© 2022 Kagge Forlag AS
Design: Björk Bjarkadottir/Interface Media
Omslagsfoto: Asbjørn Sandøy og Dánil Røkke/Noraførr AS
De fleste bilder: Asbjørn Sandøy og Isabella Kristensen Sandøy.
Bilder på sider 51, 52, 103, 113, 117, 118, 125, 145 og 152 er fra Unsplash.
Bilder sider 76, 113 og 118 er fra Shutterstock.
Bilder av Asbjørn og Christine: Dánil Røkke/Noraførr AS
Bilder av kakebord side 16 og 17: Ingrid Hafstad, Stine Byre,
Heiðdís Hrönn Dal Magnúsdóttir, Mari Stene, Aina Myrvik, Oda Grønnevik.
Papir: Magno Natural 140 g
Boka er satt med Proxima
Repro: JK Morris
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia
ISBN: 978-82-489-2988-8
Kagge Forlag AS
Tordenskiolds gate 2
0160 Oslo
www.kagge.no
ASBJØRN KOKKEJÆVEL SANDØY
CHRISTINE KONEMOR SANDØY
Hva skal vi ha til dessert?
En farlig fristende bok!
Heifraoss!
Innhold
FØRST 11
FØR DU STARTER 12
KAKER 18
BLØTKAKE 20
MARSIPANKAKE 22
FARLIG GOD OSTEKAKE 24
PASJONSFRUKTOSTEKAKE 26
TIRAMISU-KAKE 28
VERDENS DEILIGSTE OREOKAKE 30
SUPERSAFTIG SJOKOLADEKAKE 32
SACHERTORTE 36
TROPISK AROMA 40
SUPERSAFTIG GULROTKAKE 42
EPLEKAKE 44
SUKSESSTERTE 46
KVÆFJORDKAKE (VERDENS BESTE) 48
BLÅBÆRRULADE 50
JUSKAKE 52
PAVLOVA 54
SNICKERSKAKE 58
QUICK FIX (MAMMAS BANANKAKE) 60
RULLEKAKE 62
PAIER, TERTER
OG ANNET GODT 64
BLÅBÆRTERTE 66
SITRONTERTE 68
RABARBRATERTE 70
FLAMBERTE PANNEKAKER 72
VERDENS BESTE VAFFELKAKER 74
BROWNIE 76
SJOKOLADEFONDANT 78
VANNBAKKELS 80
LUNE MULTER 82
RUSSEDESSERT 83
«FANGET FRUKTSALAT» 84
PUDDINGER 86
NORGES DEILIGSTE
KARAMELLPUDDING 88
SALT KARAMELLPUDDING 90
SJOKOLADEPUDDING 92
HVIT SJOKOLADEPUDDING 93
MELKESJOKOLADEPUDDING
MED BRINGEBÆRSYLTET CHILI
OG APPELSINKREM 94
MANDELKJERNEPUDDING 96
SEMULEGRYNSPUDDING 98
KLASSISK PANNACOTTA 99
MULTEPUDDING 100
SAGOPUDDING 102
GRØT, SUPPE OG KOMPOTT 104
RØDGRØT (MED FLØTE PÅ) 106
SVISKEKOMPOTT 107
TILSTOPPA TARMTOTTER 110
EPLEKOMPOTT 111
TILSLØRTE BONDEPIKER 112
MULTESUPPE 113
KREMET BLÅBÆRSUPPE 114
MELKESUPPE MED MAKARONI 115
ISKALDT 116
ISKREM – GRUNNOPPSKRIFT 118
KLASSISK VANILJEIS 120
ISKAKE 122
MELKESJOKOLADEPARFAIT 124
KREMDESSERTER 126
CRÈME BRÛLÉE (SUSET FRA SAUTSO) 128
FLØTERAND 130
MULTEKREM 132
FLOTTE FINNMARKSJENTER 133
RISKREM 134
TROLLKREM 136
SJOKOLADEMOUSSE 137
FROMASJ 138
KAKEBUNNER –
GRUNNOPPSKRIFTER 140
SUKKERBRØD 140
NØTTEBUNN 141
MANDELBUNN 142
KJEKSBUNN 142
SAUSER, KREMER
OG ANNET GODT 144
VANILJESAUS 144
VANILJEKREM 144
BRINGEBÆRSAUS 145
SJOKOLADESAUS 145
JORDBÆRSAUS 146
SALT KARAMELLSAUS 146
ENKEL KARAMELLSAUS 146
PISKET KREM ELLER RØMME 146
RØD SAUS 149
SMØRBUKKSAUS 149
RÅKREM 149
SITRUSKREM 149
SABAYONNE 150
SJOKOLADEGANACHE 150
RØRT JORDBÆRSYLTETØY 150
FRANSK MARENGS 153
ITALIENSK MARENGS 153
MINE OPPSKRIFTER 156
FØR DU STARTER
Elektronisk vekt
I motsetning til matlaging der man «tager hvad man haver» og smaker seg frem med iver og vellyst, er kaker og desserter ofte avhengig av at oppskriften følges nøye for at sluttresultatet skal bli vellykket. Oppskriftene våre er oppført i gram, der det er nødvendig for at du skal lykkes hver eneste gang. Vi vil derfor på det sterkeste anbefale deg å investere 149 kroner i en elektronisk kjøkkenvekt. Ikke overbevist? Du kan jo bare prøve å «slumpe» med saltet når du lager salt karamellsaus: Forskjellen mellom 3 gram (som det står i oppskriften), og 6 gram (som det for kan bli hvis du bruker en teskje), er enorm og ødelegger faktisk hele sausen. Bruk kjøkkenvekt!
Forkortelser og forklaringer
Vi bruker gjerne noen faste forkortelser når vi lager mat, men alle er kanskje ikke kjent med de ulike begrepene. Her får du derfor en kort liste over de vanligste.
Viktig!
Det viktigste du gjør når du skal lage noe fra denne boka, eller egentlig generelt , er å å kose deg med matlagingen. Ja, og selvfølgelig ta noen smaksprøver underveis.
• ss – spiseskje – 15 ml
• ts – teskje – 5 ml
• g – gram
• krm – kryddermål – 1/5 ts eller cirka 1 ml – den minste enheten i normal matlaging
• cm – centimeter
• dl – desiliter – 1/10 liter
• l – liter
• en klype – den mengden du klarer å løfte opp når du klyper sammen pekefinger og tommel
• pk – pakke
Tips og triks
Du vil finne tipsene våre spredd gjennom hele boka. I tillegg har vi samlet noen gode her i starten for å fremstå som kunnskapsrike og profesjonelle.
Oppskrifter
Les oppskriftene nøye før du setter i gang! Da slipper du å måtte starte på nytt midt i bakeprosessen, eller det som verre er: at du må på butikken fordi du mangler noe.
Når bør kaka lages?
Vi lager alltid kakene dagen før de skal serveres. Hvorfor? Jo, fordi kaka da får satt seg ordentlig, slik at smakene virkelig kommer frem.
Hvor i ovnen skal kaka stekes?
Med mindre noe annet er oppgitt, skal du steke kaka midt i ovnen. Det vil si at du må plassere risten/stekebrettet på en rille litt under midten, slik at sentrum av kaka står omtrent midt i ovnen. Denne regelen gjelder imidlertid bare hvis du bruker over- og undervarme. Har du en god varmluftsovn, spiller det ingen rolle hvor du plasserer kaka, da varmen vil fordeles jevnt av ovnsvifta. Oppskriftene i denne boka er i hovedsak tilpasset over- og undervarme. De gangene vi bruker varmluft, er dette spesifisert.
Stekeovner og steketid
Alle ovner er forskjellige, og steketiden kan variere veldig. Sjekk derfor alltid kaka ved hjelp av en kakenål/trepinne/strikkepinne 15 minutter før oppskriften tilsier det. Stikk kakenålen/ trepinnen/strikkepinnen ned i kaka. Om det ikke er deig på pinnen, er kaka ferdig. Ikke bruk fingeren til å sjekke. Det gjør vondt, har jeg hørt.
Eggedosis
For å få et best mulig resultat er det viktig å piske eggedosisen til den er tykk, hvit og luftig. Bruk
romtempererte egg, start maskinen på lav hastighet og øk farten gradvis. En grei pekepinn på om eggedosisen er ferdig, er trebokstavtipset. Du tar opp vispen og skriver Ole i eggedosisen med det som renner fra vispen. Hvis o-en står igjen når e-en er ferdigskrevet, er eggedosisen klar.
Eggeskall i bollen
Hvis du har fått knust eggeskall i bollen, noe som skjer titt og ofte om du er like klønete som meg, tar du frem en større del av eggeskallet og bruker det som en skje til å få opp bitene. Det fungerer som bare det, og du slipper å bruke timevis på å prøve å fiske opp den lille biten med skall i bunnen av bollen ved hjelp av pekefingeren.
Nøytral matolje
Hvis det ikke står spesifisert hvilken olje du skal bruke, bruker du en nøytral matolje som rapsolje eller solsikkeolje. Bruker du en matolje som ikke er nøytral, risikerer du at kaka får en ekstra smak som ikke nødvendigvis er så god.
Smør eller margarin?
Jeg foretrekker ofte margarin i stedet for meierismør i bakverk, for da mener jeg at bakverket blir mykere og saftigere – spesielt når bakverket er kaldt. Det er lurt å romtemperere smøret eller margarinen en times tid før du setter i gang med bakingen.
Når vet du at eggehvitene er stive nok?
Dette er ikke bare et godt tips, men også et fantastiske triks å utføre foran spente barneøyne. Når du skal sjekke om eggehvitene er pisket stive, løfter du bollen over hodet og snur den rundt. Hvis du ikke står med eggehvite i håret, og den fortsatt er i bollen, er den stiv nok og klar til å brukes.
Når er marengsen ferdig stekt?
Som en gyllen regel kan vi si at marengsen er ferdigstekt når den slipper bakepapiret.
Vannbad
Hensikten med et vannbad er å varme opp mat som ikke skal nå kokepunktet, eller som ikke skal være i direkte kontakt med en plate. Det benyttes til blant annet smelting av sjokolade.
Fyll vann i en kjele, og sett den på middels varme. Varm opp vannet til kokepunktet. Ha sjokoladen i en mindre kjele, stålbolle eller glassbolle, og sett den oppå kjelen med vann til sjokoladen har smeltet. Rør med jevne mellomrom, og pass på at det ikke kommer damp eller vann i kontakt med sjokoladen. Ta bollen av kjelen når sjokoladen har smeltet. Fettet i sjokoladen smelter ved 32 °C. Perfekt smeltet sjokolade har en temperatur på 45–50 °C. Blir den varmere, ødelegges konsistensen og utseendet.
Hvor mye kake skal du beregne per person?
Ofte er det kakebordet mange gleder seg aller mest til når slekt og venner samles for å feire noe. Men bak et flott kakebord står det nesten
FØR DU STARTER
like ofte en nervøs vert eller vertinne. Blir det nok kaker???
Svaret på det er et rungende ja. Det blir ALLTID nok kaker! Sannheten er faktisk at det alltid blir for MYE kaker. Til slutt sitter folk rallende rundt bordet med tomme og blodskutte øyne, svett panne, åpent belte og (krem)skum i munnvikene mens de bruker sine aller siste krefter til å svelge ned det sjuende eller åttende kakestykket etter at de egentlig var forsynt.
Uansett, det finnes kaker i mange former og fasonger: noen tunge, store og mektige, andre lette og friske. Som et snitt kan du beregne 12–14 kakestykker per kake, og serveres det middag/ buffé/koldtbord før kakene, holder det faktisk med 1 1/2 kakestykke per person. Det er jeg rimelig sikker på at du aldri i verden tør å satse på, så beregn 2 kakestykker per person.
I tabellen under beregner vi cirka 12 kakestykker per kake. Dette gir et raust og flott kakebord, for det handler jo ikke bare om mengdeberegning: Å stå foran et kakebord bugnende av hjemmebakte kaker laget av mennesker du bryr deg om og er glad i, er også en følelse av høytid og stas. De hjemmebakte kakene er dessuten som oftest dobbelt så gode som dem som blir bakt av proffe konditorer.
• 10 gjester = 20 kakestykker = 2 kaker
• 20 gjester = 40 kakestykker = 3 kaker
• 30 gjester = 60 kakestykker = 5 kaker
• 40 gjester = 80 kakestykker = 7 kaker
• 50 gjester = 100 kakestykker = 8 kaker
ingridhafstad
Heiðdís Hrönn Dal Magnúsdóttir
StineByre
MariStene
AinaMyrvik
OdaGrønnevik
KAKER
Det sies, med rette eller urette, at Frankrikes aller siste dronning, Marie Antoinette, foreslo at den utsultede befolkningen kunne spise kake i stedet for å sutre, klage og revolusjonere over at de var sultne og manglet brød. Spøk eller alvor, befolkningen var i alle fall ikke enige, for i 1793 kappet de hodet av både henne og gubben, kong Ludvig 16. – i stedet for å bake sukkerbrød og piske krem. Fæl historie, mye søl, vi går videre!
Det finnes kaker i mange former og fasonger, men felles for de aller fleste av dem er at de er smekkfulle av både sukker og fett. Det er en nesten uslåelig kombinasjon som har ført til at vi til sammen har lagt på oss over 20 kilo under arbeidet med denne boka. Det har vært tøffe tak, men etter hvert venner man seg til å spise minst én kake eller dessert hver eneste dag. Ofte har det blitt langt mer, for det er jo uhøflig ikke å spise opp kaka si.
> BLØTKAKE
> MARSIPANKAKE
> FARLIG GOD OSTEKAKE
> PASJONSFRUKTOSTEKAKE
> TIRAMISU-KAKE
> VERDENS DEILIGSTE OREOKAKE
> SUPERSAFTIG SJOKOLADEKAKE
> SACHERTORTE
> TROPISK AROMA
> SUPERSAFTIG GULROTKAKE
> EPLEKAKE
PUDDINGER
> SUKSESSTERTE
> KVÆFJORDKAKE (VERDENS BESTE)
> VANILJEKREM
> BLÅBÆRRULADE
> PAVLOVA
> APPELSINJUSKAKE
> SNICKERSKAKE
> QUICK FIX (MAMMAS BANANKAKE)
> RULLEKAKE
FESTEN ER OVER ... MEN SIDEN DU ER
BLITT EN MESTER PÅ BEREGNING, ER DET
HELDIGVIS KAKE IGJEN.
