Våre ville venner

Tjernshaugen_Våre ville venner_materie.indd 1

2026-06-01 09:37

A

ND

S REA

TJER NS HA

UG

EN

k

Tjernshaugen_Våre ville venner_materie.indd 3

venner

tm

ed d

y r e ne s om l ev e

r

ub

Bli

j en

or

e ll i v vår e

r de

d

2026-06-01 09:37

© 2026 Kagge Forlag AS Omslagsdesign og layout: Gisle Vagstein Omslagsillustrasjoner: Dgwildlife/iStock (ekorn), Brezina/iStock (grevling), CreativeNature_nl/iStock (flaggermus), Ibrahim Kavus/iStock (sommerfugl, baksiden), Tomasz Śmigla/iStock (due), Olga Krowicka/iStock (frosk) og Andreas Tjernshaugen (resten) Mange foto inni boka er tatt av Andreas Tjernshaugen, og noen er tatt av andre, se side 112 for krediteringer Alle tegninger av Andreas og hunden Topsy: Andreas K. Iversen Alle tegninger av hvordan bygge dyreboliger: Petter Gramnæs Tjernshaugen Papir: Amber Graphic 140 g Boka er satt med Mercury Text G1 13/17,5 Repro: JK Morris Trykk og innbinding: Print Best, Estland ISBN: 978-82-489-4158-3

Kagge Forlag AS Akersgata 45 0158 Oslo www.kagge.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som innmating eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Tjernshaugen_Våre ville venner_materie.indd 4

2026-06-01 12:18

Innhold VILLE NABOER

6

FUGLER Skjære Meiser Vinterfugler Trekkfugler Duer Måker Kanskje de blir, kanskje de drar …

9 13 17 20 24 27 30

PATTEDYR Ekorn Mus Rødrev Grevling Piggsvin Flaggermus Rådyr

34 38 43 46 48 51 55

AMFIBIER OG REPTILER Frosk og padde Slanger og øgler

58 63

INSEKTER Insekter Neslesommerfugl Flere sommerfugler Ikke legg deg!

Gresshopper Humler og honningbier Bier som lever alene Maur Stikkevepser Andre vepser Blomsterfluer Mygg Biller

73 74 78 80 82 84 88 91 94 96 98 100 102

BYGG SELV!

104

FINN UT MER Er alt som står i denne boka sant?

Bøker Bildeliste

109 110 112

SMÅKRYP Virveldyr og virvelløse dyr 66 Snegler 68 Edderkopper 71

Tjernshaugen_Våre ville venner_materie.indd 5

2026-06-01 09:37

Naboene dine ER HELT VILLE! DA MENER JEG IKKE MENNESKENE. Jeg tenker på naboene med

pels og fire bein som bor ute hele året og går akkurat hvor de vil, som for eksempel ekorn. Og så tenker jeg på de naboene som har fjær og nebb og vinger de kan fly med. Ja, og dessuten tenker jeg på de små naboene som har seks bein og sommerfuglvinger, og de som har enda flere bein, og de som ikke har noen bein i det hele tatt. Altså alle de forskjellige ville dyrene.

Jeg har skrevet denne boka for å hjelpe deg å bli bedre kjent med de ville naboene dine. Samme hvor du bor, kan jeg love deg at det er mange morsomme dyr å se i nabolaget. Ser du ingen når du titter ut av vinduet, eller rett utenfor døra? Gå dit hvor det er gress, busker eller trær, og hold øynene åpne. Eller se etter oppe på takene og høyt mot himmelen.

I boka finner du også mange tips om ting det kan være gøy å gjøre. For eksempel kan du bygge hus til fugler, ekorn eller bier og se om de vil komme og bo der. Eller du kan løfte på en stein for å se hvilke småkryp som bor under den.

Bla til neste side, så starter vi!

Hilsen Andreas

6

Tjernshaugen_Våre ville venner_materie.indd 6

2026-06-01 09:37

Tjernshaugen_Våre ville venner_materie.indd 7

2026-06-01 09:37

8

Tjernshaugen_Våre ville venner_materie.indd 8

2026-06-01 09:37

Skjære SKJÆRER TRIVES DER DET BOR MENNESKER. De lever nesten

alltid nær folk. Likevel er de litt skvetne. Hvis du vil komme tett innpå en skjære, bør du late som du er opptatt med noe annet!

Da bryr den seg kanskje ikke om deg. Hvis skjæra merker at du stirrer på den, blir den ofte urolig og flyr sin vei.

Dette er veldig intelligente fugler. Skjærene forstår mye, og de er gode til å lære seg nye ting. Det trenger de, fordi skjærer spiser alt mulig. De må lære seg å finne mat på mange forskjellige måter.

Sitt eget sted Om våren bygger skjærene reir og får egg og unger. Da vil de ha sitt eget område der andre skjærer ikke får komme. Et slikt område kalles et revir. En hunnskjære og en hannskjære har reviret sammen. De sitter mye i tretoppene og på andre høye steder. Det er for at andre skjærer skal se at reviret er opptatt.

Har du hørt at skjærene lager en skurrende lyd? Noen sier at de «skvatrer». Skjærene skvatrer for å si fra til hverandre om at de ser noe de ikke liker. Det kan være et farlig dyr som en stor fugl eller en katt. Eller det kan være fremmede skjærer som kommer inn på reviret deres.

Tjernshaugen_Våre ville venner_materie.indd 9

2026-06-01 09:37

Noen av skjærene har ikke noe eget revir. De samler seg ofte i en flokk av hjemløse skjærer. Av og til prøver en hunnskjære og en hannskjære å flytte inn på noen andres revir. De får med seg hele flokken sin for å hjelpe til. Skjærene som har revir i nærheten, kommer også og blir med på krangelen. Da lager skjærene en masse sinte lyder. De jager hverandre, og noen slåss kanskje på ordentlig.

Reir Hvis skjærene flyr med kvister i nebbet, kan du være sikker. De bygger reir. Skjærereir er digre byggverk av kvister med gulv, vegger og tak. Der inne lager de en fin, myk seng til eggene.

Moren legger ett egg om dagen. Som regel blir det rundt sju egg før hun er ferdig. Så må hun ligge på eggene og holde dem varme i tre uker, hele natta og hele dagen. Det kalles å ruge. Skjærefaren henter mat til henne mens hun ruger.

Ungene kommer som oftest ut av egget en gang i mai. Da er de nakne og blinde. Foreldrene henter mat til dem, og skjæreungene vokser fort. Snart har de fjær og er klare til å fly selv. I starten følger de etter foreldrene og får mat av dem. Så lærer de å finne mat selv. Mot slutten av sommeren flytter de fra foreldrene, men de drar ikke så langt. Som regel slår de seg ned et sted i nærheten.

Du kan se skjærene hele året. De flyr ikke vekk fra Norge om høsten, slik mange andre fugler gjør.

Skjæreegg.

10

Tjernshaugen_Våre ville venner_materie.indd 10

2026-06-01 09:37

H

RE Ø J G G E J VA KAN

?

etter ut

s d! Hvis du d vann, a b e l g u f t l me Lag e

stor skå r e . l l e e k og bader e n e en kruk r æ j k kanskje s kommer

ærereir?

til et skj klatre opp

er r der. Ett o b e n e r æ t mens skj egg, er de Nei, ikke e g g e l å t begyn i reiret. r e at de har l g u f e forstyrr forbudt å

Kan jeg

n skjære? kjærer e e g n a f g e s Kan j v å fange r ikke lo Nei, det e er. ville fugl e r d n a r elle

Kråkefugler Skjære er en type kråkefugl. En annen kråkefugl som er vanlig over hele Norge, heter kråke. Det finnes enda flere kråkefugler forskjellige steder i Norge: ravn, kaie, nøtteskrike, lavskrike, kornkråke og nøttekråke.

Felles for kråkefuglene er at de er veldig intelligente fugler. De er noen Kråke. smartinger, altså!

11

Tjernshaugen_Våre ville venner_materie.indd 11

2026-06-01 09:37