Issuu

ANNE SVERDRUP-THYGESON INSEKTER I NORGE

omslagsdesign og layout : Terese Moe Leiner sats : Terese Moe Leiner & Ingrid Goverud Ulstein

illustrasjoner : Åshild Hansejordet

illustrasjoner side 15 og 20–21, samt vignetter : Nina Marie Andersen omslagsillustrasjoner: fra øverst t.v., forside: Hallvard Elven, Vladimir Kononenko, Alexander Berg, Udo Schmidt, Hallvard Elven, Hallvard Elven, Udo Schmidt, Vladimir Kononenko, Göran Liljeberg. Bakside: Vladimir Kononenko, Göran Liljeberg, Hallvard Elven, «B. Schoenmakers», Vladimir Kononenko, Udo Schmidt, Hallvard Elven (for institusjon og lisens, samt øvrige foto, se bakerst i boka)

papir: Magno Natural 140 g

boka er satt med Minion Pro 9,8/11,8 pt. repro: JK Morris trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia

isbn: 978-82-489-2839-3

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Kagge Forlag AS

Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo

www.kagge.no

INNHOLD

Forord ..................................................................... 9

Innledning .................................................................... 10

Insektsystematikk og bokas oppbygging .............. 10

Insektenes viktigste kjennetegn ............................. 11

Insektenes livsstadier – fra egg til voksen 13

Å finne og studere insekter ..................................... 15

Status og trusler for insektene ................................ 16

ORDENER ........................................................ 19

Oversikt over de 23 norske insektordenene ......... 20

Hoppebørstehaler (Archaeognatha) og børstehaler (Zygentoma) .................................. 22

Døgnfluer (Ephemeroptera) .................................. 26

Øyenstikkere (Odonata) ....................................... 30

Steinfluer (Plecoptera) ............................................... 36

Saksedyr (Dermaptera) .............................................. 40

Rettvinger (Orthoptera) ........................................ 44

Kakerlakker (Blattodea) ............................................ 50

Nebbmunner (Hemiptera) .................................... 54

Vannløpere (Gerridae) ............................................ 60

Buksvømmere (Corixidae) og ryggsvømmere (Notonectidae) .............................. 61

Breiteger (Pentatomidae) ........................................ 62

Blodteger (Cimicidae) ............................................. 63

Skumsikader (Aphrophoridae) .............................. 64

Bladlus (Aphididae) 66

Støvlus (Psocoptera) .............................................. 68

Lus (Phthiraptera) ................................................. 72

Trips (Thysanoptera) ............................................. 76

Nettvinger (Neuroptera) ............................................ 80

Kamelhalsfluer (Raphidioptera) ........................... 86

Mudderfluer (Megaloptera) .................................. 90

Biller (Coleoptera) ................................................ 94

Løpebiller (Carabidae) ..........................................102

Vannkalver (Dytiscidae) ...................................... 104

Virvlere (Gyrinidae) ..............................................105

Skarabider (Scarabaeidae) ....................................106

Tordivler (Geotrupidae) ........................................108

Åtselbiller (Silphidae) ............................................109

Kortvinger (Staphylinidae) 110

Praktbiller (Buprestidae) .......................................112

Tyvbiller og borebiller (Ptinidae) ........................116

Lysbiller (Lampyridae) ..........................................118

Smellere (Elateridae) .............................................120

Klannere (Dermestidae) .......................................122

Marihøner (Coccinellidae) ...................................123

Trebukker (Cerambycidae) ...................................126

Bladbiller (Chrysomelidae) ..................................130

Snutebiller (Curculionidae) 132

Viftevinger (Strepsiptera) .........................................134

Nebbfluer (Mecoptera) ........................................ 138

Lopper (Siphonaptera) ........................................ 142

Tovinger (Diptera) .............................................. 146

Stikkmygg (Culicidae) ...........................................155

Knott (Simuliidae) .................................................157

Fjærmygg (Chironomidae) ...................................158

Soppmygg (Mycetophilidae) ................................159

Sommerfuglmygg (Psychodidae) 160

Storstankelbein (Tipulidae) ..................................161

Dansefluer (Empididae) ........................................162

Klegg (Tabanidae) ..................................................163

Rovfluer (Asilidae) 165

Blomsterfluer (Syrphidae) ....................................166

Spyfluer (Calliphoridae) ........................................168

Møkkfluer (Muscidae)...........................................169

Fruktfluer (Drosophilidae) ...................................170

Lusfluer (Hippoboscidae) .....................................171

Sommerfugler (Lepidoptera) .............................. 172

Svalestjerter (Papilionidae) ...................................179

Hvitvinger (Pieridae) .............................................181

Glansvinger (Lycaenidae) .....................................182

Nymfevinger (Nymphalidae) ...............................185

Smygere (Hesperiidae) ..........................................190

Tussmørkesvermere (Sphingidae) .......................191

Målere (Geometridae) ...........................................193

Nattfly (Noctuidae) ................................................195

Praktfly (Erebidae) .................................................196

Bloddråpesvermere (Zygaenidae) ........................198

Glassvinger (Sesiidae) 199

Tredrepere (Cossidae) ...........................................200

Viklere (Tortricidae) ..............................................201

Ekte møll (Tineidae) ..............................................203

Spinnmøll (Yponomeutidae) ................................204

Fjærmøll (Pterophoridae) .....................................205

Vårfluer (Trichoptera) ......................................... 206

Vepser (Hymenoptera) ........................................ 210

Bladveps (Tenthredinidae)....................................217

Bartreveps (Siricidae) 218

Darwinvepser (Ichneumonidae) ..........................219

Gallvepser (Cynipidae) .........................................220

Gullveps (Chrysididae) .........................................222

Maur (Formicidae) 224

Stikkevepser (Vespidae) ........................................228

Veivepser (Pompilidae) .........................................231

Blomsterbier (Melittidae)......................................232

Gravebier (Andrenidae) ........................................233

Korttungebier (Colletidae) 234

Markbier (Halictidae) ............................................235

Buksamlerbier (Megachilidae) .............................236

Langtungebier (Apidae) ........................................238

Graveveps (Crabronidae) 242

Mer informasjon om insekter ............................ 245

Kilder .................................................................. 247

Takk .................................................................... 253

Fotokrediteringer ............................................... 255

«Inga underverk äro större än de minsta»

Carl von Linné

FORORD

Insektene er som et overflødighetshorn av vakre farger og strukturer, snodige tilpasninger, bisarre detaljer og fascinerende små liv. Har du først fått øynene opp for insektenes verden av virrende vinger, har du funnet deg en glede for livet. Derfor har jeg skrevet denne boka: Jeg vil at du skal se de seksbeinte rundt oss, hilse dem som kjente, fryde deg over mangfoldet og aller helst få lyst til å engasjere deg – for én eller flere av våre drøyt nitten tusen norske insektarter.

Jeg vil tippe at du kjenner igjen naboene der du bor. Jeg regner med at du nikker blidt og gjenkjennende når dine veier krysser deres. Kanskje deler dere noen øyeblikk, kanskje lurer du på hvordan det går med dem, kanskje lærer du noe nytt. Det samme ønsker jeg for dine møter med dine myldrende, minste naboer – insektene. Da er kunnskap om hvordan du kan kjenne dem igjen, vesentlig.

Jeg har skrevet om insektenes merkverdige liv før, i voksenboka Insektenes planet, i barneboka Insektenes hemmeligheter og i bildeboka Dovendyret og sommerfuglen. Dette er altså en annerledes bok, med beskrivelser og bilder som hjelper deg å kjenne igjen norske insekter, samt lærer deg litt om hvor de lever, og hvordan det går med dem. Ambisjonen har vært å finne et kompromiss mellom å gi en overordnet oversikt og samtidig løfte fram noen insektarter vi ofte ser.

Det er nemlig umulig å skrive en bok der du kan slå opp for å kjenne igjen alle enkeltarter av norske insekter. Ikke bare fordi den boka ville vært for tykk til at du kunne bla i den, med de mange tusen ulike insektartene vi har her til lands.

Men også fordi de fleste insekter slett ikke er mulige å artsbestemme bare ved å se på dem, selv ikke om de sitter pent og stille i en blomst. Det må forstørrelse til, ofte også spesielle teknikker (som preparering av forplantningsorganer) og årelang trening for å bestemme mange insekter til art.

Heldigvis fordeler insektartene seg i ulike grupper, med felles kjennetegn. En god begynnelse er derfor å lære seg disse. Litt slik du gjenkjenner naboen oppe i gata, selv om du ikke vet hva hun heter til fornavn.

Mer enn annenhver kjente art på kloden er et insekt, og vi mennesker er helt avhengige av dem for å leve. Samtidig peker et økende antall studier på at verdens insektbestander ser ut til å være i tilbakegang. De siste årene har vi sett en gledelig økt oppmerksomhet om småkryp, både i media og blant folk flest. Men fremdeles har mange svært lite kunnskap om disse artsgruppene. Særlig om vi beveger oss bortenfor de trivelige, lodne humlene, insektenes svar på pandaen, og en håndfull pene dagsommerfugler. Derfor er dette en bok som forteller om alle insektgruppene som lever i Norge. Ikke alle er fargerike, men jeg lover deg, de er alle fascinerende – om du gir deg selv en sjanse til å bli kjent med dem.

En blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) går inn for landing.

INNLEDNING

Insektsystematikk og bokas oppbygging

For å forstå oppbyggingen av denne boka trengs et lynkurs i systematikk. I vårt forsøk på å ordne og systematisere og holde styr på verden rundt oss, har vi mennesker delt arter inn i grupper, i et hierarki. Litt forenklet kan vi si at vi først deler inn i riker – dyreriket, planteriket og så videre. Går vi videre i dyreriket, deler vi det inn i rekker. En av rekkene heter leddyr. Under leddyrene finner vi ulike klasser. En klasse er insekter. Og verre var det ikke – vi har kommet fram til «klassen insekter», og det er det denne boka skal handle om.

Våre om lag 19 700 norske insekter deles inn i ordener. Det er hovedkapitlene i boka. Eksempler på godt kjente insektordener er sommerfugler og biller. Alle våre norske insekter hører til én av 23 ordener. På verdensbasis kjenner vi ytterligere sju ordener, for eksempel knelere og spøkelsesinsekter (ordenen der vandrende pinner hører til).

Noen ordener er store og inkluderer tusenvis av arter – som er ganske ulike om man ser nøye etter. Derfor er det nyttig å inkludere ett nivå til i hierarkiet, nemlig familier. For de fem største norske insektordenene − biller, vepser, sommerfugler, tovinger (som er mygg og fluer) og nebbmunner (som er teger, bladlus og andre) − har jeg tatt med noen av de viktigste eller de best kjente familiene også, under ordensnivået. Et eksempel på en godt kjent billefamilie er familien som heter marihøner. Det er ikke alltid ekspertene er enige om hvordan arter skal grupperes. Nye teknikker, der man ser på artenes DNA, kan noen ganger gi andre svar enn om man bare ser på utseendet. I denne boka følger jeg Artsdatabankens inndeling. Det oppdages også stadig nye arter, både i verden og her til lands. Derfor vil tallene på antall arter i ulike grupper kunne variere noe mellom ulike kilder.

Jeg har brukt Artsdatabankens kunnskapsoversikter til å angi antall norske arter i de ulike ordener og familier, og jeg følger deres liste over offisielle norske navn. Der uoffisielle norske navn et par steder nevnes, står de i hermetegn.

Insektenes viktigste kjennetegn

Hva er egentlig et insekt – hva skiller dem fra andre småkryp? Det enkleste er å starte med å telle antall bein, for i all hovedsak har voksne insekter seks bein. Iallfall ikke flere.

Det betyr at vi allerede her kan slå fast at edderkopper ikke er insekter. Edderkoppene tilhører, sammen med midd (for eksempel flått) og vevkjerringer, en egen klasse, kalt edderkoppdyr – og de har alle sammen åtte bein.

Tusenbein og skolopendere har enda flere bein og er dermed heller ikke insekter (de tilhører hver sin klasse). Hva med skrukketroll, de fjortenbeinte trilobittlignende skapningene som trives i fuktige kjellerrom? De er krepsdyr – altså kusiner av reker og krabber og slikt, og befinner seg enda lenger unna insektene på livets tre.

For å gjøre det innviklet finnes det også seksbeinte småkryp som ikke er insekter – som de bittesmå, men utrolig søte spretthalene som er så tallrike i jord, og som kan dukke opp i hopetall på snøen på ettervinteren (uoffisielt kalt «snølopper», selv om de altså slett ikke er lopper) og farge skisporet grålilla. Spretthaler har kjevene gjemt inne i et hulrom, og de har aldri vinger, men derimot en sprettgaffel som de bruker til å hoppe. De var tidligere regnet inn blant insektene, men skilles nå ut som en egen gruppe.

Med andre ord: Det finnes mange andre typer småkryp enn insekter – og de er ikke omtalt videre i denne boka.

I tillegg til seks bein har de fleste voksne insekter fire vinger: to framvinger og to bakvinger. Men også her finnes unntak: Ordenen tovinger har, som navnet hinter om, kun to vinger, og det finnes rikelig med eksempler på insekter som mangler vinger. Hos noen arter mangler hunnene vinger, mens hannene kan fly. Noen arter har vinger i enkelte generasjoner, men ikke i andre (som bladlus). Og om du tenker

på maur, er de fleste du vil møte helt vingeløse – det er bare de individene som får pare seg, som har vinger. Hos sølvkre finnes det aldri vinger.

Vinger kan se ut på mange vis. De kan være smale eller brede, gjennomsiktige eller fargete, florlette som kniplinger eller harde og tykke som lær, eller de kan mangle. Dette er bra ting å legge merke til for å kjenne igjen ulike ordener av insekter. Vingene har gjerne ribber − tykkere streker som stråler ut fra vingebasis og danner ulike mønstre, litt som nervene i et blad. Områdene mellom ribbene kalles for celler. Detaljer i disse mønstrene kan også være gode kjennetegn mellom ulike insekter, særlig dersom du går videre til et mer avansert nivå enn jeg dekker i denne boka.

Insekter hører til leddyrene og nedstammer fra en fjern slektning med mange kroppsledd. Spor av de gamle inndelingene kan sees som streker i insektenes hud, og denne harde huden er også skjelettet deres – de har ingen knokler på innsiden som vi har. Hos dagens insekter er leddene vokst sammen og danner tre kroppsdeler som er mer eller mindre tydelig skilt, i et hode, en midtkropp og en bakkropp.

På hodet sitter et annet kjennetegn, nemlig to antenner. Antennene er sanseorganer og brukes til å fange opp lukt, men noen ganger også lyd. De kan se ut på forskjellige måter − som lange tråder, som klubber, som fjær eller annet.

Insekter har i det hele tatt mange og ofte velutviklede sanseapparater. På hodet sitter gjerne to fasettøyne, satt sammen av mange «småøyne». Mange arter har også enkle punktøyne i tillegg. Stikkevepser har for eksempel tre ekstra øyne i panna, mellom de store fasettøynene. Øynene, som de øvrige sansene, er tilpasset levesettet: Blomsterbesøkende arter har gjerne godt fargesyn og kan også se ultrafiolett

De viktigste delene av et typisk insekt.

lys, mens insekter i huler kan være helt uten øyne. Også lyd og lukt brukes aktivt av mange arter til kommunikasjon mellom individene, især mellom ham og henne.

På hodet sitter også insektenes munn. I motsetning til hos oss mennesker har insekter kjever og andre munndeler på utsiden, ikke inne i et hulrom. Dermed er det ganske lett å se om insektet har en bitemunn med kjever, eller en sugemunn med deler som danner et sugerør.

Insektenes livsstadier – fra egg til voksen

Insekter har et eggstadium, et «barnestadium» (som enten kalles larve eller nymfe, se under) og et voksenstadium. På vei fra egg til voksen er insektet avhengig av å bytte ut sitt ytre hudskjelett flere ganger for å få plass til å vokse og utvikle seg. Utviklingen fra egg til voksen kan ta tre veier hos ulikt avanserte insektgrupper: uten forvandling, ufullstendig forvandling eller fullstendig forvandling.

Noen få svært primitive insekter utvikler seg uten forvandling. Disse insektene ser like ut hele tiden, bortsett fra størrelsen, og de fortsetter å vokse og skifte hudskjelett gjennom hele livet. De har aldri vinger. De to ordenene av sølvkrelignende insekter, som her i boka er omtalt sammen, er eneste norske eksempel.

Mer vanlig er det at insekter på «barnestadiet» ligner en del på de voksne, og at de blir mer like og får større vingeanlegg for hvert hudskifte. Dette kalles ufullstendig forvandling, og insektungene kalles her for nymfer. Når nymfen skifter hud for siste gang, er vingene og kjønnsorganene ferdig utviklet, og den har blitt et voksent

Insektenes liv er kort og hektisk. Det meste handler om å spise og pare seg.

To taggbreiteger (Picromerus bidens) deler på maten, som er en plantevepslarve de suger tom for næring.

insekt. Øyenstikkere, gresshopper og kakerlakker er noen eksempler på ordener som har slik ufullstendig forvandling.

De mest avanserte, og på mange vis mest vellykkede insektene (om man måler i for eksempel antall arter), har fullstendig forvandling. Her ligner ikke «barna» på de voksne i det hele tatt, og hudskiftene gjør dem heller ikke mer like. I dette tilfellet kalles «barnestadiet» en larve. Når larven er utvokst, forpupper den seg, noen ganger inne i en selvlaget kokong. I puppestadiet omdannes larven, og hele kroppen bygges om. Til slutt sprekker puppeskallet, og et voksent insekt krabber ut, komplett med vinger og fungerende kjønnsorganer. Sommerfugler og biller er typiske eksempler.

I denne boka står ordenene beskrevet i en rekkefølge som går fra primitive til avanserte insekter, slik det er vanlig. Det betyr at helt først finner du insektene uten forvandling, nemlig børstehalene og hoppebørstehalene. Deretter følger alle insektene med ufullstendig forvandling, nemlig døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer, saksedyr, rettvinger, kakerlakker, nebbmunner, støvlus, lus og trips. Til slutt beskrives insektene med fullstendig forvandling: nettvinger, kamelhalsfluer, mudderfluer, biller, viftevinger, nebbfluer, lopper, tovinger, sommerfugler, vårfluer og vepser. Foto og illustrasjoner viser primært voksne insekter, men utseendet til larver og nymfer er ofte beskrevet kort i teksten.

Å finne og studere insekter

En av de mange fordelene med insekter er at de finnes omtrent overalt, bortsett fra i havet (med noen svært få unntak). Du trenger ikke reise langt, betale dyrt eller begi deg ut i villmarka for å finne dem – det holder å bevege seg over dørterskelen (faktisk trenger du ikke engang å gå ut, for både kjøkkenskuffer og vinduskarmer kan ha insekter å by på). Start gjerne med å lete i blomster og på blader, under steiner eller under barken på døde trær. Etter hvert som du lærer mer, kan du utvide søket.

Insektenes livsstadier. Til venstre ufullstendig forvandling; fra egg, via ulike nymfestadier til voksent insekt. Til høyre fullstendig forvandling; fra egg, via larve og puppe til voksent insekt.

Et par av insektenes ulemper når du skal studere dem, er at mange er små og beveger seg fort – det er ikke lett å se om det som stikker ut fra hodet på den svart-og-gulstripete er noe langt og trådformet, eller noe kort med en hårpisk på, når skapningen flyr sin vei raskere enn du kan uttale ordet «antenne». Her finnes det ulike løsninger. Du kan selvsagt bruke kamera og ta foto av insekter – selv mobiltelefonens kamera kan være bra nok som en start. Vil du gå videre, er en enkel insekthåv til stor hjelp. Du kan flytte insektene over i en gjennomsiktig beholder for å studere dem nærmere, og slippe dem ut etterpå.

Har du fått sans for småkryp og vil lære mer om en spesiell insektgruppe, les på Artsdatabankens nettsider, kjøp deg en bok som går mer i dybden på din favorittinsektgruppe, eller meld deg inn i Norsk entomologisk forening, som er en forening åpen for alle som har lyst til å lære mer om insekter. Der kan du møte andre med kunnskap om å samle og identifisere insekter. Har du tatt et foto av et insekt og vil ha hjelp til artsbestemmelsen, kan du laste opp bildet i den utmerkede appen «Artsorakel» (men husk at det ikke er en fasit). På Facebook finnes det også egne grupper der du kan spørre om hjelp.

For mer avanserte studier, som artsbestemmelse som krever forstørrelse eller artsbestemmelse ved hjelp av DNA-teknikker, kan det være nødvendig å ta livet av insektindivider. Det gjelder også for å kunne dokumentere funnet vitenskapelig. Da er det greit å være klar over at innsamling i seg selv ikke er noen risiko for insektbestandene, så lenge vi ikke snakker om bevisst søk etter og innsamling av spesielle, sjeldne arter. Det er snarere snakk om at insektet kan bidra til økt kunnskap i stedet for å dø i en regnskur eller bli et par kalorier ekstra i en annens mage (for insektene er det ødeleggelse eller forringelse av levestedene som er den store trusselen, se under). Og vi trenger virkelig flere folk som kan artsbestemme også de små og vriene insektartene – uten slik taksonomisk kunnskap har vi ingen mulighet til å vite hvilke arter vi har eller hvordan det går med dem.

Likevel, følgende oversatte utsagn fra en av mine gamle insektbøker synes jeg er en grei oppsummering: «Ikke ha det for travelt med å fange og drepe insekter, men bruk så mye tid du kan på å observere dem i deres daglige liv og virke.»

Status og trusler for insektene

Insekter spiller en grunnleggende rolle i naturen. De kan kontrollere andre arter gjennom å spise dem, enten som rovinsekter eller som parasitter. Insektene blir spist selv og er på det viset uunnværlig næring for større dyr. Blomsterbesøkerne bidrar til pollinering av ville blomster og av våre mat- og nytteplanter, og nedbryterne blant insektene bidrar, sammen med sopp og bakterier, til at døde planter og dyr blir resirkulert til jord. Fordi insektene er så tallrike, finnes i så mange former og er involvert i så mange prosesser, kan endringer i insektsamfunnet ha vidtrekkende og dramatiske konsekvenser for natursystemet, og dermed for oss.

Hva vet vi så om hvordan det går med insektene? Altfor lite, men likevel nok

Apollosommerfugl (Parnassius apollo) er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Tidligere var arten vidt utbredt på Sør- og Østlandet. I dag finnes den bare i indre deler av dette området, der larvene lever på plantene smørbukk eller rosenrot. Apollosommerfuglen er totalfredet og står også på rødlisten, som nær truet (NT).

til at vi bør være bekymret og jobbe for å snu trendene. De siste årene har det ikke manglet på rapporter og vitenskapelige artikler som beskriver nedgang og endring i insektbestander, fra mange ulike deler av verden. Ikke alle arter går tilbake. Noen allroundere, eller generalister – slike som kan leve i mange ulike miljøer og ikke er så sære i matveien – kan tvert imot bli mer tallrike. Det kan være arter som drar nytte av oss mennesker, som kakerlakker eller bladlus. Taperne finner vi særlig blant de sjeldne og spesialtilpassede insektene, de som har unike tilpasninger til et levested eller en matkilde og som dermed gjør en mer eller mindre særegen jobb i naturen. Og det er mange slike arter og arbeidsoppgaver, for det er faktisk vanlig å være sjelden – de aller fleste arter finnes ikke i store mengder, overalt.

Vår bruk av naturarealer, især til dyrking av mat og dyrefôr, er den største globale trusselen. Intensivt skogbruk fjerner gamle og døde trær. Nedbygging erstatter

natur med asfalt og bygninger. Kjemiske sprøytemidler i landbruket påvirker insekter negativt. I sum betyr dette at insektenes levesteder ødelegges eller forringes, og uten et sted til å bo og finne næring er det ikke mulig å leve. Fremmede arter som vi har flyttet rundt, med eller uten vilje, kan både utkonkurrere hjemlige arter og bringe med seg sykdommer som slår ut hjemmehørende arter. På toppen kommer klimaendringene, som er en økende utfordring også for insektene. Samtidig fører et varmere klima også til at nye arter kan forflytte seg nordover og etablere seg i landet vårt. Arter som lever i vann, sliter dessuten med regulering og oppdemming, gjenfylling, uttak av vann til vanning og forurensning fra landbruket.

Om vi vet lite om status og utvikling for insekter på verdensbasis, vet vi enda mindre i Norge − til tross for at insektene alene utgjør 44 prosent av alle norske arter. Heldigvis er engasjementet på vei opp – interessen for å artsbestemme insekter er økende, og i 2018 startet et prosjekt på nasjonal insektovervåking. Det er en formidabel jobb, men samtidig viktig at slik overvåking er kommet i gang.

Selv med begrenset detaljkunnskap er det mulig å trekke slutninger indirekte, utfra levested og hvordan utviklingen er der. Vi vet at skog er et viktig leveområde for insekter, og at mange sjeldne arter lever i døde trær. I dagens norske skog er mengden død ved kun en femtedel av volumet i en urskog, og det påvirker insektene. Skog dekker også nesten 40 prosent av Norge, så intensiv skogsdrift er en faktor med stor innflytelse. Åpne områder i lavlandet dekker et mye mindre areal, tre−fire prosent av landarealet. Våre nedbygginger og endringer her har likevel en uforholdsmessig stor betydning for de pollinerende insektene, fordi områdene gjerne har rikt planteliv, ofte i kombinasjon med gunstig klima. Også endringer i og ved vann og våtmarker har betydelig negativ påvirkning på insektene.

Den norske rødlisten for arter sammenstiller kunnskap om hvilke insekter som er utrydningstruet i Norge, og hvorfor. Rødlisten er en oversikt der man bruker en internasjonal metode til å gruppere og rangere arter i ulike kategorier. Kategoriene sier noe om hvor høy risiko artene har for å dø ut hvis de rådende forhold vedvarer.

Fellesbetegnelsen «truet» brukes om arter i de tre kategoriene kritisk truet, sterkt truet og sårbar, og disse artene har ekstremt høy til høy risiko for å dø ut fra Norge. Betegnelsen «rødlistet» omfatter også arter i kategoriene regionalt utdødd, nær truet og datamangel

I denne boka bruker jeg foreløpige tall fra høringsversjonen av den reviderte rødlisten fra våren 2021. Det kan derfor komme mindre endringer sammenlignet med den versjonen Artsdatabanken offisielt skal publisere høsten 2021. Omtrent to tredeler av alle insektarter som finnes i Norge er vurdert for rødlisten. Av disse har 11 prosent fått status som truet, mens 20 prosent, altså hver femte insektart, har status som rødlistet. Oversikt

ORDENER

Øyenstikkere (Odonata)

Rettvinger (Orthoptera)

Støvlus (Psocoptera)

Hoppebørstehaler (Archaeognatha) & børstehaler (Zygentoma)

Steinfluer (Plecoptera)

Kakerlakker (Blattodea)

Lus (Phthiraptera)

Døgnfluer (Ephemeroptera)

Saksedyr (Dermaptera)

Nebbmunner (Hemiptera)

Trips (Thysanoptera)

Nettvinger (Neuroptera)

Biller (Coleoptera)

Kamelhalsfluer (Raphidioptera)

Mudderfluer (Megaloptera)

Viftevinger (Strepsiptera)

Lopper (Siphonaptera)

Tovinger (Diptera)

Nebbfluer (Mecoptera)

Sommerfugler (Lepidoptera)

Vårfluer (Trichoptera)

Vepser (Hymenoptera)

HOPPEBØRSTEHALER

Zygentoma &

BØRSTEHALER

Archaeognatha

Børstehaler er avlange, dråpeformede, mellomstore insekter, uten vinger og dekket med skjell. Bakerst har de tre mangeleddete haletråder. Noen av artene lever i fjæra, mens andre, som sølvkre og skjeggkre, bor i husene våre.

Antall arter

Hoppebørstehaler og børstehaler er to små ordener av primitive insekter, som først nylig er skilt fra hverandre. På verdensbasis er det kjent drøyt 500 arter i hver av disse to ordenene. I Norge har vi tre arter av hoppebørstehaler, alle i familien med det herlige navnet steinsprett, og en håndfull arter av børstehaler som lever i husene våre, som sølvkre og skjeggkre.

Utseende

Hoppebørstehaler og børstehaler er små, avlange insekter som er bredere over brystet enn bakover på kroppen. De mangler alltid vinger, og kroppen er dekket av ørsmå, grå til sølvskimrende skjell. Bakerst har de tre haletråder som består av flere ledd, og mellom dem og beina sitter små tilbakedannede rester av bein som små stumper på begge sider av kroppen. Antennene er lange og tynne.

Forskere skiller de to ordenene særlig på detaljer i munnen, men for folk flest er det lettest å kjenne dem på at hoppebørstehalene har «pukkelrygg» – altså at midterste del av kroppen, brystet, er kraftig hvelvet oppover. De kan også gjøre hopp på opptil 10 cm om de blir forstyrret. Vanlige børstehaler kan ikke hoppe og er «flatbrystet» – de mangler hoppebørstehalenes pukkel. Dessuten har hoppebørstehalene så store fasettøyne at de møtes på toppen av hodet, mens børstehalene har små fasettøyne.

Dagens hoppebørstehaler og børstehaler minner i utseende om de aller første insektene som utviklet seg på land. I nordøstre USA finnes forstenede små fotspor, fanget i leire for mer enn 300 millioner år siden, av det forskerne mener er tidlige arter av hoppebørstehaler.

Sølvkre (Lepisma saccharinum)

Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudatum)

Levevis

To av våre norske steinsprettarter finner du i fjæra, der de spiser alger og lignende i tidevannssonen, mens den tredje norske hoppebørstehalen lever i varme stein- og grusområder. Sølvkre og skjeggkre er arter du møter inne i hus, for her i Norge har de vansker med å overleve vinteren utendørs. Innendørs kan de ta for seg av alt som inneholder karbohydrater, som papir, tapet, smuler og rusk, og de kan spe på med muggsopp og døde insekter. Sølvkre har vært etablert i Norge siden før 1800, mens skjeggkre først nylig har fått fotfeste her til lands. Også andre arter i denne ordenen (fyrkre, perlekre, stripekre) kan dukke opp iblant, via innførte varer eller emballasje.

Begge gruppene av børstehaler skiller seg fra andre insekter ved at de ikke gjennomgår noen forvandling gjennom hudskiftene sine, og de fortsetter å skifte hud også etter at de er kjønnsmodne − de er altså insekter uten forvandling, jf. side 13. Noen arter kan leve lenge, opptil syv år er registrert. De kan ha avanserte paringsritualer, der hannen først danser en paringsdans for å lokke hunnen nær, og så avsetter dråper av spermier på underlaget, som hunnen så plukker opp.

Betydning og status

Steinsprettartene, som de aller fleste andre artene i disse to ordenene, er en del av nedbryterkorpset som rydder i naturen. Sølvkre og skjeggkre er ikke alltid så populære gjester innendørs. Særlig skjeggkre, som er en nykommer i Norge, har fått mye oppmerksomhet i det siste. Skjeggkre trives i tørrere rom enn sin slektning og kan leve i alle husets rom, mens sølvkre først og fremst dukker opp på badet. Selv om disse innendørsartene ikke er noe helseproblem og ikke kan bite, synes folk det er utrivelig hvis populasjonen blir stor. Da kan de også gjøre skade på bøker, frimerkesamlinger etc., siden disse består av mye cellulose.

Allerede på 1950-tallet ble det vist at sølvkre kan leve lykkelig på en diett av papir, fordi de produserer enzymer som bryter ned cellulose – stoffet som veggen i planteceller er laget av, og som er hovedbestanddel i papir. I en vitenskapelig artikkel om «insektet som betraktes med forferdelse av nesten hver eneste husmor», viser forskeren at enzymene ikke produseres av leieboende mikroorganismer i mage eller tarm, som hos kua, men er egenproduserte virkestoffer.

Ephemeroptera DØGNFLUER

Døgnfluer er tandre, brungule, mellomstore insekter med store og rutemønstrete vinger, to eller tre lange haletråder og svært korte antenner.

Nymfene er vannlevende, og også de voksne holder seg nær vann, der de ofte danner store svermer.

Døgnfluer er grasiøse, men svake flygere.

Antall arter

På verdensbasis kjenner vi drøyt 3200 døgnfluearter. Her i Norge har vi registrert rundt

50 arter.

Utseende

Voksne døgnfluer har normalt fire gjennomsiktige vinger med et innviklet ribbemønster, med et vingespenn på 1−5 cm. Bakvingene er mindre enn framvingene, og hos noen arter mangler de helt.

Døgnfluer er en gammel insektgruppe og har med seg trekk fra insekter som levde for lenge siden. Som at de ikke klarer å brette vingene ned over bakkroppen, slik grupper av mer avanserte insekter gjør. To eller tre lange og mangeleddete haletråder går ut fra samme punkt, på enden av bakkroppen. Antennene er korte og tynne som hår. Beina er svake, men hannene har lengre frambein –og større øyne – enn hunnene, for lettere å

kunne oppdage og holde hunnen fast under paringen.

Døgnfluene har ufullstendig forvandling. Nymfene lever i vann, og selve kroppsfasongen minner om de voksnes. De fleste nymfer har tre haletråder. På siden av bakkroppen sitter gjellene, i form av rekker med blader eller hår. Døgnfluer skiller seg fra alle andre insekter ved at de skifter hud en ekstra gang etter at de har fått vinger. Når nymfen er klar, krabber den på land eller svømmer til overflaten, der nymfehuden sprekker opp og en vingebærende mellomversjon (kalt subimago) kommer ut. Denne mellomversjonen flyr umiddelbart av sted, men kommer sjelden langt før den lander og skifter hud på ny. Der subimago er matt i fargen, på grunn av et tett lag med hår, har den endelige voksenversjonen (imago) et mer skinnende utseende. Det er krevende å bytte hud når man har vinger, og mange døgnfluer ender

Døgnflue i familien spissgjelledøgnfluer (Leptophlebiidae).

Denne døgnfluen har landet på grillen i hagen. Døgnfluer er elegante skapninger, og for noen navn de bærer! Dette er enten en innsjøduskgjelledøgnflue (Ephemera vulgata) eller en elveduskgjelledøgnflue (E. danica).

sine dager i overgangen mellom subimago og imago, uten å få erfare voksenlivet.

Levevis

Mesteparten av en døgnflues liv finner sted under vann, der nymfene kan leve i to−tre år og gå gjennom en rekke hudskifter, gjerne rundt 20. Noen arter lever på bunnen, eller nedgravd i den, mens andre svømmer rundt. Nymfene har bitemunn og lever hovedsakelig av planterester og alger.

Etter at de har kommet seg på land og er ferdige med sitt siste hudskifte, gjelder det å føre slekta videre, før livet er over. For døgnfluer bærer sitt navn med rette – som voksen lever hannen ofte mindre enn et døgn, selv om hunnene gjerne lever lenger. Voksne døgnfluer spiser ikke – de fleste mangler rett og slett en fungerende munn.

Døgnfluene svermer i store svermer i skumringen, nær vannet eller elva der de klekket fra. Svermingen er en grasiøs luftballet, der særlig hannene flyr opp og lar seg dale ned på samme sted. Noen steder i utlandet klekker alle individene synkront, i løpet av bare minutter, slik at det blir enorme mengder av dem på én gang. Slike synkron-sverminger er et fantastisk syn og en turistattraksjon.

Hos noen arter har hannene et ekstra sett svære øyne som sitter midt oppe på hodet. De kalles turbanøyne og brukes til å speide etter hunner som kommer inn i svermen. Hvis en hunn dukker opp, blir hun fanget av en hann, og paringen skjer på få sekunder, mens de langsomt daler ned mot bakken. Hannen har pussig nok en dobbel penis og hunnen ditto dobbel kjønnsåpning. Eggene legges på vannoverflaten eller på steiner og lignende under vann.

Betydning og status

Døgnfluer er svært viktig føde for fisk, i alle stadier. Derfor etterlignes de ofte av fluefiskere, som bruker egne, engelske navn på de ulike stadiene, «dun» for subimago og «spinner» for den helt ferdige, voksne døgnflua. De utslitte voksne, som gjerne ender sine dager på vannoverflaten, kalles «spent spinner». Også fugl og flaggermus kan ta for seg av de voksne, flygende individene.

Døgnfluer er sensitive for visse typer forurensning og fysiske inngrep, og brukes derfor i ulike overvåkingsprosjekter som følger med på vannkvalitet, eller overvåker effekter av vassdragsreguleringer.

Seks av våre norske døgnfluer er rødlistet. Færre eller dårligere levesteder, særlig på grunn av forurensning av bekker og elver i jordbrukets kulturlandskap, er hovedårsaken til tilbakegangen. Også i Europa og USA er antallet døgnfluer mange steder dramatisk redusert på grunn av forurensning og fysiske inngrep i elver og sjøer.

En generell utfordring når vi skal vurdere status for insekter, er at vesentlige endringer kan ha skjedd langt tilbake, ofte uten at vi har kunnskap om det. Dette kan illustreres med et eksempel fra døgnfluenes verden: Den aller første presise beskrivelsen av en døgnflue stammer fra 1675, da Jan Swammerdam, en av pionerene innen konstruksjon og bruk av enkle luper, tegnet arten Palingenia longicauda. På den tiden var denne store, vakre arten sannsynligvis tallrik ikke bare i Nederland, men over store deler av Europa. Fra rundt 1900 har den forsvunnet fra stadig flere av de store elvesystemene, og i dag finnes den bare i et fåtall elver øst i Europa.

ØYENSTIKKERE

Odonata