Norges historie

|1

Norges historie.indd 1

29.09.2026 08:18

2|

Norges historie.indd 2

kolumnetittel

29.09.2026 08:18

TERJE

TVEDT

NORGES

HISTORIE

MED VERDEN SOM SPEIL

Norges historie.indd 3

29.09.2026 08:18

© 2026 J.M. Stenersens Forlag as Omslagsdesign og boklayout: Terese Moe Leiner Kart: Anders Kvernberg Omslagsillustrasjoner: Skigåer – Foto: Kristian Hilsen / Nasjonalbiblioteket | Isbre – Foto: LouieLea / Shutterstock / NTB | Magnus Lagabøte – Foto: Tove Breistein | Mardalsfossen – Foto: Daniel Skeye | Bunad – Foto: Norsk institutt for bunad og folkedrakt | Båt – Foto: Peter Wessel Zapffe / Nasjonalbiblioteket | Kart: Claes Jansz Vooght (kartograf), Johannes van Keulen (gravør), Nederland, Amsterdam, 1690 – Foto: Nasjonalbiblioteket Ombrekking: Dag Brekke | akzidenz as Papir: Holmen Book Cream 70 g 2.0 b Boka er satt med Lexicon 10,2/14,4 pt. Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia ISBN: 978-82-7201-881-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

J.M. Stenersens Forlag as Akersgata 45 0158 Oslo www.kagge.no

Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som innmating eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

4 | kolumnetittel

Norges historie.indd 4

29.09.2026 08:18

Til mine barnebarn Tilde, Ada og Hugo

Norges historie.indd 5

29.09.2026 08:18

Innhold

DEL I:

Om å skrive Norges historie DE STOR E SPØRSMÅLENE 12 Med verden som speil 18 • Dialogen med naturen 20 • Ideers makt og maktens ideer 23 • Lange linjer og radikale brudd 24 • Norgeshistorie i ett bind 27

DEL I I:

Tilpasninger, sosiale systemer og en natur i endring DE FØRSTE I NNBYGGER NE 33

Hvor kom innvandrerne fra? 36 • Annerledeslandet tar form 43 • Bofaste fangst- og jaktsamfunn 45 • Bein og steinalder 53

DA JOR DBRUKET OPPSTO 57 Jordbrukets ekspansjon i Europa 58 • Uutviklet eller motpol 60 GEOGRAFI ENS MAKT OG MAKTENS GEOGRAFI 67 Jern og statsmakt 70 • Myrmalm og maktens spredning 73 • Kontroll over sundet 75 • Gården som sentrum 76 • Rettens natur 81 • Statsløshet, teori og natur 86

DEL I I I:

«Konger på vannet»: Fra vikingtid til Norgesveldet GUDS STRAFFEDOM 93 Vikingtiden – når, hva og hvor? 96 • Konger på vannet 104 • Å dra i viking 109 VAR VI KI NGSAM FUNNET EN SLAVEØKONOM I? 114

Vikingen har levd mange ganger 114 • Slaveøkonomi og geografi 121

Norges historie.indd 6

29.09.2026 08:18

ET LAND UTEN ET SENTRUM 131 En avmektig religion 139 EN M EKTIG R ELIGION, KONGEKR IGENES TI D OG R I KSSAM LI NG 149 Kristendommen innføres 151 • Olav den helliges seier som død 155 KONGEKR IGENES TI D 162

Rikssamlingen 169 • Vannalderens begynnelse 176

DET STØRSTE R I KET I EUROPA 182 Diaspora, landnåm og kirkeprovins 184 • Et havbårent imperium 187 • Naturens makt og statens kollaps 193

DEL IV:

Fra kolonist til koloni – den lange tiden under Danmark FRA TVI LLI NGKONGEDØM M E TI L DANSK PROVI NS 203 Et ikke-føydalt samfunn i føydalismens tid 206 «UNDER DANMAR KS KRONE TI L EVIG TI D» 211 Norge som koloni 215 • Danmarks «nordområdepolitikk» 223 • Overtro, disiplinering og trolldom 228 • På verdenstoppen i brenning av trollfolk 231 EUROPEISK JAKT PÅ NATUR R ESSURSENE 235

Hansaen, danskekongen og de nakne på Røst 237 • Sangen gjennom skogene 240 • Hamringen i fjellet 246 • Epokens ene motor 251

DEN LYKKELIGE KOLONI EN? 259 Tid for myter: slavehandlerstaten 271

DEL V:

Det nasjonale gjennombruddet i en halvuavhengig stat STRAFF, BELØNNI NG OG KASTEBALL 297 Danskeprinsens taktikk 299 • Friheten som lønn eller gave? 303 • En halvsuveren stat? 310

Norges historie.indd 7

29.09.2026 08:18

NASJONSBYGGI NG OG TENKEMÅTER 315 En oppfunnet nasjon? 320 • Samespørsmålet i nasjonsbyggingens tidsalder 329 • Kautokeino-opprørets myter 334 • Kolonialisme og nasjonsbygging? 337 GRUNNLOVEN – MYTE OG R EALITET 341 Folkebevegelser og det sivile samfunn 350 EN DEMOKRATISK KAPITALISM E 356

Trelastnæringen 363 • Storhandel med is 368 • Takk Gud for silda 371 • Skipsfarten 374 • Den uavhengige bondestanden 377 • De første fabrikkene 382 • Embetsmannsstaten: post, fyr og tog 387

SELVSTENDIGH ET OG UNION 394

Skipsfarten i sentrum 395 • Monarkiet innført bakveien? 400 • Selvstendigheten og arvesølvet 401

DEL VI:

Det sosiale gjennombruddet, krig, revolusjon og arbeidere får makten EN LANG I NDUSTR I ELL R EVOLUSJON 411

Globale utviklingsteorier og norsk virkelighet 414 • Mellom teori og virkelighet: det norske avviket 417 • Historiens strøm 421 • Norge, Nilen og frihetens gave 424

DEN HYDROELEKTR ISKE STATENS FØDSEL 427 Konsesjonslovene og statsbygging 430 • Entreprenørene 440 • Elektrisitetens sosiale rolle 443 TI LLITSSAM FUNNET? 445

Arbeidernes frykt for reaksjon 450 • Elitens frykt for revolusjon 455 • Forliket 460 • Inkludering og ekskludering 466

TIÅR ENE DA NORGE BLE STORT 472 Hva er Norge? 473 • Økologisk imperialisme 480 UNDER TYSK OKKUPASJON 484

Nøytralitet og feller 485 • «Historisk misjon» i det tyske riket 493 • Fred og minnehåndtering 500

Norges historie.indd 8

29.09.2026 08:18

ALLIANSE M ED VER DENSH ISTOR I ENS M EKTIGSTE LAND 504 Marshallhjelp og militærallianse 504 • Øyne og ører i nord 512 FULL KRAFT FR EMOVER 516 Kald krig og varmt samarbeid 522 EN SOSIAL R EVOLUSJON 526 Svik eller seier? 530

DEL VI I:

Det internasjonale gjennombruddet, minoritetenes kamp, folkevandringstiden og Norge på topp ENERGIALDER ENS STAT 539

Staten som eier og regulator 544 • Energialderens epoke 549 • Kampen om eierskap 553

ET R ENTENISTLAND 555 Strategi og flaks 557 • Statskapitalisme på norsk 563 DA ELVENE BLE EN VAR E 573

En ny tenkemåte 574 • Kraftmarkedets foregangsland 577 • Europas oppstrømsland 578

DATASENTER LANDET? 584

Den nye kampen om vannet 587 • Digitalisering på historiens kraftlinjer 591 • Global industri og lokale ressurser 593 • Staten og tech-gigantene 595

OPPDR ETTSLANDET 598

Akvakultur – ikke havbruk 599 • Fra distriktsnæring til laksemilliardærer 601 • Suksessens pris 603

EN M ER AUTOR ITÆR STAT? 608

Pandemiplaner versus nedstengning 609 • Lovforslag og tenkemåter 613 • Tillitens to sider 616

EN M ER LI BERAL STAT? 623 Fra forbud til folkefest 630

Norges historie.indd 9

29.09.2026 08:18

DA SAM ENE BLE UR FOLK 634

En global urfolksbevegelse 638 • Kampen om Altaelva og samisk gjennomslag 640 • Ny definisjon av urfolk 642 • Et uavklart paradoks 645

DA STATEN DRO UT I VER DEN OG VER DEN KOM TI L NORGE 647 Fra amerikansk geopolitikk til norsk altruisme 648 • Det nasjonale godhetsregimet 650 • Den humanitære stormakten 652 • Fra fredsmekler til krigsdeltaker 655 • En epoke er over 657 • Folkevandringstiden 659 • To hovedveier 662 • Et nytt religiøst landskap 664 • Strukturell rasisme eller liberalisme med illiberale trekk 669

DEL VI I I:

Hvorfor Norge? H ISTOR ISK I NNDELI NG OG FORSTÅELSE 674 Gamle tider for fall 679 • Fire lange formende perioder 681 • Geografisk flaks, tidens tilfeldighet og Norges økonomi 683 • Internasjonalisering og demokratiets nye geografi 687 • Hvorfor ble Norge så demokratisk? 692 • Naturens demokratiske karakter 697 • Den lange historien og tidsåndens kortsynthet 700 TAKK 702 NOTER 705 LITTERATUR 803

Norges historie.indd 10

29.09.2026 08:18

Del I: Om å skrive Om å skrive Norges historie Norges historie

Å studere et lands historie fra nye perspektiver er som å tegne et nytt kart over et landskap man trodde man kjente.

| 11

Norges historie.indd 11

29.09.2026 08:18

✯ D E STO R E S PØ R S MÅLE N E Historien om Norge er ikke en ferdig fortelling som bare kan overtas.1 Som alle lands historie er den et stadig nytt utgangspunkt for spørsmål, undersøkelser, kritikk og fortolkninger. Det er med dette som styrende idé jeg har arbeidet med denne boken. I en tid preget av raske endringer og en utbredt følelse av at fremtiden ikke bare er usikker, men grunnleggende ukjent, er historisk bevissthet ikke en luksus, men en nødvendighet. Jeg søker verken å romantisere eller å «ta et oppgjør» med fortiden. Målet er å forstå dens kompleksitet og slik kunne gi en forklaring på hvordan Norge kunne bli det landet det nå er. En slik fremstilling må samtidig være tydelig på at historien ikke forteller seg selv. Den formes av spørsmålene som stilles, av perspektivene som velges, av periodiseringene som brukes, og av hva som løftes frem eller tones ned. Å synliggjøre slike valg er ikke et tillegg til historisk fremstilling; det er kjernen i den, for det er en forutsetning for at leseren kan følge resonnementene, vurdere dem kritisk og eventuelt bruke dem videre. Behovet for slik tydelighet er særlig stort i dag. Digitale plattformer har gjort det mulig for langt flere stemmer å delta i samtalen om fortiden. Det er i seg selv en demokratisk gevinst, men det gjør også tolkningslandskapet mer mangfoldig og uoversiktlig. Forskeren får dermed et særlig ansvar: å gjøre valg av begreper, perspektiver, fokus og avgrensninger tydelig og synlig. Det gir leseren mulighet til å skille mellom godt begrunnede analyser og moraliserende fortellinger og til å vurdere om forskningen er redusert til politikkens fortsettelse med andre midler. Jeg har ønsket å skrive en samlet, problemdreven 12 | del i: om å skrive norges historie

Norges historie.indd 12

29.09.2026 08:18

og åpnende fortolkning av Norges lange historie – en fremstilling der Norge ikke bare forstås innenfor en nordisk eller europeisk ramme, men i lys av verdenshistoriens mangfold. Jeg vil også legge frem en fortolkning av den, der naturen ikke reduseres til en scene historien utspiller seg på, og der skiftende og dominerende verdensbilder og tenkemåter behandles som fenomener med ofte skjult, men stor makt. Å forfatte en slik bok har vist seg svært vanskelig, og til og med mye vanskeligere enn jeg trodde på forhånd. Derfor har den også en lang forhistorie. «Hvordan har Norge blitt så rikt og utviklet?» Da jeg for omtrent 40 år siden reiste rundt som FN-ekspert i et av verdens fattigste områder, ikke langt fra ekvator og nær hjertet av Afrika, og fortalte hvor jeg kom fra, ble jeg stadig stilt dette spørsmålet. Nesten uansett hvem jeg traff, spurte folk før eller siden: Hvorfor ble landet mitt så velstående at det kunne sende penger og folk for å utvikle Sudan? Vi snakket ofte om dette, vi som på ulike måter arbeidet med å fremme utvikling i Sør-Sudan – en region som nesten på alle felt var Norges rake motsetning. Jeg var ansatt av FNs høykommissær for flyktninger og var ansvarlig for sosiale tjenester og utviklingsinitiativ for titusener av voksne og barn som hadde flyktet fra borgerkrig i Uganda og søkt tilflukt i leirer her ved Øvre Nilen i SørSudan. Nordmennene jeg samarbeidet med, var ansatt i Kirkens Nødhjelp (KN), for organisasjonen var blitt valgt til å gjennomføre FNs planer. KN hadde i over ti år i samme område som leirene ble anlagt, drevet Bistands-Norges største landsbygdutviklingsprosjekt – da ansett som et flaggskip i norsk bistand. Første gang jeg fikk høre at området KN arbeidet i ble kalt «Little Norway», gjorde det et uutslettelig inntrykk. Men da jeg etter hvert så hvordan KN dominerte området, ga det mening. Samtidig ble jeg slått av den selvsikkerheten som nordmennene utstrålte der de kjørte rundt i hvite firehjulsdrevne Toyota Landcruisere gjennom et landskap der det nesten ikke fantes andre biler på veiene. Om de hadde arbeidet de store spørsmålene | 13

Norges historie.indd 13

29.09.2026 08:18

som trykkeriarbeidere, lærere, byråkrater eller sykepleiere hjemme i Norge, spilte ingen rolle her – med den største selvfølgelighet forklarte de sørsudanerne, hverandre og andre som ville høre på, hva som måtte til for at området skulle utvikles. De var utsendt av den norske kirkens nødhjelps­organisasjon, ikke for å forkynne det kristne budskap, men for å predike utviklingens sekulære evangelium. Etter hvert gikk det opp for meg at lokalbefolkningen så på meg på samme måte; som en bærer av ideen og kunnskapen om utviklingens nøkkel. Men KN-folkene og jeg måtte etter hvert innrømme overfor oss selv, der vi satt og tenkte høyt over våre erfaringer under den brennende tropesolen i «Little Norway», at vi – til tross for at vi ble oppfattet som «eksperter», og til tider også selv mente vi var det – ikke hadde noen egentlig forklaring på Norges vei mot rikdom og demokrati. Etter hvert ble det tydelig; ingen av oss visste hva vi skulle svare på spørsmålet. I stedet tydde vi til de vanlige sjablongene – vi viste til likhetsidealer, til en tillitskultur, og ikke minst trakk vi frem anekdoten om kong Olav som under oljekrisen i 1970-årene kjøpte sin egen billett og tok trikken for å ta en skitur i skogen sammen med «vanlige folk». Jeg følte mer og mer at jeg befant meg i en permanent pinlig situasjon. Jeg var «utviklingsekspert» i et av de minst moderniserte områdene i verden, men ante ikke hva jeg skulle svare på det mest betimelige og grunnleggende av alle spørsmål: Hvordan ble Norge landet det ble? Erkjennelsen av denne kunnskapsmangelen ble ekstra uutholde­ lig av at jeg visste vi ikke var alene. Det offisielle Norge, som med statens og det politiske lederskapets støtte sendte ut forandrings­ agenter til store deler av verden for å gi råd og hjelp til andre lands utvikling, forsto heller ikke sin egen historie. Jeg hadde lest boken hvor Utenriksdepartementet så å si offisielt bestemte at Norge på 1800-tallet var et utviklingsland, og følgelig skulle betegnes som det. Departementet hadde skrevet i forordet til boken det finansierte med den tidstypiske tittelen Growth and Development: The Norwegian Experience 1830–1980: «Det er åpenbart mange forskjeller mellom situasjonen utviklingsland står overfor i dag og det utviklingslandet 14 | del i: om å skrive norges historie

Norges historie.indd 14

29.09.2026 08:18

som Norge var i forrige århundre, sto overfor. Likevel er mange av problemene som Norge måtte overvinne i utviklingsprosessen, tydelig like [min kursiv] dem som dagens utviklingsland strever med.»2 Men utviklingslandet jeg arbeidet i, demonstrerte hver dag hvor unyttig Utenriksdepartementets betegnelse på norsk 1800-tall var, for det SørSudan som omga meg og det Norge som fantes på 1800-tallet, hadde ingen like utviklingsproblemer felles. Jeg kunne ikke unngå å tenke på det offisielle synet på Norge som utviklingsland hver gang jeg kjørte bil fra regionhovedstaden Juba til Hilieu, KNs hovedkvarter, 119 kilometer mot sørøst. På den korte turen kjørte jeg gjennom territoriet til fire ulike folkegrupper som ikke forsto hverandres språk og hvor en sjelden sykkel fortsatt var det mest effektive fremkomstmiddelet. I Sudan var det offisielt mange hundre etniske grupper som snakket forskjellige språk, og landet hadde blitt preget av stadige brutale kriger og dype interne konflikter mellom folkegrupper. Norges 1800-tall var på sin side, selv i kolonialismens og nasjonalismens århundre, historien til et usedvanlig fredelig og etnisk homogent land. Enn videre: Der Norge hadde verdens rikeste og mest utviklede land som naboer i Nordvest-Europa, var Sør-Sudan, uansett hvilken retning jeg hadde kjørt i, omgitt av land som var omtrent like fattige som dem selv. Der Norge hadde verdens nest lengste kyst, var Juba nesten 200 mil fra nærmeste hav. Og mens noen av Norges viktigste eksportvarer på 1800-tallet var trelast, fisk og – på slutten av århundret – frosset vann i blokker av is, var en av Sør-Sudans viktigste eksportvarer på 1800-tallet slaver tatt til fange og sendt til Egypt og Det osmanske riket. Jeg hadde allerede innsett og erfart at bistandsepokens utviklings­ språk og verdensbilder gjorde utviklingslandenes historie i bunn og grunn uforståelig og irrelevant. Men ved å definere Norge på 1800-tallet som et utviklingsland og plassere det inn i et utviklingsskjema der alle land ble oppfattet å være på den samme utviklingsstigen, bare på forskjellige trinn, gjorde Utenriksdepartementets analyse det også umulig å forstå Norge. Det var da, mens jeg gikk mellom noen enkle de store spørsmålene | 15

Norges historie.indd 15

29.09.2026 08:18

jordhytter på østbredden av Nilen i Sør-Sudan, at jeg første gang kom på ideen om at jeg en gang ville skrive en bok om Norges historie. Jeg ville skrive den for å kunne svare på det spørsmålet folk stilte meg og som jeg derfor også stadig oftere stilte meg selv. Og én ting var jeg i så fall sikker på: Boken måtte for enhver pris unngå den ahistoriske illusjonen som var skapt av etterkrigstidens og bistandsepokens dominerende utviklings- og historieteorier – at Norge hadde en fortid som «utviklingsland». Jeg dro hjem, sluttet som bistandsarbeider og ble forsker, oppslukt av mine hovedinteresser: å studere britisk og europeisk kolonialisme med konsentrasjon om særlig Øst-Afrikas, Egypts, Sudans og Ugandas historie, hvordan geografiske strukturer påvirket utviklingsveier samt det internasjonale bistandssystemet. Etter hvert underviste jeg også om de store utviklingsteoriene som fullstendig dominerte den internasjonale debatten og forskningen om utviklingens forutsetninger; som moderniseringsteorien og avhengighetsteorien. Da jeg foreleste om innebygde historieforståelser i disse teoriene, hadde jeg planer om å gjøre forelesningene mer relevante ved å trekke inn norske erfaringer. Jeg støtte imidlertid på samme problem som i Sør-Sudan: Det fantes ingen undersøkelser som prøvde å trekke de virkelig lange utviklingslinjene i Norges historie fra de eldste tider til i dag, og som søkte å besvare dette spørsmålet, og langt mindre noen som samtidig forholdt seg aktivt og kritisk til herskende globalhistoriske teorier om hvordan verden utviklet seg. Etter hvert innså jeg at den norgeshistorien jeg selv ønsket å lese – en bok som kombinerte dristige globalhistoriske sammenligninger mellom Norge og andre lands utviklingshistorier med et søkelys på hva natur– samfunn-forholdet har å si for samfunns utviklingsmuligheter og var opptatt av tenkemåter og idéhistoriske tradisjoners makt – måtte jeg skrive selv. Men på grunn av andre forskningsprosjekter jeg arbeidet med, ble idéutkastene puttet i en skuff merket «senere». I begynnelsen av 2020-årene kontaktet Nasjonalbiblioteket og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre meg og spurte om jeg kunne 16 | del i: om å skrive norges historie

Norges historie.indd 16

29.09.2026 08:18

tenke meg å arbeide med Norges historie, sitte på Nasjonalbiblioteket og gjøre det, benytte meg av deres samlinger, holde en foredragsserie om temaet der og skrive en bok. Jeg takket ja. Spørsmålet som sørsudanerne stilte meg tiår tidligere, hadde jo aldri vært mer aktuelt og verdenshistorisk relevant. For 40 år siden var Norge tilsynelatende uinteressant i globalhistorisk sammenheng, men i 2020-årene var det ikke lenger tilfellet: Da hadde Norge tolv år på rad ligget øverst på FNs indeks over verdens beste land å leve i (Human Development Index), og da jeg begynte på dette arbeidet, toppet Norge listen til Economist Intelligence Unit over verdens mest demokratiske land.3 Jeg innså at jeg påtok meg en svært spesiell fortolkningsoppgave – å prøve å forklare historien bak det omverdenen slik beskriver som Norges sensasjonelle vei fra å være en relativt fattig europeisk utkant til å bli et av de mest velstående, demokratiske og frie land i verden. For uansett hvor metodisk tvilsomme slike rangeringer er, illustrerer de hvordan innflytelsesrike miljøer internasjonalt oppfattet og oppfatter Norge i vår samtid. Å sammenfatte Norges historie nå vil derfor ha betydning både for hvordan vi forstår landets på mange måter eventyrlige utvikling, hvordan vi vurderer globale teorier om årsaker og forutsetninger for utvikling og, i den grad Norges fortid kaster nytt lys over verdenshistoriske prosesser, hvordan vi analyserer flere sentrale globalhistoriske fenomener. Én ting er i hvert fall sikkert, har jeg fortalt meg selv mens jeg har kjempet med fortolkninger og disposisjoner i denne boken: Jeg skriver den på et svært spennende tidspunkt i historien – et Norge i radikal endring på felt etter felt samtidig som landets geopolitiske betydning vokser, og der både kunnskapsløsheten om fortiden og den offentlige uenigheten om hvor landet er på vei, ser ut til å øke. Vi lever også i en tid der troen på de store globale utviklingsfortellingene er i oppløsning, og hvor forestillingen om at alle land beveger seg langs den samme veien mot modernitet, demokrati eller velstand, har mistet sin overbevisningskraft. Nettopp i en slik situasjon blir studiet av de enkelte lands utviklingshistorier viktig, for i fraværet av de store spørsmålene | 17

Norges historie.indd 17

29.09.2026 08:18

de store teoriene blir den konkrete historien veien til forståelse av både utvikling og verdens mangfold.

Med verden som speil Enhver beskrivelse hviler på sammenligning. Mørke forstås i forhold til lys, varme i forhold til kulde, og et lands historie trer tydeligere frem når den ses i forhold til andre lands utviklingsveier. Hva som fremstår som interessant, særegent eller overraskende ved Norges historie, avhenger derfor av hvilke land, tidsperioder og samfunnsformer den sammenlignes med. Det gjelder selvsagt med naboland, som Sverige, Danmark eller Finland, og med europeiske land som Storbritannia, Tyskland eller Spania. For det er slik: Den som bare kjenner ett land, kjenner ingen land. Men derfor har det også hatt en avgjørende betydning for forskning om Norges historie at i den grad komparativ historie er blitt bedrevet i det hele tatt, så har det stort sett bare vært et knippe med naboland historien vår er blitt sammenlignet med. I 1989 holdt jeg et foredrag på Det norske historikermøtet i Trondheim og skrev en artikkel i Historisk Tidsskrift (HT) året etter som konkluderte, ved å vise til filmregissør Steven Spielbergs ikoniske utenomjordiske vesen, E.T., sitt besøk på jorden: «Om en E.T. ble gitt artiklene i HT som eneste lesestoff, kunne han få det inntrykket at Norge (og noen andre europeiske land) er alene på Tellus.»4 Jeg viste til at forskningen uten noen faglige begrunnelser, men som en konsekvens av vaner og en dominerende eurosentrisme, hadde trukket grensen for sammenligninger med Skandinavia og til dels Nord-Europa. Følgene ble at fagtradisjonene hadde oversett eller ikke problematisert helt avgjørende sider og trekk ved Norges utvikling. Jeg argumenterte for nytten av å plassere lyskastere også i ikke-europeiske land, fordi det da blir mulig å lyse opp forhold i Norges fortid som de normaliserte ståstedene og perspektivene ikke kunne oppdage 18 | del i: om å skrive norges historie

Norges historie.indd 18

29.09.2026 08:18

eller fange inn. Synspunktet var like enkelt som det var radikalt: Hvis Sverige hadde vært Sør-Korea, Island hadde vært Kina og Svalbard befolket av aztekere eller zuluer, ville fortellingen om Norges historie vært radikalt forskjellig; den ville ha lagt vekt på andre tema, utviklet andre begreper, og siden oppfatninger om hva som var «normalt» med hensyn til utvikling og endring ville bli grunnleggende forandret, måtte også periodiseringer av historien og teorier om årsaksforhold ha blitt formulert på nytt. Slike sammenligninger ville også ha den store styrken at Norges historie lettere vil kunne skrives inn i verdens historie, og som en «ubenyttet» nasjonalstatlig historie vil den kunne berike globalhistoriske teorier om samfunnsmessig utvikling. Flere, også svært sentrale historikere, sa seg enige i denne kritikken av fagets profil. Men så mektig har den etablerte tradisjonen vært at det fortsatt, 35 år senere, finnes svært få slike komparative analyser. En gjennomgang av Historisk Tidsskrift som jeg har fått gjort for årene 2019–2026, viser omtrent det samme trange geografiske perspektivet som i slutten av 1980-årene, da ikke én artikkel hadde henvisning til land utenfor Europa som en metode for å tydeliggjøre Norges utvikling. Denne boken presenterer en utvidelse av det perspektivet som Norges historie generelt er blitt skrevet innenfor, og med de konsekvensene det har for mulige originale fortolkninger og beskrivelser av Norges utvikling. Bokens tittel, Norges historie. Med verden som speil, uttrykker derfor både et teoretisk perspektiv og en metode. Verden brukes ikke som dekorasjon rundt en nasjonal fortelling, eller omdannes til en arena landet bemerker seg på, men nyttes analytisk, som et speil som kan gjøre Norges historie tydeligere. Samtidig går ambisjonen også motsatt vei: Jeg vil vise at Norges historie kan bidra til å gjøre forståelsen av verdenshistoriske spørsmål rikere ved at empiri fra flere land, i dette tilfellet «eventyret Norge», blir gjort relevant. Norges fortid kaster nytt lys på blant annet spørsmål som hvorfor noen land blir mer velstående og demokratiske enn andre land, hvordan stater kan oppstå; religioners rolle som maktmiddel og samfunnsreformator; de store spørsmålene | 19

Norges historie.indd 19

29.09.2026 08:18

geografiens og energiens roller i historien; og ikke minst, hvordan historiske epoker mest hensiktsmessig bør periodiseres. Uvante sammenligninger med ikke-europeiske land gjør også norgeshistorien mer relevant for hele befolkningen i Norge, fordi den i løpet av et par generasjoner er blitt bærere av historisk erfaring fra land over hele verden og dermed også uprøvde perspektiver på norsk historie. Det er et annet argument for at boken søker å skrive verdenshistorien inn i forståelsen av Norge og Norge inn i verdenshistorien.

Dialogen med naturen Den andre hovedgrunnen til at jeg forteller en annerledes historie om Norge, er at forholdet mellom samfunn og natur er trukket nærmere sentrum av analysen. For å forstå de virkelig lange linjene i historien mener jeg det er helt nødvendig å ta på alvor de naturforholdene menneskene til enhver tid har levd med, utnyttet, endret og forsøkt å kontrollere. Menneskets avtrykk i et lands natur og ressurser er en uhyre sentral kilde til både dets utvikling og til å forstå det, fordi over­ alt har befolkningen en særegen dialog med naturen. Toneangivende deler av historiker­miljøet har på et teoretisk og metodisk grunnlag de siste femti årene i stor grad vært motstandere av å trekke inn naturen på den måten jeg foreslår. Ottar Dahl, den dominerende historieteoretikeren over flere tiår, ga en definisjon av hva historisk forskning var og burde være, åpenbart påvirket av teoretikere innenfor den sosiologiske tradisjonen. Historikere skulle være opptatt av «mennesker og menneskelige forhold i fortiden», og forskningen skulle kun være opp­tatt av «sosiale kausale avhengighetsforhold».5 Og videre; all kunnskap om menneskelig kultur eller samfunnsliv måtte bygge på en tolkning av «meningsbærende materiale», det vil si at de måtte være uttrykk for intensjoner eller «åndsinnhold».6 Dahl var om mulig enda tydeligere i sin avvisning av natur–samfunnsrelasjoner 20 | del i: om å skrive norges historie

Norges historie.indd 20

29.09.2026 08:18

som noe historikere burde være opptatt av da han viste til, og siterte, den britiske historikeren R.G. Collingwood: Med hans ord kan man si at «all historie er historie om tanker», og historisk erkjennelse bestemmes som «å tenke historiens tanker på nytt».7 Dahls tydelige avgrensning mot å trekke inn naturforhold var skarp, men han formulerte hva som lenge hadde vært og ble historiefagets dominerende faglige profil.8 Jeg har så lenge jeg har arbeidet som forsker, avvist dette argumentet som oppfordret historikeren til å snevre inn sitt nysgjerrighets­univers, og har i stedet reist rundt om i verden og studert hvordan forskjellige land, regioner og byer har blitt påvirket av sine relasjoner til hva som alltid er spesifikke naturforhold. Noen få fakta er tilstrekkelige til å understreke tematikkens betydning: Norge har verdens nest lengste kyst, mens 15 land i Europa og 16 land i Afrika ikke har kyst i det hele tatt. Norge har omtrent 3 prosent jordbruksareal i forhold til totalt areal, mens Danmark har 65,5 prosent og Sør-Sudan 44,9 prosent. Norges kommunikasjonsnettverk og økonomi har vært preget av at landet deles på midten av en fjellkjede, England deles ikke av noen ting, mens Sør-Sudan deles av ett av verdens største våtmarksområder. I det sørlige Egypt kan det gå tre år mellom hver gang det faller en regndråpe, mens Fastlands-Norge har en årlig nedbørsmengde som tilsvarer omkring 230 000 liter vann per innbygger per døgn året rundt.9 Land med monsunklima har veldig klare skiller mellom måneder med regn og enda flere måneder med tørketid, mens nedbøren faller jevnt stort sett året rundt i Norge. Disse eksemplene er tilstrekkelige til å vise hva som etter min mening er opplagt: Geografien og naturforholdene skaper ulike muligheter og barrierer for samfunns utvikling, og derfor må også historikere interessere seg for dem. Naturen stues følgelig ikke her bort i bokens innledningskapittel, som om plantene ikke dukker opp av jorden hver vår, eller som om torsken ikke svømmer til Lofoten hver vinter, eller som om regnet og snøen ikke faller mange dager hvert eneste år og lauvet daler gulnet til bakken hver høst – og aldri på samme måten. Naturen trekkes frem de store spørsmålene | 21

Norges historie.indd 21

29.09.2026 08:18

i alle perioder av landets historie, fordi den kontinuerlig har skapt varierende muligheter og problemer for bonden, oppgangssagene, fiskerne, idretten og næringslivet, og påvirket det sosiale livets mest grunnleggende strukturer. Norges historie. Med verden som speil utvider synsfeltet og fortolkningsbredden ved systematisk å være opptatt av hvordan naturen har skapt ulike forutsetninger for sosiale praksiser, og hvordan mennesket på sin side har endret naturen, og dermed også samfunnet og seg selv, ikke bare da landet først ble skapt, men opp til vår tid, og nå på mange områder mer radikalt enn noensinne. Jeg er derfor opptatt av alt fra steinressursenes karakter og myrmalmens spredning, til Norge som et vassjukt jordbruksland og som et enestående eldorado av rennende, energirikt vann, til klimaets egenskaper og stormenes hyppighet, og til elgens, reinens, hjortens og sildas vandringsmønstre. Samtidig er det slik at naturforholdene i Norge stort sett har vært de samme siden de første menneskene vandret inn her etter at isen begynte å smelte langs den lange kystlinjen. De store endringene i levekår, kultur, tenkemåter og økonomi skyldes altså ikke naturen, men menneskenes handlinger i naturen. Jeg vil derfor skrive en norgeshistorie der naturen spiller en stor rolle, uten at den på noen måte opphøyes til skaper av landets historie. Jeg er snarere opptatt av hvordan verdisyn, teknologi, politikk og økonomi har formet og blitt formet av interaksjonen med den naturen som hele tiden har vært Norge. Perspektivet avviser ideen om at naturen alene former mennesket, men også forestillingen om at menneskelig kultur kan skape seg selv uavhengig av naturens betingelser. Naturen vektlegges som et betingende mulighetsrom hvor landskapets egenart – topografi, klima, fauna, vannsystemer og andre ressurser – inngår i den historiske prosessen der menneskelig praksis tar form. Undersøkelsen tar dermed også konsekvensen av at havet, svabergene, elvene, fjellene, fisken og selen, og skogens hjortedyr og reinen i høyfjellet, er ett av få bånd som i Norge knytter de som lever i dag, til dem som levde her for mange tusen år siden. 22 | del i: om å skrive norges historie

Norges historie.indd 22

29.09.2026 08:18

Ideers makt og maktens ideer Å skrive Norges historie uten å utforske skiftende tenkemåter ville være å gå glipp av historiens menneskelige dybde. Mennesker handler ikke bare ut fra interesser, materielle betingelser eller institusjonelle rammer. De handler også ut fra virkelighetsbilder, og forestillinger om alt fra guder til frihet, klasse og kjønn, rettferdighet og rettigheter, krig og fred. Å kartlegge slike tankemønstre er derfor ikke et tillegg til den egentlige historien. Det er en forutsetning for å forstå den. Denne boken tar utgangspunkt i at de forestillingene som preget ulike perioder i Norge, i stor grad var tenkemåter aktørene selv trodde på og handlet ut fra. De må derfor undersøkes både med velvilje og kritisk distanse. Jeg forholder meg pragmatisk til ulike teorier om verdiers og ideers betydning; om det er Max Webers analyser av religiøse og normative handlingsformer; Karl Marx’ vektlegging av materielle forhold eller Adam Smiths forståelse av økonomisk egeninteresse – for de kan alle gi innsikt. Målet er altså ikke å kommentere i allmennhet hvilken teori som fanger menneskelig atferd best, men å kunne analysere mest mulig presist Norges utvikling og ulike tenkemåters makt. Jeg har tidligere arbeidet særlig med norske forestillinger om den ikke-europeiske verden, den humanitærpolitiske stormaktens verdensbilder og selvbilder, og tenkning om universalisme og natur–samfunnsforhold. I denne analysen av Norges historie har jeg imidlertid et mer omfattende mål. Jeg analyserer ideer og tenkemåter som har hatt en dyp innflytelse på samfunnsutviklingen på forskjellige tidspunkt, alt fra den norrøne religionens verdensanskuelser med hovedvekt på hvordan den reflekterte både landets økologi og et statsløst samfunn, til hvordan disse verdensanskuelsene over tid ble byttet ut med kristendommen, som kunne gi kongene guddommelig autoritet og pavelig legitimitet. Jeg vil drøfte hva det innebar for tenkningen om samfunnet at danskekongen over natten i 1537 de store spørsmålene | 23

Norges historie.indd 23

29.09.2026 08:18

innførte protestantismen som Norges religion som pålegg ovenfra, og hvordan den koloniale relasjonen og den nye religionen, blandet opp med gammel folketro, må med for å kunne forklare hvordan Norge kunne innta verdenstoppen i hekse- eller trollbrenning på 1600-tallet. Jeg vil videre ta opp hva som kjennetegnet norsk nasjonalisme på 1800-tallet; dominerende ideer om forholdet mellom naturressurser, stat og eiendomsforhold på begynnelsen av 1900-tallet; ideologien som ledet til et sosialt gjennombrudd i Norge der det ble naturlig å ha som mål at arbeidere selv uten utdanning ut over folkeskolen kunne bli landets mektigste personer; og ikke minst de siste tiårenes amerikanske innflytelse på tenkning om både utviklingsprosesser og menneskerettigheter. Et mål er følgelig å kunne rekonstruere hvordan bestemte forestillinger ble styrende på ulike tidspunkt, med konkrete og vidtrekkende konsekvenser for politisk og økonomisk handling. Men disse eksemplene viser også at et avgjørende kjennetegn ved verdensbilders enorme makt er hvor raskt tenkemåter som i samtiden kunne bli oppfattet som omtrent synonyme med samfunnets mentalitet, plutselig bare forsvant. Tidsånden er ikke stabil; den er i konstant bevegelse, ofte raskere enn vi erkjenner, ikke minst når vi står midt i den. Herskende tenkemåter, som i én periode fremstår som nærmest selvinnlysende og uangripelige, har igjen og igjen, og i løpet av få år, blitt fremmede – ja, nesten uforståelige. Det som nylig var politisk og normativ konsensus, har raskt blitt omstridt, marginalisert eller forkastet. Disse prosessene gjør forståelse av tenkemåters historie både mer krevende og nødvendig.

Lange linjer og radikale brudd Alle som er interessert i å reflektere over naturens makt og hva tid og historiens lange linjer er, bør ta seg en tur opp til Kolsåstoppen i Bærum. For toppen er ikke bare det beste utsiktspunktet over Indre Oslofjord og Oslo, men også et geologisk lærested. Her kan en med 24 | del i: om å skrive norges historie

Norges historie.indd 24

29.09.2026 08:18

egne øyne se sporene som beviser ut over enhver tvil at Norge for omtrent 450 millioner år siden lå sør for ekvator. Siden den gang har jordskorpens bevegelser flyttet de skandinaviske landmassene nordover noen centimeter per år. Etter hvert som det som skulle bli Norge beveget seg gjennom planetens klimasoner, endret både klima og erosjonsforhold seg, og Kolsås-området ble til slutt løftet opp og erodert til fjell. De hardføre lavalagene, som er mer motstandsdyktige mot erosjon enn de underliggende sedimentene, danner i dag de karakteristiske bratte skrentene og platåene som kjennetegner fjellsidens profil. Sporene etter kontinentenes langsomme og evige reise på Kolsås­ toppen minner oss om at menneskets historie i Norge er knapt som et øyeblikk i forhold til den geologiske fortiden. «De lange linjers historie», som jeg arbeider med i denne boken, er følgelig en relativ størrelse. Denne innsikten, denne påminnelsen, håper jeg har ansporet meg til dristigere analyser av de store sammenhengene og at leserne også blir åpne for analyser som søker distanse til samtidens nåtidstyranni. Målet er at et kombinert søkelys på de virkelig lange linjene og på de plutselige, men avgjørende bruddene i historien kan bidra til en dypere forståelse av hvordan Norge er blitt det landet som det for tiden er. Men de lange linjenes perspektiv har også begrensninger. De kan glatte over kompleksitet og skape et bilde av historien som en jevn utvikling uten tilfeldigheter, brytninger og brudd. I verste fall blir de teleologiske – de kan gi inntrykk av en historie som beveger seg mot et bestemt mål, eller som om dagens samfunnsformer var uunngåelige. Verdien av å tenke i historiske lange linjer ligger derfor ikke i å etablere en altomfattende utviklingsfortelling, men i å kombinere slike perspektiver med bevissthet om deres begrensninger. Lange linjer kan synliggjøre kontinuiteter og strukturelle krefter som former menneskers liv. Men nettopp mot disse kontinuitetene trer også historiens avgjørende brudd frem - øyeblikkene og prosessene som satte historien på en ny kurs. de store spørsmålene | 25

Norges historie.indd 25

29.09.2026 08:18

Norges historie. Med verden som speil er i tråd med dette overordnede perspektivet delt inn i seks deler. De følger kronologisk på hverandre, for historisk forståelse dreier seg først og fremst om utvikling over tid. Hver del åpner med en beskrivelse av de lange linjene og de toneangivende hendelsene og prosessene jeg har valgt å sette mest søkelys på og hvorfor. Dette er et bevisst grep også for å skjerme leseren mot en kaskade av mer eller mindre tilfeldige faktaopplysninger eller enkelthistorier som i leksikalsk form bare sjelden gir analytisk mening i en større, forklarende sammenheng, og som nå uansett er lett å finne på nettet, bare et klikk unna. Derfor har jeg i stedet i hver del identifisert noen store, overordnede problemstillinger som driver fremstillingen fremover, og som samtidig knytter an til analyser av beslektede tema i andre deler av boken. Den mest innflytelsesrike faglitteraturen siden andre verdenskrig om hele Norges historie har vært mangebindsseriene som ble utgitt av de ledende forlagene etter andre verdenskrig.10 Disse verkene, utformet som store nasjonale satsinger, søkte å dekke hele landets historie gjennom serier der flere forfattere, noen ganger mellom ti og femten historikere, bidro med hvert sitt bind. Hver forfatter skrev gjerne om sin foretrukne periode, preget av sitt eget perspektiv, faglige interessefelt eller politiske ståsted, ofte uten at dette var eksplisitt begrunnet metodisk eller reflektert over teoretisk. Inntrykket som måtte bli skapt, selv om alle historikerne visste det ikke var tilfellet, var at det var historien selv som snakket gjennom forfatterne, mens det i realiteten var de som snakket gjennom den historien de skrev. Resultatet ble en imponerende kunnskapsrik, men fragmentert historieskriving: en samling gode enkeltstudier snarere enn en helhetlig, begrunnet og sammenhengende fortolkning av Norges utvikling. Verken forfatterne eller serieredaktørene tok sikte på eller maktet å integrere de ulike delene i et overordnet, begrunnet analytisk rammeverk. Det bidro til at dominerende epokeinndelinger ble preget av redaksjonelle kompromisser skapt av antall bind og forfatternes kompetanse. Det la grunnlag for ofte mer eller mindre 26 | del i: om å skrive norges historie

Norges historie.indd 26

29.09.2026 08:18

tilfeldige tidsinndelinger, uklare og få syntetiserende periodiseringer og dermed ikke-begrunnet mangel på sammenligning – ikke bare i rom, men også i tid.11 Norges historie. Med verden som speil har derfor som mål å identifisere og beskrive lange linjer i landets historie på tvers av alle disse mer eller mindre tilfeldige tidsinndelingene. Som en sentral del av denne visjonen vil jeg til slutt i boken forklare de nye periodiseringene av Norges historie jeg har funnet det fornuftig å anvende, og som jeg mener er mer fruktbare enn de epokeinndelingene som har dominert fortolkningene av landets fortid.

Norgeshistorie i ett bind De fleste som har prøvd å skrive kort om lange historiske forløp, vil være enig med Winston Churchill da han beklaget overfor leserne at han ikke hadde rukket å skrive en kortere bok. Å skrive om Norges historie fra begynnelsen til i dag mellom to permer har imidlertid vært enda mye vanskeligere enn jeg forestilte meg. Når leseren savner tema som ikke er nevnt eller diskutert, kan jeg bare si: Jeg er enig. Jeg har måttet kutte et uendelig antall talende og interessante historier. Det er alltid ubehagelig «å drepe sine kjærester», som engelskmennene sier, men som historiker har det også en mulig oppside: Jeg er blitt tvunget til å tenke grundig og nådeløst gjennom, på nytt og på nytt, hva som mest tydelig og relevant kan bidra til å skape ny forståelse og nødvendig diskusjon om hvordan vi forstår noen av de viktigste hendelsene og prosessene i landets historie. Jeg har arbeidet med denne boken, motivert blant annet av at jeg har savnet en presis, oversiktlig, problemdreven, men samtidig åpnende og diskuterende analyse av Norges historie, og hvor forfatteren begrunner sine valg og perspektiver. I tillegg har jeg vært opptatt av historiefortellingenes historie, ikke minst de som har fått status som nasjonale myter, noen ganger kanonisert med uheldige konsekvenser for realismen i sentrale verdensbilder og tenkemåter. Jeg har oppdaget de store spørsmålene | 27

Norges historie.indd 27

29.09.2026 08:18

noen slike som jeg diskuterer, for jeg har ment siden jeg begynte å forske at historisk forskning bør være kritikk før det er noe annet, men kombinert med alternative og begrunnede forklaringer. Når det er sagt, er det også nødvendig å understreke at det er skrevet veldig mye god historie om Norge på ulike nivå og om ulike tema. Selv om denne boken er kritisk til deler av den dominerende tradisjonen, hadde den selvsagt vært umulig å skrive uten all den innsikt, informasjon og analytisk skarphet som forskermiljøet har produsert over tid. Dess nærmere jeg kom nødvendigheten av å sette endelig punktum for denne sammenfatningen av vel 10 000 år med historie, jo mer overveldende og uoverkommelig føltes derfor oppgaven med å samle den i ett bind. Den store utfordringen har vært ikke bare å lese nok bøker og artikler, men å formulere mest mulig presise og sentrale spørsmål for på den måten å avgrense min fremstilling på en meningsfull og logisk måte. En vits som lenge er blitt fortalt i historikermiljøer er at bare historikere er mektigere enn Gud, for selv ikke Han kan endre fortiden. Mitt mål har vært å unngå den fristende rollen som historiens dommer, og heller fortolke fortidens mennesker med ønske om å forstå. Norges historie. Med verden som speil er en fortelling som søker å forklare Norges eventyrlige utvikling sett i et langt tidsperspektiv, plassert i en globalhistorisk sammenheng og med forholdet mellom samfunn og natur og dominerende tenkemåter i sentrum. Målet har vært å skrive en mangfoldig historie, en som ingen politisk retning kan ta eksklusivt eierskap til, men som alle kan forholde seg til og diskutere, nettopp fordi den er åpen om mine valg og fremgangsmåter og går dypere enn å utpeke landets helter og skurker. Samtidig viser den hvordan dette perifere landet langt mot nord kan tilføre forståelsen av flere av de sentrale prosessene i verdenshistorien en ny, spennende bredde, og til dels også være et balanserende korrektiv.

Norges historie.indd 28

29.09.2026 08:18

Norges historie.indd 29

29.09.2026 08:18

Del Ii: Tilpasninger, Tilpasninger, sosiale sosiale systemer og systemer og en en natur naturi iendring endring

5000 f.Kr. 9000 f.Kr.

Norges historie.indd 30

29.09.2026 08:18