DAG OTTO LAURITZEN INGENTING ER UMULIG
Om utfordringer, mestring, viljestyrke og fellesskap
Skrevet i samarbeid med Bjørn Atle Eide
© 2022 Kagge Forlag AS
Omslagsdesign: deTuria Design
Forsidefoto: Lars Ståle Haugland Fjellbakk
Sats: akzidenz as | Dag Brekke
Bildelegg: akzidenz as | Dag Brekke
Fotograf alle bilder i boka: Matti Bernitz/TV 2
Papir: Holmen Book Cream 80 g 2,0 b
Boka er satt med freight Text 13/16
Repro: JK Morris
Trykk og innbinding: Livonia print, Latvia
ISBN: 978-82-489-2940-6
Kagge Forlag AS
Tordenskiolds gate 2
0160 Oslo
www.kagge.no
FORORD
ved Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen
Kompani Lauritzen har en stor tilhengerskare, også i Forsvaret. Jeg mener at hovedgrunnen til at Kompani Lauritzen har blitt en suksess, kommer av at kjernen i programmet er å streve etter å bli den beste utgaven av seg selv. «Overalt – alltid.» Mottoet til Heimevernet sier alt om hva Heimevernet er, og hvorfor vi har et heimevern. Heimevernet er til stede over hele landet og kan reagere raskt når det uforutsette skjer. Jeg var sjef for Heimevernet i 2019, da en av distriktssjefene ringte meg. John Arvid Svindland var sjef for Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt med hovedkvarter på Setnesmoen. Han var blitt kontaktet av Dag Otto Lauritzen, som planla Kompani Lauritzen og mente at Setnesmoen
militærleir passet godt for konseptet. Jeg spurte litt om innholdet, og ble raskt overbevist om at anbefalingen fra John Arvid var riktig.
Kompani Lauritzen var et konsept som passet med Forsvarets egne verdier. Både John Arvid og jeg hadde tro på at dette ville bli en bra serie også for Forsvaret, og tilbød Setnesmoen som lokasjon for programmet.
Norge trenger Heimevernet, også på NordVestlandet, og vi mente at profilering av et flott tjenestested ville være en bonus. Dermed kunne Dag Otto og folkene hans gå videre med prosjektet.
Dag Otto Lauritzens liv er et liv fylt av viljestyrke og et grunnleggende positivt menneskesyn. Jeg kjente litt til ham fra tidligere – i min tid hos Forsvarets spesialkommando (FSK) hadde jeg møtt ham et par ganger. Dag Otto var fallskjermjegeren som skadet seg i en fallskjermulykke under repetisjonstrening, og som senere ble profesjonell syklist. Hans meritter taler for seg. Viljestyrke er helt avgjørende for i det hele tatt å bli fallskjermjeger. Den samme viljestyrken var det som fikk Dag Otto på beina igjen etter skaden han fikk i ulykken, en prestasjon i seg selv. Men han ga seg ikke der. Han begynte å sykle. Jeg kan
bare ane hvilken viljestyrke som må til for å hevde seg helt i verdenstoppen i sykling, med bronsemedalje i OL og etappeseier i Tour de France, for å nevne noen av hans prestasjoner. Noen hver kan bli høy på seg selv etter slike resultater. Dag Otto ble aldri det. Den Dag Otto jeg møtte, vil jeg beskrive som en ydmyk, nysgjerrig, men allikevel uredd person. En som lyttet like mye som han snakket, og som utstrålte en tro på at ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid. «Det skal sterk rygg til å bære gode dager», sa bestefaren min. Mitt inntrykk av Dag Otto stemte med bestefars påminnelse.
Konseptet i Kompani Lauritzen handler om at hver enkelt deltaker skal bli den beste utgaven av seg selv. I Forsvaret sier vi at soldater løser oppdrag og tar vare på hverandre. Rent konkret forlater vi aldri en skadd soldat, eller makker, som vi ofte kaller vår nærmeste, på slagmarken. Våre soldater forbereder seg hele tiden på de vanskeligste situasjonene. De lærer førstehjelp, de lærer at ingen avdeling er sterkere enn dens svakeste ledd, og soldatene erfarer gjennom hard trening at det er sammen vi er sterkest. Kompani Lauritzen viser hele Norge noe av
det som kjennetegner det å være soldat. Selv om dette er et underholdningsprogram hvor opplæringstiden for deltakerne er kort og noen av oppgavene har mer underholdningsverdi enn faktisk nytte for en soldat, og selv om lederskapet til tider er mer stereotypisk enn det jeg ser i Forsvaret, så kjenner vi i Forsvaret oss igjen. Samhold under usikkerhet, følelsen av utmattelse, rutiner som må på plass, noen som må ta en avgjørelse – det er faktisk flere likheter mellom å være deltaker i Kompani Lauritzen og det å være soldat enn det er ulikheter. Og i bunn og grunn handler det til slutt om å løse oppdrag og ta vare på hverandre, ikke bare rent konkret, som ved å yte førstehjelp, men å alltid ta vare på hverandre i en gruppe. Som i Forsvaret handler Kompani Lauritzen om å hjelpe hverandre slik at hver enkelt blir den beste utgaven av seg selv. Det er sammen vi er sterkest, som venner, som en avdeling, i en organisasjon – eller som nasjon, hvis vi drar konseptet enda lenger. Forsvarets verdier uttrykker vi som «respekt – ansvar – mot». Vi skal ha respekt for folk uavhengig av bakgrunn, kjønn, legning og religion. Vi skal ha respekt for konkurrenter, og i strid skal vi ha respekt for menneskeverdet.
Vi skal behandle en skadd fiende eller krigsfange med den samme respekten som vi behandler våre egne. Hver enkelt i Forsvaret skal ta ansvar for seg selv, for sine oppgaver og sine medsoldater. Soldater tar ansvar for noe større enn seg selv. Og til slutt handler også soldatyrket om å utvise mot. Mot i møtet med det ukjente og mot til å utfordre seg selv, men også mot til å si stopp. I Norge har vi lojale soldater, ikke lydige. Lojalitet betyr å gjøre sitt beste for å løse oppdrag, men det betyr også å si ifra hvis noe er feil. Vi mennesker gjør feil, og da er det verdiene som skal veilede oss i møtet med vanskelige beslutninger eller handlinger. Våre soldater skal vise mot til å si ifra fremfor blindt å følge ordrer. Lojalitet er viktigere enn lydighet.
Vi har alle noe å lære, alltid. For stadig å bli en bedre utgave av oss selv må vi utfordre oss selv. Vi må våge å prøve og feile. Jeg har sett hvordan folk gjør sitt beste i kriser og vanskelige situasjoner. Kombinasjonen av «grundighet gir trygghet», som er mottoet til Forsvarets spesialkommando, og troen på at hver enkelt alltid kan strekke seg enda litt lenger har gitt gode resultater for unge fallskjermjegere. Det kan vi alle lære noe av. For å bli den beste
utgaven av oss selv må vi også utfordre oss selv hver dag. Da trenger vi inspirasjon. Jeg håper mange vil la seg inspirere av Dag Otto Lauritzen og hans erfaringer og utsagn om at «ingenting er umulig». God lesing.
For alt vi har. Og alt vi er.
Eirik Kristoffersen soldat
VELKOMMEN TIL KOMPANI
LAURITZEN
Rekrutter!
Velkommen til Kompani Lauritzen! Mitt kompani. Min verden.
Jeg skal fortelle dere en historie om en mann.
Han trengte vann til avlingen sin og bestemte seg for å grave en brønn. Han gravde og gravde, men arbeidet var hardere enn han trodde. Han støtte på steiner og fjell, men fortsatt gravde han.
Han var så langt nede at han ikke lenger kunne skimte sola. Han angret på at han i det hele tatt hadde begynt.
Men fortsatt gravde han.
Lenger og lenger ned.
I den neste tiden vil dere skjønne hvordan denne mannen hadde det.
Kompaniet blir deres hovedkvarter, og deres hjem i tiden fremover.
Grunnen til at dere er her og leser dette, er at dere har tatt et valg. Et valg om å tre ut av komfortsonen og inn det ukjente.
Et valg som vil koste dere blod, svette og tårer.
Et valg de fleste av dere, på et eller annet tidspunkt, vil angre på.
For dere vil kjenne på frykt.
Dere vil måtte gi avkall på kontroll.
Dere kommer til å kjenne på smerte.
Dere skal kjempe mot ytre krefter, mot naturen, og mot hverandre.
Men mest av alt mot dere sjøl. Det blir tøft. Dere skal lenger ned i kjelleren enn dere trodde var mulig.
Dere vil ønske å gi opp.
Men dere vil likevel fortsette.
Du vet aldri hvor sterk du er, før det å være sterk er det eneste valget du har.
Men stol på meg. Det vil være verdt det.
Etter å ha gravd seg lenger og lenger ned i hullet kom mannen omsider ned til grunnvannet. Han bygget en brønn, som ga vann til alt han eide. Det er dit dere skal også.
Det er kanskje lettvint å hente vann i springen, men hva gjør dere den dagen den stopper?
Hvis dere graver dere helt ned til brønnens kilde, vil dere aldri være tørste igjen.
Mannen som gravde brønnen, var min far. Han lærte meg den viktigste leksa jeg noensinne har lært. Og nå skal jeg lære den videre til dere.
«Dag Otto», sa han. «Du kan få til det du vil. Men du må ha tro på at du kan klare det, sjøl om folk rundt deg tviler.»
Senere har jeg lært at ingenting er umulig.
Det umulige tar bare litt lengre tid.
Rekrutter: Er dere villige til å gi alt? Er dere klare til å bli den beste versjonen av dere sjøl?
Jeg gjentar: Er dere klare til å bli den beste versjonen av dere sjøl?
Godt.
Jeg har troa på dere.
Gjør meg stolt.