Naturen er kuren

Ny_Naturen er kuren.indd 1

30.07.2026 09:24:27

Ny_Naturen er kuren.indd 2

30.07.2026 09:24:27

DR. MINA ADAMPOUR

Na t u r e n e r ku re n Den nye vitenskapen om naturens helsebringende effekt

Ny_Naturen er kuren.indd 3

30.07.2026 09:24:27

© 2026 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Anja Maria Nilssen Krag Omslagsillustrasjon: Anja Maria Nilssen Krag Sats: akzidenz as, Dag Brekke Papir: Holmen Book Cream 80 g, 1,6 b Boka er satt med Plantin MT 11,3/15 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia ISBN: 978-82-489-3815-6

Kagge Forlag AS Akersgata 45 0158 Oslo www.kagge.no Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og fra Stiftelsen Fritt Ord.

Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som innmating eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Ny_Naturen er kuren.indd 4

30.07.2026 09:24:27

Til min mor Afsaneh Keniz

Ny_Naturen er kuren.indd 5

30.07.2026 09:24:27

Innhold

Forord 9 Vårt naturlige bosted 15 Savannemennesket og kroppen som aldri lærte å leve innenfor fire vegger

Gjør naturen oss lykkeligere?

18

Mikroferier for hjernen

24

Sol som medisin

28

Hvordan få en surere hjerne

36

Å honnolde

41

Om PR og samisk pesk

49

Lykkemåleren som leste millioner av følelser, og parkene som løftet humøret i flere timer Oppmerksomheten som henter seg inn ved synet av et tre Kvinnene som unngikk solen, og prisen forskerne fant i skyggen Grunnen til at kontoret ditt dreper konsentrasjonen din Klatreren uten frykt, hjernens alarmsentral og omgivelsene som skrur den av og på Hvorfor naturen aldri fikk sin egen markedsføringsavdeling

Fruktfluen 55 Fluen som vant en Nobelpris, og den indre klokken som styrer søvn, hormoner og humør

Teknostress 62 Kroppen som aldri rakk å tilpasse seg

Tredemølla og innetreningens problem

66

Selv veggtapet kan gjøre en forskjell, bare spør Google

71

Hvor mye mer du har å hente på å trene ute

Kontoret som kjøpte skogen tilbake, og hvor lite grønt som skal til før hjernen reagerer

Ny_Naturen er kuren.indd 6

30.07.2026 09:24:27

Kosttilskudd – yey eller ney?

75

Luftforurensning

81

Sollyset barna dine trenger

95

Når naturen lindrer smerten

99

Hva vi har tapt på fire generasjoner

104

Den visjonære naturentusiasten og diktatoren

110

Lekerommet

116

Blå soner

121

Postnummeret som gjør deg yngre

125

Den misforståtte hygieneteorien

129

Et argument for å gå ut

135

Betennelsens språk

139

Når kroppen tør å skape liv

144

Når naturen forsvinner fra språket

148

Natur på skjerm

154

Den minste dosen natur du trenger

158

Det vi forsøker å kjøpe i kapsler, og hvorfor en tur ute ikke lar seg erstatte Bare syv land i verden har ren luft igjen Om epidemien som gjør barn nærsynte, og dagslyset som kan bremse den Sykehusvinduet som forandret hvordan folk ble friske Familien Thomas, barndommen som krympet og verden utenfor som barna sluttet å utforske Mannen som beskyttet skogen og avslørte at naturvern ikke alltid springer ut av godhet Hjernens skjulte modus De fem stedene der mennesker lever usedvanlig lenge Hvordan stedet du bor, setter spor i kroppen helt ned til cellene De gamle mikrobielle vennene vi mistet Immunforsvarets første biologiske skole Den stille brannen bak moderne sykdom Hvordan stress, luft og omgivelser kan nå helt inn til menneskets evne til å få barn Dagen ordboken mistet eika og ravnen

Forskjellen mellom å se naturen gjennom et vindu og å gå ut døren Studien som fant ut av akkurat hvor mye natur vi trenger

Ny_Naturen er kuren.indd 7

30.07.2026 09:24:27

Hjernen liker blått

162

Stillhet er ikke tomhet

168

Når natten blir borte

173

Lysets biologiske effekter

176

Ren luft og mørke soverom

180

Fuglesang – et lydspor for lykke

183

Vannet vi trekkes mot og de fem formene for natur Det som skjer når støyen forsvinner Lyset som stjeler søvnen, stjernehimmelen vi mistet og reisen for å finne mørket igjen Spekteret som gjør langt mer enn å lage vitamin D, og huden som leser sollyset Luftrensere og de enkle grepene som gjør hjemmet mer biologisk riktig De få minuttene med fuglelyder som kan dempe uro og løfte humøret

Parkresepten 186 Dagen leger begynte å skrive ut skog

Skogens usynlige medisin

189

Når underlaget vekker hjernen

193

Å planlegge for skygge

195

Immunforsvarets superceller

Hvordan det å bevege seg ute kan forebygge fremtidige fall Trærne som ble byens billigste klimaanlegg

Supermottakelighet 198 Orkidébarn, løvetannbarn og hvorfor noen mennesker påvirkes sterkere av omgivelsene enn andre

Naturens placeboeffekt

Hvorfor troen på naturens virkning også kan være biologisk

202

Etterord 205 Takk 209 Sluttnoter 211 Kilder 255 Stikkordregister 289

Ny_Naturen er kuren.indd 8

30.07.2026 09:24:27

Forord

I januar 1996 kjører Charles O’Rear bilen langs State Route 121 i Californias vinland, en motorvei som strekker seg gjennom vinlandskapet i Sonoma og Napa. Han er omgitt av enger som har blitt frodige og grønne etter vinterens regn. Foran ham bølger irrgrønne åser under en klar blå himmel. Dette området har ikke alltid sett like frodig ut. Mot slutten av 1800-tallet ble disse vinmarkene rammet av vinlusen Phylloxera, en liten parasitt som ødela store deler av vindyrkingen i både Europa og California. Det tok flere tiår før markene kom tilbake til sin tidligere produksjon, mye takket være blant andre jordsmonnseksperten Eugene Woldemar Hilgard. Han etablerte et av verdens første forskningsprogrammer for vindyrking i California.

Kanskje det nettopp er denne forvandlingen O’Rear, som er en tidligere fotograf for National Geographic, sitter og tenker på i bilen sin denne solfylte dagen. Selv om han har kjørt denne veien mange ganger før, kjenner han seg mer årvåken og mottakelig enn vanlig.

9

Ny_Naturen er kuren.indd 9

30.07.2026 09:24:27

Naturen er kuren

For det er nå han stanser bilen og finner frem kameraet for å gjøre noen opptak, selv om han ikke er på jobb. Han vet det ikke ennå, men ett av disse bildene skal bli sett av flere mennesker enn noe annet naturbilde i historien.

For snart blir det lastet opp på den Bill Gates-eide bilde­ delingstjenesten Corbis. Derfra tar det ikke lang tid før Microsoft kontakter O’Rear med et betydelig pristilbud.

Idet en forbauset O’Rear godtar tilbudet, innser han at lysbildet er så verdifullt at det ikke kan sendes i posten.

Dermed må han selv fly til Seattle og levere det personlig.

Helt siden den gangen, altså siden oppstarten 2001, har bildet blitt brukt som standardbakgrunn i operativ­ systemet (Microsoft) Windows XP. O’Rear skrev teknologi- og kulturhistorie den dagen langs State Route 121.1 Slike selskaper ønsker å gi brukerne en bestemt følelse og velger ikke motiver på måfå. Microsoft var nok overbevist om at naturen, det grønne gresset og den blå himmelen, ville gi brukeren en opplevelse av ro og åpenhet.

Men hvorfor nettopp natur?

Hvorfor gå for et landskapsbilde til mennesker som sitter foran en skjerm?

Naturen har lenge vært et yndet motiv i kunsten.

Også kunstnere har beskrevet hvordan natur påvirker oppmerksomhet og kreativitet. Vincent van Gogh er et kjent eksempel. Kort tid før han døde, var han innlagt på et asyl i Sør-Frankrike. Fra rommet sitt malte han utsikten, eller hveteåkeren, utenfor vinduet igjen og igjen i forskjellige farger og lys. For van Gogh var naturen 10

Ny_Naturen er kuren.indd 10

30.07.2026 09:24:27

Forord

og kunsten uløselig knyttet sammen, og det skrev han også til sin bror: «Noen ganger savner jeg det å male landskaper så sterkt, slik man lengter etter en lang tur for å friske seg opp.»2 De siste tiårene har forskere begynt å undersøke noe som i lang tid har blitt oversett: Hva skjer egentlig i kroppen og hjernen vår når vi oppholder oss i naturen?

Studier fra psykologi, nevrovitenskap og medisin tyder på at natur kan påvirke kroppen på målbare måter, fra blodtrykk og puls til oppmerksomhet og mental restitusjon. Forskerne undersøker både de psykologiske og de fysiologiske reaksjonene, altså hvordan kroppen faktisk responderer på å være i, eller borte fra, naturen.

Det var trolig dette Microsoft utnyttet da de valgte O’Rears bilde som skjermbakgrunn: en intuitiv forståelse av noe forskningen i dag undersøker mer systematisk: Natur gjør noe med oss.

Det er faktisk slik at det å oppholde seg i grønne omgivelser kan redusere fysiologiske stressreaksjoner, påvirke konsentrasjon og oppmerksomhet og bidra til bedre mental restitusjon etter kognitiv belastning. På samme måte kan et landskap av grønt gress og åpen himmel fremkalle en følelse av ro, selv når vi sitter foran en skjerm i et kontor eller i en stue.

Hvorfor er det slik?

Hvorfor reagerer kroppen vår slik på natur? Hvorfor opplever mange mennesker mindre stress i skog eller ved vann? Hvorfor rapporterer pasienter at smerter, uro eller tankekjør ofte blir litt lettere å bære ute i naturen?

11

Ny_Naturen er kuren.indd 11

30.07.2026 09:24:27

Naturen er kuren

Da jeg begynte å interessere meg for disse spørsmålene, satt jeg i barndomshjemmet mitt sammen med lille­ broren min. Jeg var ikke i et forskningsmiljø eller i et laboratorium. Nå var jeg en ferdig, fersk, nyutdannet lege, ikke lenger på studiebenken eller i turnustjeneste.

Lillebroren min hadde blitt alvorlig, livstruende syk.

Legene hadde forklart at medisiner kanskje kunne hjelpe.

«De sier det er femti prosents sjanse for at medisinene fungerer», sa han og stirret i gulvet, før han så meg i øynene: «Tror du det å være ute i naturen kan hjelpe?»

Jeg forsto først ikke hva han mente. Hvorfor spurte han meg om naturen når vi skulle snakke om diagnosen, sannsynligheter og medisiner?

«Naturen?» svarte jeg stussende. «Jeg er ingen homeo­ pat. Jeg er lege.»

Jeg forsto ikke hvorfor han hadde denne trangen til å utfordre meg om naturen.

«Jeg vet jo det», sa han og ristet lett på hodet. «Men …

Kanskje du kan svare på hvorfor jeg føler meg bedre ute i naturen, da? Det er du som er eksperten på menneskekroppen, og da må du ha lært hva som skjer med meg når jeg er ute i naturen?»

Jeg hadde ikke noe godt svar på det. Men jeg klarte heller ikke å kvitte meg med spørsmålet hans i tiden som fulgte.

For spiren til denne boken hadde allerede vokst frem som et lite prosjekt da jeg hadde turnus på et sykehus i et bedre strøk av byen jeg vokste opp i. Der hadde det slått meg ganske raskt at populasjonen faktisk var ganske friske.

De kunne ha kun ett medikament på medisinlisten sin til tross for at de var 90 år gamle. Jeg bestemte meg den 12

Ny_Naturen er kuren.indd 12

30.07.2026 09:24:27

Forord

gang for å gjøre et lite forskningsprosjekt for meg selv. Jeg var i tidlig tjueårene, en ung og nysgjerrig lege som elsket å våkne til arbeidsdagens mange mysterier med ulike og interessante personligheter. «Hva har du gjort i livet for å være så frisk?» spurte jeg. Og skrev ned svarene til de friske, eldre. Jeg fikk mange svar. Og kladdet alle ned. Så var dagen kommet da turnustiden var over og jeg hentet ut alle notatene mine fra skapet som skulle ryddes ut.

«Der var de, ja», tenkte jeg og satte meg på sengen, med legefrakken på for siste gang i turnustiden, og telte over og studerte og analyserte notatene mine. Jeg satte en strek ved siden av hvert ord som ble nevnt igjen og igjen.

Til slutt så jeg over hva som var topp tre-gjengangere i svaret fra de friske, eldre på byens vestkant som jeg hadde intervjuet: papaya, laks og natur. Jeg husker at jeg stusset over «papaya», men kanskje enda mer over «natur».

Var det naturen de oppholdt seg i, som gjorde dem så friske, de gamle jeg hadde snakket med den gangen?

Etter samtalen med lillebroren min bestemte jeg meg for å utvide dette forskningsprosjektet mitt – denne gangen ikke for min egen interesses skyld, men for min lillebrors skyld.

Da Charles O’Rear trykket på utløseren i Sonoma, tenkte han simpelthen: «Gresset er perfekt. Det er grønt.

Solen skinner.»3 Håpet er at også du vil få slike øyeblikk underveis av å lese denne boken. Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste med å forklare hvordan naturen påvirker deg fysisk og psykisk. På den måten kan vi kanskje lære oss noe om hvordan vi mennesker er skapt til å leve.

Ny_Naturen er kuren.indd 13

30.07.2026 09:24:27

Ny_Naturen er kuren.indd 14

30.07.2026 09:24:27

Vårt naturlige bosted

Kan du huske at du følte deg lettere til sinns da du kom hjem etter en tur i frisk luft?

Mange kjenner denne følelsen.

Når jeg møter mennesker som tilbringer mye tid ute i naturen, har jeg merket meg at de sjelden klarer å formidle denne opplevelsen til andre som ikke deler den samme fascinasjonen. Spesielt overfor mottakere som er lunkne til natur- og friluftsliv i utgangspunktet, fremstår naturfascinasjonen som noe helt uforklarlig.

En av mine kjepphester er at naturen er like tilgjengelig for kong Salomo som for Jørgen Hattemaker.

Naturen koster oss ikke noe. Den bare er der, til stede og tilgjengelig for de fleste av oss. Noen bruker den mye, andre bruker den mindre. Selv de som ikke trener så mye, kan kjenne en iboende dragning mot naturen. For hvor har vi mennesker levd gjennom mesteparten av vår historie, om ikke nettopp i naturen, lenge før byer, bygninger og asfalt?

Et lite tankeeksperiment kan illustrere evolusjonen: Hvis vi sier at én time tilsvarer 1000 år, vil de siste fire 15

Ny_Naturen er kuren.indd 15

30.07.2026 09:24:27

Naturen er kuren

døgnene og fire timene tilsvare omtrent 100 000 år. Det er omtrent så lenge mennesket har hatt avanserte evner som symbolbruk, kunst og komplekse kulturer. I et slikt resonnement var vi jegere og sankere for omtrent fire døgn siden, før jordbrukssamfunnet startet for rundt ti timer siden. Deretter var den moderne sivilisasjonen i gang for rundt fire timer siden, mens industrialiseringen startet for bare cirka et kvarter siden.

Vi mennesker befinner oss nå i stadig mer lukkede rom, men vi har ikke levd innendørs lenge. Tvert om, ifølge evolusjonen har vi befunnet oss ute, på savannen, med fri utsikt i alle retninger, og med himmelen som tak.

Tenk bare på de gangene du har gått inn i et rom der det er høyt under taket, enten det er en ballsal, en kirke eller et auditorium. Hva har du lagt merke til først? Ofte er det romfølelsen. Høyden. Luften.

Dette er en følelse vi kjenner igjen fra livet ute i det fri.

Det er også derfor dette er så interessant. Selv om de færreste av oss liker å se dyr i bur, er det ikke slik at vi mennesker i dag på mange måter har låst oss selv inne?

Mens det å oppholde seg i naturen av mange opplev­es som trygt, nært og meningsfullt, har studier vist at stress, mer isolasjon og lavere grad av sosial støtte er felles­ nevnere i sterkt urbaniserte områder. En stor dansk studie fant at luftforurensning kan øke risikoen for svangerskapsforgiftning. For hver økning på ti μg/ m3 av eksosgassen NO₂ i første trimester, økte risikoen med rundt syv prosent. Sammenhengen med trafikkstøy var svakere, og forsvant etter at forskerne justerte for luftforurensning.4 Nøyaktig hvordan dette kunne ha 16

Ny_Naturen er kuren.indd 16

30.07.2026 09:24:27

Vårt naturlige bosted

seg, kunne ikke forskerne svare sikkert på. En nærligg­ ende forklaring er kronisk stress, enten gjennom søvnforstyrrelser fra støy eller gjennom belastning på immunforsvaret fra luft­forurensning. Forskere har til og med funnet sammenhenger mellom luftforurensning og redusert fertilitet, noe vi skal komme tilbake til i et senere kapittel.5 Kan det være slik at omgivelsene vi lever i påvirker både hjernen og kroppen mer enn vi tror?

Forskningen mer enn antyder det.

Det anbefales i alle fall å løpe i ulendt terreng, ikke bare på asfalt. Terrenget trener ikke bare musklene på en annen måte. Det skjerper også propriosepsjonen, kroppens sans for egen bevegelse og balanse, og samspillet mellom nervesystemet og musklene, fordi du hele tiden må justere etter et underlag som aldri er likt.

Og når du arbeider i flere timer, kan det være bedre å sitte ved et vindu med utsikt til trær enn til en trafikkert gate. Å tenke over hvordan naturen påvirker oss, etter at vi mennesker historisk sett har tilbrakt nesten hele vår eksistens ute i naturen, er viktig. Ved å gjøre små justeringer i hverdagen, kan vi løfte naturen tilbake inn i hverdagen vår. På måter som ikke koster mye og som er bra for helsen din. Vi skal sammen gjøre et dypdykk i naturens helsefremmende verden, og jeg håper du er klar for reisen.

Ny_Naturen er kuren.indd 17

30.07.2026 09:24:27

Gjør naturen oss lykkeligere?

Bruddet med evolusjonen skjedde da vi bestemte oss for å bytte ut tilgang til natur med trygghet og hjem innenfor fire vegger. En av de første som satte ord på dragningen vår mot det levende, var biologen Edward O. Wilson. I 1984 populariserte han begrepet biofili.6 Ordet betyr «kjærlighet til levende vesener». Men Wilson var ikke den første som hadde forsøkt å forklare dette, og han var heller ikke den første som hadde brukt selve ordet. Den tysk-amerikanske psykologen Erich Fromm brukte begrepet biofili allerede i 1964, i boken The Heart of Man, der han beskrev det som en psykologisk orientering mot alt som lever og vokser. Wilson tok ordet, ga det et evolusjonært og biologisk innhold, og brakte det for et stort publikum i Biophilia i 1984. Og han hadde en naturlig samarbeidspartner i arbeidet. Den amerikanske biologen Gordon Orians ved University of Washington hadde allerede i 1980 formulert det som siden er blitt kjent som savannehypotesen. Wilson aner­ kjente eksplisitt at tanken om den innebygde habitat­ preferansen opprinnelig var Orians’ verk, og i 1993 18

Ny_Naturen er kuren.indd 18

30.07.2026 09:24:27

Gjør naturen oss lykkeligere?

bidro Orians med et kapittel i antologien The Biophilia Hypothesis, redigert av Stephen Kellert og Edward O. Wilson.

Savannehypotesen hevder at vi tiltrekkes av åpne land­skap med spredt trevegetasjon, tilgang til vann og god siktlinje, ikke fordi det ser pent ut, men fordi dette er nøy­ aktig det landskapet der menneskekroppen og menneske­hjernen ble til. Der forfedrene våre fant mat, vann og beskyttelse. Der de overlevde og forplantet seg i nok generasjoner til at preferansene ble del av oss. I 1982 testet biologene John Balling og John Falk hypo­tesen empirisk. De viste bilder av fem ulike biomer, regnskog, løvskog, barskog, savanne og ørken, til grupper fra tredjeklassinger til pensjonister. Små­ skolebarna hadde en klar og signifikant preferanse for savanne­land­skapet over alle andre biomer. Hos voksne var bildet mer komplekst, og erfaring med hjem­ lige 7 landskap dempet savannepreferansen. Resultatet peker mot noe interessant: at vi kanskje er født med en pre­ feranse vi siden beveger oss vekk fra. I 2022 tok tre euro­peiske forskere savannehypotesen et steg videre.

Joachim Rathmann og kollegene hans stilte et nytt spørsmål: Hva skjedde da mennesket forlot Afrika og spredte seg til Europa for titusener av år siden? Ble preferansen for savannens åpne landskap rett og slett slettet av snø, tett skog og nordlig klima? Svaret de kom frem til var nei. Tvert imot argumenterte de for at preferansen fikk en slags fornyelse i møtet med det europeiske istidslandskapet, der åpne sletter, spredte trær og tydelig siktlinje igjen ga overlevelsesfordeler.

Det åpne landskapet fulgte menneskene dit de dro, og 19

Ny_Naturen er kuren.indd 19

30.07.2026 09:24:27

Naturen er kuren

hjernen oppdaterte preferansen sin underveis. De kalte det Pleistocen-hypotesen.8 Det betyr at det ikke bare er afrikansk savanne hjernen din husker. Det er noe bredere og mer vedvarende: en evolusjonær tiltrekning mot landskap som ga oversikt, ressurser og trygghet, uavhengig av kontinent og klima.

Men, savannehypotesen er ikke uproblematisk. Ny, tverrkulturell forskning med urfolksgrupper i blant annet Malaysia, Surinam og Colombia har vist at preferansene ikke er like universelle som de tidlige studiene antok. Det vi med større sikkerhet kan si, er at de fleste mennesker tiltrekkes av landskap med åpenhet, spredt vegetasjon og tilgang til vann, og at dette mønsteret er tilstrekkelig til å tas på alvor som evolusjonær arv.

Edward O. Wilson mente at mennesker har en iboende tendens til å rette oppmerksomheten mot levende organismer, planter, dyr og landskap, snarere enn mot livløse omgivelser. Han uttrykte også bekymring for at moderne samfunn fjerner mennesker fra naturen. Idet vi mister kontakten med naturen, mente han, står vi også i fare for å miste noe grunnleggende i vår psykologiske og emosjonelle utvikling.

Wilson har nok rett i at vi blir påvirket av naturen.

Spørsmålet er om det kan måles. Det kan det. På flere vis. Og før vi gjør dypdykk i anatomiske strukturnavn og celler som fyrer av i hjernen bare av å se hav eller fjell, skal vi starte med en enkel, men god følelse.

For spør du folk hvilken dag i året som er den lykke­ ligste, vil mange her hjemme svare julaften. Dataene gir dem nesten rett, men ikke helt. Blant brukerne 20

Ny_Naturen er kuren.indd 20

30.07.2026 09:24:27

Gjør naturen oss lykkeligere?

av Twitter, eller X som plattformen heter nå, er det første juledag som topper, dagen da mennesker i gjennomsnitt uttrykker mest glede. Dette er i hovedsak engelskspråklige data, der selve juledagen er den store dagen.9 Forklaringen er ikke overraskende. Julen er ladet med forventning, og julaften er kvelden da fødselen til Jesus feires. På tysk heter den Heilige Nacht, den hellige natt. På spansk heter den Nochebuena, den gode natt.

Sanger som «Stille natt, hellige natt» synges over hele verden. Julen er gjennomsyret av tradisjoner, sanger og symboler som vekker sterke følelser. Ta bare den aller mest solgte singelen gjennom tidene, som er en julesang.

Forventningen bygger seg opp gjennom kvelden, og i dataene slår gleden ut for fullt dagen etter. Gleden sprer seg altså ikke bare gjennom musikk, men også over internett, noe forskere har begynt å måle.

Ved University of Vermont har forskere i mange år samlet inn enorme mengder data fra Twitter. Og en dag stilte de følgende to spørsmål: Kan vi måle når mennesker uttrykker mest glede? Og enda mer interessant: Hvor befinner mennesker seg når denne gleden oppstår?

Selv om Twitter-brukere ikke representerer hele verdens befolkning, utgjør de likevel et bredt utvalg av mennesker. Og i motsetning til spørreskjemaer, hvor folk vet at de deltar i en studie, skjer Twitter-oppdateringer spontant. På den måten kan man kanskje kalle dem en form for ubevisst rapportering av hvordan vi faktisk har det.

21

Ny_Naturen er kuren.indd 21

30.07.2026 09:24:27

Naturen er kuren

Hedonometeret For å analysere følelsene i millioner av Twitter-meldinger utviklet forskerne noe de kalte hedonometeret.10 Kort forklart analyserer dette verktøyet ordene vi bruker, hvor hvert ord i databasen får en poengsum fra 1 til 9, og der ord som uttrykker glede scorer høyt, mens ord som uttrykker negative følelser scorer lavt. For eksempel scorer det engelske ordet for «glad» 8,30, mens «fengsel» får 1,76. Og de engelske ordene for «blomst» får 7,56, mens «krasj» scorer 2,60.

Hvor høyt eller lavt tall et ord får, er forhåndsbestemt av frivillige deltakere.11 Deretter har forskerne samlet rundt 10 000 av de mest brukte ordene i en database.

Uansett analyserer dette systemet kontinuerlig rundt 50 millioner tweets fra hele verden, noe som til slutt resulterer i grafer som viser hvordan verdens følelsesmessige temperatur endrer seg fra dag til dag.

Eksempelvis viste grafene markante fall da brannen i Notre-Dame-katedralen i Paris i 2019 fant sted, og etter masseskytingen i Sutherland Springs i USA i 2017.

Ikke lenge etterpå, under nyttårsaften samme år, steg lykkescoren til 6,12, før den igjen falt da Donald Trump publiserte en tweet om mulig atomkonflikt med NordKorea to dager senere. På den måten er hedonometeret altså et forsøk på å måle menneskers følelser i sanntid i virkeligheten, ikke bare i laboratorier.

22

Ny_Naturen er kuren.indd 22

30.07.2026 09:24:27

Gjør naturen oss lykkeligere?

Parkeksperimentet Etter å ha utviklet dette verktøyet stilte forskerne et nytt spørsmål: Hva skjer med humøret vårt når vi oppholder oss i naturen?

I et eksperiment analyserte de Twitter-meldinger fra 4688 brukere i San Francisco som hadde delt posisjons­ data. På den måten visste forskerne nøyaktig hvor brukerne befant seg, helt ned til bredde- og lengdegrader.

Sammen med U.S. Forest Service utviklet de i tillegg metoder for å kartlegge vegetasjonen i byen. Slik kunne de analysere både hvilken park folk besøkte, og hvor mye vegetasjon og tredekke det var i området de befant seg i.

Til slutt ble datagrunnlaget så detaljert at forskerne satt med nesten tusen ganger mer presis informasjon om vegetasjonen enn tidligere studier hadde hatt tilgang til.

Resultatene var uansett klokkeklare: Mennesker ut­ trykte positive følelser når de befant seg i parker. Det mest interessante funnet var likevel dette: Jo mer grønt og flere trær parken hadde, desto sterkere var effekten.12 Der store parker med mye trær ga sterke utslag i positivt humør, ga små nabolagsparker med lite vegetasjon svakere effekt, mens asfalterte torg nesten ikke ga noen effekt i det hele tatt.

Ikke nok med det. Den positive effekten forsvant ikke når folk forlot parken. Tvert imot varte den i opptil fire timer etter besøket, i tillegg til at den var så sterk at forskerne bare hadde sett en lignende økning i positive følelser én gang tidligere i årets syklus: på første juledag, den lykkeligste dagen på X.

Ny_Naturen er kuren.indd 23

30.07.2026 09:24:27