Kodenavn Jakob

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 1

15.06.2026 12:50

HEGE DUCKERT

K O D E N AV N JAKOB Historien om Norges ukjente krigshelt

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 3

15.06.2026 12:50

© 2026 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Niklas Lindblad / Mystical Garden Design AB Bildet på forsiden: Normann / Anno Domkirkeodden Layout: Terese Moe Leiner Sats: Ingrid Goverud Ulstein Papir: Holmen Book Cream 80 g 1,6 b Boka er satt med Indigo Antiqua Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia ISBN: 978-82-7201-898-5 Sitatet på siden til høyre er oversatt av Hege Duckert.

Forfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, Norsk faglitterær f­ orfatterog oversetterforening og Bergesenstiftelsen. Utgivelsen er støttet av Norges Hjemmefrontmuseum.

Kagge Forlag AS Akersgata 45 0158 Oslo www.kagge.no

Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som innmating eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 4

15.06.2026 12:50

Alle kriger kjempes to ganger.

Første gang på slagmarken, andre gang i minnet. viet thanh nguyen: nothing ever dies

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 5

15.06.2026 12:50

INNHOLD Forord: Unntaket 9

FØRSTE DEL

ENTEN/ELLER 1. Knutepunktet 14 2. Uventet besøk 17 3. En sjelden tjeneste 24 4. Jernbanen 31 5. Kjøpstaden 36 6. Hjertesvikt 42 7. «Barbari! Barbari!» 47 8. Kors på armen 57 9. Krisekrem 65 10. Kontorbetjent 2 70 11. Dagbokskriveren 76 12. Tors flukt 79

ANDRE DEL

KATT OG MUS 13. Direktiv nummer 1 86 14. Storvilt 91 15. Oksestek 96 16. Hestekontoret 99 17. Heil og sæl 103 18. Nettet rakner 110 19. Henda i været 117 20. Skuddene 122 21. I dekning 125

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 6

15.06.2026 12:50

TREDJE DEL

OVER GRENSEN 22. Stillheten etterpå 132 23. Åpenbaringen 137 24. Den navnløse 142 25. Rekruttering 146 26. Tatt på sengen 152 27. Mørkecelle 159 28. Søvnløs 166 29. Kameler 170 30. En ordre 175 31. Stevnemøte 179

FJERDE DEL

VINNERE OG T ­ APERE 32. Tele og Gram 186 33. Swing 189 34. Siste trekk 194 35. Storvask 197 36. Flammer 202 37. Eva! Eva! 208 38. Overgivelse 214 39. Bitter pille 220 40. Kongens tale 224 Etterord: Oppgjøret 228 Om kildene 235 Takk 238 Kilder 241 Noter 254 Bilderegister 263 Personregister 264

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 7

15.06.2026 12:50

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 8

15.06.2026 12:50

FORORD: UNNTAKET

Høsten 1997 ringte telefonen hos Hamar politikammer. En kvinne spurte om politiet kunne sende en patrulje hjem til henne.

På loftet lå det noen gamle våpen fra andre verdenskrig, sa hun, og nå var det på tide å bli kvitt dem.

Sentralbordvakten nølte. Drøye femti år etter krigens slutt kunne dette umulig være noen hastesak. Å ha gamle greier liggende var ikke uvanlig på Hedemarken, med skrotnisser på annenhver gård.

Dessuten var politiets vaktjournal som alltid full av meldinger om trafikkuhell og ordensforstyrrelser. Ingen patruljer var ledige.

«Du kan bare stikke innom og levere dem i politivakta», sa tele­ fon­operatøren kort.

Da ble det stille et øyeblikk i den andre enden. Så fulgte et tungt sukk. «Å nei», svarte kvinnen omsider. «Det går nok ikke. Så mye klarer jeg ikke å bære. Jeg har revolvere, pistoler, håndgranater, maskin­­gevær og flere sekker med patroner. Hele boden er full.»1 Kvinnen i telefonen var Eva Kløvstad. Mot slutten av andre verdenskrig hadde hun bevæpnet den hemmelige motstandsbevegelsen på Hedemarken. Da Hjemmestyrkene ble oppløst og hverdagen kom i gang etter krigen, ble vådeskuddene mange og våpnene måtte samles inn.

Men hva skulle man gjøre med dem? Skulle de leveres til Fors­varet, eller overlates til politiet? Skulle jaktriflene gå til lokale elg­jegere og pistolene til skytterklubben? Hva med granatene? Uvissheten førte

 | 9

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 9

15.06.2026 12:50

til at våpensamlingen ble stuet ned i noen gamle ryggsekker og kjørt til en hvitkalket villa i Østbyen på Hamar. Der bodde Eva, som den gang het Jørgensen, sammen med moren sin, to leieboere, en eldre søster og en yngre bror. Planen var at våpnene skulle ligge på loftet deres bare en kort stund. Men ingen kom for å hente dem det første tiåret, og ikke de fire neste heller.

Hos politiet må det ha oppstått en viss forvirring etter telefonoppringningen. Politimesteren fant det best å tilkalle hjelp fra våpen­ forvaltningen ved stasjonen i Kongsvinger. De sendte en ekspert til Hamar.

Mannen må ha trodd at det dreide seg om et rutineoppdrag, avhenting av en pistol eller to for trygg destruksjon mot kvittering.

Forbløffelsen var stor da han ble vist inn i Eva Kløvstads spisestue.

Innholdet i sekkene var lagt utover et langbord med plass til tolv. Våpnene lå så tett at det ville være vanskelig å få klemt ned et vannglass.

Eva Kløvstads gjensyn med stengun og brengun, rifler og hånd­ granater fra krigen hadde ikke vært hjertelig. Selv om hun visste hvordan hun skulle håndtere dem, og fremdeles kunne sette dem sammen i blinde, hadde hun forsøkt å glemme gamle ferdigheter.

Våpnene på spisebordet minnet henne om et kapittel i livet hun hadde anstrengt seg for å avslutte.

I Hjemmestyrkene var det bare menn som fikk bære våpen.

Kvinner som bidro til motstandsarbeidet med å distribuere illegale aviser, kode meldinger, levere beskjeder eller skjule flyktninger, fikk klare seg uten.

Eva var unntaket. Våren 1945 gikk hun med en liten, fransk pistol i håndvesken. Da hadde hun kommando over nærmere 1200 mann og Gestapo i hælene. Hun brukte kodenavnet «Jakob», så troppene ikke skulle skjønne at de tok ordre fra en 23 år gammel jente.

10 | KODENAVN JAKOB

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 10

15.06.2026 12:50

Eva Kløvstads historie er unik, og man skulle tro den hadde fått en sentral plass i den store, nasjonale fortellingen om andre verdenskrig.

Men etter krigen jaktet hun ikke på heder, og hun fikk ingen heller.

Faktisk ble hun gitt en lavere militær gradering enn menn som sto under henne i rang. Fredsfesten tilhørte «gutta på skauen». Det var ikke plass til en jente med pistol i beltet.

Ikke engang Deltagermedaljen fikk hun, det vanligste beviset på at man hadde vært med i krigen. Først 43 år etter krigens slutt, da Forsvaret satte i gang en kampanje for å finne frem til kvalifiserte personer som ennå ikke hadde fått en påskjønnelse, ble fadesen oppdaget. En generalmajor tok turen til Hamar i 1988 og festet bronsemedaljen med riksvåpen til kjolebrystet hennes. Han passet på at lokalavisen tok bilder og skrev en notis. Men da hadde tallet på medaljemottakere for lengst passert hundre tusen. Norge var blitt en nasjon av krigshelter.

Til meg kom Eva Kløvstads historie tilfeldig. Jeg fant den slik man ofte finner noe som er blitt borte: mens jeg lette etter noe annet.

Under arbeidet med boken Norsk kvinnehistorie på 200 sider leste jeg meg gjennom artikler og bøker om kvinners innsats under krigen, for å se hvem som ble helter da freden kom. Det korte svaret var: ingen. Utelatelsen av Eva Jørgensen, senere Kløvstad, virket spesielt urimelig.

Kanskje var det derfor jeg ikke ble kvitt tanken på henne. Den gnagde i meg. Så stort mot, så liten anerkjennelse. Jeg begynte å lure på hvem hun egentlig var, denne sekretæren som ble Milorg-leder.

Hva fikk henne til å svare ja da hun ble bedt om å delta i illegalt arbeid? Hvordan våget hun å bli igjen i Norge da så mange andre flyktet til Sverige? Og hva ville jeg selv ha gjort i hennes sted?

Det siste var et ubehagelig spørsmål. Mens Europa ruster opp og alle husstander i Norge får beskjed om å sørge for sitt eget

FORORD: UNNTAKET | 11

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 11

15.06.2026 12:50

beredskapslager, tenker jeg stadig mer på hva en krise krever av vanlige mennesker. De fleste av oss håper at vi vil være modige når det gjelder. Men hundre tusen deltagermedaljer til tross: Under okkupasjonen av Norge bøyde de fleste nakken og konsentrerte seg om å overleve. Sannsynligvis ville jeg gjort det samme selv.

Hvordan ble Eva Jørgensen et unntak? Jeg bestemte meg for å grave frem alt som fantes av kilder til hvem hun var og hva hun gjorde, fra hun ble rekruttert til motstandsarbeid høsten 1944 og til andre verdenskrig var over. Oppgaven viste seg vanskeligere enn forventet. Nesten alle sporene etter de smale dameskoene hennes var vekk. Jakten på Eva Jørgensens krigsinnsats utviklet seg til et detektivarbeid.

Da politimannen fra Kongsvinger bar våpen etter våpen ut av spise­ stuen, skulle man tro at kapittelet om andre verdenskrig fikk en endelig slutt for Eva Kløvstad. Livet hennes var tross alt mer enn bare krig og motstand. Som gammel dame kunne hun se tilbake på et nokså vanlig liv i en norsk småby. Hun hadde vært en pålitelig sekretær, en representativ kone og en omsorgsfull mor, styremedlem i idrettslagets tennisgruppe og formann i Hamar Damebridgeklubb.

Men hun hadde også vært en førsteklasses militær leder i en kritisk tid for Norge.

Om den tiden snakket hun nødig, men det betydde ikke at hun hadde glemt den. Da hun døde i 2014, 93 år gammel, og leiligheten skulle ryddes, kom turen til soverommet. Ved sengen hennes sto et nattbord i lyst tre, dekket av en heklet blondeduk. I nattbordskuffen lå det papirlommetørklær, leppepomade, lesebriller, en lommelykt og en kriminalroman.

Aller innerst lå en liten, fransk pistol.

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 12

15.06.2026 12:50

FØRSTE DEL

ENTEN/ELLER

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 13

15.06.2026 12:50

1. KNUTEPUNKTET

2. desember 1944 En ung kvinne går med raske skritt over Østre torg. Vinden har for lengst flådd de siste bladene av trærne, og solen har bare vært oppe en halv time. Gradestokken viser fire pluss, uvanlig mildt for årstiden, og hælene hennes klaprer mot snøfri asfalt. Selv om julen nærmer seg, er det verken gullstjerner eller lenker av glanspapir å se i butikkvinduene. De er mørklagte og gir torget et grålig skjær.

Jenta i begynnelsen av 20-årene har mokkabrune, nesten svarte, krøller og klare, grønne øyne. Over et slitt skjørt har hun en lys kåpe, sydd i frøken Grønnsveens systudio da det ennå var mulig å få tak i stoff. I god fart går jenta forbi rutebilstasjonen, der drosjene står parkert, og bussene, som kjører ut til hele Hedemarken. Presis klokka halv ti når hun frem til postkontoret.

Der inne er det travelt. En norsk arbeidsuke teller fortsatt seks dager, og selv om det er lørdag, skal alle forsendelser til og fra utlandet åpnes, leses og vurderes for sensur. Matkasser fra gårdene i distriktet skal hentes av magre byfolk. Soldater i tysk uniform står allerede i kø for å kjøpe frimerker til juleposten sin.

Jenta sveiper over lokalet med blikket. Mannen hun leter etter, likner ingen andre hun kjenner og er lett å få øye på. Han er lang og tynn, har bred panne og et firskåret hakeparti, slik man ellers bare ser på filmplakater. Under frakken har han alltid nikkers, og over skulderen pleier han å slenge en ryggsekk. Folk som ser disse to sammen på kveldstid, regner med at de er kjærester.

14 | KODENAVN JAKOB

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 14

15.06.2026 12:50

Men det er de ikke.

Jenta er forlovet med en hemmelig kommandosoldat, som ville blitt pågrepet på stedet om Gestapo hadde fått øye på ham. Mannen i frakk og nikkers har kone og tre barn hjemme på Frøberg gård. Den minste datteren er så liten at hun fortsatt har svart, dunete babyhår.

Forbindelsen mellom paret på postkontoret er en annen. Det de har sammen, er det ingen andre som har. De vet noe verken koner eller forloveder skal vite.2 I vrimmelen er det få som legger merke til at jenta baner seg vei til luken for brevpost. Mannen står der allerede. Hun lirker seg inn i køen og stiller seg tett bak ham. Snart står de og småprater. Tilfeldig forbipasserende oppfatter neppe noe utenom det vanlige, men etter hvert lener han seg tettere mot henne og senker stemmen. Ingen søte ord blir vekslet, men klare og presise meldinger. Hva han har hørt fra Oslo, hva hun har sett på Hamar, hva som kan skje, hva som ikke må skje, hva som må gjøres og når.

Fremme ved skranken får de utlevert hver sin bunke med post.

Hun henger litt igjen, rabler ned noen raske notater borte ved en vinduskarm før hun følger ham ut. Selv om de skal samme vei, velger de forskjellig retning. Ruten han tar, går ned trappen til torget, forbi slakteriutsalget og musikkhandelen. Han spaserer rolig ned Håkons gate før han svinger inn i Strandgata. Hun går raskt oppover Grønne­ gata og tar til venstre mot Strandgata lenger vest.3 I kåpelommen har hun en blyant og silkepapir med rare bokstaver og tall. I sekken har han juridiske dokumenter med kodemeldinger stukket inn mellom sidene. Begge kan de togtidene utenat og vet hvem som skal være om bord på hvilket tog. Rapportene fra London, som de hører på en illegal radio, forteller dem at krigen snart er over.

Men de vet ikke hvor lang og hard denne vinteren skal bli. De tror at de skjuler sporene sine, der de holder avstand og går hver for seg.

Enten/eller | 15

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 15

15.06.2026 12:50

De la ikke merke til at det sto en kar ved utgangen til postkontoret, og at han fulgte dem med øynene fra de kom til de gikk.4 De vet ikke at Gestapo har opprettet en mappe. De aner ingenting om at verden, slik de kjenner den, skal forandre seg på et øyeblikk: at hun snart skal måtte ta over ledelsen for Milorg på Hedemarken, fordi det ikke er mer enn en halv time igjen til han blir skutt.

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 16

15.06.2026 12:50

2. UVENTET BESØK

Tre uker tidligere Fra den store, hvite murvillaen i strøket som kalles Østbyen er det utsikt til bilveien, toglinjen og Mjøsa. Før krigen kunne man følge trafikken inn og ut av Hamar fra stuevinduene. Nå hindrer gardiner av svart papp både utsyn og innsyn.

Ingen gatelys tennes i skumringen av frykt for at britiske fly skal få øye på tyske forlegninger. Sett fra himmelen kan området ikke lenger skjelnes fra skog eller innsjø.

Alle billykter har fått svart hette og blå pære. Bensinrasjonering gjør at det er langt mellom de blålige lysglimtene på strekningen fra Stangebrua til Jernbaneparken. Langs skinnegangen er det så mørkt at lokomotivførerne praktisk talt kjører togene i blinde.

«Husk blendingen. De er ansvarlig!» Advarselen er spikret opp på lyktestolper over hele byen. En glippe mellom vinduskarmen og ruten kan være nok til å få sikkerhetspolitiet på døren. Selv om synden er liten, kan straffen bli høy: Politiet slår hardt ned på den minste form for ulydighet.

I bygatene er det til og med blitt forbudt å tenne en fyrstikk, men akkurat denne regelen trenger ingen å huske på, for det er umulig å få tak i fyrstikker. Bare tyver og kjeltringer drar fordel av mørkleggingen. Usett tar de sykler fra gårdsplasser og klesvask fra snorene. Folk flest lengter etter snø og teller ned til fullmåne. Da må okkupasjonsmaktens ordre gi tapt for gyllent måneskinn.

Enten/eller | 17

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 17

15.06.2026 12:50

Hamars seks tusen innbyggere er blitt vant til å se seg over skulderen før de åpner munnen. Ordføreren er medlem av Nasjonal Samling, det samme er politimesteren, skolesjefen og redaktøren for den eneste lovlige avisen. Quisling-regjeringen fikk avsatt de forrige i disse stillingene og brukte ikke lang tid på å finne nye folk blant sine egne. På få år har Hedmark og Oppland blitt de mest nazifiserte fylkene i Norge.5 Nedgangstidene i 1930-årene rammet bøndene i området hardt.

Fem ganger så mange gårder gikk på tvangssalg her som i resten av landet. Særlig gikk det utover småbrukene. For storbønder og skogseiere er kollektiviseringen av jordbruket i Sovjetunionen blitt en ny bekymring. De frykter at kommunister kan komme og ta fra dem alt de eier, og håper at Nasjonal Samling vil hindre det. Partiet har lovet at «bondens yrke er folkets styrke». I løpet av de fire årene med okkupasjon har mange bønder for første gang klart å kvitte seg med gjeld.6 Ved lokalvalget i 1937 fikk Nasjonal Samling bare 90 stemmer på Hamar. Men nå er alle andre partier enn dette ene blitt forbudt.

Oppfordring til å melde seg inn kommer jevnlig i lokalavisen, Hedemarkingen: Dagen gryr, nå kjem vår tid Vidkun Quisling djervt oss maner Kom bli med til mandig strid! 7

Striden kaller først og fremst på de unge mennene, men spenningene er store i hele det lille samfunnet. Ordføreren strever med å få oppslutning om nyordningen av Norge etter tysk, nasjonalsosialistisk mønster, slik Quisling-regjeringen krever. For å fjerne motstanden

18 | KODENAVN JAKOB

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 18

15.06.2026 12:50

Murvillaen i Østbyen, Stangevegen 52.

kommer påbud og forbud stadig hyppigere. Oppslag preger venteværelser og togkupeer, det ene mer absurd enn det andre: Alle som ikke bor på gård og har gummistøvler i størrelse 41 og oppover, må innlevere dem til politiet, og bøter venter den som plukker tyttebær før de er to tredjedels modne.8 Reichskommissar Josef Terboven, Norges øverste sivile leder, har listet opp hele 38 motstandsaktiviteter som kan gi dødsstraff. Ingen er i tvil om at han står for sitt ord. Hamar kretsfengsel er overtatt av sikkerhetspolitiets hemmelige avdeling, Gestapo. For å få plass til alle de politiske fangene er det blitt nødvendig å sette inn treetasjes køyesenger i cellene. Siden fangene er mistenkt for undergravende virksomhet, er de rettsløse og fritt vilt for brutale voktere. Fra kjellerens mørke celler, stinkende av mugg og urin, kommer ingen opp i samme tilstand som de gikk ned.

Enten/eller | 19

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 19

15.06.2026 12:50

Angivere finnes overalt, i butikken, på toget, på skolen og på postkontoret. Demokratiet er avviklet, radiolytting er forbudt, pressen er sensurert og propaganda har overtatt for offentlig diskusjon.

Nesten hver uke spres det et rykte om at kongen er død.

I Stangevegen 52 er Thorbjørg Jørgensen nøye med blendingen. Hun er enke på sjette året og har ansvar for to døtre og en tenåringssønn.

Uten en voksen mann i huset er hun sårbar hvis en nabo skulle klage over lysglimt fra vinduet. Hun mangler én til å snakke på familiens vegne og ta hånd om økonomien, slik det forventes at menn skal, i 1944.

Bak blendingsgardinene har familien Jørgensen plysjsofa og prisme­krone, men villaen er med skam å melde preget av fordums prakt. Verken varmtvannstank eller vannklosett er installert. Tre magre kvinnelønninger rekker ikke til mer vedlikehold enn å vaske huset. Koks og ved er rasjonert, og de får ikke lov til å varme opp flere rom enn dagligstuen. På vinduene er det frostroser. Flere ganger i døgnet må kvinnene ut på den mørklagte gårdsplassen, der utedoene er trekkfulle og dopapir en sjelden luksus. Ofte får de nøye seg med en naziavis.9 Her ute kan det høres vrinsking fra stallen og krafsing av mus, stadig flere, siden søppeltømmerne kommer sjeldnere enn før. Også gryntingen fra en gris er hørlig. Dyret er gjemt i kjelleren under kjøkkengulvet, slik at tyskerne ikke skal oppdage og beslaglegge det. Thorbjørg har skaffet grisen fra en gård utenfor byen i bytte mot brennevin og tobakk. Da den kom, var den liten, logrende og lyserød, kjælen som en hundevalp. Nå er den fetet opp med tanke på julen, for selv på Hedemarken, midt i det norske matfatet, er det blitt vanskelig å få tak i kjøtt. Sau og gris selges nesten ikke lenger over disk, og tilbudet av storfe er en tiendedel av hva det var før krigen.

20 | KODENAVN JAKOB

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 20

15.06.2026 12:50

Tyske soldater prioriteres i matveien, i tillegg kommer importstans, rasjonering og svartebørshandel.

Det tykke, flettede håret til Thorbjørg Jørgensen har fått et tydelig gråstenk ved tinningene. Noe får settes på kontoen for dobbelt­ arbeid, med lange arbeidsdager i en stoffbutikk før griseoppdrett og syoppdrag om kvelden. Men også bekymringer for døtrene, Vesla på 26 og den tre år yngre Eva, har begynt å sette spor.

Jevnlig kommer Vesla sent til middag fordi hun har fått stukket til seg en bunke illegale aviser. Noen kommer med tog fra hovedstaden, andre lages lokalt. Tidens stemme stensileres hjemme hos en lærer ved katedralskolen, og til tross for papirrasjonering trykkes Vår egen kamp utenom arbeidstid i Borglunds trykkeri. Både trykking, distribusjon og lesing er forbudt. Å levere ut de tynne lefsene til betrodde naboer er en farlig oppgave, ofte gitt til kvinner. De går lettere under radar­ en, siden Hitlers lokale representanter er oppdratt til at kvinners plass er hos barna, i kirken og på kjøkkenet.

Avisene går fra hånd til hånd, inntil de faller fra hverandre.

Halvparten av Veslas bunke skal ut til unge menn som har rømt fra byen og ligger i dekning oppe i Furuberget, et turstrøk utenfor byen med lite bebyggelse. For å komme dit må hun bære den hemmelige pakken sin tvers igjennom den bekmørke Ankerskogen.

Vesla forsøker å begrense morens engstelse ved å skjule hva hun driver med, men Thorbjørg er ikke blind. Snakke åpent om det som foregår, gjør de tre kvinnene likevel aldri. Heller ikke om hva lillesøsteren, Eva, gjør. Hun underslår rasjonerte bensinmerker i jobben sin som sekretær og bokholder hos Transportsentralen. Merkene går til sjåfører som trenger bensin for å kjøre flyktninger ulovlig til det nøytrale Sverige.

Enten/eller | 21

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 21

15.06.2026 12:50

Søsknene: Eva, Jan og Vesla Jørgensen i hagen i Stangevegen 52.

Kontroller forekommer, men Eva er ikke blitt tatt. Som sekretær blir hun rutinemessig oversett og undervurdert. Uten å blunke lar hun merkene gli fra skrivebordet og ned i håndvesken.

Selv lillebroren, Jan på nitten, tøyer grenser. Han spiller fløyte i et orkester som uoffisielt har skiftet navn fra Hamar private orkesterforening til «Jøssingband». For nazistene er «jøssing» et skjellsord, men for de fleste nordmenn er det blitt en hedersbetegnelse. Folk hilser hverandre med «Å jøss, er det deg?». Et av bandets glansnumre heter «Keine Angst». Siden det står et piano i stuen i Stangevegen 52, pleier de å øve der hver onsdag. Swingrytmer er blant de pussigste oppføringene på regimets forbudsliste, så Thorbjørg har all grunn til å beskytte familien ved å passe på å blende verden ute.

Uventet besøk er sjelden av det gode denne femte krigshøsten.

En avdeling av det tyske sikkerhetspolitiet holder til på Lillehammer og har ansatt lokale folk som tolker og sjåfører.

22 | KODENAVN JAKOB

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 22

15.06.2026 12:50

På Hamar har de egne menn til å patruljere, de går fra hus til hus. En student i nabolaget ble oppdaget med en radio stående på og straffet med ni måneder i Grini fangeleir.10 Så da det banker på kjøkkendøren i Stangevegen 52 en sen kveld i november, er det ikke rart om Thorbjørg Jørgensen blir redd.

Har noen røpet et av barna?

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 23

15.06.2026 12:50

3. EN SJELDEN TJENESTE

Ute på gårdsplassen, mellom vedskjulet og stallen, står en høy og spenstig mann. Både Gestapo og Quislings norske statspoliti opererer helst i par, men denne karen kommer alene.

Nokså snart drar Eva Jørgensen kjensel på skikkelsen i mørket.

Han har aldri vært i villaen i Stangevegen før, men hun vet godt hvem han er. Alle på Hamar vet at Christian Juell Sandberg er sønn av majoren på Storhamar gård og at han har etablert seg med egen advokatpraksis i byens fineste gate, Strandgata.

For Eva er han en tidligere russeformann fra Hamar katedralskole, og slike glemmer man ikke. Sandbergs lillesøster er dessuten en venninne. Hun har forklart henne at broren ikke kalles Christian, men bruker mellomnavnet Juell.

Over gårdsplassen ligger novembermørket som en usynlighets­ kappe. På bakken er det rim. Vinterstøvler er ikke lenger å få kjøpt, men den unge mannen avslår å komme inn for å varme seg.

Eva undrer seg: Hva er det han vil?

Juell Sandberg trekker pusten og begynner på en lang enetale: «Krigen vil snart være over», sier han.

I Washington forhandler USA, Storbritannia, Kina og Sovjet­ unionen om verden etter krigens slutt, og det er ventet at Norge snart blir frigjort. Oppgjørets time kommer. Da vil han bli brukt som aktor i rettssaker mot landssvikere. Han må snart forberede seg, og derfor trenger han en sekretær.

Eva nikker.

Men så legger han til: «Jeg har bruk for hjelp allerede nå.»

24 | KODENAVN JAKOB

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 24

15.06.2026 12:50

Først skjønner hun ikke hva han mener. Han blir nødt til å forklare. Det han trenger er illegal hjelp. Situasjonen er den at han det siste året har vært leder for Milorgs Distrikt 25, den lokale motstandsbevegelsen.

Eva tror ikke sine egne ører. Finnes det en egen ledelse på ­Hamar?

Hvorfor har hun ikke hørt om den før?

«Hjemmefronten» er på denne tiden en populær, men diffus betegnelse på en rekke uformelle og overlappende undergrunns­nettverk.

Mens Milorg bygger opp militære styrker, er Sivorg en sammenslutning av sivile yrkesgrupper som mobiliserer protester mot nazi­ fiseringen. Komorg er den kommunistiske motstandsbevegelsen, beryktet for sine sabotasjeaksjoner, og XU den hemmelige etter­ retningsorganisasjonen til Forsvarets Overkommando. Noen ganger går disse gruppene i beina på hverandre, andre ganger konkurrerer de. Nettverkene er flytende og endrer seg hele tiden.11 Denne høsten har gruppene fått en felles ledelse i samarbeid med den norske regjeringen i London. Det har gjort dem bedre koordinert og gitt dem større tyngde. I Oslo har Milorg en sentralledelse som møtes daglig. Sammensetningen er nokså tilfeldig og bygger på bekjentskaper. Mange er naboer fra Oslo vest. På det tidspunktet Juell Sandberg oppsøker Eva Jørgensen, har Milorg kontorlokaler midt i sentrum av hovedstaden, kamuflert som en vedhandel. For å slippe inn må man oppgi et passord, mens folk som faktisk er ute etter ved, får varene utlevert i dørsprekken. Spredd over hele landet sitter lokale ledere, mer eller mindre kamuflert bak sivile jobber.

Initiativene er mange og risikoviljen høy, men noen steder har sikker­heten vært for lav.

Det har kostet flere liv.

Enten/eller | 25

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 25

15.06.2026 12:50

Juell Sandberg var advokat med egen praksis i Strandgata.

Juell Sandberg er utdannet jurist både fra England og Frankrike, og uttrykker seg klart og konsist.

«På Hamar kom motstandsarbeidet sent i gang», forteller han.12 Distriktet som ble nummer 25, ble først organisert i august 1943.

Allerede i oktober ble mannen som var utpekt til leder, angitt og arrestert. Nestemann som skulle overta, fikk Gestapo på døren en halvtime senere. Spesielt vanskelig kan det ikke ha vært å nøste opp nettverket. Siden de fleste medlemmene var gamle kamerater, fra samme skole eller idrettslag, var det bare å finne en medlems­liste og krysse av. Sikkerhetspolitisjefen på Lillehammer skal ha ristet

26 | KODENAVN JAKOB

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 26

15.06.2026 12:50

på hodet og oppsummert med at dette var «en dilettantisk militær­ organisasjon».13 På gårdsplassen til familien Jørgensen begynner det å bli kaldt.

Eva skutter seg. Ennå har hun ikke kommet til orde, men hun har heller ikke snudd ryggen til Juell Sandberg og gått inn igjen, til lyset, varmen og tryggheten.

Han ser nok at hun lytter, for han begynner å legge ut om de viktigste oppgavene til Distrikt 25. Våpen skal inn i landet, mens flyktninger skal ut. Store, mørke skogsområder og den lange grensen mot Sverige gjør Hedmark ideelt til begge formål. Gjennom fire krigsår har Hjemmestyrkene holdt fast ved at motstandskampen skal føres uten våpen, men i takt med Terbovens terror og britenes indignasjon over norsk passivitet har tonen endret seg. Parolen er nå at nordmenn må bidra selv og kunne trå til den dagen det kommer allierte styrker for å frigjøre Norge. Men når kommer de?

Krigens avkroker er ikke prioritert av den allierte over­ kommandoen. Håpet er at Hjemmestyrkene kan klare seg selv, bare de blir bevæpnet. I over et år har hjemmefronten derfor fått våpen­forsendelser fra flybaser i Storbritannia. I største hemmelighet har store kasser dalt ned over Norge midt på natten. Til Hedmark kom det første slippet i februar, med 74 maskinpistoler og tre flasker whisky.14 Og den Gud har gitt en dram og et maskingevær, kan fort få trang til å skyte.

Milorgs menn venter utålmodig på å kunne gå til aksjon, og det begynner å bli vanskelig å holde disiplin.15 Ansvaret for å holde orden og lede arbeidet er tungt. Juell Sandberg forteller Eva at han lenge har kjent vekten på skuldrene. Han lever anonymt og forsiktig, tar færre sjanser enn forgjengerne sine. Slik har han unngått oppmerksomhet og klart seg som leder i over et år. Men

Enten/eller | 27

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 27

15.06.2026 12:50

Gestapos menn på Hedemarken er nidkjære og effektive. Gjennom angivere, infiltratører og provokatører jobber de systematisk mot Milorg og planlegger sine aksjoner med pedantisk påpasselighet.16 Historien Juell Sandberg forteller, er like dramatisk som den er nedslående. Under en storstilt aksjon i Vangsåsen har mange av Milorgs menn blitt tatt i én sveip. Kanskje minner han Eva om at to unge gutter har blitt skutt.17 Uhyggen har bredd seg over bygdene, og flere av Sandbergs nære medarbeidere er ganske enkelt blitt borte.

Mann etter mann er blitt arrestert, over hundre i løpet av bare to uker. Minst like mange har rømt over grensen. Planen om en effektiv militærorganisasjon, klar til krigens sluttspill, er langt fra å lykkes.

I ly av mørket snakker Juell Sandberg om hvordan han langsomt og forsiktig har organisert distrikter, områder, tropper og lag.18 Det er så vidt Eva klarer å følge med. Men hun lytter intenst og kjenner ikke lenger hvor kaldt det er.

Milorg-lederen lister opp hva som er oppnådd og hva som må gjøres. Stemmen blir ivrig. Det finnes håp! På fjellet har distriktet to jegertropper. De trenger bare ledelse, våpen og trening.

Eva blir forbløffet over hvor åpen han er. Han kjenner henne jo ikke, likevel velger han å gi henne fortrolig informasjon. Han stoler på henne. Hvordan kan han ha slik tillit i en tid der enhver med vett i skallen er skeptisk, på grensen til paranoid?

Ingen navn blir nevnt. Hun merker seg det. Gradvis forstår hun at Juell Sandberg er kommet for å be henne om en tjeneste av de sjeldne. Han vil rekruttere henne til ledelsen i Milorg, der jenter vanligvis ikke har noen plass. Han vil dra henne inn i en virksomhet som kan ende med både fengsel og tortur. Da han er ferdig med enetalen sin, ser han henne rett inn i øynene og spør: «Kan du tenke deg …?»

28 | KODENAVN JAKOB

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 28

15.06.2026 12:50

Det er et øyeblikk hun aldri skal glemme. Hverdagen hennes er full av beskjeder om hva hun ikke kan tenke eller gjøre. Hver uke er noe nytt blitt forbudt. Dagene går med til å vente, på fred, på brev, på flere varer i butikkene. Time etter time utfører hun de samme rutine­ oppgavene. Nå blir hun endelig bedt om å handle på egen hånd. Før Juell Sandberg har avsluttet setningen, og før han har rukket å liste opp alle farene som følger med oppdraget, alle de 38 grunnene til dødsstraff, hører Eva Jørgensen seg selv svare: «Ja.» Da har han bare ett spørsmål igjen: «Kan du begynne straks?»

Hun svarer: «Ja takk.»19 Like stille som han kom, forsvinner den høye mannen ut i natten.

Først nå kjenner Eva at hun er gjennomfrossen.

Tilbake i den lune stuen sier hun ingenting til moren og søsteren om hva hun har gått inn på. Løsmunnethet er fiendens beste kort, og det første Juell Sandberg innprentet henne, var taushet.

«Jeg tror du er en som kan holde kjeft», hadde han sagt.

Det er den største komplimenten man kan gi i disse tider. I Veslas illegale aviser står det ordrett: «Nu gjælder det å holde kjæft!» Der står det også at man skal «spare på hatet til tiden er inne».20 Nå er den inne for Eva. Hun har spart temmelig lenge.

Samtalen med moren og søsteren må ha vært tung å holde i gang denne novemberkvelden. Evas hode koker. Hun kan ikke skjønne hvorfor Juell Sandberg velger akkurat henne. Er det fordi hun har stjålet bensinmerker? Er det fordi hun er en god sekretær? Eller er det fordi han har hørt at hun er rasende og har lengtet etter å få være med og kjempe?

Spekulasjonene blir hun ikke ferdig med. Men etter hvert som hun kommer i gang med sine faste møter med Juell Sandberg, begynner

Enten/eller | 29

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 29

15.06.2026 12:50

hun å forstå: Utvalget av egnede menn er blitt skralt. Sandberg vil ha en medarbeider uten fortid i motstandsbevegelsen.

Et ubeskrevet blad.

En som ikke vet noe mer enn det han forteller henne.

En som Gestapo ikke så lett fatter mistanke til: en vanlig ung jente.

Kodenavn_Jakob_TRYKK.indd 30

15.06.2026 12:50