Hagen HELE ÅRET
HANNE SLYNGSTAD-HÆGELAND
DE BESTE HAGETIPSENE FOR VÅR, SOMMER, HØST OG VINTER
FOTO: ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND
© 2022 kagge forlag as
bokdesign: Terese Moe Leiner
alle foto: Erling Slyngstad-Hægeland, untatt: Hanne Slyngstad-Hægeland: s. 23 (høyre), s. 31 (nederst), s. 35 (begge øverst), s. 47 (høyre), s. 50 (høyre), s. 62 (venstre nederst), s. 75 (nederst), s. 84 (høyre nederst), s. 89 (nederst), s. 96 (nederst), s. 117, s. 119, s. 136, s. 141 (høyre nederst), s. 161 (nederst), s. 163 (øverst), s. 186 (høyre nederst), s. 189 (øverst)
Anne-Line Henriksen: s. 239
Shutterstock: s. 16 (øverst til høyre), s. 43 (øverst), s. 101 (nederst), s. 129, s.182, s. 216 (nederst)
papir: Magno natural 140 g
Boka er satt med Minion Pro 11/15 pt. Repro: JK Morris
Trykk og innbinding: Livonia Print
isbn: 978-82-489-2939-0
Kagge Forlag AS
Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo
Forord 11
DEL 1
Grunnleggende hagekunnskap
Planten
Roten 19
Stengelen 19
Bladene 20
Blomstene 22
Frøet/frukten 23
Livssyklusen 23
Vekstvilkårene
Jord og næring 26
Lys 41
Vann 49
Temperatur 50
Insektene
Nytte- og skadedyr 53
Balanse og mangfold 54
Hagens utfordringer
Sykdommer 61
Ubudne gjester 61
DEL 2
Hagekalenderen
Midtvinter
Sesongbeskrivelse 64
Dette kan du tenke på nå 64
Hva skal du så i år? 65
Lag din egen såkalender 66
Start så-sesongen midtvinters 66
Slik sår du 66
Lag en såstasjon 69
Lag en dyrkingsstasjon 69
Ta spiretesten 70
Fjern tung snø 72
Gjenbruk juletreet 72
Frostbeskyttelse for sarte planter 72
Observasjonsrunde i nabolaget 74
Sen vinter
Sesongbeskrivelse 76
Dette kan du tenke på nå 76
Prikle småplantene 77
Overvintring av uteplanter 79
Lys og temperatur for driving av planter 79
Start opprydningen i hagen 80
Vinterbeskjæring 81
Fell trær og/eller fjern store prydbusker 83
«Vann» krukkene med snø 84
Tidlig vår
Sesongbeskrivelse 88
Dette kan du tenke på nå 88
Vekk overvintrende planter fra dvalen 89
Driv frem sommerblomstrende knoller 91
Gressplenen 92
Start lukejobben 93
Blomsterbed 94
Dekk for vårsolen 94
Vårblomstring 95
Beskjæring av bærbusker 97
Bruk kaldkomposten i hagen 98
Legg varmkomposten til ettermodning 98
Grav ned bokashimassen eller lag jordfabrikk 98
Hent kompostjord hos kommunen 99
Hurtig- og langtidsvirkende organisk
næring 99
Hold rådyrene unna 100
Vår
Sesongbeskrivelse 102
Dette kan du tenke på nå 102
Pott om plantene 103
Ta toppstiklinger 105
Knip plantene for mer buskete vekst 107
Fyll hagen med stiklingsplanter 108
Gjødsling av gressplenen 109
Mose i gressplenen 109
Følg med på temperaturen 110
Fjern vinterdekke fra sarte planter 110
Opprydning i staudekrukkene 111
Blomsterbed 111
Del høstblomstrende stauder 113
Beskjæring av høst-/sentblomstrende busker og klatreplanter 114
Planting 114
Lag ditt eget insekthotell 118
Start med brunsneglefeller 120
Sen vår
Sesongbeskrivelse 122
Dette kan du tenke på nå 122
Så direkte på vokseplassen 123
Herding av småplantene 124
Beskjæring 125
Plant sommerblomster i krukker og bed 126
Anlegging av plen 128
Grunnarbeid før såing eller utrulling av plen 128
Reparasjon av plen 129
Vårens utfordringer 130
Forsommer
Sesongbeskrivelse 134
Dette kan du tenke på nå 134
Utplantingstid 135
Ugress + insektsmat = sant 135
Vann regelmessig 135
Lag ditt eget gjødselvann 135
Klipping av gresset 137
Beskjæring 138
Plukk visne blomster 140
Støtt/bind opp 140
La løkplantene få visne ned 144
Dyrk urter i krukker 144
«Tyve» − ta sideskudd av tomatene 145
Fortsett brunsneglekampen 146
Midtsommer
Sesongbeskrivelse 148
Dette kan du tenke på nå 148
Vanning i hagen 149
Sommer-/JAS-beskjæring 152
Fortsett å klippe gressplenen regelmessig 158
Lag din egen hagekompost 158
Forleng blomstringen 159
Tynn ut fruktkart 160
Fjern vannskudd 160
Fjern rotskudd 160
Sensommer
Sesongbeskrivelse 166
Dette kan du tenke på nå 166
Gjødsling 167
Trim den formklipte hekken 168
Nyanlegging og reparasjon av plen 168
Høst og konserver bærene 169
Rydd i jordbærbedet 169
Fjern syk frukt 170
Høst frø fra egen hage 170
Del og plant om 174
Fjern blader med sykdom 176
Intensiver brunsneglekampen 176
Tidlig høst
Sesongbeskrivelse 178
Dette kan du tenke på nå 178
Andre bilder 178
Lag din egen såjord 179
Hvordan sette løk i bed 180
Hvordan sette løk i krukke 184
Ta inn planter som ikke er vinterherdige 185
Herding av planter for overvintring 186
Rydd og vask i drivhuset 187
Tøm og demonter vanningsanlegg 187
Feie løv fra grusganger 187
og fast dekke 187
Heng opp et insekthotell 187
Høst
Sesongbeskrivelse 190
Dette kan du tenke på nå 190
Siste gressklipp for sesongen 191
Rengjør gressklipperen 191
Rydd inn hagemøblene 191
Vask og rydd i hageredskapene 192
Rydd løse gjenstander 193
Rense takrenner og avløpsrør 193
Ta vare på løvet 193
Gå på observasjonsrunde 194
Gå på en siste sneglejakt 194
Sen høst
Sesongbeskrivelse 198
Dette kan du tenke på nå 198
Gjør klart for høst-/vintersåing 199
Ta vare på krukkene for vinteren 200
Kjøp løk på salg 201
Ikke rydd i blomsterbedene 202
Jordslå uplasserte planter 202
Hypp rosene 204
Unngå å tråkke på frossent gress 204
Tøm vannslangen 205
Lys i hagen 205
Unngå salt i hagen 205
Tidlig vinter
Sesongbeskrivelse 208
Dette kan du tenke på nå 208
Pynt til jul med lys og planter 209
Bruk hagens greiner i dekorasjoner 210
Julegaver til den hageglade 211
Vinterså stauder 211
Velg måkeplass med omhu 215
Pass på busker og trær ved snøfall 215
Evaluering og planlegging 215
Ta bilder av hagen om vinteren 216
Lag islykter 216
Begynn å mate fuglene 217
Lag din egen fuglerestaurant 217
Beskytt unge frukttrær 219
DEL 3
Verktøykassen
Såkalender grønnsaker 222
Såkalender blomster 224
Såkalender urter 224
Planteliste bunndekkere 226
Beskjæringstidspunkt blødere 230
Beskjæringstidspunkt roser 232
Oversikt organisk gjødsel 234
Hagens ordbok 236
Takk 239
Kilder 240
Forord
Jeg er en vaskeekte hobbygartner. Men ikke helt i tradisjonell forstand, for jeg er ikke bare opptatt av planter og dyrking som hobby. Nei, jeg brenner for det gode hagelivet. Et hageliv som både inkluderer planter og dyrking, hyggelig samvær med familie og venner, fysisk aktivitet og frisk luft, og sist – men ikke minst – hagen som arena for utfoldelse, kreativitet og mestring.
barnebarn av en gartner
Som barnebarn av en gartner og en blomsterdekoratør skulle man tro at jeg hadde fått hagegleden inn «med morsmelken». Men den store hageinteressen hoppet over en generasjon, og selv om jeg vokste opp i hus med stor hage, var dette ikke min mors store interesse. Vi stelte og holdt hagen fin, og dyrket frukt og grønnsaker i en liten kjøkkenhage, men det var det.
Min hageinteresse kom da jeg kjøpte min første leilighet i en tomannsbolig. Og selv om hagen der var mindre enn den kjøkkenhagen vi har i dag, var det nok til å få et kjærlig bitt av hagebasillen. For da jeg kjøpte mine første stemorsblomster, plantet dem i jorden og så dem vokse frem til fargerike tuer, ja − da var jeg solgt. Og blomsterdilla var et faktum.
hagegleden som nesten forsvant
Det tok ikke lange tiden før jeg innså at jeg trengte en større hage å boltre meg i, og kort tid etter hadde jeg funnet meg en ny leilighet med større hage. I årene som fulgte, var det ikke grenser for hvilke blomster som fylte både krukker og bed, men det var noe som skurret.
For da jeg fikk mitt første møte med disse vakre plantene, var jeg ikke klar over at det fulgte så mye «teknisk» med på lasset. Jeg elsker å lære, men hater
å pugge. Og for meg ble alt jeg skulle huske en form for pugging.
Jeg måtte huske hvilke planter som skulle ha hvilken gjødsel. Hvor mye de skulle ha, hvor ofte, og at ikke alle plantene skulle ha den samme næringen.
Jeg måtte huske å gjødsle før det regnet, og bruke spesialjord når jeg skulle så. Jeg opplevde det nærmest som en egen vitenskap de erfarne hageeierne tok på strak arm, men som for min del gjorde at jeg nesten mistet interessen.
På denne tiden var jeg sykmeldt. Jeg hadde møtt den berømmelige veggen og var fysisk syk av stress. Det skulle ta meg fire år før jeg var tilbake i arbeidslivet igjen, og ett av tiltakene som hjalp meg på beina, var «hospiteringsplassen» hos familien Bragdø på Randesund Hagesenter. Og da ble alt så mye enklere, for der lærte jeg å se på hagen med naturens øyne.
med naturen som læremester
Gartner Morten Bragdø er økologisk gartner i ordets rette forstand. Han lever og ånder for å lære av naturen, og gjenskape det som skjer der i egen hage. Dette temaet har jeg fortsatt å fordype meg i etter at jeg for lengst har blitt frisk igjen, og det er denne kunnskapen jeg elsker å dele med andre. Når vi forstår hvordan den fantastiske naturen fungerer i praksis, blir hagearbeidet både enkelt og logisk.
For i flere generasjoner har vi blitt fortalt en historie som nå er i ferd med å slå sprekker. En historie om at en vakker og frodig hage med summende blomsterbed og bugnende kjøkkenhage starter i en handlekurv. En handlekurv fylt av produkter tilpasset en og en plante.
Det er dette jeg kaller «hagesentermetoden», og som jeg mener ikke alltid holder det den lover. Fordi den «metoden» ofte handler mer om produkter vi anbefales å bruke, fremfor prosesser vi bør legge til rette for. Heldigvis er vi mange som begynner å ta nye valg. Valg som starter i hagen og i jorden. Fordi det er der alt begynner.
Denne boken er ikke skrevet av en faglært gart-
ner, men av en «hageeier med opprykk», som jeg pleier å kalle meg. En hageeier som ble nysgjerrig, og som ønsket å forstå mer av det som skjer der ute i dette lille stykket med natur som jeg har fått anledning til å forvalte.
Derfor vil du i denne boken ikke finne veiledning til produkter du må kjøpe. Men veiledning til hvordan du kan leve i pakt med naturen i hagen din, når du skal gjøre det like fint ute som inne.
bokens tre deler
Så, gi deg selv tillatelse til å tømme hageryggsekken og fylle den på nytt. Fylle den med grunnleggende kunnskap som du får i den første delen av boken. Det var dette jeg selv måtte gjøre da jeg begynte på Randesund Hagesenter. Jeg måtte legge vekk alt jeg hadde lært fra før, og begynne på nytt.
Og når du fyller ryggsekken din på nytt, håper jeg du også vil oppleve at det hele faller på plass. At du får mindre å bære på, fordi du lærer prinsipper du kan bruke i hele hagen. Prinsipper naturen er bygd på og som har eksistert i millioner, for ikke å si milliarder av år.
Det var dette som ga meg hagegleden tilbake igjen, og som hjalp meg å bli frisk. Ikke bare fordi jeg slapp å håndtere kjemikalier som verken jeg eller noen andre egentlig vet hva gjør med oss. Men fordi det hele ble så logisk, enkelt og gøy. Og med gleden kom timene ute i hagen, og med timene kom resultatene og mestringen. Og det er nettopp gleden og mestringen jeg ønsker at boken skal inspirere til. Igjen, og igjen, og igjen.
Del to er kalt «Hagekalenderen», selv om hagene våre ikke kan kalenderen. Naturen i hagene våre leser lyset og temperaturen, og ettersom vi bor i et langstrakt land med både lavland og høyfjell, vil det kunne være midtvinter der du bor, mens våren så smått har begynt å komme her jeg bor. Dette er årsa-
ken til at vi deler hagekalenderen inn i minisesonger, og at det er sesongen hagen din er i som styrer hvilke oppgaver du skal gjøre.
I den tredje og siste delen finner du en rekke sjekklister som du kan bruke som de er, eller som et utgangspunkt du kan jobbe videre med. Denne delen er kalt «Verktøykassen», og jeg har fylt den med en rekke «redskaper» som har til hensikt å hjelpe deg med å ta kunnskapen fra denne boken og ut i praksis i hagen din.
l ag din egen notatbok
Tanken min bak denne boken er at den skal være en bok du henter frem igjen og igjen. Enten for å friske opp grunnkunnskapen fra tid til annen, for
å finne inspirasjon til ting du kan gjøre i hagen din fra sesong til sesong, eller til å få mer ut av hagen din enn du gjør i dag.
Derfor anbefaler jeg deg å finne frem en notatbok som du kan skrive i underveis mens du leser. Plutselig popper det opp ideer som du kanskje kan gjøre noe ut av senere. Kanskje skjer det ikke mens du leser selve boken, men mens du blar i et hageblad. For eksempel kan du komme over en hyggelig sitteplass du har lyst til å gjenskape, eller det er et vakkert blomsterbed som inspirerer. Noter i boken, sånn at du husker det til den dagen du går i gang med akkurat det prosjektet.
For i min verden handler ikke hage bare om en lang sjekkliste av ting å gjøre. Nei, det handler like
mye om et sted å være. Et sted å lese en bok eller grave i jorden. Et sted å nyte alenetid eller sosialt samvær med familie og venner. Et sted å dyrke både planter og hageglede. Vi som er så heldige å ha et lite stykke natur rett utenfor stuedøren vår, har muligheten til å gjøre dette til en livsstil, og det er det jeg håper boken vil inspirere til.
Og inspirasjon kommer når du minst forventer det. Så finn frem en notatbok med det samme. Les videre, og la det du leser få lov til å synke inn. La ideer få spire, tanker få modne, og dyrk hagegleden når du høster egne erfaringer.
God fornøyelse!
Hilsen Hanne
Grunnleggende hagekunnskap 1
innledning planten vekstvilkårene insektene hagens utfordringer
Introduksjon
Da jeg begynte å jobbe for gartner Morten Bragdø på Randesund Hagesenter, forstod jeg raskt hvor lite kunnskap jeg hadde om hage generelt, og om planter spesielt. Jeg trodde jeg kunne en del, ettersom jeg hadde hatt hage i noen år, men kunnskapen var oppstykket, og jeg hadde vanskelig for å se helheten.
Jeg følte at det var så mye jeg ikke forstod. Jeg forstod for eksempel ikke hvorfor jeg måtte ha spesialjord for å så innendørs, når alt spirer på barmark utendørs. Eller hvorfor jeg ikke fikk blomsterbedene til å bugne sånn som jeg så på bilder, når jeg gjødslet etter beste evne. Jeg skjønte heller ikke hvorfor jeg fikk mer skadedyr i hagen ved å sprøyte, eller hvorfor ugresset ikke ble borte for godt når jeg luket.
Derfor var det så befriende da jeg kunne «tømme hele ryggsekken» og fylle den på nytt med kunnskap basert på naturens premisser. Da ble alt så logisk og lett forståelig, og det hele starter med planten.
Alle planter består av de samme fem delene, enten det er en sommerblomst, busk eller grønnsaker.
Planten
En plante består av fem deler: rot, stengel, blader, blomster og frø/frukt. Vi skal se på hver av disse delene, og jeg vil trekke frem noe du som hageeier bør ha en grunnleggende forståelse for.
roten
Roten finner du stort sett under jorden, selv om den hos noen planter befinner seg oppe i trær (f.eks. hos orkideene). Rotens hovedoppgaver er å holde planten fast på voksestedet, ta opp vann og næringsstoffer, i tillegg til å lagre karbohydrater og andre næringsstoffer til egen vekst og utvikling.
Røttene kan utgjøre så mye som 1/5 av plantens størrelse, og en plantes vekst over jorden er tilpasset det rotnettet den har under. Som nybegynner i ha-
gen tenker vi ikke på dette, men vi ser gjerne resultatet av det hvis vi har beskåret et gammelt frukttre litt for hardt. Da vil treet svare med å skyte ut en rekke tynne greiner rett til værs for å gjenskape balansen. For selv om vi har beskåret hardt over bakken, er roten like stor. Når våren kommer og sevjen stiger, må treet sende opp mange nye greiner for å bære de bladene den trenger for å overleve. Dette handler om fotosyntesen, som vi kommer inn på i seksjonen om lys under kapitlet om vekstvilkår.
stengelen
Stengelen, eller stilken, er plantens ryggrad og blodåre. Den holder blader og blomster i riktig posisjon, slik at de får utført sine hovedoppgaver mest mulig
effektivt. Bladenes hovedoppgave er å fange opp lyset, mens blomstene skal sørge for pollinering, enten det skjer via vind, dyr eller insekter.
Det er via stengelen planten transporterer vann og næringsstoffer ut dit den trenger dem, samtidig som den transporterer andre stoffer fra bladene og tilbake til røttene. Plantens blodomløp går altså gjennom stengelen, og det er derfor det er så viktig å være varsom med denne. Spesielt når vi hageeiere dyrker frem småplanter til krukker, bed og kjøkkenhage. For å unngå å skade stilken og blodårene bør du holde varsomt i et blad når du «prikler» eller potter om plantene de første gangene. Planten kan fint ofre et blad eller to, men stilken har den ofte bare én av. Skader på stilken kan gjøre planten svak, slik at du ikke får den utviklingen du ønsker.
så du ikke skader stengelen.
bladene
Bladene kalles ofte for plantens solcellepanel. Det er fordi det er her det meste av fotosyntesen og energiproduksjonen skjer. Det er også bladene som er det sikreste kjennetegnet på plantene, og da spesielt i kombinasjon med blomstene.
Du kan gjenkjenne ulike blader på flere måter, både gjennom form, farge og ikke minst overflaten. De kan være glatte, ru, tynne, tykke, hårete eller ha andre kjennetegn. Jo mer du observerer og kjenner på blader, jo raskere blir du kjent med planter, enten det er i egen eller andres hage. Fordelen med denne kunnskapen er å kunne gjenkjenne planter som selvsår seg i hagen din. Når du luker blomsterbed og kjøkkenhagen om våren, vil du lettere kunne skille ugress fra grønnsaker og prydplanter, slik at du tar vare på det du vil ha glede av.
Mange av oss hageeiere får det jeg kaller «blomsterdilla». Men det tar ikke så lange tiden før vi blir vel så opptatte av bladene. Det er så mye å spille på når det gjelder blader, enten det er form eller farge. For blader trenger ikke bare være grønne. De kan være røde, de kan være to- eller flerfargede, og de kan ha alle nyanser av det grønne. I tillegg er noen blader store, og noen er små. Noen er lange, og noen er runde. Bladene er også den delen av planten som både fyller mest og som har lengst sesong over bakken, noe som gjør at bladene er et spennende designelement å jobbe med i hagen.
Det er også på bladene du raskest kan se om planten av ulike årsaker ikke har det så bra, for eksempel ved at de endrer farge eller blir slappe.
Vis varsomhet ved ompotting av småplanter,
Hosta, eller bladlilje, er mange hageeieres favoritt, blant annet på grunn av de mange fargevariasjonene på bladene.