© 2015 Kagge Forlag AS
Bokdesign: Handverk/Eivind Stoud Platou med hjelp av Øystein Dolmen
Illustrasjoner: Øystein Dolmen med litt hjelp av Eivind Stoud Platou
Illustrasjonsmontasjer på forsats, side 34, side 68 og side 129 ved Gustav Lorentzen
Papir: Munken Polar 150 g
Boka er satt med (designet for anledningen av Handverk), New Century Schoolbook og Theinhardt
Trykk og innbinding: Livonia Print/Latvia
ISBN: 978-82-489-1674-1
Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo
www.kagge.no
Alle sanger bortsett fra Matpakkespisevise: © Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen
Matpakkespisevise: © Warner/Chappel Music Norway AS Trykt med tillatelse fra Norsk Noteservice AS, Oslo
Knutsen og Ludvigsens kjenningsmelodi 10
Knutsens morgenvise 12
Tonevise 14
Matpakkespisevise 16
Togvise 18
Ekkovise 20
Savnevise 22
Funetrall 24
Kommodevise 26
Konduktørens vise 28
Ellesprellevise 30
Ludvigsens godnattvise 32
Sangerinnevise 38
Bestefarvise 40
Sjømannsvise 42
Klistervise 44
Spaserevise 46
Prærievise 48
Nattvise 50
Nesehornvise 54
Nesevise 56
Strømpevise 58
Dyrevise 60
Lulu-vise 62
Korkantate 64
Massevise 66
Grevling i taket 72
Apen og enmannsorkesteret 74
Herbarievise 76
Sjørøverkaptein Knutsen 78
Bestefar skulle ut og fri 80
Det Store Dyrets dansevise 82
Rallare Svendsson 84
Knipetango 86
Ikke hør på Ludvigsen 88
Kenguruvise 90
Knutsen og streken 92
Knutsen og Ludvigsen 94
Hallo! Hallo! 100
Grønn papegøye i en snor 102
Knutsens drøm 104
Jeg kjenner ikke mange jenter 106
Klomse 108
Jeg gråter når jeg vil 110
Arm i arm med Det Store Dyret 112
Fiskepudding! Lakrisbåter! 114
Batteri 116
Hei ny dag 118
Hurra for fødselsdagsbarnet 120
Til byen 122
Ingenting så spennende som det 124
Jeg er en forhekset prinsesse 126
Trikken hjem 128
Padde dø 130
Sov godt 132
Dum og deilig 138
God morgen Norge 140
Ku i tunnelen 142
Måneland 144
Brilleslange 146
Liten aftensang 148
Dinosauren og månen 150
Gammel negermarsj 152
Spøkelsestoget 154
Inni en sekk 156
Kan det være nødvendig 158
Damer i vindu 160
Eg ve te Bergen 162
Syk 164
Kanskje kommer Kongen 166
Balladen om Nancy Drew 172
Rett West 174
Gamle, gule plata med Beach Boys 176
Kristiansunds nasjonalsang 180
Eventyret om en melodi 182
Feskhandler Thorske 186
Spæll på fiolin 188
NOTER OG BESIFRING:
Notene er først og fremst med for å vise melodiene og er ikke ment å skulle være noe fullstendig partitur. Besifringen er forsøkt gjort så enkel som mulig, uten å gå for mye på akkord (hehe) med musikalske kvaliteter. I enkelte tilfelle har vi tegnet gitargrep der det kan være nyttig å vise hvordan artistene selv har spilt.
Slik så Knutsen og Ludvigsen ut til å begynne med.
Vi hadde nettopp fått tilbud om å presentere tunnelboerne på TV, i et program som skulle ledes av den berømte fjernsynshelten Odd Grythe. I mars 1970.
Dette var lenge før vi selv begynte å være Knutsen og Ludvigsen på scenen. Fremdeles var vi bare to visesangere som fortalte om de to.
Og vi visste slettes ikke hvordan de så ut.
Men slik var det altså vi presenterte dem.
Hattene er på plass allerede, men ikke pianoslipset til Ludvigsen.
De første illustrasjonene var enkle.
Sangene også.
Så ballet det på seg.
Det kom flere sanger, og det kom flere illustrasjoner. Og til slutt hoppet vi selv inn i figurene for å spille Knutsen og Ludvigsen på scener rundt omkring i inn- og utland.
Etter hvert vil mange si at Knutsen og Ludvigsen begynte å ligne mistenkelig mye på oss selv. Derfor skriver vi like godt under denne hilsenen til deg som sitter og blar i denne boken med de underskriftene vi har brukt mye oftere enn våre egne:
Vi fikk lage barnetime på radio. En hel uke. Som ble sendt i fellesferien. Det var helt genialt. I 1970 var det bare én radiokanal, og når folk slo på radioen om morgenen, så var vi der. Med knusing og smell og hyling og bæping. Som slettes ikke var vanlig på den tiden da man skulle være veloppdragen på norsk radio.
I fellesferien hørte alle på radio. I telt, i hus og hytter. Så tidlig på dagen var det dessuten bare prøvebilde på fjernsynsapparatene. Så folk måtte høre på oss enten de ville eller ikke.
Etterpå fikk vi komme til Oslo for å spille inn plate. Det var gøy.
Her er historien som utspiller seg på den første platen:
(Kremt.)
Myndighetene sender brev der de kaster Knutsen og Ludvigsen ut av tunnelen.
Deretter ramler Konduktøren av toget, like etter at de har oppdaget at et digert Dyr tasser rundt i tunnelen og lager kulehull i sakene deres.
Etter hvert får de hjelp av bestefaren til Knutsen, Kaptein Knutsen, til å slå Myndighetene tilbake.
Til slutt blir de ikke kastet ut likevel.
(Bra hva?)
Et par år senere ble historien satt opp som teaterstykke på Oslo Nye Teater og Trøndelag Teater.
Da sa vi definitivt farvel til hver vår trygge universitetsutdannelse og ga oss musikken i vold.
Knut - sen og Lud - vig - sen, Knut - sen og Lud - vig - sen.
Vi er to små fy - rer som bor i en tun - nel.
Vi skal for - tel-le deg om alt som skjer med MEG.
Vi laget kjenningsmelodien før vi ble ordentlig kjent med Knutsen & Ludvigsen. Ludvigsen protesterte sterkt på at han ble kalt tykk, så i alle de andre sangene er han vanlig. Men vanlig mente han ble helt feil. Knutsen var helt enig i det.
Knutsen og Ludvigsen, Knutsen og Ludvigsen.
Vi er to små fyrer som bor i en tunnel. (Å ja!) Knutsen og Ludvigsen, Knutsen og Ludvigsen.
Du kan ikke se oss, men vi kan se oss selv.
Vi skal fortelle deg om alt som skjer med MEG.
(K: Næmmen Ludvigsen. Einn mæ da?
Det e dårlig gjort, altså!)
Knutsen og Ludvigsen, Knutsen og Ludvigsen.
Vi er helt forskjellig. Jeg tjukk. Og jeg er tynn. Knutsen og Ludvigsen, Knutsen og Ludvigsen.
Men ingen av oss gråter og synes det er synd. Nå kan du høre om alt rart og snodig som
Knutsen kan finne på. Ludvigsen, hei og hå, jeg kan balansere mens jeg skjærer brød. Knutsen og Ludvigsen, Knutsen og Ludvigsen.
Jeg kan stå på hodet. Og da skal jeg si BØ!
Vi skal fortelle nå, så kan du høre på.
Dolmen/Lorentzen
Ja, det - te er en li - ten sang om
meg når jeg står opp.
Jeg hop - per og dan - ser og
trip - per med be-na, det går i full gal - lopp. Men
Lud - vig sen so - ver, han snor - ker og støn - ner, men
jeg er vå - ken, jeg. Jeg våk - ner først bes-
tan - dig, der - for er jeg ald - ri sur og sint og lei.
Våkne med et entusiastisk brøl. Hopp opp på nærmeste kommode og dans vilt og uhemmet. Syng og flir høyt. Kom dagen i forkjøpet. Forbausete dager blir ofte de beste.
Ja, dette er en liten sang om meg når jeg står opp. Jeg hopper og danser og tripper med bena, det går i full galopp.
For Ludvigsen sover, han snorker og stønner, men jeg er våken, jeg.
Jeg våkner først bestandig, derfor er jeg aldri sur og sint og lei.
Når det er morgen er det fint, for alt er lyst igjen. Da vet jeg det blir vanskelig å vekke Ludvigsen.
Men Ludvigsen sover og snorker og stønner, men jeg er våken, jeg.
Jeg våkner først bestandig, derfor er jeg aldri sur og sint og lei. Hei!
Dolmen/Lorentzen
Hvor er min to - ne ?
Hvor ble det av den ?
Jeg satt her og sang på den, så var den blitt en an - nen.
Hvor er min to - ne ?
Den som var så fin. Nå
tror jeg jeg tar den, ba - re litt opp og så er den
G G G C C
der er den syng hva du vil på den fine tonen . . . . . . . . . . . . .
Noen kan holde tonen lenge før de mister den. Ludvigsen mister den helst med en gang, for det er så gøy når man leter etter den. Og aller gøyest når man finner den igjen.
Hvor er min tone? Hvor ble det av den?
Jeg satt her og sang på den, så var den blitt en annen. Hvor er min tone? Den som var så fin.
Nå tror jeg jeg tar den, bare litt opp og så er den … der er den!
Hei, hurra, hei hør på tonen, så fin, trallala … host
(Hm, hvor ble det av den, da?)
Jeg mistet tonen. Hva skal jeg gjøre?
Når jeg sang den, dirret drøvel’n, og det slang i øret.
Hvor er min tone? Den som var så fin.
Jeg tror jeg tar den nå, jeg lurer meg innpå og he he he he, der var den, Hurra hei, har du hørt så fin tone jeg har!
mmmm llll grrr åååå
(mange lyder på den samme tonen)
Dolmen/Lorentzen
Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat.
Den øverste skiven var med syltetøy.
Det satt fast på papiret som med vinden fløy.
Så skulle jeg starte med nummer to, men den var spist fra før fordi den var så god.
I to halve hadde jeg delt skive tre. Da den ene var spist, var den andre falt ned.
Den fjerde var med majones og tomat. Majonesen var klemt ut, tomaten var flat.
Den osten jeg hadde på skiven til sist, satt fast under den forrige som jeg hadde spist.
Nei, det er ikke morsomt å spise sin mat, når den ligger i pakke og ikke på fat.
Denne sangen handler om å spise matpakke. Særlig innholdet.
Men ikke kast matpapiret.
Du behøver det når du skal spille på kam.
Dolmen/Lorentzen
D G G
Nå går vi beg-ge to på skin-ne - gan-gen ak - ku-rat slik som to-get gjør. Vi su - ser av-sted bort - o - ver skin - ne - gan - gen og
D G 4 4
tu - ter i fløy - ta, ba - re hør: Tuut!
Togvise og Matpakkespisevise var de aller første sangene vi laget om Knutsen og Ludvigsen. Hvis du liker allsang, er denne brukbar til det. Hvis du liker alltut, er den helt perfekt.
Nå går vi begge to på skinnegangen, akkurat slik som toget gjør. Vi suser avsted bortover skinnegangen, og tuter i fløyta, bare hør: Tuut!
Hør på toget som det bråker i tunnelen, det dundrer og det braker når det går.
Hei og hå, du, Knutsen, hør hvor høyt det smeller. Kjenn på all den farten som vi får. Tuut!
Knutsen er lok’motiv, men jeg vil heller løpe og være konduktør. Jeg bruker fløyta, og d’er det som teller. Du kan jo gjøre litt honnør. Tuut!
Toget, det er stort og digert; kom og se hvor svart og sinna lok’motivet er. Sett deg inn i vogna, ja, kom og bli med! Betal til konduktøren, han står der. Tuut!
Nå kiler det i maven, det gjør ingenting, det skal det jo for oss som er så små. Hu, for en fart vi har igjennom svingen. Spør om det er gøy å være tog! Tuut!
Dolmen/Lorentzen
Her står jeg i e - ne en - den, der står Lud-vig-sen i an- dre en- den, og nå skal vi ro-pe til hve-ran-dre, beg-ge to!
San - ne - lig, her er det flott. Det ly-der i grun - nen gan-ske godt når vi to ro - per til hve-ran-dre gjen-nom en tun - nel.
Lud - vig - sen !
Lud - vig - sen ! Ja.
D7
Knut - sen !
Her står jeg i ene enden, der står Ludvigsen i andre enden, og nå skal vi rope til hverandre, begge to!
Sannelig, her er det flott. Det lyder i grunnen ganske godt når vi to roper til hverandre gjennom en tunnel.
K: Ludvigsen! Hæhæ! Ludvigsen!
L: Ja, Knutsen!
K: Hæhæ!
L: Tjo-honk!
Ludvigsen blir bitteliten
helt der i den andre enden, men så kommer stemmen hans imot meg som et fjell!
L: Knutsen!
K: Hæhæhæhæhæ!
L: Hæhæhæ, Knutsen!
K: Jaaa! Ludvigsen! Hæhæ!
L: Haha, læne!
Dette er en ropevise. Ropeviser skal ropes. En gang fikk vi lov til å rope den for kong Olav i Holmenkollen. Etter fire sekunder ble kongen plutselig sulten og forsvant inn i kongerestauranten.
Her står jeg i ene enden, der står Ludvigsen i andre enden, og vi står og roper til hverandre begge to!
K: Ludvigsen!
L: Hallå!
K: Ludvigsen!
L: Ja, Knutsen!