VIBEKE KLEMETSEN GRØT
Deilige, sunne og enkle grøtoppskrifter for alle anledninger
INNHOLD
INNLEDNING 12
HVORDAN LYKKES MED GRØT 14
FROKOSTGRØTER 16
Hirsegrøt 19
Byggrynsgrøt 21
God og gammeldags variant av byggrynsgrøt
med havregryn 22
Frokostgrøt med linfrø, aprikos og solsikkekjerner 22
Amarantgrøt med dadler og rosiner 24
Amarantgrøt med banan og pekan 27
Havregrøt 28
Porsjonsoppskrift i mikro 31
Blåbærgrøt med havregryn 31
Havregrøt med kruskakli 33
Kald havregrøt med honning og aprikoser 33
Kald havregrøt med eple og tranebær 34
Byggmelsgrøt med havrekli 34
MIDDAGSGRØTER 36
Enkel risengrynsgrøt 38
Risengrynsgrøt i ovn 41
Dynegrøt 43
Festrisgrøt 43
Ekte rømmegrøt fra Vassendsætra 44
Rømmegrøt med semulegryn 46
Gammeldags rømmegrøt 46
Enkel rømmegrøt 47
Fløyelsgrøt 49
Semulegrynsgrøt 51
Søtpotetgrøt med chorizo 52
Hank von Helvetes maisgrøt 54
DESSERTGRØTER 56
Byggrynsgrøt med rød saus 58
Jordbærgrøt 58
Sagogrynsgrøt 61
Barnas sjokogrøt 61
Rabarbragrøt 63
Celines eplegrøt 64
Havregrøt med fudgy banan og peanøttsmør 64
Sunndalsgrøt 66
Sviskegrøt med sitron og kanel 69
SUNNE GRØTER 70
Sunn grøt med ris, chia og kokoschips 72
Studentens «overnightgrøt» 75
Chiagrøt med kokossmak og jordbærsaus 77
Chiagrøt med avokado 77
Yogagrøt 78
Ragnas yogagrøt fra Puro café 80
Den ultimate sunnhetsgrøten 83
Fibergrøt 84
Jons veganske proteingrøt 84
Rå supergrøt 85
Rå paranøttgrøt 86
Speltgrøt med eple, mandler og nypedryss 88
BARNEGRØTER 90
Grunnoppskrift på hjemmelagede barnegrøter 92
Havregrøt 92
Hirsegrøt 93
Maisgrøt 94
Grøt av emmer eller enkorn 94
Speltgrøt 95
Søljes barnegrøt med rosiner 95
GRØTRESTER 96
Vafler med grøtrester 98
Rislapper 101
Grøt i brød 103
Riskrem med rød saus 104
Yngvars blåbærsmoothie med grøtrester 107
UTENLANDSKE GRØTER 108
Polentagrøt 110
Svensk «nävgrøt» 112
Kheer – indisk risgrøt 115
Rødgrøt med fløte 116
TILBEHØR TIL GRØT 118
INNLEDNING
Som veldig mange andre nordmenn elsker jeg grøt! Grøt er knyttet til gode minner fra barndommen. Da jeg var liten spiste jeg risengrynsgrøt hver lørdag formiddag, vi satte ut grøt til nissen hver julaften, og jeg hadde en periode i tenårene da jeg bare spiste havregrøt fordi jeg trodde det var det sunneste jeg kunne spise. Jeg var bare 15 år da jeg jobbet som budeie og lærte å lage rømmegrøt på gammeldags vis. Etter at jeg ble voksen, har jeg vært opptatt av å lage sunn og riktig barnegrøt til de tre barna mine, og jeg har lært å lage sunne grøter etter min daglige yogapraksis. Når jeg tenker etter, har grøten faktisk vært en stor del av både oppveksten og mitt voksne liv, og det gleder meg stort å se at det går i arv og at min tenåringsdatter nå lager diverse grøter på eget initiativ.
Nordmenn er et grøtspisende folk. Grøt skal visstnok være den eldste retten vi har her til lands og var lenge en livsnødvendighet. Ingen rett er blitt så mye omtalt som grøten. Vi hører om den i eventyr, sagn og viser, og alle kjenner vi historiene om Espen Askeladd som kappåt med trollet, og Tommeliten som druknet i smørøyet.
Navnet grøt kommer fra det norrøne ordet grautr som betyr grovmalt eller grovkornet. I begynnelsen ble grøten nemlig laget av grovt mel. Kornene som ble knust i en steinmorter, ga grøten en vesentlig grovere konsistens enn den grøten vi kjenner i dag. Etter at håndkvernen kom i bruk på 300-tallet, fikk grøten en finere konsistens.
Man antar at byggrynet, som har vært dyrket siden steinalderen, var grunnlaget for grøten i Norge. I vikingtida var bygget det mest brukte kornet. Det ble betegnet som uvanlig sunt og næringsrikt, og var en sentral del av kosten. Vikingene mente at det bare var de fredelige som spiste grøt. Spiste man
seg mett på grøt, gikk det ikke lang tid før man sovnet. Ryktene sier at når vikingene skulle gå berserk, tilsatte de store mengder fluesopp i grøten.
I tidlig middelalder ble grøten omtalt som hellig. En kvinne som ikke kunne koke grøt, kunne like gjerne pakke sammen, hun dugde i alle fall ikke til å bli gift, het det på folkemunne.
Rundt år 1340 fikk man kjennskap til risengrynsgrøten. Den i dag så folkekjære grøten var på den tiden kun forbeholdt de rike. Tilgangen på ris var begrenset, så risengrynsgrøt var derfor en svært eksklusiv rett. Hva slags grøt man spiste hang altså sammen med hvilken klasse man tilhørte. Dette forandret seg med tiden, og etter hvert ble risengrynsgrøten den mest spiste grøten i landet.
I nyere tid har vi nordmenn fortsatt å spise grøt til nær sagt alle måltider og i mange ulike anledninger. Det skulle være grøtfest til alle store hendelser. Fødsler ble feiret med grøtfest, den ble kalt sengegrøt. Julegrøten skulle symbolisere Jomfru Marias sengegrøt. Barselgrøt var noe folk hadde med seg når de kom på besøk for å se det lille nyfødte barnet. Grøten skulle barselkvinnen styrke seg på når fødselen var vel overstått. Dette var som regel rømmegrøt, som var ekstra fet og god for at den fødende skulle få tilbake energien og få næringsrik melk til barnet.
Jonsokgrøten som ble servert på sankthansaftenen, var som regel også alltid rømmegrøt. Denne grøten var ekstra fint pyntet, og den skulle spises ute, uansett hva slags humør værgudene var i den dagen. Det samme gjaldt slåttegrøten, som ble servert for alle onnefolkene når slåttonna var ferdig og alt høyet var i hus. En annen type rømmegrøt, servert med egg og svisker, ble kalt sendingsgrøt. Den ble sendt til bryllup, barnedåp og fødsler. Den
skulle være ekstra kraftig når det var fest eller når den nybakte moren trengte ekstra næring. Olsok var en av innhøstingsfestene. Man brente bål og spiste grøt hele natten, og når dagen rant, skulle den fortelle folk hvordan det kommende høstværet ville bli og hvordan det ville påvirke avlingene. Bufargrøt spiste folk like før de reiste hjem fra seteren. Grøten var gjerne laget av god melk og rømme. Mikkelsmessegrøt ble laget til mikkelsmesse, den 29. september. Det var en takkefest for all grøden som var kommet i hus. Tekkargrøt ble servert som takk til venner og naboer når disse hadde hjulpet til med taktekking, også da var det helst rømmegrøt eller risengrynsgrøt som stod på menyen.
Det var konfirmasjonsgrøt, bruregrøt, gravølsgrøt og festgrøt. Ja, kjært barn har mange navn. Det er tydelig å se at grøten har dype tradisjoner i vår historie. Og nå er den lengstlevende smaksopplevelsen i ferd med å bli både hipp og moderne igjen.
Kokken Heston Blumenthal lager sneglegrøt på sin trestjerners Michelin-restaurant The Fat Duck utenfor London. Den engelske fastfoodkjeden Pret-A-Manger selger 50 000 porsjoner havregrøt i uken, og på kafeen Grød i København er risottoene og eplegrøtene blitt så populære at eierne har åpnet en grøtkafé til. Svenskene har selvsagt også fått sin første grøtbar og de porridgeglade skottene som kom på ideen om egne grøtbarer allerede for ti år siden, arrangerer VM i grøtkoking hvert år.
Med kiltkledde sekkepipespillere i teten innvies den prestisjefylte konkurransen i den lille byen Carrbridge, som invaderes av grøtkokker og prøvesmakere. Grøtparaden starter ved den urgamle broen midt i byen og ender i konkurranselokalene, der noen endeløse timer venter. Den som lykkes best med å lage den tradisjonelle skotske grøten av
havregryn, vann og salt, kåres til verdensmester og vinner den attraktive gylne grøtpinnen, The Golden Spurtle.
Her hjemme feirer vi Grøtens dag 23.oktober. I 2014 er det 25. gang vi hyller og feirer grøten og alle dens tradisjoner. Det finnes også en internasjonal grøtdag, den 10.oktober hvert år. Verdens grøtdag skal bidra til å øke bevisstheten om Mary’s Meals som gir et livsforvandlende måltid med grøt til over 600 000 barn i Malawi hver skoledag. Mary’s Meals ble stiftet i 2002 og er i dag en fantastisk organisasjon som står bak skolematprosjekter og hjelp til utdanning for barn i noen av verdens fattigste samfunn.
Trendanalytikerne har det travelt med å finne forklaringer på at grøten er i ferd med å få sin renessanse både i Europa og USA. De mener det handler om at flere er blitt opptatt av helse, men også om at mange ønsker å gå tilbake til det enkle og nøkterne etter en lang periode med mat-maksimalisme. Man ønsker seg fremdeles hurtigmat, men det stilles høyere krav til at maten skal inneholde helsebringende ingredienser. Her hjemme spiser oslofolk havregrøt med eplejuice på kaffebar sammen med morgenkaffen på vei til jobben. Det selges over 12 millioner pakker risengrynsgrøt og rømmegrøt i året. Nye grøtsorter i dagligvaredisken strømmer til, og snart er det dagligdags å spise grøt.
Grøt er enkelt, grøt er godt. Grøt passer til alle anledninger, grøt er billig, både store og små liker grøt, og når man først er blitt bitt av grøtbasillen, slutter man sjelden å lage og nyte grøt. I denne boka gir jeg deg mine favoritter og jeg prøver å inspirere deg til å prøve deg frem og eksperimentere med oppskrifter. Det blir sjelden feil når man driver med grøt.
Boka kan brukes til daglig, eller du kan dra den frem når du skal lage grøt til spesielle anledninger. Jeg har tatt med vanlige grøter, hverdagsgrøter, eksotiske grøter, utradisjonelle grøter og slår et slag for de glemte grøtene. Jeg har dratt tilbake til hjemtraktene mine og tatt med noen gode oppskrifter på grøter som jeg vokste opp med. I tillegg har jeg tatt med et kapittel om hva du kan bruke grøtrestene til, for her kan man både lage brød, vafler og smoothie. Til mange av grøtene kommer jeg dessuten med forslag til «grøtpinner». Det er rett og slett det som ofte serveres ved siden av grøten, eventuelt etter. I de fleste tradisjoner hører det med noe som er salt, for eksempel spekemat.
Jeg håper du vil få mye glede av denne boka og at grøten vil få en fin plass i både hjertet og på bordet!
HVORDAN LYKKES MED GRØT
Nordmenn har laget grøt i flere hundre år, men for mange er det fortsatt et stort problem at grøten blir brent i bunnen av gryta. Hvorfor skal en så lettvint rett være så vanskelig å tilberede? Hva er hemmeligheten bak grøt uten brune flak? Hvordan unngår du å svi grøten? Her får du noen gode tips:
• Bruk gode basisråvarer, og jeg oppfordrer deg til å bruke økologiske produkter der de finnes.
• Bruk de groveste kornsortene du får tak i –jo grovere, desto bedre. Det gir både bedre konsistens og smak.
• Pass på at temperaturen ikke blir for høy.
• Husk å røre i gryta underveis. Grøt krever mye oppmerksomhet slik at den ikke blir svidd. Svidd grøt smaker ikke godt. Blir melkebasert grøt svidd eller brent, er det bare å begynne på nytt.
• Bruk alltid en kjele med teflonbelegg.
• Husk å bruke redskap av tre når du koker grøt, og spesielt hvis du bruker en kjele med teflonbelegg.
• Skal grøten stå litt før servering, hell litt melk over grøten, det hindrer at det danner seg snerk.
FROKOSTGRØTER
Å spise grøt til frokost er en fin måte å starte dagen på. Det er en solid og næringsrik frokost som holder langt utover dagen. Med deilig topping som nøtter, bær og frukt får du også i deg andre nyttige næringsstoffer.
Det er lettvint fordi man ikke trenger å tenke på brød og pålegg, og det er veldig hyggelig og sosialt.
HIRSEGRØT
Hirsegrøt er utrolig sunt og inneholder masse jern, B-vitaminer og magnesium. Den blir ofte brukt som babygrøt, men for meg er den et veldig godt alternativ til havregrøten selv om den faktisk ligner litt på risengrynsgrøt i smaken.
Ingredienser til 4 porsjoner:
4 dl hirseflak
1 l lettmelk
1 ts salt
slik gjør du:
• Kok opp melken og dryss i hirseflak.
• La det koke under stadig omrøring i ca. 10 minutter. Blir grøten for tykk, kan du godt spe med litt melk eller vann.
• Smak til med salt.
servering:
Hirsegrøten kan serveres med kanel, sukker og smørøye, men den er også god med friske bær, ristet kokos og honning.
Du kan også lage hirsegrøt av hele korn, men det tar lengre tid siden kornene må kokes inn først.
Bruker du hel hirse, passer det med 2 ½ dl hirsekorn til 4 porsjoner. Skyll kornene først i kaldt vann. Deretter koker du opp 4 dl vann. Ha i grynene og la det koke helt til vannet er absorbert. Spe deretter med 1 liter lettmelk og kok hirsegrøten videre i ca. 50 minutter på middels varme. Smak til med salt.
Kok gjerne grøten med 1 dl rosiner. Kjempegodt!
