Innhold
Forord
Se for deg at du måtte ha egne betalingskort for hvert land du reiste til, eller at komfyren du kjøpte i Trondheim ikke passet inn i kjøkkeninnredningen i den nye leiligheten i Oslo. Men det trenger du ikke. Du kan bruke kortet ditt hvor som helst i verden, i terminalen til hvilken som helst bank, takket være internasjonal standardisering. Og du kan ta med deg komfyren på flyttelasset til hovedstaden.
Standarder finnes overalt rundt deg uten at du tenker på det, eller trenger å tenke på det. Vi tenker på det for deg, hver dag. I prinsippet kan alt standardiseres. Når vi skal lage en standard, samler vi eksperter fra samfunns- og næringsliv. De setter seg sammen og kommer fram til innholdet i standarden.
Men skal alt standardiseres? Vi begynte med de standardene som var viktigst for å gjøre samfunnet tryggere og hverdagen enklere. Det er interessant at forfatterne av denne boka har valgt å begynne i den andre enden. Det er mulig vi lager standarder basert på eksemplene i boka, men det blir i så fall først når vi er ferdige med alt annet.
God lesning!
Jacob Mehus adm. direktør
Standard Norge
PS: Vi fraskriver oss ethvert ansvar for innholdet i denne boka.
nor 21000
hvor mange biter I en rubbel?
Hvor mye er en rubbel, og hvor mye er en bit? Og dersom noe går i tusen biter – er det verre enn om det går i stykker?
Bit
Noe som er brutt, brukket, revet, skåret eller bitt av noe annet, og som er lite nok til å holde i lukket hånd. Et viktig unntak er dersom du fjerner noe ved et naturlig festepunkt (a).
Dersom du eksempelvis river en fjær av en fugl, er det fortsatt bare en fjær. Dersom du river noe av fjæren (b), går det over til å bli en bit av en fjær.
Rubbel
En samling av fem eller flere biter kalles rubbel. Rubbel og bit er da minst seks biter, men siden rubbel kan være en uendelig mengde biter, er rubbel og bit opp til uendelig mange pluss én til. Det er med andre ord en litt kronglete måte å si «alt» på.
Stykke
1: Bit
2: Fjær
Fig. 3: Bit av fjær
4: Rubbel
Dersom delen er for stor til at man kan holde den i en lukket hånd, er den et stykke. Små kakestykker kan holdes i en lukket hånd, men ikke uten å bli ødelagt. Derfor er de, vel, stykker.
Fig. 5: Bit
Fig. 6: Stykke
Fig.
Fig.
Fig.
Grann
Grann er en samlebetegnelse for veldig små biter. De kjennetegnes ved at du kan blåse dem ut av hånden din (fig. 7). Det finnes tre typer grann: flis, flik og smule. En flis har vært del av en hard ting, en flik har vært del av en myk ting, og en smule har vært del av et bakverk.
7
Smitt
Veldig liten andel av noe flytende som er så vidt nok til å smøres utover en brødskive. (En smitt av noe gir ikke påleggspoeng, jf «Smørbrød vs. brødskive med pålegg» s. 106.)
Rusk
En bit som oppstår på naturlig måte. Man kan dedusere seg fram til hvor den kommer fra. Men man kan aldri observere at rusk dannes.
Rubb
En større ansamling rusk.
Stubb
En samlebetegnelse for alle former for stubber, uansett størrelse. Stubber er det som er igjen etter at du har kuttet vekk mesteparten av noe som har røtter. Fra en stor trestubbe og ned til en liten skjeggstubb.
Fig.
Ørlite grann
hvor mange katter kan man ha?
Hvor mange katter kan man ha før man begynner å bli den litt halvgale personen med for mange katter? Svaret er to.
Mer presist: Alle hus kan inneholde opptil to voksne katter uten at det er rart. Bor det flere enn to mennesker i husstanden, kan man unnskylde en ekstra katt for annenhver beboer utover disse to. Dersom man har gårdsbygg, kan man ha én ekstra katt.1
Skyr du derimot vanlig tekst og foretrekker å få ting forklart gjennom uforståelige formler:
Fig. 1: Formel for hvor mange katter man kan ha før man blir den personen.
Vil du være sikker, begrens deg til to (fig. 2). Tre er uansett veldig mye katt. Det finnes en teoretisk maksgrense ved veldig mange hustandsmedlemmer, men i det tilfellet er nok antallet som bor i huset et større problem enn antallet katter de har.
2
3
1) Selv om gårdsbygget ikke er i bruk, kvalifiserer man fortsatt til å ha en gårdskatt.
Fig.
Fig.
hva er eI hytte?
Hva hadde Norge vært uten hytter? Det hadde i hvert fall vært et land med flere folk på jobb fredag ettermiddag. Men hvordan kan du vite om det du oppholder deg i, er ei hytte eller bare et ynkelig, kontinentalt feriehus? Den norske hytta har flere fellestrekk:
• Avstand
Hytta skal være langt borte, minimum 30 minutter med bil.1 Hvis den krever en fire timers biltur, deretter vandring steder uten vei, så er det ei skikkelig hytte. Dette gjelder ikke om hytta ligger utenfor Norge eller Sverige. Syden har ikke hytter.
• Utrustning
Hytta skal ikke være finere utrustet enn hjemmet ditt (se «Hvor er hjemme?» s. 20). Et tydelig tegn på norsk hytte er at det finnes klær og gjenstander på hytta som du ikke har plass til hjemme, men som du ikke har hjerte til å kaste.
• Vedlikehold
Ei hytte er noe du eier, men som også eier deg.
Om du har ei hytte, er det alltid noe som må repareres, fikses eller forbedres. Det er en god hytteindikasjon at du gjør mer arbeid i hytteferien enn på enkelte arbeidsdager.
• Skyldfølelse
Hytta eksisterer til dels for at du skal føle skyld for hver eneste helg og ferie du ikke bruker den. Den er tross alt ganske dyr, og du er jo tross alt litt mindre nordmann om du ikke er på hytta.
1) Uten kø. Hvor mange ekstra timer kø du må påberegne, kommer an på hvor i landet du har bosatt deg, og hvor tidlig du drar fra jobb på fredag.
Urhytta
Alle hytters stamfar. Tidligere bruksbygg, gapahuker eller setre. Disse er bygd for å gjøre arbeid, ikke for fritidsbruk. Folk som bygde disse, kjente ikke til ordet «fritidsbruk».
Skikkelige hytter
Skikkelige hytter er bygd av treverk, og har ikke innlagt strøm eller vann. Avtredet skal være en utedo, helst bygd for noen slektsledd siden.
Skikkelige hytter befinner seg på et fjell langt borte fra alle andre hytter, men sjø eller fjord er også godkjent. De forekommer aldri i hyttefelt. Skikkelige hytter trenger ikke å være bygd for lenge siden, men er bygd som om de var det.
De som eier skikkelige hytter, har lov til å erklære at alle andre typer hytter ikke er hytter. Et tegn på at du befinner deg i ei skikkelig hytte, er at du er bekymret over mobildekningen, og at du bruker en del tid på å fantasere om hvor mye mer behagelig det ville vært om du hadde hatt strøm og vann.
Den nye hytta
Den nye hytta eksisterer gjerne i hyttefelt. Har strøm og vann, men er fortsatt lagd i noenlunde gammeldags stil og er bygd i treverk. Fordelen er at den er praktisk, man kan kjøre dit, og den er sannsynligvis bygd av faglærte. Den store svakheten er at de som har skikkelige hytter ser ned på deg. Du kan imidlertid se ned på folk som har egentlig et feriehus.
Egentlig et feriehus
Egentlig et feriehus er litt som den nye hytta, men kan være bygd av andre materialer enn tre. Den kan til og med være tapetsert innvendig. Egentlig et feriehus har TV, og gjerne også internett, som ikke er en sånn mobil router man må ha med seg. Ellers har den praktisk talt alle fasiliteter som man har i et hus. Den befinner seg imidlertid langt borte, og blir derfor fortsatt beskrevet som en hytte, eller i det minste som «på landet» eller som et «landsted». Den koster også veldig mye penger.
Rikinghytta
Rikinghytta er en variant av egentlig et feriehus. Den er bygd av tre og andre tradisjonelle materialer, men er langt større enn vanlige boliger. Man ville beskrevet den som en villa om den hadde ligget nærmere sivilisasjonen.
Ei rikinghytte er utstyrt med bedre fasiliteter enn de fleste hus og har bare to ulemper:
• Alle de ovennevnte vil beskrive den som ikke-hytte.
• Den koster komplett tullete mengder penger.2
Særskilt hyttestatus
Dersom ei hytte opprinnelig har vært et naust for fiske, koie for tømmerhuggere eller en seter for gjetere, er det ei hytte som gir særskilt høy hyttestatus.
PS: Campingvogner er ikke hytter.
2) Et kjennetegn på at du befinner deg i ei rikinghytte, er at innredningen fortsatt er preget av ting fra eiernes hjem som de ikke hadde hjerte til å kaste, men disse er veldig mye finere enn ting vanlige folk har i hjemmet sitt
hva er kunst?
Er det kunst, eller er det bare noe man har glemt igjen på gulvet?1
Hovedregelen er at dersom staten gir deg kunstnerstipend, er alt du gjør kunst. Ut over dette finnes det tre typer kunst.
Høyverdig kunst
Ting de viktigste synserne mener at er kunst. Viktige synsere er kunstnere, gallerieiere og folk som skriver for de rette publikasjonene. Staten er den viktigste synseren, da den kan oppgradere alt du foretar deg til kunst, jf hovedregelen.
Lavverdig kunst
Ting noen andre enn synsere faktisk liker å se eller høre på.
Kjøleskapkunst
Ting dine barn, barnebarn, nevøer eller nieser har lagd til deg. Disse trenger man ikke å like. Men de er viktige å anerkjenne for ikke å ødelegge barnets mulighet til å få et kunstnerstipend i framtida.
Dersom du eier kunst, og lurer på om den er høyverdig eller lavverdig, kan du undersøke om noen er interessert i å ha den i stua. Om ja, er den sannsynligvis lavverdig.
1) For dere pedanter der ute, kan det også potensielt være kunst som noen har glemt igjen på gulvet. Fig. 1: Kanskje kunst
