Frank Aarebrot: USA på 200 sider

Fr ank Aa rebrot

usa pĂĽ 200 sider Amerikansk politikk fra George Washington til Hillary Clinton og Donald Trump Skrevet i samarbeid med Olav Garvik

© 2016 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng Vagstein | DeTuria Design Omslagsfoto: Mount Rushmore: National Park Service Image Gallery.

Abraham Lincoln: Moore, Frank, ed. Portrait Gallery of the War. New York: D. Van Nostrand, 1865.

Hillary Clinton og Donald Trump: Gage Skidmore.

Frank Aarebrot: Thomas Hellum/NRK Kart s. 46: Line Monrad-Hansen Papir: Arctic Volume White, 130 g Boka er satt med Sabon 11/15,5 Trykk og innbinding: Livonia Print | Latvia ISBN: 978-82-489-1945-2 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Forlaget har forsøkt å innhente tillatelse fra alle rettighetshavere til bildene som er brukt i boka. Hvis vi ikke har klart å finne alle, ber vi rettighetshaveren om å ta kontakt med forlaget.

INNHO L D Forord 7 1. Det engelske Amerika

11 2. Usa blir til

27 3. Sentralmakt og delstatsmakt

49 4. Borgerkrig

65 5. Landnåm og teknologi

79 6. Politiske hegemonier

93 7. Amerikansk populisme

105 8. Skiftende koalisjoner

117 9. Media og synlige skjeggstubber 131 10. Heksejakt og nytt fiendebilde

141 11. Den amerikanske idyll

153 12. Å møte seg selv i døren

165 13. Besværlig utenrikspolitikk

177 14. Forklaring på det absurde

189 15. Presidenter og visepresidenter i USA

199 Bilderegister

202

«Det store amerikanske demokratiske eksperimentet er tross alt en altfor stor verdenshistorisk begivenhet til at vi her på våre kanter bare skal rynke på nesen av det.»

F O RORD Vi nordmenn betrakter vel ofte litt storøyd og forbauset våre amerikanske venner når de går til valg. Begrepet «amerikansk valgkamp» har sjelden noen positiv klang i norske ører. Mange forbinder den med negativ tv-reklame, skitne triks og en overdreven patriotisk retorikk, der heller ikke Gud slipper unna som støttespiller for begge kandidater.

Nå skal det riktignok sies at den valgkampen som fant sted under skrivingen av denne boken, kanskje mer enn noen gang har bidratt til å styrke våre fordommer.

Men disse aspektene ved det amerikanske demokratiet er langt fra hele bildet. Vi europeere evner ofte ikke å ta til oss det faktum at det amerikanske politiske system har overlevd i mer enn 200 år. De amerikanske grunnlovsfedrene og de første presidentene i dette landet bygget en grunnvoll for demokratiet som har tålt tidens tann mer enn i noe europeisk land, med mulig unntak av Storbritannia. Det finnes nemlig ingen statskuppliknende episode i den amerikanske politiske historie som kan sammenliknes med den dyptgripende revolusjonen Johan Sverdrup gjennomførte med hensyn til vår egen grunnlov da han banet vei for parlamentarismen i 1884. Grunnlovskonstruksjonen på Eidsvoll viste seg altså å være skjørere enn den som i sin tid ble vedtatt i Philadelphia.

Likevel fortoner mye av det som skjer i amerikansk politikk seg

7

som relativt absurd, sett med norske øyne. Denne boken er ment som et bidrag til å forstå hvorfor amerikansk politikk er blitt som den er, ved at den tar for seg den lange historien om landets utvikling. Men dette er ikke en allmenn fremstilling av USAs historie og samfunnsutvikling. Boken er snarere et forsøk på å fremheve visse historiske særtrekk som forhåpentlig kan bidra til å gi leserne et bedre innblikk i hvordan amerikanerne tenker om politikk, og hvordan de reagerer på politiske utspill. For å forstå dette må vi trekke fram sider ved den geografiske, økonomiske og politiske historie som har relevans for forståelsen av dagens politiske system.

Dette er formålet, verken mer eller mindre.

Boken er stort sett bygget opp kronologisk, men hvert kapittel har også et tematisk formål, og belysningen av temaene vil kunne strekkes både fremover og bakover i tid med hensyn til den spesifikke tidsepoken der fenomenet omtales. Denne boken er blitt til som en del av forarbeidet til en lengre forelesning i NRK2 28. oktober 2016, og som er tilgjengelig på NRKs nettsider.

Det er altså mitt håp at boken skal bidra til økt forståelse av det amerikanske demokratiet. Veien fra fordom til fordømmelse er så altfor kort. Det store amerikanske demokratiske eksperimentet er tross alt en altfor stor verdenshistorisk begivenhet til at vi her på våre kanter bare skal rynke på nesen av det, selv om vi naturlig

8

nok også bør opprettholde en viss kritisk distanse.

Jeg vil rette en stor takk til Olav Garvik og redaktør Marius Fossøy Mohaugen i Kagge Forlag for all hjelp og støtte under arbeidet med manuskriptet.

Bergen, august 2016 Frank Aarebrot

«Hans idé var å tømme de britiske fattighusene for gjeldsofre og selge dem til Georgia, for så å lære dem opp til å livnære seg som solide bønder.»

10

1 DE T E NGE LS K E AME RIKA Amerikansk politikk begynte som en forlengelse av europeisk politikk i religionskrigenes århundre, det vil si på 1600-tallet. Den nye verden var blitt oppdaget 100 år tidligere, og kystene var blitt grundig beskrevet av den italienske sjøfareren Amerigo Vespucci, som ga verdensdelen sitt navn.

Det landområdet som senere skulle bli USA, var imidlertid av liten interesse for de tidlige oppdagelsesreisende. De var nemlig på jakt etter en rask handelssjøvei til Asias rikdommer, og da dette ikke lyktes, prioriterte de områdene rundt ekvator. Der ble det i hvert fall dyrket eksotiske vekster på store plantasjer som ga høy pris på det europeiske markedet.

Kaffe, tobakk og fargestoffet indigo var dyrebare handelsvarer, og de europeiske maktene var langt mer opptatt av sine besittelser på øyene i Karibia enn av den skogkledde nordamerikanske kyststripen, som til forveksling liknet på deres egen verdensdel.

Karakteristisk for denne tidlige perioden var sjøfareren Henry Hudson, som har gitt navnet til Hudsonelven som renner gjennom New York. På oppdrag fra Det britiske Østindiske kompani prøvde han i 1610 å finne en nordlig farled forbi Amerika til Asias rikdommer gjennom Nordvestpassasjen. Han lyktes ikke, og endte sitt liv i den bukten som i dag kalles Hudson Bay, etter at mannskapet gjorde mytteri.

11

Noen år tidligere, i 1607, hadde han seilt av gårde på oppdrag fra Det nederlandske ostindiske kompani for å finne sjøveien til India. Også den gangen mislyktes han, og valgte deretter å seile sørover langs den nordamerikanske kysten til øya Manhattan og videre opp Hudsonelven så langt som til der delstaten New Yorks hovedstad Albany i dag ligger.

Tidlig på 1600-tallet oppdaget pelsjegere noe i de nordamerikanske skogene som kunne ha verdi på det europeiske markedet – beverskinn. Pelsen til beveren hadde den viktige egenskapen at den var naturlig vannavstøtende og derfor meget etterspurt blant europeiske hattemakere, noe som hadde resultert i at beveren langt på vei var blitt utryddet i Europa. I den nye verden, derimot, fantes den i store mengder langs bekker og bekkefar. Franske, nederlandske og sågar svenske pelsjegere oppdaget her muligheten for å få et godt utkomme.

Men likevel: I forhold til Karibia og Sør-Amerika var NordAmerika bare å regne som en ubetydelig biscene.

DE FØRSTE KOLONISTENE

Det var den overopphetede politikken i religionskrigenes kjølvann som dannet grunnlaget for de første kolonistene som brakte med seg kvinner og barn til den nye verden.

Historien om amerikansk politikk starter som nevnt rundt 1600-tallet. Vi må da tilbake til et Amerika som eksisterte før det var noe som het USA. En del av Amerika var kort sagt engelsk.

Det var et kontinent der engelske kolonier gjorde seg sterkt gjeldende. Derfor er det interessant å gå nærmere inn på hvordan demokratiet i de engelske koloniene utviklet seg.

De britiske koloniene i det nordlige Amerika var omgitt av fiender. Så sent som i 1750 var faktisk det britiske koloni-territoriet mindre enn både det franske og det spanske i Nord-Amerika.

12

S PA N S K , F RA NSK OG B R IT ISK N O R D - A M ER IK A 1 7 5 0

STORBRITANNIA FRANKRIKE SPANIA

13

Ser vi nærmere på det området som senere skulle bli USA, er det naturlig å dele koloniene inn i tre grupper, der hver av dem har sin unike politiske og økonomiske forhistorie.

I nord kalles området den dag i dag for New England. Dette ble tatt i bruk av engelske dissidenter og fiskere som etablerte små, selvstyrte landsbyer i denne delen av landet. Det var først etter at disse landsbyene viste seg å være livskraftige at engelske myndigheter begynte å interessere seg for dem. Området ble da inndelt i engelske provinser som fikk sine charters – det vil si kongelige forordninger som spesifiserte det enkelte områdets rettigheter og plikter overfor Kronen.

New Hampshire var for eksempel blitt til ved at engelske fiskere etablerte seg langs kysten der i 1623, men ble ikke definert som en provinsial koloni før ved kongelig charter i 1692. Samme året fikk Massachusetts Bay-kolonien sitt kongelige charter, og da som en samling av alle de opprinnelige, puritanske kolonisamfunnene som hadde begynt å etablere seg der etter at skipet «Mayflower» ankom Plymouth Rock i 1620.

Rhode Island og Providence Plantation fikk kongelig charter i 1663, men var blitt etablert i 1636 av dissidenter som puritanerne i Massachusetts hadde utvist fra sitt område, og i 1637 slo også grupper av baptister seg ned her. Dette charteret var det første som inneholdt paragrafer om religiøs toleranse.

Connecticut-kolonien fikk kongelig charter i 1662, men allerede i 1636 var den etablert som bosetning av puritanere.

Den andre gruppen av engelske koloniale provinser kan vi kalle «midtkoloniene». De besto av New York, New Jersey, Pennsylvania og Delaware, og hadde det til felles at de ble engelske etter først å ha vært kolonisert av mennesker fra andre europeiske makter, for så å bli overført til den engelske tronen. Det skjedde ikke som følge av erobringskrig i Amerika, men som krigsbytte når engelskmennene hadde seiret over sine motstandere i Europa.

14

Peter Stuyvesant (1612–1672) var den mest kjente guvernøren i de nederlandske koloniene.

Nederlenderne hadde for eksempel etablert sitt Niew Nederland allerede i 1614, altså før de første engelskmennene ankom Massachusetts. Men i 1664 ble Niew Nederland overført til England etter at nederlenderne hadde tapt en krig på det europeiske kontinentet.

Dermed fikk både New York og New Jersey sine kongelige charter som kronkolonier direkte under kongen. Det samme var tilfellet med Delaware, som hadde vært kolonisert av nederlenderne i 1629, hadde vært svensk koloni i perioden 1638–55, for deretter på ny å bli nederlandsk i årene 1655–64.

15

nnla kolonien William Penn (1644–1718) gru fristat. sk itan pur Pennsylvania som en

Etter nederlendernes krigsnederlag kom Delaware under engelsk kontroll, men engelskmennene visste ikke hva de skulle gjøre med dette vesle landområdet, og så vel Pennsylvania som Maryland og New York har oppigjennom kolonihistorien blitt satt til å styre over området.

KOLONIER SOM FAMILIEPROSJEKT

Pennsylvania på sin side har en ganske spesiell historie. Denne kolonien var den eneste som ble etablert direkte ved kongelig charter i 1681. Området ble gitt som eiendom av kong Charles II til kvekeren William Penn og hans familie. Den dypt religiøse Penn så det som sin oppgave å skape et religiøst fristed for alle de forskjellige religiøse sektene og retningene innen protestantismen 16

som hadde oppstått i kjølvannet av religionskrigene. Derfor kan vi den dag i dag finne områder med grupper av for eksempel amisher, anabaptister eller herrnhutere. Og ser vi på kartet over Pennsylvania, vil vi legge merke til at de fleste småbyene bærer navn som Sidon og Gosen.

William Penns koloni var altså et familieprosjekt. Den fikk riktignok en folkevalgt forsamling, men det var Penn-familien som hadde endelig beslutningsmyndighet. For å bevare kolonien som et fristed hører det også med til historien at Penn selv måtte tilbringe mesteparten av sin tid ved det engelske hoff, rett og slett for å sikre familiens kontroll over landområdet mot andre som prøvde å overtale kongen til å frata dem charteret.

PLANTASJEKOLONIENE

Den tredje gruppen av engelske koloniale provinser var sørkoloniene – Maryland, Virginia, Nord- og Sør-Carolina og Georgia.

I dette området spilte nok økonomi en viktigere rolle enn religion.

Det skyldtes ikke minst klimaet og jordsmonnet, som gjorde disse koloniene ekstra verdifulle i den forstand at det her var mulig å anlegge plantasjer der man kunne dyrke eksotiske vekster som hadde høy markedsverdi i England.

Selve dronningen blant sørkoloniene var Virginia, oppkalt som den var etter den store dronning Elizabeth – jomfrudronningen (The Virgin Queen). Det var her de første engelskmennene slo seg ned da de kom til Nord-Amerika. Allerede i 1607 ble Jamestown etablert som koloni, oppkalt etter den nye kongen av Stuartætten, James I. Så langt tilbake som i 1619 ble det skapt en egen folkevalgt forsamling i Virginia – The House of Burgesses, som ga lover og der guvernøren måtte styre i samspill med de folkevalgte. Og fra 1624 ble Virginia kronkoloni.

17

Kolonien Virginia ble oppkalt etter jomfrudronningen (The Virgin Queen) Elizabeth I (1533–1603).

Dette vil med andre ord si at allerede året før de første puritanerne landet i Massachusetts, hadde kolonien Virginia etablert en demokratisk forsamling og vedtatt en konstitusjon.

De som bosatte seg i denne kolonien, var i hovedsak velstående engelskmenn som hadde kapital og kunnskap om å drive en plantasjeøkonomi. De kom fra den klassen av lavadel og selveiende bønder som i England kalles «squires».

18