Kaptein Skrekk. Skatten på Kokosøya

SKATTEN PÅ KOKOSØYA

© 2019 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Lilo Design Layout: Lilo Design Alle illustrasjoner: Ketil Selnes Portrett av forfatter og illustratør: Morten Brun Papir: Magno natural 140 g Boka er satt med Sabon 12/16 Trykk og innbinding: Livonia Print ISBN: 978-82-489-2338-1

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.kagge.no

Til Oskar.

Denne verdenen ble til med deg på fanget.

4

INNHOLD 1 En kiste på loftet.............................................7 2 Oppi Skrekk-kista..........................................12 3 Kaptein Skrekk.............................................. 17 4 I sjørøvertiden............................................. 24 5 Beibi Bleie.....................................................33 6 Kaptein Skrekks hemmelighet......................40 7 Skattejakt på Kokosøya................................46 8 En nøtt å knekke.............................................52 9 Kokosforvirring.............................................58 10 Den som lager en felle for andre …..............62 11 … lager en felle for seg selv.......................66 12 Stinkebleie blir rød i trynet.........................72 13 Benny Bleie kommer til øya..........................79 14 Fanget............................................................85 15 Planen............................................................90 16 Uvel av … parfyme........................................97 17 Hjem............................................................. 103

KAPITTEL 1

EN KISTE PÅ LOFTET – Nei, Nora, aldri i verden, sa morfar. – Ikke Skrekk-kista.

Morfar og jeg var på loftet i morfars hus. Der prøvde vi å finne ting til idrettslagets loppemarked.

Men det var ikke lett. Samme hva jeg pekte på, hadde morfar en grunn til å beholde det.

– Hvorfor ikke? sa jeg. – Det er jo bare en gammel, støvete kiste.

Jeg åpnet lokket. Hengslene var helt løse og holdt på å falle av.

– Forsiktig, sa morfar. – Dette er en veldig spesiell kiste. Se her, lokket kan åpnes begge veier.

Morfar åpnet lokket, og kista ga fra seg en lav knirkelyd.

– Når nøkkelen står i på denne siden, er lokket festet her. Står nøkkelen i på den andre siden, åpnes lokket den andre veien.

Jeg nikket, uten helt å forstå hva morfar mente.

– Denne kista har vært i familien i flere hundre år, men vi har hatt den stående her oppe på loftet etter at …

7

Morfar ble stille.

– Ja …? sa jeg og ventet på fortsettelsen.

Morfar satte seg på kne ved siden av kista og børstet støv av lokket.

– Det forsvant en gang et barn i den kista, sa morfar.

Jeg begynte først å le. Det var typisk morfar å dikte opp en skummel historie mens vi var oppe på det mørke loftet. Men morfar så på meg med alvorlige øyne.

– Jeg skal fortelle deg om Skrekk-kista, sa morfar og satte seg på gulvet med ryggen inntil kista. Jeg krøp opp i fanget hans.

– Som du vet, er du oppkalt etter min mor, som også het Nora. Hun var din oldemor. Men det du ikke vet, er at hun hadde en lillebror som ble kalt Skrekk.

– Nei, det visste jeg ikke, sa jeg. – Hvorfor kalte de ham Skrekk?

– Fordi han var ganske redd for mange ting. Bare han klødde av skorpa på et myggestikk, besvimte han når han så blodet piple ut. Barna ertet ham og ga ham kallenavnet Skrekk fordi han var så redd for blod.

– Stakkars lille Skrekk, sa jeg.

– Det kan du si, sa morfar. – Du er nok mye tøffere enn han var. Men selv om han var redd for mange ting, var han litt av en skrue og fant på de merkeligste ting. For eksempel fortalte oldemor at han én gang bandt tau rundt beina på alle hønene

8

9

på nabogården. Så hengte han dem fra låvetaket for at de skulle lære å fly. Bonden som eide hønene, ble først fryktelig sinna, men senere veldig glad, for det viste seg at de skrekkslagne hønene begynte å legge dobbelt så mange egg etter dette.

Jeg lo.

– Møtte du Skrekk noen gang?

– Nei, sa morfar. – Det fikk jeg aldri mulighet til. En dag Skrekk lekte gjemsel i stua sammen med søsteren sin, altså din oldemor, ble han plutselig søkk borte. Det var helt umulig å finne ham.

Oldemor stod med øynene igjen mens Skrekk gjemte seg. Hun hørte at det sa klikk, og så var han borte. Etterpå var denne kista her låst og umulig å få opp. Til slutt måtte noen voksne hjelpe til med å bryte opp lokket på kista, men den var tom.

Jeg gispet.

– Hvor var Skrekk?

– Familien lette høyt og lavt, de skrev om ham i avisa og etterlyste ham over hele landet. Men ingen hørte noe mer fra Skrekk før mange år senere. Ikke før etter at jeg var født. En dag fant jeg nemlig et brev i denne luka i kistelokket.

Morfar snudde seg og viste meg en nesten usynlig skuff som kunne åpnes i enden av kistelokket.

– Ingen skjønte helt hvordan brevet hadde havnet der, men det var altså fra Skrekk. Der stod det at han som barn hadde rømt til sjøs. Nå var han blitt en fryktet sjørøver som kalte seg kaptein Skrekk.

10

– Hvordan hadde han kommet ut av kista? sa jeg.

– Det skrev han ingenting om, men som jeg allerede har fortalt deg, så var Skrekk en skøyer.

Kanskje var det et trylletriks han brukte for å rømme?

– Han kunne vel ikke bli en ekte sjørøver hvis han ikke tålte å se blod, sa jeg.

– Han skrev så i brevet, sa morfar.

Jeg reiste meg og så på kista. Den virket faktisk litt magisk. Utenpå var den dekorert med gullmalte tannhjul, spiraler, gammeldagse klokker og urverk i alle fasonger.

– Kanskje kista har tilhørt en tryllekunstner? sa jeg.

– Hvem vet? sa morfar. – Nå vet du i alle fall om historien til kista. Jeg synes den er så spesiell at vi ikke kan gi den til noe loppemarked.

Jeg var enig.

– Kan jeg få ha den nede på rommet mitt?

Jeg så opp på morfar med bedende øyne. Morfar nølte.

– Eh, skal jeg være ærlig, Nora, så vil jeg helst ikke at du skal leke med den. I så fall må du aldri … du vet, slik Skrekk …

– Takk! jublet jeg.

Morfar bar ned kista. Snart var jeg alene på rommet. Jeg strøk over lokket med skjelvende hender. Med en gang morfar hadde lagt seg, skulle jeg finne ut hva som hadde skjedd med lille Skrekk.