Utsikt til Vatnfjorden i Vågan, Lofoten.
Erlend Garåsen
SKINNELANGS
TURER LANGS HISTORISKE JERNBANELINJER
FRA NORD TIL SØR
Innhold
Forord 6
Jernbanens landskap 8
Han har vært der 9
Den norske jernbanehistorien 10
SØRLANDET 13
1. Flekkefjordbanen 14
2. Setesdalsbanen 18
3. Lillesand–Flaksvandbanen 24
4. Grimstadbanen 29
5. Treungenbanen 32
ØSTLANDET 39
6. Kragerøbanen 40
7. Skotfoss Bruks jernbane 46
8. Jarlsbergbanen 51
9. Brevikbanen 56
10. Tønsberg–Eidsfossbanen 60
11. Hortenlinjen 65
12. Holmestrand–Vittingfossbanen 69
13. Smaalensbanen 75
14. Solbergfossbanen 80
15. Vammabanen 84
16. Gamle Drammenbanen 88
17. Lierbanen 92
18. Losbylinja 97
19. Urskog-Hølandsbanen 102
20. Vestmarkabanen 108
21. Numedalsbanen 112
22. Skreiabanen 117
23. og 24. Valdresbanen 121
25. Dovrebanen 128
VESTLANDET 135
26. Gamle Jærbanen 136
27 og 28. Ålgårdbanen 140
29. Hardangerbana 146
30. Vossebanen 153
31. Nesttun–Osbanen 160
MIDT-NORGE OG
NORDLAND 167
32. Aurabanen 168
33. Arvedalslinja 174
34. Meråkerbanen 180
35. Namsosbanen 184
36. Sulitjelmabanen 189
37. Madmoderens Aktieselskabs jernbane 194
Takk! 201
Kilder 202
Foto 207
Forord
Jeg har siden barndommen vært interessert i både friluftsliv og jernbane. Foreldrene mine tok meg ofte med på tur i skogen og i fjellet. Om vinteren stod jeg mye på ski, både bortover og nedover. I feriene reiste vi av og til med tog, som regel med Raumabanen til Åndalsnes for å feire jul med mormor og morfar, eller med Nordlandsbanen til Bodø for å besøke slekta i Lofoten. Ingen av disse linjene er elektrifiserte, og jeg kan enda huske hvor fascinert jeg var av diesellokomotivenes motorbrøl.
I 1991 tok livet en uventet vending. Bare en uke etter at jeg hadde blitt ferdig med ungdomsskolen, ble jeg alvorlig syk. Jeg hadde fått den sjeldne bindevevssykdommen Wegeners granulomatose. Bihulene og luftrøret ble angrepet, og jeg ble svært så tungpustet. Bare det å snakke i telefonen ble et eneste stort ork. Jeg husker at jeg sa til en lege på Rikshospitalet: «Jeg kan i hvert fall aldri mer gå i fjellet.» Slik ble det heldigvis ikke. Ti år senere fikk jeg en laseroperasjon i luftveiene. Etter at jeg fikk pusten tilbake, ble friluftsliv igjen aktuelt. Jeg begynte å utforske Nordmarka i Oslo og ble etter hvert sulten på nye turopplevelser. En dag kom jeg over boka Glemte Spor av Nils Carl Aspenberg. Forfatterens skildringer av landets nedlagte jernbanestrekninger overrasket meg. Spesielt én strekning opptok meg, nemlig Hardangerbana mellom Voss og Granvin. Jeg bestemte meg derfor å følge den nedlagte jernbanetraseen til fots gjennom alle dens lange tunneler. Turen ble gjennomført i 2010, og det var spennende å følge den bratte jernbanetraseen i det naturskjønne området.
Året etter ble livet enda en gang satt på vent. Jeg hadde fått kreft med spredning. Etter flere operasjoner og et halvt år med cellegift kunne jeg endelig trene i Nordmarka igjen. En dag spurte min venninne Kristin Hagstad om jeg ville bli med å gå Rallarvegen – anleggsveien som ble oppført på slutten av 1800 tallet under byggingen av Bergensbanen. Det takket jeg ja til, selv om jeg var usikker på om jeg ville greie det.
Vi gikk den 28 kilometer lange strekningen mellom Haugastøl og Finse en vakker høstdag i 2012, rett før den første snøen la seg. Jeg ble forbløffet over det vakre fjellandskapet og de langstrakte vannene som fulgte oss på veien. Stigningen var moderat, så vi rakk frem til hotellet på Finse etter bare syv timer. For meg ble det allikevel en bragd, så kort tid etter de tøffe cellegiftkurene. Dette var en tur vi ble enige om å gjenta.
To uker senere var vi tilbake på Hardangervidda for å fortsette langs Rallarvegen. Turen mellom Finse og Hallingskeid ble særdeles spennende. Her gikk vi langs en eldre del av Bergensbanen, som var i bruk frem til den ti kilometer lange
Erlend Garåsen
SKINNELANGS
Finsetunnelen åpnet i 1993. Da vi omsider kom frem, sa jeg til Kristin: «Jeg vil følge hele Bergensbanen til fots. Helt frem til Bergen!»
Og slik ble det. Året etter startet jeg på den første av de 21 etappene langs den 471 kilometer lange jernbanestrekningen. Prosjektet ville bli en prøvelse, for hvordan skulle jeg komme forbi det kuperte området mellom Voss og Bergen? Etter to år nådde jeg endelig frem til Bergen stasjon.
TURER LANGS HISTORISKE JERNBANELINJER
FRA NORD TIL SØR
«5000 kilometer jernbaneskinner har blitt Erlends medisin», skrev Bergens Tidende noen dager senere. Så god var medisinen at jeg bestemte meg for å utvide turprosjektet til intet mindre enn hele jernbanenettet i Norge – både de operative og de nedlagte linjene. Jeg opprettet nettsiden «skinnelangs.no» og begynte å blogge om turene mine. Jeg fikk flere og flere følgere, og de siste årene har jeg arrangert guidede turer langs de historiske rutene der selve skinnene har blitt fjernet og traseen frigjort til turformål.
Dette er den første norske boka som kombinerer jernbanehistorie med friluftsliv. Ideen er ikke ny; blant annet har den britiske journalisten og programlederen Julia Bradbury både skrevet bøker og laget dokumentarserier for BBC om sine «Railway Walks» langs jernbanelinjer gjennom Storbritannia.
I Norge er det dessuten en kjent fotograf som har vandret like mye skinnelangs som meg. I første halvdel av 1900 tallet reiste Anders Beer Wilse land og strand rundt for å fotografere norske landskap og industriens fremvekst i Norge. Jernbanestasjonene ble ofte valgt som motiv, for flere av dem var rene arkitektoniske perler. Jeg har brukt flere av Wilses jernbanebilder i boka.
Noe av målet med denne boka er å inspirere andre til å legge ut på en tur litt utenom det vanlige. Hvert kapittel gir deg tips til spennende avstikkere underveis. Det er mulig å sette sammen flere av turene til en reise du kan gjennomføre over flere dager, og boka gir deg tips til overnattingssteder og severdigheter i nærheten. Mange av turene er tilpasset rullestolbrukere, og flere av turveiene er også gjort universelt utformede. Jeg har selv opplevd hvordan det er å være bevegelseshemmet. Derfor håper jeg boka også kommer til nytte for folk med nedsatt funksjonsevne. Til slutt er det viktig for meg å påpeke at jeg selvsagt aldri har vandret langs eller i jernbanespor med trafikk, og det må du heller aldri finne på å gjøre. Det er strengt forbudt og blir slått hardt ned på av jernbanemyndighetene.
Erlend Garåsen, Oslo 2021
Jernbanens landskap
Jernbanen er blant de virksomhetene i Norge som har etterlatt seg flest kulturminner. Mange av dem er fortsatt i aktiv bruk, men en god del av dem kan man ikke lenger oppleve ved å sette seg på toget. Og kanskje gir nettopp fraværet av togene, menneskemassene og godset disse kulturminnene en egen dimensjon og verdi? Det å selv bestemme tempoet, danne seg sine egne bilder av hvordan omgivelsene en gang var, og virkelig ha tid til å reflektere både over slitet, entusiasmen og pågangsmotet som en gang skapte det som i dag ofte står som isolerte grunnmurer eller traseer uten skinner. Mange av disse kulturminnene har også en nyere historie, som handler om frivillig innsats, brennende engasjement, lokal identitet og ekte kjærlighet til jernbanen.
Gjennom virket mitt, både ved en museumsbane og senere ved Norsk jernbanemuseum, har jeg vært privilegert med mange fantastiske møter med jernbanehistorien. Noen av de jeg setter høyest, har nettopp vært knyttet til turer som dem Erlend har samlet i denne boken. Dresinsykling på fantastiske Flekkefjordbanen, utallige gåturer opp og ned UrskogHølandsbanen (i all slags vær), å følge tømmerrenna langs Setesdalsbanen og sykkeltur langs der den gamle traseen til Bergensbanen kan leses i terrenget. Sykkelturen langs Bergensbanen ble for øvrig avsluttet med tur med zip line over øverste delen av Flåmsbanen, noe som absolutt også var en ny og interessant måte å oppleve et landskap sterkt preget av jernbanedrift.
Jeg gleder meg til flere slike opplevelser, og denne utgivelsen vil gi både inspirasjon til turer og kunnskap som kan gjøre møtet med disse kulturminnene enda sterkere. Den blir nok en fast turkamerat i mange år fremover. Kanskje ses vi langs et nedlagt jernbanespor en fin sommerdag?
Eirik Kristoffersen, museumsdirektør ved Norsk jernbanemuseum
Han har vært der
Det var en nokså tilfeldig samling av noen kreative mennesker rundt et kafébord. De kjente meg og mitt. Etter hvert kom historiene. Så manglet en.
– Og hva sysler du med?
– Jeg skriver om vandring langs jernbaneskinner. Skal rekke alle i Norge.
Wow! Der fikk jeg ørene opp! Jeg som i hele mitt reisende trubadurliv har nynnet til rytmiske skinneskjøter i inn og utland. Helt fra barndommens badeturer fra Østbanen til Ljan stasjon der vi måtte krysse sommervarme, tjæreduftene skinner før Siksakveien tok oss ned til Katten badestrand. Jeg har bygget modelljernbane i Nskala, Oslo trikkmodell og beskrevet tog i flere av mine sanger.
Fra en gammel onkel arvet jeg hans fars inklinometer, Davis Level & Tool Co. Pat Sep 17, 1867, som ble brukt under bygging av Bergensbanen, et hendig 7 tommer vaterpass i frakkelommeformat. Onkel hadde og arvet et partyquizspørsmål: «Hva ble den bratteste stigningen på Bergensbanen?» Svaret kommer på slutten av dette forordet.
Blir jeg i overkant ordrik her? Nei, heller inspirert av detaljrikdommen som forfatteren øser av i denne boka; han har vært der!
I New York på Museum of Modern Art var det en stor Edvard Munchutstilling. Mellom meg og maleriet av det røykdampende toget ved Nordstrand klemmer et par Woody Allankloninger seg:
– I think I know why he put that train in the painting. Jeg rakk ikke rope: Fordi det var der!
Denne visesangeren har vært der på så mange tog. Han rakk malmtoget i tunnel inn til Sulitjelma før bilveien kom på samme spor. Noen tog kom med i sanger. Om Krøderbanen. Om tog til Paris. Om tog i Langt Lang Borte. Om toget som brakte Stilleste Gutt til Sovesal 1.
Denne boka bringer fram linjer fra en gammel sang, TogBlues: «På den tomme skinnegang synger jeg min vandringsang.»
«Og brattest ble stigningen opp fra Loenga.»
Lillebjørn Nilsen Togreisende visesanger
Den norske jernbanehistorien
I 1854 åpnet Hovedbanen, Norges første jernbanestrekning mellom Kristiania og Eidsvold. Ettersom banen var delvis finansiert av engelsk kapital, ble den bygget normalsporet, som de fleste jernbaner i England, det vil si med en bredde på 1435 millimeter. I årene som fulgte, åpnet stadig flere strekninger i Norge. På midten av 1880 tallet hadde det blitt bygget over 1500 kilometer med jernbanespor.
Etter Hovedbanen, og med unntak av linjene mot Sverige, ble de tidlige jernbanestrekningene bygget smalsporede, da den norske jernbanedirektøren Carl Abraham Pihl mente at en sporvidde på 42 tommer (1067 mm) passet bedre for norske forhold. Smalere spor tillot krappere kurver, og dermed ble det mindre behov for dyre tunneler og broer. De såkalte tertiærbanene ble bygget spesielt billige med enda smalere spor (750 mm). Dette er grunnen til at UrskogHølandsbanen på folkemunne ble kalt «Tertitten».
Stambanene ble viktige for å knytte landsdelene sammen. Allerede i 1881 var det mulig å reise direkte med tog fra Oslo til Trondheim via Røros. Sørlandsbanen og deler av Nordlandsbanen ble bygget lenger inn i landet utenfor de folkerike byene langs kysten. Dette ble gjort for å beskytte linjene mot sabotasje i krigstid og for å utvikle bygdene i innlandet. Kystbyene skulle i stedet forbindes med egne sidelinjer.
I 1957 var det norske jernbanenettet på sitt lengste (4498 km). Deretter ble flere av sidebanene lagt ned ettersom de ikke lenger var lønnsomme. Enkelte av strekningene ble revet og erstattet av vei, mens andre grodde igjen. Noen gjenåpnet også som museums og dresinbaner. Museumstogene på Setesdalsbanen har blitt Sørlandets største turistattraksjon etter Dyreparken, og på Flekkefjord stasjon ble det mulig å leie dresin (sykkel med jernbanehjul).
Etter en periode med mange nedleggelser bygges det igjen nye jernbanespor. I 2022 åpner Follobanen mellom Oslo og Ski. Det bygges for tiden nytt dobbeltspor på både Vestfoldbanen og Dovrebanen. Aktører som Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Bane Nor har omgjort flere kilometer av den gamle traseen til turveier. I 2016 åpnet Mjøstråkk mellom Minnesund og Strandlykkja langs Mjøsa, og to år senere den nye kyststien mellom Holmestrand og Sande. Slike turveier bygges universelt utformede, det vil si at de tilrettelegges for alle brukergrupper, også de med nedsatt funksjonsevne.
Flekkefjordbanen ved Tronvik.
Vanntårnet på Flikkeid stasjon, Flekkefjordbanen.
SØRLANDET
Sykkeldresin på historiske spor, nostalgiske museumstog og vandring i storslåtte tømmerrenner
Flekkefjordbanen
Den 73 kilometer lange Flekkefjordbanen mellom Egersund og Flekkefjord var et dyrt prosjekt, for traseen måtte bygges i et kupert og vanskelig terreng med hele 46 tunneler. De ambisiøse jernbaneplanene ble forsvart med at banen var et ledd i en langsiktig strategi med å knytte Østlandet og Vestlandet sammen. Den skulle kobles på den eksisterende Jærbanen fra Stavanger til Egersund og forlenges til Kristiansand via Mandal og videre mot Oslo.
Den smalsporede Flekkefjordbanen åpnet i 1904. Tjue år senere ble det bestemt at den nye Sørlandsbanen skulle legges lenger inn i landet. Dermed ble ikke Flekkefjordbanen forlenget, men i stedet bygget om til en sidelinje med Sira som utgangsstasjon.
Etter at den nye sidelinja åpnet i 1943, ble Flekkefjordbanen kun 17 kilometer lang. I 1990 ble togtrafikken innstilt, og året etter ble banen nedlagt.
Dresintur på Flekkefjordbanen
Turen på dresin fra Flekkefjord stasjon går langs stupbratte fjellsider og gjennom 18 tunneler. Du passerer flere verneverdige stasjoner og et vanntårn på veien opp til Bakkekleivi, dresinbanens endestasjon.
Turen starter ved Flekkefjord stasjon, hvor du får utlevert sykkelhjelm og hodelykt. Det kan være lurt å ta med varme klær til de lengste tunnelene. Den første ligger i nordenden av Flekkefjord stasjon og er 455 meter lang. Holdeplassene underveis er godt bevart, med Drangeid som første stopp. Den sennepsgule fargen på ventebua er karakteristisk for flere av holdeplassene underveis.
Etter bare 500 meter kommer Selura holdeplass på venstre side. Den ligner Drangeid med den samme gule bua, men ligger mer skjermet og idyllisk til. Rett nord for holdeplassen krysser jernbanen Selurelva over en bro og fortsetter inn i en lang tunnel. Mellom broen og tunnelen er utsikten til Grisefjorden formidabel.
Stigningen er moderat de første fire kilometerne, men etter Logaåsen holdeplass blir det merkbart brattere. En gammel telegraflinje med avklipte ledninger følger sporet et stykke på venstre side. Når du sykler ut av den 793 meter lange Lavold tunnel, er du på Flikkeid stasjon, der det gamle vanntårnet er bevart. Her ble dampkjelen til lokomotivene fylt med vann, for den ble fort tom etter stigningen opp fra Flekkefjord.
Turen videre går i et idyllisk område langs østsiden av Lundevatnet. Her er det bratt, så ikke ha altfor høy hastighet slik at du risikerer å spore av. Etter at du passerer Regevik holdeplass, blir det mørkt. Den 1174 meter lange Ravnejuvet tunnel var Norges lengste frem til Gravhalstunnelen på Bergensbanen stod ferdig i 1906. Etter to nye tunneler kommer du frem til der Sirnes stasjon lå. Mot venstre går Flekkefjordbanens opprinnelige trasé til Tronvik, som var i bruk frem til 1943.
Resten av turen frem til Bakkekleivi holdeplass er lett å sykle og har nesten
Kilder
Aftenposten (1915) «Et vel dresseret æsel.» Aftenposten, 3. september 1915, s. 9.
Aftenposten (1916) «Gik i mørket udfor Ljansbroen og klarte sig bra fra et fald paa over 30 meter.» 2. desember 1916, s. 3. Akershus fylkeskommune (1996) Tømmer, is og kalk: Lokalhistorie fra Akershus. Oslo: Akershus fylkeskommune.
Andersen, J.O. (2010) «Hvor ble det egentlig av Bilitt?» Totens Blad, 25. mars, s. 15.
Andersen, J.O. (2019) «Nå reiser Bilitt stasjon seg igjen.» Totens Blad, 7. august, s. 5.
Andersen, K.A. (2014) «Lierbanen (1904–1926)», Rundt om Drammen, Vol. 2, 2014.
Arbeiderbladet (1954) «Farlig steinras over vei og jernbane ved Holmestrand.» Arbeiderbladet, 26. april, s. 2.
Askerøi, J.E. (2017) «Mange kom da Vammalinna ble åpnet: –Dette var moro, og løypa var kjempefin.» Smaalenenes.no, 19. oktober.
askimlinjene.com (2020) Vammabanen 1910–1961 . Tilgjengelig fra: https://www.askimlinjene. com/vammabanen (Hentet: 31.10.2020).
askimlinjene.com (2020) Solbergfossbanen 1918–1965. Tilgjengelig fra: https://www. askimlinjene.com/solbergfossbanen (Hentet: 6.6.2020).
askimlinjene.com (2020) Schuckertlinna/Kykkelsrudbanen 1900–1960. Tilgjengelig fra: https://www.askimlinjene. com/kykkelsrudbanen (Hentet: 6.6.2020).
Aspenberg, N.C. (1994) Glemte spor: Boken om sidebanenes tragiske liv. Oslo: Baneforlaget.
Aspenberg, N.C., Hansen, T.B. og Reisegg, Ø. (2009) Gjøvikbanen. Oslo: Baneforlaget.
Asplan Viak (2017) Turveg Kragerøbanen. Juni 2017.
Asplan Viak (2018) Tursti Kragerøbanen Drangedal–Sannidal Versjon 3, 28.9.2018.
Bane Nor (2017) Reguleringsplan Vestfoldbanen. Nytt dobbeltspor Nykirke–Barkåker ICP-34-A-11122.
Bane Nor (2018) Follobaneprosjektet. Presentasjonsbrosjyre.
Bergen kommune (2013) Kulturminnegrunnlag. Vossebanetraseen – Fjøsanger til Nesttun. Skriftserienummer 2013-11. Bergens Tidende (1894) Det første tog. Bergens Tidende, 2. juli, s. 2.
Birkenes kommune (2018) Elvestien fra Teinefossen via Slettane bru og til Eriksbu i Årdalen. Tilgjengelig fra: https://www.birkenes. kommune.no/contentassets/ adde914812304043b06b38f95b19e29e/elvestien-fra-teinefossen.pdf (Hentet: 20.9.2020).
Bjerke, T. (1983) Sulitjelmabanen. Hamar: Norsk Jernbaneklubb.
Bjerke, T. (2003) «Jernbaneanlegget til Madmoderen Bergværks Aktieselskab», Ottar, Vol. 244 1: 2003.
Bjerke, T. og Holom, F. (2004) Banedata 2014. Hamar/Oslo: NJK Forskningsavdelingen.
Bjerke, T. og Stenersen, R. (2002) Rørosbaneboka. Hamar: Norsk jernbaneklubb.
Bjerke, T. og Tovås, O. (1989) Togbytte på Nelaug: En bok om jernbanene til Arendal, Grimstad og Treungen. Oslo: Norsk jernbaneklubb.
Bjørnson, B. (1926) Samlede
digte. Oslo: Gyldendal. Borgersen, E., Halling, F. og Rogan, B. (1986) Tertitten. Urskog-Hølandsbanen 1896–1986 Sørumsand.
Botne historielag (2011) HO-10301 Registrering av kulturminner i Holmestrand kommune. Tilgjengelig fra: http://botnehistorielag. no/46-kult-minner (Hentet: 23.10.2020).
Brubakken, J. (2017) «Her blir det tryggere å komme seg til og fra skolen.», Kv.no. Tilgjengelig fra: https://www.kv.no/nyheter/ kroken/neslandsvatn/her-blirdet-tryggere-a-komme-segtil-og-fra-skolen/s/5-63-85094 (Hentet: 17.11.2020).
Braaten, L.T., Holst, J.E. og Kortner, J.H. (1995) Filmen i Norge. Norske kinofilmer gjennom 100 år. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Bunæs, S. (2014) Sagmesterboligene i Strømmen. Hefte. Byantikvaren i Sandnes (2018) Kulturmiljø og kulturminner: Figgjo, rapport 23.1.2018. Christensen, E. (1992) Eidsfoss-minner. Eidsfoss. COWI (2016) Biologiske undersøkelser i gruvepåvirkede vassdrag ved Røros 2014–2015. Rapport 02 2016. Dahl, H.F. & Halling, F. (1996) Banen og bygda. Tertitten gjennom 100 år. Sørumsand Dahl, T.A. (2011) «Snorklipping torsdag.», Gjengangeren.no Tilgjengelig fra: https://www. gjengangeren.no/nyheter/ nyheter/snorklipping-torsdag/s/2-2.426-1.6547589 (Hentet: 16.11.2020).
Den Norske Turistforening (2019) Fra Hellvik til Egersund langs den gamle Jærbanen.
Tilgjengelig fra: https://ut.no/ turforslag/114838 (Hentet: 10.10.2020).
Den Norske Turistforening (2019) Høgberget. Tilgjengelig fra: https://ut.no/ turforslag/119707282 (Hentet: 7.10.2020).
Den Norske Turistforening (2019) Kongeveien – Angers Klev Tilgjengelig fra: https://ut.no/ turforslag/119538 (Hentet: 21.10.2020).
Den Norske Turistforening (2019) Malvikstien. Tilgjengelig fra: https://ut.no/ turforslag/1111589 (Hentet: 18.10.2020).
Den Norske Turistforening (2019) Stasjonsstien fra Stange til Tangen. Tilgjengelig fra: https://ut.no/turforslag/116667 (Hentet: 18.10.2020).
Den Norske Turistforening (2019) Vestlandske hovedvei fra Ogna til Hegrestad. Tilgjengelig fra: https://ut.no/turforslag/114955 (Hentet: 10.10.2020).
Den Norske Turistforening (2020) Dyvikheia. Tilgjengelig fra: https://ut.no/ turforslag/1113609/dyvikheia (Hentet: 17.9.2020).
Den Norske Turistforening (2020) Topptur over Delpen og Matmora. Tilgjengelig fra: https://ut.no/turforslag/114943 (Hentet: 6.6.2020).
Drammens og Oplands turistforening (1905) Kortfattet reisehaandbog over Drammen og omegn. Drammen.
Flaa, K. (1990) Aura og Bustida: minner i moll og dur fra Litjdalen og Øra. Sunndalsøra: Mediehuset Sunndalsøra. Franer-Erlingsen, M. (2019) «Har vedtatt tre barnevennlige tiltak i Hillestad: Ruster opp turveien.» Jarlsberg Avis, 25. juni, s. 4.
Frøstrup, J.C. (2013) På banen. Glimt fra Grimstad- og Treungenbanens historie. Arendal: Friluftsforlaget.
Fylkeskultursjefen i Vestfold (1994) Moderniseringen av Vestfoldbanen. Konsekvenser for kulturminnene. Delrapport for Sande, nytt opptrykk mai 1994.
Gjestland, T. (1996) Nordgruvfeltet ved Røros – Falkbergets rike. Trondheim.
Gjørvad, O. (red.) (1953) Totens bygdebok. Bind 2. Oslo.
Grimsrud, P. (1988) Lier i våre hjerter. Lier.
Gubberud, I.J. (1983) Vossebanen 1883–1983. Bergen: Norsk Jernbaneklubb.
Gulowsen, J. & Ryggvik, H. (2004) Jernbanen i Norge 1854–2004. Nye tider og gamle spor. Bergen: Vigmostad & Bjørke AS.
Hafslund E-CO (2020) Solbergfoss kraftverk. Tilgjengelig fra: https://www.e-co.no/solbergfoss (Hentet: 6.6.2020).
Hagestad, T. (1988) Fløtingens historie i Otra og Tovdalselva Kristiansand: Edgar Høgfeldt AS.
Hamre, H. (1996) Egersund byhistorie. Okka by. Egersund 1880–1965. Egersund: Eigersund kommune.
Hauge, A. (1960) 1940: Fra kampene i Norge. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag.
Haugene, K.P. (2019) «Nye millioner til turveg.», Drangedalsposten.no. Tilgjengelig fra: https://www.drangedalsposten. no/nyheter/nye-millioner-tilturveg/ (Hentet: 17.11.2020).
Hjulstad, O. (1990) Togstopp Namdal. Jernbanehistorie fra Namdals-distriktet og deler av Innherred. Grong: Grong bygdeboknemnd.
Holand, J.E. (1993) Skotfoss fram i lyset. Skien: Skotfoss historielag.
Holmestrand kommune (2018) Kulturminneplan for Holmestrand. 19.03.2018.
Horten kommune (2019) Kommunedelplan for Skoppum 2020–2032. KST-126/19.
Hushagen, R. (2020) «Nye millioner triller inn.» Telemarksavisa, 8. desember, s. 36–37.
Jakobsen, A.N. (1995) En reise i tiden. Fra 1839–1949. Med dampskip fra Busund til Svangstrand, og tog til Drammen over Lier. Sande.
Jakobsen, A.N. (1996) Jernbaneminner fra Vestfold. Sande. Jernbaneverket (2004) Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del II: Objekter og miljøer. Høringsutkast 23.3.2004.
Jernbaneverket (2016) Eidsvoll–Langset. Forslag til reguleringsplan til høring og offentlig ettersyn. Rapport 04.04.2016.
Jernbaneverket (2016) Espa–Sørli. Forslag til reguleringsplan til høring og offentlig ettersyn Rapport 03.03.2016.
Jernbaneverket (2016) Hovedrapport: KVU Grenlandsbanen Versjon 1.0, 21.6.2016.
Johannessen, C. (2019) «Kan stå ferdig i løpet av høsten.», Lierposten, 29. mai, ss. 6–7. Johansen, E. og Pettersen, J.R. (2018) Lofoten. En kulturminneguide. Stamsund: Orkana forlag.
Johnsen, E. (1992) Mjøsbrua. En vandring i veghistorien Hamar/Lillehammer: Statens vegvesen.
Kasin, M.B. (2019) «Rådmannen om strekninga Bjørgo–Tonsåsen: – Riv jernbanen.» Valdres, 14. februar, s. 5. Kjeldsberg, M. (1986) «Aura-od -
yssé med driftsveteran», Fossekallen, 5–6/86.
Klingan, P. (1998) Kampen om jernbaneforbindelse til det indre av Jarlsberg og Larvik amt. Hovedoppgave i historie, NTNU.
Knutson, Å. (1986) «Brannen på Randishei 1912», Årsskrift for Birkenes historielag, Vol. 15. Knutson, Å. (1994) Lillesand–Flaksvandbanen 1896–1953 og annet med tilknytning til Flaksvatn. Veiledningstjenesten i Birkenes skolestyrekontor, 7.2.1994.
Kolbenstvedt (1894) «Elektrisk jernbane for Skotfos brug», Teknisk Ugeblad, Vol. 12. Kristiansen, E.M. (1990) Da tyskera kom. Stange: Stange historielag.
Larvik kommune (2019) 5 millioner til etterbruk av nedlagt jernbanestrekning. Tilgjengelig fra: https://www.larvik.kommune. no/plan-bygg-og-eiendom/ aktuelt/5-millioner-til-etterbruk-av-nedlagt-jernbanestrekning/ (Hentet: 23. 10.2020).
Lien, Å. (1994) En særdeles hyppig kommunikation. Frå Nesttun–Osbanen til Pan Trafikk 1894–1994. Pan Trafikk AS, Bergen.
Limkjær, S.E. (2008) «Hortens jernbanerester blir museumsjernbane.», Gjengangeren, 9. februar, s. 10–11.
Lokalhistoriewiki.no (2013) Losbylinja. Tilgjengelig fra: https:// lokalhistoriewiki.no/wiki/Losbylinja (Hentet: 15.11.2020).
Lokalhistoriewiki.no (2016) Østmorksaga. Tilgjengelig fra: https://lokalhistoriewiki. no/wiki/%C3%98stmorksaga (Hentet: 15.11.2020).
Losby Gods AS (2020) Historien om Losby Gods – en reise i tid. Tilgjengelig fra: https://
www.losbygods.no/historien/ (Hentet: 15.11.2020).
Lofsberg, K.I. (2019) «Glosimodt nr. 11.», Jarlsberg Avis, 17. august, s. 25.
Løkken, H.O. (2010) Togulykken i Hommelvik. Tilgjengelig fra: http://historiefortelleren.no/ wp-content/uploads/PDF/Ulykker_Generelt/1940-Togulykken-i-Hommelvik.pdf (Hentet: 18.10.2020).
Lørenskog Rotaryklubb (2020) Elveparken. Tilgjengelig fra https://lorenskog.rotary. no/no/elveparken (Hentet: 15.11.2020).
Moen, K. (1978) Kongsberg Sølvverk 1623–1957. Kristiansand: Sølvverkmuseets Venner.
Moen, R. (2020) «Trivselsprosjektet har gått på skinner.», Namdalsavisa.no. Tilgjengelig fra: https://www. namdalsavisa.no/trivselsprosjektet-har-gatt-pa-skinner/s/5-121-601759 (Hentet: 1.12.2020).
Mong, E. (2008) Fotturen går i Dalane. Egersund: Dalane Tidende.
Namsblanken (2012) Namsblanken. Tilgjengelig fra: https:// namsblanken.no/ (Hentet: 1.6.2020).
Nesttun–Osbanen Rådal stasjon –fremtidig kulturhistorisk senter Tilgjengelig fra: https://www. bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00164/Prospekt_fra_Nesttu_164330a.pdf (Hentet: 11.7.2020).
Nikman, H. (2017) Brevikbanens historie. Skien: Nelius bok. Nordby, P. (2018) «Turveien mellom Holmestrand og Sande åpnet søndag.», Jarlsberg, 6. november, s. 20–21.
Nordlandsmuseet (2020) Sulitjelma gruvemuseum. Tilgjengelig
fra: https://nordlandsmuseet. no/no/museumsanlegg/?Article=166 (Hentet: 5.11.2020).
Norges vassdrags- og energidirektorat (2015) Vamma. Tilgjengelig fra: https://www. nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/ kraftverk/vamma/ (Hentet: 31.10.2020).
Norsk Hagebruksmuseum (2020) Dømmesmoen. Tilgjengelig fra: https://www.gbm.no/ norsk-hagebruksmuseum/ no/doemmesmoen/ (Hentet: 1.10.2020).
Norsk institutt for vannforskning (1973) A/S Røros Kobberverk – en undersøkelse i Orvsjøen 1973. NIVA-rapport, 0507. Norsk Jernbaneklubb (2017) Veterantoget Gamle Vossebanen 2017. Brosjyre.
NRK (2003) «Pris til Kraby stasjon.», Nrk.no. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/innlandet/ pris-til-kraby-stasjon-1.34252 (Hentet: 5.8.2020).
NSB (1959) Sluttrapport for Numedalsbanen, Hovedstyret for Statsbanene.
Nygaard, T. (1991) Lokalhistorisk veiviser for Indre Østfold. Rakkestad: Valdisholm forlag AS. Næss, P.A. (2011) «Nye skilt på gammel vei.», Lierposten, 10. november, s. 5.
Olsen, R. (1996) Fra gamp til damp: Setesdalsbanen – de første hundre år. Kristiansand: Stiftelsen Setesdalsbanen.
Opsahl (2005) Ut på tur i Losbymarka. Tilgjengelig fra: http:// home.online.no/~gropsahl/mer skitur.htm (Hentet: 15.11.2020 via web.archive.org).
Osbanens Venner (2012) Nesttun-Osbanen trasé – fem prioriterte parsellar. Rapport.
Ovlien, L. (2016) Sykkelparadiset i skoglandet. Tilgjengelig fra:
https://www.eidskog.kommune. no/folkehelse/friluftsliv/turstier/vekterveien/sykkelparadiset-i-skoglandet.8730.aspx (Hentet: 12.6.2020).
Røyrane, E. og Apneseth, O. (2018) Klyngetunet: Den norske landsbyen. Leikanger: Skald.
Sandbrekkene, B. (2019) «Har søkt om 32 millioner til turvei fra Larvik til Porsgrunn.» Østlands-Posten, 7. mars, s. 8–9.
Seim, T. (red.) (2019) Smått og stort frå Granvin: Granvin herad 1891–2019. Granvin herad.
Setesdalsmuseet (2020) Evje forsvarsmuseum. Tilgjengelig fra: https://www.setesdalsmuseet.no/faste-utstillingar/ evjemoen-forsvarsmuseum/ (Hentet: 7.11.2020).
Skien kommune (2015) På tur langs Skotfosstien. Informasjonsbrosjyre.
Skre, B. (1981) Vaksdal bygdebok band I. Bergen: Bergen Forlag. Statens vegvesen (2016)
Mjøstråkk – turveg langs Mjøsa. Rapport.
Sth. Prp. Nr. 111 (1895) Angaaende Bevilgning af Statsbidrag til Anlæg for privat Regning af en tertiær Jernbane fra Tønsberg til Eidsfos Værk i Hof. Oslo: Arbeidsdepartementet.
St.prp. nr. 68 (2006–2007) Om ein del saker på Samferdselsdepartementets område. Oslo: Samferdselsdepartementet.
Stubberud, J. (1993) «Jernbaneplaner i Sør-Hedmark», i Toreng, E. (red.) Solørbanen 100 år. Kongsvinger–Flisa
Kongsvinger, s. 69 ff. Svingheim, N. (2017) «Ønsker jernbanen velkommen tilbake», Jernbanemagasinet. Nr. 1, 2017.
Sweco (2019) E16/Vossebanen Arna–Stanghelle. Forprosjekt gang- og sykkelmoglegheit. Rapport januar.
Sæther, I.D. (1982) «Taubanen på Almenningen», Jul i Eidskog Årsskrift fra Eidskog menighetsråd.
Sørensen, J. (1995) Breviksbanen. Eidanger–Brevik 1895–1995. Brevik: Brevik historielag.
Telemarkskanalen (2020) Telemarkskanalen. Tilgjengelig fra: https://www.telemarkskanalen. no/ (Hentet: 7.11.2020).
Thime, T. (1999) Banelangs. Ålgårdbanen gjennom 75 år. Stavanger: Statsarkivet i Stavanger.
Torgersen, M. (1974) «Ålgårdbanen ble ingen Sørlandsbane.» Stavanger Aftenblad, 14. desember, s. 7.
Trøndelag Reiseliv AS (2020) Namsos. Tilgjengelig fra: https://www.trondelag.com/ namsos/ (Hentet: 7.11.2020).
Tønsbergs Blad (1901) «Jernbane-visa.», Tønsbergs Blad, 18. oktober, s. 1.
Tønsbergs Blad (1926) «Berusede togfunktionærer paa Eidsfosbanen.», Tønsbergs Blad, 30. april.
Tønsbergs Blad (1926) «Den beklagelige affære paa Eidsfosbanen.», Tønsbergs Blad, 2. mai.
Urbanet Analyse (2015) Markedsgrunnlag for Ålgårdbanen
Notat 85/2015. Vaksdal kommune (2012) Kulturminneregistrering Vaksdal kommune. Våren 2012, del I. Vestby kommune (2017) Kommunedelplan for kulturminner 2017–2021 . 24.4.2017.
Vestby kommune (2020) Opplev Smålensbanen. Kjenn–Hølen–Son. Informasjonshefte. Vestlandske Tidende (1912) «Stor skogbrand i Vestre Moland.», Vestlandske Tidende, 4. juni, s. 2.
VisitNorway.no (2020) Aursjøvegen fjellvei. Tilgjengelig fra: https://www.visitnorway.no/ reisemal/vestlandet/nordvest/ listings-northwest/aursj%C3%B8vegen-fjellvei/26900/ (Hentet: 6.11.2020).
VisitNorway.no (2020) Gå opp til Mardalsfossen. Tilgjengelig fra: https://www.visitnorway. no/reisemal/vestlandet/ nordvest/listings-northwest/g%C3%A5-opp-til-mardalsfossen/20858/ (Hentet: 6.11.2020).
Visit Oslofjorden (2020) Son. Tilgjengelig fra: https://www. visitoslofjorden.no/son (Hentet: 25.10.2020).
Visit Sørlandet (2020) Hollenderbyen i Flekkefjord. Tilgjengelig fra: https://www.visitsorlandet. com/flekkefjord/aktiviteter-attraksjoner/hollenderbyen/ (Hentet: 7.11.2020).
Ålgårdsbanens Venner (2020) Gjenåpning av Ålgårdbanen Tilgjengelig fra: https://aalgaardbanens-venner.com/ gjenapning-av-algardbanen/ (Hentet: 28.9.2020).
Alle bilder som ikke er tatt av forfatteren er listet opp under.
Forsats: Alexander Vestrum
Side 3: Per Børre Seloter
Side 11, 14 og 18: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket
Side 19: Roger Jensen
Side 20 (nederst): Jack Holland Nielsen
Side 21: Roger Jensen
Side 24: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum
Side 27 (til venstre): Styrkar Braathen
Side 29: Ukjent/Norsk jernbanemuseum
Side 30 (til høyre): Ulrike Schenk/ Grimstad turistkontor
Side 32: treungenbanen.no
Side 33 (nederst): Clason
Side 38 og 39: Alexander Vestrum
Side 40 og 46: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket
Side 49: Kåre Pedersen/Visit Telemark
Side 51: Severin Worm-Petersen/ Norsk Teknisk Museum
Side 52 og 53 (øverst): Alexander Vestrum
Side 53 (nederst): Sita Jacobsen
Side 54 (øverst til venstre): Alexander Vestrum
Side 54 (nederst): Merethe Solstad
Side 56: Jørgensen/Brevik historielag
Side 57 og 58 (nederst): Alexander Vestrum
Side 58 (øverst): Johan C. Engen
Side 60: Norsk jernbanemuseum
Side 65: Mittet & Co. AS
Side 69 og 75: Ukjent/Norsk jernbanemuseum
Side 80: Anders Beer Wilse/ Nasjonalbiblioteket
Side 81 og 82: Astraea Antal
Side 84: Mittet & Co. AS/ Nasjonal biblioteket
Side 88: Anders Beer Wilse/ Nasjonalbiblioteket
Side 89: Alexander Vestrum
Side 92: Ukjent/Lier historielag
Side 93 og 94: Alexander Vestrum
Side 95: Anders Beer Wilse/ Nasjonalbiblioteket
Side 96 (til venstre): Cecilie Rønningen
Side 96 (til høyre): Alexander Vestrum
Side 97: Ukjent/Stiftelsen Domkirkeodden
Side 98 og 99 (til høyre): Alexander Vestrum
Side 102 og 104: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket
Side 106: Sverre Didriksen
Side 108: Ukjent/Norsk jernbanemuseum
Side 112: Knut Arne Olsen/Norsk jernbanemuseum
Side 113, 114 (øverst), 115 og 116: Alexander Vestrum
Side 117: Anders Beer Wilse/ Nasjonalbiblioteket
Side 121: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
Side 128: Narve Skarmoen/ Nasjonalbiblioteket
Side 129 og 133: Sita Jacobsen
Side 136: Anders Beer Wilse/ Nasjonalbiblioteket
Side 137 og 138: Bjørn Aakre/ Megabite Jæren & Dalane
Side 140: Anders Beer Wilse/ Nasjonalbiblioteket
Side 141 og 144: Trond Egil Aasen Bøe/Ålgårdbanens venner
Side 146: Anders Beer Wilse/ Nasjonalbiblioteket
Side 151: Jon Hunnålvatn
Side 153: Axel Lindahl/Nasjonalbiblioteket
Side 154: Henrik Hope Hoel
Side 155: Ivar Gubberud
Side 156: Henrik Hope Hoel
Side 160: Ukjent/Norsk jernbanemuseum
Side 161: Per Ivar Trollnes Tautra
Side 162: Henrik Hope Hoel
Side 163: Per Ivar Trollnes Tautra
Side 164: Henrik Hope Hoel
Side 168: Ukjent/Norsk jernbanemuseum
Side 170: Anders Beer Wilse
Side 173: Nordiska museet
Side 174: Erik Olsen/Rørosmuseet
Side 180: Anders Beer Wilse/ Nasjonalbiblioteket
Side 182: Ukjent/Norsk jernbanemuseum
Side 184: Thor Bjerke/Norsk jernbanemuseum
Side 185: Bjørg Ekker
Side 186: Siri Hongseth
Side 188: Namsen Salmon & Train Experience
Side 189: Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet
Side 193: Karl Johan Jensen
Side 194: Edvard Tellmann/Lofotmuseets bildesamling
Portrett og ettersats: Alexander Vestrum
© 2021 Kagge Forlag AS
Omslagsdesign og layout: Anne Vines
Omslagsillustrasjon forside: Øverst: Erlend Garåsen
Begge nederst: Alexander Vestrum
Omslagsillustrasjon bakside: Øverst til venstre:
Bjørn Aakre/Megabite Jæren & Dalane
Øvrige: Erlend Garåsen
Kart: © Kartverket
Papir: Magno Natural 140 g.
Boka er satt med 10,7/12,4 pkt Garamond
Repro: JK Morris Production AB Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia
ISBN: 978-82-489-2743-3
Kagge Forlag AS
Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo
www.kagge.no
