Skip to main content

La oss redde verden

Page 1


Originalens tittel: This Book Is Not Rubbish

Tekst © Isabel Thomas, 2018

Illustrasjoner © Alex Paterson, 2018

First published by Wren & Rook. An imprint of Hachette Children’s Group. Part of Hodder & Stoughton, 2018

© Norsk utgave: Kagge Forlag 2019

Oversetter: Irene Inman Tjørve

Omslagsillustrasjon og -design: Michael Wettendorff

Papir: Holmen Book Cream 80 g

Boka er satt med Frutiger 10 | 15

Sats: Irene Inman Tjørve

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia

ISBN: 978-82-489-2341-1

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo

www.kagge.no

rask guide til vårt

EFFEKT KOSTNAD

SPARER

SPARER:

EFFEKT: KOSTNAD: INNSATS:

lev mer av grønt!

Når det gjelder å sluke ressurser, er kjøttrike

måltider planetens fiende nr. 1. Å spise

vegetarmat én dag i uka kan gjøre STOR forskjell.

Hvert år gomler 7,6 milliarder mennesker i seg kjøtt fra en husdyrbestand på utrolige 65 milliarder dyr. Å ale opp disse dyrene – og få

dem fra gården og over på middagstallerkenen –setter planeten under press på tre ulike måter.

dyrebar jord

Mesteparten av verdens jordbruksareal – og nesten en tredjedel av klodens dyrkbare jord – brukes til husdyr, for å produsere kjøtt og melk. Det gjelder ikke bare gressmarker der kyr og sauer beiter: Nesten en tredjedel av avlingene vi dyrker går til dyrefôr. Denne dyrkede marka har fortrengt skoger og ødelagt naturlige habitater.

Fæle fis

Husdyr slipper ut like mye gass som alle bensin- og dieseldrevne kjøretøy i verden! Kyr er de VERSTE synderne.

Når de fordøyer gress, raper og promper de ustanselig metan, en av de mest skadelige drivhusgassene. Hver eneste av de 1,5 milliarder kyrne på kloden kan slippe ut opptil 500 liter metan om dagen!

vann-vansker

Alle disse dyrene trenger vann – nesten 10 prosent av alt ferskvannet mennesker forbruker hvert år. Enda mer vann trengs for å holde kjøttet rent og avkjølt på reisen fra gårdsbruket til gaffelen. Husdyrbruk er også en av de største kildene til vannforurensning, fordi dyremøkk og andre kjemiske stoffer lekker ut i vann, vassdrag og hav.

Forskerne har gransket tallene og regnet ut karbonfotavtrykket til noen av våre mest populære kjøttmåltider . . .

Et halvt lammelår

39,2 kg karbondioksid, eller 150 km i en vanlig bil.

Fire store hamburgere

27 kg karbondioksid, eller 105 km i en vanlig bil.

12,1 kg karbondioksid, eller 50 km i en vanlig bil.

Hvis du og familien din lar være å spise kjøtt (og ost) bare én dag i uka, kan det hjelpe planeten mer enn å la familiebilen stå rolig i garasjen i FEM UKER.

Hva med de andre seks ukedagene? Vel, hvis du er for glad i kjøtt til å bli vegetarianer, men likevel ønsker å bli snillere med miljøet, kan du heller velge å spise kylling eller fisk som er fanget på bærekraftig måte. Egg er en enda grønnere kilde til dyreprotein (men IKKE spis dem hvis de faktisk er grønne …).

Innen 2050 vil det være minst 9 MILLIARDER mennesker på kloden (for 50 år siden var det bare 3,5 milliarder). Det er ikke mulig for alle disse menneskene å gasse seg med okse- og lammekjøtt. Kjøttprotein MÅ i så fall komme fra andre kilder. Forskere jobber med flere ideer, blant annet «dyrket» kjøtt som blir framstilt i laboratorier, og protein fra insekter! Kanskje bønneburger ikke er et så dårlig alternativ likevel?!

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
La oss redde verden by Kagge Forlag - Issuu