Lars aarønæs Skrivgodt
© 2013 J.M. Stenersens Forlag AS
Omslagsdesign: Sindre Risheim
Omslagsbilde: Sverre Skre Aarønæs
Sats: Typeline | Line Monrad-hansen
Repro: Løvaas Lito AS
Papir: 80 g Holmen Book Cream
Boken er satt med: Archer 11,5/16 pkt.
Trykk og innbinding: Scandbook
ISBN: 978-82-7201-557-1
J.M. Stenersens Forlag
Stortingsg. 12 0161 Oslo
www.jms.no post@jms.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Forfatteren har mottatt støtte til manuskriptet fra Det faglitterære fond
Innhold
dEt
kan værE
vanskElIg å skrIvE FordI …
… du er offer for Janteloven
Det heter seg at «språk er makt». Det er sant. Det finnes dem som bruker språket for å understreke makten de har. De velger vanskeligere ord enn de trenger å bruke. De skriver lange og kronglete setninger. Slik viser de at de ikke bryr seg så mye om leseren.
Norge er mye mindre av et forskjellssamfunn enn for eksempel England. Likevel møter du ofte språk og vendinger som ser ut til å være skrevet «der oppe». Noen gjør det ubevisst. Andre velger å skrive vanskelig med vilje. Sånn skal språket være, mener de. Dermed føler mottakeren seg fort liten og dum. Kansellispråket er typisk. Les mer om det på side 54.
… du er blind for ordene
Dysleksi er gresk. Det betyr «vansker med ord». Vi kaller det ofte ordblindhet. Det betyr at du har vansker med å lese og skrive fordi hjernen må jobbe ekstra, ofte uten å få språket helt til. Dyslektikere er ikke riktig så flinke til å omforme skrift som øynene oppfatter, til et språk som gir mening. Og motsatt: Det er vanskelig å skrive, fordi du skal forme muntlig språk om til skrift. Dysleksi er en sykdom. Verdens helseorganisasjon sier at sykdommen gir slike vansker selv om en person ellers er normalt intelligent, har det fint økonomisk og lever et normalt liv.
Lesing og skriving er avhengig av hukommelsen. Vi er utstyrt med en korttids- og en langtidshukommelse. Hvis det muntlige korttidsminnet ditt ikke funker som det skal,
vil det kunne bli vanskeligere å lese og å skrive. Dette blir bare verre når skriftspråket blir bygd opp annerledes enn talespråket. Hvis setningen du leser, ikke ligner på setninger som noen sier, da blir det trøbbel.
Dysleksi er vanlig. Flere hundre tusen ordmenn er rammet, i større eller mindre grad. Alvorlig dysleksi kan forekomme hos mellom to og fem prosent av befolkningen.
Altså er det dyslektiske elever i nesten hver eneste skoleklasse. En generell regel er at enkelt språk gjør det enklere for en dyslektiker å lese. Mange nye datahjelpemidler gjør det mindre «farlig» å skrive noe. Heldigvis.
… du har lite trening
Den som skriver mye, gjør det bedre enn den som sjelden setter seg ned og skriver noe. De som likte å skrive fra de begynte på skolen, fortsetter å like det. Noen syntes ikke det var så gøy. Men det er god trening for alle å skrive litt for seg selv, på Facebook eller i andre medier. Da er terskelen lav. Da skriver du oftest til folk du kjenner. Det er fint.
… du kommer fra en annen kultur
Norsk er et fint språk. Særlig hvis du er vokst opp med det. Det samme gjelder fransk for franskmenn og japansk for japanere. Det er sjelden voksne mennesker greier å skrive helt flytende og korrekt på et nytt språk. Du kjenner ikke ordene og de faste uttrykkene så godt. Den som ikke er vokst opp i Norge, er vant med andre ord og uttrykk, og en annen måte å sette dem sammen til setninger på.
bli venn med språket 15
… du ser dårlig
Noen er nærsynte, andre langsynte, noen skjeler, noen har øye-bevegelser som hemmer skriving og lesing. Eldre mennesker sliter ofte mer med lesing enn yngre, fordi synet rett og slett blir dårligere. Sammenhengen mellom syn og lesing er ikke alltid opplagt. Hvis du sliter med språket, kan det likevel være lurt å sjekke hvor godt du ser. Noen synsvansker gjør at du blir fort sliten og lei. Noen har ubevisste øyebevegelser som gjør at blikket «hopper tilbake» på linjene de leser eller skriver. Dermed blir lesingen ujevn.
… du ødelegger for deg selv
Noe går igjen hos alle som skal skrive noe. Det er at de ikke har tenkt gjennom hva de skal si – og hva de ikke skal si. De har heller ikke tenkt på hvordan rekkefølgen skal være i de momentene som skal med i teksten. Da blir det fort hulter til bulter. Noen typiske bommerter er å prøve å si alt på én gang. En annen er å være ukonsentrert. En tredje er å være for selvkritisk: «Dette er ikke bra nok.» Denne egenskapen deler du i så fall med mange forfattere. En av dem sa at definisjonen på en romanforfatter er «en som har vanskelig for å skrive».
slIk lagEr du En god tEkst
slIk lagEr du En BEdrE tEkst
Hva skal jeg gjøre for at teksten min skal bli bedre? Hvor skal jeg begynne?
Jeg sier: Begynn med poenget. Tenk over: Hva er det viktigste jeg har å si her? Hva skal være med? Hva er det ikke så viktig å nevne?
Et godt brev, en bra epost, en fin artikkel – hva er det som gjør teksten god? Ganske sikkert er det innholdet. Det ene fører til det andre. En klar tanke hos skribenten ender ofte som en tekst det er lett å lese.
Er du sikker på hva du vil si, trenger du bare en enkel og grei måte å skrive det ut på.
Med andre ord: Løft fram poengene. Si det viktigste først.
hva vIl jEg EgEntlIg sI?
De fleste er flinke til å snakke. I samtale med andre er det enkelt for deg å forklare hva som er poenget ditt. Den åpenbare grunnen til at det går så greit, er at en god samtalepartner spiller på lag. Han eller hun gir deg klare signaler når han eller hun
bli venn med språket 17
ikke forstår det du sier: rister på hodet, sier stopp, eller har et ansiktsuttrykk som du lett oppfatter. Når du har en god lytter, kan du hele tida justere. Menneske til menneske-samtalen er helt optimal.
Dialogen, sammen med kroppsspråket, er så sterk og klar at du kan forklare mye til og med når dere ikke snakker samme språk.
Det kan være lurt å forestille seg en samtalepartner. Hvis du ser for deg en du er i dialog med, snakker du plutselig til noen. Da kan du også skrive til ham eller henne.
skrIv dEn EnE , vIktIgE sEtnIngEn
Her i boka finner du mange eksempler på hvordan teksten skal formes, ut fra hva du faktisk skal skrive. Det er forskjell på en SMS og en kronikk. Du skriver ikke en søknad og et referat på samme måte.
Noe er likevel likt fra tekst til tekst: Poenget. Hva er viktigst her? Hva vil jeg ha fram?
Dette er en nyttig øvelse for alle som kvier seg: Skriv ned en setning som forteller det viktigste. Den ene, lille setningen på 10-15 ord som belyser temaet ditt. Innholdet i den setningen er forbausende ofte det som bør stå aller først i teksten din.
dE raskE rådEnE
Det finnes tusenvis av råd og metoder for å skrive raskere og bedre. Her er noen:
• Skriv fort og gæli: Konsentrer deg om poenget. Kladd i vei. Bruk ikke tid og krefter på å rette feilskrevne ord og krøkkete setninger. Det kan du gjøre mye raskere etterpå.
• Gode setninger er sjelden på over 20 ord. 25 bør være maksimum.
• Stryk klisjeer som fokus, i forhold til, målsetting og alle ord som inneholder messig.
• Skriv enkle, hele setninger. Start flest mulig av setningene med hvem som gjør, og deretter hovedverbet. «Jeg synes det er feil at …» er lettere å oppfatte enn «Feilen synes jeg er at …».
• Bruk mellomtitler. Hvis du leser artikler på nett og i blad og aviser, ser du at det er fullt av små titler nedover i teksten. Det er fordi det er mye lettere å få oversikt over en tekst som er tydelig delt inn. Mellomtittelen forteller hva akkurat denne delen av artikkelen skal handle om. Lag mellomtitler du også, selv om du skriver bare fire–fem avsnitt.
• La andre lese gjennom. Ingen er så blind for en tekst som den som nettopp skrev den. Du ser ikke at det mangler et ord. Du ser ikke at du skulle ha forklart noe litt bedre. Vennene dine, ektefellen eller kollegaene er gode å ha når du har skrevet noe som du vil skal være bra.
bli venn med språket 19
• Bruk aktive verb. Norsk er et språk som liker seg aller best når det er handling i setningene. Verbet skal helst komme tidlig, og det skal være lett å se for seg hva som skjer.
Tungt å lese: «Denne saken må vi foreta en behandling av.»
Denne setningen er enklere, og sier det samme: «Vi må se nærmere på denne saken.»
• Bruk ord som alle forstår. Fremmedord og trebokstavforkortelser som SFO eller SUV gjør det tyngre for leseren.
• Forklar alt som er vanskelig. Hvis du skriver om et faglig emne, eller noe som du vet er vanskelig å oppfatte, kan du legge på en setning for å forklare bedre.
«Sokrates forsøker i samtalen med Menon å bestemme hva dyd er, og om dyd kan læres. Sagt på en annen måte: Hvordan en kan utvikle seg til et godt menneske.»
• Si én ting om gangen. Hvis du har mange momenter du gjerne vil fortelle om, er det aller enklest å nevne ett og ett, ikke si alt på én gang.
«Vi har en rekke elementer som må på plass, men inntil vi får bedre budsjettrammer, må vi arbeide
med de mannskapene og pengene vi har, og vi har tenkt å prioritere reparasjonarbeidene på gamle Fjøsanger skole før vi tar fatt på kaianlegget nedenfor, for så å avslutte med å plante nye trær i Fjøsanger allé og kartlegge de sjeldne plantene på eiendommen.»
Bedre: «Vi har en rekke elementer som må på plass. Inntil vi får bedre budsjettrammer, må vi arbeide med de mannskapene og pengene vi har. Vi har tenkt å prioritere reparasjonarbeidene på gamle Fjøsanger skole. Deretter tar vi fatt på kaianlegget nedenfor. Vi avslutter med å plante nye trær i Fjøsanger allé. Aller sist skal vi kartlegge de sjeldne plantene på eiendommen.»
Du kan også velge å skrive slike ting punktvis. Det er nok med én punktliste i en tekst, to kan bli for mye for leseren.
«Vi har en rekke elementer som må på plass. Inntil vi får bedre budsjettrammer, må vi arbeide med de mannskapene og pengene vi har. Vi har tenkt å prioritere slik:
1. Reparasjonarbeidene på gamle Fjøsanger skole.
2. Reparere kaianlegget nedenfor skolen.
3. Plante nye trær i Fjøsanger allé.
4. Kartlegge de sjeldne plantene på eiendommen.»