Plagg som passer perfekt

mari melilot

plagg som passer perfekt

SY DRØMMEGARDEROBEN

J. M. Stenersens Forlag

© 2021 J.M. Stenersens Forlag AS

Bokdesign: Liselotte Dick | Lilo Design

Foto:Signe Fuglesteg Luksengard

Repro: J.K. Morris

Papir: Magno natural 140 g

Boken er satt med: Fedra sans light Trykk og innbinding: Livonia Print

ISBN: 978-82-7201-727-8

J.M. Stenersens Forlag Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo

www.jms.no post@jms.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

mari melilot

plagg som passer perfekt

SY DRØMMEGARDEROBEN

«Jeg

liker klær som sitter godt på kroppen, som om de gir meg en klem. De klærne må man sy selv.»

Mari Anne

Mari har på Amina overdel med klokkeermer med mansjett, knappestolpe og stand i vevd viskose og Marie jeans i cordfløyel.

FORORD

ALLE FORTJENER PLAGG SOM PASSER

de aller fleste av oss har opplevd å stå i et prøverom fullt av klær som ikke er laget til vår kropp. Det er ingen god følelse, og det er lett å tenke at det er kroppen som er feil og ikke klærne. Vi mennesker er ulike, og vi er ikke laget for å passe inn i et skjema. Våre ulikheter gjør oss unike, og det er noe vi bør omfavne. De fleste trenger å gjøre tilpasninger på klærne før de sitter perfekt.

Det å sy egne klær kan bidra til økt selvfølelse. Mestringsfølelsen man opplever ved å lære noe nytt, kan gjøre at man får mer tro på seg selv. Hvis man i tillegg kler på seg et plagg som sitter bedre enn klær fra butikk, fører det til at man blir mer glad i kroppen sin. Det er ikke kroppen som er problemet, men hvordan man har det med seg selv. Personlig har jeg erfart at jeg har blitt mer glad i min egen kropp av å se at jeg kan sy klær som passer til den. Jeg opplever også at man bærer hjemmesydde plagg med en annen stolthet. Man bygger en relasjon til et plagg helt fra det var et stoffstykke og en idé. De plaggene som sitter godt og som vi har et forhold til, vil vi også ta bedre vare på slik at de varer lenger. Jeg tror at fremtidens garderobe er et klesskap fullt av nøye gjennomtenkte plagg, som stiller opp for deg og kroppen din år etter år, som en gjeng med gamle venner. Blir de for små, kan du alltids bare legge dem ut litt, så lenge du har husket på ekstra sømrom i sidene. Reparasjoner vil bare gjøre plaggene mer unike, og du trenger aldri mer å stå i et trangt prøverom. Dette er bærekraft og etisk produksjon på sitt beste. Del gjerne plaggene fra boka på Instagram med #plaggsompasserperfekt slik at andre kan la seg inspirere av det du har sydd.

Lykke til!

«Nå erklærer jeg krig. Til kamp mot klesindustrien! Jeg må akseptere den kroppen jeg har nå! Jeg må si farvel til alle de klærne som får meg til å føle at det er noe feil med meg, at jeg burde endre kroppen og livet mitt. De ligger på loftet som en gjeng demoner som ikke vil slippe meg fri før jeg tar et alvorlig oppgjør med dem. ‘Hvorfor er du ikke tynnere?’ hvisker de. ‘Hvorfor har du ikke lengre bein?’ ‘Kan du ikke få deg en lang, slank hals?’ Det er kjoler og gensere og bukser og skjørt som ligger der inne og gjør seg klar til å kaste seg over meg med sine ondskapsfulle krav.»

Fra Mageboka av Hilde Østby

«Det er nesten umulig å finne en stram bukse som sitter pent i skrittet. Endelig har jeg en bukse som passer!»

Carina

FØR DU BEGYNNER

VERKTØY

dette må du ha, i tillegg til symaskin:

Stoffsaks

Papir/-universalsaks

Sprettekniv

Knappenåler

Synåler

Skredderkritt/blyant

Sømometer/sømlinjal

Målebånd

Mønsterpapir

Strykejern

dette er kjekt å ha:

Lerret

(eller fast vevd stoff til å teste mønstrene før du syr)

Skredderlinjal

Fingerbøl

Lodd/vekter

Rissehjul og kalkerpapir

Skjærehjul og skjærematte

Vrengepinne

MATERIALER

Før du skal velge stoffer til plaggene dine, er det lurt å sette seg inn i hva stoffene er laget av. Hvis du velger gode kvalitetsstoffer og syr klær som tilpasses til deg, kan garderoben din vare i årevis og alle plagg kan bli favoritter.

naturlige fibre

Vi deler naturfibre inn i to hovedgrupper: vegetabilske og animalske.

Vegetabilske fibre kommer fra planter. Noen av stoffene du finner i denne kategorien, er bomull, lin, hamp, jute, rami (brennesle) og kapok.

Bomull er den mest brukte naturlige fiberen, og kan brukes til veldig mye. Den finnes i alle mulige varianter, fra tynn til tykk og fra grov til fin. Den tåler grov vask og høy temperatur, så lenge vevingen er solid og stoffet ikke er altfor tynt. Bomull krymper lett og bør vaskes før du syr.

Lin produseres i langt mindre skala enn bomull, men er som regel et mer miljøvennlig alternativ. Planten er hardfør, og tidligere var det også vanlig å lage stoffer av lin i Norge. Lin er et slitesterkt og solid materiale som finnes i mange ulike tykkelser og kvaliteter. Det har lett for å krølle, og sannsynligvis er det derfor det er mindre brukt enn bomull. Det krymper lett og bør alltid vaskes før du syr. Lin passer godt både sommer og vinter, selv om stoffet oftest er brukt til sommertøy.

Animalske fibre kommer fra dyr. De mest vanlige fibrene i denne kategorien er saueull og silke, men dyrehår som alpakka, kasjmir, mohair og kamel er også animalske.

Ull finnes i alle mulige tykkelser og kvaliteter, fra silkemyk og tynn merino, til grov og tykk møbelull. De tynnere kvalitetene kan oppleves kjølige mot huden og passer fint om sommeren, mens de tykkere og mer teksturerte ullstoffene holder godt på varmen gjennom vinteren. En av de fantastiske egenskapene til ull er at den varmer, selv om den er våt. Ull er et godt materiale å jobbe med, blant annet fordi det lett lar seg forme med damp. Et ullplagg vil derfor også forme seg etter kroppen hvis du bruker det mye. Ull er dessuten motstandsdyktig mot ild og brenner saktere enn andre tekstiler. Det krymper og toves lett, og bør vaskes for hånd eller på ullprogram.

Silke er en slitesterk og allsidig fiber, som finnes i mange kvaliteter, fra grovt vevd råsilke til florlett silkechiffon. Det er to hovedtyper silke: tussahsilke (villsilke) og morbærsilke (dyrket silke). Silke spinnes av silkelarven. Stoffet er kjølig mot huden, samtidig som det holder godt på varmen, noe som gjør at silke passer godt hele året.

regenererte fibre

Regenererte fibre eller kunstfibre er fremstilt av naturmaterialer, men prosessen er kunstig. Mange av disse materialene er laget av cellulosefibre (fra f.eks. gran, pinje, bøk eller bambus), og de ulike navnene beskriver produksjonsprosessen eller varemerkenavnet til produsenten. Viskose, modal, rayon, acetat, lyocell, tencel, bambus og kupro er noen av de mest brukte frem til nå. Tidligere har fremstillingsprosessen involvert mange kjemikalier og ikke vært spesielt miljøvennlig, til tross for at fiberen er naturlig. Nå utvikles det stadig nye metoder der prosessen er bedre for miljøet. Tencel og lyocell er eksempler på mer miljøvennlige stoffer av cellulosefibre. Regenererte fibre har som regel et tungt fall, og de finere kvalitetene passer godt til kjoler, bluser og skjørt. De brukes ofte som fôr eller i blanding med andre materialer.

Syntetiske fibre er en form for plast. Felles for alle de syntetiske fibrene er at de er lette å vaske, tørker fort og krøller lite. De tar ikke til seg fuktighet og vil derfor virke klamme på huden (med mindre de er tekniske treningsstoffer). De mest vanlige materialene er polyester, polyamid/nylon, elastan, akryl, lycra, spandex og polar fleece (syntetisk fleece). Syntetiske stoffer omgir oss overalt, og i dagens klesbutikker kan det være vanskelig å finne klær uten syntetiske materialer blandet inn. Stoffer laget av plast skyller ut mikroplast i vannet når de vaskes, og selv om mange av dagens stoffer er laget av resirkulerte materialer, er dette et problem det er vanskelig å bli kvitt. Derfor bør vi kun velge

syntetiske materialer der det er nødvendig, som for eksempel til tekniske plagg der det ikke finnes noe fullgodt alternativ i naturmaterialer. Syntetiske materialer kan lett smelte i kontakt med ild. Vær derfor ekstra forsiktig med strykejern når du bruker disse materialene.

brennprøver

For å plassere stoffene i rett kategori kan du ta en brennprøve. Det vil si at du tenner på en liten bit (utendørs eller over vasken), og ser hvordan stoffet brenner og hva det lukter. Dersom stoffet smelter, er det syntetisk. Hvis det lukter brent hår, er det animalsk, og hvis det lukter brent papir eller tre, er det vegetabilsk – enten naturlig eller regenerert. De regenererte fibrene, som for eksempel viskose, blir stivt når det er vått (selv den mykeste viskose), og slik kan du skille dem fra bomull.

stabilisering

Vi bruker innleggsstoffer til å stabilisere områder av plagget som trenger litt ekstra støtte. For eksempel krager, belegg eller lukninger vil få et renere uttrykk hvis stoffet er stivet opp. Det kan også gjøre prosessen enklere.

stoffer til å stryke på (limstoff)

Vlieselin er et syntetisk limstoff som finnes i mange ulike tykkelser og varianter, til både vevde og strikkede stoffer. Vliesofix ligner på vlieselin, men er et «limflak» som legges mellom to stoffer som skal limes sammen, som en dobbeltsidig teip som strykes på. Solidot (strykelerret) er et vevd bomullsstoff med en limside som passer fint hvis man vil unngå syntetiske limstoffer.

innleggsstoffer til å sy fast

Hvis stoffet ditt av ulike grunner ikke bør strykes, kan du sy fast et stivt stoff på baksiden for å stabilisere plagget. Organsa eller tyll er stive, gjennomsiktige stoffer som finnes i ulike tykkelser og kvaliteter. De egner seg spesielt godt til gjennomsiktige eller lette stoffer. Skal du ha kraftigere stabilisering, kan du utforske skreddermetoder for stabilisering og bruke for eksempel hestehårslin. Hvis du ønsker mer volum og kanskje varme i plagget, kan du bruke platevatt, eller vatt på rull, for å bygge opp stoffet. Dette er mest brukt til ytterplagg og går egentlig ikke under stabilisering i seg selv, men de stivere utgavene kan minne om vlieselin og kan gi støtte til stoffet.

valg av stoff

Til hvert kapittel gir jeg eksempler på typiske stoffer til de ulike plaggtypene. Stoffvalg er subjektivt og kan endre karakteren til et plagg fullstendig. Det samme plagget sydd i henholdsvis mykt eller stivt stoff vil ikke oppleves som likt. Dette er noe av det som er gøy med å sy, men som kan by på litt utfordringer i starten. Se på stoffene i klesskapet ditt og prøv å finne stoffer som minner om den typen plagg du har lyst til å lage. Hvis du er nybegynner, kan du starte med stoffer som føles stødige og ligger godt i hånden. Glatte eller tynne stoffer (og fløyel) kan være mer utfordrende å sy i, så det kan være lurt å øve i noe annet først.

Etter hvert kan du eksperimentere med ulike stoffer og oppdage hvordan plagget forandrer seg ut fra de ulike egenskapene til stoffene. Rettsiden av stoffet er den siden du har mest lyst til å vise frem. Noen ganger er vrangen finere enn retten, og det fine med å sy selv er at du bestemmer.

Før du begynner å sy, bør du vaske stoffet (unntak her er ull og silke). Noen stoffer krymper i vask, mens andre kan farge av. Derfor er det lurt å gi stoffet mulighet til å krympe og kvitte seg med overflødig farge, før du syr et plagg av det.

TA MÅL

Vi begynner med å ta mål, for å finne ut hvilke størrelser kroppen ligner mest på, ifølge skjemaet. Da vil det bli lettere å finne ut hvilke endringer som må gjøres for at du skal få riktig utgangspunkt for mønsteret ditt.

1. Overvidde

2. Midje

3. Hofte

4. Brystkasse

5. Skulder

6. Livlengde

7. Armlengde

8. Midje til hofte

9. Midje til kne

10. Midje til ankel

11. Ryggbredde

12. Rygglengde

Ta mål

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10 Midje til ankel

12

Pass på at målebåndet ligger vannrett når du tar mål på tvers av kroppen, og at du ikke måler for stramt eller for slakt. Målebåndet skal bare ligge inntil kroppen slik den er. Ikke legg til vidde på målene. Ledigheten (bevegelsesvidden) er inkludert i mønsteret. Det kan være greit å vite at ledigheten kan variere fra mønster til mønster, avhengig av hva slags plagg det er, og hva ulike designere bruker som standard. Derfor er det alltid lurt å følge målskjemaet når du velger størrelser. På ytterplagg er det mer ledighet enn på plagg som skal sitte tett på kroppen.

Husk at disse størrelsene kun er tall, og ikke noe mer. Størrelser innen søm og konfeksjon er ofte mindre enn størrelsene vi finner i butikken, rett og slett fordi de skal sitte skikkelig. Det er helt vanlig at man kanskje blir andre størrelser enn i butikken, og det er derfor måltagning er så viktig.

Dersom målene dine varierer mellom mange ulike størrelser, kan du gradere mellom størrelser eller gjøre tilpasninger til ulike kroppsdeler. Les mer om tilpasning på side 172.

Jorunn har på seg en forlenget utgave av Amina overdel i bomullspoplin, med enkle, korte ermer, knappestolpe og stand.

krage med stand (spiss og rund) Denne kragen er ment å sys som en avslutning over en knappestolpe midt foran. Derfor må knappestolpen være sydd på før du syr på standen og kragen.

1. Finn frem mønsterbitene dine. Du trenger en overkrage (klippet mot brett), en underkrage (klippet mot brett) og 2 av bitene til stand (klippet mot brett). Når du legger mønsterbitene på stoffet, skal overkragen klippes med 1 cm sømrom rundt hele (A), mens underkragen skal ha 0,5 cm sømrom langs ytterkanten på kragen og 1 cm langs halskanten (B). Da blir underkragen litt mindre enn overkragen og vil ligge skjult på undersiden på det ferdige plagget. Standen klippes med 1 cm sømrom rundt hele.

2. Følg sømbeskrivelsen til flat krage fra punkt 2 til 10 for å sy selve kragen. Husk at denne kragen ser litt annerledes ut enn den flate, men prosessen er lik.

3. Finn frem bitene til standen din og stryk på vlieselin på vrangsiden av den ene.

4. Legg den ene biten til standen med rettsiden opp. Legg kragen oppå, slik at halsen ligger inntil den øverste kanten på standen. Pass på at endene på kragen stopper rett før den buede kanten på standen i begge ender (se merke på mønster). Legg den andre standen oppå kragen med rettsiden mot kragen. Pass på at alle tre lag ligger kant i kant. Fest alle lagene sammen med knappenåler. Start 1 cm fra kanten i enden og sy en rettsøm med 1 cm sømrom langs hele kanten. Stopp 1 cm fra kanten i den andre enden også. Klipp hakk i kurvene på

kragen, og klipp ned sømrommene slik du gjorde med ytterkanten på kragen tidligere.

5. Vend kragen ut. Sjekk hvilken side underkragen ligger på. Legg så standen langs halsen på overdelen. Underkragen skal ligge mot rettsiden av plagget. Fest midt bak på standen til midt bak på overdelen. Nå skal den ene siden av standen fordeles langs halsen, mens den andre skal ligge løst. Her er det viktig at det er den siden av standen med underkragen som festes, mens delen med overkragen ligger løs. Legg kanten på standen helt i flukt med knappestolpen/ kanten på overdelen foran. Fest langs hele halsen med knappenåler og sy en rettsøm med 1 cm sømrom. Klipp hakk i sømrommene i kurvene langs halsen.

6. Press inn 1 cm sømrom med strykejern langs den åpne kanten på standen.

7. Fest kanten nederst på standen langs kanten på den første standen med knappenåler fra rettsiden av overdelen.

8. Sy en rettsøm med 0,2–0,5 cm sømrom rundt hele kanten på standen fra rettsiden på overdelen.

9. Sy knapp og knapphull foran (se side 139).

stand uten krage Sy fast standen som forklart i punkt 5–9, men uten kragen.

FORMSYDD STROPPETOPP – CARINA

En enkel og klassisk overdel som passer like godt til jeans som til gallakjolen. Bruk den som en del av en kjole eller buksedress, eller som en enkel sommertopp.

du trenger:

0,4-0,6 m stoff* (140 cm bredde) tråd

innleggsstoff/vlieselin glidelås (15–25 cm hvis kun overdel eller 50–60 cm til kjole)

* Str 32-38: 0,4 m

Str 40-46: 0,5 m,

Str 48-62: 0,6 m

1. Finn frem mønsterbitene. Legg bitene på stoffet, legg til sømrom og klipp ut. Sett merker midt foran og midt bak, og der stemhakkene er plassert på brystet.

2. Dette er bitene dine: 1 forstykke (klippet mot brett), 2 sidestykker foran, 2 bærestykker foran (klippet mot brett), 1 bakstykke (klippet mot brett) og 2 bærestykker bak (klippet mot brett). Klipp også ut fire stropper. Hvis du skal ha fôr, kan du klippe ut forstykkene og bakstykket i fôrstoff også, men legg til 0,5 cm sømrom langs kanten øverst, i stedet for 1 cm (ikke bærestykkene, for de har du allerede to av). Kast over kantene som går nedover langsmed overdelen, hvis du ikke skal ha fôr.

3. Legg forstykket foran deg med rettsiden opp. Legg så et sidestykke oppå med vrangsiden opp. Fordel stoffet jevnt langs den buede kanten. Pass på at stemhakkene på brystet treffer hverandre, slik at vinkelen blir riktig.

Sy sammen bitene med rettsøm og 1 cm sømrom. Sy på det andre sidestykket også.

4. Slik skal forstykket se ut.

5. Press ut sømrommene med strykejern fra vrangen (A) eller brett begge sømrommene til én side og sy en stikning som holder dem på plass (B). Den siste løsningen er best hvis du vet at plagget passer, og kan gjøres etter innprøving.

6. Legg bærestykket foran oppå forstykket med rettsidene mot hverandre. Sjekk at merkene midt foran treffer hverandre. Buen vil nå se motsatt ut av hva den skal gjøre på det ferdige produktet.

7. Fordel forstykket jevnt langs bærestykket og sy langs kanten med rettsøm og 1 cm sømrom. Klipp hakk i buene. Sy på bærestykket på bakstykket på samme måte.

8. Legg bakstykket med rettsiden opp. Legg forstykket oppå slik at den ene siden ligger kant i kant. Pass på at sømmene til bærestykkene treffer hverandre. Sy sidesømmen med rettsøm med 1 cm sømrom. Pass på at sømrommene fra overdelen ligger oppover mot bærestykket.

9. Finn frem stroppene. Legg to og to stropper oppå hverandre med rettsidene mot hverandre. Sy langs de to langsidene med rettsøm og 1 cm sømrom.

10. Vend stroppene ut og stryk dem.

11. Prøv på overdelen, for å se om du trenger å forme sømmene ekstra etter kroppen. Bruk knappenåler og følg kroppen. Test også ut hvor du vil plassere stroppene.

12. Legg stroppene omtrent midt på buene foran. Sy dem fast med rettsøm og 0,5 cm sømrom. Fest tråden godt. Bøy overdelen sammen, slik at stroppene rekker bort til bakstykket. Ikke vri dem. Legg dem inntil kanten der du har målt at de skal treffe. Sy fast stroppene til bakstykket med rettsøm og 0,5 cm sømrom.

13. Sy sammen sidesømmen på de to løse bærestykkerne dine, og sy dem deretter fast til overdelen langs kanten øverst.

14. Brett opp bærestykket. Fest sømrommene til det nye bærestykket med en støttestikning langs hele kanten (rettsøm med 0,5 cm sømrom).

15. Hvis du skal bruke toppen som den er, kan du sy en glidelås i den åpne siden. Hvis den skal være en del av en kjole eller buksedress, kan du holde siden åpen og sy underdelen.

16. Brett ned bærestykket på innsiden. Hvis du skal ha fôr, kan du sy en overdel i fôrstoff og sy denne fast i bærestykket på innsiden, slik at du får to like overdeler inni hverandre. Brett inn bærestykket (og fôret) langs glidelåsen og sy langs glidelåsen fra innsiden med symaskin eller for hånd, (les mer om å feste fôr på side 169). Hvis du ikke skal ha fôr, kan du brette opp 1 cm langs kanten nederst på bærestykket. Fest kanten med knappenåler fra rettsiden. Sy en søm nedi sømmen fra bærestykket på rettsiden av plagget. Den fester den løse kanten på bærestykket på innsiden, og sømmen blir nesten usynlig.

17. Avslutt kanten nederst på valgfri måte, for eksempel med skråbånd på innsiden, dobbel oppleggskant eller en rynkekappe.

Ta på deg toppen din og vis den frem! Del den gjerne på Instagram med #melilotcarina for å inspirere andre til å sy.

Josephine har på seg Carina stroppetopp i matt silke og Sigrid skjørt i grovt vevd ull. Det er klippet ut dobbelt opp av stroppene, for å få knyting på skuldrene.

Tanja har på seg Tanja skjørt i ulltweed med linning og bred knappestolpe (samme mønster som linning), sammen med Amina overdel i viskose med flat og spiss krage.

SKJØRT

I dette kapittelet finner du to klassiske skjørt: ett smalt og ett A-formet. Sy dem som de er, med linning eller belegg, eller kombiner med overdel for å lage kjole. Legg gjerne til detaljer som splitt eller lommer, og lek deg med ulike lengder og stoffvalg.

Stoffvalg til skjørt

Man kan bruke de aller fleste middels tykke stoffer til skjørt. Her kommer det an på hva slags skjørt du skal sy, og hvilket uttrykk du ønsker. Prøv deg frem! For å danne et bilde av skjørtet før du syr, hold stoffet opp foran deg og se hvordan det faller. Hvis du skal sy et tettsittende skjørt,

bør stoffet være solid nok til at det tåler at du setter deg ned. Stramme plagg sliter mer på stoff og sømmer. Det A-formede skjørtet vil bli et godt hverdagsskjørt i et solid stoff. Hvis du syr det i et tynnere stoff med mer fall, vil det oppleves annerledes og kanskje mer pyntet.

Marie har på seg kjole i bomullsvoile, laget av Solveig overdel og Tanja skjørt.

SMALT SKJØRT – SIGRID

Dette skjørtet er regnet som en klassisk grunnform på skjørt. Det egner seg til mange anledninger og passer til de fleste kropper.

du trenger:

0,8-1,5 m stoff* (140 cm bredde) 20–30 cm glidelås tråd vlieselin

* Str 32-52: 0,8 m

Str 54-62: 1,5 m

1. Finn frem stoffet ditt og mønsterbitene.

Før du klipper ut, må du velge om du skal ha linning (A) eller belegg (B) øverst. Dersom du ønsker å ha fôr, klipp det ut på samme måte som skjørtet (bla til side 167−169 for å lære mer om å fôre plagg). Legg bitene på stoffet, legg til sømrom og klipp ut (les mer om klipping på side 20−24). Hvis du vil ha splitt, må du huske å legge til den mønsterdelen midt bak på skjørtet før du klipper ut. Du skal ha 1 forstykke (klippet mot brett) og 1 bakstykke (klippet mot brett) eller 2 bakstykker hvis du vil ha søm/splitt midt bak. Du skal også ha en hel linning klippet mot brett eller 2 belegg. Klipp også ut linning eller belegg i vlieselin.

2. Sy alle innsnittene (se side 150).

3. Stryk på vlieselin på belegg/linning. Kast over sidene på for- og bakstykket med sikksakk- eller overlocksøm. Kast også over sidene og den nederste kanten på beleggene.

4. Hvis du skal ha splitt midt bak, sy den nå (se side 148). Hvis du også vil ha glidelåsen midt bak, sy den nå.

5. Legg forstykket oppå bakstykket med rettsidene mot hverandre. Sy glidelås i den ene siden (se side 127). Fest sammen den andre siden med knappenåler og sy en rett søm hele veien fra midjen og ned. Ta på deg skjørtet og sjekk at det passer før du fortsetter.

6. Sy på linning (A) eller belegg (B) i midjen. Hvis du skal ha fôr i skjørtet, sy det nå. Se side 77 for belegg, side 135 for linning og side 167 for fôr.

7. Legg opp kanten nederst med dobbel oppleggskant og rettsøm eller valgfri metode. Vis frem det nye skjørtet ditt! Del det gjerne på Instagram med #melilotsigrid slik at andre kan bli inspirert til å sy!

A-FORMET SKJØRT – TANJA

Et klassisk A-formet skjørt som passer like godt til hverdag som til fest. Velg om du vil lage det som det er eller legge til detaljer. Du kan også lage en kjole, ved å sy det sammen med en overdel i midjen.

du trenger:

1,5 m stoff* (140 cm bredde) 20–30 cm glidelås tråd vlieselin

*Det er mulig å klippe mer økonomisk i str 32–52, dersom du legger bitene «anføttes» og får en søm midt bak eller midt foran.

1. Finn frem stoffet ditt og mønsterbitene. Legg bitene på stoffet, legg til sømrom og klipp ut (les mer om klipping på side 23). Du skal ha 1 forstykke (klippet mot brett) og et bakstykke (klippet mot brett) eller to bakstykker hvis du vil ha søm midt bak. Du skal også ha en hel linning (klippet mot brett). Klipp også ut lommer, hvis du vil ha det.

2. Slik ser delene ut når du har klippet dem ut. Du trenger også innleggsstoff til linningen. Hvis du skal sy skjørtet som en del av en kjole, trenger du ikke linning.

3. Kast over sidene med sikksakk- eller overlocksøm. Pass på å ikke strekke i stoffet mens du syr, for disse skrå linjene er ekstra fleksible og kan utvide seg. «Mat» stoffet inn i maskinen slik at det ikke strekkes.

4. Sy i glidelås i den ene siden. Bla til side 127 og finn ut hvilken metode du vil bruke. Dersom du skal ha lommer, bør du sy dem også nå.

5. Sy sammen den andre siden av skjørtet med rettsøm og 1 cm sømrom. Prøv skjørtet på for å sjekke at vidden i livet og lengden på skjørtet ser passelig ut. Sjekk også at sidesømmene ikke har strukket seg og blitt for lange. Prøv også linningen rundt midjen for å se at du har nok stoff til at den overlapper med 4 cm (inkludert sømrom).

6. Bla til side 135 for å sy linningen. Sy deretter knapp og knapphull eller hempe.

7. Legg opp kanten nederst med dobbelt opplegg og rettsøm eller annen valgfri metode.

8. Vis frem det nye skjørtet ditt! Del det gjerne på Instagram med #melilottanja slik at andre kan bli inspirert til å sy.

BELEGG TIL MIDJEN I BUKSER ELLER SKJØRT

1. Finn mønsterbitene i rett størrelse på mønsterarket og tegn dem av. Du trenger et belegg til forstykket (klippet mot brett) og 1 belegg til bakstykket (klippet mot brett). Klipp også ut beleggene i vlieselin/ innleggsstoff, dersom stoffet ditt trenger å stives opp.

2. Stryk vlieselin på beleggene.

3. Kast over sidene og kanten nederst på beleggene.

4. Legg forstykket oppå bakstykket med rettsidene mot hverandre og sy sammen den ene siden. Sjekk hvilken side som er åpen på buksa eller skjørtet, og sørg for at belegget har åpningen på samme side.

5. Legg belegget langs midjen på plagget med rettsidene mot hverandre. Pass på at sidesømmen på belegget treffer sidesømmen på plagget. Fordel stoffet jevnt langs midjen. Belegget skal ligge 1 cm forbi kanten ved glidelåsen i begge ender.

6. Brett opp belegget. Sy en støttestikning (rettsøm med 0,5 cm sømrom) på belegget, som fester sømrommene til belegget.

7. Brett ned belegget på innsiden av plagget. Nå skal du feste belegget i sidesømmen. Sy en rettsøm fra rettsiden av plagget, slik at sømmen treffer nedi sidesømmen på belegget og plagget, og fremstår som usynlig.

8. Brett inn kanten på belegget langs glidelåsen. Pass på at kanten på belegget er brettet langt nok bort fra glidelåsen, slik at den ikke kan sette seg fast i stoffet. Sy belegget langs glidelåsen med håndsøm.

Sigrid skjørt med linning i lin.

Carina har på seg kjole i vevd viskose. Mønsteret er Carina topp og et forlenget Tanja skjørt. Stroppene er forlenget og lagt i kryss i ryggen.

Marie har på seg Solveig overdel uten stående innsnitt foran, med enkle, korte ermer, rund og flat krage og Marie Jeans i cordfløyel.

BUKSER

I dette kapittelet finner du oppskrifter på to ulike bukser: enkel bukse og jeans. Dette bør være alt du trenger for å bygge opp buksegarderoben din. Legg til ulike detaljer og lag egne varianter.

Jeg anbefaler å sy en prøvebukse først, for å se om mønsteret trenger tilpasninger, før du går løs på selve buksa. Stoffet bør oppføre seg omtrent likt som det stoffet du planlegger å bruke. Da vil du ha et buksemønster som du kan bruke til alle fremtidige bukser. Buksene i boka er tegnet etter samme grunnform, så du kan gjøre tilpasninger i den enkle buksa og overføre disse til de andre buksene.

valg av stoff til bukser

Buksemønstrene har 7 cm ledighet i str. 32 og 9 cm ledighet i str 62 over hoftene. Ledigheten øker jevnt oppover i størrelsene, fordi større kropper trenger mer ledighet enn små. Hvis du har for mye plass, kan du ta inn dette i sidesømmene. Dersom du ønsker å ha en tettsittende bukse med mer rom for bevegelighet, kan det hjelpe å velge et stoff med litt stretch (elastan e.l.). Hvis du vil ha et naturlig stoff uten plast, kan du også legge til mer ledighet selv, ved å gjøre buksene litt videre der du trenger ekstra stoff (f.eks. hofte, rumpe eller lår).

Når det gjelder stretchstoffer, er det viktig å huske på at du kommer langt med lite. 2 % elastan kan gjøre en kjempeforskjell. Vær også klar over at elastikk ofte er «ferskvare» og vil slites med tiden. Derfor er det lurt å ikke ha en for høy prosentandel med stretch.

typiske buksestoffer

Solide, vevde stoffer som vil tåle bruk og slitasje. For eksempel: denim/dongeri/ jeans, twill, tweed, gabardin, lin, kanvas, middels tykk ull beregnet på dresser.

Mari har på seg Amina overdel med enkle ermer og innebygget knappestolpe sammen med Hasti bukse med smale bein. Dressen er laget av bomullssateng fra en gammel gardin.

ENKEL BUKSE – HASTI

Alle trenger en klassisk bukse som passer. Velg mellom to ulike beinvidder og om du skal ha belegg eller linning øverst. Bruk denne buksa som base og legg på detaljer etter eget ønske, for å få ulike bukser til ulike anledninger.

du trenger:

1,1-2,4 m stoff* 20–30 cm lang glidelås tråd vlieselin

* Str 32-36: 1,1 m

Str 38: 1,3 m

Str 40-42: 1,8 m

Str 44-48: 2 m

Str 50-62: 2,4 m

1. Finn ut hvilken størrelse du trenger, og tegn av mønsterbitene til enkel bukse fra mønsterarket. Den finnes i to ulike beinvidder. Tegn også av linning (A) eller belegg (B).

Finn frem stoffet og klipp ut 2 forstykker, 2 bakstykker, 1 linning (klippet mot brett) eller 1 forstykke belegg (klippet mot brett) og 1 bakstykke belegg (klippet mot brett). Klipp også ut linningen (A) eller belegget (B) i vlieselin eller et annet innleggsstoff.

2. Sy innsnittene (se side 150).

3. Kast over buksebitene langs skrittbuene, innsiden av beina og sidene med sikksakkeller overlocksøm. Kast også over den nederste kanten på beleggene.

4. Legg forstykkene oppå hverandre med rettsidene mot hverandre. Legg skrittbuene helt kant i kant og sy en rettsøm med 1 cm sømrom fra kanten øverst og ned til spis-

sen. Sy sammen skrittbuene på bakstykket på samme måte.

5. Press sømrommene fra hverandre i skrittbuene med strykejern. Fra nå av i oppskriften kan du presse alle sømrommene på denne måten, hvis ikke noe annet er beskrevet.

6. Nå skal forstykket og bakstykket sys sammen i sidesømmene. Start med å sy glidelås i den ene siden (bla til side 127 og velg hvilken type du vil bruke).

7. Sy den åpne sidesømmen.

8. Pass på at sømmene til skrittbuene møtes i skrittet. Fest bitene sammen langs kanten på innsiden av beina. Start i skrittet og sy innerbeinssømmen ned til kanten nederst med 1 cm sømrom. Gjenta på den andre siden. Denne sømmen kan også sys som én lang søm, men vær obs på at stoffene da kan dra seg i ulike retninger, når den ene siden sys oppover, og den andre sys nedover.

9. Prøv buksa på, og gjør eventuelle justeringer. Legg opp kanten nederst med dobbel oppbrett og rettsøm.

10. Sy på linning (side 135) eller belegg (side 77). Nå er buksa ferdig! Del den gjerne på Instagram med #melilothasti for å inspirere andre til å sy.

x 2 x 2 x 1 x 1 x 1

Tanja har på seg smal Hasti bukse i tynn ull med linning, Amina overdel i viskose (under) og jakke i viskosefløyel av Amina overdel med 3/4 lange klokkeermer og knytehals. Jakken er klippet uten noe ekstra til overlapp midt foran, og fôret er 2 cm kortere nederst for at det ikke skal synes fra rettsiden.

JEANS – MARIE

du trenger:

1,4-2,4 m stoff* (140 cm bredde)

Lommefôr: 0,5 m stoff 20–25 cm glidelås knapp tråd vlieselin (trengs ikke til stivere stoffer)

* Str 32-24: 1,4 m

Str 36-38: 1,5 m

Str 40-42: 1,8 m

Str 44-48: 2 m

Str 50-62: 2,4 m

1. Plasser bitene på stoffet og legg til sømrom rundt bitene før du klipper ut. Hvis du trenger tips til hvordan du kan legge bitene på stoffet, les mer om det på side 20. Du trenger følgende biter: 2 forstykker, 2 bakstykker, 2 bærestykker bak, 2 lommeskilt, 2 bakre lommeposer og 2 fremre lommeposer i fôrstoff, 1 dobbel buksesmekk-bit og 1 enkel buksesmekk-bit, 2 baklommer, 1 linning klippet mot brett. Hvis du skal ha vlieselin, kan du klippe ut linningen og bitene til buksesmekken i det.

2. Finn frem forstykkene og lommebitene til forstykket. Legg den fremre lommeposen oppå forstykket med rettsidene mot hverandre, og sy en rettsøm langs buen på lomma.

3. Klipp hakk i sømrommet langs buen for at stoffet skal legge seg pent når du vrenger det.

4. Brett lommeposen rundt, slik at du får rettsiden mot deg. Bruk gjerne strykejern for å presse sømmen.

5. Sy en rettsøm langs buen, gjennom begge lag stoff. Dette blir en synlig stikning. Dersom du vil ha doble stikninger, kan du sy en ny søm som er parallell med den forrige. I oppskriften forklarer jeg med enkle stikninger. Fra nå av må du selv huske på å være konsekvent hvis du vil ha doble stikninger på hele buksa.

6. Legg lommeskiltet oppå den bakre lommeposen og sy den fast med sikksakksøm langs den buede kanten på lommeskiltet.

7. Legg den bakre lommeposen oppå buksa, og sy sammen de to lommeposene langs den nederste kanten.

8. Kast over den nederste kanten på lomma med sikksakk- eller overlocksøm.

9. Kast over kanten i skrittet og siden. Pass på at også lomma blir med og at alt ligger riktig, før du syr gjennom alt.

10. Bla til side 130 for å sy buksesmekk.

11. Finn frem bitene til bakstykket.

12. Legg bærestykket oppå bakstykket med rettsidene mot hverandre. Pass på at den brede siden på bærestykket ligger mot skrittbuen. Sømrommene i hjørnene vil sannsynligvis ikke passe helt. Husk på at kantene skal møtes 1 cm ned fra kanten, for det er der sømmen kommer. Det er helt naturlig at det blir en liten ekstra spiss i sømrommet som stikker litt ut. Kast også over denne kanten.

13. Brett sømrommene nedover og sy en støttestikning som fester dem til bakstykket.

14. Finn frem bitene til baklomma. Bla til side 158 for å se hvordan de skal sys til buksa.

15. Kast over langs skrittbuen og sidene på begge bakstykker.

16. Legg bakstykkene oppå hverandre med rettsidene inn mot hverandre. Sy dem sammen langs skrittbuen med 1 cm sømrom.

17. Brett sømrommene til én side og sy dem fast med en stikning.

18. Legg forstykket oppå bakstykket med rettsidene mot hverandre. Pass på at sømmene møtes i skrittet, og fest bitene sammen langs kanten på innsiden av beina. Start i skrittet og sy innerbeinssømmen ned til kanten nederst med 1 cm sømrom. Gjenta på den andre siden. Denne sømmen kan også sys som én lang søm, men vær obs på at stoffene da kan dra seg i ulike retninger, når den ene siden sys oppover, og den andre sys nedover. Kast over kanten gjennom begge lag stoff.

19. Brett hele buksa flatt med rettsiden mot deg. Brett sømrommet fremover og sy en stikning som fester sømrommene til forstykket på buksa.

20. Nå skal du sy sammen sidene på buksa. Pass på at lomma på forstykket og bærestykket bak møtes i sidesømmene. Da vil buksa se ekstra fin ut fra siden. Sy med rettsøm og 1 cm sømrom i begge sider. Prøv buksa på før du fortsetter, i tilfelle du må justere noe.

21. Bla til side 135 for å sy linning. Bla deretter til side 139 for å sy i knapp og knapphull.

22.Bla til side 136 for å sy beltestropper. Det er vanlig å ha minst fem beltestropper, men dette kan du selv bestemme. Plasser dem langs kanten på buksa der du ønsker (f.eks. over lommene foran, i sidene og midt bak).

23. Legg opp kanten nederst med dobbelt opplegg og rettsøm.

24. Vis deg frem i den nye buksa di! Del den gjerne på Instagram med #melilotmarie.

Mari har på Marie jeans i kordfløyel.

Mari har på seg kjole i vevd viskose. Mønsteret er Solveig overdel med V-hals, korte ballongermer og et firkantet stykke rynket sammen til skjørt.

KJOLER/KOMBINASJONER

I dette kapittelet finner du en kjoleoppskrift og flere forslag til kombinasjoner av overdeler og underdeler fra mønsterarket. Felles for alle oppskriftene her er at mønsteret til overdelen kuttes av ved midjen og sys sammen med midjen på underdelen. Lek deg med detaljer for å lage din drømmekjole eller buksedress.

Les om stoffvalg til overdeler og underdeler for å bestemme stoff til plagget ditt, eller se hvilke ulike stoffer som er brukt til eksemplene på bildene. Når du syr kjole eller buksedress, er det viktig at glidelåsen (på stramme plagg) er lang nok til å åpnes hele veien ned til hoften, fra midt bak eller i siden. For lukninger i ryggen trenger du en glidelås på 70–80 cm, men i siden kan det holde med 40–60 cm.

Josephine har på seg Marianne panelkjole i råsilke med korte klokkeermer og firkantet hals.

PANELKJOLE – MARIANNE

En formsydd og klassisk kjole som passer liker godt på kontoret som på fest. De langsgående sømmene gjør det enkelt å forme kjolen etter kroppen, hvis du ønsker en kjole som sitter som støpt. Velg mellom de ulike halsene, ermene og andre detaljer for å lage din versjon. Du kan også dele mønsteret i midjen for å lage et formsydd skjørt.

du trenger:

1,2-2,4 m stoff i 140 cm bredde* (til selve kjolen. Se side 32 for stoffmengde til belegg, ermer eller andre detaljer) tråd 50–60 cm glidelås vlieselin

* Str 32-44: 1,2 m

Str 46-48: 2 m

Str 52-62: 2,4 m

1. Tegn av og klipp ut mønsterbitene. Legg bitene på stoffet. Legg til 1 cm sømrom rundt alle bitene, unntatt nederst. Der kan du legge til 3–5 cm til oppleggskant. Du trenger 1 forstykke (klippet mot brett), 2 sidestykker foran, 1 bakstykke (klippet mot brett) eller 2 bakstykker (hvis du skal ha splitt og lukning midt bak), 2 sidestykker bak, 1 belegg foran (klippet mot brett), 1 belegg bak (klippet mot brett) eller 2 hvis du skal ha lukning midt bak. Klipp også ut beleggene i vlieselin.

2. Stryk på vlieselin på vrangsiden av beleggene.

3. Kast over langs de lange sømmene på for- og bakstykkene med sikksakk- eller overlocksøm.

4. Legg forstykket foran deg med rettsiden opp. Legg så et sidestykke oppå med vrangsiden opp. Fordel stoffet jevnt langs den buede kanten. Pass på at stemhakkene på brystet treffer hverandre, slik at vinkelen blir riktig. Sy sammen bitene med rettsøm og 1 cm sømrom fra skulderen og ned. Sy på det andre sidestykket på samme måte.

5. Når forstykket er sydd sammen, kan du enten presse ut sømrommene med strykejern (A) eller brette begge sømrommene til én side og sy en stikning som holder dem på plass (B).

6. Sy skuldersømmer (se side 181) og belegg (se side 77) eller krage (se side 55-60). Hvis du skal ha ermeløs kjole (B), sy det ermeløse belegget som forklart på side 51.

7. Nå skal du sy ermer og sidesømmer. Se side 45−47 og velg hvordan du vil sy det. Husk å holde kjolen åpen fra ermehullet og ned, og sy inn glidelås der. Prøv kjolen på for å se om ermene sitter fint, og om du trenger å gjøre noen andre justeringer.

8. Legg opp kanten nederst med dobbelt opplegg og rettsøm eller valgfri metode. Ta på deg kjolen din og vis den frem! Del den gjerne på Instagram med #melilotmarianne for å inspirere andre til å sy.

Josephine har på seg kjole i bomullslerret.

Kjolen er satt sammen av Carina overdel og underdelen til Marianne kjole.

Jorunn og Mari Anne har på seg ermeløse panelkjoler (mønster: Marianne). Mari Annes kjole er i løst vevd ull, mens Jorunns kjole er i tynn bomull.

Forlenge overdel til kjole

Forlenge overdel til kjole

1 x 1

1 x 1

2 3 x 1 x 1 x 1 x 1

Sy sammen overdel og skjørt

Sy sammen overdel og skjørt 1 2 3

FORLENGE OVERDEL TIL KJOLE

For å forlenge den løse eller tettsittende overdelen fra overdelskapittelet kan du legge til ønsket lengde videre nedover fra kanten nederst. Mål fra skulderen og ned eller fra midjen og ned for å bestemme lengden på kjolen. Pass på å legge til like mye på for- og bakstykket. Hvis du vil ha en A-formet fasong på kjolen, må du

passe på at vinkelen nederst i hjørnet er 90 grader, for å unngå å få «hengende hjørner» i sidene. Mål lengden fra midjen og ned midt foran, og marker inn samme lengde fra midjen i siden. Kanten nederst skal bue forsiktig innover fra siden. Pass også på at hjørnet midt foran er 90 grader.

SY SAMMEN OVERDEL OG SKJØRT

Her forklarer jeg prinsippet for å feste sammen en hvilken som helst overdel og underdel. Du trenger en glidelås på 50–60 cm til de fleste kjoler.

1. Sy sammen overdelen og skjørtet hver for seg. Hold den ene siden åpen til glidelås på både overdel og skjørt.

2. Sett merker midt foran og midt bak på delene. Legg overdelen og skjørtet med rettsidene mot hverandre, og fest dem sammen i midjen. Pass på at sidesømmene treffer hverandre. Sørg også for at merkene midt foran og midt bak møtes. Fordel stof-

fet jevnt mellom disse punktene og fest med knappenåler. Sy en rettsøm med 1 cm sømrom langs hele midjen. Prøv kjolen på for å se om den passer, før du fortsetter. Hvis du ikke har kastet over kantene langs midjen, kan du kaste over begge råkanter samtidig etter å ha prøvd kjolen. Husk også å sjekke lengden.

3. Sy i glidelås i den åpne siden. Bla til detaljkapittelet (s. 119) og velg type der. Pass på at alle sømmer er presset med strykejern, og legg opp kanten nederst. Vis deg frem i den nye kjolen din!

Tanja har på seg en ermeløs, forlenget utgave av Solveig overdel med rund hals, i bomullsvoile.

Marie har på seg kjole i bomullsvoile, laget av Solveig overdel og Tanja skjørt.

BUKSEDRESS AV OVERDEL OG BUKSE

Du kan sette sammen nesten hvilken som helst overdel og bukse for å lage din perfekte buksedress. Når overdelen sitter sammen med buksa, må du huske på å legge inn nok ledighet på lengden for at det skal bli behagelig å bevege seg og for eksempel sette seg ned. Før du syr sammen delene i midjen, bør du derfor ha klippet med 2–3 cm ekstra sømrom i midjen (oppover på buksa og nedover på overdelen). Da kan du feste dem sammen med knappenåler eller tråklesøm for å se hvor mye du trenger for å sette deg ned. Noter deg den mengden og husk det til neste gang. Hvis stoffet ditt har mye stretch, kan det hende at du trenger mindre ledighet, men det kommer an på retningen på stretchen og passformen på plagget. Prøv deg frem på din kropp. Du trenger en glidelås på 50–70 cm på buksedress. Det er viktig at den går helt ned til hoften, slik at du får på deg buksedressen.

1. Sy sammen overdelen og buksa hver for seg. Hold av en åpning midt bak til glidelås på både overdel og bukse (eller midt foran hvis du skal ha knappelukning).

2. Sett merker midt foran og midt bak på delene. Legg overdelen og buksa med rettsidene mot hverandre, og fest dem sammen i midjen. Pass på at sidesømmene treffer hverandre. Sørg også for at merkene midt foran og midt bak møtes. Fordel stoffet jevnt mellom disse punktene og fest med knappenåler. Rynk sammen overflødig stoff på overdelen, dersom det er nødvendig. Du kan også legge folder eller sy ekstra innsnitt, hvis du heller vil det. Sy en rettsøm med 1 cm sømrom langs hele midjen.

3. Prøv buksedressen på for å se om den passer, før du fortsetter. Hvis du ikke har kastet over kantene langs midjen, kan du kaste over begge råkanter samtidig etter å ha prøvd dressen på. Husk også å sjekke lengden. Sy i glidelås i åpningen. Bla til detaljkapittelet (s. 119) og velg type der.

4. Pass på at alle sømmer er presset med strykejern, og legg opp kanten nederst. Vis deg frem i den nye buksedressen din!

Hasti har på seg buksedress i ullcrepe, satt sammen av Solveig overdel og Hasti bukse med vide bein.

Carina har på seg buksedress i stretch-denim, laget av Carina topp og smal versjon av Hasti bukse.

Stroppene har fått knapp og knapphull foran, i stedet for å sys fast.

Kjole med rynkeskjørt

Kjole med kappeskjørt

PANELKJOLE MED STROPPER

1. Klipp av panelkjolen (Marianne) i midjen. Finn frem bitene til den formsydde stroppetoppen (Carina) på side 63. Teip sammen bitene som hører sammen i midjen (midt foran til midt foran osv.). Legg overdelen til skjørtet midt bak slik at de passer sammen i midjen. Da får du en ekstra bit som stikker videre forbi skjørtet. Klipp av den løse

biten og teip den til den siste skjørtebiten, som skal være på siden bak.

2. Sy sammen kjolen på samme måte som stroppetoppen. Vis deg frem i kjolen din, og del den gjerne på Instagram med #melilotcarina. Du trenger også en glidelås på 50–60 cm.

KJOLE MED RYNKESKJØRT

Dette er en klassiker som passer til både hverdag og fest. Her bruker jeg rynking som eksempel, men du kan fint legge folder langs midjen i stedet.

1. Sy en overdel, men hold den ene siden åpen til glidelås. Mål ønsket lengde på skjørtet og legg til 3 cm sømrom på lengden. Bredden på skjørtet bør være minst 40 cm videre enn hoftemålet ditt, for at rynkingen skal se naturlig ut. Merk opp midt foran og bak på overdelen. Finn

midten og sidene på skjørtet. Hvis du har to stykker stoff til skjørtet, kan du begynne med å sy den ene sidesømmen på skjørtet, og så markere midt foran og bak. Sy rynkesømmer og rynk sammen slik at skjørtet får samme vidde som overdelen. Les mer om rynking på side 153.

2. Pass på at sidesømmene og midtmerkene på overdelen og skjørtet møtes. Sy sammen overdelen og skjørtet. Legg opp nederst og sy i glidelås i den åpne siden.

KJOLE MED KAPPESKJØRT

Dette er en populær kjole som passer til mange anledninger. Her kan du variere med mange «etasjer» på kappene og ulike lengder på kjolen.

1. Sy en overdel, men hold den ene siden åpen til glidelås. Mål ønsket lengde på skjørtet. Finn ut hvor mange kapper du vil ha. Del målet på ferdig lengde på antall kapper. Jeg viser her med to kapper. Hvis ferdig lengde på skjørtet skal være 60 cm, må kappene være 30 cm hver. Legg også til 2 cm sømrom på den øverste kappen og 3 cm på den nederste, inkludert opplegg. Bredden på den øverste kappen bør være minst 40 cm videre enn hoftemålet ditt, for at rynkingen skal se naturlig ut. Det blir penest om den nederste kappen er omtrent dobbelt så bred som den øverste, men her kan du se an hvor dramatisk du ønsker at kjolen skal bli. Mer rynker betyr mer stoff og videre kjole.

2. Merk opp midt foran og bak på overdelen. Finn midten og sidene på den øverste kappen. Hvis du har to stykker stoff, kan du begynne med å sy den ene sidesømmen på kappen, og så markere midt foran og bak. Sy rynkesømmer og rynk sammen slik at kappen får samme vidde som overdelen. Les mer om rynking på side 153. Pass på at sidesømmene og midtmerkene på overdelen og kappen møtes. Sy sammen overdelen og den øverste kappen. Gjenta samme prosess på den neste kappen. Legg opp nederst og sy i glidelås i den åpne siden.

Amina har på seg kjole i vevd viskose, satt sammen av Amina overdel (kuttet under bysten) med kappeskjørt og ballongermer med knytemansjetter.

Detaljbilde begge typer knappestolpe.

DETALJER

Støttestikning

på maskin

DOBBEL OPPLEGGSKANT

Brett kanten innover mot vrangen én gang, og så én gang til. Press gjerne kanten med strykejern underveis, og hold den fast med knappenåler på tvers. Sy en rett søm så

nærme den oppbrettede kanten som mulig hele veien rundt. Dette er en enkel og grei måte å legge opp de fleste plagg på, så lenge stoffene ikke er for tykke.

BLINDSØM PÅ MASKIN

1. Brett kanten litt ned, slik at omtrent 0,5 cm av brettekanten er synlig.

2. Still inn maskinen på blindsøm. Noen maskiner har en egen fot til blindsøm, men det er ikke nødvendig for å få et godt resultat. Sy en søm der rettsømmen brukes

nede på brettekanten mens «spissen» på sømmen tar tak i stoffet i bretten over. Brett kanten tilbake etter at du har sydd ferdig.

3. Slik skal sømmen se ut fra rettsiden av plagget.

STØTTESTIKNING

Denne sømmen brukes for å holde ting på plass og bidrar til en penere finish på plagg. Den er som regel plassert på innsiden av plagget, på belegg, lommer eller fôr, og gir støtte til sømmene, slik at man får en jevn kant der stoffet på innsiden ikke titter frem.

1. Sy sammen to biter med rettsøm og 1 cm sømrom (eller det samme som resten av plagget).

2. Brett ut plagget og ha rettsiden mot deg. Brett begge sømrom mot den ene siden og sy en ny søm med 0,5 cm sømrom, som fester begge sømrommene til stoffet på den ene siden (belegg eller fôr). Kjenn hele tiden på undersiden med hånden mens du syr, slik at sømrommene ligger riktig, og stoffet ikke bretter seg på oversiden. Langs buede linjer er det spesielt viktig å passe på at stoffet på oversiden ikke bulker seg, men blir strukket jevnt bort fra sømmen.

FRANSK SØM

Hvis du vil ha en pen innside på plagget ditt, er franske sømmer en enkel og pen finish, som skjuler råkantene. Her er det viktig at du er nøye med sømrommene – både når du klipper og syr. I beskrivelsen tar jeg utgangspunkt i 2 cm sømrom totalt, men du kan bruke den mengden du ønsker, bare husk på at du må ha nok til å sy begge sømmer, og at halvparten av den første sømmen klippes bort. Langs buede kanter, som ermehull, bør du bruke litt mindre. Prøv deg frem og finn din formel.

Støttestikning

1. Legg stoffene oppå hverandre med vrangsidene mot hverandre, og sy en rettsøm med 1 cm sømrom. Dette kan føles litt bakvendt, men du vil snart skjønne hvorfor.

2. Klipp bort halvparten av sømrommet.

3. Press ut sømrommene med strykejern.

4. Brett stoffet rundt den første sømmen, slik at den lukkes inne. Nå ligger rettsidene mot hverandre. Sy en ny rettsøm med 1 cm sømrom.

Jeans i kordfløyel fra vrangen.

Sidesømmene har fått Hong Kong finish og linningen er delt i to, slik at innsiden har fått samme fôr som lommeposer og kantebånd.

SKRÅBÅND

Et skråbånd er klippet på skrå av stoffet, i 45 graders vinkel til trådretningen. Det gjør at det er fleksibelt og kan ligge pent langs buede linjer. Det brukes både på utsiden og innsiden av plagg, for å få en pen avslutning. Det kan kjøpes ferdig i ulike bredder og kvaliteter, eller man kan lage det selv.

1. Slik ser skråbåndet ut når det er ferdig brettet. Dersom du lager båndene selv, kan du brette manuelt og stryke underveis, eller føre det gjennom en «skråbåndsbretter» som gjør brettejobben for deg, mens du stryker det som kommer ut.

2. Slik klipper du ut skråbåndet av stoffet. Husk at strimlene som klippes ut, må være dobbelt så brede som det ferdige båndet, slik at du også har stoff til brettekantene.

3. Når du skal skjøte flere lengder med skråbånd sammen, bør de ligge oppå hverandre i 90 graders vinkel når du syr dem sammen. De skal ligge kant i kant der sømmen skal være, og vil derfor få en

liten spiss ut over sømmen på begge sider. Spissen vil bli en del av sømrommet når du bretter ut og stryker sømrommene fra hverandre.

4. Slik syr du på skråbåndet. Start med å legge båndet på stoffet med rettsidene mot hverandre. Sy en rettsøm i bretten på båndet langs kanten på stoffet.

5. Brett skråbåndet rundt kanten på stoffet. Nå har du to alternativer: Du kan enten sy en søm som ligger nedi kanten på den første sømmen, slik at den fremstår som usynlig fra rettsiden (5 A), eller du kan velge en synlig rettsøm oppå båndet (5 B). Hvis du syr variant A, er det viktig at skråbåndet dekker den første sømmen, slik at du er sikker på å treffe båndet når du syr fra forsiden.

6. Hvis du skal skjøte skråbåndet mens du syr det fast til en kant, bør du brette inn 1 cm av kortenden der du begynner å sy. Når du kommer rundt, til enden igjen, lar du båndet overlappe med 1–2 cm, slik at begge ender blir pent lukket inne.

HONGKONG-FINISH

Når sømrommene på innsiden av et plagg er kantet med skråbånd, kalles det Hongkong-finish (1). Skråbåndene sys på som vanlig fra rettsiden, men brettes ut flatt på baksiden, for at kanten ikke skal bli for tykk. Illustrasjon 2 viser et tverrsnitt av stoffet og skråbåndet.

kong nish

Kjole med kappeskjørt

Vanlig glidelås

GLIDELÅS

Glidelås i siden er som regel plassert omtrent 5 cm nedenfor ermehullet på overdeler og ned til hoftelinjen på underdeler. Det viktigste er at åpningen er stor nok til at plagget kan tas enkelt av og på uten at det sliter på sømmer eller glidelås.

VANLIG GLIDELÅS

Sy sammen bitene med rettsøm med 1 cm sømrom frem til der glidelåsen skal sitte. Hvis du skal ha glidelås i siden, betyr det at du skal legge forstykket oppå bakstykket med rettsidene inn mot hverandre og sy den ene sidesømmen opp til hoften med 1 cm sømrom. Bruk strykejern til å presse ut sømrommet. Lag en brettekant videre langs åpningen over sømmen med samme bredde. Press også brettekanten. Da blir det enklere å sy i glidelåsen.

1. Legg glidelåsen på vrangen av stoffet, på midten av åpningen. Toppen på glidelåsen skal ligge helt inntil kanten på stoffet på skjørt eller bukser. Kjoler har gjerne en søm på oversiden av åpningen også. Da skal «hodet» på glidelåsen ligge øverst i åpningen.

2. Fest glidelåsen med knappenåler øverst på begge sider og nederst på tvers, slik at glidelåsen ligger midt i åpningen.

3. Sett knappenåler fra rettsiden på stoffet langs glidelåsen rundt hele. Ta ut nålene du har satt på vrangen.

4. Skift til glidelåsfot på maskinen. Ha rettsiden av plagget mot deg, og dra glidelåsen litt ned. Sy med rettsøm langs den ene siden av glidelåsen cirka 0,5 cm fra midten på glidelåsen. Dra ut knappenålene mens du syr. Når du begynner å nærme deg hodet på glidelåsen, stopp med nålen nedi stoffet og dra hodet opp igjen, slik at det ikke kommer i veien når du syr nedover. Fortsett å sy til du kommer helt ned til enden av åpningen. Stopp med nålen nedi stoffet, snu arbeidet 90 grader og sy rett over glidelåsen (Obs! Pass på at du ikke treffer metallbiten som noen glidelåser har nederst). Stopp med nålen nedi stoffet igjen, og sy oppover langs den andre siden på samme måte.

5. Sømmen rundt glidelåsen skal se ut som en firkantet «U» på skjørt eller bukser (A), eller en firkant dersom det er søm over glidelåsen også (B).

USYNLIG GLIDELÅS

Skjult eller usynlig glidelås ligner på en vanlig kjoleglidelås, men den har «tennene» på baksiden av glidelåsen (A) og «hodet» eller glideren på rettsiden (B). For å få best mulig resultat når man syr i skjult glidelås, bør man ikke sy sidesømmene før man syr i glidelåsen, men heller vente til etterpå.

1. Åpne opp glidelåsen. Legg den med rettsiden ned mot rettsiden langs siden på forstykket på plagget. Fest glidelåsen til plagget med sikksakksøm langs kanten. Stopp 2–3 cm fra enden nederst. Pass på å ikke strekke verken plagget eller glidelåsen. Dette er kun en hjelpesøm for å holde på plass glidelåsen.

2. Fest glidelåsen på samme måte til bakstykket. Pass på å legge rettsidene mot hverandre også her. Det er fort gjort å vri glidelåsen når den er åpen, så her er det viktig å sørge for at den ikke forskyver seg på bakstykket. Bruk gjerne knappenåler for å forsikre deg om at glidelåsen starter og stopper på samme sted på bak- og forstykket. Hvis du har sømmer som skal møtes på et visst punkt, bør du lage et merke på glidelåsen der sømmen skal treffe, feste med en knappenål og dobbeltsjekke fra rettsiden at det ser riktig ut før du syr.

3. Når du skal sy fast glidelåsen, skal sømmen være nedi brettekanten som ligger helt inntil tennene på glidelåsen. Den kan være vanskelig å se. Sørg for at glidelåsen er åpen, og brett tennene til siden, slik at du ser et markert område som har en litt annen veving enn resten av glidelåsen. Sømmen bør være innenfor dette området og helst nedi bretten langs tennene.

4. Bruk vanlig trykkfot på symaskinen din. Brett opp glidelåsen og bruk trykkfoten som hjelp til å holde glidelåsen brettet opp mens du syr nedover langs tennene på glidelåsen. Det er viktig å ikke treffe tennene mens du syr, så derfor er det tryggest å sy litt ved siden av bretten første gangen. Dette kan kreve litt trening. Gjenta på den andre siden når du er fornøyd med den første.

5. Når glidelåsen er sydd i på begge sider, skal du sy sidesømmen fra nederst på plagget og opp til det punktet der sømmen til glidelåsen stopper. Sett en knappenål gjennom sømmen på den ene siden av glidelåsen, og sørg for å treffe sømmen på den andre siden. Når du syr sidesømmen, kan du sikte deg inn mot dette punktet og forsiktig ta ut nålen når du nærmer deg. Hvis du syr kjole, kan du sy sidesømmen videre over glidelåsen også.

BUKSESMEKK

Denne enkle buksesmekken kan du legge til hvilket som helst plagg som trenger buksesmekk.

1. Klipp ut de to delene til buksesmekken. Du trenger også en glidelås på 20–25 cm. Dersom stoffet ditt er tynt eller løst vevd, kan du stryke på vlieselin på baksiden av de to delene.

2. Brett den doble biten og press med strykejern.

3. Kast over de rå kantene med sikksakkeller overlocksøm, på begge deler. Legg glidelåsen på den doble biten, kant i kant med den rette siden.

4. Sy en rett søm med 0,5 cm sømrom for å holde glidelåsen på plass.

5. Legg det ene forstykket på buksa med rettsiden mot deg. Legg den doble biten på buksa, langs kanten midt foran, med glidelåsen mot buksa. Sy en rett søm med 1 cm sømrom.

6. Brett ut buksesmekken.

7. Finn frem det andre forstykket og den enkle biten til buksesmekken. Legg biten på langs midt foran på forstykket og sy en rett søm med 1 cm sømrom.

8. Brett ut biten og sy en støttestikning (rettsøm med 0,5 cm) langs den forrige sømmen, som fester sømrommet til buksesmekken.

9. Legg forstykkene oppå hverandre med rettsidene mot hverandre, og pass på at begge bitene til buksesmekken også er brettet ut. Pass på at bitene ligger helt kant i kant. Sy en rettsøm med 1 cm sømrom fra spissen i skrittet, som følger kanten midt foran. Stopp cirka 2 cm forbi buen på buksesmekken, slik at du syr litt oppå eller rett utenfor sømmen som allerede er der.

10. Press ut sømrommene med strykejern. (Hvis du syr jeans og vil brette dem oppå hverandre til én side, kan du velge det i stedet.)

11. Ha forstykket med rettsiden mot deg. Brett ned den delen som ikke har glidelås.

12. Åpne opp glidelåsen og legg den løse siden mot den siden som mangler glidelås. Fest glidelåsen til buksesmekken med knappenåler. Lukk glidelåsen for å sjekke om delene treffer hverandre riktig. Juster plasseringen av glidelås og knappenåler dersom det ikke ser riktig ut. Sy fast glidelåsen til buksesmekken med rettsøm. Sømmen skal kun gå gjennom den løse smekken og ikke selve forstykket på buksa.

13. Lukk igjen buksesmekken. Dersom alt stemmer, kan du brette bort den nederste (doble) delen av buksesmekken. Den skal ikke være med på undersiden når du syr neste søm. Marker opp en buet søm som blir den synlige stikningen på buksesmekken. Utformingen av denne er personlig. Noen vil kopiere buen fra mønsteret (mønsterbiten du har klippet etter), mens andre kanskje vil ha en mer firkantet form. Sy en rettsøm oppå markeringen, nedover fra kanten øverst og innover i en bue mot skrittsømmen under glidelåsen. Her er det viktig at du ikke treffer noen metalldeler på glidelåsen. Hovedfunksjonen til denne sømmen er å holde buksesmekken på plass, så pass på at sømmen dekker den enkle delen av buksesmekken.

14. Brett den doble buksesmekk-biten tilbake på baksiden og sy en ekstra bue i den forrige sømmen fra forsiden, slik at du fester hele buksesmekken sammen nederst.

15. Slik skal det se ut fra baksiden.

16. Til slutt kan du sy en støttestikning langs glidelåsen på den siden du begynte med. Brett sømrommene fra den doble biten mot buksa, og sy inntil sømmen der glidelåsen sitter. Fortsett ned til der buen møter skrittsømmen.

RETT LINNING

Linningen er det båndet som sitter øverst i midjen på bukser og skjørt. Det gir en ren og enkel finish og passer til de fleste kropper og stiler.

1. Legg linningen mot den øverste kanten på plagget med rettsidene inn mot hverandre. I den ene enden av linningen skal det være 1 cm ekstra stoff forbi kanten på glidelåsen. I den andre enden skal du ha 2,5 cm ekstra. Fest linningen til plagget med knappenåler langs hele kanten rundt og sy en rettsøm med 1 cm sømrom.

2. Brett ut linningen slik at den står rett opp.

3. Brett halvparten av linningen med rettsiden inn mot rettsiden av plagget, slik at du har vrangen mot deg. Sømrommet på linningen skal ligge 1 cm nedenfor sømmen du sydde sist. Fest de korte endene med knappenåler. I den ene enden skal du sy en rettsøm med 1 cm sømrom. Denne kanten skal ligge helt i flukt med kanten på plagget når den er brettet opp. I den andre enden skal du sy en «L»-formet søm med 1 cm sømrom fra enden og inn mot kanten på plagget. Dersom du syr buksesmekk eller et plagg der linningen ikke skal overlappe, kan du sy rett opp i den andre enden også.

4. Klipp av hjørnene på linningen, før du vrenger den ut. Da vil hjørnene bli penere. Stryk linningen slik at du får en pen brettekant øverst.

5. Brett opp sømrommet på innsiden av linningen hele veien rundt (A). Sett knappenåler på tvers fra rettsiden av plagget. Hvis det blir veldig tykt, kan sømrommet på linningen ligge nedover på innsiden, i stedet for å brettes opp (B). Sy en rettsøm nedi sømmen til linningen fra rettsiden. Da vil sømmen fremstå som usynlig. Det kan være vanskelig å treffe sømmen helt. Sy sakte og forsiktig, og kontroller samtidig at sømrommet på baksiden er med i sømmen.

6. Nå er linningen ferdig, og du kan sy knapp og knapphull eller hempe. Her kan du velge hvilken av endene på linningen som skal være synlig.

BELTESTROPPER

Her viser jeg to ulike metoder for å sy på beltestropper. Den første er rask og enkel, og den metoden som er vanligst å bruke til jeans, mens den andre er litt mer grundig. Velg den du liker best.

1. Klipp ut så mange beltestropper du vil ha (minst fem). På denne mønsterbiten er sømrom inkludert.

2. Brett inn og press sømrommene slik at de møtes på midten.

3. Sy langs de to brettekantene med rettsøm. Dersom du vil kaste over råkantene på baksiden, kan du sy med tvillingnål fra rettsiden. Da vil det bli to synlige rettsømmer på forsiden og en sikksakksøm på midten bak.

Metode 1: «Jeansmetoden» – sy på beltestropper oppå linningen

4. Brett inn råkantene i kortendene på beltestroppene og press.

5. Plasser beltestroppene der du vil ha dem på buksa. Sy fast med en liten og tett sikksakksøm øverst og nederst på beltestroppene. Dette kalles en regels. Du kan også sy mange ganger frem og tilbake med rettsøm, hvis du ikke kan justere sikksakksømmen på symaskinen din.

Metode 2: Beltestropper med råkantene inni linningen

6. Del mønsteret til linningen din i to på langs før du klipper det ut i stoff. Da får du en søm øverst i midjen. Husk å legge til sømrom rundt kanten der du har delt linningen også, eller blir den veldig smal.

7. Plasser beltestroppene på linningen med rettsidene opp, der du vil ha dem. Her bør du måle hvor de skal sitte på selve plagget og overføre til linningen. Pass på at de korte endene på linningen ligger der hvor sømmen kommer. Husk at linningen ofte er litt lengre i den enden knappen skal sitte. Derfor kan ikke beltestroppene fordeles ut fra midten på linningen.

8. Legg den andre halvdelen av linningen oppå den første linningen med beltestroppene. Sy langs den øverste kanten, slik at endene på beltestroppene blir med i sømmen.

9. Brett opp linningen. Pass på at beltestroppene og linningene ligger med rettsidene opp. Brett sømrommene til den siden uten beltestropp og sy en støttestikning (rettsøm med 0,5 cm sømrom) som fester sømrommene til innsiden av linningen.

10. Legg linningen langs midjen på plagget. Pass på at kortendene på beltestroppene blir med imellom lagene med stoff. Juster lengden på beltestroppene. Noen foretrekker at beltestroppene går litt lenger ned forbi linningen (til brede belter), mens andre vil at den skal ligge helt kant i kant med linningen. Sy fast linningen på vanlig måte (se side 135).

11. Når linningen er på, kan du velge om du vil ha noen ekstra forsterkninger eller ikke. Dersom du har beltestropp som stikker litt ned, kan du sy en liten synlig søm på tvers nederst, slik at den holder seg på plass (A).

Du kan også ha en stikning hele veien rundt øverst, men dette er en smakssak (B).

Knapphull

Knapphull Knapp

2 3 4 1 2 3 4

Knapp 1 2 3 4

KNAPPHULL

Dersom du ikke har automatiske knapphull på symaskinen din, kan du bruke denne enkle varianten.

1. Mål knappen din og legg til 2 mm ekstra. Tegn en strek med to endepunkter på tvers der du vil ha knapphullet.

2. Still inn symaskinen på en middels bred sikksakksøm med korte sting, slik at du får en tett søm. Sy ved siden av streken du har tegnet.

3. Sy en lik sikksakksøm på den andre siden av streken.

4. Still sikksakksømmen på maks bredde og still stinglengden på null. Sy noen sting i hver ende av knapphullet. Dette kalles stoppere. Bruk en sprettekniv til å åpne opp knapphullet på midten. Pass på å ikke kutte noen sting.

KNAPP

1. Fest tråden med noen sting i stoffet der knappen skal sitte.

2. Stikk nålen gjennom et av hullene i knappen fra baksiden. Stikk så ned igjen fra fremsiden og deretter ned i stoffet igjen.

3. Legg en fyrstikk eller en tykk synål mellom knappen og stoffet, og stram tråden rundt fyrstikken/nålen. Fortsett å sy opp og ned gjennom hullene på knap-

pen og stram tråden jevnt hele tiden. Hvis knappen har fire hull, kan du sy opp og ned annenhver gang i to og to hull. Velg selv om tråden skal danne et kryss eller to parallelle streker.

4. Når knappen sitter skikkelig, kan du surre tråden noen ganger rundt og rundt trådene under knappen, slik at knappen får en «hals». Dette gjør at den ligger penere i knapphullet.

KNAPPESTOLPE

På mønsterarket finner du en mal til en enkel knappestolpe som kan legges til hvilket som helst plagg. Mål lengden på plagget du skal lage, og forleng eller forkort knappestolpen, slik at den blir like lang som plagget. Knappestolpen på mønsterarket er beregnet til knapper med en diameter på 1 cm. Dersom du vil ha større knapper, kan du bruke innebygget knappestolpe, eller bruke linningen som knappestolpe, slik jeg har gjort på knappeskjørtet til Tanja (se side 62). Der har jeg fjernet 1,5 cm av sømrommet midt foran på skjørtet for å kompensere for den brede knappestolpen.

1. Tegn av knappestolpen fra mønsterarket og bestem lengde. Legg mønsterbiten på stoffet, legg til 1 cm sømrom rundt hele og klipp ut to knappestolper. Stryk på vlieselin på vrangen, dersom det trenger å stives opp.

2. Brett knappestolpen på langs, og sy en rettsøm med 1 cm sømrom i den ene kortenden. Stopp 1 cm fra den åpne langsiden.

3. Brett inn 1 cm sømrom langs den ene langsiden og press med strykejern.

4. Finn frem plagget som skal ha knappestolpe. Når du skal ha påsydd knappestolpe, trenger du ikke å legge til sømrom langs kanten midt foran, men klippe helt inntil, ellers vil plagget bli for stort midt foran. Kanten nederst på plagget må være ferdig sydd allerede. Hvis kanten øverst på plagget også er avsluttet, kan du sy igjen knappestolpen i den øverste kortenden også, før du fortsetter. Vend ut knappestolpen og press den med strykejern. Pass på at hjørnet er skarpt. Legg knappestolpen med rettsiden mot rettsiden på plagget.

Siden med brettet sømrom skal være mot deg, mens den flate siden skal være mot plagget. Sy en rettsøm med 1 cm sømrom som fester den ene langsiden av knappestolpen til plagget.

5. Brett knappestolpen rundt på innsiden av plagget, slik at alt sømrommet lukkes inne i knappestolpen. Sy en rettsøm med 0,2 cm sømrom fra rettsiden, som lukker knappestolpen på baksiden. Sy også en lik rettsøm på den andre langsiden av knappestolpen, slik at du får to parallelle stikninger på hver side av knappestolpen.

6. Marker opp plasseringen av knapper og knapphull på hver sin knappestolpe. Det er lurt å plassere en knapp midt på det høyeste punktet på brystene eller magen. Dersom knappene blir plassert med et mellomrom der brystene er størst, vil knappestolpen «gape». Dette gjelder også andre kurvede områder på kroppen, som mage, rumpe, hofte osv.

INNEBYGGET KNAPPESTOLPE

Når knappestolpen er en del av plagget, og ikke påsydd, kalles det innebygget knappestolpe. Dette er en ekstra kant som brettes inn på innsiden, som et belegg. Den brukes spesielt til større knapper, eller for et litt renere uttrykk. På mønsterarket er det tegnet som en ekstra firkant midt foran på den løse overdelen (Amina). Der har jeg beregnet at knappene skal være 1,5–2,5 cm i diameter. Når du klipper ut mønsteret av stoffet, pass på å markere inn brettekanten til knappestolpen både oppe og nede. Husk å legge til sømrom langs kanten foran.

Med halsbelegg:

1. Finn frem mønsteret til halsbelegget ditt. Fjern 1,5 cm fra mønsteret midt foran. Klipp ut to halsbelegg med 1 cm sømrom rundt hele.

2. Stryk på vlieselin hvis stoffet trenger ekstra stabilitet. Vlieselinbiten kan være 3 cm bred og skal strykes på langs brettekanten på belegget (se markering på mønsteret). Stryk også på vlieselin på belegget.

3. Legg belegget på forstykket med rettsidene mot hverandre. Den rette kanten foran på belegget skal ligge inntil kanten foran på overdelen. Sy en rettsøm med 1 cm sømrom.

4. Press sømrommet bort fra belegget med strykejern. Fortsett å presse sømrommet innover langs kanten nedover.

5. Legg halsbelegget inntil halskanten på overdelen. Pass på at skuldrene treffer hverandre, og at kanten foran er brettet der du har markert bretten fra mønsteret. Sy en rettsøm med 1 cm sømrom langs halsen, fra skulderen til brettekanten. Resten av prosessen for selve halsbelegget kan du lese om på side 52. I denne oppskriften holder vi oss til knappestolpen.

6. Finn merket for brettekanten nederst på overdelen. Brett belegget og sy en rettsøm med 2 cm sømrom nederst (eller samme mengde som du har beregnet til opplegg på plagget). Pass på at sømrommet ligger brettet slik du presset det.

7. Vend belegget slik at retten kommer ut. Ha plagget med innsiden mot deg og press med strykejern fra innsiden. Sy langs den åpne kanten fra nederst til øverst, slik at du lukker sømrommet inne. Vær obs på at du bør brette inn oppleggskanten nederst akkurat der den møter belegget før du syr, ellers blir det vanskelig å brette den inn senere. Marker opp plasseringen av knapper og knapphull på hver sin knappestolpe. Det er lurt å plassere en knapp midt på det høyeste punktet på brystene eller magen. Dersom knappene blir plassert med et mellomrom der brystene er størst, vil knappestolpen «gape». Dette gjelder også andre kurvede områder på kroppen, som mage, rumpe, hofte osv.

8. Hvis du ønsker å lage innebygget knappestolpe uten halsbelegg, bretter du inn kanten hele veien og syr en rettsøm, som forklart på punkt 7. Avslutt den åpne halskanten med stand, knytemansjett eller lignende.

ERMEMANSJETT MED SPLITT

Denne mansjetten er tegnet inn på mønsterarket, men du kan fint lage den bredere eller smalere som du vil. Den passer til alle ermetyper. Den eneste forskjellen er at du må rynke eller folde inn mer stoff til vide ermer enn til smale.

1. Tegn en rett strek med en liten «Y» på enden der du vil ha splitten på ermet. De to små hakkene på enden, som utgjør hver sin side av «Y-en», bør være på cirka 0,5–0,8 cm. Dette er fordi de skal være innenfor sømrommet på 1 cm.

2. Bøy ut stoffet, slik at det ligger som en rett linje. Mål lengden på linjen.

3. Klipp ut en stoffstrimmel med samme lengde som denne linjen/kanten og med 4 cm bredde. Hvis du vil ha en smalere kant, kan du bruke mindre sømrom og ha smalere strimmel. Legg strimmelen og ermet kant i kant og sy en rettsøm med 1 cm sømrom. Pass på at hakkene du har klippet er innenfor sømrommet.

4. Brett 1 cm sømrom langs den rå kanten på strimmelen. Press med strykejern. Brett så stoffet rundt, slik at det dekker den forrige sømmen du sydde på vrangsiden. Sett knappenåler fra rettsiden. Sy en rettsøm fra rettsiden, som fester den siste brettekanten. Denne teknikken forklares mer grundig under avsnittet Skråbånd på side 124.

5. Brett sammen kanten du har sydd, og sy en liten, skrå rettsøm øverst i hjørnet.

6. Slik ser splitten ut fra rettsiden.

7. Finn frem mansjettbitene. Stryk på vlieselin på vrangen av stoffet. Hvis du skal ha hempe til knappen din, kan du legge på den nå (A). Da blir den med inni sømmen. Brett stoffet på midten og sy sammen kortendene med rettsøm (B). Stopp 1 cm fra den åpne kanten.

8. Vend ut mansjetten og stryk den slik at kantene blir skarpe. Legg mansjetten rundt ermet og sy fast den ene siden med rettsøm og 1 cm sømrom. Rynk inn ekstra stoff i ermet, slik at det passer til mansjetten. Pass på at kanten på mansjetten og splitten i ermet ligger helt i flukt med hverandre.

9. Brett mansjetten rundt. Brett inn sømrommet på innsiden av mansjetten og sy fast kanten med en søm fra rettsiden av plagget. Her kan du velge å sy en søm nedi den forrige sømmen, slik at den blir usynlig (som på tegningen), eller du kan sy en synlig stikning rundt hele kanten på mansjetten. Sy på knapper og knapphull, hvis du ikke har hempe.

MANSJETT/LINNING/HALS MED KNYTESLØYFE

Denne mansjetten er egentlig bare en rett strimmel og kan fint lages til både linningen og håndleddene, selv om den vises som hals i eksempelet.

1. Klipp ut en strimmel som er 10 cm bred (da blir den ferdige mansjetten 4 cm bred, hvis du vil at den skal være 2 cm bred, må strimmelen være 6 cm) og like lang som halsen (eller der du skal ha mansjetten) + 30–50 cm til knyting (til håndledd er 15 cm nok). Den prikkete blusen til Carina har 43 cm til knyting i begge ender, mens Tanjas fløyelsjakke har 31 cm. Brett strimmelen på langs. Sy en «L» i hver ende med 1 cm sømrom og den lengden du har satt av til knyting inn mot åpningen på midten. Åpningen skal være like lang som halsen (eller der mansjetten skal sitte).

2. Klipp et lite hakk i sømrommet på hver side av åpningen.

3. Vend strimmelen og press med strykejern.

4. Legg åpningen på båndet inntil halskanten på rettsiden av plagget. Sy fast den ene siden med rettsøm og 1 cm sømrom. La den andre siden ligge åpen.

5. Ha plagget med vrangsiden mot deg. Press inn sømrommet langs åpningen og press med strykejern.

6. Fest den åpne kanten med knappenåler fra rettsiden. Sy fast kanten med rettsøm fra rettsiden av plagget nedi den forrige sømmen, slik at den blir usynlig.

SPLITT

1. Klipp bort 2 cm på langs av den ene splitten, slik tegningen viser. Nå har du et splittstykke som er dobbelt så bredt som det andre.

2. Legg begge bakstykkene oppå hverandre med rettsidene inn mot hverandre. Fest bitene sammen med knappenåler og sy en rettsøm med 1 cm sømrom fra hoftelinjen og ned til merket på splitten (2 cm nedenfor den øverste spissen på splitten).

3. Press sømrommene ut til sidene hele veien der du har sydd, og videre opp langs åpningen over sømmen. Press også splitten ut på samme måte.

4. Klipp et lite hakk i sømrommet over splitten på den siden av splitten som er bredest. Pass på å stoppe 1 mm før sømmen. Her kan det være lurt å stryke på en liten forsterkningslapp, slik at stoffet holder seg sammen.

5. Brett den store biten til splitten over den lille biten, og brett det ekstra stoffet tilbake, slik at de ligger helt kant i kant. Fest med knappenåler oppe og nede fra rettsiden av stoffet.

6. Snu stoffet med rettsiden mot deg. Nå skal du sy en rett søm på tvers, som holder fast hele splitten øverst. Fest tråden godt. Her kan du lage et dekorelement, om du vil. Bruk fantasien!

7. Ferdig!

INNSNITT

Innsnittet er den trekanten som er tegnet inn på flere av mønsterdelene. Den hjelper til å gi plagget form, for eksempel ved bryster eller rumpe. Et ferdig innsnitt skal stoppe 2–3 cm fra det høyeste punktet på brystene eller rumpa, for at det ikke skal oppleves som en «pil» som understreker formen.

1. Tegn merkene øverst på innsnittet over på stoffet, på begge sider. Stikk en knappenål gjennom spissen på innsnittet.

2. Brett mønsterarket ned og tegn et merke der nålen stikker ned i stoffet.

3. Brett ned både mønsterarket og stoffet, og tegn et merke der nålen stikker ut av stoffet.

4. Bruk en linjal og tegn opp alle innsnittene på vrangen av stoffbitene.

5. Brett innsnittet på midten. Sjekk at strekene treffer hverandre på begge sider av stoffet. Det gjør du ved å stikke en knappenål gjennom stoffet der streken er. Hvis streken på baksiden ikke treffer, justerer du stoffet til nålen treffer streken. Fest med knappenåler.

6. Sy en rettsøm på streken du har tegnet, fra kanten øverst og ned til spissen. For å få et pent innsnitt må du sy så nærme kanten som mulig ut mot spissen, slik at overgangen fra sømmen til stoffet ikke blir for brå.

7. Et perfekt innsnitt ser slik ut fra rettsiden.

8. Innsnittene kan lett få en liten rynke på enden, om sømmen ikke er tett nok til kanten på slutten. Det krever litt trening å få innsnittene helt pene, men det er helt greit å sprette opp og prøve flere ganger.

FOLDER/LEGG

Folder og legg er bretter i stoffet som brukes for å gi form til plagget. De kan være store eller små, jevne eller ujevne, alt etter hva du har lyst på.

1. Slik kan et symbol for legg eller folder se ut.

2. Når du skal fordele et stoff langs en kant, er det lurt å først markere opp midten, deretter halvparten av de to delene, så kvartparten osv. Her kan du for

eksempel brette sammen og sette knappenåler som referanser. Når begge deler er blitt delt inn i like mange seksjoner, kan du feste bitene sammen ved merkene. Da ser du hvor mye stoff som blir til overs i hver seksjon.

3. Brett det overflødige stoffet slik at bretten treffer nålene du har markert med. Husk at foldene ser motsatte ut fra vrangen enn de gjør fra rettsiden. Sy en rettsøm oppå foldene.

RYNKING

Det er mange måter å rynke sammen stoff på. Her forklarer jeg metoden med to parallelle rynketråder som trekkes sammen.

1. Still inn symaskinen på maks stinglengde. Sy en rettsøm med 0,5 cm sømrom langs kanten der du skal rynke. Ikke fest tråden i endene. Sy en ny rettsøm med 1,5 cm sømrom som blir parallell med den forrige sømmen.

2. Dra i overtrådene på den ene siden og undertrådene på den andre, og skyv stoffet innover for å rynke det sammen. Sett gjerne en knappenål på midten, slik at du rynker inn like mye på hver side. Når du skal sy det rynkede område fast til et annet stoff (f.eks. linningen til et skjørt), syr du en rettsøm mellom de to rynketrådene. Husk å stille tilbake til vanlig stinglengde (ca. 3) før du syr denne sømmen. Fjern rynketrådene når du er ferdig.

SPLITT I NAKKEN

Dette er en enkel og fin lukning til plagg med litt trang hals. Du kan også lage splitt på samme måte andre steder på plagget.

1. Brett ut delene og legg dem med rettsiden opp. Legg belegget inntil halsen, med rettsidene mot hverandre. Finn midt bak på belegget og tegn en rett strek 7 cm nedover midt på belegget. Pass på å bruke et kritt eller en blyant som ikke synes igjennom.

2. Pass på at skuldersømmene på belegget og overdelen treffer hverandre. Fest begge lag sammen med knappenåler rundt halsen og nedover på begge sider av streken du markerte. Sy en rett søm rundt hele halsen med 1 cm sømrom. Stopp med nålen nedi stoffet før du snur arbeidet og syr ned langs den ene siden av streken du tegnet. Hold 0,5 cm avstand til streken øverst. Sikt mot enden av streken, slik at du får en svakt skrå søm innover. Stopp med nålen nedi stoffet i enden av streken, snu arbeidet, og fortsett oppover langs streken på samme måte som da du sydde nedover.

3. Klipp forsiktig ned langs streken du tegnet i nakken, mellom sømmene du sydde, og stopp 1 mm fra sømmen i enden, slik at du ikke klipper over den.

4. For at buene i halsen skal bli pene når du vrenger stoffet, bør du klippe små hakk i sømrommet for at stoffet skal «slappe av» og legge seg flatt når det brettes nedover. Stopp 1 mm fra sømmen, slik at stingene ikke ryker. Klipp også av hjørnene, slik at de ikke blir så tykke når du vrenger stoffet.

Press halskanten og splitten med strykejern fra innsiden av plagget når du har vrengt det.

Rund, flat krage og splitt i nakken.

Erme med mansjett og splitt.

LOMME I SØM

På mønsterarket til boka følger det med to ulike stikklommer, én som kun skal festes i siden, og én som også festes til midjen. Dersom du har et plagg med søm i midjen, er det lurt å gå for lommeposen som festes helt opp, da den vil sitte mer stødig i plagget og ikke trekke sidesømmen ned, slik man risikerer med den første varianten.

1. Legg den ene lommebiten oppå plagget, med rettsidene inn mot hverandre. Det øverste hjørnet på lomma bør plasseres cirka 5 cm nedenfor midjen for at det skal være mulig å nå bunnen på lomma når du har hendene nedi. Sy en rettsøm med 1 cm sømrom langs den rette kanten på lomma. Hvis du skal ha den lomma som går opp til midjen, legger du den helt kant i kant med midjen og syr på samme måte.

2. Brett ut lomma, slik at den ligger ut fra plagget. Sy en støttestikning som fester lomma til sømrommet (rettsøm 0,5 cm fra kanten).

3. Legg forstykket og bakstykket oppå hverandre med rettsidene inn. Pass på at sidene og lommene ligger helt kant i kant. Sy en rettsøm med 1 cm sømrom fra kanten øverst, rundt lomma og videre nedover langs siden på plagget. Tegningen viser begge lommevarianter.

4. Lomma som henger løst i siden, er nå ferdig. Lomma som skal festes i midjen, kan brettes mot forstykket. Fest med en rettsøm og 0,5 cm sømrom langs midjen for å holde lomma på plass.

PÅSYDD LOMME

1. Finn frem lommebiten(e).

2. Brett ned 2,5 cm mot rettsiden langs den øverste kanten på lomma, og sy en rett søm i begge sider med 1 cm sømrom. Vend lomma og press kanten med strykejern.

3. Nå skal du sy langs den øverste kanten på lomma med rettsøm.

4. Brett inn sømrommet videre rundt lomma og press med strykejern.

5. Fest lomma til plagget der du vil ha den, med knappenåler fra forsiden på lomma. A: Sy en rettsøm langs hele den buede kanten på lomma. B: Sy en rettsøm langs hele kanten på lomma. Stopp med nålen nedi stoffet når du snur i hjørnene. Begge typer: For at lomma skal bli ekstra solid i festene øverst, kan du sy en liten trekant på toppen av sømmen, langs lommeåpningen.

i søm

PASSEPOILERT LOMME

Det er mange måter å sy passepoilert lomme på. Denne metoden er enkel og morsom, og egner seg best til middels tykke stoffer. Dersom du skal sy i et tykkere stoff, kan det være lurt å gå for en variant der lommeposen er en egen del og kan klippes i fôrstoff i stedet for å bruke samme stoff på hele lomma, som forklart her.

1. Tegn av mønsteret på lomma fra mønsterarket, og klipp ut en lommepose (eller flere, hvis du skal ha flere lommer). Denne mønsterbiten har 1 cm sømrom inkludert, for at det skal være enklere å få et presist resultat. Finn ut hvor på plagget du vil ha lomma. Hvis stoffet ditt er tynt, mykt eller løst vevd, bør du stryke på vlieselin på vrangen av stoffet øverst der det er markert på mønsteret. Tegn åpningen til lomma (den stiplede firkanten på mønsteret) på vrangsiden av lommeposen.

2. Plasser lommeposen med rettsiden ned mot rettsiden av plagget, der du skal ha lomma. Pass på at markeringen til åpningen kommer på rett sted på plagget. Sy med rettsøm og små sting (2–2,5 cm) oppå den markerte firkanten. Stopp med nålen nedi hjørnene før du snur, for å få skarpe og presise hjørner.

3. Klipp opp stoffet midt mellom de to lange sømmene i firkanten du sydde. Stopp 1 cm fra kortendene. Der skal du klippe på skrå opp mot hjørnene, slik at du får en liten «Y» i begge ender. Klipp så nært opp til hjørnet som mulig, men pass på å ikke klippe sømmen. På løst vevde stoffer bør du være spesielt forsiktig når du klipper. Her kan vlieselinen fungere som en forsterkning, i tillegg til at den stiver opp

stoffet. Brett alle sømrommene ut til de fire sidene langs firkanten. Press med strykejern for å få en skarp firkant.

4. Vreng lommeposen innover gjennom åpningen.

5. Stryk lommeposen fra vrangsiden av plagget, slik at åpningen ser skarp og flat ut. Marker midten på de to kortsidene i åpningen med en knappenål.

6. Brett ned den øverste kanten på lommeposen, slik at du ser sømrommet fra forrige søm.

7. Brett opp igjen den øverste kanten, slik at brettekanten ligger inntil nålene som markerer midten i åpningen. Press bretten med strykejern.

8. Nå skal du lage en lik brett på den motstående siden av åpningen. Brett lommeposen opp, slik at den dekker åpningen, og brett ned igjen, slik at brettekanten dekker den andre halvparten av åpningen.

9. Slik ser brettingen ut fra siden når du har brettet begge kanter.

10. Sjekk at de to kantene er like brede fra rettsiden, før du presser med strykejern fra innsiden av plagget. Fest med knappenåler fra rettsiden når du har presset.

11. Sy en rettsøm nedi kanten rundt åpningen, slik at den blir så usynlig som mulig.

12. Slik ser det ut fra vrangen av plagget etter at du har sydd. Brett opp den nederste kanten, slik at den dekker lomma.

13. Pass på at hjørnene treffer hverandre.

14. Nå skal du ta tak i sømrommene til lommeposen. Pass på å få med alle lag stoff, inkludert de små trekantene ved siden av åpningen.

15. Brett unna resten av plagget, slik at du kommer til kanten på lomma. Sy en rettsøm helt inntil åpningen (med 1 cm sømrom, hvis du har vært presis med sømmene hittil) fra øverst til nederst på lomma. Gjenta på den andre siden.

16. Ta tak i sømrommene øverst på lomma og sy på samme måte som på sidene.

17. Kast over de tre sidene som har råkant, gjennom begge lag stoff.

18. Stryk lomma forsiktig fra begge sider. Når du stryker på rettsiden av plagget, bør du legge et klede mellom og presse lett, slik at du unngår å få strykemerker i stoffet.

Stikklomme vist på smal Hasti bukse.

Passepoilert lomme vist på smal Hasti bukse.

FÔR

Det er flere grunner til å fôre plagg. Et fôr kan gjøre et plagg varmere og lunere. Det kan også hjelpe plagget med å henge bedre på kroppen. Når du fôrer, vil du dessuten få et mer holdbart plagg, som i tillegg er pent på innsiden.

I prinsippet kan du fôre med hva du vil. Det kan være lurt å velge et glatt stoff, slik at plagget henger pent nedover og ikke dras oppover, samtidig som det da blir lettere å ta av og på. Velg gjerne naturmaterialer når du skal fôre. Syntetiske stoffer blir lett klamme mot huden fordi de ikke «puster», slik som naturlige stoffer gjør.

Kanten nederst på fôret bør være 2 cm kortere enn selve plagget. Da unngår du at det stikker ned og synes fra utsiden.

Det er lurt å sy fôret før du syr selve plagget, for da kan du øve deg på teknikkene i et stoff som ikke synes fra rettsiden. Du kan også prøve inn fôrplagget.

HVORDAN SY I FÔR

Her forklarer jeg hvordan du fôrer et skjørt med belegg, men prinsippet er det samme for andre plagg med belegg. Når du skal sy i fôr i et plagg, er det egentlig en kopi av selve plagget, som er litt kortere. Forskjellen er at i plagg med belegg må beleggbiten fjernes fra mønsteret til fôret (husk å legge til sømrom). I plagg uten belegg, som for eksempel skjørt med linning, kan fôret sys fast i linningen sammen med skjørtet og henge løst inni.

1. Finn frem bitene til beleggene og fôret. Sy innsnittene og kast over sidene slik du har gjort med de andre delene til plagget. Legg belegget oppå fôret med rettsidene mot hverandre. Den nederste buen på belegget skal peke oppover mot kanten øverst på skjørtet. Start med å feste bitene sammen på midten med en knappenål. Fortsett ut til sidene på begge sider og pass på at kanten på belegget og fôret ligger i flukt med hverandre. Buen nederst på belegget vil oppleves som større enn buen øverst på skjørtet, men de skal passe når sømmen kommer 1 cm inn på stoffet. Sy sammen bitene med rettsøm og 1 cm sømrom.

2. Sy sammen beleggene og fôret på samme måte på forstykket og bakstykket.

3. Brett sømrommene oppover og sy en støttestikning (rettsøm med 0,5 cm sømrom) som fester sømrommene til belegget.

4. Legg forstykket og bakstykket med rettsidene mot hverandre og sy sidesømmene. Husk å holde den ene siden åpen til glidelåsen, og sjekk at det blir samme side som på selve plagget.

5. Ha selve plagget med vrangen ut. Legg fôret inni, slik at rettsidene på plagget og fôret møtes.

6. Fordel stoffet langs kanten øverst. Pass på at sidesømmene møtes og at stoffene

ligger kant i kant hele veien. Sy med rettsøm og 1 cm sømrom.

7. Brett opp fôret. Brett sømrommene til plagget mot belegget og fest dem med en støttestikning hele veien langs kanten øverst på belegget.

8. Brett inn sømrommet til belegget og fôret og sy for hånd langs glidelåsen. Pass på å ha god avstand til glideren, slik at stoffet ikke setter seg fast når den blir dratt opp og ned.

9. Fest fôret nederst i sidesømmene med noen sting for hånd. Pass på å ikke strekke noen av stoffene, for da vil plagget se rart ut. Prøv å sy slik at tråden mellom plagget og fôret er litt løs og kan gi 1 cm «slakk» til bevegelse. Fest tråden godt både i fôret og i selve plagget.

10. Sy belegg og fôr på samme måte når du syr kjoler eller andre plagg. Plagg med ermer (A) kan være ufôret i ermene. Da legger du fôret sammen med ermehullet til plagget når du syr i ermet, slik at alt festes i én søm. For ermeløse plagg (B) henger fôret fra belegget og ned, på samme måte som skjørtet i denne oppskriften. Den buede kanten nederst på belegget er litt mer utfordrende å sy, men prinsippet er det samme. Bruk godt med knappenåler og pass på å fordele jevnt hele veien.

Carina har på seg Amina overdel i vevd viskose, med splitt og knyting i halsen og enkle 3/4 lange ermer, sammen med Marie jeans i stretchdenim, med lukning i siden i stedet for buksesmekk.

PASSFORM

For å få plagg som sitter godt på kroppen, må vi ofte gjøre tilpasninger. I dette kapittelet går jeg gjennom noen prinsipper for god passform. Kropp og tilpasning er et uendelig stort tema, men jeg skal hjelpe deg i gang.

Tilpasning handler om å forske på egen kropp og lære seg sine særtrekk. Bruk

knappenåler og flytt rundt på foldene med ekstra stoff, til du ser hvor de legger seg naturlig. Jeg lover at det vil være verdt det til slutt.

I dette kapittelet tar jeg utgangspunkt i at du tegner endringene rett inn i mønsteret. Da blir det lettere å se hvordan det oversettes fra kropp til papir. For å oppnå samme effekt på prøveplagget kan du sette knappenåler eller sy endringene. Dersom du har laget et prøveplagg som passer perfekt, men er usikker på hvordan du skal gjøre det i mønsteret, kan du ta fra hverandre prøveplagget og tegne av hver bit flatt. Husk å sette tydelige merker for alle nåler eller sømmer før du fjerner dem.

om innprøving

Klipp ut og sy et prøveplagg med 2 cm sømrom i sidesømmene (1 cm alle andre steder). Da har du litt å gå på når du prøver. Ha åpningen i siden eller midt foran når du skal prøve inn på deg selv. Start med å lukke igjen åpningen med knappenåler når du tar det på deg. Ta inn i sidesømmene dersom du har for mye vidde. Pass på å gjøre likt i begge sider hele veien. Bruk det undertøyet du kommer til å bruke når du har på deg plagget senere. Ikke prøv inn med sports-BH hvis du kommer til å bruke vanlig BH eller omvendt.

Rekkefølge på endringer: Start med å velge størrelse ut fra målene på overvidde, midje og hofte (se side 18 for å ta mål).

Hold mønsteret mot kroppen for å se om du må forlenge eller forkorte det. Sy opp prøveplagget. Du trenger ikke belegg eller andre detaljer på prøven. Den er kun ment for å teste ut passformen. Start så med tilpasninger øverst og jobb deg nedover på kroppen.

balanse og trådretning

At plagget er i balanse, vil si om det ser ut til å henge rett ned når man har det på seg, eller om det vipper til en side. Mønsterendringer kan endre balansen i plagget.

Et tydelig eksempel på dette er ermer. Fordi armer er ulike, vil kroppsbygning, muskler o.l. gjøre at ermet kanskje må vippes til en side. Slik kan du unngå at stoffet rynker eller drar seg i feil retning. Det kan hende at du må lage dine egne stemhakk (merkene på mønsteret foran og bak på ermer og ermehull) for å vite hvor dine ideelle ermer skal sys inn i ermehullet.

Det kan også være nyttig å markere inn et toppunkt på ermet der det treffer skuldersømmen.

Følg trådretningen når du klipper ut plagget. Dersom plagget er klippet trådrett, øker sannsynligheten for at balansen stemmer.

Hvis du endrer mye på et mønster, kan det påvirke trådretningslinjen, slik at den ikke lenger er rett. En generell regel for

trådretningen er at den skal rett ned igjennom plagget. Noen ganger er halve linjen intakt, og du kan dra en ny strek videre fra den. Andre ganger har hele streken fått noen nye vinkler. Studer tegningene over de ulike endringene og se om det skjer noe med trådretningen i plagget også.

Vær også oppmerksom på hjørnene på mønsterbitene når du endrer mønster. Dersom det står at noe skal tegnes i rett vinkel (90 grader), er det for at overgangene i sømmene skal bli pene. Når to biter med vinkler på 90 grader sys sammen, vil de til sammen danne en rett linje. Dersom du får en rar overgang der to hjørner møtes (f.eks. sidesøm eller skulder), kan grunnen være at vinklene på de to hjørnene enten er for spisse eller for slake i forhold til hverandre.

tilpasning til kropp

Kroppsmålene våre forteller oss bare én ting: hvor langt det er rundt de ulike stedene på kroppen. To personer med helt ulik fasong kan ha samme mål, men med ulik fordeling. Dette kan for eksempel gjelde en person med stor mage og svai rygg og en person med rett rygg og flat mage. Derfor må vi tilpasse etter kroppen. Når du skal teste et nytt mønster, er det lurt å lage en eller flere testversjoner

som du kan gjøre tilpasninger på, slik at du får ditt perfekte mønster. Da jeg laget mine mønstre til denne boka, måtte jeg ha 2–3 testversjoner av hvert plagg før jeg var helt fornøyd. Bruk den tiden du trenger, og samarbeid gjerne med en venn.

Vær oppmerksom på at endringene du gjør på mønsteret, kan påvirke mønsterdelene rundt. Dersom du endrer på hals, skuldre, ermehull eller midje, må du sørge for at beleggene som skal ligge på innsiden av disse delene, også endres tilsvarende.

Endringer i ermehullet kan påvirke ermet, osv. Alle deler som skal sys sammen, må med andre ord passe sammen.

GRADERE

MELLOM STØRRELSER

Da du tok mål av kroppen, oppdaget du kanskje at kroppsmålene ikke passet inn i kun én størrelse. De fleste kropper er en kombinasjon av flere størrelser. Vi er jo ikke laget for å passe inn i et skjema. Da kan det være lurt å gradere mellom størrelser. Nedenfor kommer noen eksempler på hvordan det kan se ut. Siden alle kropper er ulike, er det ikke sikkert at nettopp din kombinasjon finnes her, men det viktigste er å forstå prinsippet og prøve seg frem.

eksempler på gradering mellom størrelser

1. Smal midje og brede hofter. Dersom du får en mindre størrelse for midjemålet enn hoftemålet, kan du tegne en ny sidelinje fra midjen på den ene størrelsen over til hoften på den andre. Dersom overgangen ser skarp ut, kan du også velge å klippe ut i den store størrelsen, og heller ta inn i sidesømmene ved innprøving eller legge inn et ekstra innsnitt på bakstykket (se side 150).

2. Dersom du har en rett figur eller stor mage, trenger du kanskje å legge ut litt i midjen. Da tegner du en ny linje i sidene, fra den størrelsen midjemålet tilsier og ned til hoften på den størrelsen hoftemålet

tilsier. Dersom du skal ha linning på plagget, bør du velge linningen i den størrelsen som passer til midjemålet ditt. Det samme gjelder for belegg.

3. De samme prinsippene jeg har nevnt i punkt 1 og 2, gjelder også for overdel. Her viser jeg en overdel til en person med kort overkropp og stor byste, brede hofter og smal midje. Se mer om justering av høyde i neste avsnitt.

Husk at dersom du legger til eller trekker fra vidde på midjen på en underdel, må du gjøre samme endring for overdelen, når to deler skal sys sammen. Pass også alltid på å gjøre endringer på belegg eller andre deler som hører til.

Gradere mellom størrelser

FORLENGE ELLER FORKORTE MØNSTER

Når du har tegnet av mønsteret ditt med utgangspunkt i målene dine, kan du aller først begynne med å holde mønsteret mot kroppen for å se om proporsjonene ser ut til å være riktige. Ettersom mønstrene er tegnet for en gjennomsnittshøyde, er det sannsynlig at du ikke har samme lengdemål som mønsteret overalt på kroppen. Dersom du ser at ermehullet eller midjen kommer for høyt opp eller for lavt ned på kroppen din, kan du forlenge eller forkorte mønsteret før du klipper ut i stoff. Dette prinsippet gjelder for hele kroppen.

ermehullsdybde

1. Dersom ermehullet ditt ser ut til å være for langt eller for kort, kan du klippe mønsteret på tvers ved ermehullet på forstykket og bakstykket. Klipp også nedover langs ermene på begge sider (hvis du bare trenger å endre enten foran eller bak, gjør du det også kun på den siden av ermet).

2. Forlenge: Mål hvor mye du mangler på både for- og bakstykket. Legg inn den mengden mellom bitene der du har klippet. Pass på at du legger inn samme mengde på ermet som i ermehullet.

3. Forkorte: Mål hvor mye du trenger å fjerne. Legg bitene slik at de overlapper med den mengden du ønsker å fjerne. Fjern samme mengde fra ermene (med mindre du skal ha puff-eller ballongermer).

liv- og rygglengde

1. Dersom overdelen din er for lang eller for kort mellom bryst og midje, kan du klippe mønsteret på tvers som vist på tegningen.

2. Forlenge: Mål hvor mye du mangler på både for- og bakstykket. Legg inn den

mengden mellom bitene der du har klippet. Pass på at du legger inn samme mengde på forstykket og bakstykket.

3. Forkorte: Mål hvor mye du trenger å fjerne. Legg bitene slik at de overlapper med den mengden. Fjern tilsvarende mengde fra forstykket og bakstykket.

midje til hofte

1. Dersom mønsteret ditt er for langt eller for kort mellom midje og hofte, kan du klippe mønsteret på tvers der.

2. Forlenge: Mål hvor mye du mangler på både for- og bakstykket. Legg inn den mengden mellom bitene der du har klippet. Pass på at du legger inn samme mengde på forstykket og bakstykket.

3. Forkorte: Mål hvor mye du trenger å fjerne. Legg bitene slik at de overlapper med den mengden. Fjern samme mengde fra forstykket og bakstykket.

Ermehullsdybde

Forlenge eller forkorte mønster

Liv- og rygglengde

Forlenge overdel Forkorte overdel

Midje til hofte

Tilpasninger

Smalere skuldre

Bredere skuldre

Skrå skuldre

Rette skuldre

TILPASNINGER

Vi begynner øverst. Skuldermålet tar vi fra halsen og ut til skulderleddet, der du kan kjenne at det er en liten kul. Det varierer veldig fra kropp til kropp hvor tydelig den er. Vanligvis skal toppen på ermet møte skuldersømmen på den kulen. Skuldermoten endrer seg hele tiden, men ta utgangspunkt i hva du føler deg mest vel i, og plasser ermet der du vil på din kropp.

smalere skuldre

1. Mål hvor mye du trenger å fjerne fra skulderen for å få riktig bredde på skuldrene. Tegn inn en ny linje fra nederst i ermehullet og opp til punktet på skulderen. For at ikke ermehullet skal bli veldig endret, kan du prøve å etterligne kurven så godt du kan, og «vippe» ermehullet innover på skulderen. Dersom ermehullet er endret, slik at ermet ikke lenger passer, bla til side 189 for å lese mer om endringer du kan gjøre på ermer.

2. Dersom du trenger å beholde vidden over ryggen, kan du legge inn et innsnitt der, som går fra midt på skulderen og 5 cm ned. Innsnittet kan være 1–1,5 cm bredt. Da får du en smalere skulder på bakstykket, men samme vidde over ryggen. Forstykket kan smalnes inn som forklart i trinn 1.

bredere skuldre

Mål hvor mye du trenger å legge til på skulderen for å få riktig bredde på skuldrene. Tegn inn en ny linje fra nederst i ermehullet og opp til punktet på skulderen. For at ikke ermehullet skal bli veldig endret, kan du prøve å etterligne kurven så godt du kan, og «vippe» ermehullet utover på skulderen. Dersom ermehullet er endret, slik at ermet ikke lenger passer, bla til side 189 for å lese mer om endringer du kan gjøre på ermer.

skrå skuldre

Hvis du får mye stoff til overs ytterst på skulderen, men ikke innerst, kan det bety at din skulder skrår mer nedover enn mønsteret. Dette retter du enkelt opp med å måle hvor mye ekstra stoff du har over skulderen, og tegne en ny linje på skrå fra hjørnet i halsen til det nye punktet. Mål både forstykket og bakstykket. Det er ikke sikkert at du skal fjerne samme mengde foran og bak. Pass uansett på at du fjerner samme mengde nederst i ermehullet, slik at det ikke blir for lite. Her kan du kopiere av hele ermehullet i din størrelse fra mønsterarket fra det nye skulderpunktet, slik at det blir helt likt som før, bare forskjøvet litt nedover. Husk også å endre på bakstykket.

rette skuldre

Dersom overdelen kjennes stram ytterst på skulderen, men løs eller passelig ved halsen, kan det være at du har rettere skuldre enn mønsteret. Sprett opp den ytterste delen av skuldersømmen, og mål hvor stor åpning du må ha for at skulderen skal passe. Mengden i åpningen skal fordeles på både forstykket og bakstykket. Legg på den mengden du har målt ytterst på skulderen, og tegn en ny skulderlinje fra hjørnet i halsen til det nye punktet. Forskyv ermehullet oppover, ved

For mye sto over skuldre og hals

For stramt ermehull og kor t overdel

Balanse skuldersøm

å legge til samme mengde nederst, slik at det ikke blir for stort. Du kan tegne av hele ermehullet i din størrelse fra mønsterarket på nytt fra det nye skulderpunktet, for å være helt sikker på at det passer til ermet.

balanse skuldersøm

Sømmen skal være sentrert på skulderen. Dersom den går på skrå forover eller bakover, kan man flytte litt av sømmen. Tegn inn den nye skulderlinjen på prøveplagget, og mål hvor mye som skal legges til / trekkes fra på forstykket og bakstykket for at skuldersømmen skal se rett ut.

1. Skulderkulen peker fremover, og skuldersømmen ser derfor ut til å peke bakover fra halsen mot ryggen/baksiden av skulderen. Fjern litt fra skulderen foran og legg til samme mengde bak. Vær oppmerksom på at ermet sannsynligvis også vil måtte tippes litt fremover slik at balansen på ermet samsvarer med ermehullet. Det kan hende at du må endre litt på ermetoppen. Hvis det blir for mye stoff foran på ermet ved skulderen og stramt bak på ermetoppen, kan du fjerne litt fra fremre ermetopp og legge på litt på den bakre. Les mer om dette under ermetilpasninger.

2. Skuldersømmen er ikke sentrert. Tegn en linje fra skulderkulen til halsen, og se hvor mye som må legges til eller trekkes fra forstykket og bakstykket for at sømmen skal bli sentrert.

for mye stoff over skuldre og hals

Dersom du har for mye stoff på høyden på skuldrene og halsen, kan det bety at du skulle ha forkortet mønsteret før du klippet ut i stoff. Heldigvis er ikke dette vanskelig å rette opp. Mål hvor mye ekstra du har, og tegn inn de nye linjene nedenfor. Husk at du kanskje må fjerne litt av vidden fra ermet også med mindre du har lyst på litt ekstra puff på skulderen. Det kan også hende at du kun har for mye på den ene siden, altså over ryggen eller brystet. Dette kan ha med kroppsholdning å gjøre og er også helt normalt.

for stramt ermehull og for kort overdel Her bør du forlenge mønsteret. Klipp gjerne opp stoffet og mål hvor stor glipe du trenger for å få nok plass. Husk å øke tilsvarende i ermet. Dersom du kun trenger å legge til over ryggen eller foran, er dette helt normalt og sier noe om kroppsholdning. En lut rygg trenger mer plass over ryggen, mens en svai rygg kan trenge mer over brystet. Les mer om å forlenge ermehull på neste side.

for kort eller for langt ermehull

1. Lavere (dypere) ermehull: Dersom ermehullet er for høyt oppe i armhulen, mens resten av overdelen passer, kan du senke hjørnet på ermehullet. Fjern samme mengde på forstykket og bakstykket, og legg på tilsvarende mengde på ermet, slik at det passer inn i det nye, større ermehullet.

2. Høyere ermehull: Hvis ermehullet er for lavt nedenfor armhulen, mens resten av overdelen passer, kan du heve hjørnet på ermehullet. Legg på samme mengde på forstykket og bakstykket, og fjern tilsvarende mengde på ermet, slik at det passer inn i det nye, mindre ermehullet.

for stor halsåpning midt foran eller midt bak

Dersom halsåpningen gaper utover midt foran eller midt bak, kan du enkelt fjerne det langs kanten midt foran eller midt bak. Mål hvor mye som er til overs, og marker det inn i mønsteret i halsen. Dra en rett linje med linjal fra hjørnet nederst midt foran eller midt bak og til det nye punktet. Det er veldig vanlig å gjøre denne endringen midt foran dersom man har store bryster i forhold til resten av kroppen. Denne metoden fjerner litt av vidden over brystet også, og da er det viktig at du legger på igjen samme mengde i sidesømmen på forstykket. Dersom du gjør endringen på bakstykket, pass på å legge på litt ekstra ryggbredde for å kompensere for det du fjerner (les mer om det litt lenger nede).

for trang eller for vid halsåpning

1. Dersom halsåpningen er for trang, men resten av plagget passer, kan du gjøre åpningen større. Start med å tegne inn en parallell linje 0,5 cm fra den opprinnelige halsen hele veien på både forstykket og bakstykket. Dersom dette er for lite, gjenta til du ser at det passer. Husk å gjøre samme endring på beleggene. For å få en krage som passer til den større åpningen, kan du måle om kragene i de større størrelsene passer i åpningen. Sammenlign halsen på mønsteret ditt med halsene på mønsterarket for å finne rett størrelse.

2. Samme prinsipp gjelder dersom halsen er for vid og resten passer, men da legger du på innover i stedet for utover. Dra linjene fra skulder og midt foran/bak videre opp til den nye halslinjen.

smalere rygg

1. Hvis plagget er løst over ryggen, kan du klippe bakstykket i to, nedover mot innsnittet.

2. Legg de to bitene oppå hverandre, slik at de overlapper med den mengden du ønsker å fjerne. Pass på at du beholder litt ledighet slik at du kan bevege deg skikkelig. Tegn på det som forsvinner fra skulderen øverst på ermehullet.

3. Hvis plagget er for stort over ryggen og nakken, kan du fjerne ønsket mengde midt bak.

langt eller for kort ermehull

For stor halsåpning

trang eller for vid halsåpning

bredere rygg

Det finnes flere måter å legge til vidde over ryggen på. Prøv deg frem og finn den som passer for deg. Du kan også gjøre kombinasjoner av disse endringene.

1. Legge til innsnitt på skulderen: Tegn inn et nytt ermehull som gir mer bredde til ryggen. Legg gjerne på opptil 1,5 cm fra skuldersømmen. Tegn inn et innsnitt midt på skulderen, med samme bredde som du la inn på enden av skulderen, og cirka 5 cm lengde ned til spissen. Innsnittet gir ekstra plass over ryggen, uten at skuldervidden endres.

2. Dersom du ikke trenger så mye ekstra over ryggen, kan du legge til litt ekstra i ermehullet. Prøv deg frem med hva som passer din kropp. Denne endringen kan kombineres med ermet fra punkt 5, for å få enda mer vidde.

3. Hvis du trenger mye ekstra over ryggen, kan du klippe bakstykket i to, nedover mot innsnittet.

4. Åpne opp mellom de to bitene og legg til ønsket mengde. Tegn inn et innsnitt som tar inn den ekstra vidden mot skulderen. Innsnittet kan plasseres midt på skulderen og gå 5 cm nedover på ryggen.

5. Dersom ermet ditt strammer over ryggen, kan du legge på ekstra vidde over ermetoppen. For å finne ut hvor mye du mangler, kan du sprette opp sømmen på prøveplagget ditt og se hvor mye som åpner seg opp over ryggen på ermet. Prøv å kopiere den mengden over på mønsteret.

rund rygg

1. Hvis plagget strammer over ryggen og du trenger mer plass, klipp tvers over øvre del av ryggen.

2. Legg inn den mengden du mangler over ryggen. Hvis du er usikker på hvor mye du skal legge til, kan du klippe opp prøveplagget ditt og se hvor mye som åpner seg over ryggen. Du kommer veldig langt med 1 cm ekstra.

3. Du kan velge å ha en søm midt bak, slik at den kan følge ryggen opp til nakken.

Hvis du ønsker å klippe bakstykket mot brett, må du rette opp linjen midt bak. Tegn inn nakken slik at den treffer vinkelrett på linjen midt bak.

4. Hvis plagget er for stort over nakken, kan du legge til et lite innsnitt med samme bredde som det som ble lagt til midt bak i nakken. Tegn det inn på skrå, cirka midt på nakkebuen 3–5 cm nedover.

legge til vidde i sidene på overdel og ermer

Hvis du har et mønster som passer ellers, men ønsker mer vidde generelt, kan dette legges til i sidesømmene på både overdeler, ermer og underdeler, for eksempel hvis du ønsker mer ledighet i løsere plagg eller ytterplagg. Legg til samme mengde i sidesømmene på både for- og bakstykket samt på ermene, slik at de passer. Husk på at hvis du legger til 2 cm i alle sider, blir det 8 cm totalt. Det skal ikke alltid så mye til.

Obs! Hvis du vil bruke denne metoden for å få mer ledighet i en bukse eller et skjørt, må du huske på å ikke legge til for mye i midjen. Da vil plagget bli for stort der.

Legge til vidde i sidene på overdel og ermer

Legge til vidde i sidene på overdel og ermer

For lang i korsryggen

bredere eller smalere midje

Dersom du har bredere eller smalere midje enn mønsteret ditt, er det flere måter å løse det på. Du kan enten gradere mellom størrelser i mønsteret (se side 175), endre sidesømmer eller innsnitt, eller du kan gjøre en kombinasjon av alle tre. Dersom du skal ha en overdel og underdel som passer sammen, må du huske å gjøre tilsvarende endringer på alle deler som skal møtes.

1. Slik legger du til eller fjerner ekstra vidde i midjen i sidesømmen.

2. Slik tar du inn eller legger til ekstra vidde i midjen i innsnittene. Du kan også gjøre en kombinasjon av punkt 1 og 2.

for vid i midjen bak Hvis plagget har for mye vidde over korsryggen, kan du endre dette på flere måter.

1. Overdel: Hvis plagget skal ha en søm i midjen, kan du fjerne litt nederst midt bak, slik at du får en annen vinkel på linjen midt bak. Den blir rett og kan fortsatt klippes mot brett. Denne løsningen er god hvis plagget ikke har innsnitt i ryggen. Det fungerer ikke så godt på tettsittende overdeler som går helt ned til hoften. I så fall bør du ha en søm midt bak, som former ryggen.

2. Underdeler med søm midt bak kan formes etter ryggen ved å tas inn i sømmen midt bak. Dette kan også kombineres med å øke vidden på innsnitt, dersom det er en krapp overgang fra midje til rumpe/hofte.

3. For overdeler som er i ett stykke over ryggen, kan du ta inn ekstra vidde i innsnittene, fremfor å ta inn i sømmen midt

bak. Dette fungerer også godt på underdeler, gjerne i kombinasjon med å forme sømmen midt bak.

4. Den siste, men kanskje peneste måten å fjerne overfløding stoff i midjen er ved å legge til et ekstra innsnitt på bakstykket. Dette er den løsningen som fungerer best dersom man har smal midje i forhold til rumpa eller hoftene.

for lang i korsryggen (svai rygg) På kropper med svai rygg, eller krapp kurve mellom midje og rumpe/hofte, kan det lett samle seg ekstra stoff i korsryggen. Derfor er det ofte lurt å ha en delelinje på tvers i midjen, for å kunne forme plagget mer etter kroppen. Det kan ofte være vanskelig med glidelås midt bak når man har svai rygg. Dersom vinkelen eller lengden er litt feil, kan du risikere at den bulker seg i ryggen.

1. Klipp bakstykket på mønsteret i to ved midjen. Mål hvor mye du trenger å fjerne fra rygglengden.

2. Vipp underdelen oppover, slik at du overlapper med den mengden du skal fjerne. Legg på samme mengde nederst midt bak, og tegn en linje som treffer nederst i siden. Legg merke til at vinkelen på innsnittet og sidesømmen har forandret seg litt, i tillegg til at du har fått mer form på linjen midt bak.

3. Hvis du ikke ønsker å ha en formgivende søm midt bak, kan du tegne en ny, rett linje midt bak, fra hjørnet nederst og opp til nakken. Den mengden som blir til overs i korsryggen, kan du tegne inn ved innsnittene i stedet. Da vil du kunne oppnå omtrent samme fasong. Dette kommer selvfølgelig an på vinkelen på din korsrygg og hvor stor endring du har måttet gjøre.

Smalere eller videre erme

Smalere eller videre erme og ermetopp

Mer eller mindre vidde rundt overarmene

Lavere eller høyere ermetopp

smalere eller videre ermer

1. Slik tar du inn vidde nedover langs ermene.

2. Slik legger du på vidde nedover langs ermene.

høyere eller lavere ermetopp

1. Hvis du har for mye stoff på toppen av ermet ditt, kan du senke ermetoppen slik.

2. Hvis ermetoppen din trekker i skuldersømmen din, eller skulderen ser ut til å ha for lite plass i ermet, kan du heve ermetoppen slik.

smalere eller videre erme og

ermetopp

1. Hvis du har for mye eller for lite vidde i hele ermet ditt, kan du klippe ermemønsteret i to på langs.

2. Hvis du vil fjerne vidde, kan du legge bitene oppå hverandre på midten, slik at de overlapper med den mengden du vil fjerne.

3. For å legge til vidde kan du dra bitene fra hverandre og legge inn ønsket mengde.

mer eller mindre vidde rundt overarmene

1. Klipp opp mønsteret nedover midt på, og på tvers over ved overarmen.

2. Legge til vidde: La bitene ligge inntil hverandre ved ermetoppen og håndleddene, slik at de beholder vidden. Vipp bitene fra hverandre i krysset der alle fire biter møtes, og legg inn den vidden du trenger å legge til. Teip på et nytt papir på baksiden for å fylle inn åpningene, og tegn jevne overganger i sidene. Pass på at sidesømmene blir like lange.

3. Fjerne vidde: La bitene ligge inntil hverandre ved ermetoppen og håndleddene, slik at de beholder vidden. Vipp bitene mot hverandre i krysset der alle fire biter møtes, og legg dem oppå hverandre slik at de overlapper med den mengden du ønsker å fjerne. Teip sammen bitene og tegn jevne overganger i sidene. Pass på at sidesømmene blir like lange.

4. Tegn inn trådretningslinjen på nytt, slik at den går langsmed hele ermet slik den gjorde før du endret på vidden.

små bryster

Dersom du har mindre bryster enn det mønsteret har tatt høyde for, kan du enkelt endre på overvidden og størrelsen på innsnittene. Jeg skal vise noen ulike måter å gjøre dette på.

mindre innsnitt

Hvis prøveplagget ditt passer i sidesømmen, men får en brett med ekstra stoff over brystene på lengden, trenger du mindre innsnitt. Mål hvor mye ekstra stoff du har.

1. Klipp mønsteret rett over på tvers, gjennom spissen på innsnittet.

2. Legg bitene oppå hverandre slik at de overlapper med den mengden du ønsker å fjerne. Pass på at bitene ligger helt rett midt foran. Teip sammen bitene.

3. Tegn inn de nye linjene på innsnittet. Du vil nå se at innsnittet er både blitt smalere og litt kortere. Mål på deg selv hvor langt innsnittet skal være, og flytt spissen fremover eller bakover hvis det trengs. Spissen på innsnittet skal stoppe 2–3 cm fra det høyeste punktet på brystet.

fjerne innsnitt

1. Klipp mønsteret rett over på tvers, gjennom spissen på innsnittet. Legg bitene oppå hverandre slik at de overlapper og de to punktene på innsnittet møtes i siden. Pass på at bitene ligger helt rett midt foran. Teip sammen mønsteret.

2. Tegn en ny, rett sidesøm.

mindre innsnitt og vidde over brystene (SBA)

Hvis plagget er for løst over brystene i både vidden og lengden, kan du fjerne vidden ved å klippe opp mønsteret og «lukke igjen» vidden. Dette kalles en SBA (forkortelse for «Small bust adjustment»).

1. Klipp mønsteret rett over på tvers, gjennom spissen på innsnittet. Klipp også opp gjennom det stående innsnittet og opp til skulderen.

2. Vipp bitene over hverandre slik at de overlapper med den mengden du vil fjerne fra vidden, både på langs og på tvers. Pass på at bitene ligger inntil hverandre ved skulderen og rett langs linjen midt foran. Teip sammen bitene.

3. Nå har begge innsnittene blitt smalere og kortere, og vidden har blitt mindre. Juster lengden på innsnittene hvis du trenger det.

Mindre innsnitt

Mindre innsnitt

Mindre innsnitt og mindre vidde Fjerne innsnitt foran

Fjerne innsnitt foran

Mindre innsnitt og mindre vidde

lavere eller høyere innsnitt

Dersom innsnittet peker over eller under det største punktet på brystet ditt, kan du enkelt flytte spissen, slik at den peker i riktig retning.

1. Hvis du vil kontrollmåle plasseringen av innsnittet på mønsteret, kan du måle fra midt på skulderen din og ned til midten av brystet.

2. Mål fra midt på skulderen og ned på mønsteret for å se om midtpunktet er plassert mellom innsnittene på mønsteret. Spissene på innsnittet skal stoppe 2–3 cm fra midtpunktet, slik at de ikke tar for mye oppmerksomhet.

3. Hvis du trenger å flytte punktet på innsnittene oppover eller nedover, pass på å flytte det stående innsnittet like mye oppover eller nedover som det liggende.

lengre eller kortere innsnitt

Innsnittet skal stoppe 2–3 cm fra det høyeste punktet på bryst eller rumpe (eller dit det «peker»). Dersom innsnittet oppleves som en tydelig spiss som ender midt på det største området, bør spissen på enden av innsnittet trekkes litt bakover. Dersom du har en liten «pose med stoff» over eller ved siden av det høyeste punktet, bør innsnittet trekkes litt nærmere bryst eller rumpe.

1. Slik forkorter du innsnittet: Marker midten på innsnittet. Tegn et nytt punkt lenger inn på innsnittet, og tegn opp nye linjer som ender der. Innsnittet vil nå se kortere og bredere ut.

2. Slik forlenger du innsnittet: Marker midten på innsnittet og dra linjen litt forbi innsnittet, omtrent like langt som det du vil legge til. Tegn et nytt punkt på midtlinjen, og tegn opp et nytt innsnitt som ender der. Innsnittet vil nå se lengre og smalere ut.

store bryster

Det er mange varianter av endringer man kan gjøre for å få mer plass til bryster i plagget. Her skal jeg forklare noen av dem. Jeg begynner med små endringer, og deretter viser jeg den mest drastiske endringen, som mange kjenner som FBA (forkortelse for «Full bust adjustment»).

legge til litt på overvidden uten å endre resten

Dersom du kun mangler litt på overvidden, og plagget passer godt ellers, kan du legge til litt i siden, akkurat der overvidden er. Mengden bør ikke være mer enn 2 cm på én side, for ellers vil vinkelen se rar ut. Tegn inn vidden i siden ved innsnittet, og la den nye sidelinjen treffe hjørnet i ermehullet og midjen. Prøv å etterligne hjørnene ved innsnittet så godt du kan.

Lavere eller høyere bryster

1 2 3

Lengre eller kortere innsnitt

1 2

Legge til litt overvidde

Kort overkropp med store bryster

Større innsnitt og mer vidde over brystene (FBA)

kort overkropp med store bryster

Det er ganske vanlig å ha store bryster og kort overkropp. Da vil det også ofte bli forskjell på hvor mye stoff kroppen trenger på forstykket i forhold til bakstykket. Det er viktig at de passer sammen i sidesømmene. Endringene som beskrives her passer fint hvis overvidden og livlengden på mønsteret stemmer, mens rygglengden er for kort. Jeg forklarer to varianter. Den ene endres i midjen, den andre i innsnittet. Endringen i midjen passer spesielt godt til mønstre uten liggende innsnitt til brystet.

1. Mål rygglengden din og tegn den inn på mønsteret. Klipp bort overflødig mengde og mål hvor mye du har fjernet.

2. Tegn inn den mengden du fjernet fra bakstykket nederst i siden. Mål livlengden din på kroppen, fra midt på skulderen til midjen på mønsteret. Tegn en ny midjelinje som skrår opp mot siden. Pass på at linjene treffer hverandre med 90 graders vinkel midt foran, for å få en rett linje når plagget klippes mot brett.

3. Hvis du vil unngå en buet linje i midjen, kan du gjøre innsnittet større. Legg til like mye på hver side av «beina» til innsnittet, og pass på at du til sammen får samme mengde som du fjernet fra bakstykket.

større innsnitt og mer vidde over brystene (fba)

Hvis plagget er for trangt over brystene i både vidden og lengden, kan du øke vidden ved å klippe opp mønsteret og «åpne opp» for mer vidde. Her kan du se for deg at det «vokser frem» et bryst i mønsteret. Dette kalles en FBA (forkortelse for «Full bust adjustment»).

1. Klipp mønsteret rett over på tvers, gjennom spissen på innsnittet. Klipp også opp gjennom det stående innsnittet og opp til skulderen.

2. Vipp bitene bort fra hverandre med samme avstand som den mengden du vil legge til, både på langs og på tvers. Her kan du måle livlengden fra skulderen og ned til midjen på deg selv og mønsteret for å kontrollere at den blir lang nok. Du kan også måle overvidden foran på kroppen og mønsteret for å sjekke at vidden stemmer (vist med røde linjer på tegningen). Pass på at bitene ligger inntil hverandre ved skulderen og rett langs linjen midt foran. Legg papir på baksiden og teip fast bitene når du har fått rett mengde. På denne tegningen økes også vidden på innsnittet.

3. Nå har begge innsnittene blitt bredere og overvidden er blitt større. Tegn inn nye linjer for innsnittene, sidesømmene og midt foran. Juster lengden på innsnittene hvis du trenger det.

4. Omtrent slik vil det nye mønsteret se ut.

Mindre plass til mage eller rumpe

mer vidde over bryster og mage

Denne tilpasningen er litt utradisjonell, men den er rask og enkel. Hvis overdelen ellers passer over skuldre, ermehull og i hals, kan du legge til vidde på skrå midt foran hvis du har behov for det. Denne endringen gir mer vidde over magen enn brystene. Derfor er dette for eksempel et fint gravidtillegg. Dersom du har mage som er mer på størrelse med brystene, kan du heller gjøre en tilpasning for store bryster og fjerne innsnittet over magen, eventuelt også legge litt vidde over midjen i siden, men dersom du har en markert midje med mage foran, trenger du den innsvingen.

1. Mål hvor mye du mangler over brystene og magen, og tegn det inn langs linjen midt foran. Dra en linje fra halsen, der hjørnet i halsen er «0», og gjennom det bredeste punktet du har markert.

2. Tegn en jevn bue nederst, med et rettvinklet hjørne midt foran. Dersom du ikke trenger å ha en markert midje i siden, kan du også jevne ut overgangen der. Fjern det stående innsnittet foran hvis du ikke trenger det.

mer plass til mage eller rumpe Hvis plagget ditt har for liten plass til mage eller rumpe, kan det vises enten ved at plagget trekkes nedover på midten, eller ved at rumpa eller magen klemmes innover av plagget.

1. Hvis plagget trekkes nedover over mage eller rumpe, kan du enkelt måle hvor mye du mangler på høyden.

2. Dersom skrittbuen ser ut til å passe over magen eller rumpa, kan du legge på det som mangler i høyden der den er for lav, enten det er midt foran eller midt bak.. Pass på at hjørnet midt bak er i 90 graders vinkel, slik at overgangen blir pen når begge bakstykker møtes.

3. Hvis plagget strekkes oppover i skrittet foran eller rumpa bak, bør du legge inn vidden der. Start med å klippe mønsteret i to på tvers mellom midje og hofte. Vipp mønsteret oppover, men pass på at sidelinjen ikke endres. Her gjelder det å prøve seg frem til du finner en god løsning for din kropp. Du kan for eksempel holde mønsteret inntil skrittet og se hvor mye du må vippe opp for at buen skal følge kroppen din. Du kan også klippe opp litt i prøvebuksa di og måle åpningen du da får.

mindre plass til mage eller rumpe

1. Hvis plagget er posete over magen eller rumpa, kan du klippe på tvers av mønsteret og lukke igjen slik at bitene overlapper med samme mengde som det overflødige stoffet.

2. Hvis skrittbuen får en rar vinkel, kan du jevne den ut. Du kan også rette opp hoftelinjene litt, dersom du har en rettere fasong.

kanten nederst vipper opp foran eller bak

Det kan være mange grunner til at plagget vipper opp foran eller bak. Kroppsholdning, balanse i plagget, eller rumpe, mage eller bryster som skal ha plass. Dersom plagget ditt vipper opp foran eller bak, kan du enkelt rette det opp ved å legge til den mengden du trenger i mønsteret.

1. Mål hvor mye du trenger å legge til for at plagget skal se rett ut. Dette kan være vanskelig, men du kan for eksempel få noen til å holde en rett gjenstand inntil plagget fra siden og måle tomrommet.

2. Finn frem mønsteret og legg inn mengden midt foran eller midt bak. Dra midt foran/bak linjen videre ned til det nye punktet og tegn en vinkelrett strek ut mot sidesømmen. Når du er kommet omtrent til midten av plaggbredden, kan du bue forsiktig, slik at du treffer sidesømmen med 90 graders vinkel igjen.

for stram i skrittet

Hvis sømmen presses oppover i skrittet («kameltå»), trenger du en større kurve i skrittbuen foran. For å se hvor mye du trenger, kan du fjerne litt fra skrittet på prøvebuksa og tegne det inn på mønsteret når du er fornøyd.

for vid i skrittet

Hvis prøvebuksa passer ellers på kroppen, men poser seg i skrittet, kan du trenge en brattere kurve i skrittbuen foran. Sprett opp skrittsømmen nederst foran og se om stoffet legger seg mer naturlig. Mål hvor

mye du må legge til kurven for at den skal bli bratt nok på din kropp.

overgangen mellom rumpe og lår

Det kan lett samle seg ekstra stoff under rumpa, dersom lårene ikke fyller ut denne overgangen. Da kan man fjerne noe av den vidden, men husk at kroppen trenger plass til å sette seg ned. I stoffer uten stretch må man beholde noe av denne vidden. Dersom du har for lite vidde, kan du også legge til på samme måte. Sprett opp den øverste delen av innerbeinssømmen på buksa, for å måle hvor mye du mangler. Hvis du har for mye stoff, klyp inn mengden og mål hvor mye du vil fjerne.

1. Finn frem mønsteret til bakstykket på buksa. Klipp innover langs knelinjen fra innsiden av beinet, 2–3 cm innover. Klipp nedover fra skrittbuen slik at du treffer vinkelrett på knelinjen du har klippet.

2. Legge til vidde: Vipp den løse biten utover og legg til ønsket mengde i åpningen. Pass på at mønsterbitene ligger kant i kant ved knelinjen, slik at ikke innerbeinssømmen forandrer lengde. Teip inn ekstra papir og tegn en ny skrittbue som jevner ut overgangen.

3. Fjerne vidde: Vipp den løse biten innover og la bitene overlappe med ønsket mengde. Pass på at mønsterbitene ligger kant i kant ved knelinjen, slik at ikke innerbeinssømmen forandrer lengde. Teip sammen bitene og tegn en ny skrittbue som jevner ut overgangen.

Plagget vipper opp foran eller bak

O vergangen mellom rumpe og lår

For stram i sk rittet For vid i sk rittet

2 1 2 3

store lår

Hvis plagget strammer over lårene på forstykket, kan du legge inn mer vidde over lårene. Klipp opp mønsteret tvers over knelinjen. Klipp også nedover fra midjen til kneet. Klipp to linjer til på tvers av mønsteret, mellom skritt og kne. Vipp bitene fra hverandre slik at det «vokser ut» et større lår i mønsteret. La midjen være uforandret. Du vil oppdage at mønsterbitene overlapper hverandre ved kneet og spriker ut over lårene. Pass på at det er omtrent like mye som forsvinner inn i overlappingen og som åpner seg der det spriker. Lengden på siden og innerbeinet må passe til bakstykket.

store legger

Bruk samme metode som for store lår, men klipp opp ruter under kneet på mønsteret, i stedet for over kneet.

Store lår

Knær som buer utover Rett beinstilling

Knær som buer innover

Plagget vipper opp foran eller bak

Når du har laget en prøvebukse og ser hvordan den sitter på, kan du studere beinstillingen din. Hvis buksa ikke ser ut til å henge rett ned, kan det være på grunn av beinstillingen. Legg merke til om knærne dine peker innover eller utover. Dersom du ikke klarer å se det, er det sannsynligvis ikke noe du trenger å ta hensyn til. For å rette opp beinstillingen, start med å klippe tvers over mønsteret ved knærne.

knær som buer innover

1. Ta tak i det overflødige stoffet på utsiden av beina for å se hvor mye som må fjernes. Når du har klippet over mønsteret ved knærne, kan du vippe mønsteret slik at bitene overlapper på utsiden av beinet (sidesømmen) med den mengden du kom frem til. Innsiden av beinet skal ikke endres. Pass på at bitene fortsatt ligger helt kant-i-kant der. Gjør den samme justeringen på for- og bakstykket.

For stram i sk rittet For vid i sk rittet

knær som buer utover

1. Ta tak i det overflødige stoffet på innsiden av beina for å se hvor mye som må fjernes. Når du har klippet over mønsteret ved knærne, kan du vippe mønsteret slik at bitene overlapper på innsiden av beinet (innerbeinssømmen) med den mengden du kom frem til. Utsiden av beinet (sidesømmen) skal ikke endres. Pass på at bitene fortsatt ligger helt kant-i-kant der. Gjør den samme justeringen på for- og bakstykket.

2. Når du har vippet mønsterdelene på denne måten, vil du oppdage at trådretningen også har fått en bøy. Følg trådretningslinjen fra nederst på buksa og tegn den inn på nytt oppover. Visk ut den skjeve enden av den forrige.

O vergangen mellom rumpe og lår

2. Når du har vippet mønsterdelene på denne måten, vil du oppdage at trådretningen også har fått en bøy. Følg trådretningslinjen fra nederst på buksa og tegn den inn på nytt oppover. Visk ut den skjeve enden av den forrige.

smalere eller videre bein

1. Videre bein: Legg til vidde i sidesømmen fra hoften og ned (hvis den skal sitte stramt øverst) og fra kneet og ned på innersømmen. Du kan ha som huskeregel at du ikke bør ha for mye stoff mellom lårene og i skrittet, og derfor bør det ofte være uforandret der.

2. Smalere bein: Ta inn ekstra vidde langs hele yttersømmen og innerbeinssømmen. Pass på at du øker eller minker med omtrent samme mengde på begge sider av beina, slik at balansen opprettholdes. Hvis du skal ha stramme bukser hele veien ned, må du passe på at åpningen nederst på beina blir stor nok til å få ankelen gjennom. Pass også på at du har nok stoff over rumpe og lår til at du klarer å sette deg ned. Hvis du skal bruke et stoff uten stretch, må du ha ledighet her.

3. Vidde nederst: Hvis du skal svinge ut et plagg nederst, er det viktig at vinkelen i hjørnene blir 90 grader. Da blir sømmene rette når to hjørner møtes.

4. Prinsippene som er forklart i punktene over, gjelder også for skjørt og kjoler. Du kan legge til mye eller lite vidde i sidesømmene. Pass på at skjørtet har samme lengde i sidesømmen og midt foran/bak. Tegn en 90 graders vinkel i hjørnet nederst, og tegn en bue som jevner ut overgangen fra den nye sidesømmen og inn mot mønsteret.

mer eller mindre vidde i a-formet skjørt

1. Tegn en linje nedover midt på mønsteret, mellom midjen og kanten nederst. Klipp langs streken.

2. Mindre vidde: La midjen være uforandret. Vipp mønsterbitene oppå hverandre slik at de overlapper hverandre. Du kan også fjerne vidde fra siden og midt foran/ bak. Marker inn halvparten av det du overlappet med i hjørnet nederst på skjørtet. Tegn en linje fra hjørnet i midjen og ned til markeringen. Brett inn eller klipp bort vidden.

3. Mer vidde: Legg mønsterbitene oppå et mønsterpapir, slik at du kan teipe inn mer vidde i mønsteret. La midjen være uforandret. Vipp mønsterbitene bort fra hverandre. Nå åpner det seg en stor trekant midt i skjørtet. Legg til like mye vidde i siden og midt foran/bak ved å tegne kanten nederst videre utover fra hjørnene. Tegn en linje fra hjørnet i midjen og ned til markeringen. Pass på at lengden på skjørtet er lik hele veien, og at hjørnene nederst er i 90 graders vinkel.

TAKK TIL

Venner og familie, for at dere er her, selv om jeg har jobbet døgnet rundt med denne boka.

Solveig, Mari Anne, Signe, Ragnhild, Henrik, Ada, Ivo, Mamma, Pappa, Marit, Sverre

Det faglitterære fond for støtte til utvikling av manus

Cotton Candy og Lillestrøm sysenter for stoffer

Amatec for hjelp med utstyr og symaskin Kaibosh for spons av briller

De nydelige modellene:

Amina

Carina

Hasti

Josephine

Marie

Mari Anne

Tanja Jorunn

En ekstra stor takk til alle som har testsydd og lånt bort kroppen sin til innprøving og gitt gode råd for passform.