2015 Fugledagbok
Årsalmanakk for egne notater
Dan Zetterström
Mats Ottosson
Kagge forlag
Forunderlig og foranderlig
Velkommen til Fugledagbok 2015, en bok vi håper vil følge deg dag for dag gjennom det nye året. Vi har illustrert og skrevet; nå er det din tur til å fylle resten av boka med dagboknotater, tannlegeavtaler, værobservasjoner eller – om du vil – notater om fuglene du har truffet på.
I skrivende stund er det adskillige minusgrader, og utenfor vinduet myldrer småfuglene rundt peanøtter, solsikkefrø og meiseboller på fuglebrettet. På bare få meters hold kan vi følge med på hvordan de lever sine liv: eter og drikker, omgås fredelig eller krangler, varsler hverandre om hauker og katter.
Det berører noe dypt inni oss å kunne dele hverdagen med ville dyr på så kort avstand; levende vesener som viser følelser akkurat som som vi – redsel, livsmot, irritasjon, samhørighet – men som likevel er fantasieggende annerledes.
En grunn til at så mange mennesker er glade i fugler er at de er så åpenbare. De er store nok til å være lette å se, de høres, de fleste viser seg åpent i dagslys, og de tør å komme nær oss. Nettopp denne åpenbare tilstedeværelsen gjør at fuglene – mer enn noen andre dyr – levendegjør forandringene i naturen omkring oss. At trekkfuglene ankommer stadig tidligere om våren er for eksempel en klar avspeiling av at klimaet er blitt varmere. Vi er ganske enkelt i ferd med å skrive om fuglenes kalender.
Det stopper ikke der. Den som har vært interessert i fugler over lengre tid, har ikke kunnet unngå å merke hvordan visse arter er blitt vanligere og andre
mindre vanlige. At naturen forandres er i og for seg ikke noe rart, det har den alltid gjort –alt som lever, er konstant i endring. Men endringene har aldri vært så omfattende som nå. Og det er det oss mennesker som står bak. Enten det dreier seg om fuglearter som er blitt vanligere de siste tiårene (for eksempel sangsvane, trane, grågås, ravn, stillits og blåmeis) eller slike som har minket kraftig i antall (som sanglerke, taksvale, stær, storspove, vipe, granmeis, lavskrike og vepsevåk) er årsaken vanligvis å finne i menneskelig påvirkning. Det handler om hva vi jakter på – og slutter å jakte på. Det handler om hvordan vi rasjonaliserer bruken av dyrkamark og skog – og gjør dem dermed mindre variert og beboelig for ville dyr. Men også om hvordan våre naturvernavgjørelser fører til at våtmarker gjenopprettes og skoger og strandenger restaureres til truede arters fortjeneste og redning.
Den som åpner sitt hjerte – og sin dagbok – for fuglene, har i dem en allestedsnærværende kilde til glede. Men også en stadig påminnelse om vårt ansvar.
kjøttmeis
Januar
Den første fuglen man ser på nyttårsdagsmorgenen er sannsynligvis en kjøttmeis (bildet). Den er den absolutt vanligste fuglen omkring husene våre om vinteren. Åtte kjøttmeiser ved hver fuglemater er gjennomsnittet i Norge.
I våre øyne ser kjøttmeisene ut som identiske flerlinger. Det er ikke rart at det blir slik: Når vi konsentrerer oss om å skille de ulike artene, legger vi først merke til de typiske artskjennetegnene – det gjennomsnittlige «kjøttmeisiske» – og overser de individuelle variasjonene.
Men fugler er også personligheter. Visse individuelle forskjeller er synlige utenpå, hvis vi ser nøye etter. Det svarte båndet på kjøttmeismagen er for eksempel smalest hos hunner og ungfugler og bredest hos hannen. Jo bredere bånd hannen har, desto mer tiltrekkende er han for hunnene.
Andre forskjeller handler mer om vesen enn om utseende. Her om året fulgte forskere flere tusen kjøttmeiser gjennom en hel vinter. De testet fuglenes personligheter og studerte deretter hvor selskapelige de var. Det viste seg at sjenerte kjøttmeiser ofte ble værende ved samme fuglemater, der de blir godt kjent med hverandre. De modige flyr derimot rundt for å finne den fuglemateren der det finnes mest mat. Personligheten avgjør altså om man oppskatter venner og trygghet framfor materiell velstand.
TOPPMEISEN HAR ØYNE I NAKKEN
Livet er farlig for en liten meis. Det er ingenting spurvehauken og spurveugla heller vil enn å overrumple og ta småfugler.
Det er antagelig for å beskytte seg mot dem at toppmeisen har øyne i nakken. Det er selvfølgelig ikke virkelige øyne, men flekker i fjærdrakta. Fargetegningene – som blir synlige når fuglen reiser fjærtoppen på hodet – er forbløffende lik et ekte ansikt.
Hensikten er trolig å gi bytteeteren som nærmer seg bakfra et inntrykk av at den allerede er oppdaget. Da er det sjanser for at den gir opp jakten allerede før den angriper.
Temperatur :
TORSDAG 1. nyttårsdag
Forfra, fra siden og bakfra.
FREDAG
Dagfinn, Dagfrid
LØRDAG Alfred, Alf
Temperatur : Temperatur : Temperatur :
SØNDAG Roar, Roger
FLERE FALSKE FJES
Toppmeisen er ikke alene om å ha et jukseansikt bak. Samme fenomen kan sees hos flere ulike uglearter, for eksempel haukugle (bildet) og spurveugle (se bildet for uke 9).
MANDAG
Hanna, Hanne
TIRSDAG
Aslaug, Åslaug
ONSDAG
Eldbjørg, Knut
TORSDAG
Turid, Torfinn
FREDAG
Gunnar, Gunder
LØRDAG
Sigmund, Sigrun
Temperatur : Temperatur :
SØNDAG
Børge, Børre
Temperatur :
FUGLEKONGE
Bitteliten fugl –enorm appetitt.
FUGLEKONGEN MÅ
ETE UTEN STANS
Om vinteren er fuglekongen som en hyperaktiv liten motor med en bitteliten drivstofftank. For at drivstoffet ikke skal ta slutt – og fuglen dø – må tanken fylles uavlatelig. Når det er riktig kaldt, må fuglekongen finne en matbit hver tredje sekund. Drivstoffet skal ikke bare gi kroppsvarme der og da, men også for natten som kommer. Før kvelden kommer må fuglekongen ha spist seg opp til en kroppsvekt på seks og et halvt gram for å overleve natten. Når morgenen kommer, veier den bare fem gram igjen og må straks begynne å ete. Halvannet gram er alt som skiller fuglekongen fra undergangen. Hver natt.
MANDAG
Reinhard, Reinert
:
TIRSDAG Gisle, Gislaug
ONSDAG
Herbjørn, Herbjørg, Herborg
TORSDAG
Laurits, Laura
FREDAG
Hjalmar, Hilmar
LØRDAG
Anton, Tønnes, Tony
Temperatur : Temperatur :
Temperatur :
SØNDAG
Hildur, Hild
FØLGER FRØENE
Om vinteren ser man ofte grønnsisikene henge som små akrobater i orekronene, gjerne opp ned. Som på kommando letter hele flokken og flyr nervøst omkring, men lander snart blant orekonglene igjen.
Grønnsisiken er en typisk såkalt invasjonsfugl. Når traktens vinterforråd av ore og bjørkefrø er tømt, drar fuglene videre og kan plutselig dukke opp i nokså store mengder rundt fuglematerne i hagen. Der vekker de ofte spørsmålet: Hvem er nykommmeren? Den beskjedne størrelsen, den skoggrønne bunnfargen og det klargule vingebåndet gir svaret.
GRØNNSISIK
Det klargule vingebåndet er typisk.
MANDAG
Marius, Margunn
TIRSDAG
Fabian, Sebastian, Bastian
:
TREKRYPER
Nykommer med sans for fett.
ONSDAG
Agnes, Agnete
TORSDAG
Ivan, Vanja
FREDAG
Emil, Emilie, Emma
LØRDAG
Joar, Jarle, Jarl
Temperatur : Temperatur :
Temperatur :
SØNDAG
Paul, Pål
Januar
TREKRYPER
MED FETTSUG
Denne helgen finner den årlige opptellingen av fugler rundt nordiske fuglematere sted – den såkalte Hagefugltellingen. Mer enn 5200 norske husstander deltar i tellingen, og Norsk Ornitologisk Forening får med deres hjelp et bilde av hvordan fugleforekomsten endres fra år til år.
En forandring man spesielt har registrert i Sverige i løpet av de aller siste årene, er at en ny art – trekryperen – har funnet veien til fuglebrettet.
Det er framfor alt fett som lokker fram trekryperen. Prøv å gni en meisebolle eller bre litt fett (smør, margarin, kokosfett eller lignende) på barken på en trestamme.
MANDAG
Øystein, Esten
TIRSDAG
Gaute, Gurli, Gry
ONSDAG Karl, Karoline
TORSDAG
Herdis, Hermod, Hermann
Januar
FREDAG
Gunnhild, Gunda
Temperatur : Temperatur :
LØRDAG
Idun, Ivar
STJERTMEIS
Nykommer med sans for meiseboller.
MATING STADIG
MER POPULÆRT
Ikke nok med at flere og flere mennesker mater fuglene om vinteren. Det er også flere og flere fuglearter som besøker fuglematerne.
Stillitsen, den vakre finkefuglen som ellers hovedsakelig lever av tistel og borrefrø, begynte å søke til fuglebrettene for et par tiår siden, og vanen har senere spredt seg (samtidig som selve fuglen også er blitt vanligere).
STILLITS
Nykommer med sans for solsikkefrø.
NØTTEKRÅKE
Nykommer med sans for hasselnøtter.
Enda mer nylig har trekryperen (se forrige uke) lært seg å utnytte det ferdigdekkede bordet. Stjertmeisen, som er på frammarsj ved fuglematerne i Sverige, har vist tilbakegang i Norge, mens nøttekråka i begge land ser ut til å ha fått sans for ferdigmat.