SEKSTIKILO SOLSKINN
oversattav
MarenBarlienGuntvedt
Copyright©HallgrímurHelgason,2018 PublishedintheNorwegianlanguagebyarrangementwith ReykjavíkLiteraryAgency,Iceland,www.rla.is
©Norskutgave:KaggeForlag2026 Originalenstittel: Sextíukílóafsólskini Oversetter:MarenBarlienGuntvedt Omslagsdesign:EivindPlatou,Handverk Papir:HolmenBookCream70g2,0 Bokaersattmed11,3/14pkt.AdobeGaramond Sats:Type-itAS Trykkoginnbinding:ScandbookUAB,Litauen
ISBN:978-82-489-4224-5
KaggeForlagAS Akersgata45 0158Oslo
www.kagge.no
AllebibelsitatererhentetfraBibelselskapetsutgavefra1978. SitatetfraVoluspåpåside200erhentetfra Edda-dikt,bind1:Voluspåog Håvamål,oversattavKnutØdegård,CappelenDamm,Oslo2011.
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillattåkopiere, avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdeleravutgivelsensinnholdutenat deterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominnmatingellersomtreningskorpusigenerative modellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdoguttrykkerikketillattutensærskilt avtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning,erstatningsansvar ogstraffiformavbøterellerfengsel.
SEGULF J O
Landsendeklippene
nna e y r isokket
Fanná
Segulnes
Likskredene
S e g u lnesklippene
Segulnupen
Gammelgården
Prestefruehuset
Hvammsfjell
Hvammur
Stundarkot
† FANNEYRI
Pollen
Ytre-Skred
Str kstind Skaret
Indre-Skred
Bæjarkot
Selbær
Bakki
Stund
Stundarvatn
S t u n d avlera
Botn
Selbaejarhorn
Bok1 AVSKAVLERDUKOMMET
ADAMPÅISEN
Ibegynnelsenvarboksidenblank,ettomthvittpapir.Detvar ikkesåmyesomenbarflekkisikte,hverkenpunktumeller komma.Fjordenvarettettpakketsnødekkefrainnerstefoss tilytterstehavhorisont,ogomdetvarlandellersjøunder,var umuligåse.Nysnøenhaddevisketutallemenneskesporfra fjorden,somlåunderpolarhimmelenlikeurørtsomdendagen denblebebodd–detvarnå999årsiden.
Oginnpådenblankesidenkommeretmenneske,traskeren mann,hanpeseroppgittmedrimeteskjeggovereninnsidesvett ullgenser,enhulkinnetmannsomselvsagtikkekanhetenoe annetennEilífurGuðmundsson.Hanstopperoppiskaretog serutoverfjordensinsomikkelengererenfjord,menensnøhvitbokside,tomhelttilhistorienbegynner.Mennåkommer hangåendeinn,nåtråkkerhanoppbegynnelsen,nåsynkerhan nedideniraggsokkeroghaiskinnssko,sågodtsomtilknærne forhvertskritt.Vihørerdenpesendepustenhans,ikkebarehar hangåttsegtrøtt,haneropprørtogså,skjønneringenverdens ting,hansomharbådegårdogfolkogfeher,hanserikkeboet sitt,ogdetselvomhanharlagttredagersstorværbaksegog himmelenharlettetpåsinebygeskjørt.
EilífurGuðmundssonhasternedgjennomskaret,sender puddersnøentilallekantersomeniskledddampmaskin.Vifølgerham,varmavstrevetogfotfrossen,medjulemeletisekken, ogvihørerpesingenhans.Vihørerdenbedreennhanselvgjør, forvierbokfolkogsertingpåtryggsengeavstand,innhylleti
denfullkomnelesestillhetensomherskeridynetrekkenesrike, ognyteråfølgemedpåandresfortvilelseilysetfranattbordslampen.
Lengernedeiliablirpuddertilfonnogfonntilsnø,men snøblirtilskare.Vandrerensynkerikkedypereenntilfotsålene menshangårdesisteskrittenehjemtildethanengangsåsom sittlivogsingård,kaltStundarkotpåkartene,mensomnåikke finnesmer,nåsomogsågårdsnavneterbegravdisnø.Tilogmed selveSólarklettur,solberget,erborte,kjennetegnetsomaldri svikterogstøttstårhalvnakentsometevigorienteringspunkt, sometproklamerendevåpenskjoldfordagenogmorgendagen. Nåerdetikkenoegrepomtilværelsenlenger,ikkenoeåtatak i,bondenstårdergårdenhansstod,dampsøyleneståroppav ham,oghanstirrerutavdengjennomsiktigefrostrøykenmed tosvartepupiller,deenestemørkepunkteneidennehvitedalen, detrillerrundtibunnenavdensomtobønnerienbalje.
Fankenheller,harjegblittsomAdampåisenirimettil Lási?tenkteEilífurGuðmundssonogmumletutilsiktetnoen berømtelinjerfraLásabókforsegselv.Imangelpåtreverken vinterhaddenemligdenhedenskesnekkerenSigurlásfragårdenYtre-Skredpusletmedåtilpassediverseavhistorienefra BibelensMosebok.
OppåisenAdamstod ievadrakt hvorveienopptillivet manisnøenhaddelagt.
Eilífurvarnåsådesperatathanblenødttilåtaavsegstormlua. Midtiisskjeggethansvarenbredsmelterand.Dengikkfranese tilmunn,mendødeutpåhaken,ogbleidennelandsdelenkalt nasahláka,tøværsnese.Hårtjafsenelasegisvettebølgerrundt destoreørene,ogfraissenglinsetdetidenførtiårigeskallen. Hanskrittetframogtilbakeoverdetsommåtteværehansegen
gårdshaug–burdeetterallesolemerkerværehansegengårdshaug,mennåhaddedenblittstrøketutfraallelandkart–og bofsetutiluftensomenhundsomkjennerluktenavgodbiten, menikkefinnerden.Tilsluttblehanståendeogseutoverfjorden.TilogmedkirkenpåFanneyrisåuttilåhaforsvunnetut avsyne,densomattpåtilhaddeetspirogvarsvartmalt.Også haibåtenetilKristmundurfraHvammurhaddeblittusynlige,desomaldribleofferforsnømassenederdealltidstod høyreisteognedtjoretpåmastenesineifjæranedenfordette Segulfjörðurshovedsete.
Haddedetvirkeligsnøddsåmyeellerhaddedetgåttfjorten snøraspåéngangher?Ogdetpåselvejuledagsmorgen?
Kapittel2
3KGHVETEMEL
BondenEilífurfraStundarkothaddebrukttidagerpåferden, fireavdempåhjemturen,envandrerutesompåengoddag tokfemtimer.TreforsøkhaddedettatthamåkrysseSkeifuskarðforåkommesegfraHeiðinsfjörðurovertilSegulfjörður, togangerblehandrevettilbaketilgårdenBrekkaavtospannet StormogUvær.Idetsisteforsøkethaddehanknaptkunnet løfteenhånd,værkrefteneherjetslikatdetikkeengangvar muligåvergeseg.Dethaddeblittlillejulaften,ogEilífurgjorde althankunneforåkommehjemtilkvelds.Hjemmeventet koneogtobarn,ogdetbleikkemyetiljulutenhvetemel.Men etterenhalvdagsstrabaserioppoverbakkehvorUværskjøt uavlateligpåhammedhaglgeværetsitt(kuleregnetkomsørfra oghamretløspåvenstrekinn),haddehangittoppogvendt nesennedover,mendasnuddeUværsegogsåogkomøstenfra: Eilífurmåttekrabbenedfjellsidenpåallefireogkomsegmed nødogneppehjemtilKrøyernepågårdenBrekkafemtimer senere.
Dahanblestøttetgjennomdenlangetorvhusgangensom enhalvtintgjenganger,knirketdetgodtiisbrynjenhans,og dahankomvidereinntilstuen,synteshandenvirketlyserød, fortranlampengafrasegetsåblodrødtlysatdetminteomde sydhavskegledeshusenesomLásifraSkredenganghaddelest omforhamfratidsskriftetHafáttinn.
«Hardet…hardetblittjul?»klynketEilífurgjennomfrostbittelepperogfryktetathanhaddesviktetsinenærmeste,men isammeøyeblikkblehanstiltforanetsvartstenketspeilskår somhangpåenbjelke,ogdasåhansittfulleåsyn;øynenevar blodsprengteheltinntilmidten,meniselvepupillenedanset enfullmånepåenuklarhimmel,ogdetsyntesmannenat helehanssjelespeilvarbadetiblodfargetmåneskinn,forhanså ikkeannetennrødt.Herbørstetdeavhamdeverstesnøskavlene,ogsåblehanførtutavstuen,bortovergangenoginnpå kjøkkenet,blederplassertovergruen,ogtostykkerblesatttil åbørsteavham.Helekroppenhansgråtdaildengjøvløspå isen.
Altdettefortrekilohvetemel,kakerogbrød…
Kapittel3
LUKEKIOSK
HoshandelsselskapetiSegulfjörður,somholdttilietlagerhjørnepåFanneyri,haddebeholdningentattsluttetteren månedsisdekke,mendehaddehørtrykteromatdetlået handelsskipiÓðalsfjörður.Derfragikkdetenisglenneøstover langskysten,ogskonnertenhaddebruktdentilåsmygeseg fram,somenseilbekronetbardehvalmeddetlangebaugsprydetsitt. Fandensplitteminebramsejl, kunnemanhøredem tenkeombord,noenmåfraktemelettildem,dissefattigbeina, dettesatansfolketmåttevisstbrødføs,menikkespørmeghvorfor,oghvorforjeg?Deternåikkedetatbyttevarenedereser
verdtmerenntosuresildheller,innkokthaisvette,størknede blodpølserogurtørkettorsk…
Dettevardendansketankegangensomregjertepådethandelsskipet.Danskenehaddenåstyrtlandetisnartetårhundre, etforholdsomhaddetærtpåbeggenasjoner,forIslandvarden vanskeligstekolonieniverdenåutnytte.Herrefolketvarfor lengstblittirriterteavalleomkostningene,såpåIslandvaralle danskergretne.
Dendanskekapteinenvardermedliteinteressertiåfåen haugmedislandskesmåbønderombord,ogvareneblederforlevertgjennometkuøyeiskipetsakterende.Dettevar denførstelukekioskenilandetshistorie.Manroddeuttil skipssiden,ropteoppvaretypeogmengdefrasinsørgelige innkjøpslistegjennomhullet,ogslengtederetterinnsekken. Littnølingseneredukketdenoppigjeniendanskhånd,og forbrukersamfunnetsrepresentant,denislandskekjøpmannen –somhaddereisthalveklodenfrafjerdingenshovedstad,selve Fagureyri–laenmyntiendanskneve.Deretternotertehan bondestakkarensuttakibokensin.Slikvarnåøkonomien. Idissetrefjordenehaddemanikkesettenpengeseddelsidenen omreisendepresttroppetoppiFanneyrikirkenogbevistedjevelenseksistensvedåviftemedenbrennende«femklovsseddel», somhanhevdetvarvalutaenihelvete.Hoskjøpmannensatte maninnskinnogtran,kjøttogsmalahover,ogkunnesåtaut brennevin,sukkerogsko.
Denblegjorttilkjøpmannsombardetfinestenavneti hverhusbygd(SigurðurSchiöth,ElíbertHansen…),gikkide besteklærneogsnakketdansk.Mensamtidigmåttehanogså haetprydeligskjegg,værestaut,imøtekommendeogdessuten litesalgsvillig,særlignårdetgjaldtvin.Detsistepersonlighetstrekketvarsærislandsk:Islandskekjøpmennvardeeneste kjøpmenneneiverdensomsyntesdetvarleitåselgevarenesine, ethvert‘salg’varenvissskuffelse,ogenhver‘kunde’somtuslet inngjennombutikkdøren,blemøttmedsukkiblikket.Den
kontantløseøkonomienogavstandentilverdenshavnerførte tilatkjøpmannensåpåbeholdningensomsinegeneiendom somhanhaddeanskaffetmedmyestrevogmøye,ogderfor ugjernegafraseg.Detsasegjoselvatskinnkleddetreskolaget avhåndverkereiHamburgellerHellerupsomblestiltutpåen hylleienislandskfjord,haddehattlikelangreiseveisomkinasilketilKøbenhavn.Kjøpmannensenesteutveivaråprissette varenhøytnok,ihåpomatingenkomtilåkjøpeden.Slikoppstoddenislandskehandelstradisjonensomharvartheltfram tilvåredager;åselgeminstmuligformestmulig.Noengikk tilogmedsålangtatdebruktevarenselvmensdenikkeennå varsolgt,sliksombukseselerogkoppestell.Påslikehandelsvarervarbrukenlitesynlig,ogmankunnealltidsstilledemopp ikrambodenigjen.Detforrigeårhundreskjøpmennlåimidlertidunderstadigpressfratrengendefolkutpinteavsultog slit,noesomgjordeyrketderesbådeutakknemligogtrettende, ogdeforsvartevarebeholdningensinmedvarierendehell.Men fordelenvardenatdettevarsågodtsomdetenesteinnendørsyrketilandet.
Denaktedekjernekarensomangårvårhistorie,denvakkert bebartedeEðvaldKopp,befantsegpådenannensideetgodt stykkehjemmefrapåetnoeukonvensjoneltoppdrag,bortefra kasseogskrankeinnepåFagureyri,ogvaravdengrunnlitt hissigogstram.Hjemfjordenhans,denstoreEyrarfjörður,var frossettil,somdeflesteandrefjorder(frostenbiterpåbådefolk ogforretning),ogingenandrestederennheridenneubetydeligegråselsfjordensomÓðalsfjörðurvar,klartemanåtaseg framtilskipet.Kjøpmannenhaddemåttetbytteuthattmed lueitredøgn,soveundertorvtak,risvømmendegjennomhele gjelfulleavsnøogleiehestenoverenvidde.Detvarderimot litesynligpåhengemagen(bakseghaddehantregratismåltider medrøktlammekjøttogskyr),oghangafletgodtisegifjæresteinene,sådetvarsynligfrasjøenhvadetvarforslagsmann somhaddekommet, detvarenmandmedmænd!
Ja,neida.Dennenasjonenbestodikkebareavsnøskuflende stakkarer,hervardetogsåmennsomvissteågjøsegopp!
Sådrohanflosshattenoppavhylsteretoglotsegskysseståendeogsvairyggetuttilskipet,såsjakettflakeneflagretvakkert bakham.Vednestemiddagstidkomhanensmulepåseilet tilbakeogvalgtetresauefargedebøndertilåtamedsegiskipsjollen,haddeikketenktåskitnesegtilmedsekkenederes,de fikkhåndteredemselvinnogutavdetdanskeøyet.Dettevar ennødløsning,herpågikkdetlukekioskhandelfordelokale, selvomlengselenetterbrødigrunnenhaddelokketengoddel andrebønderdit,tilogmeddesomikkestodoppførtiKopps bøker,menkommedethåpomforståelseogunntaksvilje,omstendighetenetattibetraktning.Handelsmonopoletstidsalder varforlengstommepåIsland,menlikevelhaddekjøpmenn sinebønderogbøndersinekjøpmenn.
Kapittel4
99ØRRETER
Eilífurkomsent,himmelgløttvardetstortsettsluttpå,ogde flestebøndenehaddedratthjem,detvariferdmedåbygge segopptilstorstorm.Mendetgjenstodfremdelesénkiosktur,ogdenenarmedebondenfraTvíhamariÓðalsfjörðurvar alleredepåplassibåtenmeddetevigestormfjesetsittderhan sattpåentofteoverfordendanskeroeren–enskjeggløsgutt medmørkerødtansikt–ogavaktelseforKoppogkronehadde denenarmedetattavsegluefillaogsattbarhodet,kaldværet tiltross.Kjøpmannenstodimidlertidfremdelesifjæradaden storemannenkomgåendemeddentommeposensin.
«Stundarkot?Duharikkesattnoeinnhosmeg!»
«Nei,vifraSegulfjörðursettervanligvisinniFanneyrihandelen,hosSigurður.»
«Oghvagjørdudaher?Imitt område,mittskip…»
«Hanharvisstgåtttomforkorn,stakkar.Pågrunnavhavisen.»
«Hanmådaværeensørgeligkjøpmannhvishanfårtømt forretningen.Hvaslagseiendommeligheterdet?»
«Hansierhanikkesoversærliggodtpåsekkene,hanSigurður.»
«Å!Jaså?Oghvasetterduinnhosmegidag?Detrykkervel ikkesedleriSegulfjörður?»
«Jegtenktepå…ja,trettenørreterfortrekilomel.Deter jojul,ogkona…»
«Jaha?Julogkona!Javelognuvel!Oghvorerdisseørretene?»
«Iinnsjøenhjemme.»
«Jaså?Oghvorfortokdudemikkemed?»
«Altså,deterjofrossettil.Denertykknå,blankisen.»
«Jaså?Nårkommerde,da?»
«Tilvåren.Jegkansettedeminntilvåren.»
«Trettenufiskedeørreterfortrekilohvetemel?Jegsiertreog tredveørreterperkilo!»
Kjøpmannenuttaltesistedelavsetningenlettsnøvlende,og Eilífurså,somdeandre,athervarkapteinensrompåferde. Lengeroppeifjærastodkjøpmannenshestepasser,medhester oghundogtoukjentemannsskikkelseroglyttettilsamtalen, oglittbortenforstodtobøndermednyfyltesekkeroggjorde segklartilhjemturenmedbikkjenesine.
«Niognittiøh…ørreter?»gjentokEilífurogkjentehvordan hjertetblevarmtogsendtesyttenforskjelligetankerutiblodet. Hvaskullemansitilslikt?
«Ja, nioghalvfemsørreder !»
Eilífurkikketenlitenstundpåkjøpmannensberusedeansikt; denlillenesen,destorekinnene,denvoksedebarten,deinnsunkneøyneneunderdenstivedehatten.Ogplutseligsåhanfor segniognittiørretersveveoppavStundarvatnenvakkervårkveld,seilegjennomlufteninnoverfjordenogoverfjellene,reise himmelvideveierforsååflyliksomtilfeldiginnoverFagureyri pårekkeogradtilKoppsnorsketrehus,blisugdnedipipen,
kommeutavstekeovnenogsuserettutpågangen(lederørreten villestraksfinneuthvorspisestuenvar)ogdervilledeiletvers overspisebordetpålangs,hvorHerrKoppsattvedenden,serviettertogmedåpentgap.Oginni detvillefiskeneforsvinne, énetterénienrasendefart.
Altdetsåhan.Meningentingfikkhansagt.Destodbare deroverforhverandre,denlanglemmedebondesliterenogden staseligekjøpmannsbaken.Dampenstegoppfradenenesånde, denmenneskeligemaskinsskorsteinsrøyk,menfradenandre stegingenting,hanvarsomspikketimassivttre.Oghvordan kunnedenlilletremannensenedpåensåhøymann?Toppen avflosshattenvariEilífursøyehøyde.Nårhattensattslikpå kjøpmannshodet,låtoppenavhattenhorisontaltframforbonden,oglignetmestpåetunderskjøntstykkeparadis,forpå trossavatfillenehaddebegyntådalened,bledeikkeliggende pådetedletaket.MenplutseliggikkenrykningoverKopps ansikt,ognoensnøfnuggsenerevendtehanhodetmotsjøen; spyetstodutavhamienlang,majestetiskbueogtraffvannkantenmedetskapeligplask.
Eilífurkikketutpådenveslebåten,ogdetsynteshamat mannensommidtisamtalenhansmedKopphaddeskrevet oppijollaogsattsegvedsidenavdenenarmedestormfjesbonden,vararbeidskarenhosKristmunduriHvammur,vednavn Jakob,enmannmedsterkekjeverogkinnskjegg.Hvorforskulle hanfådrauttilskipetogikkeEilífur?DekombeggefraSegulfjörður,beggefraetannethandelsdistrikt.Nåsåhanhvordan denneJakobgahametnoksåpentlitenikk,enbevegelsesom påéngangsa:I)Jaså,gubben,duertomforkorn?Alltidsamme styretmeddeg.II)Trorduvirkeligatdetsammegjelderfordeg somforosshvamsmenn?III)Vel,Kopperselvfølgeligbareen skrulletegjerrigknarksomikkekandrikke,baresehvorynkelig hanbrekkerseg,ogsådetfinemåltidethanfikkombord.
Kjøpmannenstodfremdelestvikrøket,hengendeoversitt egetsikkelifjæra,flosshattenhaddefaltav.Eilífursåhvordan
vindentrilletdenbortoverdensnødektefjæra,svartpåhvitt, somenstorslått,glinsendeparadis-druesomhaddefaltnedi verdensiskaldeelendighetognårulletrundtiden.Herøynet hanenmulighet,strenetdenødvendigeskritteneogtokigjen hattenførdensprattheltborttilhestepasseren.
Småbruksbondenplukketopphattenforkjøpmannenog bleståendemeddenifjæra,somenblygjentungemeden blomsterkvast,mensdenstorelillemannengjordesegferdig. OmsiderfikkKopphostetoppsisteslimrestogrettetsegopp, speidetrundtseg,medskallensomenrødmendesoloveret gråskimrendehav.
Hvorerhatten?Hvorerjolla?Hvoriverdenerjegnå?Idet hanvassetgjennomfjæresørpaidefranskeskinnstøvlenesine, varluftensomfullstendigslåttutavkjøpmannen,hansåut tilåværesegneferdigavtrøtthet,forenhelsikesbelastningdet skulleværeåprøveåfådissesultekunstnerneuttilkoloniherrenesproviantskip…
Koppgikktaustborttilhattensomenmortilbarnetsittog tokdenfraEilífur,vendtederettersnutennedmotsjøskummet igjenogbeordretjollainnmotland.Menmensdendanskeroerenfikkbåtennærmere,snuddekjøpmannensegogroptenoe tildenlangebonden,noesomentenkunnevære«Ja,såkomnå, da!»eller«Tilhelvetemeddeg!».Istundarkotbondenshode vardetteénogsammeting,ogEilífurlusketnedifjæra.Ogder hanstodframfordenuroligebåtenmedtresittendemennog énståendekjøpmannoppi,utstråltehelehansframtoningdet tausespørsmålet:
«Menhvamedkiloprisen?Jegkommeraldritilåklareåbetaletreogtredveørreterperkilo.»
«Åh!Kom,nå.Viordnerdetpåetvis…»,ropteKoppsnøvlendetilham.
Denflosshattkleddehaddevisstspyddfrasegdenverste arrogansen,ogiøynenehansglimtetensjeldenogdermed destounderligereforståelse.Kunnemananeetlykkenshåpi
alldenneelendigheten?Vardetnoensomrakteframennådens håndbakdennedesemberdagenvedNordishavet?Vardeten allmektighånd?Nei,neppe,tenkteEilífur,detmåtteibeste fallværehåndensommangletpådenenarmedebondenfra Tvíhamarsomventetderibåten,innhylletisinegenfrostrøyk. Eilífurtillotsegåtenkeoversakenetliteøyeblikk,altdette varlittforuklartforhanssmak.Kiloprisenvuggetpåbølgene foranham,liksombåtenselvogflosshattenpådenurolige sjøen,mensåtenktehanpåjulenhjemme,ansiktenehjemme, godeGuðnýogbarna,ogvassetutideniskaldeformløsheten somsåoftekjennetegnetislandskhandel,skrevetoverbåtripaogdumpetnedpådenforrestetofta,bakdenmørkerøde roeren.
OverdedanskeskuldrenesåhanflosshattensigenediakterskottetbakarbeidskarenJakob,somglisteslitentogstrøkseg overkinnskjegget.Vedsidenavhamsattdenenarmedesom før,meddetevigestorstormfjesetsitt.Detvarimidlertidetpassendeuttrykknå,sidensnøfokkethaddetattgrundigtil.
Varikkedettelittveldumdristig?tenkteEilífur,burdehan virkeligstolepåenfullkjøpmannsulneløfter?Menisamme stundsåhanverdensherskerensgigantiskehenderdukkeopp franesteøyeblikksbekmørkeogskyvedendanskeskipsjollafra land.Slikvarverdensgang,slikfortsatteden;densomsatteseg ombordiettsekund,varsjøfastidetneste.Nåskumretdet, skydekketbleentonemørkere,medpåfølgendeuro.Strandvollensvartemedetvindkast,snødrevetløftetsegfradenien høybue,varsometbildepådetførstepiskeslagetsomfallerpå uværsdyretsryggogroperinnidelangehengeørene:avsted!
Denutkjørtehandelsagentenfikksovepådetdanskevareskipetdennatten,menssultekunstnernesattekursenhjemtil atelierenesine,forsvantinnikavetsomskinnskoddehester.
Ognåstodhanher,Eilífur,alenepådetbredesnøteppet, svettavangstogtenkte:trekilomelfordette?Trekilomelfor boetmitt,kone,barnogku?Trekilomelforhelemittliv?
Mensåhørtehanplutseligrautingunderføttenesine.Så hørtehanplutseligrautingnedefrasnøen.
Kapittel5
ROMULUSISNØHULEN
Mu-øh!Mu-øh!
Eilífurbegynteågraveiretninglyden.Kuarautetfremdeles. Detlødsomethornfradethinsidige.Ethornfraunderverdenen.Hankunneikkenoefordet,menhansåforsegenbrun mannmedblessomblåsteiethornsålangtsomenljå,meden sigdelignendekrumningidennedreenden.
Å,Helgami,hvorerdu?Helgami…
Hangravdetohullisnøen,mensyntesalltidhanhørtekua Helgabaksegogbegynteågraveetnyttsted.Møetdetkanskje bareinnihodethans?Ja,selvfølgeligkunnekuaværeihodet hans,selvfølgeligvardetplasstilenhelkuderinne,ethelt fjøs,heledennefjorden,ja,ogheleverden.Selvfølgeligkunne etmannshoderommealtdet.
TenkteEilífur.
Sliketankerforoftegjennomhodethans,ikkeminstiskjebnesvangrestunder,etellerannetdommedagsvrøvlsomikke haddenoemedsakenågjøreogsomoftebarefikkhamivanskeligheter.Somdengangensysselmannenavhørtehamom dengamlenisebiten,dasatthandermeddeullsokkleddeskankenesineforanselvesteskjeggprydenogplutseligbegynteå tenkepåegg.Veldigmangeegg.Innenforøynenehans,ibaksynet,rullettusenvisaveggforbiilangerekker,ogitankene blehanutstyrtmedenteskjeogbeordretomåslådenitoppenavhverteggogtellehvormangehanhaddeslått.Detvar enplundreteoppgave,forhanskullesvarepåsysselmannens spørsmålsamtidig.
«HvagjordeDevedBakkidenomtaltekvelden?»
«Sloegg.»
«Medforlov?»
«Nei,medskje.»
Eggenesikrethamtomånedersfengselsoppholdihovedstaden.Santåsihaddehansettframtildet,åendeligfåkomme segbortfradennetrefjordsgaffelen,forhanvarfortsattoppført somarbeidskariHvammurogdermedlikestedbundetsom steineneigårdsgjerdet.Forenslikmannlødentukthusdom medtilhørendeseilassørovertilhovedstadennærmestsomen jordomseiling.Menpågrunnavhavisenbledetikkemuligå avsonedommendenvinteren,ogvinterenetterkomdetikke noebud.Detislandskerettsvesenetvarberømtforsliksomling,ogdetkunneoftegåårfraforbrytelsetilavhørogenda lengerfraavhørtildom,ogfradomtilavsoning.Noenganger sonetgamlemennforforbrytelserdehaddegjortsomunge. Menigmanntokimidlertiddettemedknusendero,forihans øynevardetsværtlitenforskjellpåetlivifengselogetlivsom husmann.Ufrihetenvarikkeulik,selvomarbeidsfolkhadde lovtilåskiftehusbondéngangiåret.Detblederimotsagtat ikasjottentrengtemanikkeåjobbe.
Eilífurhaddestortsettalltidtilhørtdensamfunnsklassen somutgjordebrorpartenavbefolkningen,ogsompådetmektigepapirethetarbeidsfolk.Ettersomaltavbeboeligjordpå Islandvarbosatt,oglandetdermedforlengstvar«utsolgt»fra innerstedaltilytterstenes,måttearbeidsfolkbindesegtilå væreitjenestehosenellerannenbonde,ogdennetrelldommen hetarbeidsplikt.Gårdsfolketvarunderlagtstrenghusdisiplin ogfikkhverkengiftesegellerfåbarn.Detteislandskeslaveriet,somhaddepågåttiårhundrer,haddeigrunnennyligblitt avskaffetvedlov.Mendetvarmedlovendringersommedrettsvesenet;veiennordoverilandetkunnetademfleretiår.De islandsketrellenejobbetlikevelikkeheltgratis,ogslikhadde Eilífuriløpetavtjueårklartåsparesammentiltrelamoget husmøne.Dermedhaddehanblitthusmannmedkone,barn
ogku,hvorennaltdetbefantsegidag.Mendommenhadde hanfremdeleshengendeoverseg,denhaddevisstblittglemti systemet.Tilogmedbondenselvklarteåglemmedenilange perioder,selvomhanideallerverstesnøstormturenesine gjernevarmetsegvedtankenpååkommesegsørovertiletgodt tukthus.
Eilífurtokavsegvotteneogundervotteneoggjenopptok krafsingenmeddelangefingrenesine,mensåhørtehandet nokengangrauteinnihodet,oghankastetsegoppogbakover ogsloutmedhendeneoverdettejævla…Menbråttfalthan nedtilmidjengjennomsnødekket,nedgjennomethull,som davarethullmellomdenneverdenenogdenandre,ogslik forsvantEilífurfraisdekketognedidetgamlelivetsitt,fornå varhanikkedetgrannsynlig,bareposenmedjulemellåigjen, engammeldags,brunslittstriesekk.
Eilífurkjenteettrinnunderseg,ogplutseligvarhanute avløssnøensomskjultesegunderoverflatefrosten.Hantalte attensnøtrinnnedifonnmørket,somikkelignetpånoeannet mørke,fordetvarsnølyst.Hjertetbanketfortereogsendteham tankepilersompåspissenbarhansbarnsøyneog…Såhadde hundamåketsegopp,såvarhundailive!Devarher,allesammen,ogkua!
Omsiderhaddehankommetsegheltned,dehaiskinnsskoddefotsålenehansrørteetgulv,etslagsgulv,ognårautet kuahøyereennnoengang.Hansmøgdenlangskanketeskrottensinviderenedovertrappenogbakendenbortetterisgulvet inntilhanvaruteavdennehvite,merkeligehusgangen.Den bleavløstavdenmørkeogsmalegangeninntiltorvhuset,som hantilsluttmåttekravlegjennom,fordenhaddedelvisrast sammenundersnømengdene;detlystefraenstorskavlinnerst. Eilífurkominnibadstuen–somsoverommet,oppholdsrommetoghovedstueniislandsketorvhusblekalt–påallefire, ogderblehanmøtt…avtoøyne,detostoreøynenetillille Gesturderhankikketpåsinfar,julenissen,medøynesårunde
somgråaktigemessingknapper,destrålteidenstummesnøen. Enmelkestrimerantfradenenemunnvikentilgutten–som bardetislandskemotstykkettilnavnetGjest–oghanholdt spenenihånden,sattvedjuretsomRomulusutenRemus,ento årgammelpjokkmedkutilfostermor.KuaHelgalåpåbåsen sinogsnuddedetveldigehodetsittmotbonden,himletmed øynene,rautetigjenogristethodettilgagns,sådeflagrende ørenefeideissørpeavsnøveggensomnåhaddedannetsegved båsenden.Hunvartydeligvisgrundigirritertoverathanvarså sentute.
Påskråoverkuasrygghangstuetaket,ja,detvardetdetvar, fjøsbadstutaket.Detsåuttilåhaknektfleresteder,ogpå ettstedskintesnøengjennom,somfôretgjennomrifteniet klesplagg.Deneneendenhaddefaltnedpågulvet,mensden andreskrånetoverogvarstøttetoppavtrenykomnebjelker somhusfruenantakelighaddeslåttinnunderloftet,bortsett fradetvarbadstuenénstorsnøhaug.Desomgjordenarrav megforatjegvillehaoverlappendetaktekking,skullehasett detnå…Eilífursaumfarteåstedetmedøynene,ogdasåhan sittlivs,sinfrydsogelskedesføtterderdestakkutavsnørøysavedhampåvenstrehånd,tonetteføtter,disseføttene somhaddeholdthampåbakken,værthansjordforbindelse,i dehjemmelagdesaueskinnsskoenemeddetblåmønsteretpå vristensombareGuðnýkunnelage,barehun,avalleihele fjorden.O,Jesudomihimmelenogmøkkapestihelvete,hun var…
Oghvorerjenta!Jentami!
LilleGestur,enrødkinnettoårigpjokk,mumletnåmed utstraktearmer,ogEilífurskyndtesegbortogløftethamopp, kjærefinelillegutt,hvaharskjeddher?Kuagløttetnokengang opppåbonden,ogetøyeblikkhaddehunmenneskeøynesom fortaltehamensorghistoriesomstrakksegoverenhelukes tid.Bondenhaddebegyntåpustefortoganstrengt,voldsomt såvarmtdetvarislikesnøhus.Såholdthanguttenforanseg
ogspurtemedgråtenihalsen:«HvorerLára?Hvorersøsteren din?»
«Mamma!»svartegutteniarmenehansogpektepådeto føttenemedetuttrykksomvardetsørgeligsteEilífuriallesine levedagerhaddesett.Såsattehanfrasegguttenogbegynteå graveutkonasi.
Oppskaketstodhanpåsomengal,glovarmikuldaog tannklaprendefortvilt,svettenrantnedoverpannenhansmens hjertetsakte,mensikkertbledekketavrim.
Dennekroppen,dennekroppensomhanaldrisluttetå undresegover,åelske,ånyte,dennelivskraftensombølget gjennomden,såbrusendevarmogmykhudet,somhvereneste gangforvandletdetvesleboetderestilettranopplystforelskelsespalassmedtrettenæresvakterpåhversideavsengenogen løvelenkettilgavlen,utsikttiltopyramider,dettemykhudete lysetsfjøssomhaddehusetdetrelammenederes–detførste haddedødd,mendeandrehaddeoverlevd–nåbørstethan detfriforsnø,somsaltavendødfisk,dervarskjørtet,lårene, midjen,magen,trøya,brystene…Detvarakkuratsomsøya hangravdeoppfrajuvetifjorvinter,ikkeannetenniskalde innvoller,dettesomlivetslettikkekanklareseguten,menlikevelleggerigjennårdetbergersegutavensnøskavl.
GodeGuðnývarakkuratsomhunvar,detenestehunmangletvarlivet,hvaenndetnåer.Hanfikkhåndenhennesut avdengrovkornetesnøen,kaldsørpeklebetsegtilermene, selvehåndenvariskald,menmyk,detvardenvenstre.Åh, dissesørgerandete,træletearbeidsnevene,dissefortsattspinkle drømmefingrenesomhaddegitthamnyttliv…Nåkomdeten ulydfrahamognoentårerfalt,detliktehandårligogbegynte ålagesegetbedreleieidennelikkisten,løftethendenetilværs ogkrafsetogkrafset,sometpolardyrsomlagersegetsnøhi, feietderetternedfalletavhenneogflyttetseglengerinnihvilestedethennes,fjernetskadevolderenfraansiktethennesogså
lengeinnidelukkedeøynene.Kvinnenvarvakkertlikblek,det evigrødebrannsåretsomgikkfrahøyrealbue,oppoverskulder, halsogkinnnestenhelttiløynene,haddenåblittkjøligblekt ogdermednestenusynlig:Aldriførhaddedenneengelenvært såfager.Hanlentesegoverliketogkyssetleppenehennes,og idetdetfrostbitte,forfalnemunntøyethansrørtedemykesnøhulemusene,stoddetklartforhamatdetvarhansomvardød, ogikkehun.Hjertetvarikkeenigogsendtehodetetbildeav segselv.Ogse,påtrossavatdetvarlikeisbesattsometsegli sjøstorm,slodetforbistredeutysketfremdeles,dunk,dunk.
Hulkeneknitretihamsomildiengrue,hanhaddemistet sinkjæreGuðnýfortrekilohvete,mensågakuaHelgafraseg etmøoghankvapptil,husketpjokkenogryggetpåallefire utavsinsisteekteseng.MendavarGesturbareborte!Hadde snøentattham?
Eilífurspeidetrasktrundtsegogkviknettilforalvor,hvor ihelvetehaddedetblittavgutten?Omsiderkomtrappenedgangentilhamitankene,oghanbyksetutavdettedødens lasterom,oppfraunderrommettildetfjordvideskipsdekket. Ogdervarhanjammen,lilleGestur.Hansattvedposen,med ansiktethelthvitklintavhvetemel.
«Nammm.»
Kapittel6
TREMENNMEDTESKJE
«Selvomjeggåridødsskyggensdal,frykterjegikkefornoe vondt.Forduermedmeg.Dinkjeppogdinstav,detrøster meg.»DettehusketEilífuridethangikkrundtidenhøylyse dalenmedguttensinpåarmen.Itankenehørtehanstemmen tilFaderJónfraFanneyri,handeklamertedetteihvereneste begravelsemeddendypebasstemmensin.Noenbleforarget
overdetogbeskyldteprestenforensformighetoglatskap,men Eilífurvarikkeenavdem,ogdethaddelønnetseg,fordette haddehannålærtseg,dennelitebelestemannen.«Dinkjepp ogdinstav,detrøstermeg.»
Hanvarfornøydmedprestensin,selvomhaniogforsegvar enigiathannoengangervarioverkantfullunderjordfestelser. Nålådetantilåblitoslikeframover.ForhansegenGuðný oglilleLára.Dahanfikkgravdutsinkoneshøyrearm,som straktesegutfrakroppenoginnisnøfjellet,holdthunenfem årgammelhåndisin.Fornoenblirbyrdenfortungallerede vedførsteskritt.
Selvomsorgenhaddeettiseghalvesultenhans,haddehan fulgtsønnenseksempelogfåttsegenretteligsprutfrakua,og nåstansethan,lafraseggutten,gikketsteinkastunnaogslo lensutmothavet.Omleserenisinlenestolnåblesenketned påselveStrókstind,villehanellerhunderfrasetosmåmørke prikkermotenhvitdalbunn,énlangogénkort,ogderetter høreetlangtropfradenlangeidetenslagsarmerbevegetseg utfraham.Mannensskrikrungetsnødempetmellombratte siderogdødesåut,menistedetforåforsvinne,gleddetsammenmedalleårhundrersskrikoghylsomsammendannetden såkalte«tilværelsensgrunntone»,ogsomljometihvereneste islandskedalommanhørtegodtetter.
Denlillevilleogsåtisse,ogdetlyktesetterendelbistandfra lange,faderligefingre.Eilífurhaddeikkehattansvarforsønnensvannlatingfør,ogvarensmuleforbausetoveråseenså spedkranprodusereensåkraftigstråle.Derettertokhangutten påskuldreneogdefortsattepåsinvei,sattekursmotStundargården,selvomhverkengavlellerrøykvarsynligderborte.Nå vardenokpåveiovervannet,Stundarvatn,snøenlåheltvannrettogdetvarbedreføre,løssnøensåvidtankeldypmedskare under.
«Hvorskalvi?»
Steingrímurharheltsikkertetgammeltseilellernoeannet
foråleggeunderkua.Ogdettrengsbårertillikene.Mendet varvelikkeslikatallehaddeomkommetderogså?
Detvarløyværogfrostklart,ogdegråblåskyenevedfjordkjeftenhangsåvannrettogformfasteatdeminteEilífurom tremønsteretitakbordenehjemme–ihjemmetsomvar–som hannoengangergloddepåitranoljelysetomkvelden.Hvordan tokhanegentligavskjedmedhennedahandro?
«Pappa,hvorskal?»
Forenhelveteshimmelvitsdetteværetvar,somdisketopp meddenneherlighetennåsomaltvaroverståttogmanhadde fåttdrepthele…Plutseligsankbondensammen,medgutten iarmene.Brystethevetogsenketsegogmunnensiklet,helt tiløynenebegynteåmige.Denlilleguttenkikketforbausetpå faren,kjempen,idethankrøketsegrundthamifosterstillingpå isenoglotsorgenbanesegveiut,mensåbleforbauselsentil etslagsansvarsuttrykk;enmoderligrokomoverbarnetderdet sattpådenforlengstvåtestumpenmensfarenkveiletsegrundt ham,detteenestesomhanhadde,oggråt.EilífurGuðmundsson gråt.Atdennelanglemmedesporhundenkunnegråte,villeblitt ansettsomennyhetitrefjorder,dennemannensomtidligi februarhaddebruktfiredagerpååkjempesegborttilFagureyri ietlivsfarligsnøvær.Mannensomhaddeslittuttrehunder.
«Pappaikkedød,»salilleguttenmedderødekinnenetil slutt,ogvillerettogslettikkefinnesegiåmistebådefarogmor, såvelsomsøster,ogladennaknehåndenmotfarenskinnbein –detpassetbemerkelsesverdiggodtibarnenevenogvisteseg åværebryterensomskruddeavgråtemotoren.
«Komda,Gesturmin.SåfinnervihanSteingrímur.»
«Deingrímurnill.»
«Ja.»
«Deingrímurikkehår.»
«Nei.»
«Deingrímurgalla.»
«Ja.»
Stundarnavnetvarsæregentogblegittvannetpågrunnav myggsvermenesomvarderdadetførstbleoppdaget.Ordet «stund»betyddefnuggellerstøvpåoldspråket,ogvarintetkjønn.PåislandskvardetopprinneligenavnetderforStundsvatn,etordsomlådårligimunnenogsomårhundrenehadde skårettiloggittbetydningen«tid»idetnåværendenavnet Stundarvatn.
MennåvarvisstStundargårdenensagablott.Selvomde haddekryssetvannetogkommetborttilfjellsiden,vardetikke såmyesometkledningsbordåse.Mendekometterhvertfram tilenkløftiskarenogstodplutseligpåkantenavensnøgrav. Underdemvartremenniferdmedågraveettorvhusutav snødriva,togavlermedtilhørendetverrveggerhaddekommet fram,tilsynelatendeuskadd,ogdestodalletrenedeikløfta somdehaddemåketmellomgavleneogveggenEilífurstodpå. Frafotsålenehansognedtilhustrammenvardetkanskjefire meter.
«Sigurður,kanskjeerdetbesthvisdugårogprøvervedbekkenigjen.»
«Mendenervelfrossettil?»
«Detsildrersomregelunder,deterenlitenlunkderoppei skråninga.»
«Jegkanaltsåikkehuskeåhasettslikesnømengder.»
«Nei,dettetarnokkaka.»
«SådunoevedStundarkotisted,Gísli?»
«Goddagtildem,»saEilífuroppefrakanten.
Dekikketallesammenoppiforundringogsåetturkledd trollståoverdemmedenlitenposeihåndenogetbarnbundet påryggen.
«Nei,menisvarteste.Derfikkviossjammenenstøkki livet…»
Dersmåbondenstodoverdemisinkappeavsorgognummenhet,syntesdethamatdissenaboenehanshaddekrympet, nåstoddedersomenflokkundersetsigealverutstyrtmed
teskjeer.(Spadeneogskuflenesombønderbruktetilsnømåking,varikkedebesteredskapenetiljobben.Selvom islendingenehaddeboddietavverdensstørstesnørikeritusen år,levdedefremdelesihåpetomatsnømengdenebareskyldtes tilfeldiguvær,ogdehaddederforaldriskaffetutstyrtilåhåndteresnøen.Dettevitnetombefolkningensukueligeoptimisme. Detokénbygeavgangenogbevartesinkullsviertropåoppholdsvær.)Ogkanskjehaddehanrett:Hervarmenneneifull gangmedågraveoppetøyeblikkavlivetmedmur-ogteskje, etøyeblikksomfremdelesstodfrossetoguforandretunder snølaget,somdenfordumsmorgenensomengangblebevart iPompeii.Snøenhaddegjortmennenetilarkeologerforsine egneliv.
«Steingrímur,harduetseil?»
«Seil?»undretstundarbondenseg.
«Skaldetseilesnå?»spurteGíslilettbeint.
«Jegmåfåfraktaeikutildeg.»
«Å,erdetåretsjulegave?»
«Ogsåtrengerjegbårerellerenslede.Jegmåfåmorogdatter uttilFanneyri.»
«Deterjaggurundhåndetavdeg,kjæreLífur.Steingrímur fårkua,ogFaderJónfårfrua?»
Trioenhumretnedeisnøgravensin,ogvesleguttenkneiste mednakkenoverfarensskulder,derhansattsomoppakning påryggenhansogstirretalvorstyngetnedpådennelatteren. Deretterspurtestundarbondennoealvorligere,ogskyggetfor øynenemedhøyrehåndenidethansåopppåEilífur:
«Duskalvelikkegåfragårdoggrunn?»
«Mammadød.»
Kapittel7
ENTOSJELSSANG
ArbeidskarenGísliblesendttilHvammuretterforsterkninger, ogderhaddegårdsfolketakkuratgravdframfjøstaket.Folkvar ikkeletteåfåtaki,fordetvarmerennnokågjøredennedagen, somattpåtilvarjulaften.Mendødvardød,ogKristmundur fikksluttpåarbeidskarenesstønnoggnålomatdettevarselvforskyldtogatEilífursblodslitaldrikunneendtannerledes.
«FåmennerseigereennEilífur,»mintefiskerbondenom,og spurtederettermennenesineomhvorJakobvar,omhanikke haddedrattforåhentehvetemelmedsammeskipsomEilífur, nåfortidagersiden.
ForutenEilífurvardetolvstykkersomgikkborttilsmåbruket.KristmundurslofastathusfruenGuðnýhaddeutvistsærlig utholdenhetogkløktvedålagesegethisomsåhadderast sammenoverhenneogjentungen,troligisøvne,forøynene varvellukket?Eilífurlukketsineognikket.Deklarteakkurat åfåoppkuaførkveldsmørketmedsamordnetmåking,tau,et okseskinnoglangdryg,samkjørtsleping,ogdessutenengod delhale-ogklovveiving.
VeloppekavetHelgaseguventetpåbeina,skjøvtoråsterke menntilsideogstyrtetutpåskaren,mensankstraksnedtil juretogsattsiklendefast,etdyriIslandsnatursompåalle måtervarprisgittmennesket.Dadeprøvdeåløftehenne,sank deselv,ogtvilteinoenøyeblikkpåomdetoverhodetvarmulig åleveidettelandet.
Eilífurstodlittpåavstand,gloddepådegrålige,kvistformedeskyeneogfølteathimmelenhaddefaltnedihodet påham.Detkrevdeytterligeretålmodogsmidighetågravefri kuasbein,såhunikkebrakkdemnårdeskulleveltehenneover påokseskinnet.Omsiderbledyretdrattbortfradetødelagte
gårdshusetoggafrasegtresåreraututidetblånendedesembermørket,somomhunforstodsakensalvorogvillebidramed sitttildettesledemeiedelikfølget.
Forrestgikkfiresærdelesframoverlentemenn,liggendeover hvertsitttausomvarbundettilskinnhjørnene.Deretterkom kuaHelga.Etterhennegikktomennsomveksletmellomå trekkeogskubbekuabakvedbehov.Såtoeldremennsom trakkGuðnýslik,bundettilenbårefestettiletparski.Etter demkomtoyngremenn,derdenenetrakkliketavLára,som ogsåvarbundettilenskibåre.Ibårefaretgikksåkollegaene KristmundurogSteingrímur.Ingensaetord,oginnenkort tidvardagenommeogsnøendetenestesomlysteoppveien fordem.Noengangererdødenensaktegåendeflokkrautende skygger.RundttimeterbaklusketEilífur,somenmannsom dannetsittegetlivsbaktropp.
DettilfaltKristmunduråholdeGuðnýunderskuldreneda degrovhenneut.Hantokavsegluaførhanladethvite hodetogdetkortehviteskjeggetinntildetvakrekinnethennes.Eilífurbleståendeensmuleforfjamsetoverdettesynetog følteplutseligathanbarehaddehattkonatillånsenkortstund, egentlighaddehunalltidtilhørtstorbondeniHvammur.Da dekomtildatteren,nektethanåse,hanklartedetikke,hvem harvellysttilåsedødenrettiinnvollene?oghansnudde segbort,konsentrertesegomaltgrumsetsomnåbrusteoppi ham,bilderavbrottsjø,endjevelskvoldsombrottsjø,hansatt ienåpenbåtpåetbølgendeildhav,flammenestodoverbåten, Kristmundurvedroretmedildiskjegget,menistedetforå slukkedenstakkhanuttungenogsmøgflammeneinnimunnen.SelvsattEilífurvedripaogdrogarnavallekrefter,ogdet komikkenoenhaioppavildsjøen,menetbilledskjøntbarneansiktsomsangenvise:
Nårjegdør,sådørjegfradeg, dadørjegfraallederhjemme.
Menéntingskaldufåiarvframeg: Aldriviljegdegglemme.
Førstdadekomnedtilvannkantenogmåttestoppeoppder foråfåskinnetbedreunderkuaogbindeenavstrengenepå nytt,dristethansegtilåkasteetblikkpåLáraslik.Arbeidet gikksakteettersomkuavartungsomsorgenselv,ogEilífur tokdemigjen,lusketnedoverskråningen,ogdervarhun,på denbakerstebåren,liggendederisnøen.Hunvarbundetover bryst,midjeogankleroghaddeblittbagasje,hansådetså frykteligklart,atbarnethanshaddeblitttiliskaldbagasje.Likevelgikkhanforsiktignærmereogsåendeligansiktethennes, uttrykketkombakpåham,detvarsåstrengt.Jentungenvar tydeligvislitefornøydmedatfarenhaddeofrethennefortre kilohvetemel.
Hvorgjordejegegentligavposen?vartankensomhjalpham oppfradetbunnløsedypet,oghanhangidenlivlinenhele veienhjemtilStundargården,hvorhusfruenElsabetlasvaret påbordetforantrettenkaldekarer,iformavnybaktemelkaker.HansåhvordanlilleGesturgafletisegdeneneetterden andrederhanbefantsegiarmenetilenavgårdskonenepå sengeninnerstibadstuen,hanhaddevisstalleredeblitthennes kongeogøyestein.FørstdagikkdetoppforEilífuratdethadde blittjul.
Eilífurogdeandretolvhaddegjortseggodtfortjenttil kakene;vedendenavdenstrevsommeturenhaddedeitillegg måttetgraveengedigenkløftisnøveggenforanStundargårdsdøren,sådekunnefåkuanedpåtrammenoginn,for inngangentilfjøsetlåmidtihusgangen.Etternoediskusjonble detimidlertidbestemtatlikeneikkeskulleinn.Bodenvarfortsattikkegravdut,ogElsabetnektetåslippedødeninnunder sinetak,detværesegkjøkkenellerfjøs.Husbondenprøvdeå
overtalehenne,menhunlotsegikkerikke,noesomhaddeå gjøremedatbrorenhennesdødeiungalderetteratliketaven reisendefikkkommeinnpåforeldrenesgård.
Hvammurfolketønskethverandregodjulogklatretderetteroppskavlenogsattekursenhjemover,trasketinnidet månelysemørketbortettersnøsporetsomdrengenGíslihadde ordnettidligeresammedag.Likeneblekiltfastpåskråmellom tverr-ogsnøvegg,medhodetvendtoppognakkenmothusgavlen,mensbårehåndtakeneblestukketinnifotenavskavlen.
Iløpetavnattentokværetsegoppigjen,ogEilífurlåsøvnløs oghørtepåsnorkingenfrasengekameraten–denlangskjeggede arbeidskarenSigurður–ograllingenfradeandresengene,som blandetsegmeddetulendeværet.Sangenlødpåfallendehvit ogkaldderidetlunemørketsomfyltestuen.Menhanklarte likevelåskjelneetogannetibekmørket;stolpenvedfotenden ogdenutslukkedelampensomhangpåden,lyngtjafsensom hangslaptnedfraveggfylletmellomtoborditaketoverham; denleetlittpåsegideverstekastene.Hanfestetøynenepå lyngensomtomodneblåbærogprøvdeåhuskeenvinterkald visehanengangkunne,mensomhannåbarehusketsisteverselinjeav:«Svekketersommerensveke.»
Dadetledutpåmorgenkvisten,sådeimidlertidingenspor etterstormen,hverkendriveellerfonn,såværetmåttehavært roligomnatten.Forklaringenpåtakbygenefikkdedadeså likene.Destodsomfør,bortsettfraathakenedereshaddeseget nedsåbeggestodmedmunnenpåvidtgap.Foruniversets komiskeblikkvardesomtorakryggedesangerinnermidtien opptreden.