Issuu

HJERNE TRENING KAJA NORDENGEN

SLIK HOLDER DU HJERNEN I FORM

TEGNINGERAVTEGNEHANNE

Medsjakktipsfra HANSOLAV LAHLUM -

Tegningerav TEGNEHANNE

Medsjakktipsfra HANSOLAV LAHLUM

Omslagsdesign:Terese Moe Leiner

Layout: Ingrid GoverudUlstein

Omslagsillustrasjon og illustrasjonerside 20, 25, 53, 74–90: Guro Nordengen Illustrasjonerside 13, 23, 51, 73, 91, 123, 153 og bakside: Tegnehanne | Hanne Sigbjørnsen

Papir: 70 gHolmen BookCream2,0 Bokaersatt med Lava9,8/13 pt.

Trykkoginnbinding: Nørhaven, Danmark

ISBN: 978-82-489-2358-9

Kagge ForlagAS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo

www.kagge.no

Bilde side 8: Konfokalmikroskopibilde aven hjerne fra en mus medCanavans sykdom, ennevrologisksykdom med forandringerprimært i hjernens hvite substans (myelinet).

Foto avBrendaMilner©Owen Egan, avEric Kandel©SPÖ Presse und Kommunikation, Av Hanne Flinstad Harbo, Ole PetterOttersen og EmiliaKerty©UiO,av RitaLevi-Montalcini©Prof. G. Nistigo/European Brain Research Institute, av John Hardy©JohnHardy,avKristine Walhov©Svein Milde/UiO,avReisaSperling ©Penn MemoryCenterogavEspen Dietrichs©Anders Leines/NorgesParkinsonforbund.

Sjakk– hjernetrening medhistoriske røtter94

Brettet94

Brikkene – hvordan spille dem gode95

Kongen96

Dronningen 97

Bønder98

Tårnet99

Løperen100

Springeren100

Hvor myeerbrikkene verdt?101

Forståsjakkmed eksempler102

Sjakkreglene du ikke lærte dadu spilte «hyttesjakk»109

Sjakkens ordliste112

Å huske mønstre113

Hvordan avslutte?113

Strategi ogtaktikkergod hjernetrening117

TALLTRENING

123

Tallgåter127

Fasit til tallgåtene131

Geometriske gåter136

Fasit tilde geometriske gåtene140

Mattenøtter143

Fasit tilmattenøttene148

VISUELL OG LOGISK TRENING

155

Hvilken hjerneforskersto i midten?156

Litt merom de ulike hjerneforskerne156

Hvilketvannglass fylles først?157

I hvilket husborGuro?Oghvem eierøgla?158

Bror og søster158

Sittekombinasjoner158

Hvem borhvor?158

Hvem erhvem?158

Hvem ergift med hvem?159

Lurt avhjernen: DRM-test159

Fireklassiske gåter160

Medandreord163

Jernbaneillusjonen163

Hvor gårstreken?164

Løsningertil visuellog logisktrening166

Litt merom de ulike hjernedelene167

HJERNEQUIZ 177

Anatomi178

Fasit «Anatomi»182

Hjerneføde og hjernedrikke187

Fasit «Hjerneføde og hjernedrikke»188

Nøkkeltall189

Fasit «Nøkkeltall»190

Hjernehelse191

Fasit «Hjernehelse»195

Hjernen i ﬁlm201

Fasit «Hjernen i ﬁlm»203 TAKK

IKKE VELG DEN

ENKLESTE

VEI

Menneskehjernenharen imponerende evnetilå tilpasseseg endringer, ogsåi alderdommen. Nårvi læreross nyeting og utfordrer hjernen vår,dannes det nyekontaktpunktermellom nervecellene og med det,helt nyenervecellenettverk.Itilleggstabilisererog styrker vi de nervecellekontaktene vialleredehar.Enhverting du lærerdeg, både fysiskog mentalt, eri bunn og grunn hjernetrening.

Hjernetrening eretbegrepsom på få år hargått fra åvære politisk ukorrekt tilå bli et av de hetestetemaene i hjerneforskningen. De tydeligste bevisene på effekten av hjernetrening ﬁnnervisom resultat avrelativtlangvarige prosesser,som åtautdannelse, lære nyespråk ellerlæreet instrument. Sideningen av disse tingene ergjort i en håndvending, pågårdet nåenintens leting etterettreningsprogram elleren app som kanvære bygdopp slikatetpar timeri uken ernok til åbygge en superhjerne.

Meddenne boken håperjeg åopplyse,engasjereog motivere tilå legge tilrette forhjernetrening i hverdagen.Jegvil fortelle om mulighetene(og begrensningene) som liggeri hjernetrening og inspireretil å brukedem, selv ientravel hverdag. Det jegønskerå motiveretil, er

med andre ord en bitte liten holdningsendring nårdet gjeldervaner og utfordringer. Hvisdenne holdningsendringengjørat dutarlitt andrevalg gjennom dagen, hverdag – davil detvirkelig kunne haen effekt på hjernehelsen. Forskningen på hjernetreningsspillog-apper tyderpåatentimei ukamed slikt alene ikke ernoen vidundermedisin forenmer velfungerende hjerne. Det erhvordanvi leverlivetvårtpå generelt grunnlag som erdetviktigste.

Jegblirofte spurt om jeg gjøralle hjernetreningsoppgavenejeg eksemplifisereri dennebokenselv, og dessverreersvaretnei. Jeg har likevelblitt myemerbevisstpåhvordan jeg møterutfordringeri hverdagen. Det åvite at utfordringererbra forhjernen, girenekstramotivasjon tilikke åvikeunna. Jeg harfor eksempel aldrivært en særlig god sjåfør,og dajeg skulle kjøpebil forførste gang, visste jegat det ikke haddevært noenveitilbake dersom jeg kjøpte bil med automatgir.Dermed valgte jegmanuell, selv om jeg forstoat det kom til åresulterei pinlige situasjonerderjegkvalte bilen midti enrundkjøring ellervanskelige bakkestarterder bilen bakerfarlignær.Fordi jegkonfronterte utfordringen,harjegnåblitt flinkeretil åkoordinere ratt, pedaleroggirspaksamtidig, itilleggtil ålettereå kunneforutsi hvilketgirsom erriktig i den enkelte situasjonen. På samme måte er jegbevisst på åtrenepåparkering. Harjegdårlig tidpåveitil jobb, parkererjegfortsatt på et letttilgjengelig stedi parkeringshuset(for meg betyrdet tre ledige parkeringsplasserved siden av hverandre, slikat jeg kan parkerepåden i midten, uten åmåtte tenke på biler påsidene). Harjeggod tid,derimot, parkererjeg på et vanskeligsted (det vilsi mellomto biler), selv om jegvetatdet enderi offentlig ydmykelse iform av åmåtte lirkebilen mot høyreog venstrei en evighet forå komme inn i riktigvinkel.Kanskje tilog med måtte gå ut av bilen forå se hvorgod plass jeg egentlig har, førjeglirkervidere.Erjeg tålmodig nok,viljeg medtiden trene opp hjernen mintil åbli flinkere til åbedømme avstander.Forakkuratdetkommerikke av åvikeunna vedhellerå velgepassasjersetet.Ellervedenannen form forhjernetrening,som åspille sjakkellerløseIQ-tester. Hjernetreninger,som annen trening, spesifikk. På samme måte som det ikke finnes en slan-

kepille som gjørdeg slanki en fei, ellerendiett derdugår ned ivekt samtidig som du fårspise akkurat hvaog hvormye duvil, erdet foreløpigfåsnarveiertil hjernetrening. Trening krever hardjobbing og resultatet kommerovertid, både nårdetgjelderhjernen og kroppen.

Selvomsjakkoglogiskeoppgaverikkebedreravstandsbedømming, erdetfremdelesgod trening forhjernen. Vi haralle sammen godt av å utfordrehjernen våri hverdagen.Hvis jeg med denne boken klarerå manefrem en generellholdning derduikkesetterdeg i sofaen forå se en serie fortredjekveldpårad, men helleroppsøkernye opplevelser og utfordringer, erjeg godt fornøyd. Det erimidlertid en stadig kamp mot åvelgedetsom erenklest herognå. Selv kan jeg seriøstvurdere å ta bussen halvannen timepåen strekning som barehadde tatt20 minuttermed bil, barefordi jeg ikke kanveien ellerikkevetakkurat hvorjeg kanparkere.Dentypen passivtilnærming tilutfordringervil jegtillivs.Skal jeg bli bedre tilå ﬁnne veien, måjeg trene på det. Det samme gjelderfordet du ønskeråbli bedre på.

Jeghåperboken kan opplyse,motivere og engasjere! God lesing!

KajaNordengen,vinteren 2017

HJERNETRENING

Hvordan du leverlivetditt, påvirker hvordan hjernen din utviklerseg. Førtrodde manat hjernen barevarformbarhos barn,mennåvetvi at hjernen erformbarhele livet. Og hvordan dubrukerhjernen din gjennom livet, vilpåvirke hvormotstandsdyktig denermot sykdom, ogsådemens.

Kognitiv reserve

Kognisjon eretbegrepsom inneholdersåmye at det erbareå læreseg detmedén gang. Ta det som bokens førstehjernetrening. Kognisjon erhvordan vitenker, oppfatter, løserproblemer,hvordan og på hvilketgrunnlag vitaravgjørelser, hvoroppmerksommevi er, hvordan vi tolkerverden rundt oss, hukommelsen vårog hvordan viresonnerer, kommunisererog snakker.Kognisjon inneholderegentlig alt som gjøross tilrasjonelle,tenkende individer,og omfatterveldig mange avhjernens allerviktigstefunksjoner.Disse evnene blirtrent av åta en utdannelse, haenmentalt krevende jobb, engasjeresegi mentalt krevende fritidsaktivitetersamt åværesosial.

Alt du gjørsom utfordrerhjernen, og som gjøratdulærernoe nytt, vilføre tilat det dannesnyenervecellekontakterog helt nye nervecellenettverk.Itilleggvil de nervecellekontaktene du haddefra før, men som ogsåbrukesi det nyenettverket, styrkes. Sannsynligvis erdetalle disse ekstra nervecellenettverkene som gjørhjernen i stand til åimprovisereog ﬁnne alternativeruterfor åfåjobben gjort når den førstrammes av sykdom.Med mange nervecellenettverk skal det mersykdom tilføralle veiersom førerfremtil løsning av et spesielt problem,blirødelagt. Følgeligtar det lengre tidfrafaktisksykdomsstart tilvedkommende fårsymptomerpåsykdommen.Det kalles kognitiv reserve.Denkognitivereservenbyggesopp gjennom et heltliv med utfordringer, utdannelse og generell nysgjerrighet.

Alleredesom barn erstimuli viktigforå bygge opp det somskal bli den kognitivereservensom voksen.Det erenoverproduksjonav nervecellekontakteri barnehjernen, derdet faktiskdannes mellom 700 og 1000kontakterhverteneste sekund. Denne overproduksjonen avnervecellekontakterbidrartil ågjørebarnehjernen ekstremt mot-

takeligforlæring, og den erendamerplastiskog formbarenn den voksne hjernen. Etterhvert som barnet blireldre,blirimidlertid de nervecellekontaktene som ikke blirbrukt,tilbakedannet.Barnehjernens formbarhet virkeraltsåbegge veier.Etområde av hjernen som ikke blirbrukt, vilmiste sin opprinnelige funksjonog bli brukttil noe annet. Et barn som skjeler, vilsedobbelt, og hjernenvil etterhvert bare taimotsignalerfra det ene øyet. Det eri og forseg praktisk,fordi barnet slipperå se dobbelt lenger,men nårdet ergammelt noktil åbli operert forskjelingen,vil det ene øyetikkelengerfungere. Ikke fordi det ernoe galt med øyet, men fordiden delen av hjernebarkensom før ble brukttil åtolkesynsinntrykkfra dette øyet, nåbrukestil noeannet. Barnet harblitt barkblind.Hardet førstskjedd, erdetirreversibelt. Detkan imidlertid hindres ved åbrukeøyelapp overdet friskeste øyet, ettersomhjernen datvingestil åtainn informasjon fra det andre øyet.

Vieralle født med ulikt utgangspunkt,men fordialt viser(og ikke ser), hører,oppleverog lærerformerhjernene våre,vilalle hjernerutvikles forskjellig,avhengig av miljø og erfaringer.Viserakkurat detsamme hos dyr,voksne som unge. Laboratorierottersom fårboi et såkalt beriket miljø, altsåetbur med ulike aktiviteter,fårogsåtykkere hjernebark,ﬂerenervecellekontakterog bedre blodforskyvning til hjernen enn dem som bori ordinærelaboratoriebur.Hjernen har med andre ordveldig godt avstimuli og utfordringer.

Nårhjernen begynnerå eldes, serman at hjernebarktykkelsen reduseres.Hosfriskeeldreskjerikke det fordinervecellenedør,men fordi detblirfærre nervecellekontakter.Nervecellene skrumperogså litt, itilleggtil at det blirfærre isolerte nervecelleutløpere.Defysiske endringenei en aldrende hjerne førertil en reduksjon i de kognitive funksjonene, og hjernen begynnerå pregesav alderenalleredeved 45-årsalder.Intellektuelle stimuli antas åværeviktig forå tåle de aldersrelaterte endringene av hjernen. Og det eraldri forsent åbygge opp mentale reserver. Hukommelsestrening ervist åbidratil åbedrebåde hukommelsen, barktykkelsen og organiseringenavden hvite substansen, som erisolasjonsmaterialet og gjøratsignaloverføringen mellom nervecellene skjerfortere, hosfriske eldre. Og de med dårligst utgangspunkt fårmest ut avtreningen.

Ekte mirakler

Effekten av åtrene opp hjernen erekstratydelig etterhjerneslag. Før ble slagpasienter,uansett alder, sendt på sykehjem hvisde hadde skadersom gjorde at deikke klarte segselv. Nå begynnerrehabiliteringen allerede etterett døgn på sykehuset.Hererdet«ingen nåde»: pasienten skal opp, sitte på sengekanten,sitte i stolog ut ågå. Har pasienten problemermed åsnakke, måhun/han snakke såmye som mulig. Det erpåslagavdelingerogrehabiliteringsavdelingerman ser virkeligemirakler. Derkan man se lamme menneskergåog stumme menneskersnakke. Det fremstårendamersom miraklernårman ser hjerneskanningertil slike pasienter.Derkan man se attil dels store deleravhjernevevet erhelt dødt. Samtidig vet viat døde områderikke kommertil åbli fylt med nyenerveceller;detkommerforalltidtilå være et «hull» ihjernen derdefriskenervecelleneen gang var.Slagpasientenes miraklerkommerimidlertid ikke med et knips, men som et resultat av beinhardhjernetrening. Ofte erdet ogsåen psykologisk utfordring återpe såmye på det man erallerdårligst på. Men det er detsommåtil. Ved åtrene oppde gjenværende deleneavhjernen, og å konfrontere utfordringenesine hvereneste dag,vildetvokse utnye nervecelleforbindelserpådenervecellenesom erigjen, ogdisse kan danne helt nyenervecellenettverksom erstatning fordem som har gått tapt.Slikenyenervecellenettverkene eringentro erstatning,og mangepasientervilfortsatt haplagerfra hjerneslagetsitt, men likevel vildekunne gjenvinne myeavsin gamle funksjon overtid. Nårjegser slikt med egne øyne, fremstårdetforunderlig at man førtroddeat det bare varbarnehjernen somvarformbar.

Beskyttelse mot demens

I et hjernetreningsperspektiverdet ogsåinteressantat forekomsten av demens erlavere blant de med høy utdannelse, enn de med lav.Detgir romfor åtenkeat måtenvileverlivetvårtpå, kan påvirkerisikoenfor demensutvikling. Demens erensamlebetegnelse på ﬂeresykdommer som tilslutt gjørathjernens ulike funksjonersvikter.Denvanligste

avdissesykdommene erAlzheimerssykdom. Allerede på 1980-tallet oppdagetforskere atAlzheimerssykdom rammet tilsynelatende friske mennesker, altsåmenneskerheltuten symptomerpådemens. Senere såman ogsåat de som klarte seg ﬁnt og gjorde det godt på tester,til trossforsykdomsforandringeri hjernen, hadde høy utdannelse. Det betyrikke at de fårselvesykdommen senere, menat hjernene deres tålerskadene bedre og overlengretid førde fårsymptomer.

Myetyderimidlertid på at det ikke holdermed en høy utdannelse alene, dersom resten av livet blirbrukt på rutinejobb ogpassivtvtitting. En mentalt stimulerende jobb og livsstil genereltslårpositivtut i ﬂere studier. Det åhaværtinvolvert i mange aktiviteteropp gjennom livetsynes åværeen beskyttende faktorogsånårforskernetarhøydefor IQ og utdannelse. Kompleks, mental aktivitet sent i livet ertil og medassosiert med redusert risiko fordemens uavhengig avandrefaktorer! Hjernetrening forå redusererisikofordemensutvikling hos friske og hosdemmed begynnende kognitiv svikt, er nåstoresatsingsområderi internasjonal demensforskning.Påen Alzheimers-konferanse (Alzheimer’sAssociation InternationalConference) jeg nylig deltokpå, ﬂommet det overavforedragstitlersom «MaintainYour Brain»og «Brain Changes andCognitiveTraining».

Hjernetreningens historie

Hjernetrening erikkebare et hetttemai 2018, men harværtdet itusenvisavår.Detvirker som omvi skjønte at hjernetrening varbrafor oss, allerede førvi hadde forskningtil åunderbygge det.Vierutstyrt med enhjerne somelskerå lageproblemerfor seg selv.I mange tusen årharvi laget labyrintertil pynt,ritualeroglek, fra nordiske trojaborger,ogsåkalt jomfrudans, og farao AmenemhetIIIs pyramidetil helleristningermed komplekse labyrintmønstre. Interessen forgåter og andre kognitiveutfordringerhar tydeligvis alltidvært der, ogi dag løservi gåter,kryssord, sudoku og annet både på papir,nett og app. Viskalværeglade forat vierkonstruert slikatbelønningssystemene i hjernen settes i gang nårvietterå ha grunnet på et problem, endelig ﬁnnerløsningen. Sånt holderhjernen i form.

Foråvære sikre på at disse historiske eksemplene faktiskerbevisst hjernetrening, måproblemstillingenevære såusannsynlige at det ikke kan haværtet reelt problem detrengtesvar på. Både labyrintformen og den egyptiske Rhindpapyrusenfraomkring år 1 700 f.v.t. ereksemplerpådette. I sistnevnte erdet bygget opp et urealistiskmatematiskproblemmed syvhus,hvert med syvkatter,derhver av disse kattene drepersyvmus,og hveravdisse igjen harspist syvhirsekorn. Man kan si at det ikke løsernoen verdensproblemerå ﬁnne ut hvormangehus,katter, mus og hirsekorndet ertil sammen. Men egentlig erdet akkurat det detgjør.I detstore bildet.

Menneskehjernenharhele tidensøkt utfordringer, og det ervårt evolusjonærefortrinn. På grunn av det harvilærtoss åkontrollere ild, oppfunnet hjulet og utviklet medisinerfor åbremse ellerkurere sykdommer.Hjernen vårutviklerseghele livetoghjelpeross ågi strukturogmening tilverden gjennom logisktankegang, analyseog gjenkjenning av mønstre.Hjernen endrersin egen struktursom svar påerfaring. Den hargodtav åbli brukt og utfordret,detgjørhele strukturen merrobust.

Møtverden med nysgjerrighet og lærelyst! Ikke vikunnafor utfordringer, men konfronterdem ogoppsøkdem.Vi vet allerede at utdannelse, det ålæreet nytt språkellernytt instrument erbra for hjernen, mendetkanvære vanskeligi entravelhverdag.Lagheller din egen hjernetrening ved åvri om på de smårutineoppgavene du gjørhver eneste dag. Det fårdumangetips tili denne boken. Skal man hahåp om åvirkelig gjøre en forskjellforsin egen hjerne, erdet den generelle livsstilen somvilfåstørst betydning.

Deterogsågreitå værebevisstpåat hjernetreningenmåvære spesiﬁkk. Dufårikkestorbiceps av åtrene legger, ogblirhellerikke ﬂinkere tilå navigere av åløse kryssord.Lahellerikke det atvi erfødt med ulikt utgangspunkthindredeg, fordukantrenedeg oppderfra. Ikke alle kan bli Marit Bjørgen, samme hvormye detrener, mendet børikke være et argument mot åtrene.

Som såmye annet i livet, krever de bestetiltakenemyeinnsats.

Menpåsamme måte som forkroppen,erlitt trening forhjernenbedre enn ingen trening. Start gjerne med åbryte noenvaner.Om ikke all hjernetrening du gjør, førertil målbareeffekter,kan nettopp uteblitt forverring væreen god effekt i seg selv om ikke nødvendigvis en klar og målbarforbedring. Denne boken ermed andre ord ikke veien til godhjernehelse alene, men jeg håperden vilopplyse,engasjereog motiveretil åleggetil rette forhjernetrening i hverdagen.

TITIPS FOR GOD HJERNEHELSE

Legg til rette for søvn

Søvn er viktig. Hvorfor skulle vi ellers brukt1/3 av livet vårt på å sove? Konsekvensene av for lite søvn merker du kjapt: Sover du lite, fungerer ikke hjernen like godt. Man husker ikke like godt, er mindre konsentrertog tenker ikke like raskt. Til og med humøret blir påvirket. Og får vi altfor lite søvn, kan vi få en psykose, altså miste kontakten med virkeligheten. Men hvorfor er søvn så viktig for en velfungerende hjerne? Vi er fortsatt ikke helt i mål med å forklare hvorfor, men i dyreforsøk har forskere sett at det er nettopp når vi sover at hjernen blir renset. Den væsken som man før trodde bare lå i midten og rundt hjernen, ser nå ut til å skylle gjennom hjernen når vi sover, og fjerner på den måten avfallsstoffer som har hopet seg opp mens vi er våkne. Deter ikke alle råd som er like lette å følge. «Sov godt», er blant dem. Vi kan imidlertidgjøre mye for å legge til rette for søvn. Vi kan eksempelvis unngå å stirre inn i lysende skjermer på datamaskiner, nettbrett og mobiler rett før vi skal sove, når vivet at det blå lyset lurer hjernen vår til å tro at det er dag.

Tren fysisk

Hjernen har ikke bare godt av å bli brukt til mentale oppgaver, den har ogsågodt av fysisk trening. Forskere seratregelmessig fysisk trening girbådebedre hukommelse og læring, samtidig som man mener at trening kanvære viktig for å forebygge sykdom som direkte skader nervecellene, samt psykiske sykdommersom depresjon. Spesielt hos eldre.Fysisk trening økerhjernens formbarhet blant annet ved å øke nydannelsen av blodkar og nydannelsen av nerveceller. Den aller viktigste årsaken til at fysisk trening er så nyttig forhjernen, synes å være at det blir frigjort egne stoffersom bidrar til hjernecellevekst og utvikling. I tillegg reduserer det risikoen for en rekke andre tilstandersom indirekte skader hjernen (diabetes, høyt blodtrykk og karsykdom).

Lær etinstrument Å lære et instrument er veldig nyttig for hjernen, og man ser faktisk strukturelle forskjeller i hjernen mellom musikere og ikke-musikere. Forskjellene er tydeligere jo tidligere man begynnerå spille. Eksempelvis har man sett at den fremredelen av hjernebjelken, altså densom knytterhøyre og venstre hjernehalvdel sammen, er større hos musikere enn hos ikke-musikere. Se ﬁgur under. En ser også tykkere hjernebark hos

Hjernebjelke,forbindelse mellom høyre og venstre hjernehalvdel.

keyboardspillere ideområdenesom styrermotorikk, oppfatter lyd og tolker synsinntrykk. Det kan selvsagt være medfødte forskjeller som bidrar til at noen satser på musikk og andre ikke, men ﬂere spennende studierhar vist strukturelle endringer i hjernen hos barn etterkun få måneder med musikktrening.

Lær etnytt språk

Det er lett å glemme hvor fantastisk det er at vi faktisk forstår språk. Forhva er egentlig lyd? Lyd er fortetninger i luften som får trommehinnene våre til å bevege seg. Hjernen tolker trommehinnenes bevegelse, slik at vi forstår lydene som ord. Morsmål og fremmedspråk er lagret ulikt i hjernen vår. Det kan gi forskjellig utslag. Det går for eksempel an å skade deler av språkområdet slik at du ikke lenger kan snakke norsk, men kan bruke din gamle skole-tysk. Men det betyr også atdet er vanskelig å lære seg et nytt språk somvoksen like godtsom dadu var barn.Lyder vi ikke har, eller ikke skiller mellom i vårt språk, kan bli vanskelige å lære i et nytt språk. Ålære seg et nytt språk er imidlertid bra for hjernen hele livet, og fører blant annet til at tettheten av grå substans der signaloverføringen mellom nervecellene skjer, blir høyere.

Spis sunt

Visste duat 1/5 av næringen du inntar, brukes av hjernen?

Derfor er det en fordel å være bevisst på hva du fôrer den med. Omega-3-fettsyrer og fettrik ﬁsk generelt kommer høyt opp på listen av mat som anbefales. Nestetter rent fettvev, er faktisk hjernen det mest fettrike organet i kroppen. Ellers gjelderde generelle kostholdsrådene: variert kosthold med frukt, nøtter og grønnsaker. Og ikke dropp frokosten!

Drikk nok vann

Hjernen består av 80 % vann, og er sensitiv for dehydrering. Får den mindre væske enn den skal, mener mange det kan gå utover korttidsminnet og konsentrasjonen. Hjernen krymper rettog slett. Riktignok midlertidig.

Fjern stressfaktorer

Det er en viktig forskjell på å være travel ogstresset. Akutt stress eller mildt stress har ikke hjernenvondt av. Kronisk, uforutsett stress, derimot, kan redusere læring og hukommelse. Årsaken til den negative effektenser ut til å væregiftige nivåer av aktiverende signalstoffer og stresshormoner. Den voksne hjernen tåler det mye bedre enn barnehjernen eller ungdomshjernen, og de negative effektene synes å være reversible på den fullvoksne hjernen. Uansett alder bør en likevel forsøke å fjerne elementer som bidrar til et kronisk, negativt stress.

Les bøker fremfor å se på tv

Visste duat å se på tv mer enn tre timer per dag øker risikoen for å dø tidlig? Og at mer enn to timer tv-titting per dag øker risikoen for livsstilsrelatertsukkersyke(diabetes type to)? I tillegg til at tv-titting er knyttet til usunne spisevaner, påvirker tv-bruk søvn negativt. Å lese bøker, derimot, fremmer søvn og reduserer stress, i tillegg til å øke empatien og evnen til å forstå andres følelser. Lesing øker også den kognitive reserven, altså gjørhjernen vår mer motstandsdyktig motsykdom.

Vær sosial

Menneskehjernen er laget for å ﬁnne frem til løsninger i fellesskap. Nettopp det atvievner å lære av hverandre, og bygge videre på andres ideer, gjør atvi opplever de enorme teknologiske fremskrittene vi ser rundt oss akkurat nå. For å ta vare påhjernehelsenvår, bør vi ta vare på gode relasjoner. Ikke bare lever de som er sosiale lenger, de har både bedre fysisk og mental helse, i tillegg til at det tarlengre tid før de får demens.

Utfordre deg selv

Det grunnleggende budskapet er at hjernen har godt av at vi utfordreross selv. Vi kan ﬁnne små og store utfordringer nesten hvor som helst i vår egen hverdag. Vi lærer mer, blir mer selvstendige og får bedre hjernehelse. Bare vinn-vinn, med andre ord.