Sy med Ingrid og Ingrid

MÅLSKJEMA STØRRELSE

XS

S

M

L

XL

XXL

BRYST

81

85

93

99

109

117

MIDJE

68

72

80

88

96

104

HOFTE

91

95

103

111

119

127

SKRITTLENGDE

82

82

82

82

82

82

Symed Ingrid Bergtun og Ingrid Vik Lysne

INGRID & INGRID

Litt om plaggene i boka INGRIDBUKSA Det kan være vanskelig å finne den perfekte buksa i butikken. I dette kapitlet viser vi hvordan du kan lage den selv og tilpasse til din egen kropp. Vi har oppskrift på fire forskjellige bukser: bukser med rette bein, slengbukser, kulott og cargobukser.

OVERDELER I dette kapitlet finner du alt fra enkle T-skjorter til topper og gensere med rund hals, hette eller krage. I noen av oppskriftene følger du et mønster til punkt og prikke, i andre viser vi deg hvordan du gjør tilpasninger, slik at vanlige ermer for eksempel kan bli til puffermer.

KJOLER I dette kapitlet finner du oppskrift på skjortekjole, kjoler med rynker, og kjoler med lange og korte ermer. Kjolene kan sys til både sommer og vinter, avhengig av hva slags stoff du velger.

I tillegg viser vi deg hvordan du syr en festdrakt, og hvordan du kan gjøre om en kjole du har fra før til en ballkjole.

INGRIDJAKKA Alle jakkene i boka er laget med utgangspunkt i samme mønster: Ingridjakka. Hvis du syr den av et pledd, får du en super høstjakke. I vanntett stoff viser vi deg hvordan du kan lage regnjakke, og hvis du har en gammel dyne liggende, kan du lage deg en digg boblejakke!

SKJØRT OG SHORTS I dette kapitlet finner du to ulike shortser, snekkerskjørt, sommerskjørt og skjørt som passer i kaldere vær. Alle skjørtene sys med utgangspunkt i egne mål, slik at de blir perfekt tilpasset din kropp.

JUMPSUIT I dette kapitlet lærer du hvordan du kan sy en jumpsuit fra scratch, lage en jumpsuit av en kjole og å sy en joggedress.

Disse kan bli pyntede plagg, eller behaglige chilleklær.

RESTER I dette kapitlet har vi samlet noen oppskrifter som passer perfekt til stoffrester. Noen krever små biter, andre litt større. Her kan du sy scrunchies, sminkepads, bøttehatt og caps.

VESKER I dette kapitlet finner du oppskrift på veske, totebag, pengepung og rumpetaske som kan være fine tilbehør til de andre plaggene i boka.

REDESIGN OG REPARASJON I dette kapitlet kan du lære enkle metoder for å redesigne og reparere plagg. Har du for eksempel fått et hull i en topp, kan du brodere over eller lappe og pynte med perler. Å redesigne er ofte enklere enn å sy fra scratch, siden man kan beholde mange av detaljene i plagget.

INGRIDSKJORTA Denne skjorta passer fint til både herre og dame. Den er rett i fasongen og kan forkortes eller forlenges etter behov. Den kan sys i bomull for et tradisjonelt uttrykk, eller tynnere stoffer hvis man ønsker en lettere skjorte. Den kan også brukes som jakke hvis du syr den i tykke, faste stoffer.

Innhold VÅRE SYHISTORIER 9

HVORDAN BRUKE DENNE BOKA 10 Hvor mye stoff trenger jeg? 10 Hvordan bruke mønstrene i boka 11 Hvordan tilpasse mønsteret til deg 12 Ordforklaringer 14

GJENBRUKSTEKSTILER 15 Hvorfor sy gjenbruk 15 Å sy i gjenbrukstekstiler 16 Hvordan få tak i gjenbrukstekstiler 17

INGRIDBUKSA 19 Slengbukse 20 Rett bukse 24 Kulotter 25 Synlig glidelås 26 Cargobukse 28

OVERDELER 31 Genser 32 T-skjorte 35 Sporty genser 38 Med krage 39 Med hette 42 Genser med puffermer og rynker i halsen 44 Topp med utringning og rysjer 49

INGRIDSKJORTA 55 Ullskjorte 56 Faux skinn 62 Gardin 63 Brodert duk 64 Ingridskjorta med puffermer 65

KJOLER 69 Kjole med ballongermer 70 Etasjekjole med rynker 75 Skjortekjole 81 Kjole med volanger på skuldrene 86 Kjole med rynkekappe 91 Maksikjole 97 Festdrakt 103 Ballkjole 111

INGRIDJAKKA 115 Teppejakke 117 Regnjakke 120 Boblejakke 125

JUMPSUIT 133 Jumpsuit 134 Jumpsuit av kjole 141 Joggedress 145

SKJØRT OG SHORTS 153 Maksiskjørt 154 Skjørt med strikk i livet 157 Olaskjørt av jeans 159 Skjørt med rysj 161 Snekkerskjørt 165 Shorts 169 Shorts med runde kanter og pyntebånd 175

RESTER 191 Caps 193 Bøttehatt 197 Scrunchie 199 Sminkepads 203

VESKER 205 Pengepung 206 Veske 209 Totebag 213 Rumpetaske 217

TEKNIKKER 226 Innsnitt og legg 227 Rynker 228 Skråbånd 230 Knytebelte 232

TESTSYERNE VÅRE 234 REDESIGN OG REPARASJON 177 Fra drakt til dressjakke og bukse 178 Fra 80-tallsdrakt til kjole 181 Topp med knyting 182 Genser med snøring 184 Reparasjon med broderi 186 Reparasjon med perler 188 Hull i jeans 189

Våre syhistorier Tanken med denne boka er å vise at det ikke bare er mulig å lage sine egne klær, men at det også er enkelt og morsomt, og ikke minst bærekraftig. Man trenger ikke en masse fancy utstyr eller utdannelse for å begynne å sy. Så lenge du har en symaskin, er det bare å sette i gang. Den beste måten å lære å sy på er å prøve og feile. Og tips numero uno for å skjønne hvordan klær er satt sammen, er å ta en kikk på sømmene i dine egne plagg.

Vi er begge selvlærte, men har lært oss å sy på ulike måter. Ingrid B begynte å sy for bare fire år siden. Hun ble utrolig inspirert av å oppdage at en selv kan lage like fine plagg som dem man finner i butikken. I begynnelsen fulgte hun mønster steg for steg og googlet hvert ord, og etter hvert som hun fikk større forståelse for faget, begynte hun å teste egne ideer og ta utgangspunkt i plagg hun hadde i skapet for å lage nye.

Ingrid VL begynte å sy da hun var ti år. Hun sydde bamser og redesignet klærne sine. For henne lå gleden i å designe og finne ut av alt selv. Hun ville ha full kreativ frihet, og fulgte aldri oppskrifter. Det tok lang tid å bli god når hun skulle finne ut av alt selv, men samtidig ble hun ekstra flink til å tenke utenfor boksen, finne nye løsninger og gjøre om egne ideer til plagg.

Ingrid B ville lære å sy for å kunne lage plagg som var like fine som dem i butikken. Ingrid VL begynte å sy for å kunne lage plagg hun ikke fant i butikken. Vi håper du som leser denne boka, vil bli like glad i å sy som oss. Lykke til! @ingridviklysne

@ingridbergtun

9

Hvordan bruke denne boka Målet er at denne boka skal være så enkel at nybegynnere vil forstå oppskriftene, men samtidig så inspirerende og lærerik at også de som har sydd i alle år, vil ha glede av den. Noen av oppskriftene er vanskeligere enn andre. Vi anbefaler derfor å se over fremgangsmåten før du begynner, slik at du får oversikt over hva som skal gjøres, og ser om vanskelighetsgraden kan passe for deg.

I noen oppskrifter klipper du ut delene etter mønster, i andre konstruerer du delene selv ut fra egne mål. I en del av oppskriftene brukes mønstrene som utgangspunkt for andre plagg; for eksempel brukes bukse- og gensermønsteret også til å lage en jumpsuit.

Vi syr alle litt forskjellig og utvikler våre egne metoder etter hvert som vi lærer. Det er mange veier til ferdig plagg, og vi vil at du skal føle deg fri til å gjøre ting på din måte.

Vi to syr også litt ulikt, så underveis vil du se at noen ting varierer. Ingrid VL liker for

eksempel å sy sikksakk eller overlocke alle delene først, mens Ingrid B liker å gjøre dette underveis. Det er mange teknikker som går igjen i forskjellige oppskrifter. Nærmere forklaringer av disse teknikkene har vi samlet i et eget kapittel.

Noen steg i fremgangsmåten har vi ikke skrevet fullt ut, da dette er steg man gjør hele tiden, for eksempel å sette knappenåler før man syr en søm, og å presse sømrommene fra hverandre etter hvert som man syr.

Vi blir hele tiden inspirert og lærer en masse gjennom sosiale medier. Derfor har vi opprettet Facebook-gruppen Sy med Ingrid og Ingrid, hvor du kan stille spørsmål angående oppskrifter, dele bilder og se hvordan andre har sydd plagg fra denne boka. På Instagram har vi laget hashtaggen #symedingridogingrid med samme formål.

Vi er så spente på å se hva dere lager av oppskriftene!

sy med ingrid og ingrid

HVOR MYE STOFF TRENGER JEG?

10

Når man syr av gjenbrukstekstiler kan man ikke velge selv hvor mye stoff man har til rådighet. Man må ofte tilpasse plagget til stoffet, for eksempel ved å gjøre en skjorte litt kortere, eller ha litt færre rynker i en kjole.

Derfor har vi ikke skrevet antall meter stoff du trenger til hver oppskrift. For å finne ut om du har nok stoff, legger du alle mønster-

delene på stoffet. Husk at noen mønsterdeler skal klippes flere ganger. Mønsterplassering og klipping er et lite puslespill, som vi koser oss veldig med. Dersom du skal ut og kjøpe nytt stoff og lurer på hvor mye du trenger, kan du legge alle mønsterdelene på et stoff du har fra før, for eksempel et dynetrekk.

HVORDAN BRUKE MØNSTRENE I BOKA Malene du klipper stoffdelene ut etter, kalles mønster. Denne boka består både av oppskrifter, der du klipper ut etter mønster, og oppskrifter, der du klipper etter dine egne mål.

Mønstrene finner du på mønsterark i permen på boka. De ligger oppå hverandre etter størrelse. Brett ut mønsterarket og tegn av det mønsteret du trenger, for eksempel på et mønsterark eller matpapir. På neste side lærer vi deg hvordan du kan tilpasse mønsteret etter dine egne mål hvis du er mellom

størrelser. Alle mønstrene våre er inkludert 1 cm sømrom, noe som betyr at du skal klippe ut stoffet kant i kant med mønsteret og sy 1 cm innenfor stoffkanten.

Ta med alle markeringer, for eksempel av legg og innsnitt, når du tegner av mønsteret.

Pilen på alle mønsterdelene viser trådretning. På ermene viser to streker baksiden og én strek forsiden. Det samme vil du se på forstykket og bakstykket. Klipp mot brett vil si at du bretter stoffet og klipper ut to like deler som henger sammen i bretten.

N Vik Lysne: ngrid

INGRIDSKJORTA

MIDT FORAN

KLIPP 2

hvordan bruke denne boka

KNAPPESTOLPE

11

HVORDAN TILPASSE MØNSTERET TIL DEG Steg 2: Mønstrene våre ligger som nevnt oppå hverandre etter størrelse. Dersom hoftemålet er XL og midjemålet L, markerer du av et punkt ved hoftelinjen i str XL og et punkt ved toppen av mønsteret i str L, som vist på tegningen på neste side.

Alle kropper er forskjellige, og noe av det som er mest fantastisk med å sy selv, er at du kan lage plagg som passer perfekt til din kropp. Noen justeringer kan man gjøre underveis ved å prøve plagget på og sy inn der det trengs, mens andre justeringer er greit å gjøre før man klipper ut stoffet. Nå skal vi vise deg hvordan du kan tilpasse mønsteret før du klipper det ut i stoff.

Steg 3: Tegn en strek som følger mønsterets form mellom de to punktene slik at du får et nytt buksemønster med str XL ved hoftene og L i midjen. Klipp deretter ut en linning i str L.

sy med ingrid og ingrid

Steg 1: Ta mål av kroppen din. Sammenlign disse målene med målskjemaet vårt. Sett en ring rundt størrelsen som er nærmest dine mål. I dette eksempelet tar vi utgangspunkt i at buksemønsteret skal tilpasses en person med hoftemål nærmest XL og midje nærmest L.

12

Selv om du har justert, bør du prøve plagget på og gjøre videre justeringer underveis for å være sikker på at det sitter bra.

STØRRELSE

XS

S

M

L

XL

XXL

BRYST

81

85

93

99

109

117

MIDJE

68

72

80

88

96

104

HOFTE

91

95

103

111

119

127

SKRITTLENGDE

82

82

82

82

82

82

13

hvordan bruke denne boka

ORDFORKLARINGER

sy med ingrid og ingrid

Bakstykke = bakdelen av et plagg Forstykke = frontdelen av et plagg Hoftemål = lengden rundt hoftene på det bredeste Innsnitt = en brett i stoffet som sys ned; brukes til å skape fasong, blant annet i bukser Knappestolpe = stripen midt foran på skjorta der knappene og knapphullene sitter Legg = en fold i stoffet som sys fast i kanten av stoffet; brukes for å skape fasong

Legg opp = når kanten på stoffet brettes mot baksiden og sys fast, for eksempel nederst på bukser og skjørt Linning = en stoffdel som former midjen på enkelte bukser og skjørt Maljer = metallring plassert i stoffet; brukes ofte sammen med en snor Mansjett = en del som sys på nederst på ermet i enkelte plagg, for eksempel skjorter Midjemål = lengden rundt midjen på det smaleste Mønster = malene man klipper stoffdelene etter Overlock = egen symaskin som blant annet brukes til å sy langs sårkanten for at stoffet ikke skal rakne Press = stryk med strykejern Rynke = en teknikk der stoffet samles og forkortes Sikksakk = søm som sys langs sårkanten for at stoffet ikke skal rakne Usynlig glidelås = glidelås som ikke synes fra fremsiden Skrittlengde = lengden fra skrittet til bakken Skråbånd = et bånd klippet på skrått av et stoff; det gjør at båndet blir tøyelig og kan brukes rundt buer og kanter Stikning = synlig søm Synlig glidelås = glidelås der teipen og tennene er synlig fra fremsiden Sømrom = området mellom sømmen og råkanten på stoffet Sårkant = kanten på stoffet der du har klippet; man syr sikksakk langs sårkantene så de ikke skal rakne Trådretning = retningen på stoffet som følger jarekanten ( jarekanten er de to sidene på stoffet som ikke rakner, altså der det ikke er klippet av) Vliselin = limstoff som strykes på baksiden av stoffet for å gjøre det stivere

14

Gjenbrukstekstiler I denne boka har vi valgt å lage alle plaggene i gjenbrukstekstiler.

Det finnes vanvittig mange tekstiler der ute som allerede er produsert, og disse ønsker vi å inspirere deg til å se muligheter i.

HVORFOR SY GJENBRUK? Gjenbruk er en rød tråd gjennom hele boka.

Dette er hvorfor: I Norge får Fretex alene inn 50 tonn tekstiler hver eneste dag. Det er mye mer enn Fretex-butikkene klarer å selge, så mesteparten av det som gis, shippes direkte til salg i utlandet. Flere afrikanske land har nedlagt forbud mot å kjøpe brukte klær fra Vesten fordi det kveler lokal klesproduksjon og dermed verdiskapning. Tekstiler som ingen lenger vil ha, er et stort avfallsproblem som har økt i takt med at klær og tekstiler har blitt billigere. Å sy av gjenbrukstekstiler har mange miljømessige fordeler. Slik tekstilindustrien er i dag, belaster omtrent all nyproduksjon miljøet. Det krever for eksempel enorme mengder vann å produsere bomull, kjemikalier brukt til farging og behandling slippes ut i elver, og polyesterplagg drysser mikroplast

ved bruk og i vask. Når du bruker tekstiler som allerede er produsert, bidrar du til mindre etterspørsel etter nye tekstiler. I tillegg redder du tekstilene fra å bli avfall.

I tillegg til bærekraft er det mange andre fordeler med å sy av brukte tekstiler. Du kan for eksempel sy unike plagg ingen andre har.

Hvis du har tekstiler med affeksjonsverdi, som bestemors duker eller de gamle kjøkkengardinene hjemme, kan du gjøre dem om til plagg, slik at tekstilet kan leve videre sammen med deg. I tillegg kan du lage deg supereksklusive plagg til en billig penge. Brukte håndbroderte duker det har tatt månedsvis å brodere og eksklusive brokadestoffer, selges ofte til en brøkdel av prisen du ville betalt dersom du skulle kjøpt det nytt. Noen tekstiler blir til og med bedre med årene. Et godt brukt sengesett kan for eksempel være mye mykere enn et nytt stoff.

15

Å SY I GJENBRUKSTEKSTILER

Å sy plagg i gjenbrukstekstiler krever at man tenker litt annerledes enn når man kjøper nytt stoff. Med nye tekstiler starter man kanskje med en idé til et plagg, kjøper alt man trenger for å lage plagget, for så å sy det. Med gjenbrukstekstiler er det ofte motsatt: Du finner et fantastisk stoff, og så må du tilpasse plagget til det tekstilet du har.

Hvis tekstilet har et fint motiv eller noen detaljer du ønsker å fremheve, bør dette planlegges før du begynner å klippe. Vi pleier å legge alle mønsterdelene på tekstilet først – og se for oss hvordan det vil se ut med for eksempel noen broderte blomster på skuldrene – for så å klippe ut etter at alle delene er plassert. Denne delen av prosessen bruker vi en del tid på hvis tekstilet har elementer vi ønsker å utnytte. Her er vi først og fremst opptatt av plassering og resultat.

Trådretning og regler kommer i annen rekke.

sy med ingrid og ingrid

Du vet ikke alltid hva gjenbrukstekstiler er laget av. Skriften på vaskelappen kan være slitt bort, eller tekstilet være håndsydd. Vårt beste tips når du skal sy plagg som sitter inntil kroppen, er å kjenne om stoffet føles godt inntil huden. Hvis du derimot skal lage en ytterjakke, er det viktigere at stoffet er

16

tykt nok så den ikke blir for slapp. Kjenn på tekstilet og se hvordan det faller, før du bestemmer deg for hva du skal lage av det.

Gardiner og duker er laget for å brukes som interiør, ikke for å sitte på en kropp. Derfor må du se an stoffet før du bestemmer deg for hva du skal lage. Tunge, blanke gardiner må kanskje sendes på rens, da de kan bli ødelagt i vaskemaskinen. Da passer de gjerne bedre som et skjørt enn som en tettsittende genser som må vaskes ofte på grunn av svette. Mange gardiner og andre gjenbruksstoffer er imidlertid laget av allsidige stoffer, som lin og bomull, og disse egner seg like godt på kroppen som i hjemmet.

Vi mener at å sy i gjenbrukstekstiler gjør deg enda mer kreativ. Noen ganger må du lage en kortere bukse enn du hadde tenkt, andre ganger må du skjøte sammen flere stoffer for å få nok til den kjolen du har lyst til å lage. Dette gjør prosessen mer spennende, og noen ganger blir sluttresultatet noe helt annet enn du hadde sett for deg.

HVORDAN FÅ TAK I GJENBRUKSTEKSTILER?

Når man syr av gjenbrukstekstiler, må man tenke på en annen måte enn med nye stoffer. Stoffbutikkene har stort utvalg, så dit kan man ofte komme med en plan i hodet og finne akkurat det stoffet man er ute etter. Når man handler brukt, derimot, vet man aldri hva man finner, og man kan ikke regne med at tekstilet fremdeles er der hvis man kommer tilbake neste uke. Som regel må man

kjøpe tekstilet først, litt spontant, og så finne ut hva man vil lage etterpå.

Husk at plagg også kan behandles som stoffstykker. Plagg kan bestå av store partier med flatt stoff. Klipper du vekk detaljene, kan du få store stoffstykker ut av et langt skjørt eller en kjole.

TIPS TIL HVOR DU KAN FÅ TAK I GJENBRUKSTEKSTILER:

•

• •

•

Gjenbruksbutikker. Det er ikke alle gjenbruksbutikker som har tekstiler, men gå innom likevel. Plutselig har de kanskje en kjempefin duk hengende over en stol bakerst i butikken.

Sving alltid innom når det står «antikk» eller «brukt» på et skilt langs veien.

Dra på loppemarkeder. Let igjennom alt.

Plutselig ligger det noe gull blant slitte håndklær og gymsokker.

Hvis du leter etter noe spesifikt, sjekk finn.no, Facebook Marketplace, Tise eller andre nettsteder der folk selger ting. Du kan også spørre i sosiale medier, i vennegjengen eller i apper, som for eksempel Nabohjelp.

17 gjenbruksteknikker

• •

•

Meld deg inn i kjøp & salg-grupper på Facebook.

Be om å få gå igjennom gamle tekstiler hvis venner, familie eller kollegaer skal kvitte seg med det.

Rop høyt om at du er interessert i gjenbrukstekstiler. Det virker kanskje litt rart, men skriv gjerne en lapp og legg i postkassen til naboene om at du vil bli kontaktet hvis de skal kvitte seg med tekstiler. Skriv på sosiale medier at du gjerne tar imot. Med en gang folk vet at du er interessert i søm og gjenbruk, vil de tenke på deg når de tømmer boden.