Issuu

førsteperioden

skallebanken,svettenogkløen ialledeleravkroppen gjørdetumuligåslappeav.Ifølgederødetallenepåklokkeradioenerdenbaretopåsju.Jegtrekkerpustendypt.Puster langsomtutietforsøkpååroenednervesystemet.Jegvilikke kastebortendaenmorgendajegkansovelenge.

Blikketbevegersegoverfurutaketutenåfinnenoeåhvilepå. ÅreneitreetpleieråfåmegtilåtenkepåbunneniLångträsket, hvordantoppenepådesmåsandbølgenekjennesunderføttene nårjegvasseruti.Mendetteerensånnmorgendalinjeneligger stumme.Buktningenederesfylleringenfunksjon.Ikkedelikegyldigekvistøyneneheller.Ingentingåseher.

Ålukkeøyneneerenendadårligereidé.Kroppenskrikeretter oppmerksomhet,somomjegkunnehjelpeden.Detstikkeri huden,menikkefordidenhartenktågietterogslippemegut. Tvertimot.

Jegprøveråflyttetankenetilelva,tiljordet,tilminnetom engammelfotballkamp.Etgammeltkyss.Meningentingkan overdøveubehaget,såjegsettermegoppisenga.Munnensmakersøppel,ogimageregionenbevegerenuroligkvalmeseg.Det snurrertildajegreisermeg.Jegslepermegutpåbadet,tarto Alvedonogunngårspeilet.Dajeghartissa,trekkerjegpåmeg ytterjakka,stikkerdenakneføttenenediviterskoeneoggårut påtrappa.

Jegtrekkerdenfuktigehøstluftainngjennomnesa.Detersikkerttivarmegraderogingenfrostpåbakken.Iminusgraderkan hodetfåetslagskickavdenklare,kaldelufta.Ingensånnhjelp åfåidag.

Asfaltenliggerblankimorgenmørket,ogdetlyserinabohusene.HosIngerhardetantakeligværtlystsidenifemtiden. Hunpleieråsiathuntroddehunskulleslippeforbannelsenav åvåkneigrisottanårhunblegammel.Mennei.Såtarveligvar naturenatdenlotdetterammemennesketnøyaktigsamtidig sompensjonengjørdetmuligåfaktiskbliliggendeisenga.Som enslagsomvendt youthiswastedontheyoung,tenkerjegdajeg kommerframtilpostkassa.

Endaengangslårdetmeghvordeprimerendedetserut meddetoverstrøknenavnettilAndreas.AlleavisbudmedsentimentallegningsendernokenmedlidendetanketilHanna Degermarkhvisnavnstårigjendertusjstrekenslutter.Kanskje trordeathanerdød.Envagtilfredsstillelsesprellerimellomgulvet dajegforestillermeghvordanavisbudetkikkerinngjennom vinduetogserdenstakkarsenkavedkjøkkenbordet.Deterikke etsærligrealistiskbildesidenjegsjeldenelleraldriervåkennår avisakommer,mendetfårholdesomlivbøyeakkuratnå.Sammenmeddenobligatoriskepåminnelsenomåskriveennylapp tilpostkassamedmerkemaskinenpåjobben.Jegveitikkehvorforjegaldrifårdetgjort.

Jegfiskeravisaoppavkassautenåsepåden.Deteretritual jegharhattimangeår,atjegikkeleserforsidenførjeghardusja ogtattenklunkkaffe.

Ettereislikhelggjelderdetåventeminsttilonsdagførjeg gårpåbadevekta.Jegkasteretufrivilligblikknedoverbrystenesomhengerlivløseoverdensvulmendemagen.Dusjen blirkortoghalvlunken,altforvarmtvannvillehatriggetkvalmen.

JegharperfeksjonertAnneli-tricket.Hunlagerturnusenpå

Tallen,oghvishunblirbehandlariktigerdetmuligåfåigjennomnestenalleønsker.Desistemånedeneharjegvistenenorm interesseforkattenehennes,tilogmedlattsomjegharlurtpåå reservereenungenestegangdeteraktuelt,ognåbegynnerjeg ikkeførtolvpåmandager,akkuratsomjegplanla.

Arbeidstideneminenyternokogsågodtavatjeghartattpå megbådejulognyttår,selvomdetikkeeravsolidaritetdenne gangen.Alleansatteinnenpleieogomsorgveitatenskilsmisse ellerenpartnersdødsfallgjørbemanningaavhøytiderletterei cirkaettårframover.Jegerikkenoeunntak.Selvomjegikke savnerAndreassåmyesomAnnelikanskjetror,viljegikkesitte alenepåjulaften.Ellerendaverre,lamammaogRoineellerTony ogMagdaforbarmesegovermeg.

JegmåinnrømmeatjegharbegyntåangrepådensluesmøringaavAnneli.Påsøndageneerdetdeiligatjobbenerfjern, menavulikegrunnererjegoftestibakruspåmandagsmorgener. Ogselvomjegikkeerbreddfullavarbeidslyst,erdetetdårligere alternativåslåihjelmorgentimenehjemmeennibofellesskapet.Dererdetoppgaveråutføreograseriutbruddåforhindre. DeroligebrukernemedDownssyndromhardesisteåreneblitt byttautmedetmerutagerendepersongallerimeddiagnoservi ipersonalgruppaharmangelfullkunnskapom.Densøvnigetilværelsenharblittmerkrevende,ogvimåværeforberedtpådet meste.Flerekollegerharblittsykmeldtavstresset,menformeg passerdetåmåtteværepåtåhev.Dagenegårfortere,ogaven ellerannengrunnblirjegoppfattasomenavdemestkompetentepåstedet.DetharskjeddfleregangeratTessanellerArash harringtnårjegharhattfriforåfårådomhvordandeskal hanskesmedforeksempelWilliam,enstorvokstførtiåringmed mutisme,fuglefobiogvoldsommeangstanfall.

Jegholderbrødskivaihåndaogstirrerpåperkolatorenforå fåsedetoransjelysetblitent.Nårdetskjer,oppleverjegnoesom villekunnesammenliknesmedvelbefinnende.Ellerihvertfall

sinnsro.Visstdrakkjegmerennjeghaddetenktigår,menihelgeneharjeggrøntlys.Ikkenoespesieltmeddet.

Somvanlignårjegforsøkeråbandasjerefylleangsten,dukker ansiktettilbrorenminopp.Blikkethansendtemegdahankom utavbilen.Deternoenmånedersiden,ukaettermidtsommer, ogjeghaddebaretrearbeidsdagerigjentilferien.Jegskulle jobbeettermiddag,oghankomforåinstallereendigitalbokstil TV-en.

«Tja»,sajegogvarpåveitilåreisemegopp.Menblikkethansfikkkroppenmintilåstoppehalvveisogsetteseg igjen.

Detvarikkesåvarmt,menjeghaddesattdensammenleggbaresolstolenihjørnetmellomtrappeavsatsenogmurveggen foråfåtilstrekkeligmedly.Somvanlighaddejegnaiveforhåpningeromåblibrunsåpasstidligpåsommerenoglåilehjørnet medshortsentrukkethøytoppforågideynkeligepigmentene påbeinasågodeforutsetningersommulig.

JegvarinnstiltpååblimedTonyinnihusetogviseham tingeneslikathankunnesetteigang,såskullejeggjeninntaplassenisolhjørnet.Jegvillesikkertkunnepressedettilentimefør skyenesomsamlasegivestkomhit.Menblikkethanshandla omnoeannetenndigital-TV,oghanstyrteskrittenemotden tommesolstolenetparmeterframin.Jegreistemeg,trakkned beinapåshortsenogbørstavekknoepollenstøvfradenandre stolenførhansatteseg.

«Åssengårdet?»spurtejeg,menhansvarteikke.Noealvorligskulleblisagt.Jegtokmegselviåhåpeatdetvillehandle omnoesomvarverreforhamennformeg.AthanogMagda haddefåttdenendeligebeskjedenomatdeikkekunnefåbarn? Kanskjemammahaddefåttenellerannensykdom?Nja,det virkausannsynligathunskullesendeTonyforåfortelledetog ikkeringeselv.Selvomhennesogminrelasjonhaddeblittenda mersporadiskettersyttiårslagethennes.Hjernenminmåtte

fortsettegjettelekenmenshantokavsegdensvartekapsen, drohåndaoverdettynnekortkliptehåretogsattedenpåseg igjen.

«Jo»,sahanmedblikketpåsteinhellene.Ugressetmellom demvaralleredeganskeframtredende,ogjegtenkteatderhar jegenaktivitetåfylleenferiedagmed.Ellerihvertfallen halv.

Hankremta.

«Altså.»

Detvanligvissåbekymringsløseansiktethanssåplagaut,og jegturteikkeååpnemunnen.

«Jegharjotenktpååsnakkemeddegomdetteenstund.Men, ja.Detvarvelnåettermidtsommeratjegkjenteatdetvarpå tide.»

Jegkjenteetsugimagen,ogjegfortsatteåstudereløvetannbladenemellomsteinhellene.MidtsommerkveldenhosTonyog Magdahaddejegaktivtlattværeåtenkepå.Likevellotjegsom omjegikkeforsto.

«Hvamenerdu?»

Tonysåpåmeg.Blikkethansvarstødig,mentristdahansa:

«Ja,men.Duhuskervelhvasomskjedde?»

Jegsåtilbakepåhammedlikestødigblikk.

«Ja,selvfølgelig»,løyjeg.«Ogja,detblejoabsoluttformyefor mindel.Heltklart.Menjeghaddespistveldiglite,sådetblevel enslagsfeilvurdering.»

DetsåikkeuttilatTonykjøpteden,hanhaddeantakeligsett hvordanjeghaddeglefsaimegbådefragrillenogfraspleisebordetmeddesserter.Menhvaskullejeggjøre?Detvaretmanus fordennetypenavsamtaler,jegbarefulgtedet.

«Mendetvarjoikkeførstegangen»,fortsattehan,selvomjeg såatdetvarvanskeligforham.

Hjertetbankaibrystetsomomdetvilleskademeg.Någjaldt detåfåordenpådennesamtalen.

«Menja,jegveitdet.Detharblittformyeenstundnå.Jeghar joliksomværtlittiubalanseetteratAndreasflyttaogja,dethar nokblittlittusunt.»

Hannikkavelvillig.

«Såjegharfaktiskalleredetenktpådet»,fortsattejeg,«atjeg skalta…enhvitmåned»,hørtejegmegselvsiogangraumiddelbart.MenutfraansiktsuttrykkettilTonyådømmehadde midtsommerenminutartapåenmåtesomkrevdemerennde vanligereplikkene.

«Ja,detvillekanskjeværebra»,sahan.

Stillhetensomsenketsegvarnestenbehagelig,ogjeghåpaat jegkunnetolkedensomatvivarferdige.Menjegturteikkeå begynneåsnakkeomdigitalboksenennå.

«Deterbraatdusierifra»,sajegmedinnsiktsfullstemmeog lukkaøynenemotsolen.

«Ja,visadet…detføltessomat…»

Hvilke«vi»?Hvemhaddehanmistaommegmed?Magda?Ja, selvfølgelig.Menvardetflere?Deandregjestenepåmidtsommerfesten?Mamma?

Hvisjegbarekunnehuskehvasomhaddeskjedd.

«Ja,jo,absolutt»,sajegraskt.

«Duhuskerhvasomskjedde,eller?»spurtehanigjen,ogjeg hørteatansiktethansvarvendtmotmitt.

«Ja,absolutt»,svartejeg,menfortsatteåholdeøynenelukka motsola.«Detfølesjodritteit,ogjegbersåforferdeligmyeom unnskyldningomdetble…»

«Ærligtalt,Hanna.Huskerdudetvirkelig?»

«Deterklartjeghusker»,sajegirritert.«Hvaerdetduvil,at jegskalredegjøresekundforsekundeller?»

«Nja,menjegtrorMickeogCarolineforventerenunnskyldning.»

Korteminnebilderflimraforbi.NaboenetilTonyogMagda, MickeogCaroline,sittervedhagebordet.Jegskrikertildem.

Jeghuskerikkehva,menjeghuskeratjegfølermegsånndeilig tergetoppsomjegkanbliienkeltefyllekuler,nårdetbaresprutergiftigeformuleringerutavmeg.Carolineslankogvelstelti enermeløs,grønntopp,Mickesomlaarmenrundthenne.Så tilfredsstillendedetvaråkorkedeselvgodemunnenederes.De solbruneansiktenesåheltflateut.Carolinesfuktigeøyneoglett åpnemunn.

Skammensskitnevannsteigimeg.Jegforsøktefortvilaå huskehvajeghaddeskreket.Tonytrakkpustendypt.

«Åblilittpåensnurrifyllaersåsinsak,mendetdusaom Oliver…»

Minnetslomegiansiktet.Detlotsegikkedriblebort,nå skulledetgjennomleves.

Jeghaddereistmegfrahammockenogholdtpååramleover endedasetetstussamotkneleddet.Haddenoetriggameg,eller haddejegsittetogfyrtmegselvopp?Dendelengreidejegikkeå fåtakpå,menminnetomatjegskreikkunnejegdessverreikke kommeunna.

«Denjævlaungendereserfaentadenmestslitsommejeg harstøttpå.Hanburdehablittstrammaoppforlengesiden, istedetforåfåødeleggeenhelmidtsommerkveldmedden jævlaskrikingasi.Sidendereåpenbartikkekangjørenoeannet ennåpjuske,burdederehatenktdereomengangtilførdere yngla!»

SåhaddejegkjørtpåomhvorufordrageligOliverhadde oppførtsegiløpetavkvelden.Jeghuskerikkenøyaktigalle eksemplenejegdro,menjeghuskeratdetvarmangeavdem.

Haddejegvirkeligsagt«førdereyngla»?Detvirkaikkebedre.

«Deterklartjegskalbeomunnskyldning»,sajegforåfå minnebildenetilåløsesegopp.«Detharbareikke…»

«Detvillenokværebra.»Tonysåendeliguttilåforberedekroppenpåågjørenoeannetennåsitteherogplage megmeddenuakseptableoppførselenmin.(Somdessutenvar

heltubegripeligsidenjegsyntesOlivervarenganskemorsom unge.)

«Detviktigeerselvfølgeligatduhardetbedre.Atdetikkeskal måttebli…pådenmåten.»

Jegnikkafleregangerogreistemegopp.

«Ja,absolutt.JegringerCarolineførjegdrarpåjobben.Også enhvitmåned.Detblirbra.»

Tonyutførtesittløfte-på-kapsenogstryke-seg-på-hodetritualførhanogsåreisteseg.

«Jaha»,sahanmedetlettsukk,«davardettidforteknikkens vidunder,da.»

VigikkinntilposenmedelektronikkfraOnOff,ogsidenhar ikkesakenblittnevntmer.JeghaddefaktiskringtCarolineog bedtomunnskyldning(jegskyldtepåatjeggikkpåenmedisinsomikkefunkasammenmedalkohol),ogsåtokjegenhvit måned.ElleridetminstedrakkjegikkeinærhetenavTonyog Magdahelesommeren.Iløpetavhøstenharjegbaredrukketi helgeneogidetheletattoppførtmegbra.

Jeggreieråristeavmegminnebildeneavskamsamtalenog åpnerhjørneskapetforåtautenkaffekopp.Jegprøveråkonsentreremegomdenfysiskehandlingendajegløfterperkolatoren ogfyllerkoppen.Deterikkemuligåsebortfrahvorskjelven høyrehåndamier.Detergrusomtåikkekunnegjørenoemed bakrusen.Mandagbetyrforbudmotåreparere.Menbarejeg kommermegpåjobb,vildetversteværeover.Dessutenhar Tessanogjegsammeskiftidag.Denråhumorenhenneskommertilåholdemegoppreist.

Kaffenseruttilåværeakkuratpassesterk.Jegmerkertydelig atukedagenesedruelighetikkekommertilåblinoeproblem. Kanskjeskaljegtilogmedkjørehvittnestehelg?Lagemeg enhelseweekendmedskogstur,kanskjesjekkeomIngervilbli med?Klagenehennesoverdedårligebeinadavimøttespå Coop-enhaddeantakeligværtetmellom-linjene-spørsmålomå

fåkommeutiskogen.Deterfortidligåhoggejuletre,menkanskjevikunnesmåspeidelitt?Andreaspekteutnoenhalvgode alternativerpåDomänverkskiftetifjor.

Jegsettermegvedbordet,knipermorgenkåpafastmellom lårasådeslipperåberørehverandreogbretterutNorran.

Bildetdekkerhalvesiden.Jegfårettrykkbakøynene,ogetter overskriftaogbildetekstenharhelekroppenblitthensattidet jegtrorblirkaltdysforipådetmedisinskespråket.«Fullklaff fortredjegangforNinaogMona»,sierdetjukkebokstavene. PåbildetsmilerNinamedsinenåjevnetennersamtidigsom denenearmenomfavnerMona.Kroppenminhuskernøyaktighvordandenarmenkjennesrundtmidjen,overskuldrene. Tynn,mensterk.Sammenholderdeenfallosliknendemetallstatuett.

«NinaHolmströmogMonaMahriharfortredjegangpårad hentethjemprisenforBesteButikkiåretsFirmagalla.

–Detgjelderåtropåsinegenidé,sierNina.»

Hunharblittendatynneresidensistjegsåhenneiavisa,og denhvitekjolenmedenenorm,stivakragesomlatertilågiblaffenityngdeloven,ledertankenehenpåkjendisbilderfraCannes ellerLosAngeles.

Jegblarvidere,mengreierikkeåslippeminglebildenefra Firmagallaen.Denharetteraltådømmefunnetstedpådet nyeScandic,ogdajegfårøyepåAndreasogenhøygravid,men likeveldritpenMariellmedgratisboblerihendeneoglykkelige, glinsendeansiktermotkameraet,harreglenemineforhelgerog ukedagermistarelevans.

Ingenkommertilåtakkemegforatjeglekermartyr,ogdessutenerdetfleretimertiljegmådra,rekkerjegåtenkeiløpet avdentidendettaråskylleutavetvinglassfraoppvaskkummen, stilledetundervinkartongenpåkjøkkenbenkenogvinkle denmaksimaltforåfåutdetsomerigjen.Foråstoppeeventuelleimpulsertilåavbrytedetjegholderpåmed,nynnerjegpå

«Mössensjulafton»mensjegkonsentrertriveristykkerkartongenogtarutposen,slikatdesistecentiliterneMaurokanbli befridd.

AndreashaddehattetforholdpåsimedMarielleioveretår.Jeg velgerbevisstbortordet«hemmelig»,foratdelåmedhverandre varalminneligkjentogantakeligetkjærtsamtaleemnemellomforeksempelAnneliogdeandrepåTallen.Mariellehadde værtSkelleftebygdasLuciapåbegynnelsenavtotusentalletog varfremdelespenpåeniøynefallendemåtedahunbegyntepå skiftettilAndreaspåRönnskär.Alleredepådenførstejulefesten forstojegdet.Vihavnabakhennevedbuffeen.Detvarumulig ikkeåleggemerketilhvordanblikkenederesbletrukketmot hverandre,menendraretningsåfortdemøttes.Hvordanansiktenesprakkoppiumotivertesmil.Jegkonsentrertemegom plastboksenemedroastbiff,syltaløkogrukkola.

ForhverganghanpåstoathanovernattahosRobertblejeg sikrere,ogdadenfysisketilnærmingahansettertreøliTVsofaenopphørte,vardetegentligingentvil.Menvihaddenettopp kjøpthusettilforeldrenehansiStrömliden.Detvirkausannsynligathanskulleveltealtoverende.Hansomaldrihaddevalgt noenannenpizzaenncalzonepådefemtenårenevihaddevært sammen.

JeggikkutfraatMariellevarettilfeldigeventyrsomvillegå overutenatvitrengteåhanoen ubehageligsamtale.Vihadde tidligslåttfastatviikkevaretsåntparsommåttekvernepåsmåting.

«Hennekandugåikrigenmed»,haddeAndreassagtpåen avdeførstefestenehosRobertogklapsamegpårumpamensde beggelo.

Jeghaddeblittirritertnoktilåtadetoppvedfrokostendagen etter.Detvaretterdendiskusjonenvibleenigeomikkeåholde påmedubehageligesamtaler.IkkefordiAndreasblevoldsom, mendahanreistesegfrastolenmeddehovnebakrusøynenelåst fastimineogtokeilangpause,førhanmedstrammeleppersa: «Nåkutterduut,Hanna»,haddeselvemulighetenkommetinn irommet.Trusselen.Nårdenførstharkommeterdenvanskeligåblikvitt.Somenubedtgammelungkarsomsettersegved kjøkkenbordet,bareutrustamedsintotaltmanglendeevnetil åføreeisamtale.Mumlernoeombrønnellervedkapping.Lar timenegåmenshanlangsomtdrikkerkaffefraeiskålmedsnusimpregnertefingre,uimottakeligfordestadigmindresubtile signaleneomatdehantvangsbesøkerhartusenandretingde hellervilgjøre.

SidenTrusselenblesittendedervedkjøkkenbordetforble Marielle-spørsmåletustiltogubesvart,somsåmyeannet.Men istedetforåsynkegjennomkorkbeleggetognediglemselen somdeandreovertrampeneifylla(somdahanraljerteoverfor Robertoggutteneomhvorlitegreiepåbilmotorerbrorenmin hadde,ellerdahanklemtepuppenetilJennyssøsterpåfleip), bledetdensomveltadetoppleggetsomvarmittogAndreas’fellesliv.Detkunnelikegjernefortsattsomføromikkekjæresten tilMarielle(somtydeligviseksisterte)lesteSMS-enehennesog kastahenneut.DavilleMariellesatsehelhjertetpåAndreas.

Dennesatsningaskullegjøresiennyleilighetibyen,ogskyldfølelsentilAndreaslotmegbliboendeihusetinntilvidere.En uklartidsangivelse,mendetvirkasomomdetbetyddeminstni månedersidenhanhittilikkehaddeuttryktnoeninteresseforå kjøpemegutavhuset.Ellergittuttrykkfornoeannet,forden del.

Jegervedgodtmot.Detregnerikke,ogdetertilstrekkeligmye løvigjenpåtrærnetilatdetserhyggeligut.Åpåståatjegserfram tilåkommepåjobbenvilleværeenoverdrivelse,menjegkjenneringenmotvilje.JegharunnlattåslåpåbilradioenitilfelleP4 VästerbottenskalrapportereomFirmagallaen.

Jegpassererkirkegårdenogvågertilogmedåkasteetblikki denretningen.Jegfårnestenikkevondtimagenidetheletatt. VedGammkvarnenhuskerjegbiltureneiJonasRenbergsNissan Bluebird.Hvortrangtogubekvemtdetvarnårvilåmedhverandreibaksetet.Hvordanjegsåutovertyttebærlyngenmens hanstønnabakmeg.Hvisjegstønnaetpargangerpleidehanå bliferdig.

Jegtenkeratreintstatistiskerdetenstormulighetforatjeg blirforelskaidetminsteéngangtililivet.Jegtrommerensjutakt pårattet.Detvarbaremegiklassensomgreideålæremegden. Deterikkevanskelighvismanbaretenker«Annika-Eva-Eva». MenettersomikkeengangTobiasSandströmgreidedet,måtte jegliggelavt.DetvarihvertfallsånnjegtolkablikkettilmusikkKerstinførhunvendtetilbaketilvanligeåttendedelermed rytmepinnene.

Nårdetgjaldtmusikkoverhodet,låjeglavt.Selvomjeghele tidenhaddelåterihodet,vardeenprivatsak.Jeggikkalltid langsomthjemnårjeghaddehoppaavskolebussenslikatjeg

skullerekkeåsyngehele«Moonlightshadow»førjegkomfram tilhuset.Eller«Youwerealwaysonmymind»(PetShopBoysversjonen).Mendetvillealdrifaltmeginnåspillenoejegvirkeligliktepåbåndspillerenioppholdsrommetforanalleandre. Dethaddeværtsomåstillemegoppdernaken.Nåerjegnesten førtiår,menfølelsenerstortsettdensamme.Ihvertfallnårjeg eredru.

Dettarforlangtidførjegoppdagerdem.Påtrossavatden enepolitibilenstårparkertpåtvers,umuligåoverse.

Syneteretfrisparkimagenfraklosshold.Tankeneskriker imunnenpåhverandre,jeghørerikkehvadesier.Blikketkastersegmellomveien,viltgjerdet,skogen.Jegveitatdetikkeer noenavkjøringmellommegogpolitibilene,menhvisjegstirrerskikkelighardtigrøftadukkerdetkanskjeoppnoe?Enliten skogsbilvei?Enliten,litenskogsbilvei,erdetvirkeligsåmyeforlangt?Jegstirrerogstirrer,menmetodenfungererdårlig.

Jegseroppmotpolitifolkene,oghjernenletervidereetter smutthull.Deterkanskjenoenranerepårømmen,etnytt Malexander-mordene?Elleretforsvunnetbarn,enskadeskutt elgellerhva?Jeghørerikke!

Menjegserjo.Denenepolitibetjentenståretstykkeutei veien,klartilåvinkeinn,ogdenandreinnepådentommeparkeringslomma.Beggemedalkomålerihånda.

Jegkjennerikkebeinamine,menbilenbevegersegframover. Deteringentingjegkangjøre.

PlutseligkjørerengråToyotaforbimeg.Kanskjedebare stopperdenogikkemeg?ForhåpningensettersegfastihalsensamtidigsomToyotaenadlydervinkinga.Denviseringen tegntilurodadensvingerinntilpolitibetjentennærmestskogkanten.Jegkanikkeseføreren,menjegveitatvitilhørerhelt forskjelligemenneskearter.Deteruutholdeligatjegikketilhører denartensomkansvingeinnstilleogrolig,medblinklysenepå passelengeutenengangåtenkeoverdet.

Jegharkanskjetrettimeterigjen,ogjegveitikkehvilkengud jegbertil,mendetburdevelværedeniLångträskkyrkan.Den gudenhardessverreglemtkonfirmantenHannaDegermark, somundernattverdenfaktiskblegjennomstrømmaavenviss skjelvingogenfølelseav noestørre.Fordeteringenmulighettil åmisforståpolitikvinnensveloverveidehåndbevegelse.

Heisan,hoppsan,fallerallera syngerjeghalvhøytsamtidigsom jegsvingerinnpåparkeringslommaogstanser.

FørstegangjegmøtteAndreashuskerjegikkeselv.Detharbare blittmegfortaltavham.Noesomikkeerdetsammesomatjeg virkeligveithvordandetskjedde,menjegharingenandreversjoneråtytil.Ninahaddealleredegåttigolvetpådoogforøvrig varstedetnoksåuttynna.

Skellefteåsfornøyelsespalassbestoavinnrøykterommed vegg-til-vegg-tepper,strietapeterogspeilvegger.Dethaddealtformangetrapperiforholdtildebesøkendespromillenivå.Iden dunklebelysningabevegdesjanglendekroppersegmedklær, kajalogfølelserpåsnei.Kroppenestirrapå,skreiktilellergned segmothverandre.Påskiltetstodetrestaurant,menjegkanikke huskeatjegharsettnoenspiseder.

Jegsattnedsunketienavskinnstolenemedytterklærnepå fangetogfikkøyekontaktmedhampådenandresidenavbiljardbordet.Jeghadde(ifølgeAndreas,somsagt)gjortetslags tegnmedøyenbrynenesombetyddeathanskullekommedit.

Troligvarjegforfulltilåorkeådrahendeneframfrabylten medytterklæroggestikuleremeddem.Dahankombort,satte segpåarmlenetpålenestolenoglentesegned,skreikjegiøret hansgjennomeurodiscoen:«Jegharganskepenebryster!»

Andreastolketdennesubtilitetenslikdetvartenkt.Vihavna tilsengshjemmehosmegutenvidereomsvøp.Hanfikkdenikke

oppogbamegomnoesomgarantertvillefådentilåstå–åfå barberefittami.

«Ihelveteheller»,sajeg,snuddemegmotveggenogsovna nestenøyeblikkelig.Jegsnorkasomengris.Detaljeneihistorien kanvarierelitt,menakkuratdetfaktumatjegsnorka«somen gris»varhanflinktilåhuske.Detvarfavorittdyretnårhanskulle sammenliknemegmedett.

VersjonentilAndreasstemmerantakelig.Idenperiodenvar sjekkemåtenminganskeusjenert.Ikkefordijeghaddegodselvtillit,tvertimot.Jegvisstegodtatjegikkevarpen.Jegvaret halvferdigverkavenkunstnersomseineresannsynligvisskaffa segenordentligjobb.Verkenvakreøyne,høyekinnbeinellerfyldigmunn.Dessutenhaddejegmislyktesmedkvinnensviktigste oppgave–åværetynn.Brorenminhaddearvadenmagrekonstitusjonentilmorenmin,selvmåttejegutholdeetlivigenetisk motvindmedarvemassenfullstappaavpappasfleske-DNA.

MentidenforAndreas’ogmittførstemøtevaretunntak.Det varfiremånederetterJonasRenberg.Sorgenvareitreflisibrystet.Denskraptemotvevethvertvåkneøyeblikk,ogdeteneste somlindravaråblifullogliggemedandre.Jegkunnetarisikoenvedåbliavvist,foringentinggjordemervondtenndet jegalleredesattfasti.Ogavvistblejeg,menikkesåoftesom jegforventa.Enforbausendestorandelavdealkoholdunstende flanellskjorteneansåmegforåværefulltknullbar.Deriblant Andreas.Hanvarverkendetbesteellerverstealternativet,og dajegvåknamorgenenetterogbetraktadetlettsammentrykte soveansiktethans(hanlåifosterstilling),konstatertejegatvi antakeligvariomtrentsammeliga.

Jegslutteråsyngeogserpåhendenemine.Deliggerbemerkelsesverdigstillepårattet.

Jegseropppåpolitikvinnen.Denderlilleluavillejegvirkelig hamisliktåhapåmeghvisjegvarpoliti.Jegmerkermeghvor roligjeger.Detersomomskrekkenharekspandertogekspandertinntildenharsprukketogsvevdavgårdeutiatmosfæren.

Deharvisstbyttautdethvitealkometeretmedensvart,mer modernevariant.Hunholderdenivenstrehåndogjegsenker bilvinduet.

«Hei,hei»,sierhun.Somomdetikkeernoespesieltsomeri ferdmedåskje.Forsøketmittpåsvarhøresutsometgrynt.

«Detteerenrutinekontroll»,sierhun.«Jegvilgjerneatdublåseridenne.»

Planenminerålenemegutmothenne.Menistedetdukker denvelkjentekaldsvettenoppinakkensammenmedendundrendekvalme.Detmåhaliggetpålurbakethjørneinnimeg. Deteringentingjegkangjøre.

Kroppensbevegelseframoverblirstoppaavsikkerhetsbeltet, såomtrenthalvpartenavspyethavnerpåinnsidenavbildøraog pådetvenstrejeansbeinetmitt.Tilbrekningnummertolykkes jegiåbøyemeglengerut.Mageinnholdetdannerenbrunrød, ovalformmedsmåflekkeravagurk.

DetvarsomdaAndreasfortalteomsegselvogMarielle.Han

tokbareavsegskoeneogkomogsattesegrettoverformeg.Sitte medjakkapåvedsittegetkjøkkenbord,ikkeengangmedglidelåsentrukketned.Detvarikketilåmisforstå.Likevelkikka jegbarekjaptoppfraNorranogfortsatteåspisefrakefirtallerkenen.Ogselvomhansadetjegvisstehanskullesi,tilogmed bruktenøyaktigdeordenejeghørteihodetsekundenefør,kom oppkastet.Kanskjeikkelikeplutseligsomdennegangen,forjeg rakkutpåtoalettet.Mendahaddejegjoikkesikkerhetsbeltepå meg.

Ivanligetilfellernårjegspyrrødvin,pleierjegåmoremegen stundmedåtenkeatdeterblod,mennåfinnesdetingentanker.

Jegløfterblikketmotpolitikvinnen.Hunserbortpåkollegaen.HanogToyota-sjåførensergladeogavslappedeut.Somto kompiser.

Hungirmegenserviettsomhunmåhahattpåseg.Hunsier atjegkanfåsitteibilenmensjegblåser,ogjegblirrørtavvennligheten.Jegfårdetformegatdeterdetsnillestenoenhargjort motmeg,selvomjegveitatdetikkeersant.Eller?

Jegblåseriplastrøret,menjegerikkeikroppenlenger.Jeg befinnermegpågården,mellomgrusgangenogrognen.Iden ekkelgodesøteduftenfrasolbærbuskene,densvalevindenfra elva.KvigenetilVajletKarlssonbevegersegiøyekroken.Det ersol.

Ibaksetetpåpolitibilenpåveiinntilbyenhardentommeroen forlattmeg.Jegskulleønskejegvarfullere.Detlilleglassetmed Mauro,slantenfradenrøyktepresangwhiskyenoghostesafta holderikkemotdennevirkeligheten.

Jegserdelyseøynenetilpolitikvinnenispeilet.Deømt vinkledeøyenbrynenehennesfortellerommedfølelse,ogjeg kanikkeholdepågråten.Dessutenharhunlagtenboksmed Kleenex-serviettermidtisetet.Deterdendyrestelommetørklevarianten,ogjegønskeratjeghaddetruffetpåenmindre

omtenksomrepresentantforpolitiet.Helstenskikkelig,jævliglømmelsånnatjeghaddekunnetblikrenkaogsint.Denne mjukhetenødeleggermeg,ogjeglurerpåhvasomskjermed bilenmin,mendetkanjegikkespørreom,forjegvilikkehøre stemmenminslikdenhøresutnå.Jegkanikketenkemegnoe verreennågårundtmederindringenavdenlyden.

Stort sett menneskelig

HELENA LINDEGREN STORT SETT MENNES KELIG

Helena Lindegren Stort sett menneskelig

TilMarcus

førsteperioden