P Å GRESS
Komplett guide til den grønnere siden av gjerdet
GRESS TIL PRYD, PLEN, PARK, IDRETT, MAT
OG ELLERS OVERALT PÅ KLODEN
© 2013 Kagge Forlag AS
Layout og omslagsdesign: Liselotte Dick, Lilo Design
Omslagsillustrasjon: Tor Smaaland
Alle foto: Tor Smaaland, bortsett fra tegning på side 49
og bildet på side 75: British Lawnmower Museum
Papir: Hello fat matt 130 g
Boka er satt med Whitman Roman
Repro: Løvaas Lito AS Tr ykk og innbinding: Ednas Print, Slovenia
ISBN: 978-82- 489-1187-6
Kagge Forlag AS
Stortingsg 12
0161 Oslo
www.kagge.no
4 p å g r e s s
i n n ho l d
Forord 9
Innledning 11
HVA ER GRESS? 15
Hva er plen? 16
Bortskjemt 17
Fantasiplen 17
Fra beg ynnelsen 18
Plenvettreglene 19
Ugress? 20
Ugressgress 20
Skremmende gress 21
Maktfamilien gress 21
Alt overalt 21
Ganske skummel 24
Armageddongress 25
Botanikkmafiaen? 26
Trø i graset 27
Dilla på gress 28
Oppvekstgresset 28
Min bitte lille gartnerfilosofi 31
En bitte liten botanikkskole 33
Gressets særegenhet 34
Botanisk «storpolitikk» 35
Norsk gress? 36
PLENEN 39
Urplen 40
P- ordet 40
Norges første plener 42
Frøbank 43
Første norske plengressfrø 43
Riktig blomstereng 44
Hurtigeng 44
Nyfødt eng 47
Feil eng 48
Mannen med ljåen 48
Plenrevolusjonen 49
Første norske gressklipper 50
Den globaliserte plen 51
Finn din plen 52
Antijanteplenloven 52
Fem plenklasser 53
Plen fra bunnen av 55
Hold jordstrukturen 55
Rak utlegging 56
Så! 56
Levende vev 57
Gressfrøblandinger 58
Grunnlaget 58
Standardblandinger 59
Ferdig gress 60
Vann 62
Hagens mat 63
NPK 63
Gjødselplan for dummies 64
Hva, når, hvor? 64
The end 65
Hagens egen mat 65
Den gamle mannen og plenen 67
Plendriften 69
Nok 69
Klippe, slå eller banke? 69
HMS 7 1
Motortype 72
Batteriframtiden 72
Science fiction-plen 72
Batterisau 73
SUV-klipper 74
Å samle eller ikke å samle 74
Hvor kort plensveis? 75
Racerklipper 75
Tråkk ikke på plenen! 76
Vertikalskjære 76
Problemplen 78
«Fugress» 80
Pionerene 82
FOTBALL 85
Kort trenerkarriere 86
Yrkesgress 87
Nye Wembley 89
Banekampen 90
Ekstremsport 90
Arenaen 91
Gå`ta banen 91
Gjødselløsningen 92
Tribunesyken 93
Superarenaene 93
Vintermagi på Lerkendal 94
Dra til Moss 94
Ullevålhengemyra 96
Halvkunstgress 97
Plastgressbanen 97
Helkunstgress 98
Plastgresshistorien 99
Angsten for framtiden 101
Fotball og lyn 101
GOLF 103
Golflandskapet 104
Kongen av gress 104
Oppbygging 106
Avrenning 106
Gjødsling 107
Ugresskontroll 107
Vertikalskjæring 107
Lufting 107
Klipping 107
Prisen 107
Blacklayer 107
Gressminke 108
Greenkeeperens makt 108
Farlig ball 109
BYRÅKRATISK GRESS 111
Kjempeutvalg 112
Hvem er hvem? 112
Svinglene 113
Kveinene 114
Rappene 115
Rai 116
Andre 116
Moseknuseren 116
Slemme gress 117
Raskt gress 118
Bambusoid 120
Overalt 122
Jetvekst 122
Selvdrap 122
Alt er bambus 125
Turgress 126
Hvorfor spiser bikkjer gress? 130
Kattegress 131
Gressrøyk 131
Gressetere 133
Musikalsk gress 133
Få tak på gresset 133
Sneglekamp med gress 138
Pr ydgress 139
Design med gress 139
Drift 140
Gode gress 142
Minnegress 150
Gresskunst 153
Gress og overtro 154
Beatlesgress 155
Gressordtak 157
Den veldig ufullstendige
gressordlisten 158
Kilder og takk 160
i 1946 utga aschehoug forlag På ski, en mastodont av en bok som over 3 43 sider lærer deg å arrangere alt fra ski-NM til å svinge en telemarkssving korrekt, konstruere en hoppbakke, sette en utforløype, reparere en skibinding eller smøre et par langrennsski. På gress er mer omfattende. Pugger du denne boka, ender du som gressmester med forhåpentlig mer gress på hjernen enn meg.
Lite i På gress er googlesk eller wikipediansk. Jeg har gravd dypt i gartnersjelen og langt ned i faglitteratur vi gressnerder samler i bokhyller, og blandet det hele med egenerfaring. Ikke alt gress jeg har prøvd, endte like godt. Alle bærer lærdom i seg.
Gress danner basis for menneskehetens eksistens og kultur. Vi skylder gresset æren for det aller meste av maten vår Religionene våre ble samlet og nedtegnet på skrøpelige papir av gress. Hvor ville idrettskulturen vår vært uten gress? Tenk deg fotball i en kålåker. Og rocken uten gress? Ville Woodstock blitt det samme uten? Eller Roskilde? Og hvor ville kjærlighetslivet vært uten gresset? Sommerferiene? Parklivet?
Jeg våger påstanden: Uten gress ville menneskeheten aldri nådd hit.
Vi er syv milliarder nå, og visstnok snart nærmere tolv. Kloden tåler neppe mer av oss og gresset nå Begrensningens kunst g jelder
Alt her er skrevet av en eneste grunn: Gresset er virkelig alltid mye grønnere på den andre siden av gjerdet. Denne boka lærer deg å klatre over.
På gress har fulgt meg i årevis, til hager i Italia, fotballbaner i London, golfbaner i Portugal, parker i USA, det ytterste Lofoten og nå her helt til slutt; på en stol med stivt, afrikansk gress i skyggen av palmene i botanisk hage i Dar es Salaam, Tanzania. Det tok sin tid. Og gresset gror.
Tor Smaaland januar 2013 f o r o r d
i n n l e dn i n g
faget gr ess
Jeg pleier litt uærbødig og fleipete å si at det finnes like mange gresseksperter som gressplener her til lands. Myter gror godt i dette glade amatørskapet. Enkelte er like hardnakkete som feilaktige. Andre er autodidakte genialiteter Derfor vokter jeg meg for kategoriske sannheter Alle har alltid noe å lære. Min første læremester i faget banket det inn: Den som hevder seg ferdig utlært, er bare ferdig og aldri utlært.
For oss gartnere er gress ett av mange byggematerialer. Akkurat som snekkere vet hva slags spiker, skruer, planker eller plater som passer best til sitt bruk, vet vi mye om hva slags gress som passer hvor, og ikke minst hvordan det skal vedlikeholdes. Jeg kan mye om hageplener, men det er først ved fotballgress, golfbanen og ikke minst parkplenene faget mitt og gresset virkelig blir satt på prøve. Mytene gror nesten like godt der også, og de er ikke mindre hardnakkete.
Den opprinnelige ideen bak denne boka var derfor å skrive en «mythbuster» om gresset. Den skulle bli en liten håndbok, tenkte jeg. Gressets lille grønne. Slik ble det ikke. På gress er mye mer enn bare en guide til bedre plen.
Ingen gressbok kan dekke alt Denne dekker det meste
min plen
Min første egne hage var «barnehage» med knøtteplen nok til småbarnas puslerier, minikrokket og to slumrestoler. Vinterstid det første året slapp vi hundevalpen ut på snødekket plen. På våren var plenen tisset guldød.
Jeg freste, rullet nytt, klippet og pleide etter alle gartnerkunstens regler, men ble aldri fornøyd. Ingenting annet i hagen stjal mer tid. Medregnet alt nærmet kvadratmeterprisen seg badegulvnivå.
Barna vokste ut av det redet. Vi voksne flyttet også til større hage. Jeg bygger voksenhage her nå. Den klarer seg veldig godt hjemme alene. Jeg liker latskap og bygger hager deretter. Jeg bruker tid til alt annet i hagen: slumre stille i hengekøya med litt vin, lukte på noe godt, forbauses over noe uventet, klippe inn en fersk rose til vasen på stua, lytte til fuglemorgenkonserten, småsnekre litt, dyrke litt mat og kanskje kjæreste enda litt til?
Hagen koser med oss. Derfor blir vi aldri ferdige med den.
Som du skjønner, er det dårlig stelt med plen hjemme hos meg nå. Plen tilhører faget mitt. Jeg kjenner det som et krevende stykke gartnerhåndverk og har dilla på det også. Derfor vokser det selvfølgelig litt gress i hagen min. Mye ville du kanskje kalle ugress. Jeg kommer til det snart.
h va e r gr e s s?
Gress gror i alle former og fasonger. Noen få arter gress egner seg til plen, mens tusener av andre gressarter danner skog og sletter og åkrer, og rammer inn tjern og sjø. Alle er i slekt med hverandre. Alle har ulike personligheter.
Du møter altså hvite og rosa, blå og gule, røde, brune, svarte, stripete og flekkete og selvfølgelig – bare grønne gress. Blant dem finnes hyperaktive bustehuer og treige slabbedasker, sjenerte skyggegress, solbadere, bløte våtvadere, knusktørre stivpinner og ganske vanlig, byråkratisk kommunegress. Det g jelder altså å g jøre seg kjent med gressfamilien før du begir deg ut på plenen.