1. FRA GULL TILBAKE TIL NULL
Jeg visste at ungdomsskolen kom til å bli utfordrende, men jeg hadde aldri regnet med å ende mine dager DØD i datarommet, iført SUPERHELTKOSTYME, med fire PIZZABITER klistret til RUMPA!
Dagen min hadde faktisk begynt nokså normalt.
Altså, jeg er IKKE dum! Jeg VISSTE at jeg ikke var superheltmateriale! Men det hadde aldri hindret meg i å stirre i speilet og ønske …
… at en helt vanlig gutt som meg faktisk kunne utrette noe en dag. Gjøre noe stort, lissom!
Hah! HVEM trodde jeg at jeg LURTE?! Situasjonen var HÅPLØS! Jeg kunne aldri forandre verden.
Men så fikk jeg en genial idé! Kanskje jeg kunne FORANDRE han jeg så i speilet! HVORDAN ?
* 3 *
Døh, ærlig talt! DERE ville også ha frika ut!
I alle fall, etter noe som virket som en evighet, klarte jeg til slutt å komme meg ut gjennom ventilasjonssystemet.
Men da jeg passerte datarommet, kom jeg tilfeldigvis over tre innbruddstyver som var i ferd med å stjele skolens splitter nye PC-er! Det var helt SJUKT!
Jeg begynte å tenke på at jeg er så utrolig TAPER at de andre elevene på skolen kaller meg PJUK fordi jeg kom til å kaste opp havregrøten min på skoen til Bølla i gymtimen. Sorry, men hvis dere hadde sett de sprekkeferdige KVISENE i fjeset hans på nært hold, ville dere også ha kastet opp!
I alle fall, jeg hadde ENDELIG sjansen til å FORANDRE det patetiske livet mitt fullstendig. HVORDAN?!
Ved å stanse tyvene og redde skolens PC-er mens jeg samtidig imponerte Erin, lederen for dataklubben!
Men ikke VRI på dette her! Jeg er ikke keen på henne eller noe sånt, altså! Jeg KJENNER henne
knapt!
OG SÅ, B O O M ! !
Ryktet mitt ville TA HELT AV, og jeg ville gå fra NULL til GULL på et blunk!
KONGE!!
Dette, mine venner, er den veldig MERKELIGE, men SANNE historien om hvordan jeg bekjempet ONDSKAP og URETTFERDIGHET i de MØRKE, FUKTIGE, FARLIGE gangene på South Ridge ungdomsskole.
Jeg har dokumentert alle detaljer i dagboka mi, Max Uflaks, som jeg har med meg overalt. Så la oss fortsette der jeg slapp forrige gang …
Jeg hadde akkurat overlistet de klønete innbruddstyvene og SUSTE gjennom skolen som en rakett for å utveksle opplysninger over mobiltelefonen med min trofaste medhjelper, Erin!
Okay, jeg skal innrømme at jeg kan ha overdrevet litt. Her er det som VIRKELIG skjedde.
