet til et areal på over 200 hektar. I dag er parken på cirka 320 dekar.

KLM, SAS og Norwegian flyr direkte fra Oslo.

Mange reisebyråer har også spesialturer, der Kenkehof er målet. Blomsterparken var i år åpen fra 24 mars til 16. mai.

www.keukenhof.nl

23

personlig økonomi ny eller brukt bolig?

Ny eller brukt bolig

– hva er smartest?

Boligen vil for de fleste være den største investeringen man gjør i livet, og de fleste av oss kjøper naturlig nok brukt bolig. Men hva med å tenke helt nytt?

I boligjakten er det mange faktorer som må vurderes, og jeg vil anbefale deg at valget mellom ny og brukt bolig bør være én av dem.

Boligkjøpers økonomi vil selvsagt være av avgjørende betydning for valget. Både nye og brukte boliger har sine fordeler, og hva som er riktig for andre behøver ikke være riktig deg. fordeler med ny bolig :

Fast pris Spesielt i sentrale og «populære» strøk med høy bolig-etterspørsel, kan salgssummen på bruktbolig ende langt over takst. På nybygg derimot, slipper du budrunder da de stort sett selges med fastpris.

Lavere dokumentavgift Ved kjøp av ny bolig betaler du lavere avgifter til staten. Dersom en bolig koster 4 millioner kroner, og prisen på tomt utgjør 400.000 kroner, betaler du 2,5 prosent i dokumentavgift av hele kjøpesummen ved kjøp av brukt bolig, altså 100.000 kroner. Kjøper du derimot ny bolig, slipper du unna med å betale kun dokumentavgift på tomteverdien. I dette tilfellet vil det dreie seg om 10 000 kroner.

Dette argumentet blir imidlertid irrelevant dersom du kjøper en borettslagsbolig, da det ikke påløper dokumentavgift ved kjøp av andeler i borettslag.

Høyere standard Nye boliger har gjennomgående høyere teknisk standard enn boliger som har blitt noen år, og de er bygd etter de nyeste byggetekniske kvalitetsnormer. Samtidig er de ofte mer arealeffektive og praktisk innredet for å møte dagens behov og krav til for eksempel miljø

24

og inneklima.

Du slipper oppussing og vedlikehold Prognosesenteret anslår at nordmenn brukte om lag 69 milliarder på renovering, oppussing og tilbygg i 2015 (ROT-bolig). Dette utgjør om lag 30.000 i gjennomsnitt per bolig. Ved kjøp av ny bolig, kan du med andre ord spare både mye penger og verdifull fritid.

Sterkere forbrukervern Ved kjøp av ny bolig har du en lovfestet garanti på fem år. Samtidig vil seriøse og profesjonsetiske entreprenører raskt utbedre eventuelle feil og mangler som avdekkes. Dermed kan det oppleves som enklere å forholde seg til en profesjonell aktør, enn til en privatperson dersom boligen ikke er forventet.

Følelsen av at det er nytt At ingen andre tidligere har bodd i boligen, kan ha en verdi i seg selv. Mange av oss kjenner seg nok igjen i den gode følelsen det kan gi å kjøpe noe som er helt nytt. fordeler med brukt bolig :

Lavere pris Det mest opplagte argumentet for å kjøpe brukt bolig er prisen. Enkelte steder i landet lønner det seg rett og slett ikke å bygge ny bolig, ettersom byggekostnadene ofte kan overstige markedsverdien av boligen.

Mer attraktive tomter Noen steder kan det være slik at de beste tomtene allerede er bebygd eller kjøpt. I tillegg har eldre nabolag gjennomgående større tomter enn nye. Dette gir mer sollys og luft mellom

boligene. Utsikt verdsettes høyt. Dersom den brukte boligen har bedre utsikt, kan det redusere prisforskjellen mellom nytt og brukt vesentlig.

Potensiale Mange bruktboliger har et stort potensiale som oppussingsobjekt. Dette gir deg også muligheten til å sette ditt eget preg på boligen.

Egeninnsats Dersom du er nevenyttig og praktisk anlagt, kan du ved hjelp av egeninnsats pusse opp og fornye boligen relativt rimelig sammenlignet med hva det koster å leie inn fagfolk.

Geografisk beliggenhet er avgjørende Ikke overraskende er prisforskjellen mellom brukt og ny bolig veldig avhengig av hvor i landet vi befinner oss. Det er viktig å merke seg at i og rundt de store byene er prisgapet langt mindre mellom brukt og nytt. Minst er denne forskjellen i Oslo, mens Hedmark fylke har det største prisgapet. Som en tommelfingerregel ser det ut til at desto mer urbant området er, desto mer lønnsomt er det å vurdere ny bolig.

Mitt råd er å bruke god tid og tenke nøye gjennom hvilke behov og ønsker du har. Dersom du ser på boligkjøpet over noen års perspektiv, kan det faktisk i noen tilfeller bli billigere å kjøpe nytt i stedet for å kjøpe brukt. ••

christian f. bjerknes rådgiver, nbbl

kryssord og sudoku

Kryssord

&

Det er sommer og det er forhåpentligvis mye sol i vente. Ikke noe er bedre enn lyse, varme dager, der man kan sitte ute på verandaen, balkongen, terrassen eller i hagen og løse kryssord og sudoku og drikke en kopp kaffe eller te.

Tre vinnere av kryssord får fem Flaxlodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku.

Innsendingsfrist: 10. august 2016 Adresse: TIBE, postboks 473, 6401 Molde Merk konvolutten med Kryssord nr. 2-2016 eller Sudoku nr. 2-2016.

Lykke til!

LØSNING KRYSSORD NR. 1, 2016

VINNERE NR. 1, 2016 Kryssord: Eva Gismarkvik, 5525 Haugesund Berit Evensen, 3515 Hønefoss Anne Margrethe Todal, 3714 Skien Sudoku: Margrete Solberg, 6414 Molde Bjørg Bryn, 4843 Arendal Astrid Naper Pedersen, 3269 Larvik

Vi gratulerer!

Jeg har løst det!

Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

Lett

Middels

sudoku

26

?

?

verden forandres tanker over kaffekoppen

Verden forandres Verden er veldig annerledes enn da jeg fikk barn for over tjue år siden. Og godt er det. For når jeg leser på mammablogger om hvordan barn bør oppdras, så hadde mine små aldri overlevd hvis de hadde vært født i dag. myriam h. bjerkeli / ill: kari mette astrup

D

et startet allerede da førstemann ble født sju uker for tidlig og havnet i kuvøse.

Kroppskontakt mellom foreldre og nyfødte var ikke så viktig tilbake i 1987, de var mer opptatt av bakterier og slikt, den gangen. Så det var bare så vidt vi fikk lov å holde han, ifølge ekspertene på internett har det antagelig gitt ham både livsvarige traumer og separasjonsangst. Som for tidlig født greide han heller ikke helt dette med pupp. Han måtte mates med sonde, noe som betydde at jeg måtte pumpe meg. Morgen, middag, kveld, jeg syntes ikke jeg drev med annet. Heldigvis fikk jeg vannkopper etter noen måneder, stresset førte til at melken forsvant, og dermed kunne soverommet igjen minne om et soverom. Ikke om en lokalavdeling av Fellesmeieriet.

Men gutten er altså oppfostret på morsmelkerstatning, og når jeg leser bloggene i dag, skjønner jeg at det var et mirakel at han overlevde. For ikke å snakke om maten han fikk etter hvert som han grodde til. Jeg gikk tilbake på jobb ganske så fort, jeg tør ikke engang si hvor fort, av redsel for å bli mammabloggerne hatobjekt nummer en. Men det betydde at han fikk mat på glass, slett ikke laget fra bunnen av, men derimot av damene hos Nestle. For ikke å snakke om alle middagsporsjonene med Toro suppe, gjerne tilsatt litt ekstra makaroni og pølser, som han spiste med god appetitt.

Ifølge mammabloggerne kunne jeg vel nesten like godt gitt ham en dose rottegift... Og siden jeg – som dere sikkert har skjønt nå – neppe ville bestått noen husmortest, så var det nesten aldri hjemmebakst hos oss. Verken søte, små muffins med rosa strø på toppen, eller gode, bløte boller. Og akkurat det var muligens et savn hos den lille, for når han var i barnebursdager, fikk jeg alltid høre – hver eneste gang

- hva guttungen hadde spist. Gele, sjokoladekaker, pølser, enda mere sjokoladekake, boller, kanelstenger, litt mer gele. Mine manglede bakeferdigheter hadde rett og slett skapt et lite kakemonster.

Gutten gikk i barnehage, og han stortrivdes.

Matpakken besto av to sammenklemte brødskiver med noe inne, alt ettersom hva som befant seg i kjøleskapet om morgenen. Leverpostei.

Makrell i tomat. Eller, gud forby, Sjokade. Uten pynt. Ingen hjerter på leverposteien eller søte kjærlighetserklæringer under lokket, de fikk han isteden når han kom krabbende opp på fanget, noen ganger langt etter anbefalt leggetid. For eksempel da han kom hoppende opp i senga mi, overbevist om at Kaptein Sabeltann hadde kommet ut av kassettspilleren for å drepe ham. Min egen skyld, selvfølgelig, siden jeg hadde latt han få høre en kassett med Kaptein Sabeltann-sanger før han sovnet. Det hendte nemlig jeg skulket å lese for ham på kvelden, og da var diverse kassetter med alskens eventyr en strålende løsning. Syntes jeg altså, den gangen.

Jeg skjønner at det hadde ført til at barnevernet hadde hentet gutten i dag. (Det hendte faktisk at jeg forsøkte å synge godnattsang for ham, men da ble jeg fort bedt om å slutte. Gutten har senere vist seg å være ganske musikalsk, så det var ikke så rart at han foretrakk kassettene).

Han var glad i tv og dataspill, smårollingen vår. Da han ble større fikk vi allikevel lurt ham med på fotball, etter hvert likte han det også.

Men vi glemte visst dette med ski. Og skøyter.

Og i det hele tatt det meste av idrett som foregår på vinterhalvåret. Det virket ikke som om gutten savnet det, men jeg skjønner jo at jeg som mor burde ha vist meg ansvaret verdig.

Kanskje gikk det en ny Northug tapt, bare fordi

jeg hater kulde og snø? Høsten er jeg allikevel ganske glad i, og det hendte gikk vi en og annen søndagstur i Bøkeskogen, noe englebarnet syntes var særdeles kjedelig. Derfor reagerte jeg ikke så veldig den gangen han ville hvile på hver eneste benk, men fikk lokket ham med videre. Samvittigheten var dog ganske svart, da legen dagen etter konstaterte lungebetennelse.

Dagens mammabloggere ville selvfølgelig ha snudd allerede ved første benken.

Hjemme hos oss var feber eller oppkast eneste brukbare unnskyldning for skolefri. Riktignok med beskjed om at hvis han virkelig følte seg dårlig etter noen timer, så kunne han ringe, så skulle vi hente ham. Men dette var før mobiltelefonen, og han ringte aldri. Det gjorde derimot lærerinnen hans, en gang hun syntes gutten virket så blå og blek og dårlig at hun syntes jeg burde ta ham med til lege. Jeg innrømmer det gjerne, det var ikke verdens stolteste mamma som hentet gutten som bare noen timer tidligere hadde spurt om å få være hjemme.

Legen sa for øvrig at det var en av de få tingene gutten fikk i seg som jeg trodde var sunt, som hadde skylden for det blåbleke barnet. – Melk er for kalver! sa legen. Og han hadde rett. Etter at gutten sluttet med melk, fikk han tilbake både farge og form. Noe som var fint både for ham og meg. Han ble frisk og jeg slapp flere bebreidende lærerinneblikk.

Allikevel, til tross for både Sjokade, Toro, Grandis og kumelk, i dag er gutten blitt en slank, høyreist mann. Klok er han også. Snill mot kjæresten sin. Og langt bedre på å lage mat enn moren noen gang drømmer om å bli.

I det hele tatt en flott, ung mann.

(Nevnte jeg at jeg lot ham sykle alene til skolen? Uten hjelm? ) ••

27

De nyeste baderomstrendene:

70- tallsbadet er tilbake!

Skal du pusse opp badet i år?

Da bør du gå for varme juvelfarger, terracotta, marmor og store mønstre.

Og glem for all del ikke å gjøre plass til den grønne palmen. marta holstein-beck

Det er altså 70-tallet som er tilbake og danker ut den kjølige og minimalistiske trenden som har dominert de skandinaviske hjem i mange år. Spesielt på badet ser det ut til at farge- og mønster blir det store i år.

Topp 5 trender i 2016 • Terrakottafliser, marmor, heksagon og fliser med etnisk mønster • Ulike strukturer, messing, mørke elementer, glass kombinert med varme og dype nyanser.

• Store fliser 75x75 cm og 120x60 cm • Grønne planter som gir følelse av velvære og renhet.

• Møbler som stol eller benk.

28

– Vi vil beholde noe av den minimalistiske stilen, men samtidig lar vi oss inspirere av etniske kulturer som gjør at vi kombinerer det enkle og kjølige med farger og mønstre.

Spesielt varme terrakottafliser vil gjøre et «comeback», sier Pernille Møller, ekspert i trendanalysebyrået Pej-gruppen.

Andre fliser som kommer for fullt er marmor og mosaikk. Flisene skal gjerne være store, og kombineres med spesialformater som det sekskantede heksagonmønstret eller fiskebein.

Det er en økt interesse for varmere farger og naturtro print og mønster på flisene, bekrefter innkjøpsleder Tommy Ivesdal hos Modena Fliser. Han tror likevel ikke det vil ta helt av med mønster på samme måte som på 70-tallet hvor baderommet ble dekorert med mønster og farger fra gulv til tak.

–Det er fortsatt en stor interesse for minimalistiske fliser, og vi ser en økning av kombinasjonen betong og terrakotta, med nøytrale, men rustikke mønstre, forteller han.

Fliser med trestruktur og mosaikkgår det mye av, og det mener Ivesdal skyldes like mye trend som praktiske

årsaker. – Mosaikk gjør det enkelt å legge flis rundt sluket i dusjen, mens flis med trestruktur er enkelt å vedlikeholde. Du unngår både riper i tillegg til at treflis ikke falmer som vanlig tre, sier han. Han bekrefter også at marmor blir det store i år.

– Marmor har vi ventet på, og da spesielt lys marmor. Vi tror det vil komme mer av dette og at folk flest vil kombinere marmor med andre materialer som mørke stein-tolkninger med jevn farge. Flisprodusentene har sett denne trenden og kommer nå med marmorimitasjon på flis som ikke krever vedlikehold på samme måte som med ekte marmor, forteller Ivesdal.

I tillegg til farger og mønstre er velværefølelsen viktig for oss. Derfor mener ekspertene at grønne planter og en stol eller benk å sitte på vil være viktige elementer som vil forsterke spafølelsen. 70-tallet vil også prege de andre rommene i hjemmet, og sette farge på den minimalistiske stilen.

Pernille Møller forteller at trenden for kjøkkenet blant annet er varmere farger på veggene, med lyse fliser, eller fliser med en nyanse grønn – Det må gjerne komme litt mer fest og farge i hjemmet, avslutter hun. ••

Optimisme - De ansatte i KBBL eiendomsmegling er optimistiske etter en travel og god vår. Eiendomsmarkedet i byen fungerer godt, tross nedgangen i oljeindustrien.

Fra venstre Ansgar Løvold, Randi Kvisvik Hansen, Heidi Sæther, Karen Heggset Monge og Gunnar Andreas Kjønnøy.

Optimistiske meglere Meglerne i KBBL eiendomsmegling har hatt en hektisk vår, og kan melde om god omsetning, folk på visning og et godt og variert utvalg av boliger. ove rødal

– Vi har hatt en god omsetning så langt i år, til tross for at arbeidsmarkedet i Kristiansund har hatt en utfordring den senere tid på grunn av nedgangen i oljeindustrien, forteller fagansvarlig/eiendomsmegler MNEF Heidi Sæther. velfungerende

– Vi har et velfungerende boligmarked i byen og omegn, fastslår hun. Hun sier at det er gunstig å kjøpe bolig på akkurat nå, da det er et stort utvalg av både borettslagsleiligheter og selveierboliger.

travel måned

Mai måned var en særdeles travel måned for de sju ansatte i KBBL eiendomsmegling. Dagene har gått med til befaringer og visninger både på dag og kveldstid.

– Vi har mange boliger for salg, og vi har mange som skal annonseres for salg fremover, forteller Sæther. Våren og sommeren er høytid for boligsalg, og mange ønsker å annonsere sin bolig for salg i disse månedene; både leiligheter, hus og hytter. fremsnakker byen

– Det beste for oss er et jevnt og godt salg. Vi har merket god interesse for de nye prosjektene som boligbyggelaget er involvert i og salget har vært og er godt. Boligbyggelaget er flink å skape gode prosjekter i samarbeid med sine samarbeidspartnere og som får god respons ute i markedet, sier Sæther.

En av våre oppdragsgivere arrangerte visningstur med buss rundt til flere av nyprosjektene i byen nylig, og dette var en kjempesuksess.

Bomagasinet

– Oppmøtet var over all forventning, og det var god respons fra de som deltok på turen.

Her ble det visning av prosjekt som er for salg, og prosjekt som er under planlegging. De fikk god tid til å studere prosjektene og underveis la vi inn en hyggelig kaffepause. De som var med på turen kom med konstruktive tilbakemeldinger om prosjektene våre og hva de ønsker seg av prosjekt fremover, og dette er innspill vi vil ta med oss i videre prosjektarbeid.

Sæther tror omsetningen både dette året og neste år vil ligge på omtrent samme nivå, og at aktiviteten i byens oljebransje vil være tilbake på normalt nivå når man runder 2018.

Det har allerede kommet positive nyheter om nye ordrer de siste månedene. Det lover godt.

– Jeg synes media – og Kristiansunderen generelt - har vært flink til å fremsnakke Kristiansund og at dette gir folk god tro på fremtida. Dette påvirker også boligmarkedet positivt. Selvsagt er det leiligheter og andre boliger som blir stående usolgt en periode, men slik har det alltid vært. De fleste selges relativt raskt, avslutter Sæther. ••

nr. 2, 2016 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

29

Polske Zygmunt Skuza stortrives som sesongarbeider ved gartneriet på Frei.

Medlemsfordel

Populært gartneri på Frei

Det er høysesong for Ole Myren Blomster og Hagesenter på Frei, av en KBBLs trofaste samarbeidspartnere gjennom mange år. Kundene strømmer til, en god del av dem KBBL-medlemmer, for å kjøpe sommerblomster, busker, frukttrær, jord og mye annet.

Ole Myren viser fram en nyutviklet plantejord som er blitt meget populær.

Assrun Langholm er veteran som ekstrahjelp og hjelper her kundene Toril og Terje Dyrhaug.

30

Ole Myren og kona Brita lever og ånder for bedriften, som nå igjen er et selvstendig gartneri uten kjedetilknytning. Det ser Ole som positivt fordi det gir større frihet for gartneriet til å utvikle seg slik de selv ønsker. Han forteller at gartneriet blant annet har samarbeidet med en del andre frittstående gartnerier om en egen plantejord, som på kort tid har blitt meget populær.

– Vi kommer til å holde på så lenge vi synes arbeidet er artig, sier Myren om fremtiden for gartneriet. Barna har valgt andre yrkesveier.

Han er glad for at sommervarmen endelig er kommet. Før 17.mai var det dårlig og kaldt vær som var gjennomgangstonen og det påvirket

kundetilstrømningen. Nå selges det margeritter, geranium og andre sommerblomster som aldri før. Kundene kommer fra hele distriktet, også fra Romsdal.

– Vi har merket en stor og voksende interesse for frukttrær, grønnsakplanter og bærbusker.

Folk ønsker gjerne å produsere litt selv. For det er noe spesielt med egen avling som attpåtil er usprøytet. Alle våre produkter er tilpasset klimaet i vårt distrikt.

I sommermånedene har ekteparet flere til å hjelpe seg. Enkelte av dem har lang erfaring og står på selv om alderen for lengst har passert 70. ••

Hos Ole Myren Gartneri får du 10 % rabatt på alle ordinære varer.

Følg oss på Facebook /DekkTeamNorge

DÅRLIG MED PLASS

I BODEN?

Markedsansvarlig i Norsk Låsservice, Frank Bjerkestrand, mangler ikke på nøkkelløsninger for KBBLs medlemmer.

Dekkhotell

FORTVIL IKKE! DEKKTEAM TILBYR NÅ KOMPLETT DEKKHOTELL! Vi oppbevarer dekkene dine hele vinteren eller sommeren, og kontakter deg når det er på tide å skifte igjen.

I mellomtiden vasker og kontrollerer vi de slik at du er i rute til neste dekksesong!

Medlemsfordel

Problemer med låsen?

Norsk Låsservice kan hjelpe deg!

ENKLERE BLIR DET IKKE!

DekkTeam Kristiansund Dalegata 71, 6517 Kristiansund

: 700 33 883

Epost: kristiansund@dekkteam.no

Hvem har ikke vært borti at de ønsker systemnøkler i utgangsdører eller må etterbestille nøkler som er blitt borte fra hus, bil, båt eller annet.

Norsk Låsservice har i mange år hatt medlemsavtale med KBBL, og avtalen gir medlemmene 15 prosent rabatt ved kjøp av mekaniske produkter og tjenester; nøkler, sylindre, beslag, vridere og dørhengsler.

– Vi har et stort utvalg av mekanisk utstyr i butikken, og medlemmene kan også få gode tilbud på mye elektronisk utstyr som ikke inngår i avtalen med KBBL. I tillegg har vi et nært samarbeid med mange av borettslagene, som har kjøpt eller kjøper porttelefon for å sikre inngangspartiene og skape økt trygghet hos beboerne. Vi har også solgt en god del åpnere til garasjeporter, som kan styres via GSM, sier markedsansvarlig i Norsk Låsservice, Frank Bjerkestrand.

Bedriften ble etablert på Averøy i 1990. I 2001 flyttet den til Løkkemyra.

I dag dekker Norsk Låsservice markedet i hele fylket, med hovedvekt på Nordmøre og Romsdal (butikk også i Molde), og kan levere det mest moderne av låseutstyr på markedet.

Bak disken i butikken på Løkkemyra er det en hel vegg med nøkler som dokumenteter at her er sjansen for å få hjelp god. Det gjelder både om du skulle mangle nøkkel til huset, hytta, bilen, båten og sykkelen.

– Vi holdt til i leide lokaler øst for Futura fra 2001, men investerte i eget bygg i 2014. Vi pusset opp lokalene og flyttet inn i november 2014, og har fått en fin butikk. Vi er veldig fornøyd, sier Bjerkestrand. ••

Senk

strømregningen med KBBL-avtalen Vi gir medlemmene i Kristiansund Boligbyggelag en ekstra god pris på strøm.

Følg med! Snart mottar du et godt tilbud fra oss.

15 % rabatt på alle mekaniske produkter og tjenester.

Bomagasinet

nr. 2, 2016 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

31

Medlemsfordel

Bademiljø Øivind Lystad AS har opplevd et stort oppsving i besøket av KBBL-medlemmer med aktivert fordelskort og av andre kunder etter en totalrenovering av lokalene i Industrivegen.

Arbeidet ble påbegynt i februar og varte i 4 uker. ove rødal

Bademiljø Øyvind Lystad AS:

Helt nye butikklokaler – Vi valgte å gjøre en skikkelig satsing da Bademiljø kom med sitt nye konsept som skulle gi butikkene samme logo og profilering.

Vi rev alt innvendig og bygde om på dugnad og ved innleid hjelp. Under hele rehabiliteringsperioden holdt vi åpent, sier butikksjef Åge Svanemsli.

Butikklokalene er på 370 kvm. I tillegg kommer kontorlokaler i 2. etasje som ikke er berørt av oppussingen. åpent

– Vi er meget fornøyd med resultatet. Butikken har fått et mye åpnere inngangsparti og strømlinjeforme interiør, og der vi som jobber i l okalene har fått en bedre arbeidsdag og alle kundene finner seg bedre til rette. Det er lett å ta seg frem og finne de produkter man søker etter, sier Svanemsli. Butikken åpnet i ny drakt 1. mars.

– Vi har fått fantastisk gode tilbakemeldinger fra våre kunder, som er overveldet over endringene fra tegninger til ferdig resultat. Det har kanskje ikke vært de beste konjunkturer i markedet mens denne satsingen er gjort, men vi ser bare positivt på omprofileringen.

Vi har hatt en jevn og god flyt av kunder de siste månedene, sier Svanemsli, som er en av to man treffer i butikken. Den andre er Trude Bjerkelund. Totalt i selskapet er det rundt 18 ansatte i jobb, og bedrifter dekker hele regionen.

Nylig fikk Bademiljø Øyvind Lystad AS en stor kontrakt med Ørlandet flystasjon, som blir ny hovedflyplass for de nye jagerflyene F-35.

Kontrakten sikrer arbeid for mange av de ansatte i minst et år fremover.

– En kjærkommen og veldig viktig jobb for oss, sier butikksjefen. bruk fagfolk

Bademiljø Øyvind Lystad AS er en storaktør innen bad og sanitærarbeid i Kristiansund og omlandet. Svanemsli er ikke i tvil om sin anbefaling til alle som vil rehabilitere badet: Lei gode fagfolk med papirene i orden. Da slipper man store problemer etterpå ved skader og salg.

– Vi følger opp hver kunde nøye. Trygghet og tillit er viktig, sier Svanemsli. mye å spare

Han skulle gjerne ønsket seg litt mer dristighet når folk velger form og farve på badeinteriøret.

Det går mye i hvitt, grått og beige.

– Men jeg kan forstå det også. Bad er en stor investering som skal vare i 20-30 år fremover og da velger mange å være litt forsiktig. Vi gir gode råd til kundene ved valg av flis, plater og sanitærutstyr, og vi fører kun merker av topp kvalitet. Vi vektlegger også at det er stor kompetanse i alle ledd; rørlegger, flislegger og elektriker. Gode fagfolk gir sikkerhet for kundene våre.

 Butikksjef Åge Svanemsli og butikkekspeditør Trude Bjerkelund gir KBBL-medlemmer topp service ved kjøp av bad og sanitærutstyr.

Butikksjefen hos Bademiljø på Løkkemyra forteller at stadig flere medlemmer av KBBL benytter seg av butikkens tilbud, der de får gode rabatter og i tillegg bonus på kjøp.

– Boligbyggelaget er flink til å profilere medlemsfordelene. Mange er derfor svært bevisst på avtalen som KBBL har med oss, og med både rabatt og bonus på aktiverte Fordelskort er det mye penger å spare. Medlemskontigenten er innspart på et blunk! Bad er en stor investering og KBBL-kundene kan derfor regne med at de sparer en ganske stor sum på å bruke oss. badekar fortsatt populært

En del kunder tror at badekar er «ut». Det er ikke tilfelle, ifølge Svanemsli. Mange barnefamilier vil gjerne investere i badekar, som de får i mange ulike former, størrelser og prisklasser.

– Og det er flere damer enn menn som vil ha badekar, smiler han.

Når det gjelder dusj anbefaler han folk å kjøpe dusjkabinett hvis man er opptatt av ekstra trygghet mot vannskader. Det er sikrere enn å ha dusj rett på veggen. Det kan gå bra lenge, men blir det først svikt i membraen kan det oppstå store skader over tid.

– Men uansett valg; husk å sjekke alle avløp jevnlig. Ofte ligger disse under badekaret eller dusjkabinettet og kan bli glemt. Det er lite arbeid som skal til for å holde slukene åpne.

Bryr man seg ikke, går de før eller senere tett! ••

3% bonus, inntil 7% rabatt på timesats dagtid, inntil 15% rabatt på synlige produkter baderom og sanitærutstyr, 20% rabatt på rør og deler.

32

MED LEM SKO RT Jan Jo Med hansen lems n Gyld ig til: r: 1 8 5 0 2 4 03/1 8

Kort

nr: 5

05 6 00 3 70

Medlemsfordeler i KBBL 2016 Som medlem får du tilgang til en rekke gode medlemsfordeler. Det skal lønne seg å være medlem i KBBL! Medlemskortet må være aktivert for å få bonus og rabatt. Her er en oversikt over lokale medlemsfordeler. Se oversikt over alle dine fordeler på www.kbbl.no/fordel

atlanterhavsbadet

odin

malia

15% rabatt på enkeltbilletter og klippekort 20% rabatt på halvårs- og årskort

20% rabatt ved leie av alle våre personløftere og maskiner inkl. alt annet småutstyr i vår utleiepark.

18-25% rabatt på alle varer, for eksempel maling, tapet, gulv og annet nødvendig oppussingsutstyr

norsk gjenvinning

flisforum

norsk låsservice

Konstnadseffektive og miljøvennlige avfallsløsninger for KBBLs borettslag og medlemmer

20% rabatt på fliser og tilbehør 12% rabatt på timespriser

15% rabatt på mekaniske produkter og tjenester

neas

glassmester solbjør

jon sæter as

Jevnlig tilbud på strømavtaler med gode rabatter. Innenfor bredbånd får medlemmer rabatt på både etablering og bredbåndsrelaterte produkter.

15% rabatt på innramming, speil/interiørglass 20% rabatt på solskjerming inne/ute, balkonginnlassing 25% rabatt på isolerglass, vinduer og dører

10% rabatt på bygningsventiler, sentralstøvsugere, takstiger, snøfangere, pipeplattformer og garasjeporter 20% rabatt på ventilasjon, takrenner, nedløp, beslag og takhatter

dekkteam

sparebank 1 nordvest

nordmørskafeen

Min. 38% rabatt på lagerførte dekk og felg 10% rabatt på dekkhotell 10% rabatt på bilpleie

Gunstig bilfinansiering og 0,1% lavere rente enn bankens prisbok på nye boliglån. Søk elektronisk via www.kbbl.no/fordel.

10% rabatt på catering - kald mat 15% rabtt på catering - varm mat

kbbl eiendomsmegling

ole myren gartneri

20% rabatt på meglerprovisjon

10% rabatt på ordinære varer

Her får du også bonus: west elektro

bademiljø øyvind lystad

hth kjøkkenforum

10% rabatt på Elektromontør + svakstrøm *)

20% rabatt på Standardmateriell *) 15% rabatt: Belysning *)

Inntil 7% rabatt på timesats dagtid *) Inntil 15% rabatt på synlige produkter, baderom og sanitærutstyr *) Inntil 20% rabatt: Rør og deler *)

20% rabatt på HTH gruppe 1, 2, 3, 4 *) 15% rabatt på HTH gruppe 5, 6, 7 + Implast *) 10% rabatt på Spekva, Stein, Marbré, Ka, Skyvedører *)

*) Ytterligere 3% bonus med aktivert Fordelskort

*) Ytterligere 3% Bonus med aktivert Fordelskort

*) Ytterligere 2% bonus med aktivert Fordelskort

montér røsand 4% bonus* og rabatt

Alle rabatter gjelder på ordinære priser. * Bonus gjelder alle produkter/tjenester som leverandøren tilbyr, også kampanjer og produkter/tjenester som allerede er rabattert.

Bomagasinet

nr. 2, 2016 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

33

Superveteran i boligsamvirket:

Takket for seg i KBBL-styret Jesus ble født i en stall i Betlehem. Kristian Roksvåg kom til verden i en kjeller i Kristiansund, i august 1940, etter at tyskerne hadde bombet og invadert byen.

Den lille gutten vokste opp i en tid med bolignød som formet ham til en lysende innsats for KBBL, både i tre tilknyttede borettslag og i boligbyggelagets styre! ove rødal

Den 75 år gamle pensjonisten har ikke lagt inn årene for boligsamvirket. På KBBLs generalforsamling gikk han av som styremedlem etter 16 år fordi han følte at han hadde gjort sin innsats og at det var viktig å slippe yngre krefter til. Men fortsatt er han styremedlem i Solsvingen Borettslag.

34

goma - entusiast

– I det nye borettslaget på Goma ble jeg valgt til første leder, smiler han. Siden har han hatt enda en lederperiode, men også friperioder fra styret innimellom. I dag er han nestleder.

Man skulle tro at Roksvåg ikke hadde tid til annet enn arbeid og borettslagsarbeid i denne perioden. Men sannheten er at han var og er svært interessert i idrett og en nestor i dette

arbeidet på Gomalandet.

– Jeg ble sekretær i Goma IL allerede da jeg var 18-19 år, i styret satt jeg i over 22 år, og jeg trente lilleputtlaget og A-laget. Det mye tid gikk med til idrettsarbeid og administrasjon, men jeg hadde interessen i blodet, forteller han.

Roksvåg understreker at han er ekte gomalending. I dag bor han ikke så langt unna sitt barndomshjem. Han vokste opp i brakkene på Gomalandet som enebarn.

– Det er ikke mer enn 200 meter fra Milnbergan og Solsvingen og til der jeg ble født, smiler veteranen.

Yrkesmessig har bak seg en meget lang karriere i trygdeetaten, der han gikk av med pensjon i en alder av 71 år. En periode var han trygdesjef på Frei.

– Jeg hadde 52,5 år bak meg i etaten da jeg sluttet, og jobbet mye med pensjon og pensjonsberegninger.

I 1953-54 flyttet familien på tre til Bentnesveien Borettslag, der de trivdes godt.

– Far min skulle egentlig være med i styret, men hadde ikke så veldig lyst. Så han fikk i stedet meg til å overta plassen, bare 18 år gammel. Dette var i 1958, og min oppgave ble å være sekretær. Jeg ser ikke bort fra at jeg var byens yngste styremedlem den gang. Jeg satt i styret fram til 1963. Da giftet mine foreldre seg og flyttet til Innlandet Borettslag. Allerede på det første møtet der ble jeg valgt inn i styret som sekretær og satt i styret helt frem til vi flyttet til Solsvingen Borettslag da det stod ferdig i 1970, forteller han.

Kristian Roksvåg studerer boliger til salgs. Men noe kjøp blir det ikke nå, til det trives han for godt i Solsvingen Borettslag!

fellesskap

Han tror at arbeidet i trygdeetaten hadde stor

På generalforsamlingen i begynnelsen av juni gikk  Kristian Roksvåg av som styremedlem i KBBL, etter lang fartstid. Han har også bodd og deltatt i styrene i tre borettslag, og er i dag nestleder i Solsvingen Borettslag.

Her utenfor lokalene til KBBL i Langveien 16.

verdi for hans innsats for idretten og boligsamvirket. Han kunne å administrere, lese og sette seg inn i dokumenter og hadde god innsikt i regnskap. Alt sammen viktig for å sitte i et styre.

– Ellers hadde jeg stor sans for fellestanken og samarbeid, og det gjelder også i dag. I vårt borettslag bor det en del eldre damer, og dette tar vi hensyn til når laget arrangerer dugnader. Vi kan ikke forvente at alle makter å stille opp, sier Roksvåg, som stortrives i Solsvingen Borettslag sammen med kona. Alle kjenner hverandre, miljøet godt og utsikt og forhold aldeles utmerket!

Han sier at det var konas arbeid som lærer som gjorde de de valgte å flytte fra Innlandet og tilbake til Goma. Hun jobbet på Goma skole, og fikk med flyttingen til Solsvingen mye kortere arbeidsvei. Hun var ved skolen nesten 40 år før hun pensjonerte seg. Paret har ett barn sammen, og barnebarn. lengre periode enn planlagt

– Hvordan kom du med i styret for KBBL? – Jeg ble forespurt om å være med, tror det var i slutten av 90-tallet. Hadde ikke sett for meg at det skulle bli så lang tid. Slik gikk det ikke. Men ved årets generalforsamling var tiden inne for å takke for seg. Jeg har hatt gleden å være med i en periode i KBBL hvor det har vært en voldsom utvikling, og jeg vil gi administrerende direktør Vidar Solli mye av æren for dette. Han er en dynamisk leder som har fått til veldig mye i sin lederperiode og vært flink til å trekke inn gode medarbeidere. Selv har jeg hatt stor i interesse for å utvikle Skorpa som boligområde, og nå ser det endelig ut til

å løsne etter at bruproblemet er løst.

Roksvåg håper utbygging på øya vil føre til at den flotte badeplassen i Vallan blir tatt mer i bruk. I dag er det lite folk der. Men mange nye beboere på øya og lettere tilgjengelighet vil badeplassen komme mer til sin rett, mener han. Roksvåg er ikke i tvil om at Skorpa er stor nok både til å tåle en utbygging av boliger og fortsatt være et flott friområde.

Generelt har KBBL vært veldig flink til å skaffe seg fine tomteområder til sine prosjekter, ikke minst fordi lagets administrasjon har bygd opp gode relasjoner med byens entreprenører og boligutviklere. KBBL er i dag en viktig samfunnsaktør, fastslår han.

Bomagasinet

hyttekos

Når Roksvåg og kona skal lade batteriene drar de til hytta på Gussiås, like ved Osvatnet, hvor det er mye laks, røye og ørret å få på kroken.

– Vi er der mest på sommerstid og har mange bekjente der inne. Vi kjøpte tomt i 1978 og har aldri angret på at vi bygde oss hytte.

Han tror også at han og kona blir boende i Solsvingen Borettslag i mange år enda.

Riktignok er leiligheten på to etasjer, men helsen er god og det er ingen problemer med å komme seg opp og ned mellom etasjene.

– Her stortrives vi og blir nok så lenge det er praktisk mulig. For vi er da på Goma, smiler 75-åringen. ••

nr. 2, 2016 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

35

Utbyggingen av de nye eneboligene i Dragatoppen Borettslag, beliggende midt i indrefileten på Draget, går raskt fremover. Et nytt salg nylig har nå gjort at KBBL har bestemt seg for å bygge ut også de tre siste av i alt 8 boliger! ove rødal

Megler Rune Johansen i KBBL eiendomsmegling på den ene av balkongene med flott utsikt mot sentrum av Kristiansund.

Dragatoppen nærmer seg første innflytting – Se på denne utsikten, sier megler Rune Johansen i KBBL eiendomsmegling og kikker vestover fra den ene av balkongene som er i ferd med å bygges ferdig. I alt er fem råbygg allerede kommet opp i feltet.

– Går det som jeg håper er alle åtte boligene bygd før jul. De tre første kjøperne kan flytte inn allerede i september, den fjerde før jul. Kjøperen av bolig nr. 5 vil trolig være på plass i løpet av 1. kvartal neste år, sier Johansen. Han legger til at målsettingen er at hele prosjektet er fullført og innflyttet i løpet av 2017.

Boligene blir på 136 kvm. BRA, fordelt på to boligtyper, men selv om arealet er likt blir det to ulike utforminger på bygningskroppen.

– Arkitektonisk er det meget fine bygg. De fleste vil få panoramautsikt, ikke minst de i fremste rekke og det vil også bli utsikt mot vest og noen får også utsikt mot nord. Det er ingen tvil om at dette er det beste som er av tomter på Draget.

– Ikke bare er utsikten helt unik. Man er samtidig skjermet for byens støy og hektiske atmosfære. Fra Dragatoppen kan man nyte nærheten til natur og hav, den finnes rett utenfor stuedøra, forteller Johansen.

Boligene bygges over to plan og de to boligtypene har fått navnene Emilie og Nora.

– Begge har spennende og praktiske planløsninger som byr på det lille ekstra. Vindusplasseringen er tilpasset i forhold til hvilken tomt huset ligger på, med tanke på å få maksimal utsikt og gode lysforhold. Begge boligtypene har parkering i carport, og boligtypen Emilie har også sportsbod. ••

36

Arkitekten har lagt opp til flotte interiørløsninger.

Antall b oliger: 8 TIL SAL GS: 5

BOLIGTYPE 1: EMILIE Hovedetasje: Stue, kjøkken, ett soverom, bad, entre, garderobe. Sportsbod med utvendig adkomst. Underetasje: To soverom, stue, bod og bad.

Plantegning hovedetasje.

Boligene er i ferd med å reise seg på Dragatoppen.

I alt kommer det åtte eneboliger i det nye borettslaget.

UTEROMMET Boligene i Dragatoppen Borettslag får sydvendte og solrike balkonger med glassrekkverk. Her kan man nyte solen fra tidlig formiddag til den går ned i havet.

På Draget finnes ballbinge og flere lekeplasser, det er kort vei til barnehage og skole og i tillegg finnes flotte tur- og friområder i nærheten.

Plantegning hovedetasje.

BOLIGTYPE 2: NORA Hovedetasje: Gang/entre, stue, kjøkken, bad og teknisk/bod.

Underetasje: 3 soverom, hovedsoverom med walk-in-closet/bod), bad/ vaskerom, bod og gang.

Bomagasinet

nr. 2, 2016 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

37

Heisbølge i KBBL-lagene På 90-tallet installerte en del borettslag med blokkbebyggelse heis da Husbanken ga tilskudd på inntil 70 prosent. Det meste av pengene gikk til Hamar-lag som var svært aktive søkere. Svært få av de eldre blokkene tilknyttet Kristiansund Boligbyggelag har i dag heis, men nå er ting i ferd med å skje!

ove rødal

Prosjektleder Kåre Gjengstø ved teknisk avdeling i KBBL har jobbet med å få heis i flere lag etter at Husbanken kom med en ny offensiv der de betaler inntil halvparten for utredningskostnader og inntil 50 prosent av kostnadene ved selve byggingen av heis/heiser. Han regner med at arbeidet vil fortsette for fullt i året som kommer. heis i begge blokker ?

I alt seks KBBL-lag har gitt beskjed om at de er interessert å få igangsatt prosjektering som viser mulighetene. Blant dem er H. Brinchmannsvei Borettslag, som består av to blokker og der det ble installert heis i den ene

38

blokken på 90-tallet. Nå har Gjengstø kommet fram til at det er mulig å få til heis også i den andre blokken. I sin tid ble det konkludert med at det teknisk ikke var mulig.

I H. Brinchmannsvei har beboerne sett hvor godt heisprosjektet i ene blokken har fungert, og det har medført at det har flyttet eldre fra den heisfrie blokken til heisblokka. Nå kan det bli heis i begge blokkene, siden det er funnet gode tekniske løsninger.

– Det ser ut til at H. Brinchmannsvei Borettslag og Allanengen Borettslag ligger fremst i løypen for å få startet prosjekt, sier Gjengstø, som legger til at kravet for Husbank-støtte er at heisen dekker minst 6 leiligheter og blokken

går over tre etasjer eller mer. idedugnad

KBBL inviterte sine borettslag til en idedugnad rundt mulighetene til installering av heis den 27. oktober i fjor. Styremedlemmer fra flere lag møtte opp og mange ønsket å få utredet muligheten til å få heis i sine lag.

– Behovet for tilgjengelige boliger er stort og økende i Kristiansund. Kommunen er også svært positiv til tiltaket med å gjøre flere leiligheter i borettslagene mer tilgjengelige, sier Gjengstø. Mange eldre og uføre må flytte fra blokker uten heis fordi tilkomsten til leiligheten blir for vanskelig. Heis vil gjøre at de kan bo

Prosjektleder Kåre Gjengstø i KBBL foran blokkene i H. Brinchmannsvei Borettslag.

Den lengst borte har heis i dag, den nærmeste kan få det etter at det er funnet gode tekniske muligheter for heis her også. På 90-tallet var konklusjonen at det ikke var mulig med heis i denne blokka.

mye lenger hjemme. gode muligheter

– Etter flere runder, samt befaring ute i lagene, ser vi at flere av borettselskapene våre har bygningsmessige muligheter til å få til gode løsninger. Etter egne møter med hvert enkelt styre i de borettslagene som har vist interesse, er det nå seks lag som har valgt å inngå avtale med oss om prosjektering av heis, der forutsetningen er at Husbanken dekker inntil halvparten av kostnaden, forteller Gjengstø.

De seks lagene er Skolegata 12, Nedre Enggate 13 Borettslag, H. Brinchmannsvei Borettslag, Grindalsenga Borettslag, sameiet Freiveien 79

og Allanengen Borettslag.

– I alt vil det være snakk om 18 heiser totalt og 200 leiligheter blir berørt, sier han.

Han gir uttrykk for at han er veldig fornøyd med respons og interesse fra lagenes side. pilotprosjekt

I dag krever lovverket at alle nye blokker må ha heis, men slik var det ikke tidligere og dermed er det mange eldre blokker som er lite egnet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

– Det er mange ulike tekniske valg som er aktuelle, der noen heiser kan installeres i trappeløp, andre må bygges utvendig. Vi foretar en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle, sier

Bomagasinet

Gjengstø.

– Kristiansund kommune ser på dette som et viktig pilotprosjekt for å dra i gang heisprosjekt i flere av boligselskapene, og selv mener vi det er et stort og viktig samfunnsansvar for et boligbyggelag.

KBBL har valgt å tilby lagene en svært lav prosjekteringskostnad på 63.000 kroner inkludert mva. Dette inkluderer også arkitektbistand. Det vil bli søkt om 50 prosent støtte og en slik støtte vil være en forutsetning for videre arbeid med heisprosjektene, ifølge Gjengstø. Han regner med at saken etter hvert kommer opp i ekstraordinære generalforsamlinger i lagene. ••

nr. 2, 2016 medlemsblad for kristiansund boligbyggelag

39

Puss opp med MALIA! Nå også på facebook : facebook.com/MaliaKristiansund

SPAR PENG

ER!

MEDLEMSKORT

Jan Johansen 024 Medlemsnr: 185 8 Gyldig til: 03/1

370 Kortnr: 505 600

«Byens største utvalg i parkettgulv, laminatgulv, vinylgulv med mer. Og med KBBLs medlemskort, så sparer du masse penger hos MALIA»

– Inntil 25% rabatt for KBBL medlemmer.

Åpent: Mandag-Fredag 9-18 Lørdag 9-15

MALIA Kristiansund

Arnulf Øverlandsgt 14 Tlf: 71 67 25 40

Hos oss får du alt du trenger av maling, interiør og verktøy! Besøk oss på Storkaia.