Helbred deg selv

Audun Myskja

Helbred deg selv Styrk din egen motstandskraft

© 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Omslagsdesign: Teft Omslagsbilde: Marte Garmann Sats: Akzidenz as/Dag Brekke Repro: Løvaas Lito Papir: Holmen Book Cream 80 g Boken er satt med: Garamond3 11,5/14 Trykk og innbinding: ScanBook AB, Falun ISBN: 978-82-7201-556-4 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg. 12 0161 Oslo www.jms.no post@jms.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Til deg som søker din indre helbreder

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Kapittel 1 – Hva kan jeg gjøre selv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Jeg ønsker ikke å bli syk! Hva kan vi gjøre for å forebygge? . . . . . . 15 Jeg makter ikke mer! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Hvordan få det til når du ikke får det til? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Kapittel 2 – Jeg sitter fast i tidsklemma! Sunt eller usunt stress? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Hva er stress? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Hva gjør vi med stress? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Kapittel 3 – Jeg er sliten! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Jeg møtte veggen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Kjenn din kropp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

Kapittel 4 – Hodepina tar livet av meg! Kroniske smerter . . . . . 75 Kroniske betennelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Godfoten – en port til smertelindring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Mat som lindrer smerter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

Kapittel 5 – Jeg får ikke sove! Når kroppen stivner og tankene kverner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Hjernebølger og søvnkvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Hvordan skrur vi av spenninger – og tanker? . . . . . . . . . . . . . . . 96 Råd for å få sove . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98

Kapittel 6 – De vanskelige følelsene. PEAT – en nøkkel til forvandling! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Fastlåste følelser – verktøy finnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Slik bruker du Dyp PEAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

Kapittel 7 – Fra fobi til frihet: EFT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 EFT i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Et kvelertak i kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

Kapittel 8 – Angsten styrer livet mitt! Fingertuppmetoden . . . 152 Å løse opp rommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Å endre framtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Fingertuppmetoden på deg selv – en oppsummering . . . . . . . . 163

Kapittel 9 – Hvem er jeg? De nye unge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Kapittel 10 – Jeg vil ikke dø! De nye eldre . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Etterord – Skaper og skapning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Bibliografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Oversikt over øvelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205

Forord Jeg har en drøm. Drømmen ble født da en venn ga meg en bok i gave for førti år siden. Den hadde en underlig tittel: Heal Thyself.

Helbred deg selv! Kan jeg helbrede meg selv? Er det mulig? Hva skal til? En tanke kom flygende: Kanskje kan jeg en dag selv skrive en bok med denne tittelen? Årene har gått, drømmen har vokst. Drømmen har vist vei, på en vandring gjennom lidelse og forløsning. Gjennom et langt ­legeliv har jeg fått skimte mer og mer av det jeg kaller din indre helbreder, og verktøyene som vekker den. Jeg har sett mennesker bygge seg opp etter sykdom, nederlag, motgang. Gang etter gang har jeg sett hvordan kriser kan utløse evner mennesker knapt visste de hadde. Spørsmålet mitt har blitt: Hvordan kan vi få tak i vår indre helbreder i en vanlig hverdag? Hva skal til for å vokse gjennom kriser, hva skal til for å bli hel? Gradvis har jeg forstått mer av hva som virker, og hvilke verktøy som hjelper. Min drøm er å hjelpe mennesker med å finne sin indre helbreder. Jeg tror at vi har en «sovende kjempe» i oss som vi kan vekke, slik at vi får tak i våre skjulte ressurser.

Denne boka vil handle om skattene jeg har funnet på den lange reisen jeg har delt med titusener av mennesker fra 70-tallet og fram 7

til i dag. Kapitlene er lagt opp som en reise gjennom utfordringene mange sliter med i vår tid. Jeg har prioritert de plagene helsevesenet dekker for dårlig: stressplager, slitenhet, uro, depresjon, smerter, søvnvansker, følelsesmessige plager, fobier, angst, livskriser og utfordringene med å være ung – og å bli gammel. Fortellingene er virkelige, men anonymisert og lett forkledd – bortsett fra kapittel 10, der virkelige navn er brukt med personens tillatelse. Med utgangspunkt i møtene med ulike mennesker får jeg vist deg noen av redskapene i verktøyskrinet mitt. Metodene du lærer, skal ikke erstatte kompetent diagnose og behandling i helsevesenet – tvert imot er de skreddersydd for å supplere vanlig behandling. Det du lærer i denne boka, vil kunne styrke deg til å møte hverdagen og mestre livet ditt. Derfor er denne boka ikke bare for dem som er syke eller har plager, men også for deg som er grunnleggende frisk, men som ønsker å vite mer om hvordan du kan holde deg og dine i balanse. Jeg håper at denne boka kan være til inspirasjon, som bruksbok og oppslagsbok.

Jeg har sett gode resultater der mennesker setter seg realistiske mål og arbeider systematisk for å endre livsstil og helse over tid. Jeg har kunnet evaluere store grupper av pasienter som har prøvd ut ulike tiltak. Som i den gamle Æsop-fabelen1 er det skilpadden som vinner over haren. Haren er seierssikker, hopper hit og dit, gjør voldsomme byks i ulike retninger, legger seg til å hvile, våkner opp igjen, og taper til slutt for skilpadden som går steg for steg, dag for dag.

Moderne legevitenskap har kommet utrolig langt de siste ti­ årene. Jeg tror samtidig at helsevesenet kan legge mer vekt på menneskers evne til å gjøre noe selv. Det vil si at vi i mindre grad må se på pasientens rolle som en passiv mottaker av behandling, og i stedet se på samspillet, dialogen mellom legens fagkompetanse og menneskets indre viten. Jeg er opptatt av forskning, at alle tiltak, i den grad det er mulig, skal ha vist at de virker. Men samtidig må 1

8

Se for eksempel http://no.wikipedia.org/wiki/Æsop. Fabelen om haren og skilpadden er blant annet gjengitt på www.barnetsverden.no

noen bevege seg ut i grenselandet av det vi vet, for å utvikle nye verktøy der vi mangler god behandling. Min drivkraft har vært å finne det som fungerer i praksis – «virkelighet er det som virker».

Ingen makt på jorda kan stoppe drømmen som driver visjonen bak Helbred deg selv. Jeg unner alle å finne sin indre helbreder. Jeg unner alle gode verktøy og riktig veiledning på veien.

Kurere eller helbrede?

En avklaring er viktig: For meg er ordet «helbrede» ikke det samme som å «kurere». Å kurere vil si å fjerne en plage eller en sykdom. Å helbrede har å gjøre med menneskets helhet. Når vi har noe som plager oss, er det som et fragment som er blitt revet løs fra helheten.

Jeg er forsiktig med å bedømme hva som er «alvorlige plager» eller ikke. Jeg skiller ikke mellom «ordentlig sykdom» eller «småplager». Vi vet, ut fra gode vitenskapelige studier, at høyt blodtrykk gir minimal reduksjon av livskvaliteten. Forstoppelse gir derimot en dramatisk reduksjon i opplevd livskvalitet. Vi er litt som de to mennene i Storm Ps karikaturtegning. Den ene spør: «Hva mener De om verdenssituasjonen?» Den andre svarer: «Ingenting, jeg har fått et rusk i øyet.» «Å helbrede» er alt som kan gi oss følelsen av å være hel, av «å være den jeg er». Jeg kaller det å være funksjonelt frisk: Å være i stand til å bruke våre ressurser uten vesentlige hindre i våre daglige gjøremål. Den absolutte helse tror jeg ikke på. Jeg tror at det ligger en dyp visdom i den ene stygge steinen som er muret inn i grunnmuren til Nidarosdomen: Murerne ville minne oss om at det fullkomne bare finnes i Guds rike, og ikke på jorda. Men jeg tror at du og jeg kan holde oss «rimelig friske» og i god funksjon med enkle tiltak. Jeg har selv vært heldig å finne tiltak som tar bort frykt og rådløshet ved sykdom og plager, som gjør at jeg kan avlaste helse­budsjettene og bruke det beste i meg selv uten vesentlige hin-

9

dre. Det er helse god nok for meg. Jeg håper denne boka kan gi deg viten og inspirasjon til å nå dine helsemål.

Flere av mine elever har hatt alvorlig sykdom. Jeg vil trekke fram Eivind Norrud. Han levde i flere år med dødsdommen hengende over hodet. En alvorlig kreftsykdom gjorde at hver dag var «en sjelden gave, en skinnende mulighet». Han visste aldri hvor mange flere dager det ble. Men Eivind fikk verktøy: kosthold og tilskudd som ga energi og balanse i kroppen, meditasjonsteknikker som stilnet sinnet og gjorde at han kunne løfte seg ut av sykdommens grep helt til det siste, pusteøvelser som han kunne bruke til å puste seg gjennom og ut av smertene, lyd- og musikkøvelser som gjorde at han kunne blokkere angst, helt inn i livets siste fase. Verktøy for å bearbeide vanskelige tanker og følelser, slik at han midt i alvorlig sykdom kunne være en ressurs for alle rundt seg.

I de siste ukene Eivind levde, var disse verktøyene innarbeidet i livet hans over tid. Han brukte dem naturlig og automatisk nettopp der han trengte dem. Eivind pustet seg gjennom de økende smertene. Han stilnet sinnet i meditasjon slik at negative tanker ikke fikk feste seg. Eivind brukte stemmen til å stønne seg gjennom uvelhet, og enkle energiøvelser for å minske trettheten som overmannet ham. Eivinds egne ressurser og kona Tones gode hender vevde seg inn i helsevesenets lindrende behandling til et hele: avslutningen på Eivinds liv, der alt «ble riktig», slik Tone uttrykker det. De nærmeste sitter igjen med savnet, men også en takknemlighet over en verdig avslutning på livet. Slik ønsker jeg å bidra til verktøy som mennesker kan bruke fra vugge til grav. Det er intensjonen og hensikten med Helbred deg selv. Ta det du kan bruke, og la resten ligge.

Denne boka oppsummerer og uttrykker mye av det som virkelig betyr noe for meg i livet. Jeg håper det kan vekke gjenklang i deg, og vil uttrykke min takknemlighet for at du er villig til å være med meg på denne reisen.

Velkommen inn!

Kapittel 1

Hva kan jeg gjøre selv?

«Hjelp meg!» Janne dukker plutselig opp foran meg. Hun er en spinkel ung kvinne i tyveårsalderen. Enda et foredrag er over, og salen tømmer seg, smått om senn. Jeg har samlet sammen sakene mine og er på vei ut. Men det er noe i blikket hun gir meg. Nakent, innstendig, uten filter, nesten et barns blikk. Jeg stopper opp, noe i Jannes skikkelse holder meg igjen. Litt spurveunge, litt tiger, mest sårbar styrke. Janne ser at jeg er på vei ut, og går rett på sak: «Før jeg kom på foredraget ditt, tenkte jeg at jeg ikke vil leve på denne jorda. Jeg passer ikke inn. Den eneste måten jeg kan leve på, er å være meg. Og det finnes ingen plass for meg i den verdenen jeg ser rundt meg. Jeg ønsker å gjøre en forskjell, at hver dag skal ha en mening. Men så finner jeg ikke ut hvordan. Jeg føler jeg har så mye i meg, og likevel … jeg svinger mellom håp og fortvilelse, uro og kraftløshet. Det var noe du sa i foredraget ditt, eller noe jeg bare følte. Et håp. Håp om å bli helbredet. Om å lete fram det som skal til for at jeg kan finne plassen min, at jeg kan fylle den. Da

11

følte jeg meg skikkelig sterk og modig. Tror du det går an? Å bli helbredet?»

Janne og jeg snakker litt sammen. Jeg gir henne noen råd, praktiske verktøy og litt oppmuntring. Men selve møtet, det som teller, det som avgjør om noe varig blir skapt mellom oss, ligger på et annet nivå. Usynlige tråder føler seg fram. Noen av dem finner hverandre, danner en vev, andre blir snubletråder. Jeg merker at noe stemmer i dette øyeblikket. Øvelsene og rådene får liv i Janne, tror jeg. Hun blir mer ivrig i stemmen, blikket får et eget lys, som om jeg får direkte tilgang til den indre Janne. Avstanden mellom oss opphører. Øyeblikket blir stående og dirre, før det løser seg opp, umerkelig. Ordene klinger ut. Det store rommet som åpnet seg et øyeblikk, blir til det vanlige rommet. Det tidløse øyeblikket viker for tiden – jeg blir klar over tause signaler fra min tålmodige vert.

Han venter. Janne og jeg veksler blikk, små signaler om et «farvel», eller kanskje et «på gjensyn»? Et håndtrykk, varmt, men forsiktig.

Møtet er over, og livet haster videre.

Et par uker senere får jeg en mail fra Janne: Takk for at du tok meg med inn. Du viste meg noe av det viktigste. At jeg kan tro på meg selv. At jeg har noe i meg som kan helbrede alt det jeg sliter med. Jeg vet jeg skal klare meg. Vi sees igjen. Janne Møtet med Janne spretter opp i tankene mine mens jeg skriver. Det blir et symbol på noe jeg prøver å uttrykke: At du er et under. At du rommer alt det jeg prøver å beskrive. At det finnes nøkler inn til rom som vi bare så vidt har begynt å oppdage. Jeg ønsker å dele reisen inn i denne verdenen med deg, med alle som søker å mestre livet sitt, finne lindring og helbredelse, oppdage det beste i seg selv – og leve det. I denne verdenen er det ikke et skarpt skille mellom «syk» og «frisk». Det handler om mennesker som prøver å finne veien, mestre plager og problemer, forme livet sitt. Her er en av dem:

12

Per Arne sitter foran meg på kontoret en mandags morgen klokka åtte. Han er tydelig sliten. Det skarpe lyset avslører et dratt drag over ansiktet. Huden er blek. Ordene kommer nølende, som om han må hale dem ut: «Det har blitt for mye for meg, over lang tid. Vi har slitt hjemme i flere år. Likevel kom det som et sjokk da Heidi sa at hun ikke ville mer, at hun ville ut, ut av forholdet vårt. Jeg har satset så mye, både hjemme og på jobben. Føler at jeg strekker meg over alt. Når jeg tenker på hvordan jeg føler meg, kommer det først ett ord: forstrukket. Og så: motløs. Det er som om alt jeg har jobbet for i alle disse åra, bare var en drøm som er blitt et mareritt. Jeg var hos fastlegen for noen uker siden og fikk en depresjonsdiagnose, og ­tabletter mot depresjonen. Det hjelper litt. Men jeg står fast. Tankene surrer, søvnen er dårlig, og jeg føler meg mislykket det meste av tiden. Jeg må ta tak i meg selv, men jeg vet ikke hvordan.»

En moderne pasient, et moderne menneske. Per Arne er ikke syk, men han sliter med livet sitt. «Noe må skje, men jeg vet ikke hva,» sier Per Arne.

Men så stiller Per Arne spørsmålet som gjør at jeg får muligheten til å bli noe mer enn én til i rekken av dem han prøver: «Hva kan jeg gjøre selv? Jeg trenger en oppskrift.»

Samtalen tar en ny vending. Når spørsmålet «Hva kan jeg gjøre selv?» kommer, havner vi i et nytt territorium. Et spennende landskap som jeg ønsker å ta deg med inn i. Dette landskapet fantes ikke i min ungdom. Enten jeg studerte medisin eller naturmedisin, var det hele tiden snakk om å behandle sykdommer eller plager, slik at «pasienten ble frisk». Folk var enten syke eller friske, ut fra denne modellen. Hvis de var syke, skulle de behandles til de ble friske. Da jeg spurte en kjent kreftprofessor om hva pasientene kunne gjøre selv ved kreft, da jeg var i slutten av medisinstudiet, ble han sint og sa: «Pasientene skal ikke gjøre noe som helst annet

13

enn det vanlige. Det vil bare forstyrre behandlingen. Vi kan ikke ta hensyn til hva pasienten opplever!»

Tidene har forandret seg. Jeg er del av en bølge. En bølge som er like opptatt av å utforske hvordan vi kan bygge helse og mestring som av å behandle sykdom. I denne nye tilnærmingen til helse og sykdom er det ikke behandleren som er den allvitende. Å bygge helse er mer og mer blitt et partnerskap. Et likeverdig partnerskap, der begge parter sitter med sin unike viten om sykdom og plager – og om hva som skal til for å løse dem. Erfaringene fra min praksis gjennom mange år er tydelige: Å behandle kroniske plager og livsbelastninger med en tradisjonell tilnærming gir for svake resultater.

Det er når pasient og behandler sammen finner gode strategier at de beste langtidsresultatene oppstår.

Alle metodene i boka er basert på systematisk utprøving og erfaring. Jeg har tatt doktorgrad i demensomsorg og har en deltids forskerstilling på et universitet. Min overbevisning er at forskning er en holdning som trenger å gjennomsyre alle som arbeider med mennesker. Jeg har hatt gode år som sykehuslege i indremedisin.

De siste femten årene har jeg ledet og veiledet et dusin prosjekter og hatt et tusentalls undervisningsoppdrag for titusentalls helsearbeidere innenfor det offentlige helsevesenet.

Samtidig er det et stort paradoks for meg at mange av de mest effektive tiltakene jeg har funnet, faktisk er urgamle verktøy, brukt av medisinske systemer som tradisjonell kinesisk medisin og ayurveda-tradisjonen fra India samt naturfolks helbredelsesrepertoar.

Jeg tror dette har noe å gjøre med at vi i vår tid trenger å vinne tilbake kontakten med våre naturlige kropper, og med naturen, rett og slett. Jeg (og mange andre) har tatt utgangspunkt i de innsiktene som disse metodene bygger på, og gitt dem en form som er tilpasset vår tid. Det er for eksempel ikke alle som har mulighet til å gå til akupunktør for å få hjelp, men de samme prinsippene kan moderniseres og oppdateres slik at de kan brukes hjemme, uten en 14

eneste nål. Slik kan alle få tilgang til verktøy som gir energi når det trengs, eller som roer ned når kroppens av-knapp er vanskelig å finne.

Jeg ønsker ikke å bli syk! Hva kan vi gjøre for å forebygge?

«Det er noe jeg må ta opp med deg.»

Karl Einar har satt seg ned på kontoret mitt, litt ut på stolkanten. Han ser ned, fikler litt med hendene og virker litt beklemt over det han har å komme med.

«Det er så mye som har skjedd i det siste», sier Karl Einar.

«Jeg mistet faren min like før jul. Han hadde prostatakreft som hadde spredd seg. Det var ventet, men likevel … Han hadde store smerter på slutten, og det har gjort noe med meg å gå ut og inn av sykehusene med ham. Det er akkurat som … dette ordtaket – en ulykke kommer sjelden alene. Tommy var en god arbeidskollega. Vi hadde hengt sammen på jobben i alle år. Så fikk han et hjerteinfarkt, og han ble redusert, merket jeg. Men det gikk jo bra … på et vis.

Plutselig da han var på tur en dag, falt han om. Død. Bare sånn uten videre. Han var 49 år, yngre enn meg. Jeg har hatt mange år med tut og kjør, det har gått i ett. Jobben har krevd mer og mer. Jeg har ikke vært mye hjemme. En av ungene mine har hatt en medfødt hjertefeil, og det har blitt mye inn og ut av sykehus. Nå merker jeg at jeg må stoppe opp og tenke. Ikke bare stå på. Hvordan kan jeg ta vare på meg selv? Hva kan jeg gjøre for å forebygge? Det kan ikke bare være slik at sykdommer rammer tilfeldig. Hva tror du?»

Jeg svarer: «Vi kan aldri gardere oss helt mot sykdom. Forholdet mellom ’syk’ og ’frisk’ har vært forbløffende konstant gjennom de fleste epoker og kulturer. Vi kan nok aldri greie å holde alle friske, særlig ikke når vi lever lenger og lenger, men det er mye vi 15

kan gjøre for å forebygge. Å forebygge er ikke bare noe man gjør når man er frisk. Forskning viser faktisk at forebyggingstiltak kan virke best når du har begynt å få sykdom og plager. Å tenke forebyggende er ikke bare å tenke for en periode. Det handler om en måte å leve på.»

Karl Einar ser direkte på meg for første gang. «Tror du jeg kan gjøre noe for å minske sjansene mine for å få det samme som faren min hadde? Det er noen bilder som sitter fast, særlig fra det siste året han levde. Det svir når jeg tenker på det … Jeg er villig til å gjøre ganske mye. Det er mange som snakker om hva man kan spise. Finnes det noen råd? Jeg vet jo at vi ikke bør spise for mye ferdigmat. Jeg vet jo at vi bør spise frukt og grønt, men folk sier jo så mye. Har du noen matvarer, noe jeg kan ta, noe jeg kan spise som virkelig virker?»

«Jeg følger med i faglitteraturen», sier jeg, «og får stadig nye forskningsresultater inn som drar i samme retning. Det finnes noen matvarer du kan bruke – rødbeter, jordskokker, feit fisk, kokosolje, fiskeoljer, cottage cheese kombinert med linfrøolje. Det finnes noen krydderurter som har spennende virkestoffer. Salvie, timian og malurt er eksempler – den mest virksomme norske veksten kan vise seg å være chaga, eller kjuke, som du kan samle på bjørketrær.

Chaga er en av de virkelige antioksidantbombene, som har et vell av virkestoffer når du lager te av den. Jeg har også noen tilskudd som jeg vil anbefale: aloe vera og komplette probiotika. Du kan også ta et bredspektret vitamin- og mineraltilskudd. Hvis du trener mye, kan aminosyrer som arginin kombinert med ølgjær og kreatin være nyttig.

Den nøkterne siden av det er at både du og jeg danner kreftceller hele tiden. Vi kan ikke beskytte oss mot at kroppen danner disse primitive cellene, men vi kan gjøre tiltak for å hindre dem i å slå rot. Vi kan hjelpe kroppens immunsystem med enkle matvalg.

Det finnes matvarer som hjelper til med å redusere blodtilførselen til små kolonier av kreftceller, slik at kroppen din kan hindre dem 16

i å vokse. Eksempler på slike matvarer er ingefær, hvitløk, blåbær, grønnkål, artisjokk, soyabønner, gurkemeie kombinert med pepper, kanel og grønn te. Jeg tror at hvis du får i deg mest mulig av det jeg kaller supermat – matvarer som er særlig næringstette, med ingredienser som kan beskytte kroppen mot sykdom – kan du ellers nyte maten og følge dine instinkter for hva du trenger. Jeg har en liste du kan få med deg. 2» «Takk, jeg trenger råd», sier Karl Einar. «Alle har så sterke meninger om hva som er sunt og ikke sunt i matveien. Spis gulrot mens det er sunt, sier de, men forleden dag sa en til meg at gulrot, det må du ikke få i deg, det er så mye sukker i det.»

«Ja, det er en utfordring å orientere seg i alle de sterke meningene», svarer jeg. «Sukkeret i gulrot trenger du ikke å frykte. Jeg har prøvd å finne pålitelige forskningsbaserte databaser som gir oss fast grunn under føttene. Min erfaring er at de mange spesielle diettene med diverse egennavn skaper forvirring heller enn klarhet over tid hos de fleste. Jeg tror på å finne fram til noen allmenne kjøreregler. Jeg mener at forskningen er tydelig på at ferdigmat kan være en større trussel for folkehelsa enn vi aner. Vi eksperimenterer med kroppene våre, og ingen har oversikt over langtidskonsekvensene.

Jeg tror det er viktig å holde en balanse. Vi trenger ikke å være ­redde for å spise litt usunn mat av og til, men hvis det blir hoveddelen av kostholdet vårt, viser både forskning og erfaring en klar forbindelse mellom ferdigmaten og epidemien av sivilisasjonssykdommer som overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og hjerte-/karsykdom.

Du ser det i kultur etter kultur. Når de forlater sitt naturlige, tradisjonelle kosthold og går over til pizza, chips, hamburgere og cola, skjer det samme overalt. Vi får ferdigmatkroppene som du ikke så i Norge før ferdigmaten kom på 1970- og 80-tallet.»

2

Lista finnes i kapittel 8 i boka Sannheten om mat (Myskja, A. Stenersens forlag 2012).

17