Språkmagi

HELENE URI

SPRÅKMAGI

An

be 9– fal 99 es år alle

Fakta, historie, moro, kunnskap, grammatikk, kuriosa, spørsmål og oppgaver

HELENE URI

SPRÅKMAGI Fakta, historie, moro, kunnskap, grammatikk, kuriosa, spørsmål og oppgaver

© 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign og layout: Kine Røst Omslagsfoto: © Billybonkers.no Alle tegninger: Geir Florhaug Papir: Hello fat matt 130 g Boka er satt med Museo 300 & Din Cond Med Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: Print Best ISBN: 978-82-489-1501-0

Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

INNHOLD Kapittel 1 Hvordan det startet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Homo sapiens sapiens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 En due . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Adam bestemte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Fy farao . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Babels tårn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 De aller første ordene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Et tegnspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Et mamma-språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Ren magi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Kapittel 2 Tall og språk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Ukjente språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Språk og dialekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Å spre Guds ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Ujevnt fordelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Størst? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Minst? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Språkdød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Og hva med norsk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Nye språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Kapittel 3 Ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Hvilket ord er det lengste i norsk? 22 … og hvilket er det korteste? . . . . . . . . . 23 Hvor mange ord finnes det i norsk?. . . 23 Nye ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Forfatterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Vanlige ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Akronym . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Kapittel 4 Lån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Fra mange språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Torsk og tyskere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Gresk og latin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Engelsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Oversettelseslån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Hijab og mer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Hvor kommer ordet fra? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Kapittel 5 Språkslektskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Et språktre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Nære og fjerne slektninger . . . . . . . . . . . . . 39 Indoeuropeisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Nye språk blir født . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Likhetstrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Ikke bare lett …? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Falske venner i nabolandene . . . . . . . . . 44 Arveord og internasjonale lånord . . . 46 Sommerfugl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Ikke bare indoeuropeisk . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 3 x 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

Kapittel 6 Hva ordene betyr – og hva de en gang betydde . . . . . 53 Lomme, egg og hånd-sko . . . . . . . . . . . . . . . 54 Glass av andre ting enn glass . . . . . . . . 54 Mat i munnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Etymologisk miniquiz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

Kapittel 7 Miks og triks, forlengs, baklengs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Palindrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Anagram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Tungekrøllere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Pangram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

Kapittel 8

Kapittel 12

Hva sier reven? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Onomatopoetikon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Amerikanske, tyske og norske griser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Kuer og hunder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Høner, haner og rever . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

Menneske! Skilpaddens egg!

Om banning og banneord . . . .105 Tabu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Ikke bare når vi er sinte . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Ingen ny oppfinnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Religion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Banning i forskjellige språk . . . . . . . . . 108 Nestenbanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109

Kapittel 9 Å bruke språket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Pupillene røper deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Ord eller kropp? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Bikini . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Hvorfor snakker voksne om været hele tiden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Å åpne vinduet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Kapittel 13

Retorikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Tre tips til deg som skal holde et foredrag . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Telle på fingrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Metafor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Oksymoron . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Eufemisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Faste uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

Lekter: dialekt, sexolekt og kronolekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .111 Hvor bor du? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Hvorfor finnes det forskjellige dialekter? . . . . . . . . . . . . . 113 Dialektquiz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Er du jente eller gutt? . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Rett på sak – og enda mer spennende . . . . . . . 115 Å lytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Skravlekjerringer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Hvor gammel er du? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Krokodiller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Same wrapping, new … meaning . 118 Test deg selv i bestemorspråk . . . . 120

Kapittel 11

Kapittel 14

Det skal ikke være lett . . . . . . . . . . 91 Hva, men også hvordan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Retteprogram som venn og fiende 93 Voksenspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 De vanligste rettskrivningsfeilene . . 97 Stumme h-er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Særskrivning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Sammen eller fra hverandre? . . . . . . . 100 Test deg selv i og og å . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Ombytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Vokaler og konsonanter . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Mange av hver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 De mest brukte bokstavene . . . . . . . . . 104

Småsøskenspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Babling og herming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Gåser og andre rare dyr . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Ingvilds a-er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Erlends verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Helles merkelige ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Tenner, glør og boller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Osaurus og væme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128

Kapittel 10

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130

Kapittel 1

Hvordan det startet Livet ditt er fylt av språk. Det er språk, språk, språk rundt deg på alle kanter fra du står opp om morgenen, til du legger deg om kvelden. Dine egne tanker. Noen som sier at frokosten er klar. Aviser.

SMS-er. Samtaler på bussen. Sangtekster. Læreren som forklarer noe. En bok. En episode av en TV-serie. En venn som betror deg en hemmelighet. Du som sier til vennen din at du plutselig fikk så lyst på sjokolade. Det er vanskelig å forestille seg livet uten språk.

7

HVORDAN DET STARTET

Homo sapiens sapiens Mennesket, sånn som vi er i dag, kalles homo sapiens sapiens – «mennesket som vet at det vet». Mennesket har eksistert i kanskje 40 000–50 000 år; noen mener så lenge som i 200 000 år. De eldste bevisene på språk er bare 5000 år gamle. Man regner likevel med at også de første menneskene hadde en eller annen form for språk. Vi aner bare ikke hva slags språk dette var. Hvordan begynte det? Og hva var de første ordene som noen gang ble sagt?

Men før vi hører hva vitenskapsfolk sier om den første formen for språk, skal vi se på noen myter om hvordan språk oppstod.

En due En av aztekernes eldgamle myter handler om språk. Myten forteller om en mann som heter Coxox og en dame som heter Xochiquetzal.

Disse to kom til en strand etter at de lenge hadde drevet rundt på en flåte. De slo seg ned og fikk mange barn. Ingen kunne snakke, hverken barna eller Coxox og Xochiquetzal . En dag kommer en due og gir dem språk, men hver av dem har fått forskjellige språk, så de kan ikke snakke med hverandre.

Adam bestemte I Bibelen, i Første Mosebok i Det gamle testamentet, kan vi lese om hvordan dyrene og fuglene fikk navn. Etter at Gud hadde skapt dem, førte han dem frem for Adam, som bestemte hva de skulle kalles.

Det gamle testamentet er forresten skrevet på et språk som heter hebraisk. Derfor er det kanskje ikke så rart at i gamle dager, i den kristne delen av verden, så trodde mange at hebraisk var det eldste språket, og at alle verdens språk hadde utviklet seg fra det. (Les mer om hebraisk på side 19.)

8

HVORDAN DET STARTET

Fy farao Grekeren Herodot, som levde for 2500 år siden, er en berømt historiker. Han skrev om kriger og om folk i andre land. Og han skrev også om språk – og om en farao. Denne faraoen styrte i Egypt, ganske lenge før Herodot ble født. Faraoen ønsket å finne ut hva som var det eldste språket i verden. Og det han gjorde, var verken særlig hyggelig eller særlig fornuftig; det er så lite hyggelig at vi får håpe at det ikke skjedde i virkeligheten. Kanskje det Herodot skriver om ham, også bare er en myte. Herodot skriver at faraoen lot to nyfødte gutter vokse opp i total isolasjon. De ble rett og slett stengt inne sammen med en som skulle passe dem og gi dem mat. Det var strengt forbudt å snakke til guttene. De måtte for all del ikke høre noe språk! Faraoen tenkte som så at det språket barna til slutt begynte å bruke, kom til å være det eldste språket i verden.

Til slutt, da barna var rundt to år gamle, sa den ene noe. Han sa bekos. Faraoen undersøkte straks hva slags ord dette var, og han fant ut at det var frygisk for ‘brød’. Frygisk snakket man i Frygia, som lå i Lilleasia, ikke så langt fra Egypt. Antagelig ble faraoen innmari skuffet over at barna ikke hadde sagt noe på egyptisk – og kanskje innså han også at denne metoden ikke fungerte.

Det sies at en skotsk konge på 1500-tallet, kong Jakob, utførte omtrent det samme eksperimentet med to skotske barn. Han ble overbevist om at hebraisk var det eldste språket. Antagelig var også han påvirket av at Det gamle testamentet er skrevet på nettopp det språket.

Hva er verdens eldste språk, da? Det er det faktisk ikke noe klart svar på. Sannsynligvis har det oppstått språk omtrent samtidig mange steder i verden. (Les mer om gamle språk og språkfamilier i kapittel 5.)

Babels tårn I Bibelen står historien om Babels tårn. Ifølge Bibelen hadde menneskene først ett felles språk, men deretter fikk de flere forskjellige.

Det gikk sånn til: Menneskene hadde begynt å bygge et enormt høyt 9

HVORDAN DET STARTET

tårn. Det var så høyt at det nådde nesten til himmels. Gud steg ned fra himmelen og så på dette tårnet som menneskene drev og bygde.

Han likte det ikke. Gud mente at menneskene var i stand til å reise det digre byggverket fordi de hadde ett språk og dermed kunne snakke sammen, samarbeide og få til de utroligste ting. Så Gud bestemte seg for å forvirre menneskene – og vips! – snakket de ulike språk.

De klarte ikke lenger å snakke med hverandre. Babels tårn ble ikke høyere, og menneskene spredde seg utover jorden.

Tja, Gud hadde tydeligvis iallfall forstått hvor mye man kan utrette gjennom å snakke samme språk. Språk er makt.

Og det er faktisk noen språkforskere som har foreslått at ulike språk oppstod for at folk i én stamme ikke skulle snakke med nabostammen. Én stamme, ett språk, og med ulike språk kunne stammene ikke kommunisere, og dermed ble det en avstand mellom stammene, noe som selvsagt kunne ha sine fordeler også. Dette er litt den samme tankegangen som i historien om Babels tårn.

De aller første ordene Hva tror du var det aller, aller første ordet som noen gang ble sagt på jorden? Kanskje var det ååhh, fordi noen smakte på noe godt, eller fordi den som sa det, ble klappet på kinnet og syntes det var innmari deilig. Kanskje var det au? Sagt – eller hylt – av en som fikk en stein på foten.

Kanskje var de første ordene ord som etterlignet dyrelyder, som grrr eller pippip? Kanskje var det ord som kunne hjelpe menneskene til å organisere for eksempel jakt: Du der. Jeg her. Eller rytmiske ta-irop når de skulle løfte noe tungt: Kom igjen! Kom igjen! Å, kom igjen!

Det er selvfølgelig ingen sovm vet sikkert hva de første ordene var. Vi kan bare gjette. Og språkforskere kan tenke ut forskjellige muligheter ut fra den kunnskapen de har om språk og ord. Men det kan like gjerne hende at det du tipper, er riktig. Hva tror du var de aller første ordene?

10

HVORDAN DET STARTET

Et tegnspråk Noen språkforskere mener at de første forsøkene på språk har vært håndtegn, en slags primitiv form for tegnspråk. Vi kan tenke oss at håndtegnene etterlignet dyr, med håndbevegelser som viste for eksempel horn og store ører. Etter hvert brukte man tegnene sammen med lyder, én lyd for hvert tegn, og til sist sluttet man helt å bruke tegnene og sa bare lydene. Å snakke med hendene er praktisk i situasjoner der man må være stille, som under jakt, men håndtegn er ikke alltid så lurt. Forfedrene og formødrene våre brukte mer og mer verktøy. Da ble det upraktisk å snakke med hendene og mye smartere å snakke med munnen, så kunne man bruke hendene til andre ting. Det er også vanskelig å se når du snakker med hendene i mørket.

FG

GH

Tegnspråk brukes av døve og hørselshemmede. Det er fullt utviklede språk, der alt man kan si i et talt språk, kan uttrykkes gjennom tegn. Tegnspråk er språk der brukerne taler ved hjelp av håndbevegelser, armer og ansiktsuttrykk. Akkurat som for talespråk finnes det mange forskjellige tegnspråk og dialekter.

Hvert tegnspråk har sin egen grammatikk.

CDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ-ABC D E

IJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ-ABCDEFGHIØ Å

AB

- A BCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ-ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØ Å -

HIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ-ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ-ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ-ABCD E F

Et mamma-språk Kanskje var de første ordene koseord og kjælenavn som ble sagt av en mor til et barn. Apebarn klynger seg til mødrene sine og er med dem overalt. Menneskemammaer har ikke så mye kroppshår som aper, og menneskebabyer er ikke laget for å henge seg på mammaens kropp. Mødrene har altså måttet legge fra seg babyene sine, og da var det viktig at mor og barn likevel visste at den andre var i nærheten, og slik kom kanskje behovet for de første ordene.

11

Ren magi Du får plutselig lyst på sjokolade. Du har et bilde av den fristende sjokoladen i hjernen, og du har en sterk trang til å få tak i en sånn en og spise den i store jafs. Det bildet og de følelsene klarer du å gi uttrykk for ved hjelp av munn og pust. Du sier: «Jeg har så lyst på sjokolade!» Og kameraten din, som sitter ved siden av deg i sofaen, klarer ved hjelp av sine ører og sin hjerne å forstå de lydbølgene han har fått inn i øret. Han blir sittende med omtrent det samme bildet som du har i ditt hode, i sitt hode. Og han kjenner etter og merker at i grunnen har han også lyst på sjokolade. Han sier til deg: «Det har jeg også!» Og så reiser dere dere og går en tur i kiosken.

En høyst hverdagslig hendelse. Men hvis vi stopper opp og tenker gjennom hva som skjer, er det faktisk ganske magisk. Du har tanker og bilder i hodet. Du kjenner en trang til noe. I dette tilfellet var det ganske enkelt: Du hadde lyst på sjokolade. Men ofte er det mye mer komplisert. Du kan være lei deg. Eller sint. Du kan være begge deler på én gang. Likevel klarer du ved hjelp av noen lyder å få overført omtrent de tankene du har i ditt hode, til din venns hode. Det er språkmagi.

HVORDAN DET STARTET

Kapittel 2

Tall og språk Det finnes mange språk her i verden, det er det ingen tvil om – men hvor mange finnes det? Det er det nesten umulig å svare på. Vi skal likevel prøve. Og hva er det største språket som finnes? Og hva er det aller, aller minste?

13